PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM"

Transkript

1 PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM IMM NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Fakultet for maskinteknikk Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk

2 Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle årets resultater fra det tverrfaglige prosjektet Produktutvikling i det virtuelle rom. Prosjektet har følgende to målsettinger: 1. Undersøke hvordan en kan bruke klasserommet som forskningslaboratorium i produktutvikling samt utvikle nødvendig instrumentering og metodikk til dette. Målet er å kunne komme frem til en forskningsmetodikk og laboratorieutrustning egnet til denne type forskning. Om en lykkes med dette blir det mulig å gjennomføre systematisk og strukturert forskning i produktutvikling og læring. Vi vil også kunne utvikle helt nye samarbeidsrelasjoner mellom industri og universiteter. Denne problemstillingen er spesielt behandlet i den separate tvillingrapporten klasserommet som forskningslaboratorium. 2. Gjennomføre en undersøkelse om samarbeid i virtuelle rom fungerer i en produktutviklingssammenheng. Hensikten med prosjektet er å kartlegge faktorer ved kollektive lærings- og kommunikasjonsprosesser som kan bidra til å effektivisere industriell produktutvikling. Målet er å kunne forstå og kunne foreslå retningslinjer for en bedre utviklingsmetodikk for arbeid i virtuelle grupper. Undersøkelsen blir også en viktig test på metodikken og instrumenteringen foreslått i punkt 1.

3 Prosjektet var flerfaglig og tverrfaglig med bidrag fra en rekke fagdisipliner. Følgende personer har deltatt: Hans Petter Hildre Ole Ivar Sivertsen Julie Feilberg Marit Husby Håkon Fyhn Tormod Sund Frank Almli Kjetil Kristensen Kyrre Hole Produktutvikling Maskinkonstruksjon Anvendt språkvitenskap Anvendt språkvitenskap Sosialantropologi Sosialantropologi IKT Produktutvikling Pedagogikk Kapitlene er skrevet delvis som sevstendige deler med utspring i de ulike fag som er representert. Hovedansvar for de ulike kapitlene er som følger: Kapittel 1: Hildre. Kapittel 3: Fyhn. Kapittel 4 og 5: Kristensen. Kapittel 6: Feilberg og Husby. Prosjektet var støttet av P Hans Petter Hildre Prosjektleder Håkon Fyhn Redaktør 1 Produktivitet 2005 er en nasjonal satsing som skal styrke den vareproduserende industriens konkurranseevne gjennom en aktiv styrking av NTNU`s utdanning og norsk forskningskompetanse. Programmet er forankret ved Norges teknisk -naturvitenskapelige universitet, NTNU, og har lagt følgende visjon til grunn for sine aktiviteter: "Kompetanseutvikling på høyt internasjonalt nivå innen vareproduksjon vil være en av de viktigste konkurransefaktorene for det norske industrisamfunn. NTNU og samarbeidende forsknings- og industrimiljø vil utgjøre det toneangivende norske miljø for å utvikle denne kompetansen. ii

4 Innhold 1 - FREMTIDENS PRODUKTUTVIKLING HVA MENER VI MED PRODUKTUTVIKLING? TEKNOLOGITRENDER INDUSTRITRENDER FREMTIDENS PRODUKTUTVIKLINGSMETODIKK, UTFORDRINGER PROBLEMSTILLINGER BAKGRUNN HOVEDMÅLSETNING HOVEDMÅLSETNING ERFARINGER OM IKT-STØTTET PRODUKTUTVIKLING IKT OG NETTMØTER SOM DEL AV EN REFLEKTERT PU-PROSESS ERFARINGER OM BRUK AV NETTMØTER SOM DEL AV PU-PROSESSEN MULIGHET 1: NETTMØTET I DEN SOSIALE PROSESSEN MULIGHETER 2: NETTMØTETS KOMMUNIKASJONSFLATE MULIGHETER 3: NETTMØTETS SPONTANITET IKT OG DOKUMENTASJONSPROSEDYRER INFORMASJONSHENTING OG IKT FORSTÅELSEN AV NETTMØTET: FRA METAFOR TIL SELVSTENDIG BEGREP EN REFLEKTERT PU-PROSESS OG BRUK AV IKT TEKNISKE ERFARINGER MED NETTMØTE NETTMØTE ET VERKTØY OG EN MØTEFORM GENERELL OVERSIKT TEKNOLOGISKE PROBLEMER BRUKERRELATERTE PROBLEMER AV TEKNISK ART PROBLEMER KNYTTET TIL ORGANISERING OG OPPLÆRING FORSLAG TIL FORBEDRINGER VALG AV ARBEIDSSITUASJONER MÅL OBSERVASJONSKATEGORIER ANBEFALTE ARBEIDSMÅTER PROBLEMER REFLEKSJON SOM ET FENOMEN SOM KREVER KUNNSKAP OG OVERSKUDD FORUTSETNINGER NETTMØTE OG KOPLINGEN TIL TRADISJONELLE MØTER FORSLAG TIL FORBEDRINGER KOMMUNIKASJONS PROSESSER OG LÆRING I VIRTUELLE ROM INNLEDNING BAKGRUNN

5 6.3 SANN TIDS KOMMUNIKASJONSVERKTØY - UTFORDRINGER IMPLEMENTERING AV SANN TIDS KOMMUNIKASJONSVERKTØY OPPSUMMERING KONKLUSJONER NETTMØTER OG IKT IKT OG REFLEKSJON OM PU-PROSESSEN KLASSEROMMET SOM FORSKNINGSLABORATORIUM... 2 TVERRFAGLIG ORDLISTE... 1 LITTERATUR... 1 APPENDIKS... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3 4

6 1 - Fremtidens produktutvikling 1.1. Hva mener vi med produktutvikling? Produktutvikling er definert til aktiviteter som begynner med oppfatningen av et markedsbehov og ender i produksjon, salg og levering av et produkt. Vi innbefatter både utvikling av nye produkter og videreutvikling av eksisterende produkter i dette begrepet. Produktet kan både være fysiske objekter, tjenester, informasjon og kunnskap. Produktutvikling er en tverr- og flerfaglig aktivitet som krever kommunikasjon og samarbeid mellom alle virksomhetens funksjoner, markedet og samfunnet forøvrig. Det er derfor behov for integrasjon i produktutviklingen. Tverrfaglighet, prosessorientering og samtidighet er tre stikkord som står sentralt. Metodikk er sentralt i effektivt produktutviklingsarbeid. Formålet med metodikk er å gi produkt-utvikleren en modell, prosedyre og strategi i produktutviklingsarbeidet og dermed øke mulighetene til å oppnå et godt produkt. De siste tiårene har derimot interessen for prosessen økt, man har funnet fellestrekk for produktutvikling på tvers av fagområder, og det er gjort forsøk på å etablere produktutviklingsteorier. Imidlertid har arbeidet med teoriutvikling (utviklingsmetodikk) og generalisering av produktutvikling ført med seg økt innsikt i prosessen, diverse metoder og verktøy for understøttelse av prosessen er utviklet, og vi har nå et bedre grunnlag for å modellere og foredle prosessen Teknologitrender Teknologien endrer seg hurtigere og hurtigere. Det tok for eksempel radioen 30 år å nå 50 millioner brukere, det tok TV-en 13 år og Internett bare noen få år. Om utviklingen av datakraft fortsetter med samme fart som vi har sett i de siste 20 årene vil vi i 2020 kunne ha på oss en datamaskin forkledd som et smykke eller lignende som er hurtigere enn den største datamaskin i dag! Dette er generelle eksempler på den teknologiske utviklingen. Vi skal nå se på hvordan denne utviklingen knyttet til de verktøy produktutviklere bruker. Vi kan nå se konturene av tredje generasjon IKT systemer for produktutvikling, e-design, hvor hele bedriftens verdikjede og forretningsprosesser er inkludert. Verktøy til kommunikasjon og adgang til felles data er derfor sentralt i denne teknologien. Tabell 1 viser en kort historisk oversikt over IT systemer for produktutvikling. Et viktig poeng er at CAD systemene var tilpasset for individuelt arbeid, CAE systemene for ingeniør-team i en bedrift, mens e-design som sagt integrerer hele bedriften og samarbeidende bedrifter. 3 1

7 e-design er et resultat av den programvare- og datamaskinutvikling vi har sett de siste årene. De enkelte verktøyene finnes allerede og er i utstrakt bruk i industrien. e-design setter disse verktøyene i en sammenheng og muliggjør aksess for brukere via Internett, Intranett eller Ekstranett. Mye vil endre seg for hvordan bedrifter og utviklere kan kommunisere og samarbeide. For å illustrere trender i utviklingen, viser Tabell 1 generelle utviklingstrekk i virksomheters fokus fra 1980-årene og inn i det nye årtusen. Tabell 1: Fokus i ulike utviklingstrender årene 1990 årene (CAD) (CAE) år 2002 (e-design) Konkurransefokus Margin Markedsandel Markedsstørrelse Konkurransevirkemiddel Lavere kostnader Tid til marked Innovasjon Teknologifokus Produktivitet Felles data Optimal utnyttelse av menneskelige ressurser Prosessfokus Serieproduksjon Concurrent engineering Samarbeid mellom virksomheter Organisasjonsfokus Hierarki Prosjektteam Nettverk, Produktteam Det er i dag utenkelig å drive produktutvikling uten støtte fra en rekke ulike IKT-verktøy. 3D modellene danner startpunktet og er en felles informasjonskilde i produktutvikling og produksjon. Alle involverte i produktutviklingen arbeider direkte inn mot denne felles geometrimodellen som har blitt hjørnestenen i moderne produktutvikling. Både teamarbeid, integrasjon, parallellitet og kommunikasjon blir direkte understøttet av programsystemene. IKT systemene har rett og slett endret spillereglene for hvordan et produkt kan utvikles Industritrender Teknologien og samfunnet endrer seg hurtigere og hurtigere. Sun Micro Systems sier at over 90% av deres fortjeneste kommer fra produkter som har vært mindre enn ett år på markedet! Nyskaping og produktutvikling er helt avgjørende for den langsiktige verdiskapningen i norsk næringsliv. I det følgende motiveres kort for trender og drivmekanismer nasjonalt og internasjonalt, som vi tror vil legge føringer for norsk nyskapning og produktutvikling: Økende global konkurranse stiller stadig større krav til reduksjon i utviklingstid og kostnader. 3 2

8 Marked og myndigheter stiller stadig strengere krav til produktenes egenskaper og deres tilleggstjenester. For eksempel, myndigheter stiller strengere krav til produkters sikkerhet og miljøvennlighet, samtidig som kunder i stadig større utstrekning fokuserer på dette. Mange mener at selve det fysiske produktet vil utgjøre en mindre del av deres omsetning i fremtiden; det vil bli større fokus på tjenester som en vesentlig del av produktet. Fra å være produsentstyrt, vil produktutvikling bli stadig mer markedsstyrt. En trend er at leverandører av komplekse systemer ønsker å forholde seg til færre leverandører som leverer mer komplette systemer. Det medfører en overgang fra å være komponentleverandør til å bli systemleverandør. Dette kan en se i flere bransjer. Økende globalisering av virksomheter og markeder gjør utstrakt samarbeid, mellom innenlandske og utenlandske virksomheter i produktutvikling og produksjon, stadig mer nødvendig. Stadig flere bedrifter i dag må/vil ut på det internasjonale marked. Endringer i relasjoner til markeder og til andre virksomheter, samt i egen virksomhets organisering ser ut til å bli stadig hyppigere, noe som gir behov for å endre/forbedre egne prosesser i stadig større utstrekning. Stadig større fleksibilitet til omstilling kreves av virksomhetene som vil overleve Fremtidens produktutviklingsmetodikk, utfordringer Den kommende teknologien i e-design gjør det mulig å kommunisere, både synkront og asynkront, mellom bedrifter. Det at alle enkelt kan kommunisere og dele data (produktmodell) har stort potensial. Vi ser en klar trend i at produktutvikling blir alle sin oppgave. Hele bedriften og samarbeidende bedrifter blir aktive i verdiskapningen og underleverandører vil bli samarbeidspartnere i en verdikjede. Samtidig ser vi at levetiden for kunnskap blir kortere. Dette stiller krav til produktutvikling gjennomføres i et stadig større tempo. Hvordan skape, i praksis, betingelsene for at en virksomhet kan tilpasse seg disse nye omgivelsene? Utfordringen blir å skape en organisasjon, en lærende organisasjon, som gir nødvendig forandring, fleksibilitet og fornyelse. Konsekvensen av dette er at produktutvikling i langt større grad vil bli gjennomført med aktører lokalisert på ulike steder, altså det vi kaller produktutvikling i virtuelt rom. En rekke bedrifter har bygget ut videokonferanserom til å støtte denne type aktiviteter. Slike rom kan være effektive til generell møteaktivitet, men er mindre egnet til den kontinuerlige kommunikasjon som er nødvendig mellom de som deltar i produktutviklingen. Det er denne kontinuerlige kommunikasjon vi fokuserer i dette prosjektet. 3 3

9 Resultater fra undersøkelsen i 1999 viste at produktutvikling kan gjennomføres i virtuelt rom, men dagens produktutviklingsmetodikk overhode ikke var tilpasset denne arbeidsformen. Vi ser følgende utfordringer: Det at PU gjennomførers i virtuelt rom gir utfordringer for hvordan en kan få til god kommunikasjon. Samtidig må mye av arbeidet gjøres digitalt. Hvordan kan vi motivere team som arbeider i virtuelt rom? Sosiale drivkrefter blir annerledes og de ulike teammedlemmene må forholde seg til ulike sjefer og bedrifter. Store team, spesielt i virtuelt rom, trenger nye metoder som muliggjør enkel deling av data og modeller. Her er visualisering en nøkkel. Den stadig reduserte utvililingstiden og halveringstid for kunnskap gir utfordringer mht til læring. Hvordan kan vi arbeid på en slik måte at vi lærer effektivt? 3 4

10 2 - Problemstillinger 2.1 Bakgrunn Målsetningen med prosjektet var todelt, og vi søkte her å oppnå en vekselvirkning mellom disse to ved at oppnådde resultater innenfor den ene kategorien umiddelbart brukes som input eller korreksjon i den andre kategorien. Ved at disse er såpass tett knyttet sammen, er det vanskelig å behandle dem fullstendig adskilt fra hverandre. Kapitlet som utdyper arbeidet med Hovedmålsetning 2 er skilt ut som en egen rapport, men bør betraktes som en del av denne rapporten da ingen av rapportene isolert sett gir en fullstendig oversikt over de problemstillinger som er behandlet. 2.2 Hovedmålsetning 1 Hovedmålsetningen med prosjektet er å undersøke forskjellige arbeidsmåter for produktutvikling i virtuelt rom, samt hvordan disse kan settes sammen i system for å effektivisere produktutviklingsarbeidet og bidra til økt refleksjon hos brukerne. Dette innebar forsøk på å stimulere til bruk av og refleksjon omkring ny arbeidsmetodikk for produktutvikling i virtuelt rom under realistiske forhold (gjennom et spill). Videre observasjon av overganger mellom forskjellige arbeidsmåter, samt observasjon av studentenes refleksjon i forhold til egne arbeidsmåter. 2.3 Hovedmålsetning 2 Hovedmålsetning 2 var å undersøke hvordan man kan operasjonalisere klasserommet, samtidig som man ivaretar en høy realisme ved at man søker å opprettholde gruppenes frihet til å selv velge sine arbeidsmåter ut fra de typer problemstillinger som til en hver tid foreligger. Ved hjelp av dette, kan man på en effektiv måte iverksette ulike tiltak for å stimulere brukere til å ta i bruk nye arbeidsmåter tilpasset dagens utfordringer. Vekselvirkningen mellom de tiltak som iverksettes og eventuelle endringer i arbeidsmåter hos studentene skal kartlegges. 3 1

11 3 - Erfaringer om IKTstøttet produktutvikling Innledning Målet med dette kapitlet er å formidle hovederfaringer fraårets undersøkelser. Kapitlet tar sikte på å presentere konkrete erfaringer om bruk av IKT på en slik måte at de enklest mulig kan reflekteres inn i planlegging og gjennomføring av kommende PU-prosesser. 3.2 IKT og Nettmøter som del av en reflektert PU-prosess I årets undersøkelse ble det lagt stor vekt på at studentene skulle ha et så reflektert forhold som mulig til sin egen produktutviklingsprosess. Dette innebærer at de til enhver tid bevisst skal velge den mest egnede arbeidssituasjon i forhold til den oppgaven som skulle løses (se appendikset om arbeidssituasjoner og kapittel 4). Det ble fokusert på å finne ut når i PU-prosessen nettmøter er en gunstig måte å møtes på, for deretter å bruke denne møteformen der det er på sin plass. En bevisst og reflektert bruk av IKT skulle med andre ord være en del av vårt generelle mål om å stimulere til et bevisst og reflektert forhold til produktutviklingsprosessen som helhet. Vi må huske at en reflektert bruk av IKT ikke bare handler om nettmøter, men også andre muligheter. Denne delen skal imidlertid dreie seg om nettmøtet spesielt. Refleksjon over egen arbeidsprosess ble vektlagt både i forelesninger, gjennom kursmateriell, og gjennom de konkrete oppgaver som var pålagt studentene, der også arbeidsprosessen skulle loggføres og rapporteres. Studentenes mulighet til selv å velge sin arbeidssituasjon og selv avgjøre når de ville holde nettmøte var en selvsagt del av dette opplegget. Å tvinge studentene inn i forutbestemte nettmøter til faste tider slik vi gjorde i fjor, ville ha punktert hele vårt forsøk på å stimulere til refleksjon. Det ville betydd en umyndiggjøring av studentene og vi ville plassert dem i det paradoks at de skulle ha et reflektert forhold til valget av sine arbeidssituasjoner, samtidig som vi dikterte hvordan de skulle jobbe. Et annet moment her er at i enhver produktutviklingssituasjon det er naturlig å sammenligne klasseromslaboratoriet med innebærer at produktutviklerne selv velger den arbeidsform som er mest hensiktsmessig (om de altså har et reflektert forhold til prosessen). Slik ble viktig for forsøkets relevans og troverdighet at også i klasseromslaboratoriet skulle nettmøter brukes der produktutviklerne fant det hensiktsmessig. Det ble tidlig klart at valgfrihet for studentene ville by på nye utfordringer med hensyn til både utforming av kursopplegget og metodene for innsamling av data. 3 1

12 3.2.1 Utforming av kursopplegg Utfordringen var å lage et kursopplegg det nettmøter ble en møteform det var naturlig for gruppene å velge. Problemet er jo at alle studentene i realiteten er samlet på samme sted, noe som gjør at nettmøtet kun i ytterst få tilfeller vil være et naturlig valg. Løsningen på dette ble å gjøre kurset til et slags spill, som simulerte en produktutviklingsprosess ute i markedet. Studentene fikk fiktive adresser i Oslo, Trondheim og Bergen, noe som innebar at fysiske møter ville bli kostnadskrevende. Hver gruppe fikk utdelt et budsjett på fiktive kroner og det ble satt opp spesielle takster for flyreiser, hotell og lønn. Målet var å utvikle og bygge en sterlingmotor i løpet av semesteret uten å overskride budsjettet. Hensynet til budsjettet skulle være den faktoren som gjorde at gruppene valgte nettmøter framfor fysiske møter der det var mulig. Fysiske møter skulle velges kun der det ble ansett som nødvendig nok til å forsvare reiseutgiftene. I tillegg er det selvsagt et poeng at man ikke skulle holde flere møter enn nødvendig, verken fysiske eller virtuelle Datainnsamling En ettermiddag i uka var satt av til prosjektarbeid (øvingstimer) i våre lokaler. Da hadde studentene tilgang på veiledning og prioritet på datamaskinene. Dette var rett tid og sted for å gjøre observasjoner av gruppene, filme nettmøter og gjøre intervjuer. I tillegg hadde observatørene tilgang på studentenes BSCW mapper, der alt materiell fra arbeidet skulle lagres. En annen viktig kilde var gruppenes innleveringsarbeid i forbindelse med prosjektets milepæler, samt deres ukentlige logger. Loggskriving skulle også være et middel til økt refleksjon over egen arbeidsprosess for gruppene, samtidig som de var ledd vårt ønske om å gjøre studentene litt mer til medforskere enn bare studieobjekt. (Se tvillingrapporten Klasserommet som forskningslaboratorium.) Utfordringer for kursopplegg og datainnsamling Studentenes frie situasjon ble en utfordring for vår datainnsamling. Det som skjedde var at gruppene valgte å nesten ikke bruke nettmøter i arbeidsprosessen. Det er flere grunner til dette: 1. Gruppene måtte bruke av prosjekttiden for å lære seg å bruke NetMeeting, noe mange ikke tok seg tid eller råd til. Deres fokus var på innlevering av oppgaven, nettmøtene ble oppfattet som en omveg. 2. Stadige tekniske problemer med datautstyret gjorde at nettmøter ble lite effektive. De ble opplevd som bortkastet tid og førte til en del frustrasjoner. Dette gjorde at nettmøtesituasjonen ble unngått. (Se kapittelet om tekniske problemer). 3. Mangel på tilgjengelige datamaskiner. Hensynet til punkt 1 gjorde nok at en del av problemene under punkt 2 og spesielt 3 ikke seriøst ble forsøkt løst av gruppene. Budsjettenes rammer gjorde det mulig å basere seg på fysiske møter og individuelt arbeid. En del grupper var nok også litt kreative med hensyn til føring av budsjettet for å få det til å gå opp. Alt i alt ble det klart at kursopplegget (spillet) vi hadde planlagt i seg selv ikke var nok motivasjon for at gruppene frivillig skulle velge å bruke nettmøter. For å sikre tilgang på 3 2

13 data ble det nødvendig å endre opplegget utover i semesteret. Dette skjedde i to omganger. Først ble det bestemt at alle gruppene måtte holde minst 3 nettmøter. De kunne selvsagt velge tid og sted selv, men måtet måtte på forhånd meldes til oss, slik at vi skulle kunne være klar til å observere og filme det hele. Problemet var fortsatt at nettmøtene var preget av tekniske problemer blandet meg mangelfull opplæring og således ikke var effektive. Resultatet ble at gruppene nå avholdt nettmøter for syns skyld. De skulle holde 3 nettmøter, noe de gjorde kun for å holde 3 nettmøter. Nettmøtene ble altså ikke brukt som et redskap i produktutviklingsprosessen, men løsrevet fra prosessen for øvrig. Dette gjorde at møtene mistet mye av sin verdi som datamateriale for våre spørsmål. De ville ikke kunne si oss mye om (1) hvordan nettmøter naturlig ble brukt som del av produktutviklingsprosessen, og (2) hvordan produktutvikling foregikk i nettmøtesituasjonen. På møtene som ble avholdt ble det for det meste snakket om møtesituasjonen selv, verktøy ble utprøvd og man snakket om tekniske problemer og dårlig lydkvalitet. Det må presiseres at dette bildet er satt på spissen. Vi fikk en del brukbart materiale ut av møtene, men ikke nok til at vi kunne si oss helt fornøyd. Vi fant det nødvendig å sette i verk ytterligere tiltak for å skaffe datamateriale. I andre omgang innledet vi et mer omfattende samarbeid med en av gruppene. Mot at de fikk betaling i virkelige penger skulle de holde 3 nettmøter an minimum 45 minutters varighet der de faktisk skulle jobbe med sentrale problemstillinger i prosjektet. Vi skulle før møtet snakke meg gruppa om problemstillinger de skulle ta opp på møtet. I tillegg skulle vi sørge for datautstyr som fungerte pluss at gruppa også fikk tilgang på webkamera i nettmøtene. Dette opplegget ble heller ingen ubetinget suksess. Også disse møtene ble alvorlig forstyrret av tekniske problemer. To av de tre møtene måtte avbrytes før tida fordi utstyret ikke fungerte. Det siste møtet ble gjennomført, men det meste av tiden gikk med til å snakke om tekniske problemer. Alt i alt satt vi igjen med begrensede mengder data om bruk av nettmøter produktutvikling etter disse møtene. Vi hadde lite brukbart filmmateriale, mens data fra intervjuer og observasjoner var noe bedre. Spesielt intervjuene har vært en viktig kilde til erfaringene som er samlet i dette kapitlet. 3.3 Erfaringer om bruk av nettmøter som del av PU-prosessen Om nettmøter skal være et nyttig og effektivt redskap i produktutvikling er det viktig at bruken av dem er i samsvar med det nettmøtene faktisk kan tilby. Bruk av nettmøter må planlegges som en naturlig del av prosessen forøvrig, og slik være til maksimal nytte. En optimal planlegging og bruk av nettmøter forutsetter at vi kjenner til i hvilke situasjoner nettmøter egner seg, og når de ikke egner seg. Det følgene ser en analyse av nettopp dette. En entydig erfaring fra fjorårets undersøkelse er at nettmøter slett ikke egner seg like mye over alt i PU-prosessen. Dette bildet er bekreftet i årets undersøkelse. 3 3

14 3.3.1 Når nettmøtet ikke egner seg Det er viktig å være bevisst på at nettmøtet, forstått omtrent som et vanlig møte, men virtuelt, ikke er den eneste måten å bruke kommunikasjonsmidler som for eksempel NetMeeting. For eksempel kunne vi like gjerne sett på nettmøtet som en telefonsamtale med et litt utvidet repertoar av kommunikasjonskanaler. Vi skal likevel diskutere nettmøtet brukt som et vanlig møte. Vi skal vende tilbake til problematikken med kategorien nettmøte. Når det gjelder nettmøter spesielt, kan følgende begrensninger ved nettmøtene has i mente når PU-prosessen planlegges: For det første vil mange av prosessens oppgaver løses best av deltagerne på egenhånd. Å arrangere møte der det ikke er nødvendig, eller å sitte i et møte å gjøre ting man like gjerne kunne gjort på egenhånd er dårlig disponering av deltagernes tid. Dette gjelder enten det er snakk om fysiske eller virtuelle møter. For det andre kan det se ut til at i enkelte situasjoner er fysiske møter å foretrekke framfor virtuelle. Dette gjelder situasjoner der stor båndbredde trengs. Det vil si i situasjoner der det er behov for å dele mye informasjon og metainformasjon på en gang. I slike situasjoner så vi i fjorårets undersøkelse at mangel på båndbredde i en del tilfeller stoppet flyten i arbeidet. Dette gjaldt spesielt i brainstormingsituasjoner. Det gjelder situasjoner der informasjonen som deles er av subtil og ikke entydig natur. Det vil si for eksempel diskusjon av løsninger som ikke har enkle enten eller svar, der man har hjelp av å se hverandres ansiktsuttrykk for presist å forså hva de mener. Dette gjelder spesielt situasjoner der løsningsrommet er stort eller problemstillingen kompleks. I situasjoner der problemstillingen ikke er klar, eller der møtet ikke re godt planlagt. Et spontant nettmøte trenger ikke mye planlegging, men forutsetter en konkret problemstilling, altså en konkret og begrenset agenda for møtet (det er derfor man da trenger et spontant møte). Om man ikke vet hva man vil med møtet. Nettmøter er ikke like egnet som fysiske møter til å finne ut hva man skal finne ut. I kaotiske situasjoner. Det virker som nettmøter ikke er spesielt godt egnet til å få overblikk over en situasjon. I forhold til spørsmål som ikke er av teknisk art, og slik ikke kan dreie seg om tegninger som kan deles i nettmøtet. Det gjelder spesielt i forhold til spørsmål om arbeidsprosessen, for eksempel situasjoner om gruppa har kommet litt skjevt ut og missforståelser har oppstått som må oppklares. I situasjoner der deltakerne må skape et felles forståelsesrom (se kapittel 6), det vil si der de skal utvikle en plattform for videre kommunikasjon. Dette er en situasjon som er typisk i møter der deltakerne er nye for hverandre. I situasjoner der møtets deltagere ikke kjenner særlig til hverandre fra før. Det er ikke lett å holde orden på 4-5 forskjellige stemmer, om man ikke har noe mer å 3 4

15 feste dem til. Dette vil nok bli litt lettere med utstyr som er i stand til å vise webcam bilde av alle deltakerne på en gang. Vår erfaring er at nettmøtet egner seg dårligere jo flere deltakere det er. Møter med 2-3 deltakere er forholdsvis uproblematiske, men straks tallet stiger over 4-5 har problemer en tendens til å oppstå. Dette gjelder selvsagt tekniske problemer (se kapittel 2), men også problemer i form av et kaotisk kommunikasjonsbilde. Det er begrenset hvor mye det er plass til på skjermen, med for mange deltakere blir dataskjermen rett og slett overfylt (det er selvsagt en mulighet å utvide skjermflaten, noe som seriøst bør vurderes om møter med flere deltakere skal praktiseres). Det er i tillegg ikke lett å holde oversikt over 5 deltagere på en gang, i alle fall krever det erfaring og disiplin. Det er ekstra vanskelig om på toppen av det hele ikke kjenner de andre deltagerne fra før. Fysiske møter er mer kraftfulle med hensyn til å overbevise, motivere, eller på andre måter (emosjonelt) bevege deltakerne. Når spesielt viktige avgjørelser skal treffes virker det som fysiske møter er å foretrekke. Dette skyldes nok en kombinasjon av flere av de nevnte faktorer. Vi kan kanskje snakke om det fysiske nærværs magi. Det er på en måte større alvor i et fysisk møte. Det å møte opp personlig er jo noe som gjerne viser at en tar saken det gjelder alvorlig. Fysiske møter ser ut til bedre å hode på deltakerne, ved at de ikke så lett forstyrres utenfra. De er altså i større grad opptatt i møte. En klar erfaring er at nettmøte egner seg dårlig i alle situasjoner der deltakerne ikke behersker verktøyet. Dette skaper jo selvsagt et paradoks, i og med at man må praktisere nettmøter for å lære seg å beherske det. Likevel er dette et poeng det er verd å tekke på før man kalkulerer inn bruk av nettmøtet i PU-prosessen. Med uerfarne brukere vil nok den potensielle gevinsten av nettmøter utebli på kort sikt. I planleggingen av PU-prosessen bør disse begrensningene vurderes i forhold til bruk av nettmøter. Det ser ut til at fysiske møter er noe man ikke bør kalkulere med å klare seg helt foruten. Det må likevel framheves at teknologiske forbedringer i framtiden kan gjøre at nettmøte likevel kan komme til å egne seg for noen av de overnevnte situasjonene. Det er ingen tvil om at de aller fleste faktisk foretrekker å møtes fysisk om de har muligheten. Et spørsmål som i den sammenheng foreløpig står ubesvart, er om dette skyldes våre innarbeidede vaner, og slik kan vøre en situasjon som kan endres, eller om dette er uttrykk for en nedarvet (strukturell/genetisk) side ved menneskets sosiale egenskaper som ikke er gjenstand for endring på kort sikt. Bare framtidens generasjoner kan svare på dette, men vår foreløpige arbeidshypotese er at mennesket med stor sannsynlighet vil kunne finne seg langt mer til rette i nettmøtesituasjoner om noen år enn i dag. Uaktet framtidens muligheter må dagens produktutviklere her og nå ta hensyn til dagens situasjon. Det betyr at produktutviklerne i større eller mindre grad har behov for å møtes fysisk, noe det må tas hensyn til i planleggingen av prosessen. Poenget er å være i stand 3 5

16 til å minimere bruken av fysiske møter om disse medfører merkostnad, og være i stand til å se når det er behov for fysiske møter og når nettmøter er like bra eller bedre. Bare slik kan nettmøter spille en fornuftig og effektiv rolle i produktutvikling Når nettmøtet egner seg Vi har sett hvilke situasjoner der nettmøter ikke er godt egnet. For å kunne bruke nettmøter mest mulig effektivt i PU-prosessen er det også viktig å ha et klart bilde av når denne møteformen er på sitt beste. Basert på årets og fjorårets undersøkelser har vi funnet tre hovedkategorier av situasjoner der nettmøter egner seg. Disse er følgende: 1. I situasjoner der den føring nettmøteformen legger på gruppens sosiale relasjoner er ønskelig. Nettmøtet viser seg i en del tilfeller å virke forløsende i forhold til et fysisk møte. 2. Der nettmøtets spesielle arbeidsflate er å foretrekke. Det vil si, der alle sitter med hvert sitt skjermebilde av felles dokumenter samtidig som alle har direkte tilgang på IKT teknologiens herligheter. 3. Der nettmøtet effektiviserer PU-prosessen ved å muliggjøre spontane møter. Tid og resurser spares på at man ikke behøver å reise for å møtes, (man behøver faktisk ikke en gang reise seg for å møtes). Spørsmålet om hvor langt unna hverandre gruppens medlemmer befinner seg er selvsagt sentralt for alle de tre kategoriene. Selvsagt er fordelene med nettmøtet større jo lenger unna hverandre deltakerne befinner seg, men dette poenget har ulik betydning for de tre ulike kategorier. Vi skal se nærmere på hver av disse kategoriene, men ikke glemme at de alle er aspekter av den samme prosess. Dette gjør at de i stor grad påvirke hverandre, slik at for eksempel nettmøtets karakteristiske arbeidsflate vil spille en viktig rolle for dets føringer på de sosiale relasjonene. 3.4 Mulighet 1: Nettmøtet i den sosiale prosessen Det er ikke tvil om at de sosiale relasjoner som til en hver tid er mellom mennesker påvirker samarbeidsprosessen i en gruppe. Begrepet om diskursen har vært brukt i studiet av denne typen relasjoner. Mens en ideell dialog forstås som en samtale mellom likeverdige parter, kan diskurs forstås som en dialog mellom mennesker der partenes sosiale relasjoner påvirker samtalen. Mange vil hevde at det knapt finnes en eneste reell dialog, i og med at deltakernes sosiale relasjoner alltid vil påvirke samtalen. De sosiale relasjonene forstås gjerne som maktrelasjoner, der maktutøvelse og underdanighet spiller en stor rolle. Her skal vi ikke fokusere på maktbegrepet, men heller se på alle slags sosiale forhold som spille inn i PU-prosessen. Produktutviklingsprosessen i en gruppe kan sees på som en form for diskurs fordi gruppens sosiale relasjoner alltid være med å legge føringer på arbeidsprosessen. I mange tilfeller er det klart at disse føringene ikke er til det beste for prosessen. Mange strategier og tiltak er forsøkt for å bekjempe uheldige sosiale faktorer, med mer eller mindre hell. Her er det nettmøtesituasjonen kommer inn i bildet. 3 6

17 Nettmøtesituasjonen setter andre rammer for kommunikasjonen og dermed for diskursens utfoldelse i gruppen enn det fysiske gjør. Dette er et poeng det vil være av største betydning å kartlegge for en optimalisering av PU-prosessen. Det gjelder å kunne dra nytte av nettmøtesituasjonens fordele og samtidig kjenne dens fallgruver Samlokaliserte versus stedsdistribuerte møter Nettmøtets sosiale gevinster er en ting som gjør at denne møteformen ikke bare er aktuell i situasjoner der gruppens medlemmer er stedsdistribuert, men også i en del situasjoner der medlemmene er samlokalisert. Vi må imidlertid vøre klar over at møtenes premisser er forskjellige om møtet gjøres i en samlokalisert gruppe i forhold til en stedsdistribuert. I en samlokalisert gruppe der medlemmene til stadighet treffer hverandre, behøver ikke nettmøtet tjene noen sosial funksjon for at medlemmene skal bli kjent med hverandre eller hygge seg i hverandres selskap. I en slik situasjon vi nettmøtet kunne brukes direkte rettet mot konkrete problemer der nettmøteformens fordeler er ønskelige. Nettmøtet blir slik en katalysator for elementer som ikke uten videre kommer fram i fysiske møter. Dette underkapitlet vil diskutere de konkrete fordeler nettmøtet kan gi i slike situasjoner. (Neste underkapittel vil se på tilsvarende fordeler, men da med fokus på nettmøtets arbeidsflate heller enn sosiale rolle.) I en stedsdistribuert kontekst vil nettmøtet kunne ha den samme katalyserende funksjon som i en samlokalisert kontekst, men sannsynligvis vil diskursen likevel arte seg litt annerledes enn i en samlokalisert gruppe. Grunnen til dette er at nettmøtet da også er gruppens normale møteform. Det er gjennom nettmøter medlemmene primært kjenner hverandre og har etablert sine relasjoner. Nettmøtet vil slik ikke representerer en endret kontekst, der nye premisser for diskursen settes. Slik kan vi tenke oss at for en gruppe som primært kjenner hverandre gjennom nettmøter, vil ikke nettmøtet ha den samme katalyserende funksjon. I en slik situasjon vil derimot kanskje et fysisk møte kunne ha en katalyserende funksjon ved å utgjøre en alternativ kontekst for den tilvante diskurs. Vi kan også se for oss at en utstrakt bruk av nettmøter vil kunne føre med seg rutiner for veksling mellom ulike typer nettmøter, der ulike sosiale funksjoner vil kunne tilstrebes. Man velger gjerne å legge fysiske møter til ulike slags rom og kontekster for å oppnå spesielle hensikter. For eksempel kan man gå inn på et tomt rom med masse tavler på veggene og tegnepapir på gulvet om det er en brainstorming man trenger. På samme måte kan vi se for oss at ulike typer nettmøter kan utvikles alt etter hva man har bruk for i PUprosessen. En forskjell som likevel vil være til stede mellom samlokaliserte og stedsdistribuerte møter er at i de stedsdistribuerte møtene vil gruppens sosiale funksjoner i langt større grad måtte dekkes av nettmøter. De rene sosiale funksjoner, altså etablering av sisiale bånd innad i gruppen er en viktig del av PU-prosessen. Man jobber lettere sammen med folk man kjenner og er trygge på. Dette er også en klar tilbakemelding fra grupper som i årets undersøkelse ikke kjente hverandre fra før. Alt gikk lettere når vi først ble kjent med hverandre. Dette diskuteres nærmere i appendikset om kaos og orden i den kreative prosess, der det å bli kjent med hverandre sees på som en del av overgangen fra kaos til orden, i tillegg til at det ved å sveise gruppen sammen stimulerer til motivasjon på vegne av gruppen. I stedsdistribuerte grupper vil nettmøtet altså spille en viktig rolle i denne prosessen. 3 7

18 Selv om fysiske møter ser tu til å være mer effektive i etablering av sosiale bånd, skal vil likevel ikke undervurdere nettmøtets rolle som sosial katalysator. Det er en kjent sak at utallige sterke sosiale bånd stadig knyttes via Internett, og mennesker har til og med funnet den store kjærligheten via chatgrupper. Internett ekteskap er etter hvert blitt et vanlig begrep. Det må også framheves at den type sosiale forbindelser som etableres via nettet av mange beskrives som bedre på mange måter enn vanlige samlokaliserte relasjoner. Nettopp på grunn av tryggheten det elektroniske mediet gir. Denne tryggheten kommer både fra den avstand som er mellom partene slik at men ikke er like sårbar, og den kommer fra det faktum at kommunikasjonen gjerne går gjennom andre kanaler enn vanlig. Dette er spesielt viktig i chatgrupper, der tekst er mediet. Vi kan på en måte si at den smalere båndbredden faktisk gir en viss trygghet Konkrete fordeler med nettmøtesituasjonens sosiale føringer: Vi skal i det følgende se på noen konkrete situasjoner der nettmøtet kan gi store fordeler med hensyn til den sosiale dynamikken i PU-prosessen Gjør det lettere å åpne seg Det er ikke like lett for alle å komme fram med sine ideer, selv om disse er gode. I situasjoner der gruppens deltakere er litt sjenerte overfor hverandre kan nettmøtet gi fordeler. Vi har fått tilbakemeldinger på at mange fant det lettere å ta ordet i nettmøter enn i fysiske møter. Spesielt det å komme med ideer man ikke er sikker på at vil bli godt mottatt ble oppfattet som lettere på nettmøtet. Som er av informantene sa det: Det er lettere å komme med de mest krazy ideene i et nettmøte, man er ikke så redd for å bli ledd ut. Slik er det naturlig å tro at nettmøtet kan ha en fordel framfor fysiske møter i faser der man nettopp var ute etter de villeste ideene. Merk at vi her kan se konturene av et paradoks. Som det kom fram i punkt 5 av situasjoner der nettmøtet ikke egnet seg, ser det ut til at de situasjoner der deltagenrene er fremmede for hverandre ikke er gode nettmøtesituasjoner på grunn av kaosfaktoren. Men det er nettopp i slike situasjoner man er mest redd for å komme med ville ideer, og dermed har mest nytte av å den beskyttelsen nettmøtesituasjonen gir. Denne paradoksale situasjonen trenger litt oppklaring før vi kan gå videre. Både informantenes egne tilbakemeldinger og våre observasjoner tyder på at det virkelig er lettere å åpne seg i et nettmøte enn i et fysisk møte. Dette gjelder som vi har sett også for sosiale møter på chatgrupper. Denne erfaringen ser imidlertid ut til å primært gjelde for folk som er innadvendte eller blyge av natur. Andre mennesker er mer utadvendte og lite plaget av blygsel og noen av denne kategorien informanter har da også argumentert for at nettmøter faktisk ikke tjener en spesielt viktig funksjon når det gjelder å få folk til å åpne seg. Det er imidlertid vår klare oppfattning at ideer fra mer tilbakeholdne mennesker er minst like viktige som ideene fra usjenerte mennesker. Tilbakemeldingen om at nettmøter gjør det lettere for de mer tilbakeholdne skal derfor tas alvorlig. Det betyr at vi holder fast på vår konklusjon om at nettmøter faktisk tjener en spesiell funksjon i situasjoner der deltakere på møtet er redde for å åpne deg. Slike situasjoner ser ut til å være hyppigere mens deltakerne er forholdsvis ukjente for hverandre. Det er imidlertid fortsatt utenfor tvil at nettmøtesituasjonen faktisk kan bidra til økt kaos i situasjoner der deltagerne ikke kjenner hverandre fra før. Vi står altså overfor en situasjon 3 8

19 er grunnleggende paradoksal. Hvordan skal dette paradokset håndteres i planleggingen av PU-prosessen? Merk at nettopp den kaotiske situasjonen nettmøtet kan innebære, - der man ikke helt vet hvem som snaker eller tegner, - også er det som i sin tur kan gi trygghet, ved at deltakere kan gjemme seg i kaoset. Vi må også være klar over at et nettmøte ikke er den enste måten å få folk til å åpne seg for hverandre. Det finnes en mengde teknikker som stimulerer til åpenhet og ideflom på fysiske møter. Vi tenker da på lek- eller rollespill-lignende teknikker av forskjellig slag. Å arrangere nettmøte bare for å få folk til å åpne seg er kanskje ikke det beste valg, men der nettmøtet i tillegg rir andre fordeler er dette en fordel som veier godt med i den totale vurderingen av arbeidsform Kan bryte opp innarbeidede roller Det er ikke slik at nettmøtets sosiale trygghet kan gi fordeler bare i situasjoner der deltakerne i en gruppe er nye for hverandre. Vi finner mange eksempler på situasjoner der gruppens etter hver innarbeidede roller i like stor grad hindrer enkelte i å komme fram med sine ideer som når man er nye og sjenerte overfor hverandre. Dette gjelder spesielt i grupper der dominerende lederskikkelser tar kontrollen og holder andre tilbake. For slike grupper kan nettmøtets kommunikative situasjon gi resten av gruppa makten tilbake. Denne erfaringen er også gjort andre steder, ikke bare med hensyn til ville ideer, men også der det av andre grunne er om å gjøre at deltakerne åpner seg i for hverandre uten frykt for represalier. (nevn Statoilprosjektet fra Apertura). Her er det nettmøtets rolle som en alternativ møteform for samlokaliserte grupper kan tjene en funksjon som katalysator for visse typer ideer. Nettmøtet ser også ut til å ha visse fordeler i situasjoner der gruppen diskuterer ting som er litt vanskeige sosialt. For eksempel kritikk av det andre deltakere har gjort, eller kritikk av arbeidsprosessen. Altså situasjoner der for gruppen diskuterer sin egen arbeidsprosess. Det denne situasjonen har til felles med de situasjoner vi har diskutert ovenfor er det at den krever et visst mot fra deltakerne for å ta til orde. Om man kvier seg for å komme fram med en ide av frykt for at den blir oppfattet som for dum, vil det selvsagt kunne være enda vanskeigere å si at man mener beslutningene til gruppelederen er aldeles gale. Nettmøtesituasjonen vil kunne gi den distanse og trygghet som skal til for å diskutere slike vanskelige tema, som en av informantene uttalte: Det er jo enklere å si fra at NN er en tulling når man sitter i nettmøte. I visse situasjoner, der slike meldinger må ut kan nettmøter hjelpe, men vi skal merke oss at diskusjon av den slags tema også kan begrenses av nettmøtesituasjonen Bevisstgjør metakommunikasjon En erfaring fra fjorårets undersøkelse er at nettmøtet synliggjør og bevisstgjør metakommunikasjon. Om jeg vil avbryte deg midt i en setning kan jeg i et fysisk møte gjøre dette med en håndbevegelse, eller ved å heve stemmen. Dette kan gjøres uten at verken jeg, du eller de andre møtedeltakerne er bevisst på det. Dette går ikke så lett i nettmøter, noe som gjør at jeg faktisk gjennom mine handlinger må si fra til alle at nå avbryter jeg deg midt i en setning. Nettmøtet er altså en arena der de herskerteknikker vi 3 9

20 har lagt oss til ikke så lett kan brukes. De herskerteknikker som ellers er så lette å ta i bruk vil nemmelig i de fleste tilfeller bli brukt uten at den som bruker dem fjør det med vilje. Vi går ut fa at de aller fleste i bunn og grunn ønsker det som er til beste for hele gruppa. Hadde han eller hun blitt gjort oppmerksom på sin bruk av herskerteknikk ville i de fleste tilfeller vedkommende ha sluttet. Nettmøtesituasjonen ser ut til å være godt egnet til å minne folk på deres egne kommunikative vaner. På den måten blir nettmøtesituasjonen også en demokratiserende faktor, som gjør at de som i fysiske møter har vanskeligere for å komme til orde nå faktisk kan hevde seg i diskusjonen. Dette poenget henger selvsagt nøye sammen med diskusjonen overfor, der vi så at mange opplevde at de lettere kunne åpne seg i et nettmøte. Den demokratiserende faktoren gjør at gruppen i prinsippet kan omme fram til den løsningen som er best, framfor den løsningen som promoteres av den mest dominerende møtedeltageren. Om dette virkelig er tilfellet gjenstår fortsatt å se. Vi skal om litt komme tilbake til noen problemer i forhold til akkurat dette spørsmålet. Vi kan også se fra fjordårets rapport hvordan deling av tegninger har en demokratiserende virkning på prosessen. Vi vil diskutere dette poenget nærmere i neste underkapittel som handler om arbeidsflater. Merk foreløpig bare at dette kan være av like stor betydning som det at typisk dominerende personer blir gjort oppmerksomme på sine herskerteknikker Nettmøtet synliggjør PU-prosessens rammer En erfaring vi har fra i fjor, er at nettmøtesituasjonen ikke bare kan synliggjøre metakommunikasjon og herskerteknikker, men også selve møteprosessen. Det at nettmøtetekniske faktorer hele tiden krever deltakernes oppmerksomhet gjør at man stadig blir minnet på hva man driver med. Det kunne i fjorårets observasjoner se ut som denne stadige påminnelsen gjorde at man lettere holdt seg til saken (s29). Denne observasjonen er ikke entydig bekreftet i år, der de stadige påminnelsene ble for mange og slik brøt opp flyten i prosessen. Det er imidlertid fortsatt en sterk hypotese at nettmøtesituasjonen (i alle fall ideelt) har den funksjon at den stimulerer til møtedisiplin og saklighet. Ved at man settes i en uvant kommunikativ situasjon, vil det i seg selv kunne bety noe slikt som : Nå er du i nettmøte, da skal det jobbes. Dette gjelder imidlertid bare for de som ikke er vant til å bruke nettmøtet i sosial sammenheng, noe som i dag er de aller fleste. Vi vet ikke hvordan dette vil være om noen år Nettmøtets strukturerende og demokratiske fordeler i kreative og analytiske faser En sentral hypotese i fjorårets rapport (s16, 27 og 56) var at nettmøtets demokratiserende effekt på kommunikasjonen gjorde at flere ideer fikk muligheten til å komme på bordet. Dette fordi det var lettere for tilbakeholdne personer å få fram sine ideer som kunne være like gode som de ideene som ble fremmet av dominerende personer. Det øker altså gruppen totale kreative potensiale. Vi så også at beslutningsfasene kunne gå lettere som følge av nettmøtets demokratiserende føringer (s29, 30 og 56). I analyse og beslutningsfaser, der ideer skal vurderes og vrakes, kan uenighet mellom medlemmene i en gruppe komme tydelig til 3 10

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Styresak 10/08 Investeringsbehov Student-TV

Styresak 10/08 Investeringsbehov Student-TV Styresak 10/08 Investeringsbehov Student-TV Bakgrunn: Student-TV ønsker å erstatte sin eksisterende flerkamerarigg med en nyere utgave. Den totale kostnaden av investeringen er 235.000,- NOK. Student-TV

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?

Detaljer

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Prosjektledelse Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010 Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Tema i opplæringen Hva er et prosjekt? Noen sentrale begreper i prosjektarbeid Prosjektgruppen

Detaljer

Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke.

Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke. AD/HD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. Av Hågen Haugrønningen Medlem: NKf - Norsk konstellatørforening og ISCA (*ISCA International

Detaljer

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Sjur Larsen Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Virtuell en definisjon Veksten i virtuelle samarbeidsformer hvorfor? IKT

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT SAMMENLIGNINGS- RAPPORT P R O F I L T I L H A N D L I N G. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 22.08.2013 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876

Detaljer

PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM KLASSEROMMET SOM FORSKNINGS- LABORATORIUM IMM

PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM KLASSEROMMET SOM FORSKNINGS- LABORATORIUM IMM PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM KLASSEROMMET SOM FORSKNINGS- LABORATORIUM NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet IMM Fakultet for maskinteknikk Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Rapport. Samarbeid mellom Powel AS og Byåsen videregående skole Skoleåret 2012/2013

Rapport. Samarbeid mellom Powel AS og Byåsen videregående skole Skoleåret 2012/2013 Rapport Samarbeid mellom Powel AS og Byåsen videregående skole Skoleåret 2012/2013 Skrevet av: Steinar Morland og Julie Benum, NTNU-studenter som jobber for Powel Side 1 av 7 INNHOLD 1. Innledning... 3

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse Søknaden skal være på maksimalt 10 sider inkludert vedlegg. Bruk gjerne nedenstående mal for prosjektbeskrivelse. Dersom dere benytter eget oppsett, sørg for at alle relevante elementer er beskrevet. Prosjekttittel

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer.

ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. Av Hågen Haugrønningen (Første gang publisert 2010) Jeg ønsker dele denne artikkelen fordi

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal Gry Hilde Nilsen, NAV Morten Tveit, Fornebu Consulting NAV, 08.03.2011 Side 1 Smidig gjennomføring i NAV Fagportal Individer og samspill framfor prosesser

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Prosessrapport. av Brita og Aurora. Eksamensnummer: 288330/288324

Prosessrapport. av Brita og Aurora. Eksamensnummer: 288330/288324 Prosessrapport av Brita og Aurora Eksamensnummer: 288330/288324 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Forventninger og tanker i forkant...3 Oppstart...3 Om tverrfagligheten... 5 Om forskjelligheten i gruppa

Detaljer