Informasjonshefte for lærere

Transkript

1 Undervisningsopplegg for ungdomsskolelever Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret, er vi som underviser her avhengig av et godt samarbeid med engasjerte og deltagende lærere. I dette heftet finner du en oversikt over dagens program, og kopier av tekster og oppgaver elevene skal arbeide med i løpet av dagen.

2 Program for dagen : Intro Elevene skal være delt inn i 8 grupper. Hvis ikke det er gjort på forhånd må lista settes opp i løpet av introduksjonen Tekstene elevene må lese finnes på s : Gruppearbeid del 1 (først ved gruppebord, så i utstilling) : Lunsj (spises i verksted eller spisesal) I utstillingen skal elevene arbeide med oppgaver gruppevis. Her trenger vi hjelp til å holde arbeidsro (løping/roping/skremming er ikke lov i utstillingen). Informasjon om utstilling, kart over utstilling m.m. finnes fra side oppstart i plenum (verksted) Hvis elevene spiser i verkstedet (dette rommet) ønsker vi at det skal være en lærer tilstede her hele pausen. Mat/drikke kan kjøpes i resepsjonen, men medbragt er lov : Gruppearbeid del 2 (elevenes utstilling/presentasjon) : Presentasjoner (elevgruppene presenterer produktene sine) 1315 digital fortelling om Falstadskogen 1330 opprydding i verkstedet, avreise til Falstadskogen med buss NB: bussen må være her klokka 1330! 1400 dagen avsluttes i Falstadskogen 2

3 Første gruppearbeid: I første gruppearbeid skal elevene lese tekstene og svare på spørsmål i tilknytning til teksten og den tilhørende gjenstanden Gruppe 1 Snekkerverkstedet på Falstad ble tatt i bruk allerede før andre verdenskrig, da stedet var skolehjem. Da arbeidet skolehjemsguttene her. Da Falstad ble fangeleir i 1941 var det fangene som lagde små og større tregjenstanderi verkstedet. Under krigen var det også flere andre verksteder i leiren: keramikkverksted, malerverksted, skomakerverksted. Fangene lagde ting på bestilling fra de tyske lederne i leiren. Ofte var det gjenstander som kommandanten, offiserene og vaktene skulle bruke som gaver til familiene hjemme i Tyskland. Mange av fangene benyttet også anledningen til å lage hilsener til medfanger eller til hjelpere utenfor piggtrådgjerdet, gaver til familien sin, eller ting som de selv kunne beholde som minner. Treringen til fange nr ble laget på verkstedet i Falstad fangeleir. Den er en tørklering, som ble brukt som pynt på et halstørkle. Ringen er et minne om fangenskapet, og ble gitt til Falstad Museum i Gruppe 2 Da den tidligere kommandantboligen i Falstad fangeleir ble pusset opp for få år siden fant de nye eierne en plankebit med en rusten spiker og signaturen «Jan Jakubowski». Navnet tilhører en polsk mann som var fange på Falstad i Jan Jakubowski kom fra en liten landsby i nærheten avkraków. Han var en av flere tusen polske fanger i Norge under andre verdenskrig. Her ble han satt til å arbeide i en av de mange arbeidsleirene. Etter et mislykket fluktforsøk ble han arrestert og ført til Falstad, hvor han satt fengslet i et halvt år. Mens Jan Jakubowski var på Falstad ble fangene satt til å bygge en bolig for kommandanten i leiren. Jakubowski var sannsynligvis med i dette arbeidet. Etterpå var Jan Jakubowski fange i en rekke andre leirer i Trøndelag. Det siste vi vet om han er at han skal ha flyktet fra en arbeidskommando i Orkanger i november Gruppe 3 Dette maleriet er laget av falstadfangen Sergej Grabowski. Han kom fra Sovjetunionen, og før krigen arbeidet han som kunstmaler. Han var en av rundt sovjetiske fanger som ble ført til Norge for å gjøre slavearbeid for de tyske okkupantene. På Falstad ble han kjent med den norske legen Carl Viggo Lange. Lange var også fange på Falstad og måtte arbeide i leirens sykestue. Det finnes mange historier om hvordan Lange hjalp medfangene sine. Blant annet overbeviste han de tyske lederne av leiren om at noen av fangene måtte sendes til sykehus i Levanger. En dag kom tyske og norske nazister til leiren for å få de norske fangene til å gi opp kampen. De ba Carl Viggo Lange om å si sin mening. Han svarte at han ikke ville diskutere med nazistene: «Hvis jeg fritt kan si hva jeg mener, så er en diskusjon hvor den ene part er fanger, og den annen part har konsentrasjonsleiren som sitt avgjørende argument, en diskusjon som jeg ikke vil delta i.» Dette svaret gjorde at Carl Viggo Lange ble overført til straffekompaniet på Falstad. 3

4 Gruppe 4 Leif Hallesby var en aktiv motstandsmann. Han ble arrestert i desember 1942, mistenkt for å ha drevet med spionasje mot de tyske okkupantene. Han satt som fange på Falstad i ett og et halvt år. I mai 1944 ble han satt på transport og sendt til den største fangeleiren i Norge, Grini ved Oslo. I juli samme sommer ble han sendt videre til Tyskland. Der satt han i flere såkalte Nacht und Nebel-leirer (= natt og tåke). Dette var leirer hvor politiske fanger skulle forsvinne og dø - bli borte i natt og tåke - gjennom hardt arbeid og små matrasjoner. Leif Hallesby ble reddet ut av en tysk leir kort tid før krigens slutt. Han ble sendt med Røde Kors sine hvite busser til Sverige. Der døde han kort tid etter ankomst. Blant medfanger var Leif Hallesby kjent som en flink tegner, og det finnes mange tegninger han laget mens han satt på Falstad. Familien hans har tatt vare på både tegninger og gjenstander fra fangenskapet hans. En av disse gjenstandene er knivskaftet og sliren, som er laget i verkstedet på Falstad. Gruppe 5 Ljuban Vukovic kom til Falstad sommeren Han var en av 4200 jugoslaviske fanger som kom til Norge under andre verdenskrig. Mange av disse var tatt som krigsfanger av tyske tropper, og sendt til Norge som slavearbeidere. Bare en tredjedel av dem overlevde fangenskapet. Mens han var fange på Falstad ble Ljuban Vukovic kommandert til å grave graver i Falstadskogen før fanger skulle skytes. Vukovic var en av få jugoslaviske fanger på Falstad som overlevde krigen. Etter frigjøringen hjalp Ljuban Vukovic til med å finne mange av de skjulte gravene i Falstadskogen, slik at gravene kunne åpnes og ofrene identifiseres. Mange av fangene på Falstad fikk i hemmelighet hjelp av lokalbefolkningen. Trefatet, som er laget på verkstedet i fangeleiren, er en gave til en av hjelperne fra Ljuban Vukovic. Gruppe 6 Under krigen ble Liv Haug kommandert til å arbeide som vasker i en tysk militærleir i Namsos. En dag på sommeren i 1944 fant hun et stykke papir med noen navn på under et møtebord. Hun gav det videre til vaktmesteren, og sa til tyskerne at hun hadde brent det. Men i ovnen var det ingen spor av aske, og Liv ble arrestert. Hun ble avhørt i Trondheim, før hun ble ført til kvinneavdelingen på Falstad. På Falstad arbeidet Liv Haug i vaskeriet. En dag hun varute for å henge opp klær, var det en av de utenlandske fangene i andre etasje som kastet en gave ned til henne. Vaktene la merke til det og ba Liv om å peke ut den skyldige. Hun nektet. Den kvinnelige vakten ga Liv Haug noen kraftige ørefiker, og truet henne med opphold i mørkecella. Ved juletider 1944 ble Liv Haug løslatt. Før hun reiste hjem fikk hun et julekort fra medfangen Astrid Fredriksen. 4

5 Gruppe 7 Einar Lund ble tatt under en massearrestasjon oktober Det tyske Gestapo kalte arrestasjonene Aktion Granit. Mange motstandsfolk fra Støren ble tatt i denne aksjonen. De ble sendt til Vollan fengsel i Trondheim og videre til Falstad fangeleir. På Falstad bodde Einar Lund i sovesal F i en av deto fangebrakkene. I desember 1944 skriver en annen falstadfange, Hilmar Hansen, i dagboka si at Einar Lund arbeidet i snekkerverkstedet. Kanskje var det da han laget dette spillebrettet, med milspill på den ene siden og sjakkspill på den andre. Einar Lund satt i fangenskap helt fram til frigjøringen. Gruppe 8 Fredrik von der Lippe satt i fangenskap på Falstad flere ganger. Første gang var våren 1942, da han ble arrestert sammen med ca. 50 andre menn fra Trondheim. Disse ble kalt Trondheims-gislene. På Falstad hadde gislene litt større frihet enn andre fanger. De fikk bevege seg utenfor piggtrådgjerdet og hadde kontakt med lokalbefolkningen. Andre gang var han arrestert i forbindelse med Aktion Nidaros, en ny massearrestasjon rettet mot motstandsbevegelsen i Trondheim. Denne gangen satt han innesperret på cellegangen i hovedbygningens andre etasje. Han forteller: «Cellene på Falstad var omtrent av størrelse som jernbanens sovekupeer på annen klasse. Og som regel var vi to og to i dem. Det var en rad celler med en gang med vinduer utenfor.» Den runde treboksen ble laget under Fredrik von der Lippes første tid på Falstad. På den ene siden står det: «Bittet vorbeigehen zu dürfen», på norsk «ber om å få lov til å gå forbi». Dette var en setning alle fangene måtte lære seg, og si hver gang de møtte en offiser eller vaktmann i leiren. 5

6 6

7 Museumsutstillingen ANSIKT TIL ANSIKT Falstad er et sted å minnes, et sted å lære, et sted å kunne gå videre i fra. Klokere, mer engasjert, bedre rustet. For det eneste vi med mening kan si etter å oppleve utstillinger som Ansikt til ansikt på Falstad er dette: Vi skal ikke glemme. Andre skal få vite. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, mai Utstillingen "ansikt til ansikt" ble åpnet høsten Gjennom tekst, gjenstander, lyd og bilde formidles historien til SS Strafgefangenenlager Falstad og fangenes skjebne, det nasjonalsosialistiske leirsystemet, nazismen og folkemordet. Utstillingen viser også hvordan andre verdenskrig fikk konsekvenser for ettertiden gjennom etableringen av FN og framveksten av de moderne menneskerettighetene. I utstillingen skal elevene arbeide i grupper. De har oppgaver i alle deler av utstillingen og de forskjellige gruppene skal starte arbeidet på ulike steder i museet. Elevene har fått utdelt et kart de kan bruke til å navigere i utstillingen (se s. 8). Alle gruppene skal lete opp fangekort og finne informasjonen på disse. En del av informasjonen står på tysk, gruppene har fått utdelt fangekort med oversettelser på (se s. 9) Elevene skal arbeide i utstillingen fram til lunsj. 7

8 8

9 9

10 Evaluering Vi har utarbeidet et online-evalueringsskjema for elevene. Vi sender det på epost til lærerne og ber om at det blir distribuert til elevene på It's learning eller lignende. Vi ber også om at det settes av tid på skolen til utfylling av skjemaet, helst innen en uke fra Falstad-besøket Sendes ut på mail etter besøket Aktuell nettressurs til etterarbeid nettressurs om holocaust er en læringsressurs utviklet av Falstadsenteret, primært rettet mot elever i ungdoms- og videregående skole. Den inneholder en samling av primære og sekundære kilder - historiske dokumenter, bilder, og lyd hentet fra en rekke arkiver i inn- og utland. Hver kilde utgjør en puslespillbrikke til historien om fange nr. 424 i den tyske SS-leiren Falstad - den jødiske kantoren Josef Grabowski. Andre digitale ressurser Deler av Falstadsenterets fotoarkiv finnes tilgjengelig på nettjenesten Flickr på I bloggen presenterer Falstadsenteret gjenstander, fotografier og dokumenter fra sine samlinger. Hvert objekt har sin særegne historie. I 2012 vil alle innlegg fortelle om det dramatiske krigsåret 1942 Falstadsenteret 7624 Ekne tlf post@falstadsenteret.no