Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe."

Transkript

1 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Psoriasis er en sykdom som karakteriseres av at hudceller blir stimulert til å dele seg raskere enn normalt. Dette gir forholdsvis tykke, flassende, utslett. A. (18) Psoriasis er en sykdom som viser multifaktoriell arv. 1. Forklar hva som menes med begrepet multifaktoriell arv. Hva karakteriserer multifaktoriell arv? 2. Beskriv kort fasene i mitosen. 3. Hva menes med uttrykket genetisk kobling, hvordan påvises dette og hvilken måleenhet brukes? Forklar hvorfor to syntene markører ikke nødvendigvis er koblet. Psoriasis karakteriseres mikroskopisk av øket antall celledelinger i overhuden. 4. Hvordan skjer DNA-replikasjon i eukaryote celler? 5. Beskriv forskjellige mekanismer for DNA reparasjon. 6. Gjør rede for 3 ->5 -exonukleaseaktiviteten til DNA-polymeraser. B. (19) Alvorlige tilfeller av psoriasis kan gi betennelse og ødeleggelse av ekstracellulær matriks, som for eksempel bruskskiver i ledd. 7. Beskriv kort de ulike komponenter som sammen utgjør ekstracellulær matriks, og angi noen av funksjonene til den ekstracellulære matriks. 8. Hvor i cellen produseres proteiner som senere skal inngå i: a) ekstracellulær matriks b) plasmamembranen c) lysosomer d) mitokondrier Side1 av 15

2 e) cellekjernen 9. Hva er de to viktigste funksjonene til Golgi-apparatet? Stimuleringsmekanismene som benyttes av betennelsescellene anvender celleadhesjonsmolekyler som kalles integriner. 10. I hvilke to vanlige cellekontakter dominerer integriner som adhesjonsmolekyler? Epitelcellene i de ytterste lagene av epidermis inneholder mye av det intermediære filamentet keratin. 11. Hvordan er intermediære filamenter bygget opp? Gjør kort rede for funksjon til keratinfilamenter, laminer og nevrofilamenter. 12. Beskriv oppbygning av en mikrotubulus, og gjør kort rede for de viktigste funksjoner til mikrotubuli. C. (16) Nervefibrene i det motoriske perifere nervesystem danner kontakter på muskelfibrenes overflate (nevromuskulære synapser). 13. Beskriv strukturen til nevromuskulære synapser. Illustrer gjerne svaret ved hjelp av en figur. 14. Hvordan frisettes transmitteren acetylkolin (ACh) fra nerveendene i den nevromuskulære synapsen? 15. Gi en oversikt over hvorledes den frisatte transmitteren påvirker de postsynapiske muskelcellenes membranpotensial og gir opphav til aksjonspotensialer i muskelens overflatemembran. Muskelkontraksjon som fremkalles av acetylkolin er avhengig av kalsiumioner i sarkoplamatisk retikulum. 16. Beskriv hvordan ledning av aksjonspotensialer i muskelcellens overflatemembran medfører frisetning av kalsiumioner fra musklenes sarkoplasmatiske retikulum og inn i cytoplasma. 17. Forklar kort mekanismene som fører til at en skjelettmuskelcelle forkortes etter frisetting av kalsiumioner fra sarkoplasmatisk retikulum. Side2 av 15

3 D. (22) Muskelkontraksjon krever kontinuerlig forbruk av ATP. Elektrontransportkjeden er sentral for muskefibrenes ATP syntese. 18. I påfølgende tabell er det listet funksjoner/egenskaper ( til venstre) og noen av elektrontransportkjedens komponenter/reaktanter (til høyre). Besvar oppgaven ved å kombinere ditt valg av funksjon/egenskap(a-j) med riktig komponent/reaktant. Begrunn summarisk hver av dine valgte svarkombinasjoner. Funksjon/Egenskap a) Inneholder en protonkanal. b) Skjæringspunkt for 1-elektronog 2-elektronbærere. c) Har det mest negative reduksjonspotensialet. d) Har det mest positive reduksjonspotensialet. e) Reduserer O2. f) Implisert i oksidasjon av succinat g) Fungerer som elektronbærer mellom kompleks III og kompleks IV. h) Kan ta i mot 2 elektroner. i) Hemmes av CN -. j) Kan ta i mot 4 elektroner. Komponent/reaktant Hemgruppe O2 ATPase NAD+/NADH FADH2 Cytokrom c Kompleks I Kompleks II Kompleks III Kompleks IV Kompleks V Koenzym Q (ubiquinon) NADH dehydrogenase Cytokrom b 1/2O2/H20 Under langvarig (aerobt) muskelarbeid er ofte fettsyrer den dominerende energikilden. 19. Hvorfor er aerobe betingelser nødvendige når muskelfibrene bruker fettsyrer som energisubstrat? 20. Karnitin er nødvendig om fettsyrer skal brukes som energisubstrat. Forklar hvorfor (bruk gjerne figur). 21. Hva forstår du med monoumettede og polyumettede fettsyrer? Polyumettede fettsyrer kan fordeles på ω-3, ω-6 og ω-9 familien. Forklar hva betegnelsene betyr. Gi et eksempel på en fettsyre tilhørende hver av familiene og angi til hvilke(n) familie(r) essensielle fettsyrer tilhører. For å få anvendt blodglukose kreves at glukosemolekylet får adgang til muskelcellenes cytoplasma ved transport inn i muskelen. Side3 av 15

4 22. Glukosetransport inn i de forskjellige cellene i kroppen kan enten være Na+-koplet eller Na+-uavhengig. Angi to årsaker til at en slik Na+-kopling er gunstig. 23. Hva forventer du vil skje med cellevolumet hvis du plasserer en rød blodcelle i en isoosmotisk 5% glukose-løsning? Begrunn svaret. 24. Hvis du plasserte noen celler i glukoseløsning ved 370C og andre i glukoseløsning ved 40C, hvilken forskjell i cellevolumet ville du finne? Begrunn svaret. E. (15) I hud hos psoriasispasienter er det påvist unormale camp nivåer. camp medvirker når ekstracellulære signaler omformes til spesifikke intracellulære effekter. 25. a) Navngi to ekstracellulære signalmolekyler som gir økt intracellulær konsentrasjon av camp. b) Forklar hvordan camp dannes. c) Hva er en mulig konsekvens av økt intracellulær konsentrasjon av camp? Vekstfaktorer virker som oftest parakrint eller autokrint. 26. Hva menes med endokrin, autokrin, parakrin og juxtakrin signaloverføring? 27. Hvilken type reseptor bindes vekstfaktorer vanligvis til, og hva slags signalkaskader blir generert? 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. 29. For normalt forløp av cellesyklus er det viktig at noen av komponentene i cellesyklusmaskineriet degraderes på gitte tidspunkter. Gi eksempler på komponenter i cellesyklusmaskineriet som reguleres ved degradering. F. (10) Hudcellene som aktiveres i psoriasis representerer en form for stamceller. 30. Hva er den generelle definisjonen på en stamcelle? 31. Beskriv forskjellen mellom embryonale stamceller og de somatiske stamcellene i overhuden med hensyn til differensieringspotensialet til deres avkom. 32. Hvilke(t) kimlag gir opphav til cellene i overhuden? 33. Overhudens pigmentceller stammer fra nevrallisten. Beskriv hvordan nevrallisten dannes og hvordan nevrallistceller havner i overhuden. Bruk gjerne figurer til å illustrere ditt svar. Side4 av 15

5 SENSORVEILEDNING Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av XX sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Psoriasis er en sykdom som karakteriseres av at hudceller blir stimulert til å dele seg raskere enn normalt. Dette gir forholdsvis tykke, flassende, utslett. A. (18) Psoriasis er en sykdom som viser multifaktoriell arv. 1. Forklar hva som menes med begrepet multifaktoriell arv. Hva karakteriserer multifaktoriell arv? Svar: Ved multifaktoriell arv bidrar flere gener (med sine alleler) og miljøfaktorer sammen til fenotypen. Ved multifaktoriell arv viser fenotypen (f. eks. en sykdom) opphopning i familier uten Mendelsk (enkel) arvegang. Multifaktoriell arv finnes ofte ved kvantitative egenskaper (som f.eks. blodtrykk, høyde og IQ). 2. Beskriv kort fasene i mitosen. Svar: Svaret bør inneholde en beskrivelse av de fem faser hvor kromosomene er synlige: Profase: Kromosomene kondenseres, Sentrosomet deler seg og de to delingsproduktene går mot hver sin cellepol, Start dannelse av mitotisk spindel. Prometafase: Fortsatt kromosomkondensering, Kjernemembranen oppløses, Sentrosom ved cellepolene. Metafase: Sentromerer i ekvatorialplanet, Kromosomene maksimalt kondensert. Spindel festet til sentromerene. Anafase: deling av sentromerer fører til at søsterkromatider blir til datterkromosomer som trekkes mot hver sin cellepol ved hjelp av spindelet. Telofase: Kromosomer ved cellepolene dekondenseres, Spindel oppløses, Kjernemembranen gjendannes, Begynnende deling av cellen ved ekvatorialplanet. 3. Hva menes med uttrykket genetisk kobling, hvordan påvises dette og hvilken måleenhet brukes? Forklar hvorfor to syntene markører ikke nødvendigvis er koblet. Svar: To markører/gener er genetisk koblet hvis de sitter så nær hverandre på samme kromosom at de ofte nedarves som en enhet. Kobling påvises ved analyse av nedarving av markører i familier. Avstanden mellom markører angis i Centimorgan(cM): 1% overkrysning mellom to markører tilsvarer 1 cm. Side5 av 15

6 To markører/gener er syntene hvis de sitter på samme kromosom. Hvis avstanden mellom dem er så stor at det ofte forekommer overkrysning mellom dem, vil de nedarves uavhengig av hverandre og er ikke koblet. Psoriasis karakteriseres mikroskopisk av øket antall celledelinger i overhuden. 4. Hvordan skjer DNA-replikasjon i eukaryote celler? Svar: Følgende elementer bør være med i en besvarelse: DNA-replikasjonen foregår i S-fasen av cellesyklus En rekke proteiner er med på å finne startstedene for replikasjonen og å initiere replikasjonen DNA-helikaser og DNA-topoisomeraser Multiple startsteder for replikasjonen Replikasjonsgaffel Leading strand og lagging strand En kort RNA tråd lages og fungerer som primer for DNA-polymerasen DNA-polymeraser katalyser polymerisering i 5 - til 3 -retning Okazaki-fragmenter på lagging strand DNA-ligase Korrekturlesning ved hjelp av 3 - til 5 -exonukleaseaktivitet Endene av kromosomene replikeres ved hjelp av telomeraser 5. Beskriv forskjellige mekanismer for DNA reparasjon. Svar: Følgende mekanismer bør beskrives: Korrekturlesning ved hjelp av 3 ->5 -exonukleaseaktivitet til DNA-polymerasen Base excision repair Nucleotide excision repair Mismatch repair Dobbeltbrudd på DNA er nevnt på forelesningene, men det er ikke forventet at studentene skal gjøre rede for mekanismene for non-homolog og homolog end-joining. Direkte reparasjonsmekanismer er ikke forelest. 6. Gjør rede for 3 ->5 -exonukleaseaktiviteten til DNA-polymeraser. Svar: Hvis DNA-polymerasen setter inn en feil base, vil enzymet registrere det. Hvis det f.eks. dannes et AG-par, vil dette ha andre dimensjoner enn det normale ATparet. DNA-polymerasen vil da stoppe opp, og kutte vekk feil base som nettopp er satt inn. Deretter fortsetter DNA-polymerasen med polymeriseringen. Når DNApolymerasen fjerner den siste innsatte basen, sier vi at den utøver en 3 ->5 -exonukleaseaktivitet. Det er dette som kalles korrekturlesning (proofreading). Side6 av 15

7 B. (19) Alvorlige tilfeller av psoriasis kan gi betennelse og ødeleggelse av ekstracellulær matriks, som for eksempel bruskskiver i ledd. 7. Beskriv kort de ulike komponenter som sammen utgjør ekstracellulær matriks, og angi noen av funksjonene til den ekstracellulære matriks. Svar: Ulike komponenter i ECM: GAG (glykosaminoglykaner) er uforgrenede polysakkarider med repeterende disakkarider Proteoglykaner er kjerneproteiner bundet til ulike GAG Kollagener er kroppens vanligste protein. Mange ulike typer, fiberdannende, nettverkdannende og FACIT kollagener ( organiserings-kollagener ) Fibronektin og laminin er viktige bindingsmolekyler ECM har svært mangfoldige funksjoner som f.eks å motstå kompresjon, filterfunksjon, strekkstyrke, stabilitet/mekanisk styrke (eks. ben,tenner), kommunikasjon mellom forskjellige vev, reservoar. 8. Hvor i cellen produseres proteiner som senere skal inngå i: a) ekstracellulær matriks b) plasmamembranen c) lysosomer d) mitokondrier e) cellekjernen Svar: a) Proteiner i ekstracellulær matriks produseres først av ribosomer på overflaten av endoplasmatisk retikulum (rer), tres gjennom membranen inn i ERlumen, transporteres videre til Golgi-apparatet og derfra til celleoverflaten i transportvesikler. b) proteiner som inngår i plasmamembranen som transmembranproteiner eller er forankret i cellens overflate med et GPI-anker produseres på samme måte som under a). (Mer avansert: Enkelte proteiner festes på cytoplasmasiden av membranen med fettsyreforankring (palmityl- eller myristylgrupper) eller amfipatiske helixer, disse er produsert av frie ribosomer i cytoplasma). c) de fleste proteiner som har sin funksjon i lysosomet er dannet på rer og rutes til lysosomet via Golgi-apparatet og endosomer. d) noen proteiner i mitokondriene produseres i cytotol av frie ribosomer, og tres deretter gjennom de to membranene i mitokondrieveggen. (Mer avansert: De mitokondrielle proteiner som er kodet fra mitokondrienes DNA produseres av egne ribosomer i mitokondriematriks). e) de fleste proteiner som har sin funksjon i cellekjernen er produsert på frie ribosomer i cytoplasma. 9. Hva er de to viktigste funksjonene til Golgi-apparatet? Side7 av 15

8 Svar: Posttranslasjonell modifisering av proteiner (glykosylering, sulfatering etc.) samt sortering og samling av ulike grupper av proteiner som skal til ulike adresser i cellen. Stimuleringsmekanismene som benyttes av betennelsescellene anvender celleadhesjonsmolekyler som kalles integriner. 10. I hvilke to vanlige cellekontakter dominerer integriner som adhesjonsmolekyler? Svar: Hemidesmosomer og fokale kontakter. Her bør nok også aksepteres f.eks at det svares: ved leukocytters adhesjon til karvegg. Epitelcellene i de ytterste lagene av epidermis inneholder mye av det intermediære filamentet keratin. 11. Hvordan er intermediære filamenter bygget opp? Gjør kort rede for funksjon til keratinfilamenter, laminer og nevrofilamenter. Svar: Intermediære filamenter danner først en dimer (parallell coiled-coil), deretter legges to dimerer antiparallelt som en tetramer. Endelig bygger tetramerene opp lange multimerer, som går sammen (ofte 8 av gangen) og danner et ferdig intermediært filament. Ved at grunnenhetene er antiparallelle mangler de retning, og er derfor ikke egnet for at motorproteiner kan bevege seg langs dem. Hovedfunksjon til intermediære filamenter er strekkfasthet og struktur. Keratinfilamenter knytter sammen desmosomer og hemidesmosomer og er utbredt i epitelceller, spesielt der vevet er utsatt for mekanisk stress. Nevrofilamenter finnes i nerveceller, forgrenet ut i akson og dendritter, og motvirker at disse rives i stykker. Laminer danner et stillas på innsiden av kjernehylsteret. (Dette stillaset løser seg opp før mitosen, men laminene er hele tiden gjennom mitosen bundet til fragmenter av kjernemembran. Når den nye kjernen skal dannes bindes laminene igjen sammen slik at kjernehylsteret reetableres.) 12. Beskriv oppbygning av en mikrotubulus, og gjør kort rede for de viktigste funksjoner til mikrotubuli. Svar: Grunnenheten i en mikrotubulus er en dimer av alfa- og betatubulin. Tubulindimerer binder hverandre i en hode-mot-hale orientering og bygger opp hule rørformede filamenter der tubulindimerene ligger parallelt etter hverandre. Rørets vegg består av 13 slike rekker med tubulindimerer (kalt protofilamenter). Fordi tubulindimerene ikke er symmetriske får mikrotubuli retning, med en minus-ende og en pluss-ende. Motorproteiner kan bevege seg langs mikrotubuli; kinesiner (de fleste typer) vandrer mot pluss-enden mens dyneiner vandrer motsatt vei. Mikrotubuli organiserer plassering av organeller i cellen, samt cellers polaritet. I tillegg fungerer de som transportveier for vesikkeltransport, er sentrale i celledeling (den mitotiske spindel) og inngår i cilier (axonemet) og i sædcellehaler (flageller). Side8 av 15

9 C. (16) Nervefibrene i det motoriske perifere nervesystem danner kontakter på muskelfibrenes overflate (nevromuskulære synapser). 13. Beskriv strukturen til nevromuskulære synapser. Illustrer gjerne svaret ved hjelp av en figur. Svar: Det er forelest at nevromuskulære synapser består av perifere myeliniserte nerver som tar kontakt med muskelfibre i en struktur kalt den motoriske endeplaten. Den presynaptiske komponent består i hovedsak av en utvidelse av nervefiberen som er organisert slik at separate ansamlinger med sekretoriske blærer ligger rett innenfor det samme antall sekresjonsområder (aktive soner), og med et tilsvarende antall postsynaptiske muskelmembranflater på den andre siden av den synaptiske spalten. På denne måten kan et enkelt aksjonspotensial i en motorisk nervefiber gi synaptisk signaloverføring fra opptil flere hundre separate frisetningssoner som påvirker samme antall postsynaptiske reseptorområder samtidig. Sammenlignet med synapser i hjernen sikrer denne strukturen en stor sikkerhetsmargin i disse perifere synapsene. 14. Hvordan frisettes transmitteren acetylkolin (ACh) fra nerveendene i den nevromuskulære synapsen? Svar: Transmitteren ACh er opprinnelig til stede i cytoplasma i nerveterminalen. Den transporteres derfra inn i sekretoriske blærer (vesikler) via en proton-ach antiport. Vesikkelen blir deretter fortøyet til presynaptisk membran via SNARE-komplekser. Frisetningen av ACh forekommer når presynaptiske plasmamembran blir depolarisert (av aksjonspotensialer som invaderer terminalen) slik at spenningsavhengige kalsiumkanaler åpnes og kalsiumioner strømmer inn i terminalens cytoplasma. Disse ioner bindes til et vesikkelprotein (synaptotagmin) som gir eksocytotisk fusjon av plasma- og vesikkelmembranene, og transmitteren kan diffundere ut i den synaptiske spalten. 15. Gi en oversikt over hvorledes den frisatte transmitteren påvirker de postsynapiske muskelcellenes membranpotensial og gir opphav til aksjonspotensialer i muskelens overflatemembran. Svar: ACh i den synaptiske spalten bindes til den postsynaptiske muskelmembranen som er en del av endeplaten. Denne membranen er spesialisert med en stor tetthet med ACh-reseptorer, og aktivering av disse vil åpne deres integrale ligandregulerte ionekanal. Disse kanaler er permeable for monovalente kationer, f.o.f. Na+ og K+, og den elektrokjemiske gradient vil sørge for at mest Na+ strømmer gjennom kanalen inn i muskelcellene (en mindre mengde K+ strømmer ut av muskelcellen). Den resulterende økning av positiv ladning intracellulært vil derved senke Side9 av 15

10 membranpotensialet mot mindre negative verdier (depolarisering), et såkalt endeplatepotensial oppstår. I utkanten av endplaten finnes spenningsregulerte natriumkanaler, og under normale forhold vil disse bli depolarisert av endeplatepotensialet til høyt over terskelverdien for natriumkanalene. Aksjonspotensialer oppstår derfor via vanlig aktivering av spenningsregulerte Na+- og K+-kanaler slik at membranpotensialet først endres til positiv innside, deretter repolarisering og hyperpolarisering tilbake mot et vanlig hvilemembranpotensial. Derved ledes aksjonspotensialene ut over muskeloverflatemembranen (via vanlige mekanismer for ikke-myeliniserte nervemembraner som det ikke er nødvendig å beskrive). Muskelkontraksjon som fremkalles av acetylkolin er avhengig av kalsiumioner i sarkoplamatisk retikulum. 16. Beskriv hvordan ledning av aksjonspotensialer i muskelcellens overflatemembran medfører frisetning av kalsiumioner fra musklenes sarkoplasmatiske retikulum og inn i cytoplasma. Svar: Aksjonspotensialene fra endeplaten ledes inn i muskelcellen via T-rør (Ttubuli), som er kontinuerlige med overflatemembranen, men også har nær fysisk kontakt med membranene inne i musklenes sarkoplasmatiske retikulum (SR) der høye konsentrasjoner av kalsiumioner finnes. Depolarisering av T-røret fører til konformasjonsendring i et spenningsregulert protein i T-rørmembranen. Dette har igjen direkte kontakt med en kalsiumkanal i SR-veggen, og når denne proteinproteinkontakt blir stimulert øker permeabiliteten av kalsiumkanalen i SR slik at den cytoplasmatiske konsentrasjon av kalsium øker. 17.Forklar kort mekanismene som fører til at en skjelettmuskelcelle forkortes etter frisetting av kalsiumioner fra sarkoplasmatisk retikulum. Svar: Forkortning av skjelettmuskelceller skjer ved at bunter av antiparallelle aktinfilamenter trekkes mot hverandre ved at myosinmolekyler klatrer mot plussenden under forbruk av ATP. I hviletilstand er myosinhodenes bindingsseter på aktinfilamentene blokkert av tropomyosin-filamenter. Selv om det er rikelig tilgang på ATP vil ikke cellen forkorte seg før kalsiumioner frigjøres inn i cytosol, og binder seg til troponin. Troponin gjennomgår deretter en konformasjonsendring slik at tropomyosinfilamentene flytter seg og myosinhodene kan binde til aktin. Selve klatrebevegelsen skjer ved at myosinhodet binder ATP og endrer konformasjon ( spennes opp ) samtidig som ATP hydrolyseres til ADP og inorganisk fosfat (Pi). Deretter bindes myosin til aktin, og endrer konformasjon tilbake til utgangspunktet slik at bevegelse oppstår. Myosinhodene sitter bundet til aktin i påvente av at ATP igjen skal binde seg, og deretter gjentas syklusen. (Ikke kjernerelevant: dødsstivhet (rigor mortis) skyldes at døde celler ikke kan lage ny ATP, dermed sitter myosinhodene fast på aktin og cellen lar seg ikke strekke). Side10 av 15

11 D. (22) Muskelkontraksjon krever kontinuerlig forbruk av ATP. Elektrontransportkjeden er sentral for muskefibrenes ATP syntese. 18. I påfølgende tabell er det listet funksjoner/egenskaper ( til venstre) og noen av elektrontransportkjedens komponenter/reaktanter (til høyre). Besvar oppgaven ved å kombinere ditt valg av funksjon/egenskap(a-j) med riktig komponent/reaktant. Begrunn summarisk hver av dine valgte svarkombinasjoner. Funksjon/Egenskap k) Inneholder en protonkanal. l) Skjæringspunkt for 1-elektronog 2-elektronbærere. m) Har det mest negative reduksjonspotensialet. n) Har det mest positive reduksjonspotensialet. o) Reduserer O2. p) Implisert i oksidasjon av succinat q) Fungerer som elektronbærer mellom kompleks III og kompleks IV. r) Kan ta i mot 2 elektroner. s) Hemmes av CN -. t) Kan ta i mot 4 elektroner. Komponent/reaktant Hemgruppe O2 ATPase NAD+/NADH FADH2 Cytokrom c Kompleks I Kompleks II Kompleks III Kompleks IV Kompleks V Koenzym Q (ubiquinon) NADH dehydrogenase Cytokrom b 1/2O2/H20 Svar: a og kompleks V (som har protonkanal) b og Koenzym Q (stabilt semi-quinon radikal, kan derfor gi fra seg ett elektron videre) c og NAD+/NADH, NADH reoxideres av komplex 1. d og 1/2O2/H20, O2 er endelig elektronmottaker, reduseres til H2O e og kompleks IV, cytokrom oxidasekomplekset som reduserer O2. f og kompleks II, dette komplekset reoksiderer FADH2 g og cytokrom c, sitter løst på utsiden av indre membranen, øverfører 1 elektron av gangen mellom kompleksene. h og kompleks I og II, som begger er 2 elektron bærere i og kompleks IV, som hemmes irreversibelt av cyanide j og kompleks IV, som har 4 redoks-sentre og tar i mot 4 elektroner for reduksjon av O2. Side11 av 15

12 Under langvarig (aerobt) muskelarbeid er ofte fettsyrer den dominerende energikilden. 19. Hvorfor er aerobe betingelser nødvendige når muskelfibrene bruker fettsyrer som energisubstrat? Svar: Fordi ß-oksidasjonen, som foregår i mitokondrienes matriks, krever kontinuerlig reoksidasjon av NADH og FADH2 for å kunne fungere (analogt med sitronsyresyklus). Reoksidasjon av NADH og FADH2 skjer via elektrontransportkjeden, og er derfor O2 avhengig. 20. Karnitin er nødvendig om fettsyrer skal brukes som energisubstrat. Forklar hvorfor (bruk gjerne figur). Svar: Lange fettsyrer får ikke penetrere den indre mitokondrielle membranen ukontrollert. De omdannes til CoA estere i den ytre membranen, disse kan ikke penetrere den indre membranen. Ved hjelp av L-karnitin og palmitoylkarnitin transferase omdannes acyl-coa estre til O-karnitin estere. Disse transporterers over den indre membranen av en acyl-o-karnitin translokator. På matriks sisden tilbakedannes O-acylkarnitin til acyl-coa som er tilgjengelig for ß-oksidasjon. 21. Hva forstår du med monoumettede og polyumettede fettsyrer? Polyumettede fettsyrer kan fordeles på ω-3, ω-6 og ω-9 familien. Forklar hva betegnelsene betyr. Gi et eksempel på en fettsyre tilhørende hver av familiene og angi til hvilke(n) familie(r) essensielle fettsyrer tilhører. Svar: Mono-umettet fettsyre med en dobbeltbinding, polyumettet fettsyre med to eller flere dobbeltbindinger. ω-3 familien: eicosapentaensyre (EPA, marine fettsyrer), første dobbelt binding i ω -3 posisjonen (C atom nr. 3 fra metylgruppe enden). ω -6 familien linolsyre/linolensyre (første dobbeltbinding i ω -6 posisjon). ω -9 familien polymettede fettsyrer dannet ut fra for eks. oljesyre (som har dobbeltbindingen i ω -9 posisjon). For å få anvendt blodglukose kreves at glukosemolekylet får adgang til muskelcellenes cytoplasma ved transport inn i muskelen. 22. Glukosetransport inn i de forskjellige cellene i kroppen kan enten være Na + - koplet eller Na + -uavhengig. Angi to årsaker til at en slik Na + -kopling er gunstig. Svar: Det elektrokjemiske potensial for Na + favoriserer Na + -innstrømning til cellen (Na + -konsentrasjon i cellen lavere enn i ekstracellulærvæsken og innsiden av plasmamembranen negativt ladet i forhold til utsiden, altså negativt membranpotensial.) 23. Hva forventer du vil skje med cellevolumet hvis du plasserer en rød blodcelle i en iso-osmotisk 5% glukose-løsning? Begrunn svaret. Side12 av 15

13 Svar: Cellen vil svelle p.g.a. glukoseopptak. Glukose vil oppnå samme konsentrasjon på begge sider av membranen, og bidrar derfor ikke til noen forskjell mellom intraog ekstra-cellulær osmolaritet. Vann følger ved osmose. 24. Hvis du plasserte noen celler i glukoseløsning ved 37 0 C og andre i glukoseløsning ved 4 0 C, hvilken forskjell i cellevolumet ville du finne? Begrunn svaret. Svar: Cellene vil svelle ved begge temperaturer p.g.a. glukoseopptak og vanninnstrømning ved osmose. Men cellene ved 4 C vil svelle langsommere enn cellene holdt i 37 C. Det er fordi transportproteinet som frakter glukose inn i cellen fungerer optimalt ved normal kroppstemperatur (bærertransport har mange likhetstrekk med enzymatiske reaksjoner). E. (15) I hud hos psoriasispasienter er det påvist unormale camp nivåer. camp medvirker når ekstracellulære signaler omformes til spesifikke intracellulære effekter. 25. a. Navngi to ekstracellulære signalmolekyler som gir økt intracellulær konsentrasjon av camp. b. Forklar hvordan camp dannes. c. Hva er en mulig konsekvens av økt intracellulær konsentrasjon av camp? Svar: a) Her er det naturlig å nevne adrenalin og glukagon b) Her skal det beskrives hvordan ligand aktiverer en "seven pass " G-protein koblet reseptor ved at GTP byttes ut med GDP og alfa subenheten derved løsner fra betagamma subenheten. Alfa subenheten diffunderer lateralt i membranen og aktiverer adenylat syklase som katalyserer dannelsen av c-amp fra ATP. c-amp vil aktivere PKA ved at 2 molekyler binder seg til de to regulatoriske subenhetene i PKA. Derved frigjøres de to katalyttiske (aktive) subenhetene. c) De aktive, katalytiske subenhetene av PKA fosforylerer en rekke substratproteiner, både metabolske enzymer, transkribsjonsfaktorer og andre proteiner. En konsekvens av øket mengde c-amp, er f.eks glykogen nedbrytning i lever og muskler, øket glukoneogenese i lever og øket lipidnedbrytning i fettvev. Vekstfaktorer virker som oftest parakrint eller autokrint. 26. Hva menes med endokrin, autokrin, parakrin og juxtakrin signaloverføring? Svar: Endokrin signalering : Signalstoffet( liganden) produseres i annet vev (celletype) enn der det skal virke. Fraktes til vevene med blodet. Atokrin signalering : Signalstoffet (liganden) lages av samme celletype som de cellene det skal virke på. Cellene som lager liganden har også reseptor for liganden. Side13 av 15

14 Parakrin signalering : Signalstoffet lages av en celletype i et vev og virker på en annen celletype i samme vevet. Juxtakrin signalering : En ligand som sitter bundet til membranen bindes til en reseptor på en nabocelle av annen type. Eks. Fas-ligand til Fas reseptor eller ephriner til ephrin reseptor. 27. Hvilken type reseptor bindes vekstfaktorer vanligvis til, og hva slags signalkaskader blir generert? Svar: En vekstfaktorreseptor er som oftest et enkelt transmembranmolekyl (monomer/dimer) med en indre (cytosolisk) tyrosin kinase aktivitet, som autofosforylerer molekylet. Reseptoren vil så kunne binde andre intracellulære signalmolekyler eller adaptorproteiner, slik at signalkaskaden til slutt interfererer med ekspresjonen av gener som regulerer vekst og differensiering. Eksempler på denne type aktivering er stimulering av ras og protein kinase-kaskader, som munner ut i fosforylering av transkripsjonsfaktorer som igjen regulerer genekspresjonen. Et annet eksempel er aktiveringen av PKC via DAG (diacylglycerol), der PKC til sist fosforylerer transkripsjonsfaktorer og dermed virker inn på genekspresjonen. 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Svar: Celledeling vil si økning i antall celler, mens cellevekst er økning i cellens størrelse. Hyperplasi vil si at et vev øker pga. økning i antall celler, mens hypertrofi vil si at et vev øker pga. økning i de enkelte cellers størrelse. 29. For normalt forløp av cellesyklus er det viktig at noen av komponentene i cellesyklus-maskineriet degraderes på gitte tidspunkter. Gi eksempler på komponenter i cellesyklus-maskineriet som reguleres ved degradering. Svar: Nivået av cykliner og CKIer reguleres ofte ved degradering. For å få cellene ut av mitose og inn i G1, må nivået av cyklin B reduseres. Dette skjer ved degradering. For å få cellene inn i S-fase fra G1, må nivået av CKI p27 reduseres, og dette skjer ved degradering. F. (10) Hudcellene som aktiveres i psoriasis representerer en form for stamceller. 30. Hva er den generelle definisjonen på en stamcelle? Svar: Definisjon på stamcelle - en celle som kan fornye seg selv ved celledeling og gi opphav til differensierte celler. 31. Beskriv forskjellen mellom embryonale stamceller og de somatiske stamcellene i overhuden med hensyn til differensieringspotensialet til deres avkom. Svar: Embryonale stamceller er pluripotente, som betyr at de kan gi opphav til alle celletyper i kroppen. De somatiske stamceller i overhuden er egentlig unipotente Side14 av 15

15 i og med at de gir opphav kun til en celletype, nemlig keratiniserende celler, som riktigknok har ulike utseende mens de forflyttes utover mot overflaten under differensieringsprosessen. 32. Hvilke(t) kimlag gir opphav til cellene i overhuden? Svar: Så vidt vi vet, stammer alle celler i overhuden fra ektoderm. 33. Overhudens pigmentceller stammer fra nevrallisten. Beskriv hvordan nevrallisten dannes og hvordan nevrallistceller havner i overhuden. Bruk gjerne figurer til å illustrere ditt svar. Svar: (Beskrivelsen kan gjerne ledsages av en tegneserie.) Nevrallisten dannes under nevruleringsprosessen når de lateral kantene til nevralplaten ruller opp og treffer hverandre ved midtlinjen. Ved innvaginering og avsnøring av nevralrøret blir nevrallisten liggende som den mest dorsale delen av nevralrøret. Kort tid etter begynner nevrallistcellene å nedregulere celle-celleforbindelser og dermed går over fra å være en del av nevralrørets epitel til å være migrerende mesenchymceller. Disse kan migrere til en rekke bestemmelsessteder ut i kroppen, inklusiv overhuden, der de differensierer seg til pigmentceller. Side15 av 15

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 31. mai

Detaljer

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Alvorlige tilfeller av psoriasis kan gi betennelse og ødeleggelse av ekstracellulær matriks, som for eksempel

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Cell Motility - Microtubules and Intermediate Filaments - Kap. 19 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59 60 87 PBS`s

Detaljer

2. Beskriv hvordan du ved hjelp av PCR etterfulgt av DNA-sekvensering kan påvise slike mutasjoner hos pasienter.

2. Beskriv hvordan du ved hjelp av PCR etterfulgt av DNA-sekvensering kan påvise slike mutasjoner hos pasienter. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2008 Torsdag 15. januar 2009 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider, samt vedlegg på 1 side Hjelpemidler: Norsk rettskrivingsordbok Oppgavesettet utgjør

Detaljer

Oppgave A (12 vekttall) Visse former for arvelig tykktarmskreft skyldes mutasjoner i mismatchreparasjonsgener

Oppgave A (12 vekttall) Visse former for arvelig tykktarmskreft skyldes mutasjoner i mismatchreparasjonsgener Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Høst 2014 Tirsdag 13. januar 2015 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 7 sider, inkludert Vedlegg 1 Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne

Detaljer

Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04 Torsdag 12/1-2006, Kl. 09.00 15.00

Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04 Torsdag 12/1-2006, Kl. 09.00 15.00 Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04 Torsdag 12/1-2006, Kl. 09.00 15.00 Grunnet stadig økende andel eldre er det sterk vekst i antall demente i befolkningen.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).

EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Torsdag 14. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider inklusive Vedlegg 1 Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET Ordinær eksamen, MEDSEM!ODSEM!ERNSEM2 Høst 2012 Onsdag 16. januar2013 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg 1. Viktige opplysninger:

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk. Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk. Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15. MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet

Detaljer

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer

Sensorveiledning -1-1

Sensorveiledning -1-1 Embedseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull H05 Torsdag 15/6-2006, Kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

2 Cellers ultrastruktur og funksjon

2 Cellers ultrastruktur og funksjon 2 Cellers ultrastruktur og funksjon N år man skal beskjeftige seg med pasientproblemer som oppstår i den pre- og postoperative fase, så krever dette innsikt i forskjellige aspekter av human medisin. Mange

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen.

Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. TERMINTEST stadium 1A kull 98. 15.01.99 i UVA1 fra 11.30 til 12.30 Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. Spørsmål

Detaljer

Skolelaboratoriet for Biologi

Skolelaboratoriet for Biologi Skolelaboratoriet for Biologi Naturfagskonferansen 2013 Cellen seeing is believeing Kristin Glørstad Tsigaridas Tone Fredsvik Gregers Mål for dagen Å få tips om noen enkle øvelser som lett lar seg gjøre

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 - Eksamensdato: 16.1.010

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen.

Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. TERMINTEST stadium 1A kull 99. 14.01.2000 i UVA1 fra 11.30 til 12.30 Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. Spørsmål

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00

Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00 Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00 Begynn hvert hovedspørsmål på ny side (1-5). Oppgave 1 (LMGW). A. Beskriv, gjerne med figur, hvordan insulin stimulerer glukosetransport. B. Et høyt inntak av

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... . Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s. 212 + + + + + + + + + + + + kjerne gliacelle akson Aksjonspotensialet hopper mellom gliacellene, og nerveimpulsen går raskere enn

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

c) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er positiv? d) ΔG-verdien for elektronoverføringen er stor og negativ?

c) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er positiv? d) ΔG-verdien for elektronoverføringen er stor og negativ? Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester Cellebiologi Kull H-04 Utsatt prøve 17. august 2005 kl. 09.00-15.00. Metabolsk syndrom gir sterkt økt risiko for å utvikle type 2 diabetes og

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle

Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle En oversikt over plantecellen er vist i Fig. 5-43 (under). Merk forskjeller mellom de dyre- og plantecelletyper ; i planten finnes

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Mandag 14. juni 2010 kl. 09:00 15:00

Mandag 14. juni 2010 kl. 09:00 15:00 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 Vår 2010 Mandag 14. juni 2010 kl. 09:00 15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Nytt tlf nummer og pinkode.

Nytt tlf nummer og pinkode. Nytt tlf nummer og pinkode. Tlf: 800 88860 Pinkode: 915 915 # Hva har skjedd? MeetAt hos Telenor har avviklet assisterte møter og har nå kun selvbetjente møter. Spørsmål kan sendes til: nettundervisning@ous-hf.no

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

... ... ... ... Celler...

... ... ... ... Celler... 2 Celler 25 DU SKAL KUNNE gjøre greie for oppbygging av eukaryote celler og forklare hvilke funksjoner ulike deler i cellene har gjøre greie for oppbygging og formering til bakterier og virus, og relatere

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler Oksidativt stress og kroppens Hva er oksidativt stress? Oksygen er en forutsetning for liv Benyttes av mitokondriene i energiomsetningen Oksygen er en kraftig reaktant som kan ødelegge cellens funksjon

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Jenny Lund Avdeling for farmasøytisk biovitenskap jenny.lund@farmasi.uio.no Bakgrunn/mål for prosjektet Trening har en viktig

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer