Yrkeslære. Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Felles programfag, produksjon Nynorsk

Transkript

1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Frode Andersen, Ingeborg Bøe, Knut Grønvold, Jon Christian Kalin, Ellen Nygard, Håkon Rødningsby og Jan Erik Skaar Yrkeslære Felles programfag, produksjon Nynorsk

2 2009 Byggenæringens Forlag AS 1. utgåve, september utgåve, juni 2012 ISBN Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova og fotografilova eller i strid med avtalar om kopiering gjorde med Kopinor, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Forlagsredaktør: Knut Arild Melbøe Biletredaktør: Ellen Tveita Forlagskonsulent: Kurt E. Stokke, Høgskolen i Akershus Illustrasjonar: David Keeping og Håkon Skau (side 63, 73, 74, 78 (nederst), 93, 96, 120, 129) Omslag: Tor Berglie Design, trykk og ferdiggjering: 07 Gruppen AS Forfattar Knut Grønvold har teke mot stipend frå Norsk faglitterære forfatterog oversetter forening Forfattarar: 1 Bli med å byggje Noreg Knut Grønvold 2 Anleggsteknikk Frode Andersen 3 Byggteknikk Knut Grønvold og Jon Christian Kalin 4 Klima-, energi- og miljøteknikk Jan Erik Skaar 5 Overflateteknikk Ingeborg Bøe og Ellen Nygard 6 Treteknikk Håkon Rødningsby 7 Andre byggtekniske fag Gunnar Steinsvik og Emil Lerdahl, Arne S. Hansen, Ståle Slettvold og Stig Harald Lien Kapitlet om asfaltfaget er basert på Asfaltboka, Byggenæringens Forlag Kapitlet om banemontør er basert på artikkelen Slik fungerer jernbanen, Jernbaneverket 1999 og Lærebok i banemontørfaget, Jernbaneverket 1998 Kapitlet om industrimålarfaget er basert på Kompendium industrimaler faget, Bjørn Walin 1998 Foto: Dersom ikkje anna er nemnt, står forfattarane for foto i deira respektive kapittel. Alle spørsmål kan rettast til Byggenæringens Forlag AS Tlf /faks e-post: post@bnf.as Postboks Lillestrøm

3 Innhald Samarbeidspartnere...10 Forord Bli med å byggje Noreg...12 Oppbygginga av læremidlet...13 Læreplanen...14 Kompetanseplattformer...15 Tradisjonar og omgrep ved presentasjon av lærestoff...15 Miljø...16 Kjeldesortering...16 Reint bygg Energimerking Nye energikrav...19 To alternative modellar for dokumentasjon.. 19 Fornybare energikjelder...20 Korleis unngå byggjefeil?...20 Om tverrfaglegheit og samarbeid Anleggsteknikk Store og mindre anlegg Maskinar...24 Masseflyttingsmaskinar Traktor og lastebil Diverse maskinutstyr...30 Handhalde boreutstyr...30 Kompressor...30 Vibrostampar, vibroplate og valsar Kranar...32 Mobile kranar...32 Tårnkranar og sjølvreisande kranar...33 Val av maskinar...33 Handverktøy...33 Grunnforhold...34 Geologi og geoteknikk Bergarter Mineral Lausmassar...36 Eigenskapar ved mineraljordartene...37 Bereevne...38 Dreneringsevne, kapillaritet og telefare Grunnundersøkingar...39 Kva skal vi finne ut?...39 Korleis skal vi finne ut?...39 Fundamentering...40 Direkte fundamentering Fundamentering på fjell Djup fundamentering Oppmåling, utstikking og masseutrekning...43 Teikningar og planar Fastmerke Profilering og masseutrekning Måling av avstandar Salingar Nivellement og fastmerkenivellement Skråmåling Anleggsmaskinførarfaget...49 Krav til kunnskap og ferdigheiter...49 Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag...50 Bruk av maskinar...50 Tryggleik...51 Generelle oppstartrutinar for alle maskintypar...52 Stans av anleggsmaskinar...53 Vegbygging...53 Undergrunnen...53 Overbygginga...53 Komprimering...54 Grøfter og drenering...55 Praktisk utføring utstikking av veg...56 Rydding av vegetasjon og utgraving (uttrauing)...56 Oppbygging av vegkroppen...57

4 Oppbygging av ein grillplass...57 Fjell- og bergverksfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter...60 Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag...60 Verktøy og maskinar...60 Fjellsprenging...61 Planlegging av sprengingsarbeid Gjennomføring av ei sprenging Veg- og anleggsfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter...69 Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag...70 Verktøy og maskinar...70 Oppbygging av grøfter...71 Planlegging Uavstiva og avstiva grøfter Planlegging av utføring Røyrtypar og røyrdelar Merking og lagring Risikovurdering og tryggingsanalyse Gjennomføring av grøftearbeid...79 Kontroll og mottak av bygningsmateriale.. 79 Oppmåling og utstikking Opparbeiding av grøft Grunnforsterking Fundament Leggjeteknikkar Fundament for kummar og gategods Enkel konstruksjon av grøft...83 Dokumentasjon og kontroll av eige arbeid.. 84 Asfaltfaget...85 Krav til kunnskap og ferdigheiter...85 Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag...86 Produksjon av asfalt...86 Råstoff steinmateriale og bindemiddel...86 Samansetjing Produksjon Produksjonsstyring Utlegging av asfalt...91 Utlegging med utleggjarmaskin Utlegging av støypeasfalt Handlegging og legging med enkelt leggjeutstyr Remixing Komprimering av asfaltdekke Komprimeringsmetodar og komprimeringsutstyr Banemontørfaget...98 Krav til kunnskap og ferdigheiter...99 Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag...99 Litt om jernbanenettet i Noreg Køyrevegen meir enn skjener Materiell mange ulike typar Bygging og vedlikehald av jernbanespor Oppgåva til svilla Metodar for svillelegging Metodar og utstyr for legging av skjener Sporombyggingstog Byggteknikk Verktøy og utstyr Handverktøy Elektrisk verktøy Festemiddel Krefter og laster Laster Krefter HMS Personleg verneutstyr Betongfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar med andre fag Forskaling Støttande og berande forskaling Tradisjonell og systemforskaling...124

5 Armering Historikk Krefter Kamstål Armeringsnett Tilarbeiding av armering Montering av armering i konstruksjonar. 131 Betong Delmateriala i betongen Korleis lagar vi betongen? V/C-forholdet Blandinga Konsistens og trykkfastleik Tilarbeiding av betong Betongindustri Montering Forskaling, armering og støyping av enkle konstruksjonar Fundament Enkel fundamentkonstruksjon med armering Vegg Søyle Støyp av enkle betongkonstruksjonar Stillasbyggjarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Ulukker Krav til grunnleggjande tryggleik Fundamentering Rekkverk Forankring Avstiving Tilkomst Belastningsklassar Typar stillas Trestillas Røyr- og koplingsstillas Systemstillas Rullestillas Ansvar Høgder på stillas Mottak av materiale Verktøy og utstyr Enkle konstruksjonar Murarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Materiallære Bindemiddel/mørtlar Tilsetjingsstoff Lagring og handtering av materiale Verktøy og utstyr Hjelpemiddel til å blande mørtel med Handverktøy Teglsteinen Forming av teglstein Teglsteinskvalitetar Enkel konstruksjon Å mure med teglstein Reingjering Lettklinker Muring med lettklinkerblokk Tømrarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Tre som byggjemateriale Konstruksjonsvirke Klassifikasjon av konstruksjonsvirke Skore virke (skurlast) og høvla virke (justert) Lagring og handtering av materiale Verktøy og utstyr til tilarbeiding av tremateriale Trekonstruksjonar Kva er eit bjelkelag?...186

6 Grunnmur og murkrone Grunnmurssvilla Kva omfattar bjelkelaget? Kva er ein berande yttervegg? Kva inneheld ytterveggen? Dør- og vindaugsopningar Utlekting Kledning Klima-, energi- og miljøteknikk (KEM) Handverktøy, festemiddel og materiale Varme arbeid Røyrleggjarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Arbeidsoppgåver Verktøy og maskinar Anboringsutstyr Verktøy til samanføying av koparrøyr Verktøy til røyr i røyrleidningar Materiale og bruksområde Vasstilførsel Stikkleidningar Botnleidning Vassvarmaren Festemiddel Samanføyingsmetodar Vassborne varmeanlegg Døme på enkle konstruksjonar Legging av botnleidningar Montering av vassrøyr og røyr i røyranlegg. 220 Montering av røyr og boksar i bindingsverk Avløpsleidningen Montering av utstyr Å setje på vatnet Ventilasjons- og blekkslagarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Arbeidsoppgåver Ventilasjon Tak og fasade Verktøy og maskinar Handverktøy Måle- og merkeverktøy Mothaldsverktøy, lodde- og punktsveiseutstyr Elektriske handverktøy og maskinar Materiale Prefabrikkerte materiale og isolasjon Metall og kjemikal Standardbeslag og spesialbeslag Takrennesystem, snøfangar, taksikringsutstyr og ventilasjonsdelar Festemiddel Samanføyingsmetodar Enkle konstruksjonar Montering av eit takrennesystem Produksjon av beslag Montering av spirorøyr Taktekkjarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Arbeidsoppgåver Tryggleik Verktøy og maskinar Materiale Isolasjon Takfolie og asfaltbelegg Shingel Korrugerte metallplater Taksteinprofilerte stålplater Takstein...261

7 Festemiddel Treskruar, plateskruar og lettbetongskruar Betongspikar og pappspikar Nokre enkle konstruksjonar Inntekking av gesims Treteknikk Tre fag med mykje felles Skogen som råstoff Moderne, miljøvenlege bedrifter Materialkunnskap Treet og fotosyntese Trestamma Kva er kva i ei stamme Krymping, svelling og trefukt Korleis trevirket endrar form Å ta vare på materiale og utstyr Måleverktøy Ulike måleiningar Faste og avlesbare måleverktøy Toleransegrenser om grannsemd Skyvelære, innvendige og utvendige målingar Vinklar og ulike måleverktøy Handverktøy Stemjern Sager Høvlar Maskinelt handverktøy Maskinar Kva du må vite om maskinbruk Sager Høvel Fresemaskinar Moulding mange funksjonar i éin Pussemaskinar Festemiddel Lim Mekaniske festemiddel Trelastfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Trelastbransjen i historisk perspektiv. 299 Lokalt råstoff gir industribedrifter Skurlast Handelsskur og gjennomskur Ein moderne produksjon Norsk Trelastkontroll Maskinell styrkesortering Høvellast Vidareforedla trelastprodukt Limtrefaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Produksjon av limtre Emne, plater, møblar og berande konstruksjonar Mindre lamellar viktige produkt Parkett Limtre til berande konstruksjonar Bjelkar og bogar av limtre Å lage ein limtrebjelke Fingerskøyting Mindre stykke blir til lange bjelkar Trevare- og bygginnreiingsfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Trevarefaget i historisk perspektiv Trevarebedrifter over heile landet Samanføyingsmetodar Dør- og vindaugskonstruksjonen Dører inne og ute Karmar Slagretning kva veg opnar døra? Vindauge og vindaugsglas Vippevindauge og faste vindauge...322

8 Trapper Kva breidd og stigning skal trappa ha? Mange typar trapper Moderne hjelpemiddel Innreiingar Å byggje opp ei vakker innreiing Glatte dører i innreiinga Fyllingsdører i innreiinga Enkle konstruksjonar Bygg ditt eige CD- og DVD-skap Materiale og verktøy Døra ei spennande utfordring! Pussing og overflatebehandling Overflateteknikk Felles for dei tre fagane Måling som vernande belegg Bindemidlet Pigment Ekstenderar Løysemiddel Hjelpestoff Målarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Fargar Kva seier fargane? Fargar og romverknad Forarbeid Behandling av ulike underlag Flekk- og heilsparkling Målararbeid Val av målingstypar Måling av tak Måling av vegger Tapetsering Tapetsering med overmålbar tapet Andre underlag og arbeidsmetodar Legging av golvbelegg Verktøy i målarfaget Utstyr til sparkelarbeid Utstyr til skraping, sliping og pussing Penslar og rulleutstyr Utstyr til arbeid med belegg Industrimålarfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Førbehandling av overflater Blåsereinsing Sandvasking Høgtrykksspyling Kjemisk førbehandling Påføringsmetodar for måling, lakk og pulver Ulike typar sprøyteutstyr Andre påføringsmetodar Klimatiske forhold ved overflatebehandling Måleinstrument for luftfukt Ståltemperaturen Lufttemperaturen Luftsirkulasjon Tiltak for å endre klimatiske forhold Helse, miljø og sikkerheit Helsefarleg støv Personlege vernetiltak Helsefarleg innhald i målingar Brann- og eksplosjonsfare Reinhaldsoperatørfaget Krav til kunnskap og ferdigheiter Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar til andre fag Kvifor gjer vi reint? Nærmare om økonomi Nærmare om estetikk Nærmare om inneklima Nærmare om hygiene...378

9 Kva skal gjerast reint? Inventar Vegger Kva materiale gjer vi reine? Golv Himling Vinyl Linoleum Gummi Korleis gjer vi reint? Kjemikal Normalreingjeringsmiddel Sanitærreingjeringsmiddel Grovreingjeringsmiddel Metodar Manuell mopping Utstyr Nordisk standard og krav/forskrifter i bransjen Om reinhaldsplan og arbeidsmiljølova Andre byggtekniske fag Feiarfaget Krav til kunnskap og evner Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar med andre fag Utdanning til skorsteinsfeiar Utanlandsopphald Tradisjon og fornya kompetanse Vidare karriereutsikter Glasfaget Krav til kunnskap og evner Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar med andre fag Kva gjer glasfagarbeidaren? Moderne glasproduksjon Frå enkelt glas til funksjonsglas Spesialglas Hovudområda i faget Glasmeisteren Industridelen Innramming Bilglasmontøren Verktøy og materiale Materiale HMS helse, miljø og sikkerheit Isolatørfaget Krav til kunnskap og evner Kompetansekrav Krav til kvalitet Faget i samfunnet Isolatørfaget og andre fag Anlegg og ulike typar arbeidsoppgåver. 414 Kapsling og overflatekledning Kondens, korrosjon og overflateteknikkar Hovudområda til isolasjonsfaget Varme Kondensisolering Kuldeisolering Brannisolasjon og brannvern Støyisolering Helse, miljø og sikkerheit Skadetypar Verktøy Vegen etter fagprøve Steinfaget Krav til kunnskap og evner Utvikling av faget og plass i samfunnet Likskapar og ulikskapar med andre fag Bergindustrien i går og i dag Naturstein Dei fire hovudområda til steinfaget Norske natursteinsbedrifter Bransjeforeiningar og institusjonar i bergindustrien Lovgiving Utdanning i steinfag og bergteknikk Stikkord

10 Samarbeidspartnarar Dette læremidlet er realisert gjennom eit unikt samarbeid med framståande representantar for byggjenæringa i Noreg. Kontakt med desse fagmiljøa får du mellom anna via Internett. 1 Bli med å byggje Noreg Byggenæringens Landsforening Anleggsteknikk Anleggsmaskinførarfaget, fjell- og bergverksfaget og veg- og anleggsfaget Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Maskinentreprenørenes Forbund Asfaltfaget FAV - Foreningen Asfalt og Veiservice Banemontørfaget Jernbaneverket 3 Byggteknikk Betongfaget Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Stillasbyggjarfaget Korrosjons-, isolerings- og serviceentreprenørenes forening (KIS) Murarfaget Norske Murmesteres Landsforening Tømrarfaget Boligprodusentenes Forening Norges Byggmesterforbund 4 Klima-, energi- og miljøteknikk (KEM) Røyrleggjarfaget Norske Rørleggerbedrifters Landsforening Ventilasjons- og blekkslagarfaget Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund Taktekkjarfaget Takentreprenørenes Forening 5 Treteknikk Trelastfaget og Limtrefaget Norges Byggskole Treindustrien Trevare- og bygginnreiingsfaget Norske Trevarefabrikkers Landsforbund 6 Overflateteknikk Målarfaget Maler- og byggtapetsermestrenes Forbund Industrimålarfaget Korrosjons-, isolerings- og serviceentreprenørenes forening (KIS) Reinhaldsoperatørfaget NHO Service 7 Andre byggtekniske fag Steinfaget Norsk Bergindustri Glasfaget Glass- og fasadeforeningen Feiarfaget Norges Brannskole Isolatørfaget Korrosjons-, isolerings- og serviceentreprenørenes forening (KIS)

11 Forord I dei siste 18 åra er det gjennomført to store reformer i vidaregåande skole med stor verknad for fag- og yrkesopplæringa. Reform -94 og Kunnskapsløftet har begge ført til endringar av struktur, innhald og metodikk i bygg- og anleggsfaga. Den siste reforma vart innført frå skoleåret 2006/2007. Det vil seie at dei første fag- og svenneprøvene etter nye læreplanar vart fullførte våren Sidan oppstarten i 2007 er det gjennomført omfattande evalueringer i skolar og i lærebedrifter av verknaden av Kunnskapsløftet. Dei foreløpige resultata viser at det har vore ei krevjande omstilling for både skoler, bedrifter, lærarar og elevar. Innan bygg- og anleggsteknikk er det eit stort frafall av elevar mellom Vg2 og læretida. Det viser også at den store fagbreidda på Vg1 er krevjande, og at enkelte fag vinn på sammenslåinga mens andre taper. Byggenæringens Forlag gjennomførte ein læreplananalyse i 2007 og fann ut at dei nye læreplanane vart praktiserte svært ulikt i ulike delar av landet. I tillegg fekk vi vite at verken etterutdanning for lærarar eller læremiddel var i tråd med Kunnskapsløftet. Som resultat av dette arbeidde forlaget ut lærarrettleiingar på oppdrag for Byggenæringens Landsforening og bransjeorganisasjonane. Her viser ein mellom anna korleis skoleåret kan organiserast med ei fordeling mellom felles programfag og prosjekt til fordjuping. No har vi gått eit steg vidare og presenterer læremiddel for Vg1 bygg- og anleggsteknikk som støttar læreplanane og intensjonane bak. I dette arbeidet har vi mellom anna samarbeidd med dei tolv viktigaste bransjeforeiningane i bygg- og anleggsnæringa og prøvd å ta omsyn til viktige forslag i den nye NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida, som betre samanheng mellom opplæring i skole og bedrift og meir yrkesretting av fellesfaga. Vi har kalla dette læremidlet Yrkeslære for å signalisere noko viktig, at opplæringa bør ta utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgåver innanfor kvart enkelt yrke dersom kompetansemåla i Felles programfag produksjon skal bli dekte på ein god måte. Samtidig synleggjer vi viktige fellesemne som materiale, verktøy, rekkjefølgja på oppgåver og helse, miljø og sikkerheit. I tillegg til læreboka omfattar læremidlet nettressursar på med oppgåver og fordjupingsstoff. Vi opp - fordrar også skolane til å bruke nettstaden Tom Ekeli, forlagssjef Lillestrøm, juni 2012 Byggenæringens Forlag

12 Foto: Jaro Hollan/Statsbygg 1 Bli med å byggje Noreg I bygg- og anleggsnæringa får du vere med å skape og ta vare på bygg og anlegg som er synlege og nyttige for menneske og samfunn i generasjonar. Du er med på å setje konkrete fysiske spor over heile landet gjennom flotte bygg, vegar og bruer, uteområde og anlegg som du og vi er stolte av. Det er mange yrke å velje mellom og alle er like viktige for at bygg- og anleggsprosjekta skal kunne vere av god kvalitet. Samtidig som du lærer deg eit yrke, skaffar du deg gjennom opplæringa kunnskap om dei ulike faga og samanhengen mellom dei. Særleg det første året legg læreplanane vekt på forståing for breidda innanfor bygg- og anleggsteknikk. Vg1 bygg- og anleggsteknikk omfattar 18 yrkesfag med ordinært skoleløp på 2+2 år og fire yrkesfag som kan gjennomførast anten som 1+3 år eller 0+4 år i skole og lærebedrift (særløp). I dette læremidlet har vi teke mål av oss til å få alle skolar til å realisere formålet om at felles «programfag skal fungere som en bred inngang til bygg- og anleggsfagene og danne grunnlag for valg av utdanning og yrke». Det må skje samtidig som du kan fordjupe deg i fag som interesserer deg spesielt.

13 Oppbygginga av læremidlet Læremidlet og undervisninga skal sikre kravet til både breidd og djupn i opplæringa. Vi har valt å presentere alle dei aktuelle yrkesfaga og gruppert dei innanfor dei områda du må velje mellom før du tek til på det andre året (Vg2). Kvar seksjon har ein felles del, og innanfor omtalen av kvart yrkesfag har vi knytt typiske verktøy, materiale og arbeidsoppgåver. Kvar seksjon blir avslutta med ein oppgåvedel som kan gjerast både i teorirom og verkstader på skolen. SEKSJONAR i boka Bli med å byggje Noreg Anleggsteknikk Byggteknikk Klima- energi og miljøteknikk Treteknikk Overflateteknikk Andre byggtekniske fag Dei enkelte yrka Oppbygginga av læremidlet Miljø Korleis unngå byggjefeil? Om tverrfaglegheit og samarbeid Anleggsmaskinførarfaget Veg- og anleggsfaget Fjell- og bergverksfaget Asfaltfaget Banemontørfaget Betongfaget Murarfaget Tømrarfaget Stillasbyggjarfaget Røyrleggjarfaget Ventilasjons- og blekkslagarfaget Taktekkjarfaget Trevare- og bygginnreiingsfaget Trelastfaget Limtrefaget Målar- og byggtapetserfaget Industrimålarfaget Reinhaldsoperatørfaget Feiarfaget Glasfaget Isolatørfaget Steinfaget Bli med å byggje Noreg Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 13

14 I læremidla våre har vi lagt stor vekt på at helse, miljø og sikkerheit (HMS) er ein viktig del av arbeidet i bygg og anlegg. Vi viser korleis du skal planleggje og gjere arbeidet med minst mogeleg risiko. I tillegg til å omtale HMS i dei enkelte yrkesfaga har vi utvikla ei eiga lærebok i HMS og bransjelære der vi legg særleg vekt på felles problemstillingar, grunnleggjande arbeidsmiljø- og tryggingsopplæring. Læreplanen Den boka du no les, byggjer på kompetansemåla i Læreplan for felles programfag, Vg1 bygg- og anleggsteknikk. Dei aktuelle kompetanse måla er gjengitt her. Eit kompetansemål seier oss kva vi skal kunne etter å ha gjennomgått opplæring innanfor eit visst område av faget. Kompetansemåla som er vektlagde i dette læreverket, er henta frå faget Produksjon. Kompetansemål for Produksjon Når du gjennom opplæringa og har knytt det som står i denne boka til ein god læreprosess i klasserom og verkstad, kan du i tråd med kompetansemål for Vg1 i læreplanen kunne velje eigna verktøy og maskinar til enkle arbeidsoppgåver innanfor bygg- og anleggsteknikk velje, bruke og tilarbeide materiale som er nytta i enkle konstruksjonar innanfor bygg- og anleggsteknikk bruke verktøy og utstyr på rett måte etter regelverk og normer gjere greie for eigenskapane og bruksområda til materiala som er brukte i ei arbeidsoppgåve, og gjere greie for alternative materialval ta mot, handtere og lagre materiale og utstyr på ein formålstenleg måte og i samsvar med regelverket Grunnleggjande ferdigheiter er omtala i alle læreplanane. Det er ferdigheiter integrerte i kompetansemåla som skal utvikle fagkompetansen. I bygg- og anleggsteknikk forstår vi grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i bygg- og anleggsteknikk vil seie å kommunisere med kundar, kollegaer, leverandørar og andre samarbeidspartnarar, og å dokumentere arbeidsprosessar, produkt og tenester som blir leverte. Å uttrykkje seg munnleg og skriftleg omfattar også diskusjon og dokumentasjon knytt til eiga læring. 14 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg

15 Å kunne lese i bygg- og anleggsteknikk vil seie å forstå aktuell fag - litteratur på norsk, engelsk og andre aktuelle språk. Det er også sentralt å slå opp i og lese lover, forskrifter, spesifikasjonar, produktomtalar, arbeidsforklaringar, aviser og tidsskrift om bygg- og anleggsteknikk. Å kunne rekne i bygg- og anleggsteknikk vil seie å rekne ut tid, pris, vekt, volum, mengd, storleikar og massar. I tillegg er målestokk, måltaking og utrekning av vinklar knytte til konstruksjonar sentralt. Å kunne bruke digitale verktøy i bygg- og anleggsteknikk vil seie å ta det i bruk innanfor planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy omfattar å kunne bruke digitale måleverktøy, utrekningar, teikning, biletbehandling og føring av sjekklister som gjeld kvalitetssikring. Kompetanseplattformer Vi har valt å presentere dei enkelte yrkesfaga med utdrag frå kompetanseplattforma for kvart fag. Denne plattforma gjer greie for sluttkompetansen i faget. Det vil seie at ho fortel kva vi skal kunne i dei enkelte faga etter avslutta opplæringsløp. Dette løpet varer i dei fleste faga fire år, to år på skole og to år som lærling i bedrift. Det er utarbeidd læreplanar for kvart steg i opplæringa. Dette læreverket tek for seg første steg i opplæringa, som er Vg1. Neste steg er Vg2. Deretter går dei fleste ut i læretid i ei bedrift og gjennomfører Vg3-planen der. Når alle planane er gjennomførte, skal ein ha nødvendig sluttkompetanse. Med bruk av kompetanseplattforma som introduksjon til yrkesfaga meiner vi at brukarane av læreverket raskt kan oppfatte kva oppgåver som er fagleg sentrale. Tradisjonar og omgrep ved presentasjon av lærestoff Dei fleste faga i bygg- og anleggsteknikk har lange og rike tradisjonar. Felles kan vi seie at opplæringa er ei praktisk og teoretisk utdanning, og vårt læremiddel støttar denne forma for opplæring. Nokre fag nyttar ulike ord, uttrykk og kanskje andre løysingar på same oppgåve. Dette er tradisjonar som må respekterast. Innanfor ulike fag kan ein også ha noko avvikande måtar å nærme seg fagstoffet på. Dette læreverket prøver å forklare yrkesfaga på ein einsarta måte ut frå gjeldande styringsdokument. Uavhengig av ordval, uttrykk og utføringsmåtar må vi minne om at det er dei til eikvar tid gjeldande krav til dei endelege bygningskomponentane som gjeld. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 15

16 Ved bygging, rehabilitering og riving er avfallsprodusenten (tiltakshavar og ansvarleg utførande) ansvarleg for at alt bygg- og anleggsavfall blir sortert og levert på rett og lovleg måte. For å få det til er vi nøydde til å leggje til rette på arbeidsplassen slik at avfallet kan sorterast og samlast inn på ein effektiv og god måte. Miljø Miljø er eit tema som i den seinare tida har fått stor merksemd gjennom den globale oppvarminga. Vi tek i denne delen for oss nokre område der vi i yrkesutøvinga vår kan gjere vårt for å få mindre utslepp lokalt og i ein større samanheng. Kjeldesortering Kvart år blir det produsert omtrent 1,5 millionar tonn avfall frå nybygg, rehabilitering og riving. Det er nesten like mykje som den samla mengda av hushaldsavfall i Noreg. Når vi byggjer nye bygg eller anlegg, må vi i planleggingsfasen fokusere på og leggje til rette for gode rutinar på området kjeldesortering. Vi må ta nødvendige omsyn til dette også i heile byggjefasen. Dei fleste avfallsmottaka har innført ulike prisar for mottak av blanda eller sortert avfall. Det gjeld difor å setje kjeldesorteringa i system. Mengda av avfallscontainerar osv. må tilpassast det enkelte 16 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg

17 prosjektet. Eit fint tiltak er å kontrollere om produsentane er villige til å ta i retur restar og kapp før vi kjøper inn byggjevarer. Sjekk for meir informasjon om bygningsavfall. Reint bygg Det blir stilt stadig strengare krav til reint bygg i Noreg. Med reint bygg meiner vi krav til reinsemd og orden i byggjeperioden og ved slutten av prosjektet. Dette er eit viktig område for å skape ein effektiv arbeidsplass med trivelege arbeidsforhold. Reinhald i byggjetida er noko vi lett oppdagar og kan ha eit forhold til. Gjennom å sjå godt etter kan vi finne graden av rydding og reinhald. Dermed kan alle ha ei meining om korleis det er. Eit problem er at vi har ulike oppfatningar av korleis det skal sjå ut for at det ikkje skal vere rotete og uorden. Difor bør det vere klare retningslinjer for dette på førehand. Den kanskje største utfordringa er å hindre at det blir utvikla støv på bygg- og anleggsplassar som deretter spreier seg rundt. Då hindrar tiltak som verktøy med avsug, meir bruk av prefabrikkerte element osv. støvutvikling på byggjeplassen. Vi bør ikkje feie som ein del av byggjereinhaldet. Det spreier støvet og krev vanskeleg og dyr reingjering av bygget etterpå. Bruk av kraftige støvsugarar er eit godt alternativ. I samband med ombyggingsarbeid blir det ofte synda dersom ventilasjonsanlegget i bygningen også ventilerer byggjeplassen. Friskluftventilar med inntak frå byggjeplassen bør stengjast i byggjetida, både for å hindre at støv skal spreie seg i resten av bygget og for å unngå at ventilasjonskanalar blir dekte med støv innvendig. Koordineringa av byggjeprosessen er eit sentralt tema for å nå målet om reint bygg. Dei mest støvproduserande prosessane bør leggjast så tidleg som mogeleg i perioden. Slike prosessar, til dømes sliping, bør ikkje gjerast samtidig med avsluttande arbeid, til dømes montering og måling. For kvar byggog anleggsplass må vi klargjere kven som er ansvarleg for reinhald, rydding og avfallssortering. Svært mange personar på same plass gjer forholda uoversiktlege og rotete. For den enkelte arbeidaren bør det gjelde berre éin regel: Plukk opp avfallet med ein gong. Det er meir arbeidssparande å rydde med ein gong enn å slengje bosset frå seg for at andre skal rydde. Sjekk for meir informasjon om reint bygg. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 17

18 Energimerking I dag står bygningar for opp mot 40 % av det totale energibruket i Noreg. Energimerking skal føre til større medvit om energibruk i bygningar. Energimerking er ein måte å finne energitilstanden til bygningar og bustader på. Eit energimerke viser kor god energistandard bustaden din har. Energimerket er ein del av ein energiattest, som er eit viktig dokument for alle som skal kjøpe eller selje, leige eller leige ut bustad. Karakterskalaen strekkjer seg frå A (best) til G (dårlegast). Dei aller fleste bustadene får ikkje toppkarakter. Nye bygningar som tilfredsstiller byggjeforskriftene i dag, får normalt C eller D. Karakterskalaen fordeler seg slik: A B: lågenergibygningar og passivhus bygde med strengare krav enn til nye bygg C D: nye bygningar som tilfredsstiller dagens byggjeforskrifter E G: bygningar bygde under andre forskriftskrav enn dei som gjeld i dag; gamle hus som ikkje er utbetra, får normalt dårleg karakter Attesten gjelder for følgende eiendom Adresse: Storgata 4A Gnr: 33 Postnr/Sted: 1380 Asker Bnr: 119 Leilighetsnummer: Seksjonsnr: Bolignr: Festenr: Ansvarlig for energiattesten: Workflow Unit Test User Bygnnr: Energimerking er utført av: Unit Test User, Workflow Dato: :23:48 Energimerkenummer: A ENERGIMERKE Energieffektivt Energimerket angir hvor energieffektiv boligen er. Energimerket er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens tekniske standard og ikke bruken som bestemmer energimerket. C betyr at boligen overholder nye byggforskrifter - vedtatt i For mer informasjon se Lite energieffektivt Du kan sjølv fylle ut «sjølvmeldinga» om energimerking på Internett og få ein energiattest for bustaden din. Det kan gjerast på 18 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg

19 Nye energikrav Som døme på at du som fagarbeidar må halde deg godt orientert om gjeldande krav innanfor bygg- og anleggsteknikk, gir vi her att litt om dei nye energikrava. Alle byggjeprosjekt som blir byggjemelde etter 1. august 2009, må vere i samsvar med dei nye energikrava i plan- og bygningslova av 2007 og Teknisk forskrift. I dei nye forskriftene er kravet til minst mogeleg varmetap kraftig skjerpa. Det blir stilt vesentleg strengare krav til varmeisolering og luftlekkasje. For bustadhus er det krav om at bygningane har % lågare oppvarmingsbehov enn tidlegare. I tillegg til krav om redusert oppvarmingsbehov blir det også stilt ein del krav til opp varmingssystemet. To alternative modellar for dokumentasjon Det må dokumenterast at forskriftskrava er tilfredsstilte, og to alternative modellar kan brukast til det, energitiltaksmodellen eller rammekravsmodellen. Energitiltaksmodellen Dersom du bruker energitiltaksmodellen, skal bygningen tilfredsstille alle energitiltak som er lista opp for ulike bygningskomponentar som vegg, golv, tak og vindauge, men også krav til ventilasjon og luftlekkasje. I tillegg er det krav om automatisk utvendig solskjerming eller andre tiltak for å unngå behov for lokalkjøling natt- og helgesenking av innetemperatur for dei bygningstypane der det kan skiljast mellom natt-, dag- og helgedrift Minstekrav Det er tillate med omfordeling, der ein kan ha dårlegare energiyting for eitt eller fleire energitiltak, så lenge det er kompensert med tilsvarande betre energiyting for andre tiltak. Men då er det innført nokre minstekrav som ikkje skal brytast. Rammekravsmodellen Dersom ein bruker rammekravsmodellen, skal årleg netto energibehov for det verkelege bygget ikkje vere over rammekravet for den tilhøyrande bygningskategorien. Det blir nytta eit gjennomsnittsklima for heile landet i utrekningane, og det normerte energibehovet blir difor det same om bustaden ligg på Røros eller på Jæren. Kravet til isolasjonsmengd og varmetap er også det same over heile landet. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 19

20 Fornybare energikjelder Det blir innført eit nytt krav om at ein vesentleg del (meir enn 40 %) av varmebehovet skal dekkjast av andre energiløysingar enn elektrisitet og/eller fossile brensel hjå sluttbrukaren. Denne plikta om fornybare energikjelder fell bort dersom det kan godtgjerast at slike varmeløysingar fører med seg meirkostnader over livsløpet for bygget. Korleis unngå byggjefeil? Eit problem vi slit med i bygg- og anleggsbransjen, er byggskadar. Nærmare 10 % av det vi byggjer for i Noreg, går med til å utbetre skadar seinare. Då må vi til dømes bruke ti milliardar kroner på utbetringar når vi byggjer for 100 milliardar. Årsakene er mange, men dei kan delast inn i desse områda: Pris- og tidspress: Dette er element som er gjennomgåande i dei fleste byggjeskadesakene. Denne årsaka fører ofte med seg uheldige materialval og dårlege løysingar. Dårleg samarbeid: Her fører dårleg kommunikasjon til mange tilfeldige og uheldige løysingar ein kunne unngått med betre samarbeid. Mangelfull fagkunnskap: I fleire tilfelle blir det gjort arbeid der kompetansen til den som gjer jobben, ikkje er god nok. Det er sjølvsagt ein uønskt kombinasjon. Mangelfull planlegging: Mange byggjeprosjekt får omfattande byggskadar på grunn av dårleg planlegging og val av lite gjennomtenkte løysingar. SINTEF Byggforsk har gjennom mange år registrert byggskadar. Undersøkingane viser at 76 % av skadane kjem av fuktpåverknad i ei eller anna form. Diagrammet viser korleis desse skadane fordeler seg på ulike årsaker. Fukt i kombinasjon med andre skadekjelder 9 % Andre kjelder (ikkje fuktkjelder) 24 % Kombinasjonar av fuktkjelder 9 % Nedbør 24 % Lekkasjevatn (frå til dømes sanitærinstallasjonar) 5 % Vatn i grunnen 8 % Byggfukt 6 % Fukt innanfrå 15 % 20 Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg

21 Desse og andre årsaker kan du som framtidig fagarbeidar gjere noko med. Dei fleste byggjefeila blir gjorde fleire gonger, ofte av dei same aktørane. Med god kunnskap, erfaring, innsikt i ulike fag og gode økonomiske rammer for arbeidet kan vi unngå mange feil. I første omgang er god fagleg forståing og rett utført arbeid avgjerande. Yrkesbyrgskap er her ein viktig faktor. Om tverrfaglegheit og samarbeid Bygg- og anleggsteknikk omfattar mange fag og yrke. Alle desse områda er i slekt, og eit viktig formål med opplæringa er å lære, kjenne og forstå dei ulike faggruppene som må samarbeide og ta omsyn til kvarandre i eit byggjeprosjekt. Tverrfagleg innsikt er viktig for å kunne forstå kva som er avgjerande for framdrifta på eit bygg eller anlegg. Eit døme er korleis utøvande handverkarar i mur-, betong- og tømrarfaget må vite og forstå at dei ikkje kan lukke igjen eller gjere ferdig ein konstruksjon før dei andre handverkarane som skal plassere noko inne i den skjulte konstruksjonen, har gjort jobben sin. Planlegging og kommunikasjon er viktige faktorar i ein slik samanheng. Det første året innanfor bygg- og anleggsteknikk gir deg dermed ei viktig kvalifiserande praksiserfaring frå dei ulike yrka, men legg også grunnlaget for eit rett yrkesval for kvar enkelt elev. Yrkeslære 1 Bli med å byggje Noreg 21