Revmatisme. Ringvirkninger av revmatisk sykdom
|
|
- Sigrun Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Revmatisme Revmatisme stammer fra det greske ordet rhevma, som betyr strøm og er en betegnelse på en rekke forskjellige sykdommer som i første rekke rammer bevegelsesorganene, men også indre organer kan bli rammet. Kort sagt kan man si at revmatisme og gikt er samlebetegnelser som dekker alle mulige revmatiske sykdommer. Begrepene revmatisme og gikt brukes i dag om hverandre i dagligtale. Revmatiske sykdommer blir også omtalt som muskel- og skjelettsykdommer. De fleste revmatiske sykdommer gir smerte og stivhet i muskel- og skjelettapparatet og beskrives ofte som syndromer, tilstander med flere, ulike og sammensatte symptomer. Ofte med leddforandringer og nedsatt bevegelighet, og arbeidskapasitet. Plagene varierer mye. De kan svinge sterkt i løpet av dagen, og smerten og stivheten kan variere i intensitet over lengre tid. Mange revmatikere kan se friske ut med smerter og stivhet som ikke syns utenpå. Revmatisme er dermed ofte en skjult sykdom, ytre synlige tegn viser seg ikke før etter lang tids sykdom. Noen revmatikere kan fungere normalt med tanke på arbeid og fritid mens andre igjen er invalidisert og helt uføre av revmatismen. Det er også vanlig at sykdommen er i forandring, med gode og dårlige dager. Ringvirkninger av revmatisk sykdom I etterkant av de revmatiske lidelsene kommer de mentale reaksjonene på smerte og problemer i hverdagen. Alle vet at smerter og nedsatt arbeidskapasitet, sykemeldinger og helseproblemer føles negativt. Noen reagerer med nedstemthet og depresjon, noen med bekymring, uro og angst mens andre igjen blir frustrerte, aggressive og rastløse. Disse følelsene vil for pasienten etter hvert bli en belastning i seg selv og kan føre til mental tretthet noe som igjen kan gi psykosomatiske plager som magesmerter, utslett og betennelser i huden, skjelving, svetting, tørre slimhinner m.m. Dette er kroppslige reaksjoner som har sitt opphav i det mentale.
2 En folkesykdom Årsaken til revmatisme/gikt kjenner man ikke til, men sykdommen er nok like gammel som mennesket selv. Det finnes over 200 forskjellige sykdommer og diagnoser, og fellesnevneren er smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet, altså muskler og ledd. Sykdommen er utbredt og bare i Norge finnes det mennesker med diagnosen men man regner med at det finnes mange flere som har revmatisme i en eller annen form. Revmatisme er blitt en folkesykdom og av de pengene det norske samfunn årlig utbetaler til sykepenger, attføring og uføretrygd går ca. 38 % til mennesker med sykdom i muskel- og skjelettsystemet. Stadig flere barn blir også rammet av revmatisme. Dette kan henge sammen med at man i dag har et samfunn der fysisk aktivitet avtar i takt med modernisering og effektivisering i arbeidsliv og fritid. Barn er ingen unntak. Tv- titting, spill og data er alle stillesittende aktiviteter, det blir mindre fysisk utfoldelse. Kroppen er lagd for å være i bevegelse, innaktivitet fører til dårligere muskelfunksjon, dårligere stabilitet og øker dermed belastningen på leddene. Fysisk innaktivitet kan også føre til overvekt som igjen fører til økt belastning på kroppen. Belastningsskader versa revmatisme Per i dag har altså ikke forskningen funnet noe konkret svar på hva revmatisme er eller hvordan denne type sykdommer best bør behandles, men moderat trening på mosjonist nivå har vist seg å være gunstig. Den samme kunnskapsmangelen finnes også ved belastningslidelser og skader innen idrett. En teori er at revmatisme og M.E er det samme som belastningsskader. Man finner samme type smerte ved skader relatert til fysisk overbelastning. På sikt kan denne type smerte også føre til leddforandringer og sterkt nedsatt arbeidsevne. Smertene kommer og går på samme måte som revmatikeren har gode og dårlige dager. Forskere har funnet ved vevsprøver tatt fra idrettsutøveres muskulatur med treningsverk i, at det fantes små rifter, sår og nedbrytning i bindevevet. Eksakt samme type skade i bindevevet ble funnet i vevsprøver tatt fra fibromyalgi pasienter. Symptomsmessige forhold i muskulaturen oppleves likt av en topptrent idrettsutøver og en revmatisk pasient, forskjellen er at de befinner seg på ulike nivåer for hva som utløser smertene. Det er flest kvinner som rammes av revmatisme, slik er det også med belastningsskader. Kvinner er svakere enn menn fysisk og dermed mer utsatt for plager i muskler og ledd.
3 En av risikofaktorene ved f.eks artrose, som er en form for revmatisme, er nettopp overbelastning. Dette ved siden av alder, kjønn og arv som dels er nevnt tidligere. Det kan være overbelastninger i arbeidslivet, deriblant ugunstige arbeidsstillinger over lengre tid. En annen risiko er muskelsvakthet som kan skyldes kjønn eller innaktivitet. En person med dårlig muskelfunksjon vil i større grad kunne utvikle artrose f.eks i kneet enn en person med god muskelfunksjon. Kroppen Fysiologi og Psykologi Mennesket er en komplisert organisme med alle sine organer, systemer og celler. Jeg vil her prøve å fokusere på den delen av fysiologien og psykologien som angår revmatikere i hovedsak: Muskler, ledd, hormoner og følelser. Muskler Musklene har primært en funksjon, nemlig å trekke seg sammen. Uten muskler hadde det vært umulig å bevege seg. Vi kan dele muskulaturen opp i to ulike deler: Sammentreknings evnen og bindevevet. Sammentrekningsevnen innebærer muskelens styrke, altså grad av mulig sammentrekning. Bindevevet er muskelkraftens overføringsstag. Det binder muskelen sammen og forbinder den til kroppens bein. Bindevevet innebærer kroppens muskulære evne til å tåle fysisk belastning. Ved hardere arbeid enn det bindevevet tåler, oppstår det slitasje os skade av/på dette vevet. Det oppstår smerte. Det er i bindevevet vi finner nervene som overfører smerte impulsen og det er altså her skadene/ smertene som revmatikeren plages av finnes. Hastigheten som styrken i muskel og bindevev øker med er forskjellig. Altså kan man øke i muskelstyrke uten at bindevevet blir sterkere. Eller man kan opprettholde muskelstyrken mens bindevevet blir svakere. Dette muliggjør en overbelastning av bindevevet blant annet.
4 Leddene Leddene forbinder beina til hverandre og muliggjør forandring av vinkelen mellom disse. I leddene finnes det brusk i leddflatene. Denne fungerer som glideflate og blir ved belastning utsatt for friksjon og slitasje. Brusk er å regne som en type bindevev. Bein, bindevev og ledd er avhengige av hverandre for å fungere. For å fungere behøver de fysisk aktivitet, som gjør at de forskjellige vevstypene beholder sin styrke og utholdenhet. Med økende aktivitet blir de sterkere. Ved for mye aktivitet, skader, slitasje osv blir de overbelastet og kan bli ødelagt/deformerte. Psykologi Dette er mentale reaksjoner på de smerter og skader som oppstår som følge av overbelastet/skadet bindevev. Når revmatikeren blir utsatt for kroniske smerter og blir hindret i å utfolde seg fysisk, fører dette til negative mentale reaksjoner. Man snakker om angst, depresjon og psykosomatiske symptomer. Angst er redsel, angst er ødeleggende. Når revmatikeren blir friskere ifra smertene og igjen får et aktivt liv, vil angsten gradvis forsvinne igjen. Depresjon som angst er en følelse eller sinnsstemning. Den henger sammen med en negativ og pessimistisk tankegang som følge av de kroppslige smertene. Den mentale tilstanden påvirkes av dette og det kan bli en ond sirkel som forverres. Psykosomatikk Dette er kroppslige reaksjoner som har sitt opphav fra det mentale. Man kan oppleve skjelving, hjertebank, svette, kalde hender/føtter, tør hud, knytte muskler, mageproblemer osv.
5 Tre hovedtyper revmatisme: Innen moderne medisin deles revmatisme inn i tre grupper 1. Betennelsesaktige revmatiske sykdommer: -Leddgikt (revmatoid artritt) -Bekhterev sykdom -Bekhterev lignende sykdommer (psoriasisgikt og andre) -Bindevevssykdommer -Revmatisk muskelgikt (polymyalgia rheumatica) -Krystallgikt (urinsyregikt, kondrokalcinose) 2. Slitasjegikt/ artrose: -Primær lokalisert artrose -Primær generalisert artrose (polyartrose) -Sekundær artrose 3. Bløtdelsrevmatisme: -Fibromyalgi (fibrosittsyndrom) -Andre langvarige eller kroniske tilstander med smerter eller betennelser i muskulatur, senefester og slimposer. Leddgikt og beslektede, betennelsesaktige sykdommer er ikke vanligst, men mest alvorlig. Leddgikt omfatter rundt 1-2 % av befolkningen og hvert år tilkommer det mellom nye tilfeller. Artrose/ slitasjegikt, altså en sykdom i leddbrusken, er mest utbredt sammen med bløtdelsrevmatisme formen fibromyalgi. Ved leddgikt og artrose syns ikke leddforandringene utenpå før leddene forandrer utseende og det gjør de først etter lang tids sykdom. Ved fibromyalgi og andre former for bløytdelsrevmatisme er det som oftest ingen ytre synlige tegn på sykdom.
6 Ulikheter Selv om det er visse fellestrekk mellom de ulike revmatiske sykdommene er det også klare ulikheter. Det gjelder både med hensyn til årsaksforhold, symptomer og sykdomsutvikling. Jeg skal her ta for meg en lidelse fra hver av de tre hovedgruppene innen revmatisme. Leddgikt, artrose og fibromyalgi. 1. Ved de betennelsesaktige revmatiske sykdommene er det en generell betennelsessykdom i kroppen. I tillegg til leddbetennelsen kan det være sykdomstegn fra andre organer. Leddgikt heter på fagspråket revmatoid artritt. I motsetning til andre revmatiske sykdommer som gir betennelse i ledd, er det typisk for leddbetennelsen ved leddgikt at den er symmetrisk (begge håndledd, begge knær, begge skuldre etc.). Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også ramme indre organer. Man regner med at en prosent av befolkningen har leddgikt. Det er flere kvinner enn menn som får leddgikt. Sykdommen kan opptre i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. Symptomer Smerter, revmatisk betennelse og tretthet er symptomer som ofte forekommer ved leddgikt. Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse. Leddbetennelsen angriper først og fremst leddhinnen rundt leddet, men både ben og brusk kan skades. Ved blodprøver påvises revmatoid faktor i blodet. Prøven er positiv hos 70-80% av pasienter med leddgikt. Revmafaktoren er et autoantistoff, dvs. et antistoff som er rettet mot kroppsvev som har gjennomgått slike forandringer at det blir oppfattet som fremmed av organismens immunforsvar. Hvordan stille diagnosen? En leddgiktsykdom bruker ofte tid på å utvikle seg. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Det tas også blodprøver for å kunne påvise revmatoid faktor i blodet. Blodprøve alene er ikke nok til å kunne stille leddgiktdiagnosen. Når en revmatolog skal stille diagnosen leddgikt, er det flere faktorer som vil spille inn, som morgenstivhet, antall betene ledd og røntgenforandringer i leddene. Dersom
7 fastlegen har mistanke om at en pasient har leddgikt, må fastlegen henviste pasienten så raskt som mulig til revmatolog. Behandling Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd og utvikling av feilstilling, og redusert bevegelighet. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsdempende legemidler. Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet. Hovedmålet med behandlingen er å bevare og helst bedre pasientens funksjon og generelle livskvalitet. Det fokuseres derfor på demping av betennelsen, redusere smerter, stivhet og andre plager, og å hindre utvikling av feilstillinger og redusert beveglighet. Det benyttes fysioterapi, medisiner og kirurgi. Medisinene kan være smertedempende og medisiner som demper det unormale immunforsvaret. Det finnes i dag også sykdomsmodifiserende behandling med nyere såkalte biologiske medisiner. Hva kan man gjøre selv Den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap vil derfor være svært viktig. Tilpasset trening vil styrke musklene rundt ledd. Dette kan være trening i varmt vann, stavgang og tilpassede øvelser i treningsstudio og treningssal. Trening i basseng som holder en temperatur på 34 grader virker smertelindrende av avlastende, samtidig som det styrker leddene. Bruk av praktiske hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg av tekniske slike hjelpemidler. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Kosthold Mange som har leddgikt, opplever at kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter. Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsiner og sjokolade. Dette omtales også seinere under kosthold. Det kan derfor være viktig at man tester ut hva
8 som er best for seg. Man kan finne fram til dette ved å utelukke mat man mistenker å forverre plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog. 2. Ved artrose er det sykelige forandringer i leddbrusken. Forandringene i leddbrusken kan enten være primære, altså skyldes en sykdomsprosess i brusken, eller de kan være følger av en skade eller feilstilling i leddet (sekundær artrose). Artrose kan best beskrives som et sluttstadium, leddsvikt. Man har en redusert leddspalte som i sin tur er en følge av ødelagt leddbrusk. Artrose er den vanligste og mest utbredt revmatiske leddsykdommen. På engelsk; osteoartrhritis. Utbredelsen av artrose i den vestlige verden, gjør at den i dag betegnes som en av de store folkesykdommene. Forekomsten av artrose er vanskelig å angi nøyaktig. Det har blant annet sammenheng med den flytende overgangen mellom naturlig aldring og sykdom, samt at noen mennesker kan ha ganske betydelige artroseforandringer på røntgenbilder uten å ha særlig uttalte plager. Det kan også ta tid før disse forandringene synes på røntgenbilder. Artrose er hyppigst fra års alder og oppover. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd, men kan forekomme i alle ledd i kroppen. Artose kan forekomme i enkelte ledd, eller opptre som en generalisert tilstand med flere angrepne leddområder, også kalt polyartrose. Mest typisk er at fingrenes ytterledd og midtledd, tomlenes rotledd, nakke og rygg, hofter, knær og stortærnes grunnledd blir angrepet. Symptomer Artrose preges av at brusken i leddet gradvis blir nedslitt og kan forsvinne helt. Over tid vil da beinsubstansen bli angrepet. Knokkellendene i et ledd skal bevege seg i forhold til hverandre, men samtidig holdes sammen. Beinendene i leddene er kledd med brusk som er glatt og elastisk, og skal sørge for at beinendene kan bevege seg i forhold til hverandre. Når man blir utsatt for artrose vil det skje forandringer i brusken inne i leddet. Hvordan stille diagnosen For at legen skal kunne stille diagnose artrose, er det viktig å beskrive smerten. En slik beskrivelse bør omfatte hvor smerten er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold
9 som lindrer eller forsterker smerten. Når det konstateres artrose, vil legeundersøkelsen for eksempel kunne vise redusert bevegelighet i leddene. Ved fingerartrose kan man ofte se knuter på midt- og ytterleddene. Det kan være misforhold ved de plagene man har ved artrose og det man finner på røntgenundersøkelser. Ofte kan det gå tid før røntgenforandringer kan påvises. Dersom man ikke ser forandringer på røntgenundersøkelser, kan man i dag også benytte seg av metoder som ultralyd. Ved slike undersøkelser kan man se tidlige forandringer i brusk og andre leddstrukturer, som for eksempel betent leddhinne, økt leddvæske eller irritasjon i senefester. Behandling Vanlige smertestillende medisiner som paracetamol er førstevalg ved behandlingen av artrose. Hvis man ikke kommer til målet med dette, kan man kombinere paracetamol med betennelsesdempende legemidler. Slike betennelsesdempende medisiner skrives ut av lege. Glukosamin(sulfat og hydroklorid) er et legemiddel i Norge som i mange andre europeiske land. Det har vært et helsekostprodukt og finnes blant annet i synn.brusk. Virkningsmekanismen er ikke helt avklart. Noen studier har vist effekt på smerte og funksjon ved kneartrose. Andre studier har ikke kunnet vise til det samme resultatet. Glukosamin har få bivirkninger, man skal ikke brukes ved skalldyrallergi. Hva kan man gjøre selv Riktig egentrening/mosjon, fysioterapi, vektreduksjon ved overvekt, medikamenter og kirurgi er aktuelle behandlingsformer ved artrose 3. Ved bløtdelsrevmatisme er det kroniske smerter og stivhet i bløtdeler, altså muskler og senefester. Slike smerter kan være begrenset til ett eller få områder eller de kan forekomme på mange steder i kroppen. Sammen med disse smertene kan man oppleve tretthet, søvnforstyrrelser, hodepine og mavesmerter. En bestemt form for bløtdelsrevmatisme kalles fibromyalgi eller fibrosittsyndrom. Fibromyalgi er en mer eller mindre kronisk tilstand som er preget av vandrende smerter. Det begynner gjerne med smerter på et bestemt sted. I begynnelsen er det ofte slik at disse
10 smertene kommer og går, før de etter hvert blir mer vanlige og sprer seg til andre områder på kroppen. Forekomsten av fibromyalgi i befolkningen er betydelig, på rundt fem prosent totalt. De fleste som får fibromyalgi er kvinner. Andelen menn varierer mellom fem og 35 prosent i ulike studier. Sykdommen forekommer også blant barn. Andelen med fibromyalgi øker jevnt i befolkningen med økende alder inntil 60 til 70-års alder. Etter det avtar forekomsten noe med stigende alder. Symptomer Hos 80 prosent av de som har fibromyalgi begynner tilstanden snikende, med lokaliserte smerter som kommer og går. Etter hvert øker de i utbredelse, styrke og varighet til de blir mer eller mindre kroniske. Smerte kan sitte både i muskulatur, ledd og i selve skjelettet. De beskrives ofte som brennende, stikkende og som tannpine. Typisk er at de flytter på seg, og at de ikke følger et bestemt mønster. Fibromyalgi kalles et syndrom fordi det vanligvis følger med en rekke ledsagende og uspesifikke symptomer Typisk for fibromyalgi er at man kjenner seg stiv i kroppen og er lite uthvilt om morgenen. Ca. 40 prosent av de som har fibromyalgi, har en forstyrret søvnrytme med den konsekvensen at søvnen ikke blir tilstrekkelig dyp. Tretthet og lite energi er derfor også vanlige symptomer. Noen undersøkelser tyder på at fibromyalgipasienter har en hjerneaktivitet om natten som ligner den i våken tilstand. Dette forstyrrer og hindrer den dype søvnen som gir følelse av å være uthvilt. Hvordan stille diagnosen? Smerte er hovedsymptomet på fibromyalgi. Det er smerter de fleste søker hjelp for. Mange med fibromyalgi tror at de har en form for betennelse fordi smertene er så sterke. Men slik er det ikke. Fibromyalgi alene gir ikke utslag verken på blodprøver eller bildundersøkelser (røntgen, ultralyd MR etc.) Et klassisk kjennetegn på fibromyalgi er at et relativt lett trykk på bestemte punkter på kroppen kjennes smertefullt. Disse unormalt trykkømme punktene kalles på engelsk for tenderpoints". Man vet ikke årsaken til positive tenderpunkter, men oppfatter det som et uttrykk for generelt nedsatt smerteterskel. Dette fenomenet er imidlertid ikke bare forbeholdt personer med fibromyalgi. Andre med lokalisert smerte har ofte positive tenderpunkter i nærheten av det smertefulle området. Personer uten smerte kan også ha positive tenderpunkter, men disse er som regel langt færre, og moderat smertefulle, i motsetning til hos personer med fibromyalgi.
11 Behandling Det finnes mange forskjellige reseptbelagte medikamenter som benyttes ved fibromyalgi, og det forskes mye på sykdommen. Mye kan gjøres for å lindre plagene betydelig. Det er viktig å være klar over at sykdommen svinger naturlig. Det er viktig å lære seg strategier for å mestre dette på en best mulig måte. Hva som skal til for å takle hverdagen bedre, varierer fra person til person. Det kan være nyttig å lære mestringsstrategier. Det er viktig med tilstrekkelig hvile og god søvnhygiene. Hva kan man gjøre selv? Det er anbefalt med tilpasset fysisk aktivitet etterfulgt av tøyning, enkle øvelser i oppvarmet basseng, instruksjon i avspenningsøvelser, psykomotorisk fysioterapi og eventuelt behandling i opptreningssenter. Man må trene minst to til tre ganger i uken et par måneder før man merker effekt. Treningsperioden må vare minst 20 til 30 minutter. Det er viktig med oppvarming før treningen og øvelsene og uttøyning etterpå. Det spiller ingen rolle hva slags trening man velger, men det er lurt å velge mellom forskjellige treningsformer slik at forskjellige muskelgrupper trenes. Altså variert trening. Jevnlig avspenning er til stor nytte for mange med fibromyalgi. Trening i godt oppvarmet basseng virker smertelindrende for mange. Kort oppsummert om diagnose og behandling for revmatiske lidelser. For å stille en diagnose er selve legeundersøkelsen av stor betydning. Pasientens beskrivelser av egne plager og symptomer, og så selve undersøkelsen. Det pasienten selv har opplevd av symptomer og smerter kan bety mye for å stille riktig diagnose. Hvor smertene sitter, i hvilke ledd, hvor mange og andre symptomer som er tilstedet. Symptombeskrivelsen varierer vanligvis mellom de ulike revmatiske sykdommene. Legen vil også stille spørsmål som har med plager fra andre organer å gjøre, dette fordi enkelte revmatiske sykdommer har nær sammenheng med andre sykdommer. Visse revmatiske sykdommer kan være arvelig, så familiens sykdoms historie kan være viktig. Kjennskap til tidligere sykdommer er også av betydning når behandlingen av den aktuelle sykdommen skal vurderes.
12 Ofte er det nødvendig å undersøke muskulatur i tillegg til leddene og ikke minst om det finnes sykdommer i andre organer som kan gi leddplager. Det er viktig med en full helsesjekk. Kjennskap til revmatikerens generelle levekår og livssituasjon er også viktig for å kunne hjelpe vedkommende til en bedre total sosial funksjon og livskvalitet. Men dessverre, selv grundige spesialundersøkelser fører ikke alltid til noen eksakt diagnose for mange med kroniske smerter. I tillegg til legeundersøkelsen kan det lønne seg å ta blodprøver, prøver av leddvæske, røntgenundersøkelser, vevsprøver og andre undersøkelser som artoskopi (undersøkelse gjennom leddkikkert), isotopundersøkelser (en radioaktiv isotop sprøytes inn under huden, som vil samle seg i syke områder av beinvev), nervografi (måling av hvor raskt nerveimpulsene overføres) og måling av de elektriske signalene i muskulaturen (EM). Behandlingen av revmatiske sykdommer har alltid som mål at revmatikeren skal få mindre plager og fungere bedre. Behandlingen vil derfor rette seg mot å redusere smerter, betennelser, stivhet og andre plager. Behandlingsopplegget må være sammensatt og kan gjerne bestå av legemidler, kirurgisk behandling, fysioterapi, ergoterapi og annen alternativ behandling. Også vektreduksjon har vist seg gunstig ved diverse revmatiske sykdommer. Man kan også benytte seg av ortopediske hjelpmidler. Trening er i dag en viktig del av mange revmatikers liv. Trening, fysisk aktivitet og bevegelighetstrening inngår som ledd i behandling, rehabilitering eller som forbyggende aktivitet. Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet er viktig for bedre fysisk form og at det reduserer funksjonstap også for revmatikere. Da europeiske spesialister ble spurt om nytten av ulike former for behandling ved f. eks artrose kom trening øverst på listen foran medisinering, operasjoner og andre behandlingstiltak. Behandlingen kan variere litt mellom de ulike revmatiske sykdommene. Ofte er det viktig å påvise sykdommen tidlig og komme i gang med behandling for å hindre ødeleggelse av ledd, tilstivning og dårlig funksjon. Viktig med varierte og riktige arbeidsstillinger osv. Ved de revmatiske leddsykdommene, som for eksempel leddgikt og artrose, er det viktig å hindre utviklingen av feilstillinger og redusert bevegelse i ledd. Ved artrose kan man også gjerne styrke muskulaturen rundt leddene med fysikalsk trening.
13 Ved bekhterev sykdom bør overvekt unngås, her er egentrening viktig. Ved fibromyalgi er kunnskap om mestringsstrategier en viktig del av behandlingen. Det samme er fysisk aktivitet. Smertemestring er også en del i behandlingen av revmatikere, det å kunne takle å leve med smerter er nødvendig. Det er viktig å bli kjent med si egen smerte, gjerne både årsaker og sammenhenger. Viktig å få satt ord på egne smertereaksjoner. Smertelindring kan blant annet gis ved medisinering, fysikalsk behandling, fysisk trening, psykomotorisk behandling, avspenning metoder og alternative behandlingsformer som akupunktur, kiropraktor, homøopati osv. Kosthold Jo sunnere kosthold jo bedre er vår helse, det er det liten tvil om. Dette gjelder også for revmatikeren. Hva som er mest gunstig strides man om men et gunstig balansert kosthold fører vanligvis til økt generell velværefølelse, det i seg selv kan virke positivt inn på smerte. Vi vet nå en del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å: - Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig - Velg kokte og bakte poteter fremfor chips og pommes frites - Spis grove korn- og brødvarer - Spis mer fisk, både som pålegg og middag - Velg magre kjøtt- og meieriprodukter - Velg myk vegetabilsk margarin eller olje fremfor hard margarin eller smør - Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri - Vær varsom med salt - Vann er den beste tørstedrikk Man bør som sagt tidligere unngå overvekt siden dette fører til overbelastning av ledd og man føler mer smerte. Er man for tynn vil kroppen ha mindre motstandskraft mot infeksjoner og man blir lettere syk. Utgangspunktet bør være å ha et godt sammensatt kosthold siden en
14 revmatiker har økt behov for visse næringsstoffer grunnet kroniske betennelsestilstander i kroppen. Betennelse gjør nemlig at man bruker mer av noen næringsstoffer. Personer med betennelsesaktig revmatisk sykdom som f eks leddgikt har et aktivert immunsystem med betennelsesceller. Et av stoffene disse cellene produserer er histamin. Noen kan derfor merke at symptomene forverres når de spiser matvarer med histaminfremkallende stoffer (bioaktive aminer) som svinekjøtt, rødvin, røkt kjøtt, appelsiner, tomater, rød paprike, jordbær og kakao. Dette er også nevnt tidligere under leddgikt. Middelhavsdietten har vist seg å være gunstig for mange. Den kjennetegnes av et kosthold med mye frukt, grønnsaker og belgfrukter, fete fiskeslag og hvitt kjøtt. Fordelene er rene og ferske råvarer, magre proteinkilder og stort inntak av frukt og grønnsaker. Altså mindre mettet fett og mer umettet fett, og økt mengde antioksidanter. Dietten kan føre til mindre smerter og morgenstivhet, redusert sykdomsaktivitet og økt fysisk funksjonsevne. Dietten forebygger også hjerte- og karsydommer. Fysisk aktivitet for mennesker med revmatisme Felles for muskel- og skjellet sykdommer/revmatisme er smerter. Ofte fører disse lidelsene til redusert funksjon i form av nedsatt styrke, utholdenhet og bevegelighet. Konsekvensene kan bli store med dårlig livskvalitet, uteblivelse fra arbeidslivet og stort behov for bistand fra hjelpeapparatet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å redusere funksjonstap og bedre fysisk form. Moderat belastning har vist seg å være gunstigst, altså mosjonistnivå. For lite aktivitet kontra for høy aktivitet øker faren for dårlig muskelfunksjon kontra overbelastning den andre veien.
15 Fysisk aktivitet: -Enhver kroppsdel som er igangsatt av skjelettmuskulatur og som resulterer i energiforbruk. Trening: -Den er planlagt, strukturert, regelmessig og resulterer i forbedring eller opprettholdelse av en eller flere dimensjoner av fysisk kapasitet som kondisjon, muskulær styrke eller utholdenhet og bevegelighet. Trening er med andre ord spesifisert med hensyn til innhold, intensitet og frekvens. Fysisk aktivitet vil derfor være et overordnet begrep i forhold til trening. Deler av sykdomsbildet ved revmatiske lidelser kan skyldes redusert fysisk form, og som det dermed er mulig å påvirke med fysisk aktivitet. Ofte vil pasienter med revmatisme reagere på smerte ved å begrense sin fysiske aktivitet, noe som igjen fører til nedsatt muskelstyrke og svakere ledd. Det utvikler seg en ond sirkel der resultatet er et forverret sykdomsbilde. Fysisk aktivitet gir mange fordeler for pasienter med revmatiske lidelse - Bedre leddfunksjon og bevegelighet - Mindre tap av beinmasse - Økt muskelstyrke bedrer stabiliteten i leddene og gjør der lettere å mestre daglige gjøremål - Bedre aerob kapasitet (kondisjon) øker fysisk og psykisk overskudd, og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes 2, høyt blodtrykk og andre kroniske sykdommer. - Kan bidra til å redusere smerte. - De psykiske effektene av trening/fysisk aktivitet er mange. Det reduserer angst, stress og frigir stoffer i hjernen som endorfiner, seretonin og dopamin. Kroppens egne lykke hormoner som gir økt følelse av velvære og mestring. Revmatikere har de samme mulighetene som alle andre har til å drive fysisk aktivitet så lenge forholdene ligger til rette. Her blir det viktig med fokusering på vedkommendes funksjonsevne istedenfor funksjonsnedsettelsen og tilretteleggelse. Det fysiske aktivitets nivået vil jo nødvendigvis være lavere for revmatikeren enn for et vanlig funksjonelt menneske, og vil variere fra revmatiker til revmatiker. Hvor mye vedkommende greier av fysisk aktivitet vil avhenge av hvor hardt ledd og muskulatur er angrepet. Noen fungerer bra i hverdagslivet mens andre er sterkt plaget og redusert. Mulighetene for fysisk aktivitet vil også variere fra dag til dag, men man kan generelt si at så mye bevegelse som mulig er bra. Så fort revmatikeren er forbi den første perioden med hvile og lettere trening, så vil det bli mye enklere å trene riktig. Jo bedre grunnlaget blir, jo mer aktivitet tåler pasienten.
16 For mange revmatikere blir det også et spørsmål om å finne fram til nye og alternative former for aktiviteter. Samtidig må man arbeide med seg selv for å akseptere en ny livssituasjon og et nytt rollemønster som menneske. Ulike former for fysisk aktivitet Ved valg av aktivitet må det som sagt tas litt hensyn til hvilken type revmatisk lidelse man har. Men stort sett så vil aktiviteter som involverer store muskelgrupper og som samtidig gir minimal belastning på ledd- og båndstruktur, være godt egnet for revmatikere. Man bør unngå aktiviteter hvor man sitter og står i samme stilling for lenge og aktiviteter som setter leddene på brå og kraftige belastninger. Sentralt i opplegget står avlastning- ikke ro, selv om det er viktig med riktig forhold mellom hvile og trening. Viktig å være i bevegelse, det smører leddene. Man legger opp til aktiviteter hvor man i størst grad fjerner den merbelastningen leddet har til daglig. For eksempel ved å gjøre øvelser på en stol, sykkel, i vann, bruke staver/gåstol osv. Treningen skal først og fremst ta sikte på å bevare styrken rundt leddene, bedre eller bevare bevegeligheten og forsinke /stanse de ødeleggende prosessene i vevet. Trening kan også bidra til å danne ny fiberbrusk. Man anbefaler at man rører seg minimum 30 min daglig. Dette kan deles opp i mindre økter f eks 3 ganger 10 min gjennom dagen eller 2 ganger 15 min. Ofte er det nødvendig med 6-8 ukers trening før man får tydelig forbedring. Men trening er ferskvare så man må trene og være i fysisk aktivitet kontinuerlig. Det er påvist at smertelindring kan vedvare mnd etter trening.
17 Generelle anbefalinger ved revmatiske sykdommer - Bevegelighetstrening: I aktiv fase bør leddene utsettes for rolig bevegelighetstrening flere ganger om dagen med assistanse fra noen med riktige kunnskaper. Overdreven trening i en slik periode vil kunne skade leddet. Etter hvert som sykdommen går over i en mindre aktiv fase, kan pasienten gradvis øke treningen med flere repetisjoner. - Styrketrening: Både isometrisk (kontraksjon uten bevegelse) og isoton (kontraksjon med bevegelse) styrketrening anbefales. Isometrisk trening kan bygge opp muskelstyrken uten å ha negativ effekt på et betent ledd. Isoton trening kombinerer bevegelse av leddet med trening av muskulaturen. Ikke ha for stor belastning, ha heller flere repetisjoner. Eks 8-10 øvelser, 1-3 serier med 8-12 repetisjoner med gradvis økende belastning. Ha en pause på 30 sek til 1 min mellom hver serie. - Kondisjonstrening: Tidligere trodde man at aerob trening kunne forverre sykdomstilstanden men det har vist seg at trening er effektiv behandling. Low- impact aktiviteter som trening i vann, sykling, gange m. m bedrer aerob form uten å ha negativ effekt på leddene. Det anbefales aerob trening fremfor anaerob. Man bør starte lett og gradvis øke varighet og intensitet. Dersom den aerobe treningen skal være effektiv bør treningsintensiteten ligge på et vist minimumsnivå. Ønsket treningspuls er 60 % av maks puls (ca. 220 min din alder i år). En god indikator er at man skal kunne føre en samtale under treningen. Man anbefaler å starte med min med aerob trening annenhver dag, og så gradvis øke til treninger med min varighet nesten hver dag. Hver treningsøkt bør starte og slutte med bevegelighetstrening (oppvarming og uttøyning). En studie på artrose i kneledd viste at etter 4 mnd med trening så ble ikke bare muskelstyrken forbedret men også kvaliteten på leddbrusken. Hos eldre med kneleddsartrose har undersøkelser vist at styrketrening sammenlignet med bevegelighetstrening førte til at artroseutviklingen gikk saktere. Aerobe aktiviteter som anbefales - Vanlig gange på flatt og mykt underlag med moderat ganghastighet. Turer i skog og mark er spesielt gunstig, da underlaget gir avlastning og variert muskelbruk og bevegelse. Gange med staver er også gunstig for å avlaste. Da blir det mindre belastning på hofter, knær og føtter samtidig som man får raskere kondisjonsutvikling. Stavlengden skal da være 0.7 gange kroppslengden.
18 - Aktiviteter i vann som svømming, vannaerobic og wet- vest. Det er viktig at treningsprogrammet er tilpasset pasientgruppens funksjonsnivå. Dersom man ønsker å oppnå bedring av spesielle funksjoner, bør trenningsinnholdet være rettet mot dette. Wet- vest trening har mange fordeler siden leddene i underekstremitetene ikke belastes i vannet, slik at aktiviteten kan gjennomføres smerte fritt. Disse bør foregå i varmtvannsbasseng, helst ved temperaturer på omkring 34 grader. Kroppen kjennes mindre stiv og smertene blir mindre Løping i vann med vest er også å anbefale. Dette kan gjøres også i kaldere basseng enn 34 grader siden aktivitetsnivået er høyere. Det gir samme gevinst som løping ellers bare at man slipper belastningen. Husk å ha mer vertikal enn horisontal stilling i vannet. - Low impact aerobics, for de som har forutsetning til å klare dette. Mange har glede av å bevege seg etter musikk. - Gang på tredemølle. Det bør være håndtak som gir mulighet for støtte og man bør unngå helning nedover. - Sykling er en form for aerob trening som er effektiv siden man her involverer de store muskelgruppene i beina med lav belastning. Her er det viktig med nøye innstilling av setehøyden, bør være så høyt som mulig, og riktig utforming av sykkelsetet. Man skal ha en svak bøy på kneet, bør være grader bøyd når det er mest utstrakt. For at en aktivitet skal kunne være vellykket er det flere faktorer som spiller inn. Motivasjon er en viktig faktor som bør være tilstede. Personer med motivasjonsproblemer og manglende kunnskap om hvilke aktiviteter som passer for dem, er de som trenger mest oppfølging. Det er viktig at pasienten selv lærer øvelsesprogrammet, lærer å forbygge utviklingen av feilstillinger, og at de lærer hvordan de selv kan trene opp muskulaturen til å støtte ledd som er blitt angrepet. De må lære å kjenne hvordan kroppen reagerer på trening slik at de kan styre graden av trening og finne balanse mellom aktivitet og hvile Viktige stikkord er: Kunnskap Tilretteleggelse Oppfølging Motivasjon Bruk hjelpemidler/utstyr og riktig bruk av disse Smertefrihet
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerEt aktivt liv for hund og katt
Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerHva er fysisk aktivitet?
Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerUniversitetssykehuset i Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet
DetaljerSmerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?
FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
DetaljerFysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt
Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk
DetaljerPass på hundens ledd. For daglig bevegelse
Pass på hundens ledd En informasjonsbrosjyre for hundeeiere Mange år med aktivitet setter sine spor Lek, apport, hundesport, jakt og lange turer er kun noe av det du og hunden din kan gjøre sammen. Men
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerHOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund
HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager
ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerLungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus
Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerFysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp
Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
DetaljerOppgaver i sykdomslære samling 4
Oppgaver i sykdomslære samling 4 Bevegelsesapparatet 1. Hva menes med autoimmun sykdom og hvorfor er reumatoid artritt (leddgikt) en autoimmun sykdom? 2. Hva kjennetegner leddsmertene ved leddgikt? (Hint
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerFibromyalgi og mikrotrening
Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerPrimær biliær cirrhose årsak og behandling
Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerPlager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge
Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerHAR HUNDEN DIN ARTROSE? Få råd og støtte fra andre hundeeiere
HAR HUNDEN DIN ARTROSE? Få råd og støtte fra andre hundeeiere 2 HVER FEMTE HUND RAMMES AV ARTROSE Artrose er en sykdom som bryter ned brusken i leddene og som kan forårsake stivhet og smerter hos hunden
DetaljerSkjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon
ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerTrening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerFYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI
FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerAKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)
AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller
DetaljerFysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger
Fysisk aktivitet for deg med bevegelseshemninger råd og anbefalinger Dette heftet gir i korte trekk råd og anbefalinger om fysisk aktivitet ved bevegelseshemninger. Det er laget både for deg som er rammet
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerKlinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet
Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerHvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com
Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerHelse og velvære. med. naturlige teknikker
Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig
DetaljerSE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter
SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot
Detaljer