Tilknytning til Internett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilknytning til Internett"

Transkript

1 Tilknytning til Internett

2

3 Tilknytning til Internett Behovskartlegging, kravspesifisering og anskaffelse av tekniske løsninger Statskonsult

4 Utgitt av Statskonsult 2000 Omslagsdesign: Anisdahl, Sand & Partnere Sats: Prepress as Trykk: Gjøvik Trykkeri AS ISBN

5 Forord Internett er allerede blitt en sentral del av den tekniske infrastrukturen til offentlige virksomheter, og vil få stadig større betydning i tiden som kommer. Offentlige virksomheter vil bruke Internett til å formidle informasjon og tilby tjenester til eksterne brukere på stadig flere arbeidsområder, og medarbeiderne vil i økende grad selv benytte Internett til innhenting av informasjon fra andre virksomheter. Videre vil Internett og Internett-teknologi i mange virksomheter bli en integrert del av også den interne tekniske infrastrukturen for utveksling av informasjon og kommunikasjon. Derfor vil det bli stadig viktigere for virksomhetene å se eksterne og interne IT- og kommunikasjonsløsninger i sammenheng, både teknisk og organisatorisk. Denne veilederen skal være et hjelpemiddel for IT-personell i offentlige virksomheter. Den gir en innføring i hva Internett er, sett i et teknisk perspektiv, og gjennomgår grundig de viktigste tekniske problemstillingene en virksomhet står overfor når den skal etablere nye eller oppgradere eksisterende løsninger for tilknytning til og bruk av Internett, for å møte de behov virksomheten vil få i tiden som kommer. Den gir konkrete forslag om hvordan man kan gå fram for å avklare hvilke behov de tekniske løsningene skal tilfredsstille, og den drøfter grundig hva virksomheten bør tenke på, og hvordan man kan gå fram for å spesifisere og anskaffe de løsningene som skal implementeres. For å formidle metodene i veilederen refereres det flere steder til konkrete produsenter, produkter og tekniske spesifikasjoner. Dette er gjort på de steder i prosessen hvor vi mener det er naturlig for en IT-ansvarlig å referere til virksomhetens eksisterende IT-infrastruktur, eller å vurdere nærmere hvilke produkter som finnes i markedet. Statskonsult understreker at de eksemplene som er valgt, er mer eller mindre tilfeldige, og at referansene

6 6 FORORD på ingen måte innebærer noen som helst form for preferanser eller anbefalinger. I eksemplene kunne vi like gjerne brukt en annen produsent, andre produkter og andre tekniske spesifikasjoner. Slike vurderinger må den enkelte virksomhet selv stå for, ut fra sin egen virkelighet og de produkter som til enhver tid er tilgjengelige i markedet. Som kjent er dette et felt hvor produkt- og markedsutviklingen skjer svært fort, og de eksemplene som her er nevnt, vil raskt være utdatert. Vi tror imidlertid at metodene som er det viktige i denne veilederen vil ha en noe lengre holdbarhetsdato. Denne veilederen kan med fordel ses i sammenheng med veilederen Verdensveven formidling av offentlig informasjon, utgitt av Statens informasjonstjeneste, som tar for seg hvorfor og hvordan offentlige virksomheter kan etablere eksterne vevtjenester. Statskonsult ønsker å bidra til at offentlige virksomheter etablerer vevtjenester som både gir forvaltningens brukere et bedre informasjons- og tjenestetilbud, og samtidig effektiviserer den interne oppgaveløsningen i virksomhetene. Det vil bli stadig mer aktuelt å etablere vevtjenester som samspiller med virksomhetens interne IT-systemer, blant annet som grensesnitt mot brukerne i forbindelse med elektronisk saksbehandling, innrapportering til det offentlige, eller andre arbeidsområder som hører inn under virksomhetens kjernevirksomhet. Statskonsult ønsker med denne veilederen å bidra til at offentlige virksomheter etablerer tekniske løsninger som tar høyde også for disse og andre kommende bruksområder av Internett og Internett-teknologi. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av rådgiver Vidar Holmane. Seniorkonsulent Steinar Kjærnsrød i Infostream AS har skrevet det meste i de tre første kapitlene. Det siste kapittelet er i hovedsak skrevet av seniorrådgiver Per- Kristian Lindberg i Statens forvaltningstjeneste og seniorrådgiver Erik Bollestad i Statskonsult. Rådgiver Frode Løbersli i Statskonsult har stått sentralt i kvalitetssikringen av veilederen. Oslo, januar 2000 Jon Blaalid

7 Innhold Innledning 9 1. Introduksjon til Internett Struktur og oppbygging Ansvar Grunntjenester og anvendelser Mulige tilknytningsformer Sikkerhetsaspekter Mulige tjenestemodeller Navn og adresser på Internett Internett i Norge Kartlegging av informasjons- og kommunikasjonsbehov To eksempelvirksomheter og deres behov og forutsetninger Kartlegging av behov og rammebetingelser Systematisering av resultater fra kartleggingen Systematisering av resultater fra kartleggingen for eksempelvirksomhetene Spesifikasjon av løsninger Hva skal spesifiseres? Mulige framgangsmåter for å gjøre de overordnete valgene Avveininger og diskusjoner fram mot overordnet kravspesifikasjon Utarbeide overordnet kravspesifikasjon for eksempelvirksomhetene 92

8 8 INNHOLD 4. Anskaffelsesprosessen Lov- og regelverk for anskaffelser i offentlige virksomheter Virksomhet A individuelt kjøp i egen regi Virksomhet B kjøp over rammeavtale 114 Vedlegg 1: Systematisering av rammebetingelser og behov Rammebetingelser Behov 124 Vedlegg 2: Ordliste 127 Vedlegg 3: Online-referanser 138

9 Innledning Hensikten med denne veilederen er å bistå IT-personell i små og mellomstore offentlige virksomheter i valg av tilknytningsform, tjenestemodell og andre sentrale elementer når virksomheten skal etablere eller oppgradere sine løsninger for tilknytning til Internett. Veilederen tar ikke opp hvorfor en virksomhet vil ønske å knytte seg til Internett. Men fordi valg av de tekniske løsningene bør knyttes opp til virksomhetens behov, vil veilederen likevel diskutere og antyde en del typiske behov offentlige virksomheter kan tenkes å ha, og synliggjøre problemstillinger og mulige angrepsmåter knyttet til disse. Kapittel 1 Introduksjon til Internett tar for seg en rekke forhold det er nyttig å vite noe om når en virksomhet skal velge løsningsmodell for aktuelle tjenester. Det forutsettes at leseren har noe kjennskap til Internett fra før. Kapittel 2 Kartlegging av informasjons- og kommunikasjonsbehov tar for seg hvordan virksomhetene kan gå fram for å skaffe seg et best mulig beslutningsunderlag for valg av tjenestemodell og tekniske løsninger. I kapittelet introduseres to eksempelvirksomheter, som blir brukt gjennom resten av veilederen. Eksempelvirksomhetene er forskjellige både i størrelse, organisering og behov. Kapittel 3 Spesifikasjon av løsninger tar for seg hvordan virksomhetene kan bruke beslutningsunderlaget for å spesifisere hvilke tekniske og organisatoriske løsninger som skal etableres, og presenterer noen modeller for hvordan virksomheten kan gjøre de nødvendige avveiningene. Eksempelvirksomhetene introdusert i kapittel 2 brukes for å anskueliggjøre hvordan dette kan gjennomføres.

10 10 INNLEDNING Kapittel 4 Anskaffelsesprosessen skisserer kort hvordan virksomheten kan gå fram for å anskaffe de løsningene som er spesifisert, enten ved å gjennomføre en anskaffelsesprosess i egen regi, eller ved kjøp etter forhandlinger over et sett rammeavtaler som er etablert for offentlig sektor. Rekkefølgen av og innholdet i kapitlene er ment å gjenspeile en naturlig progresjon i forhold til hvordan man konkret går fram for å etablere virksomhetens tilknytning til Internett. Figuren under illustrerer dette. Muligheter Behov Spesifikasjon Anskaffelse Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Veilederen refererer til annen informasjon der den er aktuell og enkelt tilgjengelig. Dette omfatter både andre publikasjoner fra Statskonsult og annen informasjon. Referansene presenteres i et eget vedlegg til slutt, både i form av en liste med online-referanser samt en liste med vanlige bibliografiske referanser. Der det finnes en eller flere online-referanser eller bibliografiske referanser av spesiell interesse for et avsnitt i teksten, angis dette med et symbol i margen, slik som for dette avsnittet. Veilederen inneholder også et vedlegg med en fyldig liste med forklaring av ord og begreper. Ord eller begreper som er forklart i dette vedlegget, er angitt med en spesiell utheving første gang de forekommer i teksten.

11 1 Introduksjon til Internett Det er i dag relativt enkelt rent teknisk å knytte en virksomhet til Internett. Mulighetene og tilbudene er mange, og kombinert med oppmerksomheten Internett har fått som medium, har dette ført til mange uoverveide og forhastede satsinger. Tilknytning til Internett bør definitivt ikke gjøres etter prøveog-feile-metoden. Man bør tenke igjennom konsekvensene, og valg av tjenestemodell og tilknytningsform må gjøres ut fra en helhetsvurdering der både virksomhetens behov og mulige konsekvenser av en tilknytning til Internett vurderes mot hverandre. Konsekvensene vil kunne variere avhengig av hvordan man faktisk knytter virksomheten til Internett. Dette kapittelet forklarer Internett med fokus på forhold og områder det er viktig å vite noe om for å kunne foreta kvalifiserte valg av tilknytningsform og tjenestemodell. Uten å gå i noen tekniske detaljer, vil vi først se på hvordan nettet rent logisk er bygd opp. Dette er det nyttig å vite noe om for å kunne forstå ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene på nettet Struktur og oppbygging Et internett betyr egentlig bare sammenkopling av nett, og Internett med stor «I» er navnet på verdens største internett. Ofte snakkes det også om Internett-teknologi, og med det forstår man gjerne det settet med kommunikasjonsprotokoller og tilhørende tjenester som Internett gjennom tiden har avlet. All kommunikasjon i Internett hviler på de såkalte Internett-protokollene (IP), ofte benevnt som TCP/IP. For å kunne knytte et eksisterende nett eller en enkelt maskin til Internett, er det derfor nødvendig at de enkelte datamaskinene er i stand til å kommunisere ved hjelp av IP-protokollene. Gitt den store

12 12 INTRODUKSJON TIL INTERNETT utbredelsen disse protokollene har fått, vil nesten enhver datamaskin på markedet ha slike muligheter mer eller mindre innebygd. Men for å kunne kommunisere kreves det en part i den andre enden, og det kreves kommunikasjonslinjer å kommunisere over. Ulike former for tilknytning til Internett blir forklart i avsnitt Internett-aksessleverandørens rolle For å knytte seg til Internett må man benytte en såkalt Internettaksessleverandør, ofte bare kalt en ISP (Internet Service Provider). En selvstendig Internett-aksessleverandør i Norge vil ha etablert sin egen utenlandsforbindelse via en større tilbyder utenfor Norge. De fleste tilbyderne i Norge kjøper internasjonal samtrafikk av internasjonale aktører som holder til i Stockholm. Store tilbydere (som Telenor Nextel og EUnet) har internasjonale tilkoplinger i flere land rundt om i verden. Internt i Norge er det viktig med full samtrafikk mellom alle de store norske leverandørene. Uten en slik samtrafikkavtale kan man risikere at to norske kommunikasjonsparter som er knyttet til hver sin norske leverandør, må gå via utlandet for å kommunisere. Trafikknutepunktet i Norge drives av de store leverandørene i fellesskap, og kalles NIX (Norwegian Internet Exchange). Et forenklet bilde av sammenbindingen av den norske infrastrukturen er vist i figur 1. Figur 1. NIX Internett-trafikknutepunktet i Norge Powertech Global One Daxnet EUnet IBM.net Uninett NIX Interpost Telenor Taide Telia SOL = ruter Tele2

13 INTRODUKSJON TIL INTERNETT 13 Alle de større leverandørene har en linje inn i NIX-punktet, slik at interntrafikken i Norge kan flyte raskt. Rent fysisk er NIX en såkalt svitsj, og det norske stamnettet er, som figur 2 viser, fysisk ikke noe annet enn innsiden av denne svitsjen. Figur 2. Logisk oppbygging av Internett, à la «kinesiske esker» Resten av Internett Stamnettet i Norge Internett tilbyder NIX Lokalnett Figur 2 viser hvordan vi rent logisk (ikke nettverkstopologisk) kan betrakte Internett som en samling kinesiske esker, hvor det innerste nivået er ens egen PC eller arbeidsstasjon. Denne kan være plassert inne i virksomhetens lokalnett, som er knyttet til en Internett-aksessleverandør. Det er antydet en kopling gjennom den hvite boksen på figuren, og koplingen representerer altså en eller annen av de tilknytningsformene som diskuteres senere i dette kapittelet. Av figur 2 framgår det også at aksess-leverandøren både har egen forbindelse mot Internett og har knyttet sitt nett til den norske infrastrukturen via en innkopling mot NIX-punktet. Det finnes også mindre norske tilbydere som videreselger båndbredde de selv har kjøpt fra, eller tilbyr på vegne av, en større tilbyder som er til stede i Norge. Disse har ingen egen infrastruktur ut av landet, og som oftest heller ingen tilkopling til samtrafikkpunktet NIX. Bortsett fra slike teknisk/merkantile forhold er disse tilbyderne potensielt helt likeverdige med de store aktørene når det gjelder tjenestespekter o.a. Slike aktører kan være spesialister innenfor et begrenset geografisk område, eller fokusere på en spesiell kundegruppe. Det kan være mange flere logiske nivåer i eskestrukturen slik den er vist i figur 2. For eksempel kan en virksomhet med stor geografisk spredning både ha flere regionale lokalnett, og et virksomhetsnett som binder alle disse lokalnettene sammen.

14 14 INTRODUKSJON TIL INTERNETT Knytter man virksomheten til Internett, kan man gjøre det for alle regionskontorene samlet ved å knytte hele virksomhetsnettet til Internett, ikke hvert av lokalnettene enkeltvis. På figuren over kunne dette vært anskueliggjort ved en ny «eske» mellom lokalnettet og Internett-aksessleverandøren. På samme måte vil hver aksessleverandør ha en nasjonal infrastruktur bestående av flere regionale knutepunkter for effektiv tilknytning av kunder i denne regionen. Enda et nivå utenfor finnes det multinasjonale nettsammenknytninger som noen aksessleverandører deltar i. For eksempel finnes det slike i London, Amsterdam og Stockholm. Figur 3. Mulig nett-topologi for en tenkt del av Internett Topologisk oppbygning I figur 2 ser vi hvordan nettet logisk er bygd opp. Hvordan ser så dette ut fysisk og nett-topologisk? Hva slags utstyr og kommunikasjonslinjer binder alle de ulike nettene sammen, og hvordan rutes trafikk riktig mellom sender og mottaker? Internett stiller ingen spesielle krav til den fysiske kommunikasjonsteknologien. Hva som settes opp mellom to punkter i nettet, kan styres av behovet for tilgjengelighet og båndbredde mellom disse punktene. ATM, ADSL, Frame Relay, fiber, satellittkommunikasjon, leide telelinjer og ISDN er alle eksempler på teknologi som er i bruk i nettet. For å knytte en sluttbruker (virksomhet eller enkeltperson) til Internett-aksessleverandørens nett, vil vanligvis en fast leid linje, Frame Relay, ISDN eller eventuelt bare et modemsamband være å foretrekke. Frame Relay Satellitt Fast, digital linje Ruter ISDN Ruter Modempool Ruter Fiber Terminalserver Lokalnett (Ethernet)

15 INTRODUKSJON TIL INTERNETT 15 Sammenbindingen av de enkelte nettene gjøres ved hjelp av rutere (eng.: router). Ruterne er Internettets livsnerver, og fungerer som fysiske sammenknytningspunkter, men minst like viktig er den funksjonen ruterne har ved å sende IP-trafikken videre i riktig retning. Ruterne kan kommunisere seg imellom, og kan velge å sende trafikk en alternativ vei gjennom nettet basert på kunnskap om at linjer er ute av drift et sted. Hele Internett-infrastrukturen er således bygd opp av rutere, og mellom hvert av lagene i figur 2 vil det inngå en eller flere rutere. Figur 3 viser hvordan en tenkt del av Internett kan se ut med rutere som binder sammen de enkelte nettene, men basert på ulike former for kommunikasjonsteknologi Ansvar Internett favner millioner av mennesker og datamaskiner i alle verdenshjørner, og kommunikasjonen krysser en rekke geografiske, politiske og kulturelle skillelinjer. Hvordan får man dette til å fungere rent administrativt og teknisk? Hvem bestemmer over hva? Sitter det en organisasjon på toppen som tar avgjørelser på vegne av alle? Hvor kan jeg henvende meg med mine behov og spørsmål etter at jeg er knyttet til Internett og det er noe jeg lurer på? Dette er naturlige spørsmål å stille når man vet at Internett uten sammenlikning er verdens største distribuerte datasystem. For å forstå hvordan ansvaret er fordelt og distribuert, kan det være greit med et lite historisk tilbakeblikk: Internett var i mange år et rent militært, forsknings- og utdanningsnettverk, finansiert ved hjelp av slike midler. Hovedfinansieringen kom først og fremst fra den amerikanske regjering, og midlene ble for en stor del brukt til å bygge opp en kraftig og rask infrastruktur i USA. Dette fikk hele Internett nyte godt av, siden denne infrastrukturen fungerte som knutepunkt og stamnett for svært mye av trafikken. Det var de tilknyttede institusjonene som hadde ansvaret for å håndheve den såkalte Acceptable Use Policy (AUP). Dette var sjelden formaliserte dokumenter, de gikk i korthet ut på at Internett ikke skulle brukes til kommersielle formål. Her oppstod det etter hvert mange gråsoner med rom for fortolkning, i og med at mange av de tilknyttede institusjonene hadde eller fikk et kommersielt tilsnitt. På 1980-tallet skilte man ut de militære aktivitetene i egne nett, og på midten av 1990-tallet bestemte den amerikanske regjeringen, som følge av den tiltakende kommersialiseringen av nettet, å stoppe tilførselen av midler til å bygge og vedlikeholde Internett infrastrukturen i USA. Ansvaret for dette ble gradvis overført til

16 16 INTRODUKSJON TIL INTERNETT kommersielle nettleverandører. I USA er for eksempel telegiganter som SprintLink, MCI og Pacific Bell store panamerikanske infrastrukturbyggere og knutepunkt-operatører. I dag er Internett åpent for alle, men kommersielle aksessleverandører dominerer i tjenestebildet og bedrifter dominerer når man ser på demografien for brukerne. Tross dette kommersielle tyngdepunktet er åpenhet og brukerstyring det som preger nettet. Styringsstrukturen for Internett utgår fra ISOC (Internet Society). Denne gruppen er åpen for alle privatpersoner og bedrifter som ønsker å delta på et eller annet nivå i utformingen av administrative og tekniske sider ved fremtidens Internett. Figur 4 på side 19 gir en oversikt over de viktigste Internett-styringsgruppene Teknisk ansvar Internett er fundamentert på åpenhet og tilgang til informasjon på alle nivåer. Det tekniske rammeverket som ligger i bunnen, har blitt til ved omfattende testing, modning og videreutvikling gjennom en årrekke, og det er fortsatt under utvikling. I tillegg er enhver Internett-standard solid dokumentert og åpent tilgjengelig for alle som har lyst til å implementere den. Dette regnes for eksempel som en av de viktigste årsakene til at Microsoft, etter å ha vendt Internett ryggen i flere år, raskt var i stand til å komme på banen med en nettleser og mye annen Internett-relatert programvare på midten av 1990-tallet. Enhver Internett-standard, draft-standard eller foreslått standard er tilgjengelig via et såkalt RFC-dokument. RFC er forkortelse for Request For Comments, og navnet har historiske årsaker og stammer fra slutten av 1960-tallet. Det som skiller etableringen av en Internett-standard fra svært mange andre standarder, er kravet fra IETF til at standarden skal ha dokumentert sin funksjon gjennom minst to uavhengige og solide implementeringer. Resultatet er at Internett utgjør et svært robust og tilpasningsdyktig system til tross for de mange ulikhetene når det gjelder kommunikasjonsteknologi og maskin- og operativsystemplattformer. Den formelle kontrollen med standardene utøves av egne komiteer og grupper (se punkt 1.2.4), og det kan være greit å vite at disse ikke representerer noen felles overordnet kommersiell virksomhet de er brukerstyrte Administrativ delegering Det er umulig å utøve en sentral kontroll over alle delene av et så stort distribuert system som Internett. Samtidig er det viktig at

17 INTRODUKSJON TIL INTERNETT 17 regler og konvensjoner av både teknisk og administrativ art følges av alle aktørene på nettet. En ting er å sørge for at nettet fungerer godt i alle ledd rent teknisk her har man tross alt veldokumenterte standarder og vel utprøvd teknologi å støtte seg til. Men i tillegg til det tekniske er det en del utfordringer av administrativ art. Det er for eksempel viktig med et globalt og distribuert apparat for tildeling av såkalte IP-adresser og domenenavn (se avsnitt 1.7.2). Videre er det viktig at alle aktører følger regler for god skikk og bruk på nettet, og dette er faktisk en av hovedutfordringene i dag. Den enorme tilstrømningen av nye aktører og sluttbrukere uten noen som helst erfaring med nettkultur, fører til mye støy og dessuten til misbruk av ressurser og andre personers tid. Det er de som slipper nye brukergrupper ut på nettet som har ansvaret for å informere om skikk og bruk. Dette ansvaret faller i første linje på Internettleverandørene, og dernest på virksomhetene selv. Den administrative delegeringen følger på mange måter de kinesiske eskene i figur 2. I tillegg finnes det for eksempel globale komiteer og grupper for aksessleverandører og tjenesteleverandører hvis formål er å samordne og hjelpe medlemmene til å opptre riktig på nettet. En svært viktig rolle i så måte har Internett-aksessleverandøren, se neste punkt Aksessleverandørens ansvar I de aller fleste tilfeller vil man oppsøke Internett-aksessleverandøren når det er noe man lurer på eller er misfornøyd med i forbindelse med Internett-abonnementet. Dette gjelder for privatpersoner såvel som bedrifter og organisasjoner. Imidlertid er det nyttig å vite hva det faktisk er man kan forvente av aksessleverandøren og hva det er denne har ansvaret for. Valg av aksessleverandør for tilknytning til nettet bør basere seg vel så mye på leverandørens evner til å oppfylle ansvar og forventninger som pris på produkter og tjenester. Tabell 1 viser noen av de kravene man må kunne stille til en Internett-aksessleverandør. Listen viser bare noen eksempler, og ikke nødvendigvis de samme tingene som de forskjellige leverandørene selv synes er viktigst. Vurder virksomhetens behov nøye ved valg av leverandør.

18 18 INTRODUKSJON TIL INTERNETT Tabell 1. Internettaksessleverandørens mulige ansvar og plikter Internett-aksessleverandørens mulige ansvar og plikter Båndbredde Leverandøren har plikt til å dimensjonere tilgjengelig båndbredde i sin nasjonale infrastruktur og mot utlandet i tråd med trafikkvekst og kundetilstrømming. Tilgjengelighet Leverandøren er overfor kunden vanligvis ansvarlig for at den fysiske aksesslinjen mellom kunde og leverandør fungerer (men kunden er i sin ende ansvarlig for at eventuelt utstyr er forsvarlig tatt hånd om). Om et eventuelt linjebrudd skyldes tredje part, er allikevel leverandøren ansvarlig for å følge opp mot kundene og informere om når sambandet er forventet å være operativt igjen. Tilsvarende er leverandøren ansvarlig for å holde sin nasjonale og internasjonale konnektivitet under oppsyn, og informere kundene om driftsforstyrrelser som måtte oppstå. Adresser, Leverandøren bør være ansvarlig for å hjelpe domenenavn kunden med å sette opp IP-infrastruktur (men dette kan det hende at man må betale timepris for), og iallfall informere om hvordan kunden kan skaffe seg såkalt domenenavn. De fleste store leverandører tilbyr seg å ordne dette på vegne av kunden. Sikkerhets- Leverandøren bør være i stand til å gi kunden råd problematikk om hvordan kunden bør innrette seg for å ivareta kravet til sikkerhet i forhold til tilknytningsformen som er valgt. Dette innebærer minst å informere om brannveggteknologi og gi henvisinger hvis man ikke selv tilbyr tjenester rundt dette. Generell Leverandøren bør ha et fysisk og online supportsupport tilbud for å hjelpe kunden med alle problemer og spørsmål i tilknytning til Internett. Om leverandøren ikke selv tilbyr alle former for post, news og vevtjenester, bør det allikevel finnes henvisninger online til hvordan kunden kan skaffe seg dette. Dersom leverandøren tilbyr slike tjenester i en eller annen form, bør leverandøren informere om hva som er skikk og bruk og akseptabel bruk av slike tjenester, for bedrifter såvel som privatpersoner Internasjonale og nasjonale aktører Internettet preges av brukerstyring og åpenhet, men det er i høy grad behov for komiteer og organisasjoner som kan ivareta brukernes interesser. For brukerne er det rimeligvis viktig at det tekniske fundamentet Internettet består av er stabilt, men at det samtidig videreutvikles i takt med stadig nye behov. Etter flere år med økende kommersialisering av nettet ser man for eksempel nå et økende

19 INTRODUKSJON TIL INTERNETT 19 ISOC Internet Society Nasjonale chapters Nasjonale ISOC Andre: ISO, W3C, ITU m.fl. IAB Internet Architecture Board IESG Internet Engineering Steering Group RFC-Editor IETF Internet Engineering Task Force IANA Internet Assigned Numbers Authority User Services Applications Internet Routing Transport General Operations and Management WG Security Figur 4. Internettstyringskomiteer behov for å bruke nettet som en forretningskritisk infrastruktur. Dette har satt fokus på alt som har med sikkerhet å gjøre, og mye skjer da også når det gjelder protokoller, standarder, rammeverk og applikasjoner. The Internet Society (ISOC) er i dag organisasjonen som fungerer som en overordnet kontroll og kvalitetssikrer for både de tekniske og administrative sidene ved Internett. ISOC samarbeider med andre organisasjoner som ISO, W3C (World Wide Web-konsortiet, ITU (Den Internasjonale Teleunionen) mfl., og har dessuten sitt eget hierarki med komiteer og grupper å støtte seg til. ISOC har flere nasjonale såkalte «chapters», og i 1998 ble det norske chapteret av ISOC stiftet, ISOC-NO. Figur 4 viser de viktigste gruppene og komiteene innenfor teknisk og administrativ standardisering. Hva de enkelte gruppene står for, kan man best finne ut ved å besøke de respektive vevtjenestene.

20 20 INTRODUKSJON TIL INTERNETT 1.3. Grunntjenester og anvendelser Ordet Internett brukes i dag om nær sagt hva som helst som har med Internett å gjøre. Som nevnt er Internett en sammenbinding av nett verden over, og således bare en rå global infrastruktur for datakommunikasjon. Infrastrukturen tilbyr kraftige mekanismer for kommunikasjon ved hjelp av IP-protokollene, men for å kunne bruke dette til noe fornuftig, må man ta i bruk en eller flere av grunntjenestene som er lagt over infrastrukturen. Ved hjelp av grunntjenestene kan man realisere forskjellige anvendelser, som selvstendige dataprogrammer eller i form av en sammensetning av forskjellige programmer og grunntjenester. Det vil alltid være de faktiske anvendelsene som er det interessante sett fra sluttbrukerens ståsted, enten det er en privatperson eller en bedrift. Det dukker for øvrig stadig opp nye anvendelser på nettet, uten at mye ny grunnteknologi nødvendigvis er klekket ut for å realisere anvendelsen. Nye anvendelser er bare nye, gode ideer som er satt ut i livet ved hjelp av den åpne Internett-teknologien. Vi skal nå se på de viktigste grunntjenestene og en del anvendelser av disse Grunntjenester De eldste grunntjenestene har eksistert siden nettets tidlige barndom, men er etter hvert blitt noe modifisert og forbedret. Allikevel har det dukket opp påfallende lite nytt som kan karakteriseres som grunntjenester på Internett. Elektronisk post Elektronisk post, e-post, er en av de eldste grunntjenestene. Tjenesten er vanligvis realisert via protokollen SMTP (Simple Mail Transfer Protocol RFC821), som beskriver hvordan «konvolutten» ser ut, og hvordan postmeldingene kommuniseres over nettet. I tillegg finnes det forskjellige standarder for det som ligger inni konvolutten, der standarden beskrevet i RFC822 er den mest kjente. Tjenesten har i årenes løp fått sine påbygg og utvidelser, noe som i dag blant annet gjør det mulig å sende helt vilkårlige dokumenter som vedlegg til postmeldinger, og det er mulig å kryptere og signere innholdet av meldingene digitalt. I tilknytning til elektronisk post støter man også ofte på protokollene POP (Post Office Protocol RFC1939) og IMAP (Internet Message Access Protocol RFC1730). POP er en protokoll beregnet på å laste ned e-post-meldinger fra et postkontor og til en vilkårlig lokal maskin som brukeren sit-

21 INTRODUKSJON TIL INTERNETT 21 ter ved i øyeblikket, for å lese og svare på posten her. IMAP er en tilsvarende, men mer avansert protokoll. De fleste e-post-programmer støtter begge disse. Filoverførsel Filoverførsel er en grunntjeneste som gjør det mulig å overføre vilkårlige filer fra en datamaskin til en annen ved hjelp av Internett-protokollene. Filoverførsel-protokollen på Internett heter FTP (File Transfer Protocol). Fjerninnlogging Fjerninnlogging er en tjeneste som gjør det mulig å «logge inn» på en annen maskin over nettet. Internett-tjenesten for dette kalles Telnet. News Kjært barn har mange navn, andre navn på denne tjenesten er NetNews, USENET, USENET News, diskusjonsgrupper, elektroniske oppslagstavler m m. News er et distribuert system for å realisere diskusjonsgrupper online. Grupper kan settes opp så de er synlige over hele Internettet for alle med tilgang til news, eller de kan settes opp lokalt for en virksomhet eller lokalt for vilkårlige nivåer i eskestrukturen antydet i figur 2. Dette antallet diskusjonsgrupper som er åpent tilgjengelig på Internett, kaller man ofte USENET. På samme måte som med e-post er kommunikasjonen i news-gruppene asynkron. Det betyr at sender og mottaker (leser) ikke behøver å være til stede samtidig. Den vanligste Internett-protokollen i forbindelse med news er NNTP Network News Transfer Protocol. IRC IRC er forkortelse for Internet Relay Chat. På sett og vis kan denne tjenesten sammenliknes med news: Det er en distribuert diskusjonstjeneste med muligheter for ulike grader av lukking og lokalisering. Den store forskjellen er likevel at kommunikasjonen er synkron. Den foregår altså i sann tid, og deltakerne må derfor være fysisk til stede samtidig. Verdensveven World Wide Web (www) Verdensveven, eller World Wide Web på engelsk, ofte forkortet www, er et informasjonsrammeverk for IP-baserte nett som gjør

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft.

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft. Gi bedriften flyt Gi bedriften FLYT FLYT samler bedriftens tele-, data- og videokommunikasjon i én tjeneste. FLYT består av Microsoft Lync og Microsoft Exchange og har skybasert datalagring i Norge. Tjenesten

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Fjerninnlogging over Internett

Fjerninnlogging over Internett Kapittel 9 Fjerninnlogging over Internett 9.1 Innledning I noen tilfeller har du behov for å kunne foreta innlogging på en Unix-basert fjern-datamaskin for å kunne utføre (operativsystem)kommandoer der,

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

Hva er vitsen med sikkerhetspolicies?

Hva er vitsen med sikkerhetspolicies? Hva er vitsen med sikkerhetspolicies? Ketil Stølen Oslo 23. november 2006 Innhold Hva er en policy? En policy er ikke en.. Overordnet struktur for en policy Hvordan klassifiseres policyer? Tre policymodaliteter

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R Den fiberrike familien Fremtidssikker infrastruktur for rask kommunikasjon, Internett, digital-tv, telefoni, data, film, spill, arbeid, nytte og underholdning. Når

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

Praktisk og historisk tilnærming til forretningsutvikling i Internett bransjen i Norge 1993-2005. Haakon Klæbo

Praktisk og historisk tilnærming til forretningsutvikling i Internett bransjen i Norge 1993-2005. Haakon Klæbo Praktisk og historisk tilnærming til forretningsutvikling i Internett bransjen i Norge 1993-2005 Haakon Klæbo Hvem er Haakon? Siviløkonom Hovedoppgave: Internett og norske bedrifter mot år 2000 Produktsjef

Detaljer

Kap 3: Anvendelser av Internett

Kap 3: Anvendelser av Internett Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Sist endret: 2004-12-01 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 NYTTEVERDI WEBHOTELLTJENESTER FRA TELENOR... 3 2 FUNKSJONALITET... 4 2.1 INNHOLD

Detaljer

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Viste du at: En innføring i bruk av Skype for Business Online Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Skype for Business kan kommunisere med vanlig Skype? Skype for Business leveres

Detaljer

Skytjenester i skolen

Skytjenester i skolen Skytjenester i skolen NKUL 2012 Tommy Tranvik og Harald Torbjørnsen Agenda 1. Skytjenester fordeler og ulemper 2. Rettslige reguleringer personopplysningsloven med forskrift 3. Praktiske eksempel fra skolesektoren

Detaljer

Sikkerhetsutfordringer i en trådløs verden - utfordringer i området mellom tjenesteyter og bruker

Sikkerhetsutfordringer i en trådløs verden - utfordringer i området mellom tjenesteyter og bruker Sikkerhetsutfordringer i en trådløs verden - utfordringer i området mellom tjenesteyter og bruker Erlend Dyrnes NextGenTel AS Tekna 30.03.2011 Mobilt bredbånd - LTE - WiMAX 1 Om presentasjonen Introduksjon

Detaljer

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad Bilag 2.5 IP Connect DSL Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse... 3 1.1 Egenskaper og bruksområder... 3 2 Produktspesifikasjon IP Connect DSL... 4 3 Tildeling av IP adresser gjennom IP Connect

Detaljer

Transportsikring av e-post rfc 3207 - STARTTLS

Transportsikring av e-post rfc 3207 - STARTTLS Transportsikring av e-post rfc 3207 - STARTTLS Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Formål... 1 1.2 Bakgrunn... 1 1.3 Avgrensninger... 2 2 Behov... 2 3 Mål... 2 4 Om rfc 3207 - STARTTLS... 3 4.1 Bruksområder...

Detaljer

Tele/Prosjektering og bygging/telefon- og datakommunikasjonssystem for togframføring

Tele/Prosjektering og bygging/telefon- og datakommunikasjonssystem for togframføring Tele/Prosjektering og bygging/telefon- og datakommunikasjonssystem for togframføring Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Tele Prosjektering og bygging Innhold 1 HENSIKT OG OMFANG 2 FUNKSJONELLE

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05. Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen.

Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen. Bergen 12.03.09. Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen. Formålet med avtalen er å tilby medlemmene til Norske

Detaljer

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN). Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.

Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket. CLOUD COMPUTING En veiledning i bruk av skytjenester, 2014 Skytjenester Virksomheter som tar i bruk skytjenester er juridisk ansvarlige, og må sørge for at personopplysningene behandles i tråd med personvernregelverket.

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Ordliste. Teknisk ordliste

Ordliste. Teknisk ordliste 182 Ordliste Teknisk ordliste ADSL Forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line. Ny teknologi som gjør det mulig å bruke eksisterende telefonkabling til digital kommunikasjon. Asymmetrien ligger

Detaljer

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! Her er de viktigste brukerfordelene med Telenor ISDN oppsummert: To telefonlinjer det vil si at du kan bruke to teleapparater samtidig Raskere dataoverføring,

Detaljer

Email og WWW. Erik Hjelmås, HiG. 22. juni 2000

Email og WWW. Erik Hjelmås, HiG. 22. juni 2000 Email og WWW Erik Hjelmås, HiG 22. juni 2000 1 Mål 1. Beherske bruk av email med mailprogrammet Eudora Light, og vite litt om hva slags forskjellige måter du kan benytte mail på og hvilke tjenester du

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

Installasjon av OneStop Reporting Produktene på Terminalserver

Installasjon av OneStop Reporting Produktene på Terminalserver Installasjon av OneStop Reporting Produktene på Terminalserver Innhold 1 Introduksjon 2 Planlegging 3 Installasjon 4 Eksempel 2010 OneStop Reporting http://www.onestopreporting.com support@onestopreporting.com

Detaljer

Dato Versjon Endring/status Utført av 2006-07-01 0.1 Første versjon Asgeir Husum 2006-08-23 0.2 Lagt til beskrivelse av postlevering Lars Myrås

Dato Versjon Endring/status Utført av 2006-07-01 0.1 Første versjon Asgeir Husum 2006-08-23 0.2 Lagt til beskrivelse av postlevering Lars Myrås UDE Konfigurasjon av Microsoft Outlook Dato Versjon Endring/status Utført av 2006-07-01 0.1 Første versjon Asgeir Husum 2006-08-23 0.2 Lagt til beskrivelse av postlevering Lars Myrås 2006-08-24 1.0 Endelig

Detaljer

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 1 2 Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 3 4 Mange tekniske begrep i grensesnittet mellom tale og IP Det er.. telefoniske

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Ola Edvart Staveli Mars 2010 Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...

Detaljer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet IT-veiledning for ugradert nr 2 (U-02) Oppdatert: 2014-02-03 E-post Kryptering av e-postoverføring Beskrivelse av grunnleggende tiltak for sikring av overføring av e-post mellom

Detaljer

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine Hva er Office 365? Hva er Office 365? Office er nå en abonnementstjeneste hvor bedriften vil ha enda flere muligheter til å opprettholde produktiviteten, uansett hvor du jobber fra. Med Office som abonnement,

Detaljer

Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på

Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på Av Eldar Hovda, Husbanken 23. nov. 2012 1 Hva er Microsoft Lync 2010? Lync er en intuitiv tjeneste som lar deg snakke, ha videokonferanse, chatte,

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og

Detaljer

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter Installasjonsveiledning Phonzoadapter Side 1av 8 Copyright Phonzo AS Installasjonsveiledning Phonzoadapter Dato: 08.02.2006 Versjon 2.0 Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 2 DERSOM DU HAR LEDIG NETTVERKSKONTAKT...

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

Sikkerhet og internett. Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet

Sikkerhet og internett. Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Sikkerhet og internett Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Stoler du på denne mannen? 28.01.2009 Om sikkerhet på Internettet ved Hans Nordhaug 2 Jepp Derfor fant du i januar

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Servicedeklarasjon Drift-, overvåkning og brukerstøtte for mobilsynkronisering Målsetting med tjenesten Tilby mobilsynkronisering til ansatte som har sikkerhetsgodkjent

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA Innhold 1. Forord... 2 2. Definisjoner... 3 3. Innledning... 4 3.1 Bakgrunn og formål... 4 3.2 Målsetting og avgrensninger... 4 4. Detaljert beskrivelse... 8 4.1 Funksjonelle

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Juli 2014 Graving og kabling 4 Plassering av hjemmesentral Brukerveiledning Tilkobling Altibox Fiberbredbånd Alt du trenger å vite om bruken av Altibox Fiberbredbånd 1 Altibox Fiberbredbånd 1 Kobling til

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen

Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Dette notatet gir teknisk informasjon om hvordan man kan løse problemer dersom BankID ikke virker som det skal. Informasjonen

Detaljer

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett,

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett, Alt i ett nett, framtidens massemedium Innhold ett nytt medium trenger seg på, hvilke konsekvenser får det? aspekter ved kommunikasjon etablerte medier datakommunikasjon som nytt medium hvordan transporteres

Detaljer

Veileder for bruk av tynne klienter

Veileder for bruk av tynne klienter Veileder for bruk av tynne klienter Dette dokumentet er en veileder for bruk av terminaltjener/klient (tynne klienter) for å skille samtidige brukerrettigheter i åpne og sikre soner. April 2005 Postadresse:

Detaljer

BYOD SUHS-13. Per Arne Enstad, CISA/CISM/CRISC. Bring Your Own Disaster?

BYOD SUHS-13. Per Arne Enstad, CISA/CISM/CRISC. Bring Your Own Disaster? BYOD Bring Your Own Disaster? SUHS-13 Per Arne Enstad, CISA/CISM/CRISC BYOD eller ikke BYOD? BYOD har en del positive trekk som ikke kan overses: Gartner Group antyder en kostnadsbesparelse på 9-40% hvis

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING 2009 Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING Brukerveiledning for tilleggsmodul til Microsoft PowerPoint og Open Office for oppdatering av eget innhold for kunder av Doctors Media

Detaljer

Jara NetBusiness. Ny release 15. april 2013

Jara NetBusiness. Ny release 15. april 2013 Jara NetBusiness Ny release 15. april 2013 Introduksjon Denne presentasjonen går gjennom endringer i Jara NetBusiness, 15. april 2013. Det forutsettes at brukerne allerede er kjent med eksisterende funksjonalitet

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Videresalg Telefoni Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer

Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway

Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway Dette dokumentet er ment å gi svar på noen av de vanligste spørsmålene i forbindelse med etableringen av SMS tjeneste via Teletopia SMS Gateway. Dokumentet er

Detaljer

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter

Pakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter Powerline Adapter Legg merke til! Utsett ikke Powerline Adapter for ekstreme temperaturer. Plasser ikke enheten i direkte sollys eller nær varmekilder. Bruk ikke Powerline Adapter i ekstremt fuktige eller

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Sikkerhet og internett

Sikkerhet og internett Sikkerhet og internett Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Stoler du på denne mannen? 25.01.2008 Om sikkerhet på Internettet ved Hans Nordhaug 2 1 Nei? Og likevel er du på

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende

Detaljer

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking

Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Brukerdokumentasjon Promed Online Booking Informasjon om ProMed og online booking... 2 Systemkrav... 2 Internettoppkobling (hvis du bruker Norsk Helsenett)... 3 Internettoppkobling (hvis du ikke bruker

Detaljer

FAGDATA AS Økernveien 121, 0579 OSLO Tlf 23 39 38 80 Fax: 23 39 38 81 post@fagdata.no

FAGDATA AS Økernveien 121, 0579 OSLO Tlf 23 39 38 80 Fax: 23 39 38 81 post@fagdata.no Tlf 23 39 38 80 Fax: 23 39 38 81 post@fagdata.no FD 365+ - Office 365 med utvidet lokal sikkerhet FD365+ er en pakkeløsning for bedrifter som ønsker å kun benytte Microsoft Office 365. I tillegg leveres

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Videresalg Telefoni

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Videresalg Telefoni PRODUKTBESKRIVELSE NRDB Videresalg Telefoni Versjon 2.1, juni 2007 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 6 1. INNLEDNING... 3 2. REFERANSER... 3 3.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

OEP2HTML v/1.1 - Brukerveiledning

OEP2HTML v/1.1 - Brukerveiledning OEP2HTML v/1.1 - Brukerveiledning Magne Haagen Grøtting magne@diegeekdie.net 08.04.2010 Forsidebilde Karl Johans gate 19. september 2009 av Magne Haagen Grøtting http://flickr.com/photos/diegeekdie/ INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

blir enda viktigere en før fordi tjenestene bllir meget tilgjengelige på Internett

blir enda viktigere en før fordi tjenestene bllir meget tilgjengelige på Internett " %$ # " >9 : B D 1. Åpne og lukkede nettverk - Internett og sikkerhet 2. Krav til sikre tjenester på Internett 3. Kryptografi 4. Kommunikasjonssikkerhet og meldingssikkerhet 5. Elektronisk legitimasjon

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide

BIPAC-711C2 / 710C2. ADSL Modem / Router. Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router Hurtigstartguide BIPAC-711C2 / 710C2 ADSL Modem / Router For mer detaljerte instruksjoner angående konfigurering og bruk av ADSL Modem Router, vennligst gå til online

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

PERSONVERNPOLICY. Sist oppdatert den 15. januar 2010

PERSONVERNPOLICY. Sist oppdatert den 15. januar 2010 PERSONVERNPOLICY Sist oppdatert den 15. januar 2010 Hva denne policyen omfatter Denne personvernpolicyen for gjester ("Policyen") beskriver hvordan vi i Rezidor Hotel Group, via vårt danske selskap Rezidor

Detaljer

Det samme som World Wide Web Et lokalnett (LAN) Et verdensomspennende nettverk Startsiden til et nettsted. Hva betyr forkortelsen HTML?

Det samme som World Wide Web Et lokalnett (LAN) Et verdensomspennende nettverk Startsiden til et nettsted. Hva betyr forkortelsen HTML? 1 1 Fasit OK teorioppgaver Internett Hva er Internett? Det samme som World Wide Web Et lokalnett (LAN) Et verdensomspennende nettverk Startsiden til et nettsted HTML Hva betyr forkortelsen HTML? HelpTool

Detaljer

PrENV 13608 : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet. Del 3 : Sikre datakanaler. Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet

PrENV 13608 : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet. Del 3 : Sikre datakanaler. Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet PrENV 13608 : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet Del 3 : Sikre datakanaler Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet Forord Denne Europeiske Prestandard ble forberedt av CEN/TC251 Helseinformatikk

Detaljer