Eli Torild Hellandsjø Bu Arne Klyve Dag Rekve. 2Idrett og alkohol NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eli Torild Hellandsjø Bu Arne Klyve Dag Rekve. 2Idrett og alkohol NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE"

Transkript

1 Eli Torild Hellandsjø Bu Arne Klyve Dag Rekve 2Idrett og alkohol NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

2

3 Eli Torild Hellandsjø Bu STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE OG NORGES IDRETTSHØGSKOLE Arne Klyve STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE Dag Rekve WORLD HEALTH ORGANIZATION Idrett og alkohol 2 Hvorfor og hvordan benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Oslo 2001

4 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 2001 Illustratør: Helga Bu Grafisk produksjon: Bodoni AS Trykk: Aase Grafiske AS, Stavanger 2001 Materialet i dette heftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om dette heftet kan rettes til: Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Serviceboks 1, Ullevål Stadion 0840 OSLO ISBN

5 Innhold Om forfatterne Forord Idrett og alkohol Planlegging, gjennomføring og evaluering Innledning Hvorfor benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk?.. 13 Retningslinjer alkohol og idrett Alkohollovens 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk Idrettens organisering «den brukervennlige modellen» Idrettens utbredelse Geografi og tverrkultur Sosioøkonomisk spennvidde Kontrollspørsmål Viktige begrep innen forebygging Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging Kontrollspørsmål Organisering og nettverkssamarbeid Arne Klyve Hvordan organisere forebygging av alkoholmisbruk blant idrettsutøvere? Idretten trekkes inn som sentral aktør i en lokalt basert tilnærming Nettverkssamarbeid med andre instanser Anbefalt rusforebyggende mål og strategi Kontrollspørsmål IDRETT OG ALKOHOL 3

6 Tiltak på ulike nivåer Mikro står for tiltak rettet mot den enkelte idrettsutøver Meso står for tiltak rettet mot personer i miljøet rundt idrettsutøveren. 32 Makro står for massemedier, lover og regler, kontrolltiltak, samt avholds- og ideelle organisasjoners arbeid Kontrollspørsmål Alkoholreklamens makt i idretten Dag Rekve Idrettens betydning for alkoholindustrien Case 1: Bruk av idrettsstjerner i alkoholreklame Case 2: Alkoholservering ved idrettsarrangement Forebygging etter «årsaksmodellen» Målgruppe og risikofaktorer Viktige strategier for valg av tiltak Kontrollspørsmål «KOKEBOKA» Retningslinjer for en trinnvis planlegging, gjennomføring og evaluering av forebyggende tiltak i idrettslaget Vurdere behovene Utarbeide mål for forebygging Bestemme indikatorer (tiltak) Kartlegge nødvendige ressurser Finne finansieringsmåter Fordele oppgaver Gjennomføring Evaluering Justering av tiltak og rapportering Oppsummering Kontrollspørsmål Appendiks Øvingsoppgaver 4 historier fra virkeligheten Sjekkliste for en god søknad Anbefalt tilleggslitteratur Stikkordliste for hefte 1 og IDRETT OG ALKOHOL

7 Om forfatterne Eli Torild Hellandsjø Bu (f. 1948) trådte sine barnesko i Nord-Norge, nærmere bestemt Tromsdalen. Slalåmbakken var hennes nærmeste nabo, noe som skulle vise seg å sette varige spor. Som veteran holder hun fremdeles koken i bratt lende. På fritida er hun imidlertid oftest å se joggende med mini-disc, hellig overbevist om at trening er godt for det meste. Etter å ha jaget rundt en tid for å finne ut hvordan hun skulle bruke sitt voksne liv, endte hun til slutt opp som psykolog med doktorgrad fra Universitetet i Bergen. For tiden arbeider hun som forsker ved Stiftelsen Bergensklinikkene og Norges Idrettshøgskole, og hennes to kjepphester skal være rusproblematikk og idrettspsykologi. Arne Klyve (f. 1950) er en bergenser med lidenskapelig interesse for fotball, politikk og rusforebyggende arbeid. Han jobber som undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og er utdannet cand.polit. med hovedfag i pedagogikk. Han har lang erfaring fra arbeid med rusbelastede og ruseksprimenterende unge og har skrevet en rekke hefter og artikler om forebyggende arbeid. Når han snakker om rusforebygging, vender han stadig tilbake til de «uforløste» kreftene i det sivile samfunn: foreldrene og organisasjonslivet. Arne Klyve har bidratt med kapitlet som tar for seg organisering og nettverkssamarbeid. Dag Rekve (f. 1961) er en urbanisert siviløkonom med sterke røtter i Lærdal. Mange vil assosiere ham med AlkoKutt. Han er mannen som alltid snakker engasjerende om idretten som en av åtte rusfrie soner. Samtidig er han vår viktigste observatør av bryggerienes inntog på idrettsarenaene. For tiden arbeider han i World Health Organizations europeiske avdeling i København, der han blant annet forbereder konferansen som skal bane vei for innføringen av rusfrie soner i samfunnet på tvers av landegrensene. Dag Rekve har bidratt med kapitlet om alkoholreklamens makt i idretten. IDRETT OG ALKOHOL 5

8 6 IDRETT OG ALKOHOL

9 Forord Dette andre studieheftet om idrett og alkohol skal si noe om hvorfor og hvordan vi kan benytte idrettsarenaen til å forebygge alkoholmisbruk. Innholdet er hovedsakelig basert på erfaringer med alkoholforebyggende tiltak blant ungdom generelt, og ikke idrettsungdom spesielt. Manglende erfaringer med alkoholforebyggende tiltak i idrettsmiljøet er forklaringen på det. Nyere forskning har påvist et meget nyansert drikkemønster blant idrettsungdom og samtidig sagt noe om årsakene til dette (Bu, 1999). Ved hjelp av årsaksforklaringer har det da likevel vært mulig å tilpasse noen av tiltakene til idrettsungdom spesielt. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har gitt sitt bidrag til dette heftet. Spesielt vil jeg takke Arne Klyve, Stiftelsen Bergensklinikkene og Dag Rekve, World Health Organization, for deres bidrag med kapitlene Organisering og nettverkssamarbeid ved forebyggende tiltak i idretten, og Alkoholreklamens makt i idretten. Dernest vil jeg rette en stor takk til Odd Kjørmo (Norges idrettshøgskole), Gerhard Relling (Vestmo behandlings- og kompetansesenter), Britt Unni Wilhelmsen (Høgskolen i Bergen), Erik Iversen (Stiftelsen Bergensklinikkene) og Jon Nystedt (Rusmiddeldirektoratet), som alle har tatt seg tid til å lese gjennom manuset og komme med kommentarer. Jeg vil også takke Ingvild Reitan i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, som har koordinert mye av arbeidet mellom forfattere, kunstner og trykkeri, og sørget for at timeplanen ble fulgt rimelig godt. Også i dette andre heftet om idrett og alkohol har kunstneren Helga Bu gitt sitt billedlige bidrag, som gjør innholdet mer spennende og interessant for leserne. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min kjære ektemann Torgils Bu, som har vist interesse for dette arbeidet ved blant annet å delta i diskusjoner om innholdet ut fra rollen som aktiv mosjonist. Bergen, februar 2001 Eli Torild Hellandsjø Bu IDRETT OG ALKOHOL 7

10 8 IDRETT OG ALKOHOL

11 Idrett og alkohol Utviklingen av nytt studiemateriell om idrett og alkohol er et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Eli Torild Hellandsjø Bu ved Stiftelsen Bergensklinikkene og Norges Idrettshøgskole. Arne Klyve og Dag Rekve har bidratt med de kapitlene i hefte 2 som tar opp henholdsvis organisering og nettverkssamarbeid med andre instanser, og alkoholreklamens makt i idretten. Studieopplegget er samlet i to studie-/arbeidshefter som bygger på hverandre: Hefte 1: Idrett og alkohol Utbredelse, årsaker og konsekvenser Hvor utbredt er drikking av alkohol blant idrettsungdom, og hva er årsaken til at enkelte drikker mer enn andre? Hvilke skadevirkninger har alkohol, og får dette konsekvenser for idrettsprestasjonene? Hefte 2: Idrett og alkohol Hvorfor og hvordan benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk? Forebygging i teori og praksis tiltak på ulike nivåer med «KOKEBOKA» som inneholder retningslinjer for en trinnvis planlegging, gjennomføring og evaluering av forebyggende tiltak i idrettslaget. Fremgangsmåte behovsanalyse, mål, tiltaksnivå, finansiering, nettverkssamarbeid, gjennomføring, evaluering, justering og rapportering Tiltak informasjon, støtte, motivering, rollemodeller, holdninger, sosiale tiltak, alkoholreklame, kommunikasjon og regelverk Heftene er utarbeidet slik at de kan benyttes som studiemateriell gjennom Idrettens Studieforbund (ISF). IDRETT OG ALKOHOL 9

12 Planlegging, gjennomføring og evaluering Når du har vært igjennom dette heftet, skal du vite noe om: planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak som forebygger alkoholmisbruk blant utøvere i ditt idrettslag, for eksempel hvordan du avdekker behovet for forebyggende tiltak i ditt idrettsmiljø hvordan det kan være hensiktsmessig å organisere arbeidet med tiltak som forebygger alkoholmisbruk blant grupper av utøvere i ditt idrettslag samarbeid med foreldre, skolen, kommunale kontor og andre fritidsorganisasjoner hva som er typiske årsaker (risikofaktorer) til høyt alkoholforbruk blant idrettsutøvere valg av tiltak på ulike nivåer alkoholreklamens makt i idretten hva som er effektive strategier ved gjennomføring av tiltak hva en trinnvis plan for gjennomføring og evaluering av tiltak bør inneholde 10 IDRETT OG ALKOHOL

13 Innledning For mange av oss vil rusforebygging fortone seg som et mangetydig og diffust begrep. Mye av forklaringen på det er utstrakt bruk av ulike tiltak uten at man kan dokumentere effekten av dem. Slik har rusforebyggende tiltak fått utvikle seg, uten noen kontrollinstans med krav om tilfredsstillende dokumentasjon av tiltakenes effekt og nytteverdi. Følgende påstand kan derfor stå som en bekreftelse på hvordan rusforebygging har fungert frem til i dag: Rusforebygging ligner ofte politikk: Alle har sine egne meninger om det. Hovedansvaret for at vi mangler kunnskap om effekten og nytteverdien av rusforebyggende tiltak, ligger i stor grad på våre sentrale myndigheter, som forvalter og prioriterer bruken av offentlige midler til forskningsformål. Frem til i dag har forskningen på feltet hovedsakelig vært konsentrert om å avdekke utbredelsen av rusmiddelbruk/misbruk, mens årsaker og konsekvenser av et usunt drikkemønster og/eller bruk av narkotiske stoffer får stå så godt som uavklart. Folk siger vel at Jeppe drikker, men de siger ikke, hvorfor Jeppe drikker. Skal vi forebygge slike drikkeproblemer, er det ikke tilstrekkelig å ha kjennskap til utbredelsen. Vi må ha informasjon om årsakene til drikkingen og konsekvensene av den for å kunne sette sammen effektive forebyggende tiltak. Dernest blir det også viktig å evaluere effekt og nytteverdi av tiltakene som iverksettes for å svare på spørsmålet: Hva nytter, for hvem? Evaluering av rusforebyggende tiltak har tilsynelatende stått nederst på så vel politikernes som forskernes liste over prioriterte forskningsfelt. Dagens IDRETT OG ALKOHOL 11

14 faglige og politiske strømninger gir imidlertid et visst håp om at rusforebyggende tiltak kan bli et prioritert forskningsfelt i tida framover. I dette heftet vil vi legge mest vekt på forebygging av alkoholmisbruk, og ikke rusmiddelmisbruk generelt, da vi per i dag har liten eller ingen dokumentert kunnskap om utbredelse, årsaker og konsekvenser av stoffog medikamentbruk blant idrettsutøvere. Tiltakene og strategiene som presenteres, har forankring i en lokalsamfunnsmodell, noe som innebærer at forebyggingen skjer i idrettsutøvernes nærmiljø, nærmere bestemt idrettslaget eller klubben. Fremgangsmåten er prosjektbasert, og det tilsier at tiltakene gjennomføres innen en på forhånd gitt tidsramme og med en avslutning der man vurderer effekten av tiltakene og avgjør hvordan man skal dra nytte av de erfaringene som er gjort gjennom prosjektet. Målgruppa for dette heftet er først og fremst idrettsledere og trenere innenfor barne- og ungdomsidretten, der forebygging av alkoholmisbruk er et relativt nytt og ukjent fenomen. Vi har derfor valgt «kokebokformen», med mest mulig konkretisering av hvordan et prosjekt for å forebygge alkoholmisbruk kan planlegges og gjennomføres i idrettslaget. All erfaring viser at effekten og nytteverdien av forebyggende tiltak varierer med hva som kjennetegner miljøet og de personene tiltaket rettes mot. Det eksisterer ikke ett tiltak som fungerer for alle! God forebygging inkluderer derfor også en metode som over tid evaluerer virkningene av tiltaket. Slik vil det være mulig å justere/tilpasse tiltakene etter de behovene som det lokale idrettslaget til enhver tid har, og da gjerne innenfor spesielle grupper av idrettsungdom (ulike aldersgrupper og kjønn, ulike typer idrett, ulike prestasjonsnivåer, ulike motiver for å drive idrett etc.). Metoder for evaluering inngår derfor som en naturlig del av retningslinjene for planlegging og gjennomføring av de tiltakene som er beskrevet i dette heftet. 12 IDRETT OG ALKOHOL

15 Hvorfor benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk? Tradisjonelt har oppgavene til idrettslederen og treneren ikke vært forbundet med forebygging av alkoholmisbruk. Ikke desto mindre har vi erfart at mange debuterer med alkohol i idrettsmiljøet, og at enkelte får ødelagt idrettskarrieren sin på grunn av alkohol. All forskning på feltet konkluderer med: Jo tidligere drikkedebut, desto mer og oftere drikkes det i ungdomstiden, og desto større er risikoen for å pådra seg alvorlige alkoholskader seinere i livet. Som et paradoks, og stikk i strid med manges oppfatninger, dokumenterte Bu (1999) at norsk idrettsungdom i gjennomsnitt hadde høyere alder ved alkoholdebuten enn ungdom utenfor den organiserte idretten. Som forventet var da også drikkemengden totalt sett lavere hos idrettsungdommen enn hos annen ungdom. Men undersøkelsen falt ikke bare positivt ut for idretten: Bu dokumenterte også at antall ungdommer (tenåringer) som drikker alkohol, er det samme i og utenfor idretten, og at mengden og hyppighet av drikkingen varierer med så vel type idrett som prestasjonsnivå, kjønn, treningsmengde og motivasjon for å drive idrett. Det skulle vise seg at utøvere av styrkebaserte og eksplosive idretter drakk forholdsvis mye og ofte, det vil si at de hadde et gjennomsnittlig årlig inntak på 6 liter rein alkohol (tilsvarer 420 flasker pils). Når det gjaldt prestasjoner, oppfattet de seg selv som blant de dårligste eller beste i landet. Utøvere uten klare motiver for å drive sin idrett, skilte seg også ut med et relativt høyt alkoholinntak, mens de utøverne som hadde ett eller flere motiver for å drive sin idrett og trente forholdsvis mye, drakk relativt lite. Medaljen har med andre ord også en bakside som det er viktig for idretten å forholde seg til. Idrettsungdommens relativt høye alder for alkoholdebut kan og må betraktes som en ressurs i arbeidet med å forebygge alkoholmisbruk, men ressursene synes å være ulikt fordelt. Spørsmålet blir da: Hvordan skal vi forholde oss til denne ulikheten, hva kan vi gjøre, og hvordan bør vi gjøre det? Det er positivt å kunne registrere IDRETT OG ALKOHOL 13

16 at ledere og trenere viser en klart økende forståelse for at idretten har et medansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak for å forebygge alkoholmisbruk. Idrettsstyrets vedtak om retningslinjer for alkoholens plass i idretten (8. mai 1998) bekrefter nettopp det. Retningslinjer alkohol og idrett (Vedtatt av Idrettsstyret 8. mai 1998) 1 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng. 2 Barn og unge som deltar i aldersbestemte klasser (under 18 år) skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol i samvær med utøvere i denne alderen. 3 Medlemmene i organisasjonen skal informeres om de skadevirkninger alkohol har på prestasjonsevnen, sikkerheten og det sosiale miljø. 4 Tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri. Tilskuere skal derfor ikke nyte alkohol i tilknytning til konkurranseaktiviteter. I lokaler tilknyttet idrettsanlegg gjelder de kommunale skjenkebestemmelser dersom lokalet leies ut til private. 5 Idretten skal ha en restriktiv holdning til samarbeidsavtaler med bedrifter som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til salg av alkoholholdige drikker/produkter. Alle organisasjonsledd pålegges å følge norsk alkohollov med forskrifter og retningslinjer. Særforbund og kretser informerer underliggende ledd, herunder klubber og lag. Arenareklame og utstyrsreklame utføres i henhold til gjeldende lovverk. Det er ikke ønskelig at aldersbestemte klasser (under 18 år) skal reklamere for produkter eller tjenester som inneholder alkohol, selv om reklamen i seg selv vil være i henhold til norsk lov. Alkohollovens 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet når særlige grunner foreligger. 14 IDRETT OG ALKOHOL

17 Vår alkoholpolitikk er utformet med det siktemålet å planlegge for gjennomføring av tiltak som begrenser omfanget av alkoholskader i den norske befolkningen (begrenset tilgang ved kontroll over antall utsalg, statlige avgifter som begrenser salget av alkoholholdige drikkevarer pga. høye priser, nedre aldersgrense for kjøp av alkohol, forbud mot alkoholreklame m.m.). Slik sett vil norsk lov sette klare begrensninger for hva slags alkoholholdige drikkevarer som er tilgjengelig for hvem i ulike situasjoner. Ovennevnte retningslinjer fra NIF om alkohol og idrett kan derfor sies å avspeile og å videreføre vårt lovverk inn i idretten. Retningslinjene bekrefter dessuten at idretten som organisasjon vil motarbeide alkoholdrikking i idrettslig sammenheng ved å innføre alkoholfrie soner. Intensjonen om å bidra med tiltak som forebygger alkoholmisbruk, er med andre ord til stede i idretten, og er et første og svært viktig skritt i retning av å benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk. Kan idrettens organisering og utbredelse, samt dens geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske mangfold være en ressurs i arbeidet med å forebygge alkoholmisbruk? (sosioøkonomisk mangfold: folk fra ulike sosiale og økonomiske grupper) Idrettens organisering «den brukervennlige modellen» Idrettens organisatoriske oppbygning har, for de fleste av oss, fremstått som en konservativ og relativt udemokratisk modell med ansvar og beslutningsmyndighet lagt til lederne/trenerne, og med utøverne «på sidelinjen». Denne udemokratiske styreformen har imidlertid endret seg noe i den seinere tid, og barn og unge har nå fått større innflytelse på hvordan idretten bør tilrettelegges. Med andre ord har vi en mer brukervennlig idrettsorganisasjon. Sett fra et forebyggingsperspektiv vil en brukervennlig idrettsorganisasjon være et gunstigere utgangspunkt enn den gamle konservative modellen, da den delegerer større ansvar til utøverne for egen atferd, herunder drikkeatferd. Slik sett vil idretten, også sett fra et organisatorisk ståsted, være en gunstig arena for forebygging av alkoholmisbruk. IDRETT OG ALKOHOL 15

18 Idrettens utbredelse Ingen annen fritidsorganisasjon favner så vidt som idretten. Ifølge medlemsregistre i Norges Idrettsforbund (NIF) deltar bortimot 70 % av den norske befolkning tidvis i organisert idrett, og da særlig i tilknytning til barne- og ungdomsidretten. Dette er en unik utgangsposisjon for å nå flest mulig unge med tiltak som kan forebygge alkoholmisbruk. Kun hjem og skole kan skilte med tilsvarende kontaktflate med de unge. Mange vil likevel hevde at vi lever i en tid da stadig flere driver fysisk aktivitet uten «koblinger» til det lokale idrettslaget. Hva med disse såkalt uorganiserte? Faller de utenfor tiltaksapparatet vårt? Ja, det er riktig at vi etter hvert har fått stadig flere i denne gruppa, men de er gjerne noe eldre enn dem som representerer barne- og ungdomsidretten. Typisk her er de som benytter treningsstudioer. Denne gruppa består hovedsakelig av mer eller mindre etablerte voksne som har lagt bak seg den viktigste utviklingsfasen av sosialiseringen til alkohol og drikking. Slik sett blir idrettslagene likevel stående i en særstilling når det gjelder muligheter for å nå unge mennesker i en viktig fase av livet, en fase da vi generelt lett lar oss påvirke av omgivelsene, og da vi ifølge forskningen har våre første og viktigste erfaringer med alkoholdrikking. Geografi og tverrkultur Idrettslagene våre er også spredt over hele landet. Derfor er deltakelse i idrett i liten grad avhengig av hvor i landet du bor, selv om utvalget av ulike idrettsaktiviteter er mindre på bygda enn i byen. Den geografiske spredningen medvirker også til at idretten gjennom idrettslagene engasjerer mennesker på tvers av kulturelle skillelinjer som for eksempel mellom by- og bygdemiljø. 16 IDRETT OG ALKOHOL

19 Sosioøkonomisk spennvidde Den ideologiske modellen vår idrettsorganisasjon fungerer etter, med mye bruk av frivillige tjenester, har som en av sine sterkeste sider et «minimumkost-system» som gjør at idrett som fritidsaktivitet også skal være et tilbud til ungdom på tvers av ulike samfunnslag. Det innebærer at ungdom som lever i familier med dårlig økonomi, også skal ha mulighet til å benytte dette fritidstilbudet. Gitt at denne delen av idrettens ideologi følges i praksis, vil et system som integrerer ungdom på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer, være forebyggende i seg selv, og dermed et unikt utgangspunkt for å gjennomføre tiltak som forebygger alkoholmisbruk. Men hva skjer i praksis? Følger vi opp idrettens ideologi? Får alle muligheten til å drive idrett, eller er økonomi likevel en barriere som gjør at de ressurssvake faller utenfor? IDRETT OG ALKOHOL 17

20 Skal vi trekke veksler på idrettens utbredelse og dens tverrkulturelle og sosioøkonomiske spennvidde i forebyggingen av alkoholmisbruk, er det en klar fordel å kjenne miljøet vi skal jobbe med. Første utfordringen til ledere og trenere som er engasjert i barne- og ungdomsidretten, blir derfor: Bli best mulig kjent med det lokale idrettsmiljøet ditt på godt og vondt! Spørsmål til å bli klokere av, kan da være: Hvor stor andel av barn og unge i mitt lokalmiljø er medlemmer av idrettslaget? Hva kjennetegner dem som ikke er medlemmer, og har disse eventuelt andre fritidstilbud som engasjerer dem? Hvem bestemmer hva vi skal satse på i mitt idrettslag? Har for eksempel ungdommen vært forespurt om hvilke idrettsaktiviteter de helst skulle ønske å drive med? Følger mitt idrettslag ideologien om at idretten er til for alle? Hvis svaret blir nei, hva er årsaken til det? Er «min lokale idrettsarena», ut fra det som her er nevnt, et velegnet sted for å gjennomføre tiltak som forebygger alkoholmisbruk? Kontrollspørsmål 1 Idrettsstyret vedtok i 1998 å innføre egne retningslinjer for drikking av alkohol i idrettslig sammenheng. Gjør rede for innholdet i disse retningslinjene. 2 Mange vil hevde at idretten forvalter ressurser som det er viktig å benytte i arbeidet med å forebygge alkoholmisbruk. Hva underbygger denne påstanden? 18 IDRETT OG ALKOHOL

21 Viktige begrep innen forebygging Primær-, sekundær- og tertiærforebygging Forebygging av alkoholmisbruk har som mål å ivareta og eventuelt bedre vår fysiske og mentale helse, eller sagt på en annen måte: å redusere omfanget av alkoholens skadevirkninger. Primær-, sekundær-, og tertiærforebygging er begreper vi stadig støter på i diskusjoner om forebygging. For å kunne «sortere» tiltakene etter den enkeltes behov, og for å kunne erkjenne egen inkompetanse må derfor de som arbeider med forebygging, kjenne disse begrepene. Med primærforebygging menes gjennomføring av tiltak før et helseproblem har oppstått. I vårt tilfelle vil det si å bryte kjeden av årsaker som kan føre til alkoholmisbruk blant idrettsungdom, ved å fjerne ett eller flere ledd. Primærforbygging omfatter med andre ord tiltak med sikte på å påvirke utøvernes holdninger til alkoholdrikking. Dette gjøres blant annet ved å motivere for et atferdsmønster og en livsstil der informasjon om alkoholens skadevirkninger og konsekvenser for idrettsprestasjonene spiller en avgjørende rolle. Målet kan være å utsette drikkedebuten og/eller redusere omfanget av drikkingen ved blant annet å forholde seg til idretten som en alkoholfri sone. Målet kan også være å gjøre idrettsutøveren bedre i stand til å kontrollere sine impulser, samt å bevisstgjøre ham/henne om hvilke konsekvenser et usunt drikkemønster kan ha både for utøveren selv og for andre. Det er også mulig å lære unge mennesker hvordan de best kan ivareta egen integritet i møte med en usunn drikkekultur. Med sekundærforebygging menes gjennomføring av tiltak rettet mot et helseproblem som er under utvikling, men som ennå ikke er klinisk synlig. Sekundærforbyggende tiltak fungerer ved at vi registrerer farene som oppstår når vi «kjører på gult lys». Et typisk eksempel her kan være en idrettsungdom som drikker regelmessig (hver uke), og som har problemer med konsentrasjonen, ofte er trøtt og uopplagt og finner på dårlige bortforklaringer når den sportslige fremgangen uteblir. I slike tilfeller anbefales sekundærforebyggende tiltak der man samarbeider med fagpersoner som lege, sosionom eller psykolog. IDRETT OG ALKOHOL 19

22 Tertiærforbygging har som hovedhensikt å hindre tilbakefall av sykdom. Denne formen for forebygging er vanligvis nær knyttet til et behandlingsopplegg og krever av den grunn faglig innsikt og samarbeid med helse- og sosialtjenesten. Dette er en lite aktuell problemstilling blant unge idrettsutøvere. Forebyggende tiltak rettet mot alkoholmisbruk blant idrettsutøvere gjelder hovedsakelig primærforebygging, selv om det ikke alltid er hensiktsmessig eller gjennomførbart å trekke skarpe grenser mot sekundære- og tertiære forebyggingstiltak. Kontrollspørsmål 1 Hva menes med begrepene primær-, sekundær-, og tertiærforebygging? 2 Hvilken type forebyggingstiltak mener du er mest aktuelt å anvende overfor unge idrettsutøvere? Gi din begrunnelse! 20 IDRETT OG ALKOHOL

23 Organisering og nettverkssamarbeid av Arne Klyve Hvordan organisere forebygging av alkoholmisbruk blant idrettsutøvere? Forebygging av alkoholmisbruk skal foregå lokalt, den skal være langsiktig, og den skal være kvalifisert. Vi må erkjenne at det offentlige ikke er i stand til å demme opp for den økende drikkingen en ser i de fleste lokalmiljøer. Derfor fokuseres det nå sterkere på det sivile samfunns mulig-heter, ikke minst i samspill med offentlige tiltak. En ønsker å forsterke de uformelle sosiale prosessene og revitalisere det sivile samfunn (St.meld. nr. 69, ). Det må kunne hevdes at idrettslag, som organiserer utallige unge mennesker, og som bygger sin virksomhet på et skyhøyt antall timer ubetalt vokseninnsats, i seg selv har en viktig forebyggende rolle. Arbeidet som utføres av frivillige krefter gjennom idrettslag, klubber og organisasjoner, er en del av det sivile samfunn og samtidig et viktig fotfeste for svært mange barn og unge. Ved sin virksomhet fungerer de potensielt «ruskonkurrerende» på den måten at aktivitetene i seg selv, når de utføres, er uforenlige med drikking. Nå er det ikke slik at deltakelse i fritidsaktiviteter i seg selv er forebyggende. Funn tyder på at mange idrettsmiljøer er ganske fuktige, men gir samtidig vern mot illegale rusmidler (Pedersen, 1993). Idretten skal være en rusfri sone. Det betyr at alt som skjer i idrettens regi blant både utøvere, ledersjikt og støtteapparat skal være en rusfri møteplass innenfor en gitt ramme. Innenfor denne rammen eller sonen skal all bruk av alkohol regnes som misbruk. Likevel vil vi i denne sammenheng forstå alkoholmisbruk som «bruk som fører til skade» for en selv, de nære omgivelsene eller lokalsamfunnet. Nedenfor skisseres to organisatoriske grep for å integrere idrettens alkoholskadeforebyggende arbeid i lokalmiljøet. IDRETT OG ALKOHOL 21

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? EN TRYGG IDRETT AV-OG-TIL jobber for at det skal være trygt og godt for barn og unge å drive

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS DANS EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL DANS HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? Foto: Carl Foto: Celius Trine Meiningen/Hestesport NORGES

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Øvrevoll Hosle IL Hovedstyret

Øvrevoll Hosle IL Hovedstyret Øvrevoll Hosle IL Hovedstyret Protokoll hovedstyremøte tirsdag 18.01.12 Saksnummer Sak Ansvarlig Beslutning 1 Godkjenning av protokoll og Kaare Godkjent innkalling 2 Regnskap pr 31.12.2011 Hanne, Etterretning

Detaljer

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? ALKOHOL FOTBALL 5 ARGUMENTER FOR FRAVÆR AV ALKOHOL I FOTBALLEN DET MILJØMESSIGE DET

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss?

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss? Alkohol KAMPSPORT Alkohol og KAMPSPORT 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Ta utøverne, foresatte, LEDERE og trenere med på en diskusjon rundt temaet alkohol - for

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ... Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Treningskontakter Hordaland

Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland Gunn Hilde Øymo, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Grethe Hillestad, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Anne-Kristine Aas, Norges idrettsforbund

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1 Alkohol SVØMMING Vi jobber for en alkoholfri idrett Alkohol og SVØMMING 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Norges Svømmeforbund arbeider for at norsk svømming skal

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Sprek, sunn og spenstig!

Sprek, sunn og spenstig! Sprek, sunn og spenstig! Rusforebygging i breddeidretten - fokus på barn og unge i breddefotballen Paul Gabor Rådgiver KoRus Trondheim 18. okt. 2012 1 2 Sprek, sunn og spenstig! Trondheim 18. okt. 2012

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Voksnes normale rusforbruk og konsekvenser for barn og unge

Voksnes normale rusforbruk og konsekvenser for barn og unge Voksnes normale rusforbruk og konsekvenser for barn og unge Politioverbetjent Arne Henrik Ulvin Stjørdal lensmannskontor Forbilderollen Foreldre drikker alkohol Virkningen kan ha to ytterpunkter: Søtt:

Detaljer

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett ORDINÆRT BILJARDTING Langtidsplan Langtidsbudsjett Ullevål Stadion, Oslo 16.-17. juni 2012 Langtidsplan (Sak 8, del 1) Langtidsplanen skal være styrende for utviklingen av norsk biljard i årene som kommer.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på Idrettstinget 2007 2 idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett 3 Idrettens

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Innhold ULLENSAKER ISSPORTKLUBB 1

Innhold ULLENSAKER ISSPORTKLUBB 1 Innhold Organisasjonshåndbok for Ullensaker Issportklubb (UISK)... 2 Ullensaker Issportklubb er... 2 Organisering av klubben... 2 Hovedstyret (HS)... 2 Valgkomiteen... 4 Sportslig utvalg... 4 Klubbens

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Velkommen som medlem av et norsk idrettslag!

Velkommen som medlem av et norsk idrettslag! Velkommen som medlem av et norsk idrettslag! Denne brosjyrens formål NIF Denne brosjyren skal gi deg tydelig informasjonen om hva medlemskapet i et idrettslag innebærer for deg. Idrettslaget ditt er medlem

Detaljer

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort 2008 Klubbsjekken [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering a v innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING.

Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Innledning: Ungdommer drikker og røyker mindre, men stresser mer, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog 3. mars 2015.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Behandlet på Idrettstinget 11. 13. mai 2007. Vedtatte endringer innarbeidet og godkjent av Idrettsstyret 28. august 2007. norges idrettsforbund og

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Narkotikautvalget Rusfritt arbeidsmiljø Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen Narkotikautvalget 2003-2004 I august 1999 gjennomførte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer