Møre og Romsdal fylke Digital framtid: IKT-strategi for perioden
|
|
- Gisle Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Møre og Romsdal fylke Digital framtid: IKT-strategi for perioden Visjon Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Grunnlaget skal baserast på tenesteorientert internettteknologi, opne standardar og fri programvare Dato Versjon 1.0
2 Frå fylkesdirektøren Informasjonsteknologien blir brukt dagleg av innbyggarane i fylket. Vi skaffar oss informasjon frå heile verda, til å ha kontakt med familie og vener og offentlege etatar, og nyttar teknologien som arbeidsreiskap på jobb, i fritida og til underhaldning. Denne allsidige bruken utfordrar fylkeskommunen som tenesteytar og informasjonskjelde for befolkninga, politikarar, næringsliv og offentlege etatar. Sjølv om ein er komen langt med tilbod for den yngre delen av befolkninga med den digitale portalen UNGweb, må ein og sørgje for å utvikle eit digitalt og interaktivt teneste- og informasjonstorg for alle i fylket. I tillegg må fylket som arbeidsgjevar leggje til rette slik at alle medarbeidarane kan nytte informasjonsteknologien for god og effektiv saksbehandling. Difor legg vi no fram ein plan for å utvikle det digitale fylket. Som ein regional utviklar er det viktig at den digitale kompetansen i fylket kan vere ein aktiv aktør i utviklinga av digitale tenesteverktøy for oss. I fylket vårt er det mange små kompetansemiljø med høg kompetanse. Vi vil difor ha som målsetting å ta i bruk fri programvare, open for vidareutvikling og tilpassing til brukarkrav. Med denne planen legg vi eit grunnlag for å vidareutvikle det digitale fylket slik at både brukarar og arbeidstakarar opplever Møre og Romsdal fylkeskommune som ein god tenesteytar og samhandlingspartnar. Vår visjon for fylket sin digitale framtid: Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Grunnlaget skal baserast på tenesteorientert internett-teknologi, opne standardar og fri programvare Ottar Brage Guttelvik Sign Side 2 av 29
3 Endringshistorikk Versjon Dato Endringer Utarbeidet av Dokumentet etablert Martin Hauge Dokumentet er under utarbeiding våren 09 IT-utvalet Dokumentet klar til høyringsrunde IT-utvalet Side 3 av 29
4 Innholdsliste 1. Innleiing Mål, innhald og struktur i IKT-strategien Visjon Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet Tenester på nett Elektronisk samhandling i tannhelsetenesta IKT i vidaregåande opplæring Geografisk informasjon Elektronisk handel Arkivering og saksbehandling Informasjonstryggleik IKT-arkitektur Åpne standarder Integrasjon av IKT-systemer Fri programvare Grøn IKT Kommunikasjonsløysingar Strategisk IKT-ledelse Kompetanseutvikling IKT i regionalpolitisk samanhang Organisering av IT-funksjoner Appendix Arkitekturprinsipp - DIFI IT- og Telestyrelsens prinsipper (Danmark) Interoperabilitet utskiftbare nivå ekommune 2012 lokal digital agenda Definisjoner, akronymer og forkortelser Videre arbeid...31 Side 4 av 29
5 1. Innleiing Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle uttrykker statleg IKT-politikk i Norge. Den pekar på betydninga av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (digital inkludering) gjennom digital tilgang (høghastighetsnett), universell utforming og digital kompetanse. Regjeringa ønsker ei fornying av offentlig sektor med bedre tenester og mindre bruk av ressursar til administrasjon. Sentralt i dette er ei døgnopen digital forvaltning, som skal baserast på digitale sjølvbeteningstenester til innbyggarane og næringsliv, utvikling av felles IKT-komponentar for offentlig sektor og etablering av felles overordna IKT-arkitektur for offentleg sektor. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgjande om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. ( ) Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i ei rekke styrande dokument. 1 enorge 2009 det digitale spranget 2 Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle 3 ekommune 2012 lokal digital agenda, KS I tillegg til disse dokumenta er krav knytta til anna tenesteproduksjon nedfelt på ei rekke område: 1 IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS. 2 IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ): Kvalitet i skolen. 3 Denne planen byggjer på ekommune 2012, KS sitt rammeverk for oppbygging av strategidokument innafor IKT og med ei temainndeling som set utviklingsarbeidet med bruken av IKT inn i eit nasjonalt perspektiv: Mål ekommune 2012 Måla som er uttrykt gjennom KS sin tilrådde strategi for kommunane Status Fylket sin status i høve til måla til KS Målsetting for økonomiplanperioden Her bind ein fylket si IT-satsing til økonomiplanen gjennom å uttrykke kva fylket vil oppnå i løpet av gjeldande økonomiplanperiode Tiltak i økonomiplanperioden Det er laga eit eige vedleggsdokument med tiltaka/prosjekta. Dette vedlegget er kalla «Prosjekt knytta til IKT-strategiplan» Side 5 av 29
6 1.1 Mål, innhald og struktur i IKT-strategien IKT-strategien skal vere ein reiskap for å utvikle organisasjonen slik at den blir i stand til å løyse fylkeskommunen sine oppgåver til beste for innbyggjarane. Difor skal IKT-planen vere eit styringsdokument for leiinga i fylkeskommunen. IKT-planen må vere tett kopla til andre strategi- og plandokument i fylkeskommunen slik at utviklingstiltaka framstår i ein heilskapleg strategi for organisasjonsutvikling. IKT-planen skal og vere med å leggje grunnlag for prioritering av tiltak og IKT-prosjekt. Difor er det nødvendig at ein i samband med årleg rullering av økonomiplanen set av midlar til utviklingstiltak. «Teneste-trappa» blir ofte nytta for å illustrere samanhengen mellom nytteverdi og kompleksitet: UNGweb MRfylke.no Noatun Det er oftast IKT-arkitekturen i organisasjonen som gir rammene for kor høgt i «tenestetrappa» ein kan komme når det gjeld kompleksitet/kostnad og nytteverdi. Vi legg til grunn dei arkitektur-prinsippa som er omtala i kapittel 10 og 20. Dei fagsystema vi i dag nyttar støttar i liten grad dei arkitektur-prinsippa vi legg til grunn. Dei integrasjons-løysingane som leverandørane tilbyr i dag er basert på leverandør-spesifikke produkt som er tilpassa leverandøren. Her har vi store utfordringar framover. Når det gjeld skolne har vi ei plattform som alt i dag dekker trinn 4 (UNGweb). I sentraladministrasjonen er vi pr. dato på trinn 2. Side 6 av 29
7 1.2 Visjon Dei overordna rammene for offentleg IKT-politikk har som mål å legge grunnlaget for ei velfungerande elektronisk samhandling mellom offentlege verksemder, og mellom offentleg sektor og omverda, motverke faren for at offentlege verksemder og brukarar blir låst til spesielle teknologiar og leverandørar, bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggarar og organisasjonar, uavhengig av kva slags programvare eller programvare plattform kvar einskild enkelt nyttar, bidra til jamnare konkurransevilkår mellom aktørane i marknaden, noko som kan vere til fordel for lokal IKT-næring, legge grunnlaget for gjenbruk av register-informasjon, programvare og tenestemodular på tvers av verksemder, legge grunnlaget for etablering av felleskomponentar og fellesløysingar, som til dømes felles postjournal, for alle offentlige verksemder, og gjere det enklare å bygge opp ein delingskultur innan utvikling/bruk av programvare. IKT-visjonen for Møre og Romsdal fylke er basert på dei sentrale føringane som er nemnt i innleiinga. Fylket har lenge forsøkt å bruke opne arkitekturar, opne standardar og fri programvare der det er mest formålsteneleg. Vi har bygd ut skole-tenestene og nettverks infrastrukturen etter desse føringane. Ut frå dette har vi formulert følgjande visjon: Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Grunnlaget skal baserast på tenesteorientert internett-teknologi, opne standardar og fri programvare Side 7 av 29
8 2. Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet Eit godt lokaldemokrati er kjenneteikna ved at innbyggarane har tillit til lokalpolitikarane, og at de folkevalde set dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombod for innbyggjarane og leverer det dei lover. Ein fellesnevnar for desse punkta er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggarane. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlinga. 1. I løpet av 2009 skal kommunar fylkeskommunar ha etablert fleire digitale kanalar mellom innbyggarane, kommunen og den folkevalde. 2. I løpet av 2009 skal alle kommunar og fylkeskommunar ha lagt saksdokument til møter i folkevalde organ på internett samstundes som dokumenta blir sendt organet sine medlemmer, med unntak av dokument som er unnateke offentlighet 3. I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettstader vere i samsvar med kvalitetskriteria til Norge.no 1. Møre og Romsdal fylke har etablert digitale kanalar mellom elevane, skolen og administrasjonen med Ungweb-portalen. Her når vi også ungdomsgruppene som ikkje er elevar ved våre skolar. Når det gjeld kanalar mot innbyggjarane generelt har vi ingen slik kanal i dag 2. Saksdokument til møter i dei politiske utvala har vore tilgjengeleg via nettet i mange år. Frå i år (2009) vil vi legge om til ny publiseringsmåte via sak/arkivsystemet slik at det blir enda betre for brukarane å skaffe seg dokument som blir lagt fram til politisk saksbehandling. 3. Den siste evalueringa frå nettstaden Norge.no vegvisaren i det offentlege gir Møre og Romsdal fylke ei «rating» på fire stjerner, noko som er eit uttrykk for at nettstaden vår er «middels» brukarvennleg. Informasjonsteknologi bør bli eit verktøy for å auke det politiske engasjementet blant innbyggarane i fylket. Internett kan gje høve til styrka dialog mellom innbyggarar og politikarar i sentrale politiske saker. Møre og Romsdal fylke må tilby innbyggjarane i fylket digitale informasjons- og kommunikasjons kanalar med like god funksjonalitet og brukareigenskaper som vi i dag tilbyr ungdomsgruppene og elevane ved dei vidaregåande skolane. Side 8 av 29
9 3. Tenester på nett Etablering av elektroniske tenester for innbyggarane og næringsliv har fått stadig større merksemd i offentlig sektor. De viktigaste årsakene til at kommunane utviklar interaktive tenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosessar, samt at innbyggarane i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske sjølvbeteningar. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene. 1. Vi har i dag ingen fylkeskommunale tenester som kan nåast via MinSide 2. Vi har i dag ingen fylkeskommunale tenester som kan nåast via Altinn 3. Fylket tilbyr i dag ei rad med elektroniske sjølvbetjeningsløysingar til elevar ved vidaregåande skolar og ungdomsgruppene. Det er også eit mål å tilby fleire sjølvbeteningsløysingar for dei andre brukargruppene i fylket. Fylket vil i perioden etablere fleire elektroniske sjølvbeteningsløysingar både internt for dei tilsette via intranettet og for eksterne brukarar via Internett. For at dei tilsette i fylkeskommunen skal kunne nytte fagsystem og sakshandsamingsverkty på ein god og rasjonell måte, må ein utvikle brukarflater/portalar innafor internett-teknologien med bruk av web-modular. Side 9 av 29
10 4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesta Kommunane har ansvaret for at innbyggarane er sikra grunnleggande helse- og sosialtenester som er effektive og brukarvenlege og har høg kvalitet. Befolkningsframskrivningar viser at det vil bli ein monaleg vekst i den eldre del av befolkninga i åra framover. Mål ekommune2012: I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner Styringsgruppa for SITT (Samarbeid for IKT-utvikling i tannhelsetjenesten) har i samarbeid med KS og Den norske tannlegeforening oppretta eit større prosjekt for elektronisk informasjonsformidling i tannhelsetenesta (ELIN-T) der ein med fleire delprosjekt skal sjå på odontologisk fagnett, elektronisk meldingsutveksling, nye publikumstenester og krav til elektronisk pasientjournal. I løpet av 2011 skal Møre og Romsdal fylke ha knytta tannhelsetenesta til Norsk Helsenett og teke i bruk nye publikumstenester og elektronisk samhandling med NAV, helseforetaka, fastlegar og kommunar i samsvar med tilrådingane frå prosjekt ELIN-T. Side 10 av 29
11 5. IKT i vidaregåande opplæring Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som ein basisferdighet på lik linje med lesing, rekning, skriving og kunne uttrykke seg munnleg. IKT er inkludert i læreplanane sine kompetansemål i alle fag. Feide er ei felles innloggingsteneste for alle elevar og lærarar i Norge og blir rulla ut av Uninett/Feide. Skolekvardagen er avhengig av skoleadministrative it-system slik at elevar og foreldre kan ha tilgang til løpande informasjon som gjeld den enkelte elev. I samband med utvikling, analyser og rapportering er det viktig at skoladministrative verkty stadig utviklast og forbetrast. 1. I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune. 2. I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet. 3. I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjenglig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. 1. Prosjektet «IKT-ABC», som blir gjennomført av alle fylket sine vidaregåande skolar skoleåret 2008/2009, skal sette skolane i stand til å utvikle eigen IKT-handlingsplan for å utvikle den digitale kompetansen til elevar og tilsette slik at bruken av IKT vert eit naturleg læremiddel og hjelpemiddel i opplæringa. 2. Vi implementerte Feide mot våre tenester Vi har alt lagt til rette for at alle læringsressursar skal vere tilgjengelege på alle plattformer (operativsystem og nettlesarar). Alle elevar brukar eigen berbar pc på skolen i læringsarbeidet 4. Prosjektet Demokrati 09 er innretta mot kompetansemåla i læreplanane i undervisninga med bruk av IKT i fleire samfunnsretta fag. Prosjektet legg til rette for at ungdommane kan seie si meining om ulike samfunnsspørsmål, til å kommunisere med andre elevar, lærarar og politikarar. 5. Ref. punkt 1. UNGweb er lagt til rette som ein portal mot digitale læringsressursar. Møre og Romsdal fylke vil vidareutvikle dei prosjekta som er starta opp ved dei vidaregåande skolane og løpande vurdere dei tenestene ein har i dag, t.d. LMSsystem. Lærestadene skal nytte både digitale og trykte læremiddel i undervisninga, kunne variere bruken av læremiddel og læringsarena, variere bruken av arbeidsmåtar og organisere skoledagen og arbeidsøktene på ein slik måte at det gjev rom for differensiert og tilpassa opplæring. Utvikling av gode digitale læringsressursar gjer at ein saman med dei andre fylkeskommunane må sette NDLA i stand til forstsatt utvikling av læremiddel og samtidig kunne vere eit kompetansesenter for fagleg og pedagogisk bruk av ikt i opplæringa. Når det gjeld skoleadministrative it-verkty vil ei målsetting vere å utvikle felles løysingar med andre fylkeskommunar. Side 11 av 29
12 6. Geografisk informasjon Geografisk informasjon spelar ei viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tenester retta mot næringslivet og innbyggarane. Tilgang til korrekt og oppdatert geografisk informasjon er avgjerande for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tenester. 1. I løpet av 2008 skal alle kommuner og fylkeskommuner delta i Norge digitaltsamarbeidet. 2. Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbyggerne og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte. 1. Møre og Romsdal fylke har i fleire år delteke i Norge digitalt samarbeidet 2. Fylket har etablert ei eiga GISLINK-teneste med stor funksjonalitet. 3. Fylket har etablert ein eigen portal for kultuminne. Denne er laga i fri programvare, kommunane legg inn data. 4. Fylket har etablert ein eigen portal for skoleskyss, denne er venta ferdig i løpet av Møre og Romsdal fylke vil vidareutvikle kart-tenestene med relevante data som blir generert via tenesteproduksjonen i fylket Side 12 av 29
13 7. Elektronisk handel E-handel er eit verkemiddel for auka samhandling mellom innkjøparar og leverandørar og for realisering av gevinstar knytta til effektivisering av anskaffelsesprosessen. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no 1. I løpet av 2009 skal vi utarbeide ein plan for vidare satsing og utrulling av system for elektroniske innkjøpsprosessar. Det vil også bli tilført ekstra personalressursar til dette arbeidet. 2. Vi har teke i bruk elektronisk fakturering når det gjeld internfakturering. Ein stor del av utfaktureringa går mot elevar, og her er det lite innslag av repeterande fakturering 3. Vi har innført elektronisk innkjøp og teke i bruk markedsplassen.no, i første omgang for rammeavtalane knytta til kontorrekvisita og reinhald. Vi har i første omgang rulla systemet ut til ein avgrensa del av organisasjonen. Vi vil halde fram prosessen med vidare utrulling av elektroniske innkjøpsprosessar. Vi vil vidareføre bruk av markedsplassen.no til alle delane av fylkesorganisasjonen. Side 13 av 29
14 8. Arkivering og saksbehandling Forvaltninga sine saksdokument er offentlege. Både arkivlova, offentleglova, forvaltningslova og personopplysningslova stiller krav til offentlege organ når det gjeld arkiv. Elektronisk arkiv er ein av føresetnadene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosessar. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi. 3. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer. 1. Vi har rutinebeskrivelsar for kvar avdeling for korleis arkiveringa skal vere. Desse rutinene blir oppdaterte fortløpande. Om vi har fanga opp alle typar henvendingar er noko vi gjennomgår med avdelingane med jamne mellomrom. 2. Fylket har etablert eit full-digitalisert saksarkiv basert på gjeldande standardar for avlevering til digitalt deponi 3. Fylket har planar om å etablere integrasjon mellom sak/arkivsystemet og fagsystem. Det er eit mål å leggje dette inn i våre intranett-løysingar. 4. Fylket har elektroniske skjema for søknadshandtering. Møre og Romsdal fylke vil gjennomføre eit integrasjonsprosjekt mellom elevadministrasjonssystemet og sak/arkivsystemet. Vi vil også vurdere deltaking i eit eige Noark 5 prosjekt med sikte på å innføre eit integrert arkivsystem basert på Noark 5-standarden. I løpet av 2009 skal vi ha tatt i bruk skjemaløysingar for søknader om midlar frå kulturavdelinga. I 2010 skal skjema frå andre avdelingar leggast ut. Skjemaene skal takast imot på ein slik måte at det effektiviserer datafangsten og saksbehandlinga. Nye elektroniske tenester som blir tilgjengelig skal koplast direkte til fagsystema og til arkivsystemet. Informasjonsutveksling mellom offentlege instansar skal skje i størst mogleg grad ved hjelp av løysingar som skissert i Best- prosjektet ( m=33796&amid= ). Dette føreset mellom anna at verkty for elektronisk signatur kjem på plass. Ufordringar rundt bruk av sikker sone for arkivering av person-sensitiv informasjon må løysast. Side 14 av 29
15 9. Informasjonstryggleik Ny teknologi og auka kompleksitet aukar krava til informasjonstryggleik i kommunesektoren. Offentleg sektor nyttar i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKTsystema til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tenester bidreg til å auke risikoen for identitets-tjuveri. Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen, innbyggarane og næringslivet. 1. I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid. 3. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet. 1. Møre og Romsdal fylke har i fleire år hatt eit internkontrollsystem som er basert på retningslinjene frå Datatilsynet 2. Fylket tilbyr i dag autentisering mot Feide når det gjeld elev-tenestene. Vi har som mål å tilby intranett-tenester via MinID når vi veit meir om korleis dette er tilpassa fylkeskommunale tenester. 3. Fylket har rutinar for løpande risikovurdering av alle større endringar i nettverket og autentiseringsløysingane mot alle nett-baserte tenester. Vi vil kartlegge vidare om det er fylkeskommunale tenester som det er teneleg å tilby via MinID og Altinn. Side 15 av 29
16 10. IKT-arkitektur Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innafor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive samanhengen mellom fylkeskommunen sine strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen koplar visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategiar og ressursar. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. Møre og Romsdal fylke har alt omfattande dokumentasjon på eigen Wiki som dokumenterer IKT-arkitekturen. Denne arkitekturen fyller alle mål som KS har sett vedr. opne seit digitalt fagnettverk oppretta av Møre og Romsdal fylke. Det er eit mål å etablere prosjekt-arena på nett (eige intranett) der fylket kan samarbeide med primærkommunar og organisasjonartandardar og og mest mogeleg opne løysingar. Nettverks-arkitekturen og dei systema som fylket har utvikla sjølv (som friprogprosjekt) fyller alt dei 7 arkitektur-krava frå DIFI. Møre og Romsdal fylke vil etablere ei open plattform der brukargrensesnittet mot fagsystema er modul-basert og presentert som web 2.0 tenester i mest mogeleg opne standardar. Vi vil følgje dei arkitektur-prinsippa som DIFI har nedsett for IKTarkitekturar. Lego-prinsippet bør også gjelde IKTarkitekturar Side 16 av 29
17 11. Opne standardar Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren føreset at systema i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggarar og næringsliv på ein betre måte enn i dag. Kommunar og fylkeskommunar bør ved framtidige anskaffelsar legge til grunn at leverandørar skal støtte opne standardar, i samsvar med dei føringane som er gjeldande for offentlig sektor gjennom det som er nedfelt i referansekatalogen for IT-standardar. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokument for IKT. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder. Fylket har i fleire år stilt krav om opne standardar på dei områda der dette er mogeleg. Infrastrukturen i dei vidaregåande skolane er 100% basert på opne standardar. Når det gjeld fagsystema har vi kjørt ein prosess for å få desse til å støtte opne standardar. Ved innkjøp av nye system har vi stilt krav om at systema skal støtte opne standardar. Fylket vil halde oppe sine krav om opne standardar både når det gjeld utbygging av infrastrukturen og ved kjøp av nye system (fagsystem og andre støttesystem). Fylket vil lojalt følgje dei tilrådingane om opne standardar som kjem frå FAD Standardiseringsråd og Referansekatalogen. Fylket i samarbeid med KS og FAD vil tilstrebe integrasjon mellom fagsystem basert på mest mogeleg opne standardar og grensesnitt som ikkje bind oss opp mot bestemte leverandørar og proprietære løysingar. Side 17 av 29
18 12. Integrasjon av IKT-system Dei siste åra har integrasjon mellom portal-løysingar, sak-/arkivløysingar og fagsystem komme i fokus. Mangel på integrasjon og høve til saumlaus overføring av data mellom ulike løysingar er truleg den største hindringa for automatisert saksbehandling. Årsaka er at løysningane er levert av ulike leverandørar og ikkje snakkar saman. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystem for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene. Fylket vurderer i første omgang integrasjon mellom elevadministrasjonssystem og sak/arkivsystem. Fylket ønskjer at dette skjer via mest mogeleg standardiserte prosessar i ein tenesteorientert arkitektur og ikkje som tosidig integrasjon mellom fagsystem der leverandørane eig integrasjonsverktya. Fylket vurderer eit eige prosjekt med opne web-modular mot dei mest sentrale fagsystema. Dette skal vere integrert som tenester i ei intranett-plattform Web-modular etter «Lego-prinsippet» vil gjere det lettare å tilpasse fagsystema meir til dei individuelle arbeidsprosessane. Side 18 av 29
19 13. Fri programvare Både i Norge og i mange andre europeiske land har bruken av fri programvare i offentleg sektor blitt meir utbreidd. Fri programvare er basert på tanken om samhandling og deling av teknologi og kompetanse. Den største barrieren for å ta i bruk fri programvare er knytta til kompetanse om juridiske forhold, lisensreglar, tryggleik og forhold rundt vidareutvikling og vedlikehald av programvaren. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor administrasjon og grunnutdanning. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor helse og omsorg og andre sentrale virksomhetsområder. 1. Fylket har teke i bruk fri programvare på dei fleste av tenestene og infrastrukturen i skolane. Infrastrukturen i sentraladministrasjonen er også i stor grad basert på fri programvare og opne arkitekturar. Vi vurderer å ta i bruk OpenOffice i sentraladministrasjonen. Integrasjon mot sak/arkivsystemet er alt testa ut. 2. Vi vil vurdere løysingar basert på fri programvare for tannhelsetenesta innan Dette må gjerast i samarbeid med KS og dei andre fylkeskommunane. Fylket vil gjennomføre fleire prosjekt med web-baserte tenester basert på fri programvare. Vi vil også arbeide for at integrasjon mellom system kan skje på opne standardar og fri programvare. Fylket har som mål å få inn større grad av opne løysingar innan tannhelsetenestene. Fylket vil vurdere OpenOffice som standard kontorprogram i sentraladministrasjonen Side 19 av 29
20 14. Grøn IKT Av verda sine samla IKT-kostnader utgjer energibruken omlag 40 prosent. I 2010 er det venta at energikostnadane vil utgjere omlag halvparten av dei samla kostnadane knytta til maskinvare. Serverar og server-rom står for ein monaleg del av energiforbruket i kommunale bygg, og forbruket held fram med å auke. Gjennom konsolidering og virtualisering av serverar og ved å nytte styringssystem for straum er det mogeleg å redusere behovet for energi. Ein stasjonær PC har eit utslepp tilsvarande eitt tonn CO2 i løpet av levetida. Ein berbar PC har langt lågare utslepp, og er et gjennomgåande betre miljøval Produkta sine livsløp er av betydning for energiforbruk og miljøpåverknad. Kommunesektoren bør sette krav til produksjon og avhendingsprosessar for maskinvare. I tillegg bør kommunen sjølv legge ein strategi for å forlenge levetida, vurdere gjenbruk eller omfordeling og eventuell resirkulering av produkta. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet energi- og miljøtiltak i sine styringsdokumenter for IKT. 1. Fylket har fått utvikla utskriftssystemet Bifrost som vil redusere papirforbruket vesentleg 2. Vi har innført stor grad av virtuelle serverar og Blade-serverar for å spare straumforbruket 3. Kjølesystemet utnyttar varmeproduksjonen på server-rommet til oppvarming av Fylkeshuset. 4. Fylket har lagt til rette for bruk av berbare datamaskiner med lågt straumforbruk for elevar og tilsette ved skolane 5. Dei fleste einingane i Møre og Romsdal fylke er sertifiserte som Miljøfyrtårn 1. Vil vil iverksetje Bifrost-prosjektet ved alle dei vidaregåande skolane 2. Vi vil vidareføre Bifrost-prosjektet til også å omfatte dei administrative einingane 3. Vi vil stette bransjekrava i miljøfyrtårn sertifiseringa Side 20 av 29
NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen
NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes
DetaljerVedlegg til sak om revidering av ekommune 2012
Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015
-Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner
DetaljerNoark-5 tek steget mot fagsystema Kommunens dokumentproduksjon samlast med Noark-5
Noark-5 tek steget mot fagsystema Kommunens dokumentproduksjon samlast med Noark-5 Martin Hauge IT-sjef Møre og Romsdal fylke Arkivverdig materiale blir ikke arkivert fordi arkivsystemene er ikke bygget
DetaljerBeste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef
Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering
DetaljerMøre og Romsdal fylke Digital framtid: IKT-strategi for perioden
Møre og Romsdal fylke Digital framtid: IKT-strategi for perioden 2009-2012 Visjon Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen.
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
Detaljer29/15 Status ny IT-strategi
-Ein tydeleg medspelar 29/15 Status ny IT-strategi HSAMU 27.10.2015 Justert tidsplan Statusmelding i HSAMU tirsdag 27. okt. Statusmelding / Drøfting i IT-utvalet onsdag 11. nov. Ny høyringsfrist fredag
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerProsjekt knytta til IKT-strategiplan
Prosjekt knytta til IKT-strategiplan Prosjekt 2. Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet Økonomiske i 2.2. Fullføre prosjektet «Demokrati 09» Demokrati 09 prosjektet er i full gang og vil bli
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
DetaljerKommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal
Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerMøre og Romsdal fylkeskommune
IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Versjon 7 24.08.2015 Dokumentet har ikkje gjennomgått språkvask Vedlegg: o Vedlegg 1 - Overordna mål for IT o Vedlegg 2 - Støttedokument for innsatsområda
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
DetaljerSamarbeid om IKT-løysingar lokalt
Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn
DetaljerIT-plan Stokke kommune
Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerSTANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID
S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL
MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring
DetaljerPORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no
PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter
DetaljerDigitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring. Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland
Digitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland Austevoll er ei øygruppe og ein kommune i Midthordland. Austevoll er landets største fiskerikommune,
DetaljerIKT-plan for perioden 2009-2012. Saksnr. 09/621-1
Saksnr. 09/621-1 1. Innledning... 3 1.1 Status...3 1.2 Mål, innhold og struktur i IKT-strategien...3 1.2.1 Mål...3 1.2.2 IKT-strategiens oppbygging...3 1.3 Rammebetingelser og regionale føringer...4 1.3.1
DetaljerKONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018
KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerUniversell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord
Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerProsjekt knytta til IKT-strategiplan
Prosjekt knytta til IKT-strategiplan Prosjekt 2. Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet Økonomiske i 2.2. Fullføre prosjektet «Demokrati 09» Demokrati 09 prosjektet er i full gang og vil bli
DetaljerTjenesteutvikling digitalt førstevalg
Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F
DetaljerStandardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor
Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver
DetaljerIKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa
IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerFrivillige organisasjonar i samfunnsbygginga
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen
DetaljerStavanger Digitalisering og gevinstrealisering gjennom effektivt samarbeid rundt ledelse, teknologi, ressurser, innbyggerfokus
Stavanger 13.09.2018 Digitalisering og gevinstrealisering gjennom effektivt samarbeid rundt ledelse, teknologi, ressurser, innbyggerfokus Digitale Nordhordland - Utfordringen Et samarbeid: 9 kommuner Varierende
DetaljerVi skal få til meir! STRATEGI
Vi skal få til meir! 1 STRATEGI 2019 2023 1 VI SKAL FÅ TIL MEIR! 2 STRATEGISK HOVUDMÅL Vi skal redusere saksbehandlingstida ved å forenkle måten vi jobbar på Vi brukar tida effektivt Vi brukar kompetansen
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerKONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI
KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode
DetaljerMen det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på.
Forord Informasjonsteknologi spiller en nøkkelrolle i hele samfunnet. IKT former hverdagen vår både hjemme, på skolen og på jobb. IKT er sannsynligvis den viktigste pådriveren for innovasjon og fornying
DetaljerDen digitale veien videre
Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerF E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR
F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
Detaljerwww.hordaland.no Nytt HFK Intranett
Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerRegjeringens IKT-politikk
Regjeringens IKT-politikk Politisk rådgiver Jørund Leknes Fornyings- og administrasjonsdepartementet Sak- og Portaldagene 2007, Sandefjord 12. mars Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger Wifi
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerIKT-strategi. for opplæringssektoren
IKT-strategi for opplæringssektoren 2014-15 Ikt-strategi for Opplæringsektoren 2014-15 Hordaland fylkeskommune 1 Innleiing Kunnskapsløftet (2006) definerer IKT som den femte dugleiken og stiller krav
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål
Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerHØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201202564-2 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012 HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR SAMANDRAG
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerLotteri- og stiftingstilsynet
www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:
DetaljerRETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE Me ønskjer felles retningslinjer for bruk av Individuell Plan i Bømlo kommune for å skape føreseie og for å sikre mest mogleg lik behandling av tenestemottakarane.
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerFelleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013
Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav
DetaljerVed avdelingsdirektør Tone Bringedal
Hvilke behov ser forvaltningen for samarbeid med IKT-bransjen og forskningsmiljøene? Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal (tbr@difi.no) Workshop i regi av Ressursnettverket for eforvaltning IKT-politikken
DetaljerStrategi Forord
Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid
DetaljerKF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal
KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling
Detaljervidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
DetaljerElektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte
Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle Hans Christian Holte 01.06 2010 Oslo 1.6.2010 Direktoratet for forvaltning og IKT God IKT-utvikling Samordning Digitalt førstevalg Statlige departementer
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerDirektorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes
Direktorat for forvaltning og IKT Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktoratet for forvaltning og IKT blir opprettet 1. januar 2008 1. juli ble Statskonsult AS nedlagt og interimorganisasjon
DetaljerHandbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret
Handbok i informasjonstryggleik Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Kva med MR fylke? Ingen har noko å tjene på datainnbrot hos oss. Hærverk, sabotasje Vi har aldri hatt
DetaljerKommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor
Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Aleksander Øines Informasjon og Kommunikasjon Kommunene? Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter som har 440 000
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerDigitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi
- trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerSogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering
Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande
DetaljerNasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?
Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerUtfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige
Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001
DetaljerNotat/ status til prosjekteigar frå administrativ arbeidsgruppe Strategi og styring
Notat/ status til prosjekteigar frå administrativ arbeidsgruppe 24.05.19 Strategi og styring Undergrupper: Budsjett, rekneskapssystem og kontoplan Rutinar, reglement og internkontroll Innkjøp Fakturering
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerInnovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
DetaljerHaugesund kommunes webstrategi
Haugesund kommunes webstrategi 2008-2012 INNLEDNING Haugesund kommunes webstrategi inngår som et deldokument i kommunens IKT-strategi og angir retning og felles satsningsområder for de kommende årene innenfor
DetaljerTrygg og framtidsretta
Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon
DetaljerVil du vera med å byggja ein ny kommune?
Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerVIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL
Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008
DetaljerDIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR
Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt
DetaljerDigitalisering i en endringstid for Trøndelag
Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt
DetaljerIKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014
28. april 2011 [IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2011-2014] 2011 IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014 Eirik Wasmuth Sirdal kommune 28.04.2011 Sirdal kommune Forord 0 Forord
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget
Detaljereinnsyn Difi Brukarråd 31. mai 2017 Stein Magne Os, prosjektleiar einnsyn Difi
einnsyn Difi Brukarråd 31. mai 2017 Stein Magne Os, prosjektleiar einnsyn Difi Praktiseringen av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning har alvorlige mangler Få andre land har lovfestet en så omfattende
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerStrategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
DetaljerKommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune
Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
Detaljer