Normatic WebServer. Brukerhåndbok. Normatic AS, Postboks 132, 6771 Nordfjordeid Telefon: , Telefaks:

Transkript

1 Nrmatic AS, Pstbks 132, 6771 Nrdfjrdeid Telefn: , Telefaks:

2 INNHOLD Kap 1 - Innledning DEL 1 - GRUNNMODUL Del 1 - Grunnmdul Side 2 av 87 1 INNLEDNING Om applikasjnen g brukerhåndbken Innlgging g versikt Administrasjn Brukergrupper Brukere Vis aktivitetslgg STYRING OG OVERVÅKING AV ANLEGG Prsessbilder Driftsvalg g innstillinger Bildemeny i tilknytning til prsessbilder Histrikk Tidstyring Maksimalvkter Driftslgg Alarmer Kmmunikasjnsstatus Histrikk Frie rapprter Faste rapprter Rapprtpresentasjn EOS - ENERGIOPPFØLGING Rapprter Energirapprter Energisignatur Oppdatering tariffer g målerstand, energibudsjett Energipriser Energimålere Lag budsjetter Knfigurering av EOS Kalendere Graddagstabeller Graddager Nrmaltemperaturtabeller Tariffer Egendefinerte funksjner... 59

3 Del 1 - Grunnmdul Kap 1 - Innledning Side 3 av Energimålere Rapprtbjekter Rapprtmaler Rapprter Bruk av funksjner SMS - ALARMTJENESTE Rapprter Vis meldingslgg Kntaktpersner Vaktlister Testalarm Alarmdistribusjner Meldingssentraler DV DRIFT OG VEDLIKEHOLD Artikler Leverandører Arbeidsrdrer Peridisk vedlikehld Tilstandsbasert vedlikehld Rapprter Vedlikehldsppgaver g vedlikehldshistrikk... 85

4 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Del 1 - Grunnmdul Side 4 av 87 1 Innledning 1.1 Om applikasjnen g brukerhåndbken Bakgrunnsinfrmasjn Nrmatic WebServer er et tppsystem fr driftskntrll designet fr bruk fra nettlesere sm klienter mt en sentral driftssentral i Intranett/Internett, g representerer en idé m at det verrdnede systemet fr driftskntrll skal være så enhetlig g brukervennlig sm mulig. De sm tidligere har benyttet Windws-basert driftskntrll har kanskje vært vant til å benytte ulike applikasjner fr anleggsversikt, rapprtering g eventuelt alarmutsendelse til persnsøker eller GSM-telefn. Der flere leverandører av driftskntrll er representert har man gså gjerne vært henvist til å benytte disse leverandørenes dedikerte applikasjner (g arbeidsstasjner) fr å betjene anlegget. Nrmatic WebServer kan kmmunisere mt alle typer autmasjnssystemer sm støtter standarden OPC (1.0 g 2.0), g i tillegg kmmunisere mt ReginExmatics undersentraler via EXO4. Man kan dermed bygge pp et brukergrensesnitt sm er mest mulig likt fr alle stasjner, uavhengig av hvilke PLS-systemer sm benyttes ute i anlegget. Håndtering av alarmer, tidstyring, samt lgging av histriske måleverdier kan styres fra driftssentral, g data fra ulike PLS-systemer kan sammenstilles i alarmversikter g rapprter. Prgrammduler Nrmatic WebServer mfatter frskjellige prgrammduler, sm lisensieres separat fr den enkelte kunde. Alle anlegg leveres med grunnmdul, sm mfatter all funksjnalitet fr styring g vervåkning av anlegget. Det er lett å aktivere en eller flere av tilleggsmdulene hvis man har behv fr dem senere. (Ingen ppgradering av prgramvare er nødvendig, de låses enkelt pp med en kde, kntakt eventuelt Nrmatic fr nærmere infrmasjn / pristilbud ): Grunnmdul mfatter all funksjnalitet fr styring g vervåkning av anlegget, med utgangspunkt i prsessbilder, sm ppdatering av børverdier/styreparametere, tidstyring, maksimalvkter, trend g alarmhåndtering. I tillegg kan man generere histriske rapprter fr signaler sm er lgget. Disse signalene kan velges ut fra anleggsdel g signaltype, g applikasjnen vil generere enkle års-, kvartals-, måneds-, uke- g døgnrapprter, sm vil vises i et rapprtvindu i nettleseren g deretter kan skrives ut eller lagres på fil. EOS (Energippfølgingssystem) med funksjnalitet fr rapprtering på grunnlag av knfigurerte energibjekter fr energimålere (fra signaler eller fra avleste målere fr ulike energikilder), g tariffer g meterlgiske data fr mrådet (graddagstall / nrmaltemperaturer). Også energibudsjett g energisignatur. Meldingstjeneste fr utsendelse av alarmer fra anlegget sm SMS-meldinger eller e-pst til vaktpersnell.

5 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 5 av 87 en Denne brukerhåndbken er utarbeidet både fr peratører av tekniske anlegg, sm skal benytte Nrmatic WebServer aktivt fr styring, vervåkning g rapprtering, g fr persnell sm har ansvar fr knfigurering av anlegget. Kapittel 2 Styring g vervåkning av anlegg mhandler funksjnalitet sm vil benyttes fte av de daglige brukere av applikasjnen. Operatører sm skal hente ut energirapprter fra EOS g/eller alarmlister fra meldingstjeneste, vil gså ha nytte av første del av kapittel 3 g 4, sm mhandler rapprtering fra disse mdulene. Knfigurasjn av disse mdulene krever større kunnskaper, g frutsetter pplæring fra systemleverandør. en frutsetter grunnleggende kunnskaper m PC-er, perativsystemet Windws g nettleser sm skal benyttes, samt en viss grad av pplæring i frbindelse med verlevering av anlegget. Nrmatic WebServer benyttes i ulike systemer både innenfr vann- g avløpsautmasjn g byggautmasjn. De ulike fagmrådene har ulike behv g enkelte av mdulene er derfr typisk benyttet bare i den ene typen anlegg. Sm eksempel kan nevnes energippfølging, sm er svært sentralt innen byggautmasjn, men sm sjelden er aktuelt innen vann- g avløpsautmasjn. De ulike delene av denne brukerhåndbken vil dermed ha ulik relevans fr de enkelte driftsperatører helt avhengig av hvilket fagmråde man tilhører. På samme måte vil gså nen av eksemplene på skjermbilder gjerne avvike ne fra det man kjenner igjen fra sitt eget anlegg. Beskrivelsen av funksjnalitet er imidlertid frsøkt gjrt så generell sm mulig. Fr detaljert beskrivelse av funksjnalitet spesifikk fr det enkelte anlegg henvises til supplerende prsjektdkumentasjn (funksjnsbeskrivelse). Nettlesere Fr betjening av Nrmatic WebServer benyttes en standard nettleser (brwser) : Nrmatic WebServer er kvalitetssikret fr g støtter p.t. følgende nettlesere : Micrsft Internet Explrer versjn 6.0 SP2 eller nyere Mzilla Firefx (alle versjner) Nettleser aktiveres fra prgrammenyen eller ved å klikke på det aktuelle iknet, f. eks fr Internet Explrer på skrivebrdet, g adressen til webserveren skrives deretter inn i adressefeltet i nettleseren. Eventuell IP-adresse fr server pplyses fra systeminstallatøren eller driftsansvarlig fr nettverket. Eksempler på adresser : Hvis webserver er installert på lkal PC, angis I et internt nettverk (intranett) eller Internett angis fr server>/webserver Hvis webserver er tilknyttet et eget Internett dmenenavn, kan eventuelt dette angis isteden fr IP-adressen. Det kan fte være praktisk å angi adressen til webserver sm startside fr nettleseren (i Internet Explrer gjøres dette under Internet Explrer Tls Internet Optins) Øvrige nettleserinnstillinger: JavaScript må være aktivert, ppup-blkkering avslått.

6 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 6 av Innlgging g versikt Oppstartsbilde Utseende på ppstartsbildet sm fremkmmer i nettleseren vil variere fra anlegg til anlegg, med hensyn på tekster, farger etc, men vil typisk ha en ppbygning sm vist nedenfr: Det øverste feltet er sidehdet, g viser blant annet Nrmatic lg. Nederst i sidehdet vises en menylinje. Ved å velge Inf g deretter Om Nrmatic WebServer i menylinjen, kan man få pp infrmasjn m versjnsnummer fr applikasjnen. Ved innlgging vil det på denne linjen gså aktiveres flere felter fr navigering mellm de frskjellige mdulene i applikasjnen, i henhld til adgangsnivå fr den enkelte bruker, se nedenfr. Avhengig av hvrdan systemet er knfigurert vil det i menyfeltet til venstre i bildet kunne vises navn g lg til kunden (f. eks kmmunevåpen). Det vil gså fte vises en velkmsttekst.

7 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 7 av 87 Innlgging Fr å lgge inn, angis brukernavn g passrd i de respektive feltene, fr deretter å trykke på knappen Lgg inn. Hvis feil brukernavn g/eller passrd angis, vil melding m dette vises på skjermen. OBS! Applikasjnen kan være knfigurert fr å bare tillate et bestemt antall (3 10) innlggingsfrsøk før en brukerknt blkkeres. Hvis denne grensen verskrides, kmmer melding m dette pp på skjermen, g brukeren må kntakte systemadministratr fr å få låst pp knten sin på nytt. (Administratr, se kap 1.3 Administrering av brukere). Hvis grensen verskrides gså fr systemadministratrknt, slik at ingen lenger kan lgge på fr administrasjn, krever dette eventuelt mstart av server. Passrd kan endres ved å klikke på linken Endre passrd i innlggingsbildet. I bildet sm da kmmer pp må man kunne ppgi sitt gamle passrd g bekrefte det før endringen gdtas. Av sikkerhetshensyn bør passrd endres med jevne mellmrm. Hvis du har glemt passrdet, kntakt din systemansvarlig fr å få tildelt et nytt (kunder sm selv ikke har persnell sm vedlikehlder brukernavn g passrd fr webserver må kntakte systemleverandør). Startside Hvis krrekt brukernavn g passrd angis, vil startsiden fr den brukergruppen man tilhører vises i nettleseren. Flere knapper vil nå aktiveres på menylinjen i sidehdet. I startsiden vises f. eks en anleggsversikt eller et kart. I den venstre delen av skjermbildet vises en meny med navnet på prsesstasjner sm er tilgjengelig fr den enkelte bruker. Navigering ved bruk av menylinjen Når man er innlgget, vil menylinjen i sidehdet vise navnet på de ulike prgrammdulene i webserver (f. eks Histrikk eller EOS) man har tilgang til. Se figur under: Figuren viser en menylinje der systemet er knfigurert med lisenser til alle prgrammduler. Denne vil se frskjellig ut fr hver enkelt bruker avhengig av hvilke rettigheter man har. Ved å hlde musepeker ver et av valgene i menylinjen, vil det fremkmme en undermeny under det aktuelle valget. Fr å navigere til den nye siden, klikk på ønsket menyvalg i undermenyen. Fr å gå tilbake til startsiden trykk på Hjem.

8 Del 1 - Grunnmdul Navigering i skjermbilder Kap 1 - Innledning Side 8 av 87 Etter at bruker har valgt en side å navigere til, fr eksempel Admin Brukere, vil følgende skjermbilde bli vist: Figuren viser en liste med alle brukerne i systemet. Under listen er det knapper fr å pprette, endre eller slette frekmster i listen (i dette tilfellet brukere). Dette prinsippet går igjen i svært mange av skjermbildene. Fr å pprette en ny frekmst, trykk på Opprett ny. Dersm man vil endre, kpiere eller slette en frekmst, må man først markere ønsket rad ved å klikke på den. Raden blir nå markert med en annen farge (lys grå)g man kan nå velge Endre, Kpier eller Slett. Dersm man har mange frekmster i en liste, kan det være hensiktsmessig å srtere listen. Dette gjøres ved å klikke på klnneverskriften. I figuren ver er det klikket på Navn g man ser at listen er srtert etter navn. En pil vil gså kmme til syne bak klnneverskriften. Denne indikerer aktiv srtering. Navigering mellm prsessbilder Navigering mellm prsessbilder kan gjøres ved å benytte menyfeltet t.v i bildet. Ved å klikke på navnet på en prsesstasjn i anlegget vil trestrukturen ekspanderes, g alle prsesser under den valgte stasjnen vil vises i menyfeltet. Det enkelte prsessbilde nås deretter ved å klikke på navnet på prsessen i menyfeltet. Ved å hlde SHIFT- eller CTRL-tasten nede, samtidig sm man klikker på en prsess, vil prsessbildet åpnes i et nytt vindu. Dette gjør det mulig å se på flere bilder samtidig. Nen anlegg vil ikke ha menyfelt, siden de kan være knfigurert fr å benytte hele skjermbredden fr prsessbilder. All navigasjn mellm prsessbilder utføres da ved å trykke på valg i menylinjen i de aktuelle bildene, eller eventuelt på s.k htspts (en hånd vises når man beveger musen ver det klikkbare punktet i bildet), sm f. eks kan være et navn på et kart/versiktsbilde eller et ikn i en prsess. Dersm man ønsker å skjule menyfeltet fr å få bedre plass til prsessbildet, kan dette gjøres ved å klikke på ppe til høyre i menyfeltet. Pilen skifter nå retning g fr å vise menyfeltet igjen, trykker man på.

9 Del 1 - Grunnmdul Alarmstatus Kap 1 - Innledning Side 9 av 87 Når man er innlgget på webserveren, vil det helt til venstre på menylinjen i sidehdet vises et firkantet ikn. Dette iknet frteller brukeren m den høyeste alarmstatusen fr de anleggene denne har tilgang til. Ved å klikke på dette iknet vil det kmme pp et vindu med en alarmliste. (Se kap 2.4 Alarmer). Merk at iknet i hvedbildet ppdateres selv m en sesjn termineres på grunn av inaktivitet (timeut). Man vil dermed alltid kunne se m nye alarmer aktiveres, så lenge man ikke aktivt har lgget ut. Fr å få tilgang til alarmlisten, må man imidlertid lgge på webserver på nytt. Klkke Når man er innlgget vises en klkke til høyre fr menylinjen i sidehdet. Denne viser systemtid på webserveren. Utlgging Ved å klikke på Lgg ut i menylinjen i sidehdet kan man lgge seg ut fra webserver. Av sikkerhetshensyn er alltid det enkelte anlegg gså knfigurert fr autmatisk utlgging, dvs av sesjnen termineres g man må lgge seg inn på nytt etter inaktivitet (dvs. ingen aktiv handling fra peratør) mellm 10 g 60 minutter. Utlgging skjer gså autmatisk når nettleseren lukkes.

10 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 10 av Administrasjn Installasjn g knfigurering av Nrmatic WebServer utføres av systemleverandør, men kunder sm ønsker det kan få tilgang til nen funksjner fr administrasjn av applikasjnen. Ved å hlde musepeker ver Admin på menylinjen, vil en undermeny med de aktuelle valg sm bruker har tilgang til bli vist (frutsetter at bruker har tilgang til administrasjn): Brukergrupper Brukere Gir tilgang til et versiktsbilde med alle registrerte brukergrupper. Her kan man ved å trykke på Opprett ny knappen videre få tilgang til et registreringsbilde fr brukergrupper (1.2.1). Gir tilgang til et versiktsbilde med alle registrerte brukere. Her kan man ved å trykke på Opprett ny knappen videre få tilgang til et registreringsbilde fr brukere sm skal knyttes pp mt de frskjellige brukergruppene (1.2.2). Vis aktivitetslgg Gir tilgang til bestillingsbilde fr aktivitetslgg (1.2.3)

11 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 11 av Brukergrupper En brukergruppe representerer en knytning mt adgangsnivåer fr de frskjellige mdulene sm inngår i WebServerinstallasjnen, samt fr prsesstasjner sm er knfigurert fr dette anlegget. Endringer av adgangsnivåer fr en brukergruppe endrer autmatisk adgangsnivåer fr alle brukere (se kap 1.3.2) sm er tilknyttet denne gruppen. ID Navn Bilde Administrasjn ID fr brukergruppen, tildeles autmatisk første gang den lagres. Internt navn på brukergruppen. Første bilde, f. eks kmmunekart eller anleggsversikt, sm vises når brukere tilknyttet denne brukergruppen lgger seg på WebServer. Adgangsnivå fr WebServer Administrasjn. 0(Ingen adgang), 1(Brukere), 9(Full adgang). Histrikk Adgangsnivå fr WebServer Histrikk (frutsetter lisens). 0(Ingen adgang), 1(Rapprtbestilling), 2 (Rapprtbestilling faste rapprter), 3 (Knfigurering). EOS Meldingsservice Adgangsnivå fr WebServer EOS (frutsetter lisens). 0(ingen adgang), 1(Rapprtbestilling), 3(Knfigurering unntatt graddagstabeller g dagtyper), 4 (all knf.) Adgangsnivå fr WebServer Meldingsservice (frutsetter lisens). 0(ingen adgang), 1(Rapprtbestilling),2(Vedlikehld, dvs kntaktpersner, vaktlister), 3(Knfigurering) Tabellfeltet mfatter alle prsesstasjnene sm denne brukergruppen har adgang til: Stasjn Adgangsnivå Aktuell prsesstasjn velges med kmbbks. Adgangsnivå fr stasjn. Alternativer er 1 (Gjest), 2-8 (Operatør) g 9 (Full adgang). Det er i tillegg mulig å velge 0 (Ingen adgang), med tanke på at prsesstasjn, f. eks på grunn av vedlikehld etc. Skal kunne gjøres midlertidig utilgjengelig fr en brukergruppe sm nrmalt har adgang til denne. Fr adgangsnivå 1 (Gjest), sm gså er frslag, vil brukergruppen sm utgangspunkt ha lesetilgang til alle prsessbilder, med bilder fr parameterinnstillinger. Fra g med adgangsnivå 2 (Operatør) vil brukergruppen sm utgangspunkt gså ha mulighet til å endre parameterinnstillinger i ppup-bilder. Andre innstillinger kan gjelde fr det enkelte anlegg. Kntakt eventuelt systemleverandør.

12 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 12 av Brukere Brukere fr WebServer pprettes i henhld til kundens ønsker g behv. Flere sesjner fr samme brukernavn kan være aktive samtidig, dvs ett brukernavn kan deles av flere persner, men det anbefales å pprette flest mulig separate brukerknter. Navn Internt navn på brukeren. Brukernavn Passrd Innlggingsnavn. (Kan ikke endres etter at brukerknten er pprettet). Passrd fr innlgging. (Kan gså endres ved å velge Endre passrd fra pålggingsbildet) Knappen vil kun fremkmme fr brukere sm har gjrt ett eller flere innlggingsfrsøk, g ikke har klart å lgge inn på Nrmatic WebServer. Ved å benytte denne knappen, ppheves den midlertidige sperren, g brukeren kan lgge inn på nytt. E-pst E-pstadresse fr denne brukeren (internt infrmasjnsfelt fr ppslag fr systemadministratr, benyttes ikke i applikasjnen) Telefn Telefnnummer fr denne brukeren (internt infrmasjnsfelt fr ppslag fr systemadministratr, benyttes ikke i applikasjnen) Mbiltelefn Brukergruppe Mbiltelefnnummer fr denne brukeren (internt infrmasjnsfelt fr ppslag fr systemadministratr, benyttes ikke i applikasjnen) Brukergruppen bestemmer adgangsnivåene til de frskjellige prsesstasjner g mduler fr brukeren. Velges fra kmbbks ut fra definerte brukergrupper (se kap 1.3.1)

13 Kap 1 - Innledning Del 1 - Grunnmdul Side 13 av Vis aktivitetslgg Hvis Nrmatic WebServer er knfigurert fr å lgge aktiviteter, vil applikasjnen lgge alle inn/utlgginger, innlggingsfrsøk, samt alle endringer sm gjøres i driftsparametere. Funksjnen Vis Aktivitetslgg kan da benyttes fr å vise versikt ver bestemte typer aktiviteter innenfr en bestemt tidsperide. Område Aktivitet Bruker Fra dat / Til dat Vis signal / verdi Srtert på Område sm skal vises aktiviteter fr. Frslag er alle. Type aktivitet sm skal vises. Frslag er alle. Alternativer er: Driftsvalg g parametere Alarmer (kvittering / blkkering / avblkkering) Tidstyring (endringer i status g planer) Funksjner ( knappetrykk fra prsessbilder) Oppstart (av server/applikasjn) / innlgging, innlggingsfrsøk g utlgging Driftslgg (sammenstilling av driftslgg registrert under de enkelte systemer) Bruker sm aktivitetslgg skal vises fr. Frslag er alle. Tidsintervall sm aktiviteter skal vises fr. Frslag er dagens dat. Ved å trykke på kalender-knappen t.h fr valgbksene, vil en ppup-kalender fremkmme. Rapprten vil i tillegg til beskrivelse gså vise signal g verdi i tillegg. Frslag er Dat synkende. Andre alternativer er Dat stigende, Aktivitet g Bruker. Ved å trykke på utskriftsknappen til høyre, vil det genereres en rapprt på de samme rader sm vises i tabellfeltet.

14 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 14 av 87 2 Styring g vervåking av anlegg Nrmatic WebServer grunnmdul mfatter all funksjnalitet fr styring g vervåkning av anlegg, samt presentasjn av histriske data. Med utgangspunkt i prsessbildene fr de frskjellige delene av anlegget gis peratøren tilgang til alarmlister, trendkurver, tidstyring, samt funksjnalitet fr endring av driftsvalg g driftsparametere fr de enkelte prsesser. 2.1 Prsessbilder Hvis anlegget er knfigurert fr bruk av menyer, vil det i menyfeltet, sm fremkmmer til venstre i skjermbildet vises en versikt ver alle anlegg (prsesstasjner) sm den innlggede bruker har tilgang til. Ved å klikke på et anlegg, vil trestrukturen i menyfeltet ekspanderes g alle prsesser fr den aktuelle stasjn vises. Ved deretter å klikke på navnet fr prsessen vil prsessbilde hentes pp g vises i rammen t.h, i skjermbildet. Prsessbildene er spesielt tilpasset det enkelte anlegg, men er alltid bygd pp på samme måte, med standardelementer. Prinsippene fr manøvreringen blir derfr lik fr alle anlegg, selv m prsessbildene sm vises sm eksempel i denne brukerhåndbken avviker fra det sm er levert til den enkelte kunde. Prsessbildene innehlder fte en menylinje i øverste bildekant. Denne menylinjen har fte hvedelementene Fil g Funksjner. Under Fil finner man standard menyelementer sm ppdatering av bilde g utskrift. De fleste prsessbilder innehlder gså menyelementer fr visning av alarmliste, krttidstrend g tidstyringer i tilknytning til prsessen. Disse vil ligge under Funksjner. De fleste prsessbilder innehlder gså en rekke numeriske felter fr visning av aktuelle måleverdier g børverdier (setpunkter), samt symbler fr visualisering av driftsstatus fr mtrer, pumper, vifter etc. Mange av de numeriske feltene g bildesymblene er klikkbare, g lede til detaljbilder fr endring av styreparametere.

15 Eksempler på prsessbilder Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 15 av 87 Alarmstatus (se kap. 2.4) Bildemeny (se kap. 2.3) Symblvekslinger fr hhv. ventiler g mtrer. Ved å klikke på disse symblene får man pp de ulike driftsvalgene fr kmpnentene (kap 2.2). Numeriske kntrller fr aktuell måling (blå), børverdi (grønn) g alarm (rød). Ved å klikke på disse kan man lese av g endre alarminnstillinger fr den aktuelle målingen (se kap 2.2), All betjening av den aktuelle prsessen fregår ved å klikke på elementer i bildemenyen eller bjekter i prsessbildet. Når musepekeren føres ver et klikkbart bjekt vil fte en hjelpetekst vises i bildet. Denne hjelpeteksten vil nrmalt gi litt infrmasjn m bjektet sm pekes på. Hvis markøren i tillegg endres til en hånd med pekefinger, indikerer det at man ved å klikke på bjektet vil få pp et vindu med detaljinfrmasjn, eventuelt med driftsvalg eller styreparametere sm kan endres.

16 Del 1 - Grunnmdul Numeriske verdier betydning av farger Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Side 16 av 87 Brukes fr å presentere aktuelle måleverdier fra PLS, samt børverdier, i prsessbilde. Numeriske verdier kan gis ulike farger g egenskaper avhengig av hva sm vises : Børverdi (setpunkt) indikeres fte i prsessbilde med grønn farge. Ved å klikke på verdien, vil man gjerne få tilgang til et ppup-bilde der verdien kan endres. Måleverdi indikeres med ulike farger i prsessbilde. Temperaturer g trykk vises f. eks fte med blå farge, pådrag med svart farge. Hvis måleverdien er tilknyttet et alarmsignal, vil den vises i rødt eller blinkende rødt i alarmtilstand. Måleverdier er fte knyttet pp mt et ppup-vindu hvr brukeren kan se en krttidstrend fr måleverdien samt endre alarminnstillinger fr den aktuelle målingen. Ved å klikke på symblene fremkmmer driftsvalg g driftsparametere fr de aktuelle kmpnentene.

17 Del 1 - Grunnmdul Tekstvekslinger Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Side 17 av 87 Brukes fr å presentere alarmstatus, driftstatus, venderstatus sv i prsessbilde. Tekstvekslinger kan på lik linje med numeriske verdier gis ulike egenskaper avhengig av hva sm skal vises. Eksempler på bruk av dette kan være: Driftsstatus indikeres i prsessbilde sammen med bjektet sm driftsstatusen vises på. Teksten til bjektet endres dersm driftsstatusen endres. Alarmstatus indikeres i prsessbilde sammen med bjektet sm alarmstatusen vises på. Teksten til bjektet indikerer den statusen sm alarmen har, eksempelvis ( Alarm, Kvittert, Returnert sv) hvr gså tekstfargen endrer seg avhengig av alarmstatus. Søyler Brukes fr å presentere pådrag, nivå sv i prsessbilde. Søyler kan gis ulike egenskaper avhengig av hva sm skal vises. Disse egenskapene kan være, ulike farger, gjennmsiktlig samt ppup-funksjn. Eksempler på bruk av dette kan være. Nivåmåling nivået i en tank endrer seg dynamisk i prsessbilde. Pådrag det vises en søyle sm indikerer pådraget på en ventil, varmeveksler sv. Symblveksling Nrmatic benytter i utgangspunktet symbler fr bjekter i henhld til NORVAR standard. Det vises ulike symbler ut fra driftsstatus fr de ulike bjektene. Nen eksempler på de mest vanlige (merk at flere av symblene gså finnes i ulike varianter i henhld til hvilke retninger de indikerer):

18 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 18 av Driftsvalg g innstillinger All betjening av den aktuelle prsessen fregår ved å klikke med musen på elementer i bildemenyen eller på bjekter i prsessbildet. Alle klikkbare felter, s.k htspts, i prsessbildene kan knyttes pp mt et ppup-bilde. I disse ppupbildene kan brukeren lese av g endre de ulike innstillingene fr den aktuelle parameter / utstyrskmpnent. Her vises nen eksempler på typiske ppup-bilder sm kan fremkmme ved å klikke på numeriske verdier eller symbler i prsessbildene: Betjening av prsess ved museklikk på numeriske verdier: Ved å klikke på verdien sm vises fr en giver kan man sm vist under, få frem trendkurve g alarmgrenser. Brukeren kan her lese av g endre alarminnstillingene fr den aktuelle giveren. I tillegg vises en trendkurve fr målingen. Trendkurve g alarminnstillinger Peridelengde fr trender: Peridelengden fr trender i undersentralene vil fte variere fr de enkelte signaltypene. Fr temperaturmålinger benyttes fte en 2 timers peride, dvs at hvert plt fr kurven representerer et tidsintervall på 1 minutt. Peridelengden fr trender på driftssentral kan velges av bruker ved å klikke på et av alternativene (2, 4, 6, 8, 12 eller 24 timers trend) sm finnes under Funksjner i bildemenyen. Kurveinnstillinger, sm sampleperide (fr trender i undersentral), min.verdi g max.verdi, kan endres fra eget ppupbilde sm fremkmmer ved å trykke på knapp fr Kurveinnstillinger (avhengig av prsjektknfigurasjn). Ved å bevege musen ver grafen g klikke på et bestemt punkt, vil det vises en liten hjelpetekst sm refererer til tidspunktet målingen ble tatt, samt hvilken verdi sm ble målt på det aktuelle tidspunktet. En trendkurve kan gså mfatte flere grafer, f. eks en sammenstilling av utetemperatur, rmtemperatur (aktuell måling) g av/på signal fr varme.

19 Børverdi Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 19 av 87 Figuren under viser en ppup fr en børverdi. I dette tilfelle vises innstillinger fr en utekmpensert tilluftstemperatur fr et ventilasjnsaggregat : Brukeren kan her lese av g endre punkter i utekmpenseringskurven fr det aktuelle aggregatet. Betjening av prsess ved museklikk på symbler Ppup-bilder fr driftsvalg fremkmmer gjerne ved å klikke på de aktuelle symblene i prsessbildene (f. eks vifter, pumper, ventiler eller mtrer) g mfatter gjerne et brytersymbl med (2 5) tilhørende knapper fr frskjellige mdus, eventuelt kmbbkser der det er flere driftsvalg fr det samme bjektet.

20 Del 1 - Grunnmdul Driftsvalg g driftstid Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Side 20 av 87 I ppup-bilder fr driftsvalg kan man endre psisjnen fr sftwarevenderen. I dette bildet vises gså fte driftstid g grense fr servicealarm, eller disse kan fremkmme i et eget bilde sm nås ved å trykke på knapp fr Driftstid.

21 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 21 av Bildemeny i tilknytning til prsessbilder Når det vises et prsessbilde, vil det fremkmme en meny ppe i venstre hjørnet. Denne menyen bygges dynamisk avhengig av tilgangen man har til det enkelte prsessbilde. Figuren under viser hvrdan bildemenyen kan se ut: Ved å bevege musepeker ver et av valgene i bildemenyen, vil en undermeny åpne seg. Figuren under viser hvrdan bildemenyen kan se ut, når musepeker er plassert ver Fil: Figuren under viser hvrdan bildemenyen kan se ut, når musepeker er plassert ver Funksjner: Beskrivelse av mulige elementer under Fil i bildemenyen: Oppdater Lagre Skriv ut Benyttes fr å starte bildeanimasjn på nytt dersm den har stppet på grunn av inaktivitet fra peratør (timeut fr prsessbilder knfigureres fr det enkelte anlegg til mellm 1 60 minutter). Benyttes fr å lagre bilde på fil. Dialg fr lagring kmmer pp. OBS! Frutsetter at nettleser er åpnet fr å tillate nedlasting av filer, samt at ppup-blkkering er avslått. Benyttes fr å skrive ut bilde. Utskriftsdialg kmmer pp.

22 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Beskrivelse av de ulike elementene under Funksjner i bildemenyen: Del 1 - Grunnmdul Side 22 av 87 Driftslgg Ppup-bilde fr driftslgg kmmer pp, der man kan skrive inn kmmentarer i tilknytning til den daglige driften av anlegget. Alarmer Åpner et ppup-bilde med alarmliste fr den aktuelle prsessen (se 2.4). Tidsfrsinkelse digitale Viser ppup-bilde fr innstilling av tidsfrsinkelsen på digitale alarmer alarmer fr den aktuelle prsessen. Histrikk Tidstyring Et ppup-bilde kmmer pp, der man kan velge mellm analge signaler fr den aktuelle prsessen g vise en trendkurve der disse sammenstilles fr en histrisk peride (se 2.2.3). Viser ppup-bilde fr tidstyringer fr den aktuelle prsessen, der man gså kan endre dagplaner g ferieplaner (se 2.2.4). Maksimalvkter Viser ppup-bilde fr maksimalvkter (se 2.2.5). Parametre Hent histrikk Funksjnsbeskrivelse Dkumentasjn Symblhjelp Åpner et ppup-bilde med generelle parameterinnstillinger fr prsessen. Benyttes fr å hente siste histriske måleverdier, sm ennå ikke har blitt autmatisk verført, fra Exmatic undersentraler til databasen. Åpner en detaljert beskrivelse av funksjnalitet spesifikk fr det enkelte anlegg. Fr visning av funksjnsbeskrivelse etc. (på pdf, rtf eller dc-frmat) i eget vindu. Viser ppup-bilde med frklaring av alle symbler sm er benyttet i prsessbildet. Andre elementer sm kan fremkmme sm egne elementer i bildemenyen: Kble fra Kbler fra aktuell ppringt stasjn. De sm er nevnt ver er de mest vanlige valgene, men avhengig av hvrdan systemet er knfigurert vil andre elementer kunne fremkmme.

23 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 23 av Histrikk Når man klikker på Funksjner Histrikk i bildemenyen i prsessbildet, fremkmmer et ppup-bilde sm vist nedenfr. Her kan man velge signaler fr den gjeldende prsessen fra histrikkdatabasen g få generert kurver ut fra histriske måleverdier. En mer mfattende presentasjn av de histriske dataene kan gjøres ved å velge Histrikk Rapprter i menylinjen i sidehdet (se kap 2.6). Nederst i bildet er det flere valgbkser sm benyttes fr å gjøre utvalg fra databasen. Type Signal Peridelengde Skalering Farger Velg mellm aktuelle signaltyper innenfr det valgte mrådet i databasen. Begrenser utvalget i signallisten. I denne listen vises analge signaler fra databasen fr den aktuelle undersentral eller prsess. Et signal velges ved å klikke på navnet i listen. Hvis man ønsker å sammenstille flere ulike signaler, gjøres dette ved å hlde nede CTRL-tasten g klikke med musen på de aktuelle signalene. Avhengig av hvrdan lgging g kmpaktering er knfigurert i anlegget, vil det i histrikkdatabasen være lagret data fr ulike peridelengder (Alternativer er 1,5,10 minutter, 1 time g 1 døgn). Skala fr diagrammet. Autmatisk (frslag), manuell (min-,max g step, dvs delestreker på y-akse angis fra bruker) eller en fast skala kan velges. Inntil 3 fargevalg fr kurvene sm tegnes fr signalene i den rekkefølge signalene framkmmer i valgbksen.

24 Del 1 - Grunnmdul Antall dager bakver Fra dat / til dat Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Velg mellm dager g trykk på Vis t.h. Side 24 av 87 Alternativt kan man velge dat fra / dat til fr trendkurven. Bruk kmbbkser til å velge dat fra/til. Man kan velge en dat ti år tilbake g frem til dette år, g trykk deretter på Vis t.h. Knappene under diagrammet kan benyttes fr å endre tidsintervall g generere et nytt diagram : Frskyver fra- g til- tidspunkt tilbake/fram i tid med samme tidsintervall sm diagrammet mfatter Frskyver fra- g til- tidspunkt tilbake/fram i tid med 1 dag Når trendkurvene vises i bildet, vil man ved å bevege markøren ver kurvene få pp et lite infrmasjnsfelt på skjermen med tidspunkt fr målingen g alle signalverdier på det aktuelle tidspunktet. Utskrift gjøres ved å klikke på Fil Skriv ut i menyen.

25 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 25 av Tidstyring Tidstyringsbildet nås ved å klikke på Funksjner Tidstyring i bildemenyen. Her kan man få vist status fr g eventuelt endre ulike tidkanaler fr prsessen. Tidstyringene representerer funksjnalitet fr å starte/stppe ulike prsesser i anlegget, f. eks ventilasjnsaggregater, pumper etc i henhld til bestemte planer, sm knfigureres av peratøren. Tidstyringer kan gså benyttes fr å definere tidsintervaller fr aktivering av alarmer, eller interne prsesser definert fr driftssentral, f. eks dataverføringer. Tidstyringene fr systemer sm kmmuniserer via OPC, brtsett fra Regins EXO-systemer, knfigureres nrmalt på driftssentral Tidstyringer fr Regin kan gså knfigureres på driftssentral, men tidprgram vil nrmalt kjøre i undersentraler (EXO tidprgram). Brukeren kan ved hjelp av tidsstyringsfunksjnen vise g vedlikehlde : Dagplaner (start/stpp-planer) med inntil 4 start-stpp tidspunkter Ukeplaner, der ulike dagplaner kan velges fr alle ukens dager, samt helgedager Helgeplaner (fra dat/til dat fr helgedager g ferier) der tidstyringene skal følge egne planer. Overstyrer planer fr vanlige dager. Endringer, der man kan registrere avvik fra eksisterende tidstyring. Når tidstyringen hentes pp, vises alle tidgruppene sm inngår i denne : Status Tidgruppe Ukeplan gult didesymbl indikerer at tidkanalen er aktiv (innenfr tidsintervall PÅ) hvitt didesymbl indikerer at tidkanalen er deaktivert (utenfr tidsintervall PÅ) Merk at disse symblene bare ppdaterer seg når bildet veksler, eller hentes pp på nytt fra hvedbildet, g altså ikke autmatisk, slik sm alarmstatus. Man må derfr vente nen sekunder g deretter gjenppfriske bildet hvis man f. eks ønsker å få bekreftet at en tidkanal har gått av/på etter endring i tidstyring. En tidgruppe mfatter prsesser sm benytter samme tidkanal Ukeplan sm skal benyttes fr tidgruppen. Legg til : Fr tidstyringer definert på driftssentral vil det vises en knapp fr å legge til en ny ukeplan. Når man trykker på denne vil en ny ukeplan (med tilhørende nye dagplaner) legges til g denne autmatisk velges fr denne tidgruppen. Et ubegrenset antall ukeplaner kan pprettes. (Nye ukeplaner fr tidstyringer i undersentraler kan bare pprettes av systemleverandør g medfører at mduler må lastes på nytt) Endre : Ved å velge ny ukeplan fra kmbbks g trykke på denne knappen, kan man bytte ukeplan fr en tidgruppe. Vis : Trykk på knappen Vis fr å få tilgang til detaljbilde fr ukeplan. Åpner registreringsbilde fr midlertidig verstyring ukeplaner, se nedenfr

26 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Tidkanaler AV/PÅ / Midlertidig verstyring ukeplaner Del 1 - Grunnmdul Side 26 av 87 I dette skjermbildet har man mulighet fr å registrere avvik g dermed verstyre de enkelte tidkanaler. Eksempler på dette kan være bygg, f.eks sklens gymsal, sm skal benyttes på kveldstid på faste ukedager, eller aula sm leies ut en helg i frbindelse med arrangementer. Det er mulig å registrere inntil 20 avvik fr hvert tidprgram. Når F..m (Dat) er passert settes tidstyringer tilbake til Aut g tidkanalen fr avvik fjernes autmatisk fra listen. Tidgruppe Status F..m (Dat) T..m (Dat) Endre Tidgruppen sm endringen / avviket skal gjelde Om tidkanalen skal være På eller Av. Dat fr start av endring / avvik. Dat fr slutt av endring / avvik Ved å trykke denne knappen vil endringer sm er gjrt bli lagret Når det er registrert perider med verstyring, vil dette markeres med et rødt utrpstegn på knappen fr verstyring i hvedbildet fr tidstyringer Når en eller flere tidkanaler er inne i en peride med verstyring, markeres dette med et rødt utrpstegn! gså ved status fr den aktuelle tidkanal. Øvrige tidkanaler sm befinner seg innenfr definert helgedagsintervall markeres med en rød H. Ved verstyring av EXO tidprgram i undersentraler settes driftsvalg fr tidprgram PÅ eller AV i periden verstyringen pågår, g deretter tilbake til AUTO. Ved verstyring av tidprgram på driftssentraler, dvs tidstyring av KNX-anlegg, g andre autmasjnssystemer enn Regin, er det kun status på tidprgram sm endres i periden verstyringen pågår. Overrdnet ukeplan kan gså velges her fr tidstyringer definert på driftssentral, frutsatt at verrdnede tidstyringer er definert g brukeren har nødvendige privilegier fr dette. Fr EXO tidprgram (tidstyringer i undersentral) må knytninger mt eventuelle verrdnede tidstyringer alltid knfigureres av systemleverandør.

27 Ukeplaner Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 27 av 87 Bildet viser hvilke start/stp-planer sm gjelder fr ukedagene, samt helgedager (i henhld til angitte helgeplaner) : Navn på ukeplan Peride1.. Peride4 StartStpPlan Dagplaner Helgeplaner Hvis feltet er redigerbart (avhengig av tilgangsnivå fr brukergruppe, nrmalt er det kun administratr-brukere sm kan redigere navn) kan navn på ukeplan angis her. Ukeplaner sm ikke er navngitt spesifikt, vil fremkmme sm Ukeplan01, Ukeplan02 etc. Trykk Endre fr å lagre nytt navn. Viser de inntil 4 start/stpp-tidspunktene fr den valgte dagplanen. Kmbbks fr å velge hvilken dagplan (startstpplan) sm skal gjelde fr denne dagen. Endre : Velg ny dagplan fra kmbbks g trykk Endre fr å endre til ny. Ved å trykke på denne knappen fremkmmer redigeringsbilde fr dagplaner der man kan endre start/stpp-tidspunkter. Ved å trykke på denne knappen fremkmmer redigeringsbilde fr helgeplaner fr å definere hva sm er helgedager i tidstyringen.

28 Dagplaner Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 28 av 87 Navn på dagplaner Peride1-4 Hvis navn er redigerbart (avhengig av tilgangsnivå fr brukergruppe, nrmalt er det kun administratr-brukere sm kan redigere navn) kan navn på dagplan angis her. Dagplaner sm ikke er navngitt spesifikt, vil fremkmme sm StartStpPlan01, StartStpPlan 02 etc. Trykk Endre fr å lagre nytt navn. Her angis inntil 4 start/stpp-tidspunkter. Trykk på knappen Endre fr å lagre endringer. Husk at endringer må lagres etter hvert sm de gjøres plan fr plan. Nen eksempler: Drift hele døgnet: Angis med 00:00 24:00 fr peride 1, 00:00 00:00 fr øvrige perider. Av hele døgnet: Angis med 00:00 00:00 fr alle perider.

29 Helgeplaner Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 29 av 87 I registreringsbildet fr helgeplaner registreres start/stpp-tidspunkt (dat g klkkeslett) fr når helgeplaner skal verstyre dagplanene sm benyttes fr vanlige ukedager. Helgedager i tidstyringen representerer nrmalt fridager fr persnell sm har sitt daglige virke i bygningen, spesielt med tanke på at energikrevende utstyr (f. eks ventilasjnsaggregat) sm nrmalt kjører på dagtid, da kan være avslått, ne sm kan redusere strømfrbruket vesentlig i lange perider. Fr f. eks kntrbygg g skler vil start/stpp-planer fr ferier, helligdager g helger avvike vesentlig fra hverdager. Fr bygninger med døgnkntinuerlig bemanning, sm f. eks sykehjem, vil tidstyringen være mer lik g helgeplaner av mindre betydning. Start / Stpp Start/stpp-tidspunkter angis i t felter: Dat angis sm måned dag, Klkkeslett angis sm time:minutt Eksempel: Angi helgedager fra julaften kl 17:00 til 2.juledag kl 24:00 : Start (mm-dd) 12-24, (hh:mm) 17:00, Stp (mm-dd) (hh:mm) 24:00 Endre : Trykk på knappen Endre fr å lagre endringer Legg til : I anlegg der tidstyringen er definert på driftssentral kan man benytte knappen Legg til fr å legge til flere perider fr helgedager etter hvert sm man har behv fr det. (Fr Exmatic-anlegg med tidstyring i undersentraler vil man ikke kunne legge til flere tidsintervaller enn det sm er definert i undersentraler).

30 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 30 av Maksimalvkter I anlegg med industritariffer (T3-tariffer) fr elektrisk kraft, påvirkes energikstnader i str grad av de tidspunkt på året da energifrbruket er høyest (effekttppene). En maksimalvkter representerer et prgram i undersentral sm håndterer strømutkbling i henhld til knfigurerte grenser fr effektfrbruk, fr å begrense effekttppene, g samtidig sørge fr at vitale funksjner ppretthldes ved at eventuell strømutkbling skjer etter priritet. Prsessbilde med belastningsversikt: Det er ulike måter å visualisere belastningsversikten på. I de fleste tilfeller blir dette vist sm en tabell med symbler. Fargen på symblene vil indikere m belastningen er innkblet eller ikke. Innstillinger fr den enkelte belastning settes ved å klikke på symblet g gjøre endringene i ppup-bildet sm kmmer pp : Priritet Effekt Maks utkblingstid Min innkblingstid Aktiv / Passiv Priritet fr utkbling, 1 5, der 5 kbles først ut. Maksimal effekt sm belastningen representerer Maksimal tid belastningen kan være utkblet Minimum tid belastningen må være innkblet hver gang etter utkbling. Aktiv (skal kunne kbles ut av maksimalvkter) eller Passiv (utkbling deaktivert)

31 Del 1 - Grunnmdul Side 31 av 87 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Ved å klikke på Funksjner Maksimalvkter i bildemenyen, vises et ppup-bilde med trendkurve fr effekttpper (perideenergi), samt øvrige innstillinger fr maksimalvkter: Effektgrense Energigrense Aktivitetspunkt Perideenergi Maksimal tillatt effekt (effekttpp). Timefrbruk iht. innstilt effektgrense. Antall minutt før maksimalvkter aktiveres. Aktuell perideenergi.

32 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 32 av Driftslgg Driftslgg er en ntisblkk fr bservasjner / tiltak i frbindelse med drift av anlegget, sm ppdateres manuelt av driftspersnell. Ppup-bilde fremkmmer ved å klikke på Funksjner Driftslgg i bildemenyen. Tidspunkt Bruker Beskrivelse Tidspunkt fr registrering. Lagres autmatisk når kmmentarlinjen lagres første gang. Brukernavn i applikasjnen. Lagres autmatisk. Tekst sm beskriver bservasjn / tiltak i frbindelse med drift av anlegget. Hver bruker har skrivetilgang til de kmmentarlinjene sm han selv har pprettet, g lesetilgang til øvrige. Rader lagres ved å trykke på ENTER-tasten når markøren står i tekstfeltet g kan slettes fra driftslggen ved å lagre en blank rad. Ved å trykke på utskriftsknappen ppe i venstre billedkant vil det genereres en rapprt på de samme rader sm vises i driftslgg. (Brukere med adgangsnivå fr administrasjn vil gså kunne se driftslgg g bestille rapprter sammenstilt fr flere stasjner/systemer gjennm funksjnen Aktivitetslgg, se kap ) Driftslgg vil i mange tilfeller kunne tilfredsstille krav til eller representere et viktig supplement til FDVdkumentasjn i en rganisasjn.

33 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 33 av Alarmer Alarmlister fremkmmer ved å klikke på Funksjner Alarmer i bildemenyen i prsessbildet (fr aktuell mdul/prsess), alarmstatussymbl i menyfelt (fr underliggende stasjner/mråder) eller ved å klikke på alarmstatussymblet i menylinjen i sidehdet (fr alle stasjner sm bruker har tilgang til). Alarmlisten kan vise alarmstatus eller alarmhendelser. Alarmklasse kan endres i alarmlisten. Dette gjøres ved å endre verdi i nedtrekkslisten. Ny klasse blir autmatisk lagret.

34 Alarmliste fr alarmstatus : Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 34 av 87 Tidspunkt Klasse Status Område Alarmtekst Antall Kvitter / Blkker / Avblkker Tidspunkt fr siste alarmhendelse, dvs sist alarmen enten ble aktivert, kvittert eller blkkert, eventuelt definert, hvis den aldri har vært aktivert. Alarmklasse, dvs A (høyeste priritet), B, eller C. Ved hjelp av kmbbksen kan man i denne rubrikken endre alarmklasse fr alarmen, ppdater endringen med knappen t.h. Et ikn indikerer alarmstatus. (Ved å bevege musen ver iknet, vil gså alarmstatus sm tekst vises). Følgende ikner benyttes : Blinkende (Alarm) Alarm aktivert. (Returnert eller Fragått) Alarmen har vært utløst, men giver er ikke lenger i alarmtilstand. Endrer status til nrmal når den kvitteres av peratør. (Kvittert) Alarmen har vært utløst g deretter blitt kvittert av peratør, men giver er frtsatt i alarmtilstand. Ny alarm vil ikke genereres før giver først har gått tilbake til nrmaltilstand g deretter på nytt går i alarmtilstand. (Blkkert) Alarmen er blkkert av peratør, g vil ikke kunne aktiveres på nytt før den avblkkeres. (Nrmal) Alarmen har ikke vært utløst, eller er ikke lenger i alarmtilstand g har blitt kvittert av peratør. (Ukjent) vises hvis ingen alarmer er definert fr prsesstasjner sm denne brukeren har tilgang til, eller eventuelt ved feil ved kmmunikasjn mt database. Område (mdulnavn eller navn på prsess i anlegget) sm alarmen tilhører. Alarmtekst sm definert fr denne alarmen. Antall ganger denne alarmen har vært aktivert. Avhengig av hvrdan alarmer skal håndteres i det enkelte anlegget g privilegier fr den enkelte bruker, vil det bak den enkelte alarm være tilgjengelig funksjnsknapper fr å kvittere, eventuelt blkkere/avblkkere alarmer. Merk at endringer i alarmstatus ikke kmmer umiddelbart etter at man trykker på knappene, men vil avhengig av kmmunikasjn kunne ta sekunder, g at man må gjenppfriske skjermbildet (hente data på nytt) fr å se endringene. Merk gså at ppringte stasjner må være tilkblet fr at kvittering/blkkering/avblkkering skal kunne utføres. Liste ver alarmhendelser hentes pp ved å velge med kmbbks Vis g deretter knappen Vis fr enten Antall dager bakver eller Fra dat Til dat. Merk at utvalget kan bli veldig strt, siden alle hendelser fr aktivering, fragått alarm g kvittering lgges i databasen. Det anbefales derfr å begrense utvalget, f. eks til siste døgn, eller til det døgn sm skal undersøkes. Tidspunkt Tidspunkt fr denne alarmhendelsen. Klasse Alarmklasse, dvs A, B, eller C. Område Alarmtekst Ntering Område (mdulnavn eller navn på prsess i anlegget) sm alarmen tilhører. Alarmtekst + status fr hendelsen, dvs aktivert, kvittert eller blkkert. Et felt sm kan benyttes fr å skrive inn egne nteringer i frbindelse med denne alarmhendelsen, f. eks krt hva sm var feil, hva sm ble gjrt etc. Trykk på knappen Oppdater fr å lagre teksten. (Nen brukere vil bare ha lesetilgang til dette feltet). Det enkelte anlegg vil være knfigurert fr pphenting av alarmer i henhld til frskjellige utvalgskriterier når alarmlisten velges fra hvedskjermbildet. Nrmalt vil alle alarmer hentes pp, g de vil gjerne srteres etter status (aktive alarmer først) g deretter alarmtidspunkt. De frskjellige valgbkser nederst i skjermbildet kan imidlertid benyttes fr å endre utvalg g srtering av listene i henhld til den infrmasjn man søker :

35 Signal Vis Type Alarmklasse Alarmstatus Srtert på Antall dager bakver Fra dat / til dat Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 35 av 87 I denne listen vises alle alarmsignaler sm kan velges fra. Første gang bildet hentes pp er alle signaler i listen markert. Hvis man bare ønsker nen av signalene fra listen kan man velge ett g ett ved å hlde nede CTRL-tasten g klikke med musen på de signaler man vil velge. Alarmstatus eller Alarmhendelser Avhengig av hvrdan man har knfigurert systemet, vil dette feltet være synlig eller ikke. De ulike alternativene i valgbksene kan være: Alle, Brann/Overhetning, Driftstid, Feil, Filtervakt, Innbrudd, Luftkvalitet, Luftmengde, Nødlys, Sabtage, Sensralarm, Temperatur, Trykk, Viftevakt, Virkningsgrad Alle, A, B eller C. Alle, Nrmal, Blkkert, Kvittert, Returnert, Alarm. Dat synkende, Dat stigende, (Område,) Tekst, Status eller Antall alarmer. Ingen tidsbegr. (dvs alle alarmer i databasen) eller velg mellm dager. Bruk kmbbkser til å velge dat fra ti år tilbake g til dette år. Ved å trykke på utskriftsknappen t.v vil det genereres en rapprt med samme utvalg g srteringsrden sm vises i alarmlisten. (Fr rapprtvisning se gså kap ). 2.5 Kmmunikasjnsstatus Kmmunikasjnsstatus viser en versikt ver kmmunikasjnsppsettet i anlegget g angir ved hjelp av symbler status fr pågående kmmunikasjn mt utestasjner sm inngår i anlegget. Følgende symbler benyttes, srtert etter den priritet disse gis der mest signifikante kmmunikasjnsstatus vises fr anleggsdeler sm håndterer kmmunikasjnsstatus fr flere underliggende systemer, f. eks sm klikkpunkt i sidehde eller indikering i menyfelt t.h fr alarmstatus: O=Symblet benyttes bare i versiktsbilde (ppup-bilde fr kmmunikasjnsstatus) Feil ved kmmunikasjn mt ppringt samband En utestasjn ringer pp driftssentral fr verføring av alarmer g histrikk. Driftssentral ppkblet mt utestasjn Ringer pp Utestasjn er frakblet. (O) Vises fr CCM g utestasjner sm kmmuniserer direkte via TCP/IP Ethernet. (O) Vises fr stasjner sm kmmuniserer via CCM. (O) Ppup-bilde fr kmmunikasjnsstatus. Hvis kmmunikasjnsstatus-ikn fr hele anlegget vises i menylinjen i sidehdet, vil man ved å klikke på dette iknet få vist et ppup-bilde, sm kan se ut sm i eksemplet under, der nen av utestasjnene er ppringte (én er i øyeblikket kblet pp) g all kmmunikasjn via Ethernet g radi håndteres via CCM :

36 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 36 av 87 Både ppup-bilde g symbler i hvedbilde ppdateres regelmessig (hvedbilde gså etter at sesjnen har gått ut på tid) g man vil derfr hele tiden kunne følge med på f. eks hvilke samband sm er ppringt til enhver tid.

37 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 37 av Histrikk Frie rapprter Ved å velge Histrikk Rapprter i menylinjen i sidehdet, får man pp bestillingsbilde fr histrikkrapprter, der man kan : Velge signaler fr rapprt, ut fra tidsperide g rapprttype ( dag-, uke-, måneds-, kvartals- eller årsrapprt ) Frhåndsvise rapprtene i et eget rapprtvindu i nettleseren Skrive ut rapprtene eller lagre dem på fil Rapprt Signaltype Område Det er mulig å lagre en rapprt under et navn, fr å kunne hente den frem igjen senere uten å måtte velge signaler, rapprttype g klnner på nytt. Først må utvalget gjøres. Deretter trykker man på knappen Ny, g det fremkmmer et redigerbart felt der man kan skrive inn navnet på rapprten. Utvalget lagres ved å trykke på knappen Lagre, sm gså benyttes fr å lagre endringer i et eksisterende utvalg. Knappen Slett benyttes fr å fjerne utvalget. Hver bruker har kun tilgang til sine rapprter. Alternativer er alle signaltyper fr analge signaler sm er representert i databasen (f. eks Temperatur, Pådrag, Trykk, Driftstid). Frslag er alle (signaltyper). Hvis anlegget er et rent Exmatic (EXO4-)anlegg vil det i denne valgbksen vises en hierarkisk struktur lik mråde (area) - strukturen fr EXO4. I anlegg der EXO4 ikke

38 Signaler Intervall År / Kvartal / Måned / Uke / Dag Vis (rapprttype) Klnner Del 1 - Grunnmdul Side 38 av 87 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg benyttes, vil en mrådestruktur fr de prsesstasjner med underliggende prsesser sm peratøren har tilgang til vises i valgbksen. Ved å velge et nivå i strukturen, vil signallisten nedenfr rerganiseres til å innehlde de signalene sm hører under det valgte nivået. Frslag er alle, dvs hele mrådestrukturen sm peratøren har tilgang til. Her vises signallisten sm kan velges fra. Sm utgangspunkt vises alle analge signaler fra prsesstasjner sm peratøren har tilgang til, men utvalget kan begrenses ved å velge signaltype g/eller mråde sm vist venfr. Man kan velge signaler fr rapprt ved å klikke på det aktuelle signalet fr deretter å velge knappen sm legger signalet ver i listen fr valgte signaler til høyre. Med knappen velges alle signaler, g med knappene g fjernes henhldsvis ett (markert) eller alle signaler fra listen ver valgte signaler. Et ubegrenset antall signaler kan velges. Rapprttype, alternativer er År(srapprt) g Kvartal(srapprt) med en detaljlinje fr hver måned Måned(srapprt) g Uke(rapprt) med en detaljlinje fr hver dat Dag (Døgnrapprt) med en detaljlinje fr hver time Velg (bruker velger dat fra g til, peridelengde g akkumuering, sm i histrikk-funksjn beskrevet i kap 2.3.1). Kun tilgjengelig fr grafiske presentasjner. Benyttes fr å velge en bestemt histrisk peride fr rapprten ut fra alternativer fr det aktuelle intervall, sm velges venfr. Denne kmbbksen benyttes fr å velge rapprttype. Rapprt er frslag. Rapprten vil da genereres sm en tekstrapprt g vises i en egen kntrll (f. eks Adbe) i nettleseren. Alternativt kan utvalget presenteres grafisk. Tilgjengelige graftyper er: Linje, 3D Linje, Stlpe, 3D Stlpe (inkl. Stacked Bar), Område eller 3D Område. Grafer genereres da sm bilder sm vises direkte i nettleseren. Valgbkser fr fargevalg g skalering fremkmmer. Sammen med grafen vises gså kmbbkser fr å velge ny graftype, størrelse (zm) eller vise/ta brt måleverdier i grafen. (Se gså kap Rapprtpresentasjn) Kun tilgjengelig hvis type Rapprt (tekstrapprt) er valgt. Inntil 10 klnner med data kan vises i en tekstrapprt, i tillegg til klnnen fr tidmerkingen. Her velger man hvilke verdier fr signalene, Sum, Snitt, Max eller Min sm skal presenteres, der kmbbksene representerer de fire klnnene i rapprten: Sum : Summen av alle signalverdier innenfr intervall Snitt : Gjennmsnittlig verdi fr signal innenfr intervall. Max : Høyeste verdi fr signal innenfr intervall. Min : Laveste verdi fr signal innenfr intervall. Hvis man ønsker å sammenstille data fr flere (inntil 10) signaler, gjøres dette ved å velge funksjner med indekser, f. eks Snitt, Snitt (2), Snitt (3), Snitt (4), der indeksene vil representere de signalene sm er valgt fr den aktuelle rapprten i den rekkefølge de fremkmmer i listen ver valgte signaler, dvs Snitt refererer til første signal i listen, Snitt(2) til andre signal etc. Det detekteres autmatisk m indekserte funksjner er valgt, g applikasjnen vil da presentere de valgte signalene parallelt i samme rapprt, med signalnavn sm verskrift fr klnnene. I signalrapprter der indekserte funksjner ikke benyttes, vil applikasjnen generere en rapprtside fr hvert valgt signal. Hvis bare klnnene (kmbbks) 1-4 er benyttet vil rapprten presenteres i stående papirretning. Hvis Klnne 5-10 er benyttet presenteres rapprten liggende. Trykk på knappen Vis fr å bestille rapprten.

39 Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 39 av Faste rapprter I nen tilfeller vil det, f. eks på grunn av krav til rapprtering til myndigheter etc, være nødvendig med en mer tilpasset utfrming av rapprtene enn den sm er tilgjengelig gjennm rapprtgeneratren fr frie rapprter. Hvis Nrmatic WebServer er knfigurert fr bestilling av faste rapprter, vil dette vises i frm av menyvalget Histrikk Rapprter (faste) i menylinjen. Man vil nå få tilgang til et bestillingsbilde fr faste rapprter. Slike rapprter kan designes i MS Excel g knfigureres fr rapprtering fra SD-anlegget ved hjelp av prgramvaren EXOreprt. Disse rapprtene kan deretter gjøres tilgjengelig fr bestilling via Nrmatic WebServer. (Funksjnaliteten frutsetter lisens fr EXOreprt g MS Excel (Office) på driftssentral, samt at EXO4 benyttes fr kmmunikasjn mt undersentraler. Faste rapprter kan derfr kun benyttes fr rapprtering av data fra Regin undersentraler. Kntakt eventuelt Nrmatic fr nærmere pplysninger / pristilbud på design av faste rapprter). Rapprt Intervall År / Kvartal / Måned / Uke / Dag Kmbbks der man kan velge den rapprten sm skal bestilles. Rapprttype, alternativer er År(srapprt), Kvartal(srapprt), Måned(srapprt), Uke(rapprt) g Dag (Døgnrapprt). Merk at det valget man gjør her gså vil bestemme hvilke rapprtnavn sm vil være tilgjengelig fr bestilling, siden disse vil være tilpasset fr det aktuelle intervall. Dermed vil man gså kunne ppleve at ingen rapprter er tilgjengelige fr ett eller flere av de intervallene sm kan velges. Benyttes fr å velge en bestemt histrisk peride fr rapprten ut fra alternativer fr det aktuelle intervall, sm velges venfr. Trykk på knappen Vis fr å frhåndsvise rapprten i nettleseren. Ulike rapprtkmpnenter kan benyttes fr rapprtvisning, se kap 2.6.3

40 2.6.3 Rapprtpresentasjn Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Del 1 - Grunnmdul Side 40 av 87 Adbe Reader Nrmatic WebServer benytter Adbe Reader fr visning av rapprter. Denne prgramvaren installeres separat på alle klient-pc er sm skal bestille rapprter fra webserver, (Siste tilgjengelige versjn på nrsk g engelsk følger webserver-cd, kntakt eventuelt systemansvarlig eller Nrmatic fr hjelp til installasjn). Adbe Reader startes pp autmatisk første gang en rapprt bestilles i den innlggede sesjnen, g viser rapprtene i et rapprtvindu i nettleseren. Her finnes gså et strt antall muligheter fr å søke etter tekst, frstørre/frminske rapprtsidene, bla i rapprten, skrive ut til lkal skriver, g lagre den på (pdf-) fil. Rapprtene kan gså vises g lagres på andre filfrmater ved å klikke på en av linkene på linjen sm fremkmmer ver rapprtvinduet : Xls Last ned g/eller vis rapprten på Micrsft Excel 8.0 filfrmat (visning frutsetter MS Excel på klient). Dc Last ned g/eller vis rapprten på Micrsft Wrd filfrmat (visning frutsetter MS Wrd på klient) Rtf Last ned g/eller vis rapprten på rikt tekstfrmat (visning frutsetter MS Wrd, eller annen prgramvare sm kan vise rtf installert på klient) Merk at fr faste rapprter designet i EXOreprt, sm bestilles via webserver, er kun visning i Excel-frmat tilgjengelig, i tillegg til pdf. Excel representerer i dette tilfellet gså riginalversjnen av rapprten, g kvaliteten vil gså fte være bedre enn pdf-rapprten.

41 Del 1 - Grunnmdul Grafisk presentasjn av rapprter Kap 2 - Styring g vervåking av anlegg Side 41 av 87 Alternativ til presentasjn sm tallrapprt er grafisk visning sm Linje, 3D Linje, Stlpe, 3D Stlpe, Område eller 3D Område, sm velges med kmbbks Vis i bestillingsbildet. Når grafisk presentasjn er valgt, kan man endre graftype, størrelse g velge visning av verdier ved hjelp av kmbbksene ver diagrammet, uten å gå tilbake til bestillingsbildet. Eksempel, 3D Stlpe : Knappene under diagrammet kan benyttes fr å endre tidsintervall g generere et nytt diagram : Frskyver fra- g til- tidspunkt tilbake/fram i tid med samme tidsintervall sm diagrammet mfatter Frskyver fra- g til- tidspunkt tilbake/fram i tid med - 1 måned fr intervall År g Kvartal - 1 dag fr intervall Måned, Uke g Velg - 1 time fr intervall Dag

42 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 42 av 87 3 EOS - Energippfølging 3.1 Rapprter Energippfølgingsmdulen benyttes fr å registrere, analysere g rapprtere energifrbruk i bygninger, basert på lggede signaldata g manuelt innlagte verdier Ved å velge EOS Rapprter i menylinjen i sidehdet (frutsetter lisens fr Nrmatic WebServer EOS, samt at bruker har tilgang til mdulen), får man pp bestillingsbilde fr energirapprter, der man kan : Velge energirapprter, ut fra tidsperide g rapprttype ( dag-, uke-, måneds-, kvartals- eller årsrapprt ) Frhåndsvise rapprter i et eget rapprtvindu i nettleseren Skrive ut rapprtene eller lagre dem på fil Rapprt Intervall År / Kvartal / Måned / Uke / Dag Valgbksen innehlder navn på rapprter sm peratøren har tilgang til. Rapprttype, alternativer er År(srapprt) g Kvartal(srapprt) med en detaljlinje fr hver måned Måned(srapprt) g Uke(rapprt) med en detaljlinje fr hver dat Dag (Døgnrapprt) med en detaljlinje fr hver time Benyttes fr å velge en bestemt histrisk peride fr rapprten ut fra alternativer fr det aktuelle intervall, sm velges venfr. Trykk på knappen Vis fr å frhåndsvise rapprten i nettleseren. Rapprter presenteres på samme måte sm fr histrikk-mdulen. Dersm man har tilgang til vedlikehldsfunksjnen i EOS-mdulen, vil det finnes et menyvalg under EOS sm heter Vedlikehld. Se kap Dersm man har tilgang til knfigureringsfunksjnen i EOS-mdulen, vil det finnes et menyvalg under EOS sm heter Knfigurer. Se kap. 3.3.

43 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 43 av Energirapprter Frhåndsvisning av rapprter i EOS fregår på samme måte sm fr Histrikk, der rapprten hentes fram i Adbe Reader, g i tillegg til pdf-frmat kan lagres sm xls, dc eller rtf. Tekstrapprter Første klnne viser alltid tidspunkt; Time (døgnrapprter), Dat (uke- g månedsrapprter) eller måned (kvartals- g årsrapprter). De neste klnnene, maksimalt 6 (papirretning stående) eller 10 (papirretning liggende) settes i henhld til rapprtmalen sm er benyttet (Knfigurasjn av rapprter er beskrevet senere i dette kapitlet). Hver rad i rapprtene representerer verdier pr time (døgnrapprter), døgn (uke- g månedsrapprter), uke (årsrapprter m/ukeverdier) eller måned (kvartals- g årsrapprter). Rapprtene innehlder alltid rader fr sum- gjennmsnitts-, maksimum- g minimumsverdier pr klnne (Rapprtmalen bestemmer m verdiene blir beregnet).

44 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 44 av 87 Grafer Rapprtdata kan gså presenteres grafisk sm XY-diagrammer der X-akse representerer tidsaksen, med inntil 2 Y-akser g eventuelt sm en kmbinasjn av flere graftyper. Zm Størrelse kan endres ved å velge fra valgbks i øvre bildek Vis verdier Man kan velge å kun vise grafer i bilde, eller samme med måleverdier. ant.

45 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 45 av Energisignatur Energisignatur er en grafisk fremstilling av utendørstemperaturen (x-aksen) g energifrbruket (y-aksen) fr et rapprtbjekt, representert ved punkter sm plttes inn i et diagram, der hvert punkt representerer en døgnverdi eller en ukeverdi. Punktene fr døgnverdier kan fremkmme i inntil 3 farger, hvis det er definert en kalender fr det aktuelle året, g denne er knyttet til rapprtbjekt (f.eks bygg) sm presenteres. Grønn farge kan da f.eks representere hverdager, blå kan representere lørdager, mens rød kan representere søndager g helligdager. Hvis kalender ikke er pprettet fr det aktuelle år eller knyttet mt rapprtbjekt, vil alle punktene fremkmme med grønn farge (se eventuelt gså kap Kalendere) Punktene fr ukeverdier vil alltid fremkmme med grønn farge. Punktstørrelse kan endres i Prgramppsett -> EOS Ved å bevege musen ver punktene i kurven, vil det vises et lite infrmasjnsfelt med tidspunkt (dat eller ukenummer), utetemperatur g energifrbruk sm de enkelte punkter representerer, samt alarmgrenser hvis disse er definert (se Innstillinger nedenfr) Zm Størrelse på bildet kan endres ved å velge fra valgbks i øvre bildekant. Vis tidmerking/verdier Man kan velge å kun vise punktene i bildet, punkter med tidmerking eller punkter med tidmerking g verdiangivelse. Frbruk / Frbruk pr m² - Hvis areal er registrert fr bygget kan man veksle mellm å vise energifrbruk g energifrbruk pr m²

46 Innstillinger Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 46 av 87 Innstillinger fr energisignatur vises ved å velge Fil -> Innstillinger Merk at tilgang til denne funksjnen frutsetter at areal er registrert (se Energimålere). Brukere sm ikke har adgangsnivå fr knfigurering fr EOS vil kun få lesetilgang g kan ikke endre innstillinger. MIN Temp / Frbruk MAX Temp / Frbruk ET-kurve Alarmgrense H/L Nedre grense fr utetemperatur g energifrbruk/m² sm avgrenser diagrammet Øvre grense fr utetemperatur g energifrbruk/m² sm avgrenser diagrammet Alternativer er Ingen, dvs kun punkter fr døgn- eller ukeverdier vises i diagrammet Frbruk (frslag), der den histriske prfilen genereres autmatisk sm en beste tilpasning basert på alle histriske verdier i databasen, trukket gjennm krdinater sm representerer gjennmsnittlig frbruk ved de enkelte utetemperaturer. Kurven avgrenses av Maksimal effekt g Ikke temperaturavhengig effekt, hvis disse verdiene er registrert fr rapprtbjekt. Hvis man har et nytt anlegg g dermed lite histriske data kan denne kurven bli ne upredikterbar, men etter hvert sm man får et større datagrunnlag i databasen, kan en slik kurve beskrive bra hvrdan et bygg fungerer i frhld til energifrbruk ved varierende utetemperatur. Budsjett, der kurven genereres på bakgrunn av budsjettverdier. Definert, der kurven trekkes gjennm inntil 4 definerte kridinatpar fr utetemperatur/frbruk pr m² (x1/y1, x2/y2, x3/y3 g x4/y4. Fr bygg med kun ppvarming vil det fte være tilstrekkelig å registrere laveste temperatur g høyeste frbruk (x1/y1), samt x2/y2 fr å angi energifrbruk på den utetemperatur når ppvarming ikke lenger er nødvendig (samme verdier fr x3/y3 g x4/y4). Angis relativ til nrmalkurve, eventuelt sm prsent (f.eks 20% ) hvis man ønsker visualisering g eventuelt gså varsling av energifrbruk pr uke eller døgn sm avviker mye i frhld til nrmal. (Alarmgrense L angis eventuelt sm negativt tall, dvs under nrmalkurve) Alarmer fr energifrbruk fr seneste uke eller døgn kan genereres autmatisk (sjekkes f.eks hver time eller ved vergang til nytt døgn) g behandles sm vanlige alarmer (fr signalnavn se Rapprter). Alarmstatus vil gså sjekkes/ppdateres ved eventuell manuell bestilling av rapprt.

47 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 47 av Oppdatering tariffer g målerstand, energibudsjett Frutsatt at man har tilgang til vedlikehldsfunksjnen i EOS-mdulen, vil det finnes et menyvalg under EOS sm heter Vedlikehld. Ved å føre musepeker ver dette menyvalget vil en ny undermeny kmme til syne. Se figur under: Sm vist på figuren har man flere alternativer. Man kan velge å ppdatere de til enhver tid gjeldende energiprisene fr tariffer, avleste verdier fra manuelle energimålere eller få tilgang til funksjn fr å generere energibudsjetter Energipriser Her vedlikehldes energipriser g øvrige variable i tilknytning til beregning av energikstnader. Antall klnner i tabellen (maksimalt 10) er bestemt av hvrdan de frskjellige tariffene er knfigurert. Frslag til ny rad fr energipriser fremkmmer med verdier fra frrige rad. Man endrer først verdiene, g trykker deretter på Ny -knappen fr å lagre den nye raden. Tidligere innlagte verdier (brtsett fra dater) kan ppdateres ved å endre g deretter trykke på Oppdater. Rader fjernes ved å trykke Slett.

48 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 48 av Energimålere Her kan man justere frbrukstall sm er lgget i SD-anlegget, hvis verdier er feil på grunn av utskiftning av målere, nedetid fr system eller andre årsaker, eventuelt gså legge til målehistrikk fra før måler ble tatt inn i SD-anlegg. Man kan velge å registrere månedsverdier eller døgnverdier. Hvis man registrerer månedsverdier vil døgnverdier beregnes utfra antall dager i måneden. Her registreres gså rmareal g rmvlum sm den enkelte måler dekker. Merk at areal må registreres fr at ETdiagram med nrmalkurver g alarmkurver fr frbruk / m² skal kunne genereres. Areal fr rapprtbjekt (bygg) er sum av areal registert fr de målere sm inngår i dette. Fr manuelle målere sm avleses med målerstand vil døgnverdier beregnes ut fra differansen mellm t avlesninger delt på antall dager mellm dem.

49 3.2.3 Lag budsjetter Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 49 av 87 Funksjnen benyttes til å generere budsjettert energifrbruk fr rapprtbjekter. fr Objekt År basert på Velg bjekt sm det skal genereres budsjett fr Velg budsjett år Velg mellm Frrige års frbruk, Frrige års krr. frbruk (graddags- eller nrmaltemperaturkrrigert) g Frrige års budsjett Budsjett med månedsverdier kan gså legges inn med utgangspunkt i prsessbilder, frutsatt at dette er knfigurert i bildemeny.

50 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 50 av Knfigurering av EOS Frutsatt at man har tilgang til knfigurasjn i EOS-mdulen, vil det finnes et menyvalg under EOS sm heter Knfigurer. Ved å føre musepeker ver dette menyvalget vil en ny undermeny kmme til syne. Se figur under: Sm vist på figuren har man flere alternativer. EOS vil fte leveres ferdig knfigurert fr det enkelte anlegg. Fr peratører sm selv ønsker å gjøre endringer i knfigurasjn, f. eks benytte systemet til å lage sine egne rapprter, er det imidlertid viktig å kjenne til hvrdan Esmdulen er knfigurert. Dette må gså avtales med systemleverandør. EOS er bygd pp av en rekke registre. F. eks hentes data fr temperaturer g energimålere ut fra histrikkdatabasen eller fra manuelt innlagte verdier i EOS g knyttes mt energimålerbjekter. Flere målerbjekter kan inngå i ett g samme rapprtbjekt, g det er data fr rapprtbjektene sm benyttes i rapprtene. Rapprtlayut bestemmes av rapprtmaler. Energirapprtene kan gså innehlde beregnede verdier fr energipriser, sm kalkuleres i henhld til gjeldende tariffer, graddags- eller nrmaltemperaturkrrigert energifrbruk ut fra definerte graddags- g nrmaltemperaturtabeller, samt andre kalkulerte verdier ut fra brukerdefinerte funksjner (frmler) sm registreres i systemet. Det er med andre rd en kmplisert struktur, der man må ta hensyn til flere sammenhenger, g der det må utvises str frsiktighet ved endring av eksisterende knfigurasjn.

51 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 51 av 87 Knfigurasjnsdata bør legges inn første gang slik at grunndata, sm ikke bygger på andre registre registreres først, g rapprtene til slutt, f. eks i følgende rekkefølge: 1. Kalendere kap Nrmaltemperatur-/graddagstabeller kap Brukerdefinerte funksjner kap Tariffer kap Energipriser kap Målere kap Rapprtbjekter kap Rapprtmaler kap Rapprter kap Ved ppretting av en ny EOS-knfigurasjn, anbefales å kpiere knfigurasjnsdata fra en av de reginsspesifikke knfigurasjnene sm leveres med prgrammet, g innehlder frhåndsdefinerte kalendere, nrmaltemperatur- /graddagstabeller, tariffer g rapprtmaler.

52 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 52 av Kalendere Kalendere brukes fr å sette dagtyper fr de frskjellige dagene i året. Dagtyper brukes i ET-diagrammer (energisignatur) fr å visualisere dager med ulikt energibehv (der punkter fr f. eks hverdager g helgedager da vil fremkmme i ulike farger i henhld til aktuelle dagtyper). Gyldige dagtyper er 1, 2 g 3 EOS har frhåndsdefinert 3 frslag til kalendere : 1 dagtype : Alle ukedager har dagtype 1. 2 dagtyper : mandag fredag har dagtype 1, lørdag g søndag har dagtype 2. 3 dagtyper : mandag fredag har dagtype 1, lørdag har dagtype 2 g søndag har dagtype 3. Når man ppretter en kalender, kan brukeren gså velge en av de tre frskjellige malene sm grunnlag fra en kmbbks sm fremkmmer i bildet, g senere redigere denne. Betydningen av de frskjellige dagtypene er frøvrig pp til knfiguratøren å bestemme, g dagtyper kan senere endres i henhld til behv. Eksempel : Fr bygninger med frskjellig aktivitetsnivå i helgene, kan dagtype 1 brukes fr hverdager, 2 fr lørdag/søndag g 3 fr spesielle dager (helligdager, ferie etc). Bruk en kalender med 2 dagtyper sm grunnlag g endre dagtype til 3 fr de ønskede dagene.

53 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 53 av Graddagstabeller Graddagstall beregnes ved å trekke døgnmiddeltemperaturen under en gitt temperaturgrense (typisk 17 C) fra den samme temperaturgrensen, g deretter summere pp verdiene fra alle dager i måneden fr å få et månedstall. (Temperaturer ver denne grensen gir altså graddagstall 0). Nrmalverdiene er basert på gjennmsnittstemperaturer ver en lengre peride (20 30 år). Graddagstall gjør det mulig å sammenligne energifrbruk i frskjellige år ved å eliminere innflytelsen fra utetemperaturen, dvs økt/redusert energifrbruk sm følge av at det ene året var kaldere/varmere enn det andre. Nrmaltabeller fra nen distrikter distribueres med prgrammet. Graddagstabeller fr flere steder kan man bestille fra meterlgiske institutter. Graddagstall fr de frskjellige årene legges inn fra funksjnen Graddager. Graddagstall fr de seneste månedene kan hentes fra bl.a. tidsskriftet Nrsk VVS.

54 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 54 av Graddager Her legger man inn de seneste månedlige graddagstall fr stedet, etter hvert sm de publiseres. Graddagstall fr endel steder er tilgjengelig i tidsskrifter, f. eks i Nrsk VVS. Man kan gså abnnere på graddagstall fra Meterlgisk Institutt. Funksjnen frutsetter at graddagstabeller er pprettet g nrmalverdier er lagt inn fra funksjnen Graddagstabeller.

55 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 55 av Nrmaltemperaturtabeller På samme måte sm graddagstabeller, brukes nrmaltemperaturtabeller fr å sammenligne energifrbruk ver flere år, ved å eliminere effekten sm utetemperaturen har på energifrbruket. Hvis nrmaltemperaturtabeller er tilgjengelig fr den aktuelle reginen, anbefaler vi at denne metden brukes, frdi den er mest nøyaktig. Den har gså den frdelen at den kan benytte utetemperaturer fra databasen fr å utføre beregningene, mens graddagstall-metden frutsetter at man hele tiden ppdaterer prgrammet med nye månedsverdier sm må hentes fra eksterne kilder. Nen nrmaltemperaturtabeller distribueres med prgrammet. Disse er hentet fra frskjellige kilder, g innehlder gjennmsnittstall fr hver måned, avrundet til nærmeste C. (Alle dagene i samme måned fremkmmer med samme nrmaltall.) Mer nøyaktige data, gså fr flere reginer, kan fås ved henvendelse til meterlgiske institutter. I tabellen representerer hver celle en døgnmiddeltemperatur.

56 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 56 av Tariffer I EOS kan en tariff beskrives sm et sett av frmler fr å beregne energikstnader, basert på frbruk g enhetspriser. En tariff kan representere en eller flere energileverandører, g samme tariff kan brukes av flere energimålere. Område Parametere Frmler Velg nivå i mrådestrukturen sm tariffen tilhører. Frslag er alle mråder. Navn på parametere sm kan brukes i beregningen. Hvis angitt, vil tekstene i Beskrivelse vises sm klnneverskrifter i vinduet Energipriser, der verdiene legges inn. Funksjnene Val1..Val10 vil da representere de samme verdiene i frmlene. Hver tariff er representert ved en eller flere frmler. Ved å trykke på knappen Frmler fremkmmer definisjnen : Dat fra er startdat fr de data denne frmelen skal benyttes på. Frslag er 1 januar 1980 (dvs alle data i databasen). Dat til benyttes bare hvis beregningsmetden er endret fra en viss dat. Funksjn gis et navn hvis denne delen av tariffen (linjen) gså skal gjøres tilgjengelig sm en separat funksjn sm kan benyttes i rapprter (frutsetter at Tariff i rapprtmalen settes til

57 Side 57 av 87 Kap 3 - EOS - Energippfølging aktuell tariff). Resultat fra rader med samme funksjnsnavn vil akkumuleres. (Ttal energikstnad, dvs sum av alle frmlene i tariffuttrykket er alltid tilgjengelig gjennm funksjnen CnsCst ). Frmel innehlder beregningsfrmelen (se eksempler nedenfr). Utvalg innehlder utvalgsfrmelen (se eksempler nedenfr). Frmel-syntax Frmel-uttrykkene i tariffene består av t deler : Beregningsfrmlene innehlder uttrykkene fr å beregne energikstnadene Syntax : <funksjn eller knstant> <peratr> <funksjn eller knstant>. Gyldige peratrer er +, -, * eller /. Paranteser kan benyttes, g uttrykk kmbineres i henhld til SQL standard. Utvalgsfrmlene (ikke bligatrisk) kan benyttes til å avgrense data sm skal inngå i beregningen. Bør alltid benyttes til å unngå deling på 0 hvis beregningen innehlder divisjnsuttrykk. Syntax : I uttrykk med flere utvalgskriterier skilles disse ved å benytte AND eller OR (i henhld til SQL standard) Funksjner bare tilgjengelig i tariffer I tillegg til funksjnene beskrevet i kapitlet Bruk av funksjner, kan følgende funksjner benyttes i tariffene: Funksjnsnavn Val1.. Val10 Limited [ n, a, b] Mmax(m1,m2) Mavg(n,m1,m2) Beskrivelse Verdiene sm er lagt inn i «Energipriser». Benyttes i tariffer med en effektledd-del, der energiprisen er avhengig av effekttppene. (De øverste trinnene av effekttppen vil fte ha en lavere pris pr enhet enn de nederste). Returnerer den delen av n sm er mellm a g b. b=0 betyr ingen øvre grense. Eksempel 1: Limited [400,100,300] returnerer 200. Eksempel 2: Limited [400,100,0] returnerer 300. Returnerer max(cnspeakmnth) høyeste månedlige effekttpp mellm månedene m1 g m2. Hvis m1 er større enn m2, hentes verdier fra m1 til 12 fra frrige år, g 1 til m2 fra rapprtår. Eksempel : mmax(11,3) returnerer max(cnspeakmnth) fra nvember frrige år t..m. mars fr rapprtår. Returnerer gjennmsnitt av månedlige effekttpper fr de n månedene med høyest verdi f..m. måned m1 t..m. måned m2 (m1 g m2 håndteres sm i funksjn mmax)

58 Frmel-eksempler Frmula : cns * val1 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 58 av 87 Beregner energikstnader ved å multiplisere energifrbruk med enhetspris fr energi (frutsatt at denne legges inn fra Energipriser i første klnne i tabellen). Functin Frmula Selectin : PwerPeakCsts : limited [(mmax(1,6) + mmax(7,12))/2,0,val3] * val2 : repinterval =4 and mnth=12 Dette eksemplet er del av en tariff sm er avhengig av årets effekttpper. Gjennmsnittet av høyeste månedlige effekttpp fr første g siste halvår multipliseres med enhetspris fr effekttpper, sm frutsettes å ligge i klnne 2 i tabellen fr Energipriser. Ut fra utvalgsfrmelen skal denne beregningen utføres bare når man kjører en årsrapprt, g resultatet legges til energikstnader fr desember. Ved å benytte Funksjn -klnnen kan denne tariffen gså gjøres tilgjengelig sm en separat funksjn med navnet PwerPeakCsts, hvis resultat kan vises i en rapprtklnne g benyttes i rapprter der denne tariffen er valgt i rapprtmalen (se Rapprtmaler).

59 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 59 av Egendefinerte funksjner Egendefinerte funksjner kan pprettes fr å beregne verdier sm ikke kan hentes direkte fra databasen eller er inkludert i standardsfunksjnene. Alle egendefinerte funksjner kan benyttes i rapprter. Frmel-syntax De egendefinerte funksjnene består av t deler: Beregningsfrmlene innehlder uttrykkene fr å beregne energikstnadene Syntax : <funksjn eller knstant> <peratr> <funksjn eller knstant>. Gyldige peratrer er +, -, * eller /. Paranteser kan benyttes, g uttrykk kmbineres i henhld til SQL standard. Utvalgsfrmlene (ikke bligatrisk) kan benyttes til å avgrense data sm skal inngå i beregningen. Bør alltid benyttes til å unngå deling på 0 hvis beregningen innehlder divisjnsuttrykk. Syntax : I uttrykk med flere utvalgskriterier skilles disse ved å benytte AND eller OR (i henhld til SQL standard) Eksempler på egendefinerte funksjner Funksjn : CnsPrM³ Frmel : ecactual / rmvlume Utvalg : rmvlume <> 0 Energifrbruk pr m³. Funksjn : Diffence (1-2) Frmel : frmula1 frmula2 Avvik mellm klnne 1 g 2 i en rapprt.

60 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 60 av Energimålere Data fr hver fysisk energimåler (fr strøm, lje, fjernvarme etc.) legges inn her. En måler kan knyttes til et signal fra histrikkdatabasen, eller frutsette manuell innlegging av avleste verdier. Område Beskrivelse Adresse Tariff Signal Max effektuttak signal Enhet Rmareal Rmvlum Akkumulerte verdier Målerbytte Velg nivå i mrådestrukturen sm måler tilhører. Frslag er alle mråder. Eventuell krt beskrivelse Hvr fysisk måler er installert Velg tariffen sm skal benyttes fr denne måleren. Velg signal fra histrikkdatabase. Hvis signal ikke er valgt, frutsetter prgrammet at dette er en manuell energimåler. Velg signal sm lgger effekttppene, hvis man har en T3-tariff. Måleenhet (kwh, MWh, Cal, kcal, l eller m³) Rmareal sm dekkes av denne måleren (m²) Rmvlum sm dekkes av denne måleren (m³) Valgt hvis energifrbruksignalet i databasen representerer akkumulerte verdier. (Manuelt avleste verdier håndteres alltid sm akkumulerte). Ved å trykke på denne knappen (evt. endringer må lagres først!) fremkmmer en versikt ver eventuelle målerbytter (alle målere er registrert med minst en rad, sm representerer startdat) : Dat er daten fr innsetting av måler. Startverdi målerstand da måleren ble tatt i bruk (Benyttes bare fr akkumulerende målere). Faktr benyttes fr å knvertere de lggede/avleste verdiene hvis måleenhet er ulik den sm skal benyttes fr målerbjektet.

61 3.3.8 Rapprtbjekter Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 61 av 87 Rapprtbjektene er grunnlag fr alle rapprter i prgrammet. Et rapprtbjekt består av ett eller flere målerbjekter. Det samme målerbjektet kan inngå i flere rapprtbjekter. Område Beskrivelse Enhet Utetemp. signal Nrmaliseringsmetde Graddagstabell Nrmaltemperaturtabell Kalender Signaltype Hjelpesignal Maks. effekt Ikke temp.avh effekt Målere Velg nivå i mrådestrukturen sm måler tilhører. Frslag er alle mråder. Beskrivelse av bjektet. Enhet fr energifrbruk (kwh, MWh, Cal, kcal, l eller m³). Verdier knverteres mellm kwh g MWh, mellm l g m³ g mellm Cal g kcal hvis ulike enheter er satt fr rapprtbjekt g målerbjekter. Velg signal fr utetemperatur fra Exmatic-databasen. Følgende metder er tilgjengelig: Graddager (nrmaltabell g årstabeller), Graddager (nrmaltabell g temperatursignal), Nrmaltemperaturer (nrmaltabell g temperatursignal) g Energisignatur Velg graddagstabell ved nrmaliseringsmetde Graddager Velg nrmaltemperaturtabell ved nrmaliseringsmetde nrmaltemperaturer eller Energisignatur Velg kalender. Hvis kalender ikke er valgt, vil alle dager representeres med dagtype 1 i ET-diagrammene. Knytter dette bjektet til en signaltype. Velg eventuelle andre lggede signaler sm kan ha innvirkning på energifrbruket (f. eks en vindmåler). Data kan benyttes i tariffer g rapprter. Sum av maksimal effekt fr alle energimålere sm inngår i bjektet. (I kw fr enhet kwh, mw fr enhet mwh). Benyttes sm øvre grense fr kurven fr histrisk prfil i ET-diagrammene (maks. effekt * 24 (timer)) Effektfrbruk sm er uavhengig av utetemperaturen. Representerer den nedre grensen fr ET-kurven. Målere fr rapprtbjektet.

62 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 62 av Rapprtmaler Rapprtutseende knfigureres her Område Velg nivå i mrådestrukturen. Frslag er alle mråder. Rapprttype Graftype Papirretning Nedre intervallgrense Tariff Signaltype Tekst Funksjn Rapprttyper er : Tekst, Tekst g graf g Graf (. Hvis Tekst g Graf velges, vil grafen skrives ut på en separat side i rapprten fr hvert bjekt. Fr grafisk presentasjn anbefales det å heller velge rapprttype Graf (Avansert), se gså Graftype nedenfr. (tatt med av hensyn til eldre knfigurasjner, på grunn av primitiv kvalitet på grafisk presentasjn i Crystal Reprts, bør denne ikke lenger brukes i nye rapprter, det anbefales å lage en rapprtmal fr en ren grafisk presentasjn ved å velge rapprttype Graf (Avansert). Stående (maksimalt 6 brukerdefinerte klnner) eller Liggende (10 klnner). Settes hvis rapprten bare skal kunne kjøres fr intervaller lik eller ver denne grensen. F. eks hvis døgnrapprt ikke skal være tilgjengelig, kan den nedre intervallgrensen settes til Uke. Hvis en tariff velges, vil rapprten bare hente data fra målere med denne tariffen. Hvis deler av tariffen er gitt funksjnsnavn, så vil disse funksjnene bli gjrt tilgjengelige fr klnner). Settes hvis rapprten bare skal hente data fr en bestemt signaltype. Tekstene benyttes sm klnneverskrifter g datafrklaring til grafer. Tekstene endres når en ny funksjn velges fra kmb-bksene fr funksjn, men kan senere redigeres til ønsket tekst. Kmbbksene innehlder alle funksjner sm kan velges fr rapprtklnner, både frhåndsdefinerte g egendefinerte. (Fr en nærmere beskrivelse av de frskjellige funksjnene, se kapitlene Bruk av funksjner g Tariffer). Det er 10 sett av funksjner tilgjengelig. Nummer i parentes indikerer hvilket rapprtbjekt de ulike funksjnene representerer, hvis ikke det første, i henhld til den rekkefølgen bjektene har i valgte bjekter -listen (se Rapprter). Hvis funksjner fr mer enn ett bjekt inngår i en rapprtmal, så vil klnner fr alle bjekter vises side m side i rapprtene. Dec Antall desimaler fr hver rapprtklnne (0-10)

63 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 63 av 87 Kun fr tekstrapprter : Sum Snitt Max Min Graf Kryss av hvis klnnens sum skal beregnes Kryss av hvis klnnens gjennmsnitt skal beregnes Kryss av hvis klnnens maksimumsverdi skal beregnes Kryss av hvis klnnens minimumsverdi skal beregnes (tatt med av hensyn til eldre knfigurasjner, på grunn av primitiv kvalitet på grafisk presentasjn i Crystal Reprts, bør denne ikke lenger brukes i nye rapprter, det anbefales å lage en rapprtmal fr en ren grafisk presentasjn ved å velge rapprttype Graf (Avansert). Kun fr grafisk presentasjn : Graf Farge Akse Velg mellm Linje, 3D Linje, Stlpe, 3D Stlpe, Stlpe (St), dvs Stakk=flere databærere ppå hverandre), 3D Stlpe (Stakk), Område, 3D Område g Punkt (dvs data representert sm punkter, sm i ET-diagram). Velg mellm 48 basisfarger, tilsvarende de sm er tilgjengelig i MS Paint Venstre (frslag) eller høyre. (Enhet g skala fr aksene velges fr den enkelte rapprt sm knyttes mt rapprtmal)

64 Kap 3 - EOS - Energippfølging Side 64 av Rapprter Rapprter defineres ved å knytte en rapprtmal pp mt de bjekter sm skal inngå i rapprten. Område Rapprtmal Objekter Velg nivå i mrådestrukturen sm måler tilhører. Frslag er alle mråder. Merk at hvis et bestemt mråde velges her, vil kun peratører sm har tilgang til dette mråde / prsesstasjn kunne bestille rapprten. Velg malen sm skal benyttes fr denne rapprten. I tillegg til maler knfigurert i bildet Rapprtmaler, kan den frhåndsdefinerte malen fr energisignatur gså velges. Kryss av fr rapprtbjekter sm skal velges fr rapprten. Kun fr grafiske presentasjner g energisignatur : Intervall / Ukeverdier Hvis rapprten representerer et energisignaturdiagram (rapprtmal Energisignatur valgt) eller en ren grafisk presentasjn, velger man Intervall=År g krysser av fr ukeverdier hvis årsrapprter skal baseres på ukeverdier. Kun fr grafiske presentasjner : Y-akse 1 / 2 Angi enhet g velg skalering fr aksene. Innstillinger benyttes kun hvis minst ett signal er knyttet til den enkelte akse i henhld til rapprtmal. Kun fr energisignatur (hvis ET alarmer er aktivert) : Alarm H/L Her fremkmmer signalnavn sm skal benyttes i alarmregister (ikke redigerbart): Frmat: SVAR:ETAlarm_<ID>-H g SVAR:ERAlarm_<ID>_L

65 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 65 av Bruk av funksjner En EOS funksjn er et uttrykk sm enten kan representere lagrede verdier i histrikkdatabasen, frhåndsdefinerte beregninger eller beregninger sm defineres av brukeren. De frhåndsdefinerte funksjnene kan benyttes i tariffer g fr å lage brukerdefinerte funksjner. Tabellen nedenfr beskriver de frhåndsdefinerte funksjnene. T=Funksjnen kan benyttes i frmler fr tariffer, B=Funksjnen kan benyttes i frmler fr brukerdefinerte funksjner. R=funksjnen er direkte tilgjengelig fr rapprter. (Alle brukerdefinerte funksjner kan benyttes i rapprter). Funksjn Beskrivelse T B R RepInterval 0=døgn-,1=uke-,2=måned-,3=kvartal-, 4=årsrapprt X X Year Rapprtår (1999, 2000 etc.) X X Mnth Rapprtmåned (1=januar.. 12=desember) X X NOfDaysYear Antall dager i året (365 eller 366) X X NOfDaysMnth Antall dager i måneden (28, 29, 30 eller 31) X X OutDrTemp Utetemperatur (fra signal) X X X OutDrTempLastPer Utetemperatur fr samme peride frrige år X X X CnsMeas Energifrbruk (fra signal eller manuelt avlest verdi). X X Cns Energifrbruk, knvertert til enhet fr energimåling X X X CnsLastPer Energifrbruk fr samme peride frrige år X X X CnsNrm Energifrbruk krrigert i henhld til valgt metde (nrmaltemperatur, graddager etc) i rapprtbjekt. X X X CnsNrmLastPer Krrigert energifrbruk fr samme peride frrige år. X X X CnsBudg Budsjettert energifrbruk (fra Lag budsjetter ) X X X CnsBudgLastPer Budsj. energifrbruk fr samme peride frrige år X X X CnsPeak Maksimalt effektuttak (fra Max effektuttak signal satt fr måleren) fr aktuell dag, uke, måned, kvartal eller år. X X X CnsPeakLastPer Maksimalt effektuttak fr samme peride frrige år X X X CnsPeakMnth Maksimalt effektuttak fr aktuell måned X X CnsCst Energikstnad, beregnet ut fra tariff. X X CnsCstLastPer Energikstnad fr samme peride frrige år. X X AuxSignal1 Data fra hjelpesignal1 fr rapprtbjektet. X X X AuxSignal1LastPer Data fra hjelpesignal1 fr samme peride frrige år X X X AuxSignal2 Data fra hjelpesignal2 fr rapprtbjektet. X X X AuxSignal2LastPer Data fra hjelpesignal2 fr samme peride frrige år X X X RmArea Rmareal fr måler (fra Energimålere ) X X RmVlume Rmvlume fr måler (fra Energimålere ) X X Frmula1 Frmula10 Disse frmlene henter innhldet direkte fra klnnene (1-10) i den ferdige rapprten. Brukes til beregning av avvik etc. X

66 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 66 av 87 4 SMS - Alarmtjeneste Meldingstjeneste-mdulen mfatter funksjner fr å sende alarmer fra driftskntrll sm SMS-meldinger til mbiltelefner eller sm e-pst. Fr å få tilsendt alarmer må: 1. persnell være registrert under kntaktpersner (kap 4.3) 2. persnell være knyttet til en vaktliste (kap 4.4) 3. den aktuelle vaktlisten knyttes til gjeldende anlegg (kap 4.6) Fr SMS alarm, må i tillegg meldingstjenesten være knfigurert (kap 4.7). Under SMS på menylinjen i sidehdet (frutsetter lisens fr Nrmatic WebServer Meldingstjeneste, samt at bruker har tilgang til mdulen), vil man se en undermeny sm viser ulike valgmuligheter. Se figur under: Ved å føre musepeker ver Knfigurer vil en ny undermeny kmme til syne. Se figur under:

67 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Ved å føre musepeker ver Rapprter vil en ny undermeny kmme til syne. Se figur under: Side 67 av 87 I eksemplene ver, vises alle tilgjengelige funksjner fr meldingstjenesten. Hvilke funksjner sm er tilgjengelig fr den enkelte bruker, vil være avhengig av tilgangsnivå. Meldingssentraler Kntaktpersner Vaktlister Knfigurasjn av den meldingstjeneste sm benyttes (peratør, brukernavn, passrd, hastighet etc, se kap 4.7) Persner sm skal kunne mtta meldinger registreres med mbiltelefnnummer g eventuelt e-pst adresse (se kap 4.3) Definere vaktlister, der registrerte kntaktpersner skal inngå, definere tidsintervaller fr mttak av meldinger (se kap 4.4) Alarmdistribusjner Knfigurasjn av utsending av alarmer (se kap 4.6) Testalarm Send SMS Knfigurasjn av meldingstekster sm kan sendes et bestemt antall ganger i døgnet fr å teste at alarmutsendelse fungerer (se kap 4.5) Med denne funksjnen kan man sende SMS til en kntaktpersn, uavhengig av vaktlistene. Bare kntaktpersner med mbiltelefnnummer kan velges sm mttaker Vis meldingslgg Rapprter Vedlikehldsfunksjn fr meldingslgg, der man kan vise sendte meldinger, g fjerne meldinger fra meldingskø g meldingsregister (se kap 4.2) Bestilling av rapprter fr meldingslgg, alarmer, kntaktpersner eller vaktlister (se kap 4.1)

68 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 68 av Rapprter Nedenfr følger en versikt ver tilgjengelige rapprtalternativer g en frklaring til de frskjellige rapprtbestillingsbildene sm kmmer pp. (Rapprter presenteres på samme måte sm fr histrikk-mdulen, se evt. Kap 2.6 Histrikk) : Meldingslgg Meldingstype Meldingsstatus Fra dat / Til dat Srtert på Velg mellm (Alle), dvs både meldinger sendt sm SMS g e-pst, SMS eller E-pst. Alternativer er Meldingskø (meldinger sm ligger i køen g ennå ikke er sendt), Sendte meldinger (frslag) g Meldinger fjernet fra kø (i henhld til maks antall frsøk, sm er knfigurert) Dat settes sammen sm dd-mm-åååå ut fra kmbbksene. Frslag er dagens dat. Endre dat ved å bruke kmbbksene eller ved å klikke på iknet med en kalender (bakerst). Alternativer er Dat synkende (frslag), Dat stigende, Meldingstekst, Mttaker, Status g Meldingssentral. Alarmer Srtert på Alarm (navnet på alarmsignalet) eller Meldingsmttaker (vaktliste) Kntaktpersner - Liste ver alle kntaktpersner fremkmmer direkte. Vaktlister Vaktliste Navn på vaktliste må velges

69 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 69 av Vis meldingslgg Når vedlikehldsbilde fr meldingslgg velges fremkmmer et vindu med alternativer fr tidsintervall g srteringsrekkefølge : Meldingstype Meldingsstatus Fra dat / Til dat Srtert på Velg mellm (Alle), dvs både meldinger sendt sm SMS g e-pst, SMS eller Epst. Alternativer er Meldingskø (meldinger sm ligger i køen g ennå ikke er sendt), Sendte meldinger (frslag) g Meldinger fjernet fra kø (i henhld til maks antall frsøk, sm er knfigurert). Dat settes sammen sm dd-mm-åååå ut fra kmbbksene. Frslag er dagens dat. Alternativer er Dat synkende (frslag), Dat stigende, Meldingstekst, Mttaker, Status g Meldingssentral. Når man velger Vis, fremkmmer meldingslgg på skjerm : Dat Meldingstekst Mttaker Status Tidspunkt meldingen ble generert i applikasjnen Meldingstekst sm vil fremkmme hs mttaker Mbiltelefnnummer fr SMS-meldinger, eventuelt e-pstadresse til mttaker Status fr meldingsutsendelse. Meldingene fremkmmer med engelsk tekst slik de leveres fra de frskjellige kmpnentene sm benyttes. Meldingssentral Navn på meldingssentral (fr SMS-meldinger), eventuelt smtp-server (fr e- pstmeldinger) sm ble benyttet. Fr brukere med tilgangsnivå fr vedlikehld eller knfigurasjn vil man ved å trykke på denne knappen kunne fjerne meldinger fra registret.

70 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 70 av Kntaktpersner Opplysningene benyttes både sm grunnlag fr sending av meldinger på SMS g sm e-pst. Mbiltelefn må angis hvis persnen skal inngå i vaktlister fr alarmutsendelse på SMS. Hvis tjeneste fr meldingskvittering er aktivert (tilleggslisens, frutsetter bruk av GSM-mdem fr meldingsutsendelse), kan dette feltet innehlde flere mbiltelefnnummer (kmmaseparert), der meldinger sendes ut til det neste nummer i rekken hvis de ikke kvitteres fra mttaker). Hvis mttaker skal mtta meldinger sm flash, dvs meldingstekst kmmer direkte pp på display (frutsetter bruk av GSM-mdem) angis dette med en asterisk (stjerne *) bak telefnnummer. Man kan gså angi e-pstadresser, sm et siste alternativ hvis meldingen ikke kvitteres fra nen av mbilnumrene. Eksempel : *, ,hhansen@nline.n (Sender først meldingen sm flash-melding til , hvis den ikke kvitteres, sendes den gså sm vanlig SMS til Hvis den heller ikke kvitteres derfra, sendes den sm e-pst til hhansen@nline.n) E-pst må angis hvis persnen skal kunne mtta alarmer eller vedlikehldsmeldinger sm e-pst direkte.

71 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 71 av Vaktlister Vaktlistene kan benyttes både sm grunnlag fr sending av alarmer (Alarm GSM-mdul) g vedlikehldsmeldinger (DV-mdul) sm SMS eller e-pst. Kntaktpersn Fra / Til (Dat) Fra / Til (Dag) Fra kl / Til kl Kntaktpersn sm skal inngå i vaktlisten Datintervall der kntaktpersn skal mtta meldinger. Disse feltene kan benyttes fr å håndtere f. eks ferieplaner g turnusrdninger. Fra dat angis i det øverste feltet, Til dat i det nederste. Valg av ukedager fra-til fr mttak av meldinger. Hvis ikke angitt, vil meldinger sendes ut uavhengig av ukedag. Eventuelt start- g stpptidspunkt fr utsendelse av meldinger. Hvis man i kmbbksene etter klkkeslett velger hhv Første dag (tidspunkt fra) g Siste dag (tidspunkt til) vil mttakeren være aktiv hele døgnet i periden sm eventuelt er angitt med dat eller ukedager. Hvis Alle dager er valgt vil Fra / Til klkkeslett sjekkes fr alle dager sm inngår i vaktplanen. Eksempel 1: Helgevakt : Fra dag = Fredag, Til dag = Mandag, Fra kl = 16:00, Første dag, Til dag = Mandag, Til kl = 08:00, Siste dag. Eksempel 2: Dagvakt : Fra dag = Mandag, Til dag = Fredag, Fra kl = 08:00, Til kl=1600, Alle dager Type SMS (benytter mbiltelefnnummer registrert på kntaktpersn) eller E-pst (benytter e-pstadresse). Fr å pprette en ny rad, velg kntaktpersn, gjør øvrige innstillinger g trykk deretter på denne knappen. Om man har gjrt endringer på en rad, trykker man på denne knappen fr å lagre endringene. Trykk på denne knappen fr å slette en rad.

72 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 72 av Testalarm Her kan man knfigurere meldinger sm skal sendes med jevne intervall til vaktpersnell sm en test på at alarmutsendelsessystemet fungerer. Intervall Antall timer mellm hver gang testalarmen skal sendes ut. Alternativer er hver 24, 12, 8, 6, 4, 3 eller 1 time. Referansetid (hh:mm) Et tidspunkt i døgnet hvr en testalarm sendes ut. Hvis man f. eks sender ut alarmer 3 ganger pr døgn (Intervall 8 h ), g referansetidspunkt er satt til 11:00, vil testalarmer sendes ut kl 11:00, 19:00 g 03:00. Alarmtekst Mttaker (Vaktliste) Tekst sm skal fremkmme i meldingen. Vaktliste sm skal mtta testalarmer. Merk at alle mttakere sm inngår i vaktlisten må ha angitt GSM-telefnnummer g/eller e-pstadresse fr å kunne mtta meldingene, samt at eventuelle tidsbegrensninger sm er angitt i vaktlisten vil verstyre de tidspunktene sm angis fr utsendelse av testalarmer.

73 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 73 av Alarmdistribusjner Her etableres knytninger mellm alarmer g mttakere av meldinger. Nye knytninger etableres ved å klikke på SMS Knfigurer Alarmdistribusjner i menylinjen. Da får man pp en liste ver eksisterende knytninger. Klikk på Opprett ny knappen fr å pprette en ny. Under Admin Prgramppsett SMS velger man hvilke alarmer sm skal kunne sendes ut. Frslag er A-alarmer, men man gså kan velge å knfigurere dette individuelt. I dette bildet vil det da fremkmme alarmlister, der man kan etablere knytninger på tvers av alarmklasser g kategrier. Beskrivelse Send til (Vaktliste) Område Intern beskrivelse sm kan indikere hvilke alarmer knfigurasjnen gjelder fr. Vaktliste sm alarmene skal sendes til. Velg nivå fra mrådestrukturen fr hvilke alarmer sm skal sendes ut. Avgrenser utvalg i alarmlisten nedenfr. (Feltene nedenfr er bare tilgjengelig hvis det i Admin Prgramppsett SMS er valgt Knfigureres fr alarmer) : Klasse Kategri Alle alarmer Valgte alarmer Brukes fr å begrense utvalget av alarmer til én klasse. Brukes fr å begrense utvalget av alarmer til én kategri. Alle alarmer sm kan velges, avhengig av valgt kategri eller klasse. Man kan velge alarmer ved å klikke på/markere navnet fr deretter å velge knappen sm legger alarmnavn ver i listen fr valgte alarmer til høyre. Med knappen velges alle alarmer. Alarmer sm velges ved hjelp av piltastene. Benytt eventuelt knappene g fr å fjerne henhldsvis en (markert) eller alle alarmer fra listen ver valgte

74 alarmer. Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 74 av Meldingssentraler Her knfigureres de frskjellige meldingssentralene sm kan benyttes fr alarmutsendelse. Data fr nen eurpeiske peratører er på frhånd lagt inn i knfigurasjnsdatabasen. Nrmalt er meldingssentral ferdig knfigurert når Nrmatic WebServer blir levert til kunde. Fr å sikre at viktige driftsmeldinger kmmer frem anbefaler vi derfr enten bruk av GSM-mdem med tilhørende mbildata-abnnement, abnnement på PSWinCm tjeneste SMS Gateway, eller eventuelt SysMan SMS (se nedenfr). Prtkll Angir hvilken prtkll sm skal benyttes fr sending av meldinger : UCP g TAP benyttes fr alarmutringing mt meldingssentraler via mdem. ATC benyttes fr alarmutringing via GSM-mdem. Bruk av GSM-mdem betyr at man gså kan benytte kvitteringsfunksjn fr å få tilbakemelding m SMS-melding km frem til vaktpersnell (tilleggslisens fr webserver). SMS Gateway g SMS Gateway Mdem er knyttet mt abnnements-tjenester sm leveres av PwWinCm AS. SMS Gateway frutsetter internett-tilknytning på serveren. Meldingene vil da sendes til en angitt IP-adresse, g rutes derfra til mttaker. SMS Gateway Mdem er en mdeminngang til samme gateway. SysMan frutsetter at man i tillegg installerer prgramvare sm leveres av firmaet SysMan AS, g at man benytter et Nkia 30-mdem. Tjenesten har høy stabilitet, g man får fr hver melding sm sendes en umiddelbar respns m den ble levert på mttakeres GSM-telefn. Kntakt eventuelt systemleverandør fr nærmere pplysninger m de frskjellige alternativene.

75 Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 75 av 87 Knfigurasjn av prtkllene SMSC telefnnummer (UCP, TAP g ATC) Tapi enhet (UCP, TAP g ATC) Telefnnummer til meldingssentralen sm skal benyttes. Må alltid defineres fr prtkllene UCP g TAP. Fr ATC vil dette fte kunne hentes fra SIM-krtet i telefn/mdem, men vil nen ganger måtte defineres her. Hvis man må bruke prefix fr å ringe ut, må dette angis ved å gå inn på Kntrllpanel Telefn- g mdemalternativer Oppringningsregler. Telefnnummeret må alltid angis på frmat +<landkde> <tlf.nr>, sm f. eks , selv m meldingssentralen ligger i det land det ringes fra. Velg mdem sm benyttes fr utringning. Hvis kun ett mdem er installert på maskinen, vil dette velges autmatisk. Hvis flere mdemer er installert, vil prgrammet frsøke å benytte det første sm detekteres. Kmmunikasjnsppsett (UCP, TAP g ATC) Baud rate (UCP g TAP) UCP perasjn (UCP) UCP frmat (UCP) ASCII sett Maksimalt antall tegn (UCP, TAP g ATC) Maksimalt antall meldinger (UCP, TAP g ATC) Passrd (UCP) Prefix fr mttaker Alternativ meldingssentral Fra de tre kmbbksene velges antall bits (7 eller 8), paritet O(dd), E(ven), N(ne) g antall stpbits (1, 1.5 eller 2). Skal bare spesifiseres hvis meldingssentralen krever en bestemt hastighet. Operasjn 51 er den mest vanlige g avanserte perasjnen fr SMS-meldinger. Operasjn 30 er en eldre versjn, sm frtsatt benyttes av endel meldingssentraler. Meldingssentraler sm bare støtter de ne mindre funksjnelle 01 g 03 perasjnene kan gså benyttes, da funksjnaliteten her allikevel er tilstrekkelig fr det sm kreves av applikasjnen. Fr SMS-meldinger må Alfanumerisk benyttes Her velges ASCII-sett sm skal benyttes fr knvertering av karakterer (typisk bkstaver utenfr A-Z/a-z mrådet i alfabetet) i meldingene, hvis meldingssentralen krever det. Hvis ASCII sett er definert fr en meldingssentral, vil dette verstyre eventuelt ASCII sett sm er satt glbalt i Prgramppsett. (Opplysningsfelt). Hvr mange tegn hver meldingstekst kan innehlde. Fr SMS-meldinger er dette maksimalt 160 tegn, men nen meldingssentraler har lavere grenser. Hvis en melding verstiger denne grensen, vil den nrmalt bli delt pp i flere separate meldinger. (Opplysningsfelt). Det maksimale antall meldinger sm meldingssentralene aksepterer i samme ppringning. Dette vil variere, nrmalt fra 1 til 248 meldinger. Eventuelt passrd sm kreves av meldingssentralen. Landkde (f. eks 47 fr Nrge) kan legges inn her, hvis man benytter en utenlandsk peratør. Alternativt kan telefnnumrene (i Kntaktpersner) angis på frmatet +<landkde> <tlf.nr>, da dette vil fungere både fr innen- g utenlandske peratører. Pass på at landkde ikke legges inn begge steder! Siden alarmer fte representerer svært viktig infrmasjn, er det viktig at SMS-meldingene kan kmme gjennm selv m det ikke lykkes å sende gjennm den meldingssentralen man nrmalt benytter. Når en alternativ meldingssentral er valgt, vil prgrammet da prøve å sende gjennm denne neste gang. Det er mulig å kjede et ubegrenset antall meldingssentraler på denne måten, uten hensyn til f. eks hvilken type tjeneste/prtkll de benytter. Husk å sette den første (fretrukne) meldingssentralen sm alternativ peratør fr den siste i kjeden.

76 Spesielt fr ATC Initialiserings-kmmand List meldinger kmmand Meldingsindikering på Meldingsindikering av PIN1 Kvittering Respnstid kvittering Prefix fr kvittering Kap 4 - SMS - Alarmtjeneste Side 76 av 87 Eventuell AT-kmmand sm skal eksekveres ved initialisering av GSM-mdemet. De fleste mdem vil fungere uten at ekstra initialiseringskmmander settes, men fr Siemens TC35 kan man måtte angi AT+CNMI=1,2,0,1,1 hvis kvitteringsfunksjn skal benyttes. (Se eventuelt i brukerhåndbken fr det aktuelle mdemet.) (bare aktuell hvis man skal benytte kvitteringsfunksjn) AT kmmand sm brukes fr å hente ut kvitteringsmeldinger fra GSM-mdemet. Hvis denne ikke angis, benyttes AT+CMGL, sm vil virke fr de fleste GSM-mdem. (Se eventuelt i brukerhåndbken fr det aktuelle mdemet.) (bare aktuell hvis man skal benytte kvitteringsfunksjn) AT kmmand sm brukes fr å indikere at mdemet mttar inngående meldinger. Hvis denne ikke angis, benyttes AT+CNMI=1,2,2,2. Erfaringer tilsier at denne kmmanden varierer ne ftere fra mdem til mdem. F. eks ser standard-verdien ikke ut til å fungere fr Siemens-mdemer (Fr TC35 angi AT+CNMI=1 ). Se gså i brukerhåndbken fr det aktuelle mdemet.) (bare aktuell hvis man skal benytte kvitteringsfunksjn) AT kmmand sm brukes fr å indikere at mdemet stpper mttak av inngående meldinger. Hvis denne ikke angis, benyttes AT+CNMI=0,0,0. (Se gså i brukerhåndbken fr det aktuelle mdemet.) Eventuell PIN1-kde fr SIM-krt sm må angis fr GSM-mdem. Sett eventuelt SIMkrt inn i en telefn g velg brt angivelse av PIN, før det settes inn i mdem. Om g eventuelt hvrdan meldinger skal kvitteres (tilleggslisens) : Ikke valgt Kvitteringsfunksjn deaktivert Meldingssentral Indikering m meldingen ble levert fra meldingssentral Manuell Aktiv kvittering fra mttaker (kan sende en blank SMS til GSMmdem, g denne vil kvittere alle tidligere mttatte meldinger) Manuell - Meldingstekst Mttaker kvitterer ved å sende meldingstekst tilbake til GSM-mdem sm kvitterer den aktuelle meldingen. Frutsetter altså et svar pr sendt melding Manuell Meldingstekst (+ alarmkvittering) Sm venfr, men i tillegg vil eventuell alarm sm genererte meldingen kvitteres i SD-anlegg. Antall minutter kvittering (fr Manuell g Manuell ID) avventes før melding eventuelt rutes videre til andre mttakernumre. Et prefix, sm autmatisk legges inn i meldingen, kan gså benyttes fr å angi at den skal kvitteres fra meldingssentral. (Denne kvitteringsfunksjnen fungerer litt ulikt den sm aktiveres ved Kvittering Meldingssentral, sjekk eventuelt hva sm fungerer best). Prefix fr peratøren Telenr er *K#, sjekk m eventuell annen peratør støtter denne tjenesten, g hvilket prefix sm skal benyttes.

77 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Spesielt fr SMS Gateway g SMS Gateway Mdem Primær gateway (SMS Gateway) Sekundær gateway (SMS Gateway) SMSC telefnnummer (SMS Gateway Mdem) Brukernavn (server) / Passrd (server) Operasjn (SMS gateway) Side 77 av 87 Spesifiser url eller ip-adresse, g prt nummer, separert med kln, til SMS gatewayen. Frslag er sms.pswin.cm:1111. PSWinCm vil kunne pplyse m endringer. Alternativ gateway, hvis meldingen ikke kan sendes gjennm primær gateway. Frslag er sms.pswin.cm:1111. PSWinCm vil kunne pplyse m endringer. Telefnnummer til mdeminngangen til gateway hs tjenesteleverandør. Frslag er PSWinCm vil kunne pplyse m endringer. Brukernavn g passrd på meldingsserver hs tjenesteleverandør. Brukernavn g passrd tildeles når avtale inngås med PSWinCm. Settes nrmalt til Ren tekst. UCP perasjnene skal bare benyttes hvis man sender meldinger gjennm nettverk sm benytter EMI-UCP prtkllen.

78 5 DV Drift g vedlikehld Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Side 78 av 87 Drifts- g vedlikehldsmdul fr Nrmatic WebServer mfatter funksjner fr registrering av vedlikehldsppgaver, kbling av vedlikehldsppgaver mt alarmer fra SD-anlegget, versikt ver vedlikehldsplaner g vedlikehldshistrikk, samt registrering av artikler (materiell) sm benyttes i anlegget. DV-mdulen har felles knfigurasjnsdatabase med mdul fr meldingstjeneste, g representerer en naturlig ppgradering av denne fr kunder sm gså ønsker å knytte varsling av vedlikehldsmeldinger pp mt den funksjnalitet sm benyttes fr alarmutsendelse til vaktpersnell. Under DV på menylinjen i sidehdet (frutsetter lisens fr Nrmatic WebServer DV, samt at bruker har tilgang til mdulen), vil man se en undermeny sm viser ulike valgmuligheter. Se figur under: Ved å føre musepeker ver Knfigurer vil en ny undermeny kmme til syne. Se figur under: Ved å føre musepeker ver Rapprter vil følgende undermeny kmme til syne. Se figur under:

79 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Ved å føre musepeker ver Vedlikehld vil følgende undermeny kmme til syne. Se figur under: Side 79 av 87 I eksemplene ver vises alle tilgjengelige funksjner fr drifts- g vedlikehldsmdul. Hvilke funksjner sm er tilgjengelig fr den enkelte bruker, vil være avhengig av tilgangsnivå. Artikler Registrering av artikler (materiell) sm benyttes i anlegget (se kap 5.1) Leverandører Registrering av leverandører av materiell (se kap 5.2) Kntaktpersner Persner sm skal kunne mtta meldinger registreres med mbiltelefnnummer g eventuelt e-pst adresse (identisk med kntaktpersnregister fr meldingstjeneste, se kap 4.3) Vaktlister Definere vaktlister, der registrerte kntaktpersner skal inngå, definere tidsintervaller fr mttak av vedlikehldsmeldinger (identisk med vaktlister fr meldingstjeneste se kap 4.4) Arbeidsrdrer Registrering av meldingstekster ( se kap 5.3 ) Peridisk vedlikehld Registrering av vedlikehld sm skal utføres peridisk (med bestemte tidsintervaller, se kap 5.4) Tilstandsbasert Registrering av vedlikehld sm skal utføres på bakgrunn av hendelser, dvs alarmer fra vedlikehld SD-anlegget (se kap 5.5) Rapprter Rapprter fr vedlikehldsppgaver, vedlikehldshistrikk, vedlikehldsplaner, kntaktpersner, vaktlister, leverandører g artikler (se kap 5.6) Vedlikehld Inngang til registreringsbilder fr vedlikehldsppgaver g vedlikehldshistrikk (se kap 5.7)

80 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Side 80 av Artikler Her kan man registrere artiklene sm er tilknyttet anlegget : Artikkelnr Navn Fabrikat Leverandør Område Kmmentarer Tag-en til den aktuelle artikkelen, i henhld til prsjektdkumentasjn. Navn på artikkelen. Kan velges fra tidligere registrerte navnebegreper. Nytt navn kan registreres ved å trykke på Rediger knappen. Fabrikat (merke) på artikkelen. Velges fra leverandørregistret. Område sm artikkelen tilhører. Velges fra mrådestrukturen fr anlegget. Utfyllende pplysninger m artikkelen. 5.2 Leverandører

81 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Her kan man registrere leverandører av utstyr til anlegget. Disse blir benyttet i artikkelregistreret. Side 81 av 87 Navn Adresse Pstnr / Sted Land Telefn Fax E-pst Øvrige pplysninger Kntakter Navn på leverandør. Adresse til leverandør Registrert pstnummer g sted fr leverandør Land fr leverandør Telefnnummer til leverandør Fax nummer til leverandør E-pst adresse til leverandør Andre relevante pplysninger m leverandøren Kntakter velges fra registeret ver kntaktpersner

82 5.3 Arbeidsrdrer Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Side 82 av 87 Meldingstekster sm skal representere de ulike vedlikehldsmeldingene. Tekst vil benyttes i eventuell SMS / e- pstmelding sm blir sendt ut. Navn Tekst Navn på meldingsteksten Selve innhldet i meldingsteksten 5.4 Peridisk vedlikehld Her registreres vedlikehld sm skal utføres på anlegget med jevne mellmrm. Aktivitet Arbeidsrdre Send til Ansvarlig Område Intervall Neste vedlikehld Betegnelse på vedlikehldsaktiviteten. Melding sm skal fremkmme den dagen vedlikehldet skal utføres. Meldingstekster defineres i funksjnen Arbeidsrdrer. Vedlikehldsmeldinger kan gså sendes sm e-pst eller SMS. Meldingsmttakere må både registreres sm kntaktpersn (med e-pst adresse g/eller mbiltelefnnummer) g en vaktliste må pprettes, der kntaktpersnen inngår. Den sm er ansvarlig fr å utføre vedlikehldet. Velges fra Kntaktpersner. Område fr vedlikehldsmeldingen. Velges fra mrådestrukturen fr anlegget. Tidsintervall mellm hver gang vedlikehldet skal utføres. Her legges inn antall g tidsenhet (dager, uker eller måneder). Angir dat fr neste gang vedlikehldet skal utføres. Oppdateres autmatisk ut fra intervall.

83 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Side 83 av Tilstandsbasert vedlikehld Tilstandsbasert vedlikehld er vedlikehld/kntrller sm skal utføres på bakgrunn av hendelser (alarmer). Aktivitet Arbeidsrdre Send til Område Ansvarlig Kategri Klasse Alle alarmer Betegnelse på vedlikehldsaktiviteten. Melding sm skal fremkmme når hendelsen ppstår. Meldingstekster defineres i funksjnen Arbeidsrdrer. Vedlikehldsmeldinger kan sendes sm e-pst eller SMS. Meldingsmttakere må både registreres sm kntaktpersn (med e-pst adresse g/eller mbiltelefnnummer) g en vaktliste må pprettes, der kntaktpersnen inngår. Område fr vedlikehldsmeldingen. Velges fra mrådestrukturen fr anlegget. Den sm er ansvarlig fr å utføre vedlikehldet. Velges fra Kntaktpersner. Brukes fr å begrense utvalget av alarmer til én kategri. Brukes fr å begrense utvalget av alarmer til én klasse. Alle alarmer sm kan velges, avhengig av valgt kategri eller klasse. Man kan velge alarmer ved å klikke på/markere navnet fr deretter å velge knappen sm legger alarmnavn ver i listen fr valgte Valgte alarmer alarmer til høyre. Med knappen velges alle alarmer. Alarmer velges ved hjelp av piltastene. Benytt eventuelt knappene g alarmer. fr å fjerne henhldsvis en (markert) eller alle alarmer fra listen ver valgte

84 5.6 Rapprter Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Side 84 av 87 Nedenfr følger en versikt ver tilgjengelige rapprtalternativer g en frklaring til de frskjellige rapprtbestillingsbildene sm kmmer pp. (Rapprter presenteres på samme måte sm fr histrikk-mdulen, se evt. Kap 2.6 Histrikk) : Vedlikehldsppgaver, vedlikehldshistrikk g vedlikehldsplaner Vedlikehldsppgaver representerer vedlikehld sm skal utføres. Vedlikehldshistrikk er utført vedlikehld, mens vedlikehldsplaner (fremtidig vedlikehld) genereres ut fra de tidsintervallene sm er definert fr peridisk vedlikehld : Område Type Ansvarlig Dat fra / til Srtert på Nivå i mrådestrukturen fr anlegget sm rapprten skal vises fr. m/undernivå (standard) angir m man gså ønsker å vise vedlikehld sm er tilknyttet undernivåer av dette. (fr vedlikehldsppgaver g vedlikehldshistrikk) Type vedlikehldsppgaver sm skal vises. Alternativer er Alt vedlikehld, Peridisk vedlikehld (dvs. vedlikehld sm utføres med bestemte mellmrm), Tilstandsbasert vedlikehld (vedlikehld på bakgrunn av alarmer fra anlegget) g Krrektivt vedlikehld (tilfeldig vedlikehld). Eventuell ansvarlig kntaktpersn fr vedlikehld Eventuelt tidsintervall. Freslått intervall fr vedlikehldsplaner er det siste året. Srteringsrekkefølge i rapprt. Kntaktpersner (liste ver alle kntaktpersner fremkmmer direkte) Vaktlister (versikt ver kntaktpersner g intervaller sm inngår i en valgt vaktliste må freta valg av vaktliste) Leverandører (liste ver registrerte leverandører fremkmmer direkte) Artikler Liste ver registrerte artikler (materiell) fr anlegget:

85 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Side 85 av 87 Område Navn Fabrikat Leverandør Srtert på Område sm artikkelen tilhører. Velges fra mrådestrukturen fr anlegget. Navn på artikkelen. Velges fra registrerte navnebegreper i artikkelregistret. Fabrikat (merke) på artikkelen. Velges fra leverandørregistret. Srter etter: Artikkelnr., Navn, Fabrikat, Leverandør eller Område 5.7 Vedlikehldsppgaver g vedlikehldshistrikk Når man velger DV -> Vedlikehld -> Vedlikehldsppgaver fra menylinjen vil et bilde sm vist nedenfr fremkmme. Her bestemmer man utvalget fr de vedlikehldsppgavene sm skal hentes frem : Område Type Ansvarlig Dat fra / til Nivå i mrådestrukturen fr anlegget sm vedlikehldsaktivitetene skal vises fr. m/undernivå (standard) angir m man gså ønsker å vise alle vedlikehldsppgaver sm er tilknyttet undernivåer av dette. Type vedlikehldsppgaver sm skal vises. Alternativer er Alt vedlikehld, Peridisk vedlikehld (dvs. vedlikehld sm utføres med bestemte mellmrm), Tilstandsbasert vedlikehld (vedlikehld på bakgrunn av alarmer fra anlegget) g Krrektivt vedlikehld (tilfeldig vedlikehld). Eventuell ansvarlig kntaktpersn fr vedlikehld Eventuelt tidsintervall. Srter på Srteringsrekkefølge fr vedlikehldsppgaver. Alternativer er Dat synkende, Dat stigende, Oppgave, Område, Sist ppdatert synkende, Sist ppdatert stigende, Alarmer.

86 Kap 5 - DV Drift g vedlikehld Når utvalget er gjrt g man velger OK, vil vedlikehldsaktivitetene vises på skjermen : Side 86 av 87 Registrering av vedlikehld / Overføring til vedlikehldshistrikk Det øverste tabellfeltet kan benyttes fr å registrere vedlikehldsppgaver sm ikke genereres autmatisk, s.k krrektivt vedlikehld : Område Ansvarlig Oppgave Kmmentarer OK Område fr vedlikehldsaktiviteten kan velges fra kmbbks. Ansvarlig kntaktpersn fr vedlikehldsaktiviteten. Her angis en beskrivende tekst fr vedlikehld sm skal utføres. Eventuelle kmmentarer til vedlikehldsppgaven må legges inn når vedlikehld er utført, før ppgave verføres til vedlikehldshistrikk. Hvis vedlikehld allerede er utført før det registreres, kan ppgaven verføres til vedlikehldshistrikk direkte ved å krysse av her. I det nederste tabellfeltet fremkmmer alle registrerte vedlikehldsppgaver: indikerer at dette er en peridisk vedlikehldsaktivitet indikerer at dette er en tilstandsbasert vedlikehldsaktivitet, dvs knyttet mt en alarm i anlegget Dat Område Ansvarlig Oppgave Kmmentarer representerer en (tilfeldig) vedlikehldsppgave registrert manuelt (krrektivt vedlikehld) Dat vedlikehldsppgaven ble registrert Nivå i mrådestrukturen fr anlegget sm vedlikehldsppgaven tilhører Kntaktpersn ansvarlig fr denne ppgaven, hvis en bestemt er registrert. Oppgavetekst. Identisk med den sm eventuelt sendes til vedlikehldspersnell sm SMS eller e-pst. Kmmentarer til ppgaven. Skriv inn f. eks hva sm er gjrt / må gjøres, evt. status fr bestilling av deler etc. hvis vedlikehld ikke kan utføres umiddelbart. OK Kryss av her hvis vedlikehld er avsluttet g ppgave skal verføres til

87 Sist ppdatert Bruker ID Kap 5 - DV Drift g vedlikehld vedlikehldshistrikk. Dat ppdateres autmatisk ved lagring. Innlgget bruker sm lagret denne sist. Side 87 av 87 Vedlikehldshistrikk Bestillingsbildet fr vedlikehldshistrikk er identisk med bildet fr Vedlikehldsppgaver, men detaljradene sm fremkmmer i tabellfeltet, kan ikke redigeres. Det er imidlertid mulig å slette aktiviteter gså i denne versikten :