Eli Torild Hellandsjø Bu Arne Klyve Dag Rekve. 2Idrett og alkohol NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eli Torild Hellandsjø Bu Arne Klyve Dag Rekve. 2Idrett og alkohol NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE"

Transkript

1 Eli Torild Hellandsjø Bu Arne Klyve Dag Rekve 2Idrett og alkohol NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

2

3 Eli Torild Hellandsjø Bu STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE OG NORGES IDRETTSHØGSKOLE Arne Klyve STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE Dag Rekve WORLD HEALTH ORGANIZATION Idrett og alkohol 2 Hvorfor og hvordan benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk? NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Oslo 2001

4 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 2001 Illustratør: Helga Bu Grafisk produksjon: Bodoni AS Trykk: Aase Grafiske AS, Stavanger 2001 Materialet i dette heftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om dette heftet kan rettes til: Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Serviceboks 1, Ullevål Stadion 0840 OSLO ISBN

5 Innhold Om forfatterne Forord Idrett og alkohol Planlegging, gjennomføring og evaluering Innledning Hvorfor benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk?.. 13 Retningslinjer alkohol og idrett Alkohollovens 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk Idrettens organisering «den brukervennlige modellen» Idrettens utbredelse Geografi og tverrkultur Sosioøkonomisk spennvidde Kontrollspørsmål Viktige begrep innen forebygging Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging Kontrollspørsmål Organisering og nettverkssamarbeid Arne Klyve Hvordan organisere forebygging av alkoholmisbruk blant idrettsutøvere? Idretten trekkes inn som sentral aktør i en lokalt basert tilnærming Nettverkssamarbeid med andre instanser Anbefalt rusforebyggende mål og strategi Kontrollspørsmål IDRETT OG ALKOHOL 3

6 Tiltak på ulike nivåer Mikro står for tiltak rettet mot den enkelte idrettsutøver Meso står for tiltak rettet mot personer i miljøet rundt idrettsutøveren. 32 Makro står for massemedier, lover og regler, kontrolltiltak, samt avholds- og ideelle organisasjoners arbeid Kontrollspørsmål Alkoholreklamens makt i idretten Dag Rekve Idrettens betydning for alkoholindustrien Case 1: Bruk av idrettsstjerner i alkoholreklame Case 2: Alkoholservering ved idrettsarrangement Forebygging etter «årsaksmodellen» Målgruppe og risikofaktorer Viktige strategier for valg av tiltak Kontrollspørsmål «KOKEBOKA» Retningslinjer for en trinnvis planlegging, gjennomføring og evaluering av forebyggende tiltak i idrettslaget Vurdere behovene Utarbeide mål for forebygging Bestemme indikatorer (tiltak) Kartlegge nødvendige ressurser Finne finansieringsmåter Fordele oppgaver Gjennomføring Evaluering Justering av tiltak og rapportering Oppsummering Kontrollspørsmål Appendiks Øvingsoppgaver 4 historier fra virkeligheten Sjekkliste for en god søknad Anbefalt tilleggslitteratur Stikkordliste for hefte 1 og IDRETT OG ALKOHOL

7 Om forfatterne Eli Torild Hellandsjø Bu (f. 1948) trådte sine barnesko i Nord-Norge, nærmere bestemt Tromsdalen. Slalåmbakken var hennes nærmeste nabo, noe som skulle vise seg å sette varige spor. Som veteran holder hun fremdeles koken i bratt lende. På fritida er hun imidlertid oftest å se joggende med mini-disc, hellig overbevist om at trening er godt for det meste. Etter å ha jaget rundt en tid for å finne ut hvordan hun skulle bruke sitt voksne liv, endte hun til slutt opp som psykolog med doktorgrad fra Universitetet i Bergen. For tiden arbeider hun som forsker ved Stiftelsen Bergensklinikkene og Norges Idrettshøgskole, og hennes to kjepphester skal være rusproblematikk og idrettspsykologi. Arne Klyve (f. 1950) er en bergenser med lidenskapelig interesse for fotball, politikk og rusforebyggende arbeid. Han jobber som undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og er utdannet cand.polit. med hovedfag i pedagogikk. Han har lang erfaring fra arbeid med rusbelastede og ruseksprimenterende unge og har skrevet en rekke hefter og artikler om forebyggende arbeid. Når han snakker om rusforebygging, vender han stadig tilbake til de «uforløste» kreftene i det sivile samfunn: foreldrene og organisasjonslivet. Arne Klyve har bidratt med kapitlet som tar for seg organisering og nettverkssamarbeid. Dag Rekve (f. 1961) er en urbanisert siviløkonom med sterke røtter i Lærdal. Mange vil assosiere ham med AlkoKutt. Han er mannen som alltid snakker engasjerende om idretten som en av åtte rusfrie soner. Samtidig er han vår viktigste observatør av bryggerienes inntog på idrettsarenaene. For tiden arbeider han i World Health Organizations europeiske avdeling i København, der han blant annet forbereder konferansen som skal bane vei for innføringen av rusfrie soner i samfunnet på tvers av landegrensene. Dag Rekve har bidratt med kapitlet om alkoholreklamens makt i idretten. IDRETT OG ALKOHOL 5

8 6 IDRETT OG ALKOHOL

9 Forord Dette andre studieheftet om idrett og alkohol skal si noe om hvorfor og hvordan vi kan benytte idrettsarenaen til å forebygge alkoholmisbruk. Innholdet er hovedsakelig basert på erfaringer med alkoholforebyggende tiltak blant ungdom generelt, og ikke idrettsungdom spesielt. Manglende erfaringer med alkoholforebyggende tiltak i idrettsmiljøet er forklaringen på det. Nyere forskning har påvist et meget nyansert drikkemønster blant idrettsungdom og samtidig sagt noe om årsakene til dette (Bu, 1999). Ved hjelp av årsaksforklaringer har det da likevel vært mulig å tilpasse noen av tiltakene til idrettsungdom spesielt. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har gitt sitt bidrag til dette heftet. Spesielt vil jeg takke Arne Klyve, Stiftelsen Bergensklinikkene og Dag Rekve, World Health Organization, for deres bidrag med kapitlene Organisering og nettverkssamarbeid ved forebyggende tiltak i idretten, og Alkoholreklamens makt i idretten. Dernest vil jeg rette en stor takk til Odd Kjørmo (Norges idrettshøgskole), Gerhard Relling (Vestmo behandlings- og kompetansesenter), Britt Unni Wilhelmsen (Høgskolen i Bergen), Erik Iversen (Stiftelsen Bergensklinikkene) og Jon Nystedt (Rusmiddeldirektoratet), som alle har tatt seg tid til å lese gjennom manuset og komme med kommentarer. Jeg vil også takke Ingvild Reitan i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, som har koordinert mye av arbeidet mellom forfattere, kunstner og trykkeri, og sørget for at timeplanen ble fulgt rimelig godt. Også i dette andre heftet om idrett og alkohol har kunstneren Helga Bu gitt sitt billedlige bidrag, som gjør innholdet mer spennende og interessant for leserne. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min kjære ektemann Torgils Bu, som har vist interesse for dette arbeidet ved blant annet å delta i diskusjoner om innholdet ut fra rollen som aktiv mosjonist. Bergen, februar 2001 Eli Torild Hellandsjø Bu IDRETT OG ALKOHOL 7

10 8 IDRETT OG ALKOHOL

11 Idrett og alkohol Utviklingen av nytt studiemateriell om idrett og alkohol er et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Eli Torild Hellandsjø Bu ved Stiftelsen Bergensklinikkene og Norges Idrettshøgskole. Arne Klyve og Dag Rekve har bidratt med de kapitlene i hefte 2 som tar opp henholdsvis organisering og nettverkssamarbeid med andre instanser, og alkoholreklamens makt i idretten. Studieopplegget er samlet i to studie-/arbeidshefter som bygger på hverandre: Hefte 1: Idrett og alkohol Utbredelse, årsaker og konsekvenser Hvor utbredt er drikking av alkohol blant idrettsungdom, og hva er årsaken til at enkelte drikker mer enn andre? Hvilke skadevirkninger har alkohol, og får dette konsekvenser for idrettsprestasjonene? Hefte 2: Idrett og alkohol Hvorfor og hvordan benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk? Forebygging i teori og praksis tiltak på ulike nivåer med «KOKEBOKA» som inneholder retningslinjer for en trinnvis planlegging, gjennomføring og evaluering av forebyggende tiltak i idrettslaget. Fremgangsmåte behovsanalyse, mål, tiltaksnivå, finansiering, nettverkssamarbeid, gjennomføring, evaluering, justering og rapportering Tiltak informasjon, støtte, motivering, rollemodeller, holdninger, sosiale tiltak, alkoholreklame, kommunikasjon og regelverk Heftene er utarbeidet slik at de kan benyttes som studiemateriell gjennom Idrettens Studieforbund (ISF). IDRETT OG ALKOHOL 9

12 Planlegging, gjennomføring og evaluering Når du har vært igjennom dette heftet, skal du vite noe om: planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak som forebygger alkoholmisbruk blant utøvere i ditt idrettslag, for eksempel hvordan du avdekker behovet for forebyggende tiltak i ditt idrettsmiljø hvordan det kan være hensiktsmessig å organisere arbeidet med tiltak som forebygger alkoholmisbruk blant grupper av utøvere i ditt idrettslag samarbeid med foreldre, skolen, kommunale kontor og andre fritidsorganisasjoner hva som er typiske årsaker (risikofaktorer) til høyt alkoholforbruk blant idrettsutøvere valg av tiltak på ulike nivåer alkoholreklamens makt i idretten hva som er effektive strategier ved gjennomføring av tiltak hva en trinnvis plan for gjennomføring og evaluering av tiltak bør inneholde 10 IDRETT OG ALKOHOL

13 Innledning For mange av oss vil rusforebygging fortone seg som et mangetydig og diffust begrep. Mye av forklaringen på det er utstrakt bruk av ulike tiltak uten at man kan dokumentere effekten av dem. Slik har rusforebyggende tiltak fått utvikle seg, uten noen kontrollinstans med krav om tilfredsstillende dokumentasjon av tiltakenes effekt og nytteverdi. Følgende påstand kan derfor stå som en bekreftelse på hvordan rusforebygging har fungert frem til i dag: Rusforebygging ligner ofte politikk: Alle har sine egne meninger om det. Hovedansvaret for at vi mangler kunnskap om effekten og nytteverdien av rusforebyggende tiltak, ligger i stor grad på våre sentrale myndigheter, som forvalter og prioriterer bruken av offentlige midler til forskningsformål. Frem til i dag har forskningen på feltet hovedsakelig vært konsentrert om å avdekke utbredelsen av rusmiddelbruk/misbruk, mens årsaker og konsekvenser av et usunt drikkemønster og/eller bruk av narkotiske stoffer får stå så godt som uavklart. Folk siger vel at Jeppe drikker, men de siger ikke, hvorfor Jeppe drikker. Skal vi forebygge slike drikkeproblemer, er det ikke tilstrekkelig å ha kjennskap til utbredelsen. Vi må ha informasjon om årsakene til drikkingen og konsekvensene av den for å kunne sette sammen effektive forebyggende tiltak. Dernest blir det også viktig å evaluere effekt og nytteverdi av tiltakene som iverksettes for å svare på spørsmålet: Hva nytter, for hvem? Evaluering av rusforebyggende tiltak har tilsynelatende stått nederst på så vel politikernes som forskernes liste over prioriterte forskningsfelt. Dagens IDRETT OG ALKOHOL 11

14 faglige og politiske strømninger gir imidlertid et visst håp om at rusforebyggende tiltak kan bli et prioritert forskningsfelt i tida framover. I dette heftet vil vi legge mest vekt på forebygging av alkoholmisbruk, og ikke rusmiddelmisbruk generelt, da vi per i dag har liten eller ingen dokumentert kunnskap om utbredelse, årsaker og konsekvenser av stoffog medikamentbruk blant idrettsutøvere. Tiltakene og strategiene som presenteres, har forankring i en lokalsamfunnsmodell, noe som innebærer at forebyggingen skjer i idrettsutøvernes nærmiljø, nærmere bestemt idrettslaget eller klubben. Fremgangsmåten er prosjektbasert, og det tilsier at tiltakene gjennomføres innen en på forhånd gitt tidsramme og med en avslutning der man vurderer effekten av tiltakene og avgjør hvordan man skal dra nytte av de erfaringene som er gjort gjennom prosjektet. Målgruppa for dette heftet er først og fremst idrettsledere og trenere innenfor barne- og ungdomsidretten, der forebygging av alkoholmisbruk er et relativt nytt og ukjent fenomen. Vi har derfor valgt «kokebokformen», med mest mulig konkretisering av hvordan et prosjekt for å forebygge alkoholmisbruk kan planlegges og gjennomføres i idrettslaget. All erfaring viser at effekten og nytteverdien av forebyggende tiltak varierer med hva som kjennetegner miljøet og de personene tiltaket rettes mot. Det eksisterer ikke ett tiltak som fungerer for alle! God forebygging inkluderer derfor også en metode som over tid evaluerer virkningene av tiltaket. Slik vil det være mulig å justere/tilpasse tiltakene etter de behovene som det lokale idrettslaget til enhver tid har, og da gjerne innenfor spesielle grupper av idrettsungdom (ulike aldersgrupper og kjønn, ulike typer idrett, ulike prestasjonsnivåer, ulike motiver for å drive idrett etc.). Metoder for evaluering inngår derfor som en naturlig del av retningslinjene for planlegging og gjennomføring av de tiltakene som er beskrevet i dette heftet. 12 IDRETT OG ALKOHOL

15 Hvorfor benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk? Tradisjonelt har oppgavene til idrettslederen og treneren ikke vært forbundet med forebygging av alkoholmisbruk. Ikke desto mindre har vi erfart at mange debuterer med alkohol i idrettsmiljøet, og at enkelte får ødelagt idrettskarrieren sin på grunn av alkohol. All forskning på feltet konkluderer med: Jo tidligere drikkedebut, desto mer og oftere drikkes det i ungdomstiden, og desto større er risikoen for å pådra seg alvorlige alkoholskader seinere i livet. Som et paradoks, og stikk i strid med manges oppfatninger, dokumenterte Bu (1999) at norsk idrettsungdom i gjennomsnitt hadde høyere alder ved alkoholdebuten enn ungdom utenfor den organiserte idretten. Som forventet var da også drikkemengden totalt sett lavere hos idrettsungdommen enn hos annen ungdom. Men undersøkelsen falt ikke bare positivt ut for idretten: Bu dokumenterte også at antall ungdommer (tenåringer) som drikker alkohol, er det samme i og utenfor idretten, og at mengden og hyppighet av drikkingen varierer med så vel type idrett som prestasjonsnivå, kjønn, treningsmengde og motivasjon for å drive idrett. Det skulle vise seg at utøvere av styrkebaserte og eksplosive idretter drakk forholdsvis mye og ofte, det vil si at de hadde et gjennomsnittlig årlig inntak på 6 liter rein alkohol (tilsvarer 420 flasker pils). Når det gjaldt prestasjoner, oppfattet de seg selv som blant de dårligste eller beste i landet. Utøvere uten klare motiver for å drive sin idrett, skilte seg også ut med et relativt høyt alkoholinntak, mens de utøverne som hadde ett eller flere motiver for å drive sin idrett og trente forholdsvis mye, drakk relativt lite. Medaljen har med andre ord også en bakside som det er viktig for idretten å forholde seg til. Idrettsungdommens relativt høye alder for alkoholdebut kan og må betraktes som en ressurs i arbeidet med å forebygge alkoholmisbruk, men ressursene synes å være ulikt fordelt. Spørsmålet blir da: Hvordan skal vi forholde oss til denne ulikheten, hva kan vi gjøre, og hvordan bør vi gjøre det? Det er positivt å kunne registrere IDRETT OG ALKOHOL 13

16 at ledere og trenere viser en klart økende forståelse for at idretten har et medansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak for å forebygge alkoholmisbruk. Idrettsstyrets vedtak om retningslinjer for alkoholens plass i idretten (8. mai 1998) bekrefter nettopp det. Retningslinjer alkohol og idrett (Vedtatt av Idrettsstyret 8. mai 1998) 1 Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng. 2 Barn og unge som deltar i aldersbestemte klasser (under 18 år) skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol i samvær med utøvere i denne alderen. 3 Medlemmene i organisasjonen skal informeres om de skadevirkninger alkohol har på prestasjonsevnen, sikkerheten og det sosiale miljø. 4 Tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri. Tilskuere skal derfor ikke nyte alkohol i tilknytning til konkurranseaktiviteter. I lokaler tilknyttet idrettsanlegg gjelder de kommunale skjenkebestemmelser dersom lokalet leies ut til private. 5 Idretten skal ha en restriktiv holdning til samarbeidsavtaler med bedrifter som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til salg av alkoholholdige drikker/produkter. Alle organisasjonsledd pålegges å følge norsk alkohollov med forskrifter og retningslinjer. Særforbund og kretser informerer underliggende ledd, herunder klubber og lag. Arenareklame og utstyrsreklame utføres i henhold til gjeldende lovverk. Det er ikke ønskelig at aldersbestemte klasser (under 18 år) skal reklamere for produkter eller tjenester som inneholder alkohol, selv om reklamen i seg selv vil være i henhold til norsk lov. Alkohollovens 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet når særlige grunner foreligger. 14 IDRETT OG ALKOHOL

17 Vår alkoholpolitikk er utformet med det siktemålet å planlegge for gjennomføring av tiltak som begrenser omfanget av alkoholskader i den norske befolkningen (begrenset tilgang ved kontroll over antall utsalg, statlige avgifter som begrenser salget av alkoholholdige drikkevarer pga. høye priser, nedre aldersgrense for kjøp av alkohol, forbud mot alkoholreklame m.m.). Slik sett vil norsk lov sette klare begrensninger for hva slags alkoholholdige drikkevarer som er tilgjengelig for hvem i ulike situasjoner. Ovennevnte retningslinjer fra NIF om alkohol og idrett kan derfor sies å avspeile og å videreføre vårt lovverk inn i idretten. Retningslinjene bekrefter dessuten at idretten som organisasjon vil motarbeide alkoholdrikking i idrettslig sammenheng ved å innføre alkoholfrie soner. Intensjonen om å bidra med tiltak som forebygger alkoholmisbruk, er med andre ord til stede i idretten, og er et første og svært viktig skritt i retning av å benytte idrettsarenaen til forebygging av alkoholmisbruk. Kan idrettens organisering og utbredelse, samt dens geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske mangfold være en ressurs i arbeidet med å forebygge alkoholmisbruk? (sosioøkonomisk mangfold: folk fra ulike sosiale og økonomiske grupper) Idrettens organisering «den brukervennlige modellen» Idrettens organisatoriske oppbygning har, for de fleste av oss, fremstått som en konservativ og relativt udemokratisk modell med ansvar og beslutningsmyndighet lagt til lederne/trenerne, og med utøverne «på sidelinjen». Denne udemokratiske styreformen har imidlertid endret seg noe i den seinere tid, og barn og unge har nå fått større innflytelse på hvordan idretten bør tilrettelegges. Med andre ord har vi en mer brukervennlig idrettsorganisasjon. Sett fra et forebyggingsperspektiv vil en brukervennlig idrettsorganisasjon være et gunstigere utgangspunkt enn den gamle konservative modellen, da den delegerer større ansvar til utøverne for egen atferd, herunder drikkeatferd. Slik sett vil idretten, også sett fra et organisatorisk ståsted, være en gunstig arena for forebygging av alkoholmisbruk. IDRETT OG ALKOHOL 15

18 Idrettens utbredelse Ingen annen fritidsorganisasjon favner så vidt som idretten. Ifølge medlemsregistre i Norges Idrettsforbund (NIF) deltar bortimot 70 % av den norske befolkning tidvis i organisert idrett, og da særlig i tilknytning til barne- og ungdomsidretten. Dette er en unik utgangsposisjon for å nå flest mulig unge med tiltak som kan forebygge alkoholmisbruk. Kun hjem og skole kan skilte med tilsvarende kontaktflate med de unge. Mange vil likevel hevde at vi lever i en tid da stadig flere driver fysisk aktivitet uten «koblinger» til det lokale idrettslaget. Hva med disse såkalt uorganiserte? Faller de utenfor tiltaksapparatet vårt? Ja, det er riktig at vi etter hvert har fått stadig flere i denne gruppa, men de er gjerne noe eldre enn dem som representerer barne- og ungdomsidretten. Typisk her er de som benytter treningsstudioer. Denne gruppa består hovedsakelig av mer eller mindre etablerte voksne som har lagt bak seg den viktigste utviklingsfasen av sosialiseringen til alkohol og drikking. Slik sett blir idrettslagene likevel stående i en særstilling når det gjelder muligheter for å nå unge mennesker i en viktig fase av livet, en fase da vi generelt lett lar oss påvirke av omgivelsene, og da vi ifølge forskningen har våre første og viktigste erfaringer med alkoholdrikking. Geografi og tverrkultur Idrettslagene våre er også spredt over hele landet. Derfor er deltakelse i idrett i liten grad avhengig av hvor i landet du bor, selv om utvalget av ulike idrettsaktiviteter er mindre på bygda enn i byen. Den geografiske spredningen medvirker også til at idretten gjennom idrettslagene engasjerer mennesker på tvers av kulturelle skillelinjer som for eksempel mellom by- og bygdemiljø. 16 IDRETT OG ALKOHOL

19 Sosioøkonomisk spennvidde Den ideologiske modellen vår idrettsorganisasjon fungerer etter, med mye bruk av frivillige tjenester, har som en av sine sterkeste sider et «minimumkost-system» som gjør at idrett som fritidsaktivitet også skal være et tilbud til ungdom på tvers av ulike samfunnslag. Det innebærer at ungdom som lever i familier med dårlig økonomi, også skal ha mulighet til å benytte dette fritidstilbudet. Gitt at denne delen av idrettens ideologi følges i praksis, vil et system som integrerer ungdom på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer, være forebyggende i seg selv, og dermed et unikt utgangspunkt for å gjennomføre tiltak som forebygger alkoholmisbruk. Men hva skjer i praksis? Følger vi opp idrettens ideologi? Får alle muligheten til å drive idrett, eller er økonomi likevel en barriere som gjør at de ressurssvake faller utenfor? IDRETT OG ALKOHOL 17

20 Skal vi trekke veksler på idrettens utbredelse og dens tverrkulturelle og sosioøkonomiske spennvidde i forebyggingen av alkoholmisbruk, er det en klar fordel å kjenne miljøet vi skal jobbe med. Første utfordringen til ledere og trenere som er engasjert i barne- og ungdomsidretten, blir derfor: Bli best mulig kjent med det lokale idrettsmiljøet ditt på godt og vondt! Spørsmål til å bli klokere av, kan da være: Hvor stor andel av barn og unge i mitt lokalmiljø er medlemmer av idrettslaget? Hva kjennetegner dem som ikke er medlemmer, og har disse eventuelt andre fritidstilbud som engasjerer dem? Hvem bestemmer hva vi skal satse på i mitt idrettslag? Har for eksempel ungdommen vært forespurt om hvilke idrettsaktiviteter de helst skulle ønske å drive med? Følger mitt idrettslag ideologien om at idretten er til for alle? Hvis svaret blir nei, hva er årsaken til det? Er «min lokale idrettsarena», ut fra det som her er nevnt, et velegnet sted for å gjennomføre tiltak som forebygger alkoholmisbruk? Kontrollspørsmål 1 Idrettsstyret vedtok i 1998 å innføre egne retningslinjer for drikking av alkohol i idrettslig sammenheng. Gjør rede for innholdet i disse retningslinjene. 2 Mange vil hevde at idretten forvalter ressurser som det er viktig å benytte i arbeidet med å forebygge alkoholmisbruk. Hva underbygger denne påstanden? 18 IDRETT OG ALKOHOL

21 Viktige begrep innen forebygging Primær-, sekundær- og tertiærforebygging Forebygging av alkoholmisbruk har som mål å ivareta og eventuelt bedre vår fysiske og mentale helse, eller sagt på en annen måte: å redusere omfanget av alkoholens skadevirkninger. Primær-, sekundær-, og tertiærforebygging er begreper vi stadig støter på i diskusjoner om forebygging. For å kunne «sortere» tiltakene etter den enkeltes behov, og for å kunne erkjenne egen inkompetanse må derfor de som arbeider med forebygging, kjenne disse begrepene. Med primærforebygging menes gjennomføring av tiltak før et helseproblem har oppstått. I vårt tilfelle vil det si å bryte kjeden av årsaker som kan føre til alkoholmisbruk blant idrettsungdom, ved å fjerne ett eller flere ledd. Primærforbygging omfatter med andre ord tiltak med sikte på å påvirke utøvernes holdninger til alkoholdrikking. Dette gjøres blant annet ved å motivere for et atferdsmønster og en livsstil der informasjon om alkoholens skadevirkninger og konsekvenser for idrettsprestasjonene spiller en avgjørende rolle. Målet kan være å utsette drikkedebuten og/eller redusere omfanget av drikkingen ved blant annet å forholde seg til idretten som en alkoholfri sone. Målet kan også være å gjøre idrettsutøveren bedre i stand til å kontrollere sine impulser, samt å bevisstgjøre ham/henne om hvilke konsekvenser et usunt drikkemønster kan ha både for utøveren selv og for andre. Det er også mulig å lære unge mennesker hvordan de best kan ivareta egen integritet i møte med en usunn drikkekultur. Med sekundærforebygging menes gjennomføring av tiltak rettet mot et helseproblem som er under utvikling, men som ennå ikke er klinisk synlig. Sekundærforbyggende tiltak fungerer ved at vi registrerer farene som oppstår når vi «kjører på gult lys». Et typisk eksempel her kan være en idrettsungdom som drikker regelmessig (hver uke), og som har problemer med konsentrasjonen, ofte er trøtt og uopplagt og finner på dårlige bortforklaringer når den sportslige fremgangen uteblir. I slike tilfeller anbefales sekundærforebyggende tiltak der man samarbeider med fagpersoner som lege, sosionom eller psykolog. IDRETT OG ALKOHOL 19

22 Tertiærforbygging har som hovedhensikt å hindre tilbakefall av sykdom. Denne formen for forebygging er vanligvis nær knyttet til et behandlingsopplegg og krever av den grunn faglig innsikt og samarbeid med helse- og sosialtjenesten. Dette er en lite aktuell problemstilling blant unge idrettsutøvere. Forebyggende tiltak rettet mot alkoholmisbruk blant idrettsutøvere gjelder hovedsakelig primærforebygging, selv om det ikke alltid er hensiktsmessig eller gjennomførbart å trekke skarpe grenser mot sekundære- og tertiære forebyggingstiltak. Kontrollspørsmål 1 Hva menes med begrepene primær-, sekundær-, og tertiærforebygging? 2 Hvilken type forebyggingstiltak mener du er mest aktuelt å anvende overfor unge idrettsutøvere? Gi din begrunnelse! 20 IDRETT OG ALKOHOL

23 Organisering og nettverkssamarbeid av Arne Klyve Hvordan organisere forebygging av alkoholmisbruk blant idrettsutøvere? Forebygging av alkoholmisbruk skal foregå lokalt, den skal være langsiktig, og den skal være kvalifisert. Vi må erkjenne at det offentlige ikke er i stand til å demme opp for den økende drikkingen en ser i de fleste lokalmiljøer. Derfor fokuseres det nå sterkere på det sivile samfunns mulig-heter, ikke minst i samspill med offentlige tiltak. En ønsker å forsterke de uformelle sosiale prosessene og revitalisere det sivile samfunn (St.meld. nr. 69, ). Det må kunne hevdes at idrettslag, som organiserer utallige unge mennesker, og som bygger sin virksomhet på et skyhøyt antall timer ubetalt vokseninnsats, i seg selv har en viktig forebyggende rolle. Arbeidet som utføres av frivillige krefter gjennom idrettslag, klubber og organisasjoner, er en del av det sivile samfunn og samtidig et viktig fotfeste for svært mange barn og unge. Ved sin virksomhet fungerer de potensielt «ruskonkurrerende» på den måten at aktivitetene i seg selv, når de utføres, er uforenlige med drikking. Nå er det ikke slik at deltakelse i fritidsaktiviteter i seg selv er forebyggende. Funn tyder på at mange idrettsmiljøer er ganske fuktige, men gir samtidig vern mot illegale rusmidler (Pedersen, 1993). Idretten skal være en rusfri sone. Det betyr at alt som skjer i idrettens regi blant både utøvere, ledersjikt og støtteapparat skal være en rusfri møteplass innenfor en gitt ramme. Innenfor denne rammen eller sonen skal all bruk av alkohol regnes som misbruk. Likevel vil vi i denne sammenheng forstå alkoholmisbruk som «bruk som fører til skade» for en selv, de nære omgivelsene eller lokalsamfunnet. Nedenfor skisseres to organisatoriske grep for å integrere idrettens alkoholskadeforebyggende arbeid i lokalmiljøet. IDRETT OG ALKOHOL 21

Vedlegg til Alta IF Langrenn Sportsplan

Vedlegg til Alta IF Langrenn Sportsplan Vedlegg til Alta IF Langrenn Sportsplan Retningslinjer for foreldre/foresatt Respekter klubbens arbeid. Det er frivillig å være medlem, men er du med følger du våre regler. Engasjer deg, men husk at det

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre

Detaljer

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Velkommen til «Ung i Finnmark»! Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater

Detaljer

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? EN TRYGG IDRETT AV-OG-TIL jobber for at det skal være trygt og godt for barn og unge å drive

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? ALKOHOL FOTBALL 5 ARGUMENTER FOR FRAVÆR AV ALKOHOL I FOTBALLEN DET MILJØMESSIGE DET

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS DANS EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL DANS HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? Foto: Carl Foto: Celius Trine Meiningen/Hestesport NORGES

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ... Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Henvisning til kilder og forskning:

Henvisning til kilder og forskning: Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, - med utgangspunkt i Ungdataresultater - Folkehelsearbeid

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig

Detaljer

Velkommen til Ungdata-samling!

Velkommen til Ungdata-samling! Fauske, 28. August 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater - Det systematiske

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Øvrevoll Hosle IL Hovedstyret

Øvrevoll Hosle IL Hovedstyret Øvrevoll Hosle IL Hovedstyret Protokoll hovedstyremøte tirsdag 18.01.12 Saksnummer Sak Ansvarlig Beslutning 1 Godkjenning av protokoll og Kaare Godkjent innkalling 2 Regnskap pr 31.12.2011 Hanne, Etterretning

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett ORDINÆRT BILJARDTING Langtidsplan Langtidsbudsjett Ullevål Stadion, Oslo 16.-17. juni 2012 Langtidsplan (Sak 8, del 1) Langtidsplanen skal være styrende for utviklingen av norsk biljard i årene som kommer.

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Bekymret og tiltaksløs?

Bekymret og tiltaksløs? 1 Bekymret og tiltaksløs? Om foreldre og ungdoms alkoholvaner. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Strategi Ungdom og idrett VP

Strategi Ungdom og idrett VP Strategi Ungdom og idrett VP 2017-2020 "Vi skal fremme ungt engasjement i Akershusidretten!" 1. Bakgrunn Langt flere unge i dag enn for 20 år siden har vært innom idretten. Dette er trolig et resultat

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Sprek, sunn og spenstig!

Sprek, sunn og spenstig! Sprek, sunn og spenstig! Rusforebygging i breddeidretten - fokus på barn og unge i breddefotballen Paul Gabor Rådgiver KoRus Trondheim 18. okt. 2012 1 2 Sprek, sunn og spenstig! Trondheim 18. okt. 2012

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss?

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss? Alkohol KAMPSPORT Alkohol og KAMPSPORT 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Ta utøverne, foresatte, LEDERE og trenere med på en diskusjon rundt temaet alkohol - for

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo

Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo Vedtatt dato 2016 Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo - forebygging og tiltak i skolen 1 Februar -2019 Skoleeierforum Follo Innhold Intensjoner og målsetning... 3 Intensjoner... 3 Målsetning...

Detaljer

isfjell Metodeveiledning: Kolon:

isfjell Metodeveiledning: Kolon: Kolon: Metodeveiledning: isfjell Dette er en øvelse hvor målet er å bevisstgjøre ungdom på hvor vidtfavnende rus som fenomen egentlig er. Øvelsen inneholder to deler, hvor hver tar minimum 15 minutter.

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1 Alkohol SVØMMING Vi jobber for en alkoholfri idrett Alkohol og SVØMMING 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Norges Svømmeforbund arbeider for at norsk svømming skal

Detaljer