Jektholtet - Harstad Lavenergiboliger. Oppfølging. SINTEF Byggforsk AS Bygninger. Tore Wigenstad SBF BY A07020 RAPPORT.

Transkript

1 SBF BY A07020 RAPPORT AKKUMULERT TOTALT ENERGIBRUK SEPT 06 - SEPT 07 Hus nr 5 Hus nr 6 kwh / m2 år Totalt (M1) Oppvarming (M3) VP-Enhet (M2) Lys + brukerutstyr Jektholtet - Harstad Lavenergiboliger. Oppfølging Tore Wigenstad SINTEF Byggforsk AS Bygninger November 2007

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Bakgrunn Status utbygging FORUTSETNINGER Bygningsmessige tiltak Måling av luftlekkasje BEREGNING AV ENERGIBEHOV OG ENERGIBRUK Tekniske forutsetninger Beregning av energibehov Energiforsyningssystem Beregning av levert (tilført) energi MÅLING AV ENERGIBRUK JEKTHOLTET HUS NR JEKTHOLTET HUS NR NOEN SAMMENLIGNINGER MELLOM HUS NR 5 OG VEDLEGG...V1

4 Side: INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Jektholtet er et gammelt militært anlegg beliggende i Harstad. Utbyggingsfeltet er oppdelt i to felt; A og B. A1 er planlagt med eneboliger, mens A2 og særlig B vil bestå av blandingsboliger (enebolig, rekkehus og leiligheter). Fullt utbygget vil området bestå av ca 90 boligenheter, primært enebolig og rekkehus, men med et mulig innslag av småblokk-bebyggelse Fig 1.1 Fra reguleringsplanen Med utgangspunkt i en energikvalitet ihht. dagens byggeforskrifter (TEK 97), la utbygger Nilsen & Haukland AS i sitt salgskonsept opp til tilvalg av 2 kvaliteter mht. energibehov. De fleste har etter kjøpsrunde valgt det beste kvalitetsnivået, og oppnår med dette i tillegg til lave framtidige energikostnader, en god finansiering via låneordning i Husbanken. Som en del av generell kompetanseoppbygging og ønske om informasjonsspredning er SINTEF Byggforsk AS engasjert til å: Etterberegne og kontrollere utførelse av de 2 første husene. Registrere og rapportere energibruk gjennom første driftsår. Fig 1.2 Situasjonsplan

5 Side: Status utbygging Utbyggingen foregår trinnvis ved at boliger bygges faseforskjøvet i tid. En vesentlig del av produksjonen foregår ved prefabrikasjon av vegg-, og takelementer i en nærliggende hall. Elementene transporteres til byggeplass og heises deretter på plass. Metoden kan ha sine klare fordeler ved at mye av detaljeringen foregår uavhengig av vær og vind. På den annen side kan det oppstå utfordringer mht. sammenføyning av elementer ute på byggeplassen. Fig 1.2 Eksempel på prefabrikkert element Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk Pr. juni 2006 var ett hus (nr 6) ferdigstilt og innflyttet. For hus nr 5 gjenstod kun mindre innredningsarbeider. Fig 1.3 Hus nr 5 (nærmest) og nr 6. Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk

6 Side: FORUTSETNINGER 2.1 Bygningsmessige tiltak. Yttervegg Veggelementene er bygget opp via 148 x 36 mm stender, med 48 x 48 mm innvendig krysslekting. Dampsperre er montert inntrukket, dvs lagt mellom hovedstender og krysslekting. U-verdi for konstruksjonen er beregnet til 0,21 W/m 2 K, og inkluderer 13 mm asfaltbelagt trefiberplate som utvendig vindsperre. Denne vindtettingen brukes i kombinasjon med fiberduk type Tyvek. Fig 2.1 Prinsippoppbygging av yttervegg. (Illustrasjon fra Rockwool) Tak Takelement er bygget opp med I-profiler og isolert med cm. U-verdi beregnet til 0,09 W/m 2 K. Isolasjon mot grunnen 20 cm isolasjon i gulv. Beliggende på grus. Ekstra isolasjon for å redusere kuldebrovirkningen fra støpt dekke til yttervegg. Ekvivalent U-verdi beregnet til 0.14 W/m 2 K. Fig 2.2 Ringmur er bygget opp via prefabrikerte elementer type IGLO (BeWi AS). Bildet viser disse elementene ferdig støpt, men ennå ikke pusset. Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk

7 Side: 4 Vind/lekkasjetetting Det er benyttet asfaltimpregnert trefiberplate til avstivning/vindtetting av yttervegger. I tillegg er det montert fiberduk type Isola/Tyvek. Diffusjonssperra (plast) og den utvendige vindsperra har hull kun der rør / kanaler skal ut på yttervegg. Gjennomføringene er fuget. Fig 2.3 Bildet viser trefiberplate innerst (mørk) og fiberduk utvendig.) Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk For å oppnå god tetting mellom ringmur og prefabrikert veggelement er det benyttet gummimembran mellom ringmur/dekke og svill samt mellom svill og element. Fig 2.4 Prinsippskisse for ringmur samt tetting mot svill/veggelement. Vinduer Samtlige vinduer er 3 lags og har fylling med argon. Lavemisjonsbelegg og karm/ramme av tre. U-verdi er oppgitt til 1,1 W/m 2 K, som er vesentlig bedre enn forskriftkravene på 1,6 W/m 2 K. (TEK 97) Fig 2.5 Vindu består av 3-lag glass med argongassfylling. Lavemisjonsbelegg. Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk

8 Side: Måling av luftlekkasje. Måling av luftlekkasje er utført av Sintef Byggforsk AS. (Egen rapport Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet Harstad Byggforsk:O En s.k. blower-door settes inn i døråpning og ei ventilasjonsvifte skaper hhv. underog overtrykk (50 Pa). Luftmengde ved etablert og stabil trykktilstand måles, og infiltrasjon kan deretter beregnes. Fig 2.6 Bilde viser en s.k. Blower-door Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk Byggeforskriftene setter som krav at høyeste tillatt lekkasjetall for denne type bygning er 4 luftskifte pr. time. Dette gjelder for en trykkdifferanse på 50 Pa. Hus nr. Målt luftmengde Lekkasjetall (50 Pa) Overtrykk 50 Pa 344 m 3 /h 0.79 oms/h 5 Undertrykk 50 Pa 306 m 3 /h 0.89 oms/h Middel 0.84 oms/h Overtrykk 50 Pa 477 m 3 /h 1.08 oms/h 6 Undertrykk 50 Pa 442 m 3 /h 1.00 oms/h Middel 1.04 oms/h Beregnet infiltrasjon i praksis. Beregnet ihht. NS-EN oms/h oms/h Tabell 2.1 Beregnet infiltrasjon på bakgrunn av målte verdier Som vi ser av målt lekkasjetall er bygningene utført med svært god tetthet, med en lekkasje i størrelsesorden 25 % av forskriftens minimumskrav. Forskriftens minimumskrav regnes vanligvis som en representativ verdi for hva som er normal verdi for bolighus i dag.

9 Side: BEREGNING AV ENERGIBEHOV 1 OG ENERGIBRUK Tekniske forutsetninger Til beregning av teoretisk energibehov er simuleringsprogrammet EiB 3 benyttet. Følgende tekniske forutsetninger er lagt til grunn: Beskrivelse Bygg nr 5 Oppvarmet gulvareal m² Oppvarmet luftvolum m³ Inflitrasjonsmengde Konstruksjon oms/h Gulv mot grunn 20 cm isolert ringmur Yttertak 45 cm Yttervegger cm Areal 95.0 m² 90.0 m² m² U-verdi (uten kuldebro) U-verdi: 0.14 W/m²K U-verdi: 0.09 W/m²K Uverdi: 0.21 W/m²K Areal vinduer Vindu mot sør Vinduer mot Nord Vinduer mot Vest Vinduer mot Øst 10.1 m m m 2 6 m 2 U-verdi vinduer Uverdi: 1.10 W/m²K Uverdi: 1.10 W/m²K Uverdi: 1.10 W/m²K Uverdi: 1.10 W/m²K Ventilasjon Luftmengde: 0,5 oms/h. Balansert ventilasjon. Døgnkontinuerlig drift Ved beregning av energibehov er det benyttet balansert ventilasjon uten varmegjenvinner. Ved beregning av tilført energi er det benyttet avtrekksvarmpumpe som leverer varme til både ventilasjonsbatteri og varmt forbruksvann. Oppvarming forbruksvann Normalisert forbruk tilsvarende : 36 kwh/m 2 år Teknisk utstyr Belysning Brukerutstyr Driftstrategi Normalisert forbruk : 2 kwh/m 2 år Gitt av ventilasjonsmengde samt sirkulasjonspumpe for gulvvarme Normalisert forbruk tilsvarende : 15 kwh/m 2 år Det er forutsatt et visst innslag av lavenergibelysning Normalisert forbruk tilsvarende : 20 kwh/m 2 år Det er forutsatt A-merkede hvitevarer Termostatstyring av innetemperatur 21 o C på dagtid. Nattsenkning til 19 o C natterstid. Tab 3.1 Nøkkeltall for bygg 5 De vesentligste parametre er basert på det som faktisk er bygget, samt målt luftlekkasje. Energibehov til varmt forbruksvann og interne laster til lys og annet utstyr er normalisert, dvs satt til faste verdier. Videre er bygget beregningsmessig plassert i Østlandsklima. (Oslo) 1 Energibehov. NS 3031: Bygningens (netto) energibehov uten hensyn tatt til energisystemets virkningsgrad (varmefaktor for varmepumpe) eller tap i energikjeden. Energibehovet for en bygning regnes og betraktes altså uten tanke på hva slags energiforsyning denne har. 2 Energibruk. Begrepet har ingen definisjon ihht. NS 3031, men brukes i dagligtalen som den energimengden som trengs for å dekke et behov. Ofte brukes energibehov og energibruk om hverandre. En presis definisjon er Levert energi. NS 3031: Summen av levert energi over bygningens systemgrense for å dekke bygningens netto energibehov, inkl systemtap som ikke gjenvinnes. Levert energi kan i dagligtalen også kalles tilført energi, kjøpt energi eller med en viss forsiktighet; energibruk. Med varmepumpe installert i energiforsyningssystemet er levert energi den energimengden som må tilføres varmepumpen, ikke den energimengden som leveres eller tilføres bygget fra varmepumpen. I denne rapporten brukes begrepene levert energi og tilført energi og energibruk litt om hverandre. Begrepet energiforbruk forsøkes unngått. 3 Energi i Bygninger. Programbyggerne (

10 Side: 7 Beskrivelse Bygg nr 6 Oppvarmet gulvareal m² Oppvarmet luftvolum m³ Inflitrasjons-mengde Konstruksjon oms/h Gulv mot grunn 20 cm isolert ringmur Yttertak 45 cm Yttervegger cm Areal 73.0 m² 74.0 m² m² U-verdi (uten kuldebro) U-verdi: 0.14 W/m²K U-verdi: 0.09 W/m²K Uverdi: 0.21 W/m²K Areal vinduer Vindu mot sør Vinduer mot Nord Vinduer mot Vest Vinduer mot Øst 11.6 m m m m 2 Uverdi: 1.10 U-verdi vinduer Uverdi: 1.10 W/m²K Uverdi: 1.10 W/m²K Uverdi: 1.10 W/m²K W/m²K Luftmengde: 0,5 oms/h. Balansert ventilasjon. Døgnkontinuerlig drift Ved beregning av energibehov er det benyttet balansert ventilasjon uten Ventilasjon varmegjenvinner. Ved beregning av tilført energi er det benyttet avtrekksvarmpumpe som leverer varme til både ventilasjonsbatteri og varmt forbruksvann. Oppvarming forbruksvann Normalisert forbruk tilsvarende : 36 kwh/m 2 år Teknisk utstyr Belysning Brukerutstyr Driftstrategi Normalisert forbruk : 2 kwh/m 2 år Gitt av ventilasjonsmengde samt sirkulasjonspumpe for gulvvarme Normalisert forbruk tilsvarende : 15 kwh/m 2 år Det er forutsatt et vesentlig innslag av lavenergibelysning/spot Normalisert forbruk tilsvarende : 20 kwh/m 2 år Det er forutsatt A-merkede hvitevarer Termostatstyring av innetemperatur 21 o C på dagtid. Nattsenkning til 19 o C natterstid. Tab 3.2 Nøkkeltall for bygg 6

11 Side: Beregning av energibehov Beregningene viser følgende resultater: Bygg 5 Bygg 6 Energipost Termisk [kwh/m 2 ] Elektrisk [kwh/m 2 ] Termisk [kwh/m 2 ] Romoppvarming Elektrisk [kwh/m 2 ] Varmebatterier Varmt forbruksvann Sum termisk Vifter og pumper 4 4 Belysning Teknisk utstyr Sum elektrisk Totalt energibehov Tab 3.3 Årlig energibehov relatert til m 2 -bruksareal Kommentar: Beregnet årlig energibehov viser en noe høyere verdi enn referanseberegningen tilsvarende Moderert energi i rapport Jektholtet Harstad Lavenergiboliger og energiforsyning. Avviket skyldes at vi i denne referanseberegningen bla. opererer med 20 % vindusareal i forhold til gulvareal. Faktisk vindusareal for bygg 5 og 6 er noe større, hhv. 25,4 % og 27 %. Videre er det i referanse forutsatt en yttervegg på 250 mm (krysslektet) med beregnet U-verdi på 0.18 W/m 2 K. Faktisk bygget er 200 mm (krysslektet), med beregnet U-verdi lik 0.21 W/m2 K. På den annen side er det valgt et tak med bedre U-verdi enn forutsatt i referanseberegning. Det kan videre være verdt å merke seg at beregnet energibehov til varmebatteri er høyt. Dette skyldes at ventilasjonsanlegget i utgangspunktet beregnes uten varmegjenvinning (knfr tab 3.1 og 3.2). Varmegjenvinner vil imidlertid inngå som et element i varmepumpeløsningen i energiforsyningssystemet. (tabell 3.4)

12 Side: Energiforsyningssystem Fig 3.1 Energiforsyningssystem Hovedforsyning er basert på elektrisk energi. Foruten lys og brukerutstyr brukes den elektrisk energien til å forsyne ei varmepumpe. Varmepumpa har et integrert ventilasjonsanlegg, en varmtvannsbereder samt et separat element for oppvarming av vannet til gulvarmeanlegget. Varmepumpa henter termisk energi fra avtrekkslufta. Via kompressoren leveres noe av denne varmen tilbake til ventilasjonsanleggets friskluftside (varmebatteriet). Den resterende varmen leveres til varmtvannsberederen til oppvarming av varmt forbruksvann. Eventuell manglende effekt i berederen dekkes av en 2 kw elkolbe. Elementet som leverer energi til gulvvarmen, inngår ikke i varmepumpeprosessen, men er montasjemessig integrert i enheten. Gulvvarmen dekker all oppvarming. Fig 3.2 Prinsippskisse av varmepumpeenhet

13 Side: 10 Varmepumpa er en kompakt enhet, men med relativ grei tilkomst til de tekniske komponentene. Fig 3.3 VP-kabinett. Åpent nedre del. Element for oppvarming av varmtvann, sirkulasjonspumpe og ekspansjonstank Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk Behandlet tilluft og avtrekk fra rommene krever kanaler. Bilde viser to hovedkanaler som forsvinner opp i himling, hvoretter disse forgreines i kanalnett til hvert rom. De to øvrige kanalene er avkastluft og friskluftinntak og føres til yttervegg Fig 3.4 VP-kabinett. Øvre del. Ventilasjonskanaler ikke tilsluttet Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk Varmeanlegget er basert på gulvvarme, og oppdelt i 8 kurser. Hver kurs er utstyrt med egen automatikk for temperaturregulering tilhørende sone. Regulator har i tillegg manuell nattsenkningsfunksjon. Fig 3.5 Fordelingskap med varmekurser for ulike soner/rom. Reguleringsventil m/temperaturføler i tilhørende soner Foto: Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk

14 Side: Beregning av levert (tilført) energi Beregningene viser følgende resultater: Energipost Elektrisk [kwh/m 2 ] Bygg 5 Bygg 6 Elektrisk til varmepumpe Termisk [kwh/m 2 ] Romoppvarming Elektrisk [kwh/m 2 ] Varmebatterier Varmt forbruksvann Vifter og pumper 4 4 Belysning Teknisk utstyr Sum elektrisk Totalt levert energi Tab 3.4 Beregnet årlig levert (tilført) energi relatert til m 2 -bruksareal. Normalisert klima (Østlandet) Kommentar: 1) Energibehovet til varmebatteriet forutsettes dekket via varmepumpa. Ihht. katalogdata er det regnet en COP faktor på 4. Dette betyr at varmepumpe trenger tilført ¼ av energibehovet som skal leveres til batteriet. 2) 80 % av energibehov til varmtvann forutsettes dekket via samme varmepump. Ihht. katalogdata er det regnet en COP faktor på 3 for denne leveransen. Resterende behov 20 %, besørges av direkte elektrisk energi via el-kolbe. Beregnet årlig levert energi, viser en høyere verdi enn referanseberegningen Moderert energi m/ varmepumpe i rapport Jektholtet Harstad Lavenergiboliger og energiforsyning. Noe av årsaken til dette skyldes at beregnet behov i utgangspunktet er litt høyere (knfr.3.2). Hovedårsaken til avviket skyldes imidlertid at det i referanseberegningen var forutsatt en varmepumpeløsning som også leverte varme til oppvarming. Dersom vi beregningsmessig plasserer bygget i reell klimasone (Narvik er nærmeste tilgjengelige), vil behov og levert energi til temperaturavhengig del, (romoppvarming og varmebatterier) øke. Beregnet levert energimengde blir som følger: Energipost Elektrisk [kwh/m 2 ] Bygg 5 Bygg 6 Elektrisk til varmepumpe Termisk [kwh/m 2 ] Romoppvarming Elektrisk [kwh/m 2 ] Varmebatterier Varmt forbruksvann Vifter og pumper 4 4 Belysning Teknisk utstyr Sum elektrisk Totalt levert energi Tab 3.5 Beregnet årlig levert (tilført) energi relatert til m 2 -bruksareal. Reelt klima og beliggenhet

15 Side: MÅLING AV ENERGIBRUK Ideelt sett bør levert energi til samtlige enheter innenfor de ulike energipostene registreres. Dette krever imidlertid et omfattende målesystem, og er mest aktuelt når en mer detaljert energianalyse skal etableres. I dette prosjektet er det valgt en enklere variant, hvor totalbruket (M1), bruk til varmepumpeenheten (M2) og energibruk til oppvarming (M3) registreres. Via mellomregning oppnår vi da registrering av energibruk for følgende poster: Fig 4.1 Målearrangement for registrering av energibruk Måler 1 Måler 2 (VP) Måler 3 Romoppvarming Varmebatterier Varmt forbruksvann Vifter og pumper Belysning og Teknisk utstyr VP: (Varmebatterier Varmt forbruksvann Vifter og pumper) Romoppvarming Tab 4.1 Energiposter som registreres under hver måler samt mulighet for spesifisering (utevet) Dette måleopplegget ble igangsatt høsten 2006 med månedlig registrering.

16 Side: JEKTHOLTET HUS NR Beregnede verdier Beregnet levert energi slik huset nå er bygget, jmfr tabell 3.5: JEKTHOLTET Hus nr 5. Oppvarmet areal = 185 m 2 [kwh/m 2 ] [kwh] Energipost Elektrisk [kwh/m 2 ] Elektrisk til varmepumpe [kwh/m 2 ] Elektrisk [kwh] Romoppvarming Elektrisk til varmepumpe [kwh] Varmebatterier Varmt forbruksvann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Sum elektrisk Totalt levert energi Tabell 4.2 Beregnet årlig levert energi slik bygget er bygget. Beregnet månedlig levert energi: SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SUM Romoppvarming VP enhet: Varmebatteri+ vannoppvarming Øvrig elektrisk SUM Tabell 4.3 Beregnet levert energi slik boligen i dag framstår [kwh/mnd]

17 Side: Energiregistreringer Det er montert separate målere M 2 og M 3 i tillegg til hovedmåler M 1. (figur under) Figur 4.2 Målerarrangement Målerne er avlest hver måned: Dato for avlesning Tellerstand for målere Månedsverdi Kommentar M 1 M 2 M 3 M 1 M 2 M Feil på gulvvarme (overoppheting) SEP Gulvvarme for det meste ute av drift OKT Gulvarme OK. Vedfyring 15 dager a 2 timer NOV Gulvarme OK. Vedfyring 20 dager a 2 timer DES Gulvarme OK. Vedfyring 20 dager a 2 timer JAN Vedfyring 25 dager 2-4 timer FEB Vedfyring 15 dager 2-4 timer MAR Ingen vedfyring APR MAI JUN JUL Bortreist 2 uker AUG Bortreist 1 uke Tabell 4.4 Avlest og registrert energibruk pr. måned

18 Side: 15 Korrigeringer Det er foretatt korrigeringer av energibruken til oppvarming på bakgrunn av rapportert driftstid på vedovn. (Maksimal effekt på 8 kw). Det er i snitt regnet 4 kw i avgitt effekt fra denne. Videre er energibruk til oppvarming korrigert på bakgrunn av gjennomsnittlig utetemperatur i perioden (måned) Registrert månedsmiddeltemperatur Avvik Normal månedsmiddeltemperatur Korrigeringsfaktor SEP 9,4 10,7-1,3 0,877 OKT 3,6 4,3-0,7 0,957 NOV 2,3 0,5 1,8 1,102 DES 1,7-1,9 3,6 1,197 JAN -2,1-2,8 0,7 1,032 FEB -5-2,6-2,4 0,904 MAR 2-1,2 3,2 1,178 APR 2,6 1,8 0,8 1,046 MAI 6,8 6,2 0,6 1,045 JUN 10,7 9,9 0,8 1,086 JUL 15,1 12,3 2,8 1,571 AUG 12,2 11,9 0,3 1,038 Tabell 4.5 Registrert middeltemperatur og avvik fra normaltemperatur ihht Norges Meteorologiske Institutt, Harstad-data. Korrigeringsfaktor er beregnet ut i fra en referansetemperatur på 20 o C. Inkludert vedfyring og justert for utetemperatur, kan korrigert energibruk til oppvarming etableres: M3-avlest Kommentar M 3 tilskudd fra Energi- vedfyring M 3 ' Korrigeringsfaktor utetemperatur M 3 '' SEP 270 Gulvvarme for det meste ute av drift , OKT 908 Gulvarme OK. Vedfyring 15 dager a 2 timer , NOV 1076 Gulvarme OK. Vedfyring 20 dager a 2 timer , DES 1109 Gulvarme OK. Vedfyring 20 dager a 2 timer , JAN 1195 Vedfyring 25 dager 2-4 timer , FEB 1024 Vedfyring 15 dager 2-4 timer , MAR 668 Ingen vedfyring , APR , MAI , JUN , JUL 271 Bortreist 2 uker (ingen korrigering) , AUG 332 Bortreist 1 uke (ingen korrigering) , Tabell 4.6 Korrigert energibruk til oppvarming (M 3 ). Alle tall i [kwh/mnd]

19 Side: Sammenstilling Beregnet/avlest energibruk pr. måned: Beregnet/Registrert energibruk Totalt (M 1 ) VP-Enhet (M 2 ) Oppvarming (M 3 ) Lys + brukerutstyr SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SUM Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Tabell 4.7 Beregnet (simulert) og avlest/registrert månedsverdier. Alle tall i kwh 1) Oppvarming (M 3 ) - registrert er korrigerte verdier 2) Totalt (M 1 ) - registrert er korrigerte verdier For videre behandling er energitallene over regnet om til kwh/bra [m 2 ]: JEKTHOLTET Hus nr 5. Oppvarmet areal = 185 m2 Beregnet/Registrert energibruk Totalt (M 1 ) VP-Enhet (M 2 ) Oppvarming (M 3 ) Lys + brukerutstyr SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SUM Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Tabell 4.8 Beregnet (simulert) og avlest/registrert månedsverdier. Alle tall i kwh/m 2

20 Side: 17 AKKUMULERT TOTALT ENERGIBRUK SEPT 06 - SEPT Beregnet Registrert 100 kwh / m2 år Totalt (M1) Oppvarming (M3) VP-Enhet (M2) Lys + brukerutstyr Figur 4.3 Energibruk fordelt på funksjon/målere. [kwh/år] Kommentar: Godt samsvar når det gjelder totalt registrert energibruk og beregning. Registrert verdi til lys og brukerutstyr er høyere enn beregnet, mens registrert verdi til oppvarming er lavere enn beregnet. ENERGIFORBRUK OPPVARMING Oppvarming (M3) Beregnet Oppvarming (M3) Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 4.4 Energibruk til oppvarming. [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Relativt stort avvik mellom beregning og registrert. Sommerhalvåret viser større registrert energibruk til oppvarming av baderom enn beregningsmodellen fanger opp.

21 Side: 18 ENERGIBRUK VARMEPUMPE VP-Enhet (M2) Beregnet VP-Enhet (M2) Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 4.5 Energibruk til drift av varmepumpe. [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Denne verdien går til drift av maskineri, samt eventuell tilleggsvarme til varmtvann. Relativ godt samsvar. Kan tyde på et noe mindre energibehov til varmt forbruksvann enn hva som er forutsatt i beregning. Svingning i beregnet verdi skyldes mer energi til varmebatteri i vinterhalvåret ENERGIBRUK LYS + BRUKERUTSTYR Lys + brukerutstyr Beregnet Lys + brukerutstyr Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 4.6 Energibruk til lys + brukerutstyr (hvitevarer, media etc.) [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Relativ godt samsvar, men gjennomgående større bruk til disse funksjonene enn forutsatt i beregning. Svingninger i verdi over året skyldes antagelig mer bruk av lys (særlig) og utstyr i vinterhalvåret

22 Side: 19 ENERGIFORBUK TOTALT Totalt (M1) Beregnet Totalt (M1) Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 4.7 Energibruk totalt. [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Kurvenes form og avvik mellom avlest og beregnet verdi preges av at verdier til oppvarming er dominerende

23 Side: JEKTHOLTET HUS NR Beregnede verdier Beregnet levert energi slik huset nå er bygget, jmfr tabell 3.5: JEKTHOLTET Hus nr 6. Oppvarmet areal = 148 m 2 Energipost Elektrisk [kwh/m 2 ] Elektrisk [kwh/m 2 ] Elektrisk til varmepumpe [kwh/m 2 ] Elektrisk [kwh] Romoppvarming Elektrisk [kwh] Elektrisk til varmepumpe [kwh] Varmebatterier Varmt forbruksvann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Sum elektrisk Totalt levert energi Tabell 4.9 Beregnet levert energi slik bygget er bygget. Beregnet månedlig levert energi: SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SUM Romoppvarming VP enhet: Varmebatteri+ vannoppvarming Øvrig elektrisk SUM Tabell 4.10 Beregnet levert energi slik boligen i dag framstår

24 Side: Energiregistreringer Det er montert separate målere M 2 og M 3 i tillegg til hovedmåler M 1. (figur under) Figur 4.8 Målerarrangement Måleren er avlest hver måned: Dato for avlesning Tellerstand for målere Månedsverdi Kommentar M 1 M 2 M 3 M 1 M 2 M Ingen varme på bad nede SEP Gulv varmen delvis ute av drift OKT Gulvarme OK.Litt ustabilt på bad opp NOV Gulv varmen feil på begge bad,ingen vedfyring DES Gulv varmen feil på begge bad,ingen vedfyring JAN Gulv varmen feil på begge bad,ingen vedfyring FEB Termostat på badene fungerer ikke,4 dager vedfyring MAR termostat på badene fungerer ikke APR termostat på badene fungerer ikke,feil på bad gulv MAI termostat på badene fungerer ikke,feil på bad gulv JUN termostat på badene fungerer ikke,feil på bad gulv JUL termostat på badene fungerer ikke,feil på bad gulv AUG termostat på badene fungerer ikke Tabell 4.11 Avlest og registrert levert energi pr. måned. 4 Avlest verdi for september er korrigert ned.

25 Side: 22 Korrigeringer Det er foretatt korrigeringer av energibruk til oppvarming på bakgrunn av rapportert driftstid på vedovn. (Maksimal effekt på 8 kw). Det er i snitt regnet 4 kw i avgitt effekt fra denne. Videre er energibruk til oppvarming korrigert på bakgrunn av gjennomsnittlig utetemperatur i perioden (måned) Registrert månedsmiddeltemperatur Avvik Normal månedsmiddeltemperatur Korrigeringsfaktor Tabell ,4 10,7-1,3 0,877 3,6 4,3-0,7 0,957 2,3 0,5 1,8 1,102 1,7-1,9 3,6 1,197-2,1-2,8 0,7 1, ,6-2,4 0, ,2 3,2 1,178 2,6 1,8 0,8 1,046 6,8 6,2 0,6 1,045 10,7 9,9 0,8 1,086 15,1 12,3 2,8 1,571 12,2 11,9 0,3 1,038 Registrert middeltemperatur og avvik fra normaltemperatur ihht Norges Meteorologiske Institutt, Harstad-data. Korrigeringsfaktor er beregnet ut i fra en referansetemperatur på 20 o C. Inkludert vedfyring og justert for utetemperatur, kan korrigert energibruk til oppvarming etableres: M 3 - avlest Kommentar M 3 tilskudd fra Energi- vedfyring M 3 ' Korrigeringsfaktor utetemperatur M 3 '' SEP 721 Ingen varme på bad nede , OKT 2060 Gulv varmen delvis ute av drift , NOV 3254 Gulvarme OK.Litt ustabilt på bad opp , DES 4518 JAN 6394 FEB 7815 MAR 8835 Gulv varmen feil på begge bad, ingen vedfyring Gulv varmen feil på begge bad,ingen vedfyring Gulv varmen feil på begge bad, ingen vedfyring Termostat på badene fungerer ikke, 4 dager vedfyring , , , , APR 9500 termostat på badene fungerer ikke , MAI 9683 JUN 9867 JUL 9934 AUG Tabell 4.13 termostat på badene fungerer ikke, feil på bad gulv termostat på badene fungerer ikke, feil på bad gulv termostat på badene fungerer ikke, feil på bad gulv termostat på badene fungerer ikke, feil på bad gulv , , , , Korrigert levert energi til oppvarming (M 3 ). Alle tall i [kwh/mnd]

26 Side: Sammenstilling Beregnet/avlest energibruk pr. måned Beregnet/Registrert energibruk Totalt (M 1 ) VP-Enhet (M 2 ) Oppvarming (M 3 ) Lys + brukerutstyr SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SUM Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Tabell 4.14 Beregnet (simulert) og avlest/registrert månedsverdier. Alle tall i kwh 1) Oppvarming (M 3, registrert = korrigerte verdier 2) Totalt (M 1 ), registrert = korrigerte verdier For videre behandling er energitallene over regnet om til kwh/bra [m 2 ]: JEKTHOLTET Hus nr 6. Oppvarmet areal = 148 m2 Beregnet/Registrert energibruk Totalt (M 1 ) VP-Enhet (M 2 ) Oppvarming (M 3 ) Lys + brukerutstyr SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SUM Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Beregnet Registrert Tabell 4.15 Beregnet (simulert) og avlest/registrert månedsverdier. Alle tall i kwh/m 2

27 Side: 24 AKKUMULERT TOTALT ENERGIBRUK SEPT 06 - SEPT Beregnet Registrert 140 kwh / m2 år Totalt (M1) Oppvarming (M3) VP-Enhet (M2) Lys + brukerutstyr Figur 4.9 Energibruk fordelt på funksjon/målere. [kwh/m 2 år] Kommentar: Avvik mellom beregnet og registrert energibruk. Samtlige poster viser en større verdi for registrert forbruk i forhold til beregnet. ENERGIBRUK OPPVARMING Oppvarming (M3) Beregnet Oppvarming (M3) Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 4.10 Energibruk til oppvarming. [kwh/m 2 mnd]. Kommentar: Relativt stort avvik mellom beregning og registrert, særlig i det første halve driftsåret. Overraskende godt samsvar i siste halvdel.

28 Side: 25 ENERGIBRUK VARMEPUMPE VP-Enhet (M2) Beregnet VP-Enhet (M2) Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MA I JUN JUL A UG Figur 4.11 Energibruk til drift av varmepumpe. [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Denne verdien går til drift av maskineri, samt eventuell tilleggsvarme til varmtvann. %-vis stort avvik i perioden vår-høst. Beregning har forutsatt energibruk til ventilasjon som en funksjon av utetemperatur. Avlesningene viser imidlertid en relativ konstant verdi for denne posten. ENERGIBRUK LYS + BRUKERUTSTYR Lys + brukerutstyr Beregnet Lys + brukerutstyr Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JA N FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 4.12 Energibruk lys + brukerutstyr (hvitevarer, media etc.) [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Relativ stort avvik, hvor registrert bruk ligger temmelig konstant gjennom året. Svingninger i beregnet verdi skyldes mer bruk til lys (særlig) og utstyr i vinterhalvåret

29 Side: 26 ENERGIBRUK TOTALT Totalt (M1) Beregnet Totalt (M1) Registrert kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR A PR MAI JUN JUL A UG Figur 4.13 Energibruk totalt. [kwh/m2 mnd]. Kommentar: Kurvene preges av verdier til oppvarming.

30 Side: NOEN SAMMENLIGNINGER MELLOM HUS NR 5 OG 6 kwh / m2 mnd ENERGIBRUK OPPVARMING Hus nr 5 Hus nr 6 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR A PR MAI JUN JUL AUG Noe høyere energibruk til oppvarming for hus 6 var forventet, da dette er noe mindre, og samtidig har et relativt større vindusareal enn hus 5. Forventet form på behovskurve er lik den som er registrert for hus 5. Dette kan tyde på feil i regulering for hus 6. Figur 5.1 kwh / m2 mnd ENERGIBRUK VARMEPUMPE Hus nr 5 Hus nr 6 Spesifikt energibruk til varmepumpe var forventet lik for begge husene. Under forutsetning av at varmepumpe fungerer likt for begge husene, kan avviket i registrert verdi skyldes forskjeller i brukt mengde varmt vann. (VP varmer opp varmt forbruksvann) 0 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Figur 5.2 kwh / m2 mnd Hus nr 5 ENERGIBRUK LYS + BRUKERUTSTYR Hus nr SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR A PR MAI JUN JUL AUG Spesifikt energibruk til lys og brukerutstyr var forventet nær lik for begge husene. Energien er et produkt av brukstid og effekt på belysning/utstyr. Forskjellen i registrerte verdier har sin årsak i disse to parametrene. Figur 5.3 ENERGIBRUK TOTALT Hus nr 5 Hus nr kwh / m2 mnd SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR A PR MA I JUN JUL AUG Figur 5.4

31 Side: V1 VEDLEGG Beregning av kuldebro Tegninger

32 Side: V2 Kuldebro Bergning av tillegg for kuldebro, bygg 5 Varmetap uten innslag av kuldebro Areal [m2] U-verdi [W/m 2 K] Varmetap [W/K] Gulv på grunn 90 0,14 12,6 Tak 90 0,09 8,1 Vinduer 47 1,10 51,7 Dører 0 0,21 0,0 Yttervegg 205 0,21 43,1 SUM varmatap fra U-verdier 115,5 Varmetap grunnet kuldebro Lengde [m] Kuldebroverdi [W/m K] Varmetap [W/K] Tilslutning yttervegg - fundament 46 0,02 0,9 Tilslutning yttervegg -etasjeskiller ,0 Dør/vindusomramming 90 0,01 0,9 Yttervegg utadgående hjørne 14 0,03 0,4 Tilslutning yttervegg -tak 46 0,03 1,4 Sum varmetap fra kuldebroer 3,6 Varmetap inklusive kuldebro Varmetap uten kuldebro 115,5 Varmetap kuldebro 3,6 Varmetap sum 119,1 Bergning av tillegg for kuldebro, bygg 6. Varmetap uten innslag av kuldebro Areal [m2] U-verdi [W/m 2 K] Varmetap [W/K] Gulv på grunn 73 0,14 10,2 Tak 75 0,09 6,8 Vinduer 40,5 1,10 44,6 Dører 0 0,21 0,0 Yttervegg 191 0,21 40,1 SUM varmatap fra U-verdier 101,6 Varmetap grunnet kuldebro Lengde [m] Kuldebroverdi [W/m K] Varmetap [W/K] Tilslutning yttervegg - fundament 42 0,02 0,8 Tilslutning yttervegg -etasjeskiller ,0 Dør/vindusomramming 80 0,01 0,8 Yttervegg utadgående hjørne 20 0,03 0,6 Tilslutning yttervegg -tak 42 0,03 1,3 Sum varmetap fra kuldebroer 3,5 Varmetap inklusive kuldebro Varmetap uten kuldebro 101,6 Varmetap kuldebro 3,5 Varmetap sum 105,1 Verdien tilsvarer ca 2 kwh/m 2 år for hvert av byggene, og er inkludert i energiberegningene

33 Side: V 3

34 Side: V 4

35 Side: V 5