INNLEDNING AV FYSIOTERAPEUTER VED BARNENEVROLOGISK SEKSJON, BERG GÅRD, REIDUN JAHNSEN OG HANNE LANGELAND.

Transkript

1 Sport og idrett Av Anne-Marie Gisholt INNLEDNING AV FYSIOTERAPEUTER VED BARNENEVROLOGISK SEKSJON, BERG GÅRD, REIDUN JAHNSEN OG HANNE LANGELAND. Bevegelse er grunnlaget for deltakelse i de fleste aktiviteter. Fysisk aktivitet er i seg selv en kilde til velvære og trivsel. Når det gjelder sport og idrett, er målet å legge til rette for å utvikle kroppen og bevegelsene så langt som det er mulig ut fra personens forutsetninger slik at deltakelse, glede og mestring kan finne sted. Sport og idrett som arenaer for sosial deltakelse, vennskap og tilhørighet kan glede gjennom hele livet. Hos alle mennesker er det slik at kroppen og bevegelsene utvikler seg ved at de brukes. Muskler som brukes blir sterke. Ledd som beveges, holder seg bevegelige. Knokler som belastes mye, styrkes. Aktiviteter som varer lenge nok, gir økt energiforbruk og økt utholdenhet (kondisjon). Armer og bein som samarbeider, utvikler koordinasjon og smidighet. Det som imidlertid er spesielt for barn og unge med ryggmargsbrokk, er at lammelser og muskelkrefter ofte er usymmetrisk fordelt, spesielt i underkroppen. Ved fysisk aktivitet vil de musklene som er sterkest fra før, gjøre det meste av jobben, og dermed kan denne asymmetrien øke og gi fare for feil stillinger. Et eksempel på dette kan være ensidig bruk av bevegelsesmønstre, som kan sees ved rullestolpigging. Det sterke muskelarbeidet som skal til for å drive stolen framover, kan gi en forkortning i bøyemuskulaturen i hoftene og på den måten bidra til feilstillinger i hofteleddene. Dette er det viktig å ta hensyn til ved tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn og unge med ryggmargsbrokk. Fysioterapeuter kan gi veiledning. Sport og idrett kan derfor gjerne gå hånd i hånd med fysioterapi fra de tidligste barneår, og i seg selv være gode alternativer til å holde seg i fysisk god form opp i ungdom og voksenalder. Personer med funksjonshemning sitter ofte mye i ro. De har minst like stort behov for fysisk aktivitet som andre. Uansett grad av funksjonshemning finnes det muligheter for tilrettelegging av sport og idrett, slik at alle kan få oppleve kroppslig utfoldelse ut fra egne ønsker og forutsetninger. MÅL: MESTRING, GLEDE, HELSE OG SOSIAL TILHØRIGHET 1. Viktigheten Å drive idrett for en som er funksjonshemmet, kan innbefatte alt fra tilpasset mosjon til toppidrett. Det er viktig å finne den formen for trening som passer den enkelte. Men at alle har nytte av å bevege seg, er helt klart. Allerede i barnehagealder og videre på skole er det viktig at de fysiske aktivitetene blir tilpasset barnet, så han eller hun kan delta i aktiviteten og ikke være tilskuer. Det kan nok dessverre fremdeles forekomme at det funksjonshemmede barnet blir satt til å telle mål mens de andre spiller fotball. Dette må vi som foreldre ikke godta!! Er det noen i en klasse som trenger KROPPSØVING, så må det vel være våre barn! 2. Muligheten Funksjonshemmede har krav på tilbud i vanlig idrettslag. Man skal få tilbud om trening og oppfølging ut fra de forutsetninger man har i den idretten man ønsker å drive. Dette er Norges Idrettsforbunds tanker om integrering. Og tanken er flott. Men vi må nok fortsatt innse at praksis rundt om i landet er at trenere

2 i vanlige idrettslag er vanlige foreldre som bruker av sin dyrebare fritid for å skaffe et idrettsmiljø for sine barn. Det fører til at vi ofte ikke kan forvente at andre foreldre skal trene våre barn, og mye faller tilbake på oss. Et godt alternativ kan ofte være å melde seg inn i et lokalt handikapidrettslag. NFI (Tidligere NHIF) Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble etablert høsten 97, og er en sammenslåing av Norges Handikapidrettsforbund, Norges Døve Idrettsforbund og Komiteen for psykisk utviklingshemmede. Dette nye forbundet organiserer 18 idretter som alle har egne grenledere og har 270 lag over hele landet. Det er varierende hvilke tilbud de lokale lagene har, men man kan komme med ønsker, og ofte kan de etterkommes, eller man henvises til andre lokallag med det aktuelle tilbudet. Ta direkte kontakt med ditt nærmeste lokallag! I NFI er det også toppidrettsutøvere som holder et meget høyt sportslig nivå. Flere ganger i året sendes norske deltakere ut på store internasjonale mesterskap. Det er flere kriterier som må ligge til grunn for å drive idrett på landslagsnivå, bl.a. menneskelige og idrettslige kvaliteter. Det er hvert år mange handikapidrettsutøvere som får toppidrettsstipend, og som topp idrettsutøver er man i dag fullt ut akseptert av Olympiatroppen. Utstyr og hjelpemidler Det er nå kommet en ny lov om hjelpemidler til bruk i idrett. Før dekket trygden hjelpemidler til fritidsbruk bare for barn under 12 år. Denne Øvre grensen er nå satt til 18 år. Inntil man fyller 18 år har man krav på å få dekket hjelpemidler til sport og fritidsbruk. Det blir dermed viktig å søke på de hjelpemidlene man kan forutse man har bruk for før man fyller 18 år. Hjelpemidlene man får til fritidsbruk, skal vedlikeholdes på samme måte som andre hjelpemidler, f.eks. rullestoler, altså gjennom hjelpemiddelsentralen på hjemstedet. Det kan være lurt å prøve seg på aktiviteten på kurs o.l. som arrangeres før det søkes på utstyret. Man kan også søke legater, fond etc. for å dekke utgifter ved kjøp av hjelpemidler til fritidsbruk. 3. IDRETT SOM KAN DRIVES INNENDØRS Basketball i rullestol Rullestolbasket er en sport med fart og spenning. Her er teamarbeid, taktikk og presisjon viktig. Internasjonalt er dette en av handikapidrettens største idretter, med over 50 aktive nasjoner. Alle som kan kjøre sin egen rullestol, kan delta. Det arrangeres turneringer både i EM, VM og Paralympics. Reglement for rullestolbasket kan bestilles hos Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund. Boccia Dette er NFIs mest populære aktivitet, ikke minst på grunn av spillets sosiale karakter. Mange lokale helsesportslag har boccia på programmet. Det kan spilles individuelt eller som lagspill. Boccia er et kule spill hvor alle kan delta. De som har dårlig armfunksjon, kan bruke hjelpemidler til å kaste kulene. I svært mange av handikapidrettsstevnene er det konkurranse i boccia.

3 Bordtennis Bordtennis er verdens raskeste ballspill og en idrett med forholdsvis stor utbredelse. Bordtennis kan spilles både sittende og stående. Det arrangeres mesterskap både i single- og doublekamper. NHIF gikk i 94 inn i et forpliktende samarbeid med Norges Bordtennisforbund for å bedre trenings- og konkurransetilbudet til funksjonshemmede. Curling Mens curling for funksjonsfriske spilles på is, spilles curling for funksjonshemmede på filtteppe innendørs. Dette er et spill som krever lite trening. Det arrangeres stevner i curling flere ganger i løpet av året rundt om i landet. Friidrett Friidrett er en stor og populær idrett både i Norge og internasjonalt. Det konkurreres i forskjellige øvelser, med og uten rullestol. De mest utbredte øvelsene på stevner her i landet er løpsøvelser i forskjellige distanser, kjøring med løpsstol/maratonstol på bane og forskjellige kastøvelser. Luftgeværskyting Denne sporten kan drives av personer både med og uten funksjonshemninger. Kontakt lokale klubber. Rullestoldans Rullestoldans engasjerer stadig flere utøvere. Rullestoldans er en av de idrettene hvor konkurranser ofte arrangeres parallelt med ordinære stevner. Også rullestoldans er delt inn i to hovedgrupper latin og standard. Det er danseklubber i flere av de største byene i landet. Internasjonalt ligger norske utøvere helt i verdenstoppen. Svømming Norge har et av verdens beste svømmelandslag. Det er en av de mest populære aktiviteter i NFI, fordi her er det plass både for racerne og for dem som driver med vanntilvenning og lek i basseng. Svømming passer for de fleste, og mange kommuner tilbyr trening i oppvarmet basseng. Det arrangeres stadig svømmestevner rundt om i landet for ulike klasser. Svømming er også et av satsingsområdene for integrering i ordinære svømmeklubber, og NFI arbeider med instrukser for å bedre trenings- og konkurranseforhold for funksjonshemmede utøvere. Tennis Rullestoltennis er en ny idrett for funksjonshemmede. Dette er en idrett hvor man kan spille med stående motspiller, og er derfor en anvendelig idrett både i mosjonssammenheng og i konkurranser. Poengberegning er mye likt som i vanlig tennis, men ballen kan gå to ganger i gulvet før den tas imot. Rullestoltennis krever rask manøvrering av stolen, teknikk og kondisjon. Egen tennis stol finnes, men er ikke nødvendig for å ha utbytte av tennis. Vektløfting Mange funksjonshemmede løftere hevder seg bra i konkurranse med funksjonsfriske utøvere, og flere av våre vektløftere har medaljer fra ordinære Norgesmesterskap. Løftesporten er i voldsom utvikling internasjonalt. I konkurranser gjelder stort sett de samme reglene for

4 funksjonshemmede som for funksjonsfriske idrettsutøvere. Volleyball Volleyball er et av de få lagspillene funksjonshemmede kan delta i, og som også kan spilles sammen med funksjonsfriske. Alle deltakerne sitter på gulvet under spillet. Sittevolleyball egner seg godt for dem som har hurtighet, koordinasjon, ballfølelse og kondisjon. Nettet stilles lavere enn i stående volleyball. 4. IDRETT SOM KAN DRIVES UTENDØRS Bueskyting Dette er en av de idrettene hvor funksjonshemmede kan konkurrere på lik linje med funksjonsfriske. Internasjonalt gjelder de samme reglene, og i 1994 inngikk NFI et omfattende samarbeid med Norges Bueskytterforbund om integrering av funksjonshemmede både på trenings- og konkurransenivå. For utøvere med dårlig armstyrke finnes det hjelpemidler både for å holde og spenne buen. Dykking Dykking kan i prinsippet drives av alle over 16 år, men på grunn av store trykkforskjeller under vann kan hydrocephalus gjøre det vanskelig. Hvis man har ønske om å lære dykking, og ev. ta dykkersertifikat, må man igjennom en omfattende legesjekk. Interesserte kan henvende seg til Vestfold Froskemannsskole, eventuelt Fysio og Fritid i Bergen eller NFI. Hundekjøring Kjøring med hundespann kan gjøres både på vinter- og sommerføre. På snø brukes hundeslede, hvor man kan få støtte til å sitte godt selv om man har dårlig sittebalanse. Både kontakten med hundene og følelsen av å komme raskt innover i vinterlandskapet gjør dette til en uforglemmelig opplevelse for mange. På sommerføre brukes vogner med store hjul som har god framkommelighet i terreng, men egner seg best på veier og brede stier. Ispigging Ispigging er handikapidrettens skøyteløp, og det konkurreres i flere distanser. Her brukes spesialkjelker som er påmontert lengdeløpsjern, og spesial staver. Staver som brukes av stående rulleskikjørere er bra. Dette er en idrett hvor svært mange kan delta, fordi dårlig armfunksjon kan kompenseres med støtte /skinner til armene. Det er dessuten svært liten friksjon mot isen, slik at selv et forsiktig stavtak gir god uttelling i fart. Trening og konkurranser drives på vanlig skøytebane, men en ispiggekjelke er også et fint alternativ når klassen eller vennene skal ut på isen på fritiden. Kano / kajakkpadling Padling er en fin måte å komme i kontakt med naturen på, og har stor verdi som trimidrett. Padling er imidlertid også en konkurranseidrett. Man trenger god styrke i armene og god sittebalanse for å padle selv. Man kan padle to sammen, eller alene.

5 Kjelkehockey Dette er en tøff idrett med stor fart og mye kroppskontakt. Den har stor publikumsappell, og det arbeides for å opprette kjelkehockeyklubber flere steder i landet. Kjelkehockey spilles på ishockeybane hvor deltakerne sitter på en spesialkjelke og manøvrere med piggestaver som også er hockeykøller. Reglene er stort sett som i vanlig hockey. Langrennspigging For bevegelseshemmede er langrennspigging muligheten til å komme ut på skitur. Man er avhengig av løyper som er kjørt opp av løypemaskin fordi skipiggekjelken er tilpasset maskinens standardbredde på sporet. Kjelken består av et sete som er påmontert vanlige langrennsski, men kan også ha feste foran for dratau i motbakker og en «kopp» montert Jak, slik at ledsageren kan gi en dytt med _taven. Skiene skal smøres med glidevoks for l minske friksjon, men det kreves likevel god armstyrke for å komme fort fram. Internajonalt er norske utøvere helt i toppen i skipigging. For trimmere finnes også et skigåstativ for stående langrenn. Orientering Dette er en sport som gjør det mulig å komme ut i skog og mark samtidig som man kan være med og konkurrere om å finne poster. Man får øvd opp evnen til å lese kart og orientere seg etter kart og kompass ute i naturen. Løypene blir lagt langs skogsbilveier og brede stier slik at rullestolbrukere kan delta. Ridning Rundt om i landet er det mange ridesentra som tilbyr ridning for funksjonshemmede. Ridning kombinerer på en fin måte friluftsliv, fysisk aktivitet og nærhet til dyr. For å kunne ri bør man ha god sittebalanse, men det er utformet spesialsaler med støtte for dem som trenger det. På ride stevner konkurrerer man i ulike ferdigheter. Norske ryttere gjør det bra internasjonalt, helt opp på paralympisk nivå. Rullestolkjøring For rullestolbrukere er dette en av de største idrettene i internasjonal sammenheng. Man bruker spesialstoler som har et meget lavt tyngdepunkt og som er svært retningsstabile. Derfor egner de seg godt i lange distanser som i maraton, men også på bane, ofte integrert i friidrettsstevner. Det arrangeres store stevner internasjonalt med bare hurtigkjøring i langdistansestol på programmet. Rullestolpigging Dette er ingen konkurransegren, men brukes av mange idrettsutøvere i sommerhalvåret for å holde formen vedlike, for dem som konkurrerer i is- eller langrennspigging om vinteren. Dette er en aktivitet som gir stor fart i ofte ulendt terreng, og beskyttelse som sykkelhjelm bør være et «must». Seiling

6 Seiling er en konkurranseidrett hvor bevegelseshemmede integreres fullt ut. Mini-tolvere er en båttype som egner seg spesielt godt. Under opphold på TRS kan man få en enkel innføring i bruk av denne seilbåttypen. Short-track Dette er piggernes svar på hurtigløp på skøyter. Man bruker fortsatt en ispiggekjelke, men skøytejernene er hockey jern. Poenget er at alle i et løp starter samtidig, og det er om å gjøre å komme først ut i svingen for å få en god plassering. Farten blir stor, og idretten er mer publikums vennlig enn de individuelle løpene i ispigging. Foreløpig er idretten på prøvestadiet. (1998). Skiskyting Skiskyting foregår på en langrennspiggekjelke. Skytevåpenet bæres på ryggen som hos vanlige ski skyttere. Under konkurranse starter stående bevegelseshemmede sammen med sittende. Sit-ski Sit-ski er bevegelseshemmedes måte å kjøre alpint på. Man sitter i et sete som er påmontert en vanlig slalåmbinding og en slalåmski. I hendene har man krykkeski til albuene. Sit -skikjøring krever relativt god sittebalanse, og anbefales ofte også for dem som har relativt god gangfunksjon, men har vanskeligheter med å svinge og bremse stående. I skitrekket brukes en egen mekanisme for å hekte seg på og av heisen. De beste sit-skikjørerne kjører i alle typer alpinbakke og kan komme opp i en fart på 100 km/timen. Sit-ski er en paralympisk gren. Skicart For dem som har dårligere sittebalanse er skicart aktuelt i slalåmbakken. Skicart har et sete med god støtte fastmontert på en ramme med en liten ski i hvert hjørne. Her har man et svært lavt tyngdepunkt og minimal fare for å velte. Manøvrering foregår ved at man beveger de fremste skiene med spaker, slik at skie arten svinger. Denne kan brukes i de fleste alpinbakker, bortsett fra de aller bratteste. Akershus Funksjonshemmedes Idrettskrets har lang tradisjon på å arrangere kurs i sitski og skicartkjøring. Sykling Det finnes hos hjelpemiddelleverandører et stort utvalg av ulike typer sykler. Trehjulssykler i mange størrelser, fra de minste, som ofte utstyres med ekstra støtte for ryggen og ekstra støtte og fester til føttene, til store trehjulssykler til voksne. Det lages sykler med mange gir, som gjøre framdriften lettere og kule offroadlignende tohjulssykler med støttehjul. Ergoterapeutene har oversikt over utvalget. Tandemsykler er en mulighet til å sykle med ledsager. En skal imidlertid være oppmerksom på at å sykle tandem med en person som ikke kan gå av sykkelen i motbakker, er veldig tungt. Flere i vår gruppe har erfart dette, og resultatet er ofte at entusiasmen avtar og tandemen blir stående. Vannski / Airchair Vannskikjøring er en spennende form for sport for dem som liker fart og spenning. Man må ha god sittebalanse og god armstyrke. Det er lurt å starte med en stående vannskikjører på hver side etter båten inntil man har fått litt trening. Den som er bevegelseshemmet sitter i et sete på et vannskibrett og holder selv i lina. Internasjonalt har vi

7 en utøver i verdens toppen. Airchair likner på vannski på den måten at man dras etter en båt i stor fart, men man sitter i et sete på en stang påmontert en liten ski. Ved hjelp av tyngdeoverføring regulerer man høyden over vannflaten. 5. KONKURRANSER JUNIORLEKENE Nasjonalt er Juniorlekene et arrangement med svært lav terskel. Dette er et stevne hvor alle bevegelseshemmede barn og ungdom mellom 7 og 17 år kan delta i forskjellige ferdigheter. Her kan også brukere av elektrisk rullestol delta. Her premieres idealtid. Stevnet avholdes i begynnelsen av juni hvert år på Idrettshøgskolen i Oslo. Kontakt NFI for flere opplysninger. UNGDOMSLEKENE Ungdomslekene er et nordisk idrettsarrangement for ungdom mellom 12 og 17 år. Her konkurreres det i friidrett og svømming. Alle får deltakerpremie. Stevnet arrangeres hvert år på sensommeren, og alternerer mellom de nordiske land. Kontakt NFI for flere opplysninger. INTEGRERTE STEVNER En del idrettsgrener tilrettelegger sine arrangementer for deltakelse for bevegelseshemmede. Bordtennis, bue skyting og svømming er eksempler. Ta ev. kontakt med aktuelle forbund for opplysninger. GRENARRANGEMENTER Alle grener innen handikapidretten arrangerer stevner med ulike mellomrom. Mange arrangerer stevner både på lokalt og kretsnivå. Det arrangeres også norgesmesterskap og internasjonalt i flere idretter. PARALYMPISKE LEKER Hvert annet år arrangeres det paralympiske leker. Dette er handikapidrettens største stevne og tilsvarer funksjonsfriskes OL. Det er den Internasjonale Paralympiske Komite (IPC ) som står for arrangementet. De har som målsetting å lage paralympiske leker rett i etterkant av OL på de samme arenaene. Her er det strenge kvalifiseringskrav, og bare de beste i verden kommer med. KLASSIFISERING For å kunne delta på idrettsstevner, må man klassifiseres. Dette er en undersøkelse som skal utføres av en godkjent klassifisør. Hensikten med klassifiseringen er at man skal undersøke kraften i armer og bein, sittebalanse osv. for at man skal konkurrere mot deltakere med omtrent samme forutsetninger som en selv. 6. OPPHOLD I LEIR Beitostølen Helsesportsenter i Oppland og Valnesfjord Helsesportsenter i Nordland har tilbud om opphold for bevegelseshemmede fra ti år og oppover. Det arrangeres opphold av ulik varighet, hvor man kan prøve ut forskjellige former for sport og idrett under ledelse av kvalifiserte instruktører. Oppholdene setter også av tid til skolearbeid for at skoleungdom ikke skal miste for mye faglig. Oppholdene avholdes både på vinter- og sommerføre, og gir også verdifulle tips for integrert tilbud i f.eks. gymtimene på skolen. Oppholdene kommer inn under folketrygdens regler for sykmelding, og omfatter en ledsager i tillegg til den som er funksjonshemmet. Ta kontakt direkte med Helsesportsenteret for søknadsskjema.

8 På HOVE leir sted utenfor Arendal arrangeres sommerleir for funksjonshemmet ungdom i regi av Aust- Agder funksjonshemmedes idrettskrets. Her får man anledning til å prøve ut forskjellige typer idretter. Ryggmargsbrokkforeningen arrangerer aktivitetskurs med ca. 1-2 års intervaller hvor man får anledning til å prøve ut forskjellige idretter i et trivelig miljø på Haraldvangen i Akershus. 7. MOSJON Det finnes mange store arrangementer som mer eller mindre er tilpasset bevegelseshemmede: Ridderrennet (ski), Ridderrittet (sykkel) og diverse gateløp med egen rullestolklasse. Ta kontakt med arrangørene. 8. UTSTYR TIL MOSJON Det kan være nyttig å være klar over utstyr som finnes på markedet for å kunne ha med det funksjonshemmede barnet på utflukter i sosiale sammenhenger. o Spesialsete med benstøtter for barn som er for store til vanlig barnesete på sykkel o Pulk med tilpasset sete o Joggevogn o Trehjulssykkel med bolstøtte og fotfester o Sykkeltrille, ev. med spesialsete. 9. INFORMASJON Video: Idrettsglede uten grenser. En video laget i 1997 av Akershus Funksjonshemmedes Idrettskrets Beitostølen har laget en video om sitt tilbud div. filmer og videoer kan lånes fra NFI på forespørsel Ved å bli medlem i NFI kan man få tilsendt Håndboken, som gis ut i januar hvert år. Her får man informasjon om aktuelle navn og telefonnr., grenledere, stevner osv. Ved henvendelse tilforbundskontoret kan man også få tilsendt informasjonsmateriell, informasjon, reglementer osv. NORGES FUNKSJONSHEMMEDES IDRETTSFORBUND, HAUGER SKOLEVEI l, 1351 RUD TLF

9 Idrettsaktivitetenes utvikling Det har kommet (og gått) noen idretter siden dette kapittelet ble skrevet. Under følger en oppdatering for to aktuelle idretter. Ispigging: Har dessverre mistet status som Paralympisk gren, dette har ført til at idretten har blitt "lagt ned" internasjonalt. Denne idretten er altså ikke lenger en konkurranse-idrett. Men, det er fremdeles en idrett som utøves på mange skøytebaner i Norge om vinteren. Den har den fordelen at det er relativt lett å få opp litt fart selv for en nybegynner og personer som ikke trener så ofte. Bi-ski: Bi-ski er et nytt tilskudd på stammen innen alpine idretter. Den egner seg for de som søker større utfordringer enn ski-carten kan gi, men som ikke har god nok balanse til å kjøre en vanlig sit-ski. Biskien går ut på mye av det samme som sit-skien, men den har en "dobbel" bredere ski å stå på og gir dermed litt bedre støtte i bakken. Ellers manøvreres den mye på samme måten.

10 Tar totalansvar for funksjonshemmede Mads Kvernen Kleppe De tre særforbundene Norges Bueskytterforbund, Norges Bordtennisforbund og Norges Fotballforbund overtok sommeren 2002 totalansvaret for funksjonshemmede idrettsutøvere fra Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund. Norges Skiforbund tar totalansvar i løpet av høsten. Særforbundene har mest kunnskap om sin egen idrett, derfor er det viktig at de også lar ansvar for å integrere funksjonshemmede. Dette er noe vi har jobbet for å få til siden midten av 1990-tallet, og Idrettsforbundet er meget fornøyd med at vi nå lar noen spydspisser i arbeidet. Vi håper disse tre særforbundene kan vise vei for de andre forbundene, sier Arne Fagerlie, integreringsrådgiver i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Norges Fotballforbund markerte overtakelsen av totalansvaret på Ekebergsletta med en fotballkamp mellom Lillestrøm og Vålerengas unified-iag 1. august Fotballpresident Per Ravn Omdal var dommer. Dette er en milepæl i integreringsarbeidet. Ved at Fotballforbundet overtar ansvaret for integrering :lia Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund, markerer vi blant annet at funksjonshemmede har en plass i fotballen på lik linje med alle andre. Dette er helt i tråd med vår visjon fotball for alle, sier integreringsansvarlig i Fotballforbundet, Anders Krystad. Med totalansvar menes det at særforbundene skal: o ha tilbud for de funksjonshemmede som det ej naturlig og mulig å inkludere ut fra særidrettens egenart o ha forankring i hele organisasjonen både politisk og administrativt (ansvar, organisering, plan, økonomi, reglement) o tilrettelegge for tilbud på alle nivå (toppkonkurranse barn mosjon) o tilrettelegge for utdanning om integrering i sitt utdanningssystem o sørge for brukerinnflytelse i miljøene og forankring av arbeidet internasjonalt

11 Integrering - det handler om å konkurrere sammen med "de andre" Asbjørn Gilje Det har i de senere år skjedd en del forandringer i norsk handikapidrett av historisk karakter. Integrering er et ord som stadig har kommet i søkelyset. Målet med integreringspolitikken er at handikappedes skal kunne trene og konkurrere side om side med sine funksjonsfriske venner. Noen idretter har blitt tatt ut som prøveidretter, der prosessen allerede startet for flere år siden. Dette arbeidet kan man nå etter hvert begynne å se resultatene av. Arbeidet med å få handikappede med i idrett sammen med funksjonsfriske blir tatt hånd om ute i landet av noen nøkkelpersoner kalt integreringskonsulenter. Hvert fylke skal ha sin egen integreringskonsulent som jobber med integreringsarbeidet i sin krets. Våren 2003 er følgende personer å finne på listen over integreringskonsulenter i Norge: Oslo Øivind Hansen Ekebergveien Oslo e-post: oivind.hansen@nif.idrett.no Telefon: Mobil: Akershus Vigdis Bente Mørdre Strømsveien Strømmen e-post: vigdis.mordre@nif.idrett.no Telefon: (innvalg) Mobil: Østfold Telefonnummeret til kretsen: Hedmark Telefonnummeret til kretsen: Oppland Silje Bakke (vikar for Hilde Håkenstad) Fakkeltorvet Storhove 2624 Lillehannner e-post: silje.bakke@idrettsforbundet.no Telefon: (innvalg) Buskerud Thea Hajum Postboks 2230 Strømsø

12 3003 Drannnen e-post: Telefon: Vestfold Trude Halvorsen Postboks Krokemoa 3205 Sandefjord e-post: trude.halvorsen@nif.idrettno Telefon: Telemark Telefonnummeret til kretsen: Aust-Agder Brit Ingebjørg Fossli Postboks Myrene 4801 Arendal e-post: brit-ingebjorg.fossli@nif.idrett.no Telefon: Mobil: Vest-Agder Liv Aina Bjelland, Postboks Kristiansand S e-post: liv.aina.bjelland@nif.idrett.no Telefon: Mobil: Rogaland Vakant Telefonnummeret til kretsen: Hordaland Pia Mørk Andreassen Postboks 6143 Postterminal 5892 Bergen e-post: pia.mork@nif.idrett.no Telefon: Mobil: Son og Fjordane John Ingar Bukve Boks Førde e-post: johningar@nif.idrett.no Telefon: Mobil: Møre og Romsdal Vakant Telefonnummer til kretsen er:

13 Sør-Trøndelag Per-Einar Johannessen Klostergata Trondheim e-post: Telefon: Mobil: Nord - Trøndelag Knut Lie (Vikar for Torunn Nørstegård) Postboks Steinkjer e-post: knut.lie@idrettsforbundet.no Telefon: Nordland Kari Eide Boks Bodø e-post: kari.eide@nif.idrett.no Telefon: Troms Ellen Rydningen 9325 Bardufoss e-post: ellen.rydningen@nif.idrett.no Telefon: Finnmark Jill Helen Nilsen Åsveien Alta e-post: jillhni@fiisurf.no Mobil: Målet er integrering, men det er også viktig å være realistisk. Ikke alle aktiviteter er like lette å integrere. Noen ganger kan det faktisk også være veldig ålreit å trene sammen med personer i samme livssituasjon. For å dele opplevelser og erfaringer. Integreringsarbeidet har i hvert fall prøvd å gi oss nye muligheter. Om en «integrert aktivitet» passer for deg? Det må hver og enkelt finne ut av selv. Handikap-idrettslagene vil nok bestå en god stund til. I dag er det nok de som ønsker å satse, og som leter etter et godt treningsmiljø, som har mest igjen for det integreringsarbeidet som pågår.