LEVERANDØRTORGET Side Eidsiva Energi vurderer dansk petter smartkonsept. Fjernvarme er gøy i Kristiansand Side 24 27

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEVERANDØRTORGET Side 37 39. Eidsiva Energi vurderer dansk petter smartkonsept. Fjernvarme er gøy i Kristiansand Side 24 27"

Transkript

1 LEVERANDØRTORGET Side Utgave 2 MAI ÅRgaNG Avgiftskutt uten effekt n n Ett år etter at finans minister Sigbjørn Johnsen fjernet forbrennings avgiften, lekker fremdeles avfall til Sverige. Det vil ta år før norske anlegg får konkurrere om dette avfallet. Opposisjonen kritiserer regjeringen, regjeringen vil ikke kommentere saken. Side 6 13 Danmark merker avfallssuget fra Sverige og Tyskland Side 16 Eidsiva Energi vurderer dansk petter smartkonsept Side 32 Et skritt nærmere tredjepartsadgang i svensk fjernvarme Side Fjernvarme er gøy i Kristiansand Side 24 27

2

3 Energi Fjernvarme er et bilag til bransjebladet Energi utgave Ansvarlig redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Teknikkjournalist Monica Bjermeland Redaksjonelle bidrag Sidsel Dalen Morten Valestrand Jan Dahlmann Sissel Graver Design Therese Breang Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Abonnement Energi Tlf: Faks: Kontakt med redaksjonen Nettadresse Kundeservice Tlf: utgaver pr år fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Kundeservice Tlf: utgaver pr år fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner MILJØMERKET Trykksak Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Foto: Anniken Mohr Energi Fjernvarme 04 Uenige om fjernvarmepotensial 06 Store ambisjoner for fornybar varme 08 Avgiftskutt fikk null effekt 10 Treghet i regjeringen 12 Markedet bør ordne opp selv 14 Dropper Italia-søppel 16 Liberalisering truer den danske fjernvarme 18 Rolig tempo mot deregulert marked 20 Venter på virkeligheten 22 Fjernvarmen nyter godt av elstøtten Brenselsmangelen Øystein Meland er redaksjonssjef i bransjebladet Energi. Avfallsmangel plager fremdeles fjernvarmebransjen, ikke bare i Norge. Det har vært spørsmål om import av avfall fra Sør-Europa til Oslo, og vi ser at avfallsmangel også diskuteres i Danmark. Da regjeringen vedtok å endre avgiftspolitikken på avfalls forbrenning, var dette en seier for varmemiljøet. Men seieren kom akkurat for sent til at den fikk full effekt umiddelbart. Det kan faktisk ta flere år før det er mulig at forbrenningsanleggene får full dekning for sine brenselsbehov. Som Energi Fjernvarme skriver i denne utgaven, inngikk flere kommuner langsiktige kontrakter om avfallsleveranser til Sverige i tiden før regjeringen kom med sin avgiftslettelse i fjor. 24 Fjernvarmefest i Agder 26 Med sørlandskysten som kjølekilde 28 Varmt vann som spiss last 30 Smart rasjoneringsprosjekt 32 Nyt koncept til store biomasseovne 34 EU bidrar til fornybar fjernvarme i Paris 35 Ledende fjernvarmebyer 36 Har du de nødvendige tillatelser fra myndighetene? 37 Leverandørtorget Varmt vann 10 Treghet i regjeringen som spiss last «Disse langtidskontraktene vil ikke bli tilgjengelig for norske forbrenningsanlegg før om enda noen år» EU bidrar til fornybar fjernvarme i Paris Disse langtidskontraktene vil ikke bli tilgjengelig for norske forbrenningsanlegg før om enda noen år. Dermed vil den eventuelle effekten av avgiftslettelsen heller ikke vise seg før man på nytt skal ut i markedet for å forhandle. Og i disse forhandlingene er det markedskreftene som bestemmer. Vi vet fra før at Sverige har storskaladrift på forbrenning og varme, og at eldre anlegg i større grad er nedbetalt. Vil norske anlegg noen gang få det nødvendige avfallet for å fylle kapasiteten? Det er det umulig å si nå, men som opposisjonen på Stortinget foreslår her i Energi Fjernvarme, kan det hende man skal se på de øvrige rammebetingelser for bransjen for å bøte på problemet før det faktisk oppstår

4 Framtid ENERGI FJERNVARME GWh 7000 SSB statistikk Prognose Enovas prosjektportefølje År Prognoser: Målt og forventet fjernvarmeleveranse basert på fjernvarmestatistikk fra SSB (2009) og kontraktsfestet energileveranse i Enova-prosjekter under utbygging. Fra Enovas varmerapport Uenige om fjernvarmepotensial Enova spår nye milliardinvesteringer i fjernvarme de neste årene. Byggebransjen tviler. av monica bjermeland Ved utgangen av 2010 hadde Enova gitt grønt lys til utbygging av 4,6 TWh fjernvarme. De neste fem årene forventer de en investering i fjernvarme på 7,5 milliarder kroner, ifølge sin egen ferske varmerapport. To fronter. Forsker Trude Tokle, prosjektleder for Enovas varmerapport 2010, er ikke i tvil om at dette er realistisk. Vi mener det. Varmebehovet i norske bygninger vil være mellom 42 og 48 TWh i 2020, konkluderer en prognoserapport vi har fått utarbeidet om potensialet for fornybar varme, sier hun, og presiserer at tilsagnene som er gitt til nå stort sett er gått til eksisterende bygg. Enova forventer en leveranse av fjernvarme på rundt 6,5 TWh i 2016, basert på tilsagn som er gitt til utbygginger som allerede er i gang. Med andre ord: Om vi regner med både høy rehabiliteringsrate og tidlig innføring av passiv husstandard, så vil behovet for fjernvarme være stort, sier Tokle. Thor Ekhorn, daglig leder i MG Prosjekt og byggmann de siste 27 årene, er imidlertid skeptisk til om markedet gir grunnlag for en så storstilt fjernvarmeutbygging som det Enovaprognosene tilsier. I allerede eksisterende bygg, ja, men trenden går i retning passiv husstandard. Både innen bygge bransjen selv og i føringer fra norske og internasjonale myndigheter, opplyser han. Advarer. Fjernvarme er komplisert og kompetansen er ikke god nok hos alle som planlegger å bygge, derfor tror jeg en del planer vil falle bort, sier Ekhorn. Ikke alle områder er egnet for fjernvarmeutbygging. Mange anlegg baserer seg på energi kilder som ikke er lett tilgjengelig. Oslo kommune importerer søppel fra Napoli, og norsk søppel eksporteres til Sverige. Dette tyder på at fjernvarme ikke uten videre er billig, og kanskje går ikke miljøregnestykket opp heller, antyder han Fjernvarme bør først og fremst brukes der det er smart; der vi har nytte av den. Som i Mo i Rana, der spillvarme fra industrien gir et naturlig fortrinn. Der har fjernvarme livets rett! sier Ekhorn, som er spesielt skeptisk til tilknytningsplikten for nye bygg. Kost-/nytteeffekten må ligge til grunn for enhver utbygging. Og frivillighet. Utbyggingen av fjernvarme har gitt økt etterspørsel etter biobrensel. I dag kommer bare en tredel av fjernvarmen fra avfall, og bio er forventet å øke. Bioandelen i fjernvarmetilsagn var 83 prosent i 2010, understreker Trude Tokle i Enova. I 2008 var fornybarandelen i fjernvarme 72 prosent. Vest er verst. Thor Ekhorn har uansett rett i at ikke alle landsdeler er like ivrige utbyggere: Enovas varmerapport 2010 bekrefter igjen den regionale segregeringen. Aktiviteten er klart størst i Region Øst. Fjernvarme har hatt en rivende utvikling de siste ti årene. Utbyggingen skjøt for alvor fart med opprettelsen av Enova i 2001 og støtteordningene som kom med den. I dag er de fleste store byene godt i gang med fjernvarmeutbygging; av landets 45 byer med over innbyggere hadde 37 fått tilsagn fra Enova i Men Nord-Norge og spesielt Vestlandet henger etter. Hvorfor? Muligens på grunn av forventninger om naturgass. Mange har avventet en utbygging i troen på at de skulle basere seg på gass, tror Trude Tokle. Molde har snudd, og det kommer flere til å gjøre også, sier hun

5 Kommunikasjonshuset Renommé renomme.no Fjernvarmerørene som skåner miljøet og reduserer utgiftene Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid. IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram. IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Tlf:

6 Intervju ENERGI FJERNVARME Store ambisjoner for fornybar varme Ola Borten Moe fram hevet regjeringens store ambisjoner innen varme utbygging og energi effektivisering, da han nylig besøkte Enova for å starte forhandlingene om ny avtale med foretaket. av ola n. nedrelid Dette signalet fra statsråden om satsing har falt i god jord hos varme bransjen som arbeider for at fornybar varme skal få likeverdige vilkår med fornybar kraft i et felles sertifikatmarked for el: Prinsippet for elsertifikatmarkedet er en støtte til fornybar el basert på teknologinøytralitet. Norsk Fjernvarme forutsetter at dette prinsippet også gjelder for fornybar varme. Det vil si at fornybar varme og kraft bør ha likeverdige vilkår også etter 2012, sier daglig leder Heidi Juhler i Fjernvarmeforeningen. Men Norsk Fjernvarme er ikke sikre på om dagens rammevilkår for fjernvarme er gode nok til å oppfylle dette målet, derfor vil foreningen selv få laget en studie som drøfter ulike ordninger for fornybar varme, og som ser på konsekvensene av dagens ordninger i forhold til sertifikater for el. Hvilke andre saker holder foreningen sterkt fokus på? Vår hovedaktivitet er ganske enkelt å synliggjøre fjernvarmens samfunnsmessige verdi som den enkleste, raskeste og rimeligste måten å øke fornybarandelen i det norske energisystemet, samtidig som den balanserer kraftsystemet med økt forsyningssikkerhet og økt verdi av ny vann- og vindkraft. Juhler framholder at slike sammen henger er komplekse, men det viktigste er å få vilkår som trekker samme vei, og ikke bremser de kjerne områdene samfunnet satser på. Birger Lauersen, president i EuroHeat & Power, den europeiske fjernvarmeorganisasjonen, sier at skal man nå EUs energipolitiske mål for 2020 og 2050, må dette gjøres i en bred systemmessig sammenheng. De vil si at man planlegger kraft- og varmeforsyning og energieffektivisering sammen. Fjernvarme og fjernkjøling spiller en nøkkelrolle i det europeiske konseptet. Dette gjelder like mye for Norge. Heidi Juhler sier hun har mange eksempler på manglende perspektiv i norsk regelverk: Jeg kan ikke gjenta for ofte at energimerkeordningen fortsatt er det mest grelle eksempelet. OED har oppgitt at grensesnittet «levert energi» ble valgt fordi det var enklest å forstå for brukerne. I praksis viser det seg at merket er svært lite kommuniserbart, både fordi det er basert på beregnet energibruk, som ofte er forskjellig fra den målte energibruken, og på grunn av manglende harmonisering med teknisk forskrift og bygg regelverket. Men den overordnede problemstillingen er igjen et manglende systemperspektiv. En ny svensk utredning om tredjepartsadgang foreslår å åpne den svenske fjernvarmen for konkurranse. Vil vi også få en parallell norsk debatt? Juhler sier at foreningen ikke har lest utredningen, men er enige i konklusjonene fra flere studier som slår fast at en konkurranseutsetting trenger et stort marked med mange aktører for at det skal fungere. Hun legger vekt på at fjernvarmen i Sverige og Norge har helt ulik regulering og er i ulike markedsfaser. Den svenske fjernvarmen er markedsstyrt og i en konsolideringsfase, det vil si at den er i en moden fase og etablert i alle byer og tettsteder. Fjernvarmen i Norge er regulert gjennom energiloven og plan- og bygningsloven, med henholdsvis prisbestemmelse, konsesjonsbestemmelse og tilknytningsplikt, samtidig som vi fortsatt er i en utbyggingsfase. En konkurranseutsetting av fjernvarmen i Norge ville kreve at prisbestemmelsen oppheves, og det krever en lovendring. Juhler mener at i en norsk debatt om tredjepartsadgang må vi ha et fokus på gevinsten av å innføre konkurransesetting. Hun mener det er tvilsomt om kundene vil få glede av denne konkurransen når markedet er så lite som i Norge. I dag er kundene beskyttet av et pristak i energiloven; den beskyttelsen vil bli opphevet, og gi økte kostnader for kunder og brukere av nettet. Fjernvarmen vil bli dyrere og mindre attraktiv. I dag tar fjernvarme leverandøren en kostnadsrisiko ved å bygge ut fjernvarmenettet, dette gir en mer stabil, energifleksibel og rimelig varmeforsyning til kundene. Utbygging av fjernvarme er en viktig samfunnsoppgave i Norge. En konkurranseutsetting vil kunne bremse utbyggingen. I Energi Fjernvarme utgave 1 i år ble det presentert tall som viser at det nå er bygget eller planlagt fjernvarme i 92 prosent av alle byer med mer enn innbyggere. Hvordan er utsiktene for en videre utbygging av fjernvarme? Hva er de viktigste konkurransefaktorene? Det er gode utsikter til mer fjernvarme i Norge, det bekreftes i flere rapporter Xrgia har levert om fjernvarmepotensialet og varmemarkedet i 2010 og 2011, sier Juhler. Hun mener at de viktigste konkurransefaktorene er at fjernvarmeselskapene kan garantere en leveranse av fleksibel, fornybar varme selv på de kaldeste dagene. Energikildene i fjernvarmen er stabile og ikke avhengig av regn og vind kunden får en rimelig og stabil energipris, som ikke følger de samme store svingningene som elprisen, som er like enkel å regulere som elvarme, og inkluderer «vaktmestertjenester» fjernvarme gir en stordriftsfordel i konkurransen med andre individuelle energisystemer, både med hensyn til pris og tilgjengelighet. Erfaringer fra denne vinteren viser at bygg med egen varmepumpe måtte be om spisslast fra fjernvarmen da kapasiteten på elnettet var stram Rapporter viser også at fjernvarmen gir en fleksibilitet til elnettet, som øker forsyningssikkerheten i et systemperspektiv. Juhler og fjernvarmefolket kan også glede seg over stor forventet befolkningsøkning i byene med utbygging av leiligheter; dette øker også markedet for fjernvarmen. Så selv om varmebehovet reduseres, vil varmetettheten øke. Tilstrekkelig med avfall er en forutsetning for vekst innen norsk fjernvarme: Hvordan utvikler søppel krigen med Sverige seg? Vi vet at det arbeides konkret med både å bedre rammebetingelsene for norske forbrenningsanlegg for å gjøre disse mer konkurransedyktige, samt at det er nordiske og europeiske initiativ på gang for å føre restavfallet dit det gjør mest nytte og er mest klimavennlig. Hun minner om at i den forbindelse har Norsk Fjernvarme deltatt i en EU-studie som viser hvilke land som har størst potensial for fjernvarme: Det er interessant å merke seg at de landene som produserer mest restavfall og fremdeles deponerer, er de som kanskje har minst bruk for varmeenergien fjernvarme kan gi. Vi har derfor overlevert EU-studien til Avfall Norge, som nå går gjennom den. Avslutningsvis vil jeg si at jeg tror vi i 2011 vil se gode løsninger på det mange kaller søppel krigen med Sverige

7 ENERGI FJERNVARME Ultralyd varme-, kjøle- og flowmålere for deg som er opptatt av nøyaktighet, driftssikkerhet og en leverandør som yter support når du trenger det! vil Synliggjøre: Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme vil synliggjøre fjernvarmens samfunnsmessige verdi som den enkleste, raskeste og rimeligste måten å øke fornybarandelen i det norske energisystemet. I Energi Fjernvarme utgave 1 i år ble det også presentert høye tall for potensiell fjernvarme og lokal varme i Bergensområdet og i Midt- Norge. Hvor mange av prosjektene kan realiseres? Vi avventer OED og Borten Moe som 3. mai sa til Adresseavisen at han ville lansere en ekstra tiltakspakke for Midt-Norge. Vi forstår det slik at det foreløpig ikke er bestemt hvilke tiltak som skal ligge i pakken, men håper at våre forslag om biovarme i vårt samarbeids prosjekt med Norsk Bioenergiforening og Avfall Norge, varmeenergipakken, vil bli tatt med. Vi har invitert den nye statssekretæren Eli Blakstad til befaring på Hafslunds anlegg i august og håper på noen signaler da. Foto: Øystein Meland Er det også avklart hvordan finansieringen skal skje? Vårt forslag har vært omdisponering av midlene i Enova. De sitter med ubrukte midler fra tidligere år. På spørsmål om det også skjer en kartlegging av varmemuligheter andre steder i landet, sier Juhler: Rapportene som Xrgia har laget for Enova og Energi Norge om fjernvarmepotensial og varmemarkedet, er et viktig grunnlag, men vi må samtidig koble denne informasjonen til vår egen database med planer for fjernvarmeutbygging til 2020, og disse er ganske optimistiske. Vi ser også at mindre varmeprosjekter som er levedyktige etableres som fjernvarmeselskap etter noen år, fordi man trenger profesjonelle aktører til å styre og drifte energiforsyning. Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100. Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vi levert målere, montasje og kurs til blant andre Statkraft Varme i over 10 år. Nå utvider vi produktsortimentet med ultralyd målere produsert hos Landis+Gyr. Måleren benyttes av svært mange fjernvarmeverk over hele Europa og tilfredsstiller de krav man har til en moderne måler i dag. Ta kontakt med oss for en gjennomgang av ditt målebehov! Trondheim: Frank Molander Oslo: Espen Karlsholmen

8 Avfall ENERGI FJERNVARME Avgiftskutt fikk null effekt Det er fortsatt manko på avfall i Norge, og tonn «lekker» til Sverige. av sidsel dalen I oktober 2010 fjernet man avgiften på forurensingen som følger forbrenning av avfall. Men selv om man nå sparer en hundrelapp per tonn, klarer ikke norske forbrenningsanlegg å vinne kampen om søpla. Ifølge foreningen Avfall Norge har vi manko på tonn, fordi det «lekker» søppel til Sverige. Problemet er at det er mangel på avfall i Sverige, og dermed underbyr de norske anlegg. De er avhengig av at anleggene går for å levere energi, sier daglig leder i BIR, Ingrid Hitland. Negativ verdi. Avfallet har en negativ verdi, det betyr at norske kommuner må betale for å kvitte seg med søpla. Kommunene går ut på anbud, og sender avfallet til det forbrenningsanlegget som skal ha minst penger for å ta det. Men selv om avgiften her i landet falt bort, taper norske anlegg fremdeles konkurransen. Grunnen til at vi ser så liten effekt, er at svenskene fjernet sin avgift samtidig som oss, så kuttet gjorde ikke store utslaget. Jeg vil heller si at det ikke gjorde vondt verre, sier Hitland Til sverige: Når avfallet går til Sverige, så taper staten penger uansett, sier Roy Ulvang, rådgiver i Avfall Norge. BIR har tidligere sett på mulighetene for å importere avfall fra utlandet, men det er ikke behov nå. Siden vi holder til på Vestlandet, er det kostbart å transportere avfall til Sverige. Svenskene presser prisen også hos oss, og anleggene på Østlandet sliter nok mer. Det er et tøft marked, sier Hitland. Siden dere trenger avfall, hvorfor tar dere betalt for å ta imot det? Det koster å bygge anlegg og infrastruktur, sier Hitland. Hva bør neste skritt være? På kort sikt bør staten gi tilskudd til infrastruktur som får varmen fram til bygg og boligområder, eller alternativt gi tilskudd til denne type energiproduksjon sier Hitland. Konkurransevridende. Det var Avfall Norge som frontet kampen for avgiftskutt. Siden det behandles 1,2 millioner tonn med avfall i Norge, sparte de bransjen for en samlet avgift på ca 120 millioner kroner i året. Hadde det overhodet noen effekt? Nei, vi ser at eksport av avfall bare øker, også etter avgiftskutt. Men, avgiftskutt var ikke nok: Differansen mellom norsk og svensk mottakspris var mer enn 100 kroner, sier Roy Ulvang, rådgiver i Avfall Norge. Foto:avfall norge Er det da riktig å si at den eneste effekten er at staten taper penger? Når avfallet går til Sverige, så taper staten penger uansett. Men vi ser på andre metoder for å gjøre våre anlegg mer konkurransedyktige. Hvorfor klarer svenskene å underby nordmennene? I Sverige har man holdt på med fjernvarme i nærmere femti år, mens her i landet er vi fremdeles i oppstartsfasen. Det gjør at svenskene har bedre avsetning på energien fra et forbrenningsanlegg enn det vi har. Høyere inntekter fra energisalg gjør at man kan redusere prisen på mottak, sier Roy Ulvang, rådgiver i Avfall Norge, og legger til: I tillegg er anleggene i Sverige eldre, og de er i større grad nedskrevet. Dermed har de lavere kapitalkostnader. Til slutt er kostnaden for annet brensel som flis, pellets olje og gass bestemmende for hvor langt ned i mottaksgebyr forbrenningsanleggene er villig til å gå for å vinne avfallskontrakter. I oktober 2010 kuttet staten avgiften på behandling av avfall, som lå på 100 kroner per tonn Norske forbrenningsanlegg behandler 1,2 millioner tonn avfall i året Det betyr en statlig subsidiering på 120 millioner kroner, som ikke har resultert i at avfallssituasjonen er bedret.

9 Energirettslig spisskompetanse i bredden Vi er tilstede på årsmøte i Fjernvarmeforeningen mai i Kristiansand - Er du? Energirettslig rådgiving >> Arntzen de Besche har omfattende erfaring innenfor energirett, herunder et sterkt fokus på fjernvarme - og bioenergisektoren. Vi bistår produsentselskaper i inn- og utland, industri- og leverandørselskaper og offentlige myndigheter med transaksjoner innenfor energisektoren, vurdering og utarbeidelse av kontrakter, kontraktsforhandlinger, bistand ved offentlige anskaffelser, offentlig støtte, skattespørsmål, entreprise og rettsprosesser. Om oss >> Arntzen de Besche er et av landets ledende advokatfirmaer med nærmere 100 advokater og kontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim. Med bakgrunn i vår bransjeforståelse og juridiske kompetanse leverer vi tjenester av høy kvalitet til alle typer aktører i energibransjen. Arntzen de Besche er medlem av Fjernvarmeforeningen og juridisk rådgiver for Norsk Bioenergiforening. Kontakt oss >> Dag Erlend Henriksen tlf Espen Bakken tlf Henrik Bjørnebye tlf VÅRE KONTORER: OSLO TRONDHEIM STAVANGER

10 Politikk ENERGI FJERNVARME Treghet i regjering uenige: Avfallsavgiften ble ikke kuttet raskt nok, mener Høyres Nikolai Astrup, mens Ketil Solvik-Olsen, FrP, gir de rødgrønne skryt for å fjerne avgiften og jobbe med en avfallsmelding. Avfallsavgiften ble ikke kuttet raskt nok, mener Høyres Nikolai Astrup. Regjeringen avslår å la seg intervjue om saken. av sidsel dalen Mens Sverige varslet at de ville kutte sine avgifter for behandling av avfall, satt den norske regjeringen på gjerdet og ventet. Markedet tok det som et signal om at Norge ville fortsette med avgiftene, og i en periode på ett år gikk åtte av ti langtidskontrakter til Sverige. Dette gjør at man fremdeles sliter med lekkasje av avfall. Det vil ta mange år å få kontraktene tilbake, sier energipolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup. Han slår fast at Høyre har vært opptatt av å fjerne avgiften i lang tid, fordi det må være samme konkurransevilkår. Men avgiftskutt er ikke nok. Sverige har et mer modent marked, og kan utkonkurrere norske anlegg selv om de må betale for transport, sier han. Hva vil Høyre gjøre? Vi vil lytte til bransjen, de har skoen på og vet best hvor den trykker. Men vi er motstander av eksportforbud, sier Astrup og legger til at Høyre har bedt om en avfallsmelding. På kort sikt tror han at det er nødvendig med offentlig inngripen, men på lang sikt vil han at markedet skal styre utviklingen. Problemet akkurat nå er at den sittende regjeringen ikke har kontroll: De subsidierer fjernvarmeanlegg med den ene hånden, samtidig som de lar den viktigste innsatsfaktoren, nemlig avfall, forsvinne ut av landet, sier Astrup. Fleksibel. Energipolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i FrP er litt mildere mot den sittende regjering enn Astrup. Han sier: De rødgrønne skal ha skryt for å fjerne avgiften og for å jobbe med en avfallsmelding. Men ting går tregt i forhold til uttalte mål. Grunnen er at avfall ikke er særlig sexy; problematikken har nok druknet i CO 2 -prat. Hva er deres holdning til eksport av norsk avfall? FrP ønsker å se på avfall som en ressurs og ikke bare et problem. Men man må se på økonomien før man lager løsninger. Det er ikke alltid best å brenne avfall lokalt. Man må se om det er et reelt behov for fjernvarme, sier Solvik-Olsen

11 ENERGI FJERNVARME Naturlig leverandør en Begge foto: per ståle bugjerde Ser du problemet med at vårt avfall «lekker» til Sverige? Det er ikke et problem hvis avfallet blir utnyttet bedre i Sverige. Men det bør ikke være avgifter eller andre særnorske rammevilkår som styrer utviklingen. Avfalls- og forbrenningsbransjen ønsker offentlig støtte til å utvikle infrastruktur for fjernvarme. Vil Frp gi penger til dette? Vi er nok mest skeptisk til å åpne lommeboka på vidt gap, men blir gjerne med på å utbygge fjernvarme til store steder. På de minste plassene sier vi nei. Hvis det blir for smått går vinningen opp i spinningen, sier Solvik-Hansen og avslutter: Man må se på alternativer til fjernvarme. Noen ganger er det bedre å bruke pengene på andre energikilder. Vil ikke svare. Politisk ledelse i Olje- og energidepartementet vil ikke svare på spørsmål fra Energi. De sier simpelthen at de vil avvente avfallsmeldingen som har til hensikt å «utrede hvordan vi kan redusere avfallsmengden, styrke retursystemene og utnytte avfallet enda bedre». Hos Siemens påtar vi oss totalleveranser av større og mindre anlegg innen fjernvarme, bio, produksjon og distribusjon. I tillegg kan vi levere alt innen elektro og automatisering til dine fjernvarme- og bioanlegg basert på åpne og velutprøvde industristandarer. Siemens tilbyr også finansieringsløsninger. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon

12 Megling ENERGI FJERNVARME Markedet bør ordne Mellom avfallsselskapene og forbrenningsanleggene er det vokst fram en bransje som selger og kjøper søppel. Meglersjef Atle Marøen er motstander av å bruke skattebetalernes penger for å sikre avfall til norske forbrenningsanlegg. av sidsel dalen Jeg er overhodet ikke bekymret for lekkasje av avfall til Sverige. Det er lenge siden Norge valgte å ta i bruk en åpen økonomi. Da må man også tåle konkurranse, sier Atle Marøen, som er administrerende direktør for Rekom, et selskap som sier de «setter pris på avfallet». Men Avfall Norge peker på konkurransevridende effekter som skaper en fordel for svenske anlegg? At det er ulike energipriser i Norge og Sverige, er ikke konkurransevridende. I så fall kan man si at norsk industri har en fordel fremfor svensk industri på grunn av billigere energi her i landet, sier Marøen. I avfallsmarkedet gjelder såkalt lange kontrakter. Hvor mye avfall er låst i Norge, og i hvor lang tid framover? Cirka tonn gikk ut på anbud i 2008, med oppstart i Kontraktene gjelder for tre til fem år, med en opsjon på ytterligere to år. Det betyr at det blir mange nye kontrakter i Norge om to til tre år, sier Marøen. Marøen jobbet tidligere som markedsdirektør i Statkraft og mener at omsetningen av avfall og kraft kan sammenliknes. Det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisen, og det må også norske anlegg tilpasse seg, sier han. Foto: Erlend Haukeland/DN Må tåles: Adm. direktør Atle Marøen i Rekom er overhodet ikke bekymret for lekkasje av avfall til Sverige. I en åpen økonomi må man tåle konkurranse, sier han

13 ENERGI FJERNVARME opp selv Marøen mener dog at avgiftskuttet i Norge var helt nødvendig. Han sier: Siden avgiften falt bort i Sverige, kunne det ha blitt et konkurransevridende element om vi hadde beholdt den her. Store deler av forbrenningsbransjen ber nå om offentlig støtte til utvikling av infrastruktur for fjernvarme. Men Marøen mener at her må man se det store bildet; hva er best for samfunnets økonomi? Vi bygger også mye vindkraft i Norge, og mye tyder på at vi snart får et overskudd av energi. Det er det Statnett tar høyde for når de planlegger flere kabler til Europa, for å eksportere energi, sier han og slår fast: Vi må ikke overinvestere i én sektor hvis det hadde vært bedre å bruke pengene andre steder. Fra et miljøperspektiv kan det være smartere å bygge flere T-baner enn mer fjernvarme. I fjor ble det diskutert å importere avfall fra Italia for å fylle Norges forbrenningsanlegg. Det kan virke sært å eksportere vårt eget søppel «Det blir mange nye kontrakter i Norge om to til tre år» for siden å importere, men Marøen mener at det er markedets logikk, som også bør gjelde her. Italia var villig til å betale 90 euro per tonn for å få avfallet fjernet, og selv om det skal transporteres langt, har transaksjonen en miljø gevinst: I Italia bruker man bare avfall til å lage elektrisitet, så utnyttelsesgraden er på 30 prosent. Men i Norge kan man lage både elektrisitet og varme, da er utnyttelsesgraden opp mot 100 prosent. Dermed får man en mye bedre effekt av avfallet her i landet, som tross transporten sparer miljøet, avslutter han. Megler i avfall Rekom er et av fire selskaper spesialisert på megling av avfall i Norge, og eies av 290 norske kommuner Formålet er å sørge for sterkere konkurranse i markedet Omsetningen i 2011 er forventet å bli tonn med avfall, til en pris av 450 millioner kroner Selskapet har 21 ansatte og et overskudd på tre millioner kroner i 2010 NYHED 2011 Nu også dobbeltrør med aluspærre Lambda 0,024 W/mK Isoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier. Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdeling bistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem. Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO og vores produkter er EHP certificerede. Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart Tel.:

14 Søppel ENERGI FJERNVARME Dropper Italia-søppel Etter spekulasjonene om Hafslund ville kjøpe inn billig avfall fra søppel landet Italia, avkreftet Oslo kommune og Hafslund Miljøenergi dette i april. Bak tilbudet stod det Daimyo-eide selskapet Avfallshandel AS. av øystein meland Bakgrunnen for saken var at Hafslund var bekymret for tilfanget av brensel til sine forbrennings anlegg i hovedstaden. Ifølge Hafslund og kommunen ble beslutningen om likevel ikke å iverksette importen tatt på bakgrunn av en «helhetlig vurdering». Megler. Det var avfallsmegleren Avfallshandel As som hadde lagt inn et forhåndsbud på inntil tonn avfall, som skulle gå til det svensk-norske markedet. Avfallshandel AS forespurte deretter Energigjenvinningsetaten i Oslo og Hafslund om de var interessert i avfallet. På grunn av flere usikkerhetsfaktorer knyttet til avfallet fra Italia ble Det Norske Veritas bedt om å gjøre en uavhengig vurdering av tilbudet, og DNV konkluderte med at prosjektet ville gi en positiv klimagevinst, men at det var betydelige utfordringer blant annet knyttet til etikken. Etikk. Det er en kjent sak at avfallsbransjen i Italia har hatt problemer. Det sies imidlertid at før en slik import kan skje, er det «behov for et forsvarlig og varig kontrollregime». Kostnadene ved et slikt kontrollregime ble estimert som altfor høye, slik at avtalen med den italienske avfalls leverandøren ikke var kommersielt interessant

15 FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO SENTRALBORD BESØKSADRESSE INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

16 Danmark ENERGI FJERNVARME Liberalisering truer den danske fjernvarme Sektoren frygter mangel på affald. av jan dahlmann, københavn I årtier har affaldsforbrænding været en integreret del af den kommunale varmeplanlægning i Danmark, og systemet med at brænde affald og udnytte varmen er med stolthed blevet fremvist for utallige udenlandske delegationer og politikere. Men nu er fremtiden usikker for både fjernvarmesektoren, de kommunale og fælleskommunale affaldsselskaber og i sidste ende også for varmeforbrugerne, der risikerer dyrere varme. Usikkerheden skyldes to liberaliseringer på to områder. I december blev industriaffald som følge af EU-bestemmelser gjort til en vare, som kan eksporteres og bortskaffes, hvor det er billigst. Dermed forsvandt kommunernes såkaldte anvisningsret, der betød, at kommunerne kunne sende industriaffald til forbrændingsanlæg og udnytte varmen. Situationen er nu, at de store operatører kan køre affaldet til Sverige eller Tyskland, hvor de kan komme af med det uden at skulle betale den afgift, som de skal i Danmark. På generalforsamlingen den 14. april i Dansk Fjernvarme sagde formanden, advokat Uffe Bro: Regeringen ønsker affaldet ud i fri konkurrence. Det bekymrer os, for vi risikerer, at se en udvikling, hvor affald forsvinder væk fra nogle anlæg. Det ser vi alle tendenser til med erhvervsaffald, der køres til udlandet. Det vil alt andet lige betyde højere varmeregninger for nogle fjernvarmeforbrugere. I Dansk Fjernvarme siger pressechef Torben Sørensen, at det indtil videre er umuligt at vurdere, hvor meget affald, der bliver kørt ud af landet, men for de store operatører kan der være penge at tjene ved at undgå de danske afgifter. Vi ved, at der er værker, som overvejer at importere affald, og vi ved, at der bliver importeret lidt, siger han. Konkurrencepakken. Parallelt med denne udvikling har den danske regering arbejdet med en såkaldt «konkurrencepakke», der har potential til at vende op og ned på affaldssektoren. Rapporten, der blev offentliggjort den 10. april, vil liberalisere husholdningsaffaldet og forbrændingsanlæggene. Af rapporten fremgår, at affaldsforbrændingsanlæg skal «selskabsgøres». Desuden skal forbrændingsegnet erhvervsaffald «fritstilles» og forbrænding af kommunalt indsamlet affald skal udliciteres. I foreningen RenoSam, der er en sammenslutning af 43 kommunale og fælleskommunale affaldsselskaber og modtagestationer, ser man med den største alvor på konsekvenserne af konkurrencepakken. Regeringen vil kaste forbrændings anlæggene ud i en markedsgørelse, uden at der reelt er lige konkurrencevilkår, siger Mads Jakobsen, formand for RenoSam. Han mener, at man bliver nødt til at forholde sig til, at i en situation

17 ENERGI FJERNVARME Selskabsgøres: Affaldsforbrændingsanlæg skal «selskabsgøres». Desuden skal forbrændingsegnet erhvervsaffald «fritstilles» og forbrænding af kommunalt indsamlet affald skal udliciteres. Norsk Kulde AS har historie tilbake til Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. Uden afgift: Situationen er nu, at de store operatører kan køre affaldet til Sverige eller Tyskland, hvor de kan komme af med det uden at skulle betale den afgift, som de skal i Danmark. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI med international konkurrence vil en afgiftsforskel til Danmarks nabolande på ca. 400 kroner per ton blive altafgørende. Desuden er der stor forskel på varmepriserne i Danmark. Forbrændings anlæggenes indbyrdes konkurrenceevne i Danmark bestemmes i høj grad af, hvad de kan få for den varme, de sælger. Hvis et forbrændingsanlæg har en høj varmepris, er indtægterne fra salg af varme store og konkurrenceevnen dermed væsentligt bedre end det forbrændingsanlæg, der får en lav varmepris. Det er således ikke de enkelte anlægs effek tivitet, der afgør konkur rencen, men afgifter, varmepriser og kapital omkostninger. Vi er bekymret for de store kommunale investeringer. Det ser ikke ud til, at regeringen har taget højde for de centrale forhold, der vil afgøre konkurrencen. Dette må afklares, inden vi bliver kastet ud i et spil med bind for øjnene om borgernes milliarder. Vi ønsker ikke liberalisering for liberaliseringens skyld, siger Mads Jakobsen. Ifølge RenoSams direktør Jacob Simonsen kan man for tiden flere steder i Danmark se kæmpebunker af byggeaffald vokse sig større og større. Det er en ny tendens. Dette affald vil med garanti ikke blive kørt til forbrænding på danske anlæg. Det ender i udlandet til skade for de danske fjernvarme forbrugere, siger han. Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/cop Effekt fra 0,5 MW til 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur - 40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader

18 Tredjepartstilgang ENERGI FJERNVARME Rolig tempo mot deregulert marked Fjernvarmenettet må åpnes for konkurranse. Det er konklusjonen i den svenske utredningen om tredjepartstilgang. Peter Nygårds tror på en sakte og behersket revolusjon. TID FOR BLANDEVANN: Fjernvarmen er moden for flere leverandører i samme rør, viser den svenske regjeringens utredning. Fjernvarmeselskapene må dele rør. av morten valestrand, göteborg Vårt forslag er at omreguleringen til tredjepartstilgang skjer suksessivt og langsiktig. Det vil gi fjernvarmekundene tid til å modnes inn i det nye markedet, sier regjeringens utreder Peter Nygårds til Energi. Dermed har han rodd den store svenske fjernvarmeutredningens direktiv i land, et arbeid for å styrke kundens stilling. Etter åtte år med forskjellige utredninger under ulike politiske flagg de to siste med den aktuelle versjonen er det som om en hel forskningsekspedisjon omsider har kommet hjem. Selskapene deles. Ikke minst venter fjernvarmebransjen spent på funnene fra verdens mest utførlige fjernvarmeutredning, en særoppgave på over 500 sider. Vi har boret oss lengre ned i dette enn noen tidligere har gjort. Vi har snudd hver stein, sier Peter Nygårds. Ifølge utredningens lovforslag skal alle fjernvarmenett åpnes for andre aktører enn netteier. Bransjen deles inn i produksjons-, distribusjonsog handelsselskaper. Suksessiv tilgang. For fjernvarmeselskapene betyr det en hel del omorganisering. For å holde kostnadsnivået nede skal oppdeling først skje når en ny aktør utfordrer den eksisterende monopolisten på det lokale markedet. Dette vil fremme det nye tredjepartsmarkedet i rykk og napp, men det er også meningen, ifølge utredningen. Grovt regnet består det svenske fjernvarmenettet av 400 frittstående nett med 600 lokale markeder. Markedspedagogikk. Det innebærer at noen nett aldri vil se snurten av en konkurrent, mens andre, først og fremst i storbyene, vil bli populære konkurransemål. På kort sikt vil vi ikke finne nye aktører i særlig mange nett. Det vil gå lang tid før vi får se store effekter av omreguleringen, sier Peter Nygårds. Systemet skal vokse fram i ro og mak, med en håndfull nett som konkurranseutsatte spydspisser. Markedets pedagogikk. Det blir her de viktige erfaringene kommer til å gjøres. De som er først ut får altså en ekstra pedagogisk oppgave? Nettopp. Tredjepartstilgangen begynner med noen få nett, så alle kan evaluere opplegget etter hvert. Markedet lærer av andres erfaringer, sier Peter Nygårds. Og dette blir ikke som elmarkedet, som byttet system over natten. Selvregulerende. Man skal likevel ikke være naiv, mener utrederen. Nye kostnader vil havne UTREDER: Vi har snudd hver stein, sier utrederen Peter Nygårds. Og vi tror TPA blir bra. Foto: Öresundskraft (Helsingborg, 1964) opp hos kunden, men nytten vil likevel veie tyngst. Og bare trusselen om konkurranse skal dempe refleksmessige prisøkninger. Konkurranse innebærer prispress uansett om man er direkte utsatt eller ikke. Kunnskapen om at man kan bli det, vil ha en selvregulerende effekt, mener Nygårds. Foto: Arena För Tillväxt Lover ikke. Markedspresset rekker likevel ikke helt fram. Distribusjonen må prisreguleres etter lokale kostnader og avgjøres av en tilsynsmyndighet. Hvis lovforslaget vedtas, blir det svenske fjernvarmemarkedet et unikt laboratorium. Intet annet land har testet dette. Det er veldig vanskelig å bedømme de langsiktige effektene, sier Peter Nygårds. Vi kan skape forutsetninger for en mer effektiv bransje, og det tror vi på, men vi kan ikke love noe som helst. Les mer: Den svenske fjernvarmeutredningen Fjärrvärme i konkurrens SOU 2011:44 kan hentes på nettstedet regeringen.se > Publikationer

19 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, Hisings Kärra. Tel Fax E-post

20 Tredjepartstilgang ENERGI FJERNVARME Venter på virkeligheten Noen tror og mange håper. Andre er skeptiske. TPA-utredningen hylles for godt arbeid og kritiseres for manglende analyser. Kommentarene i fjernvarmebransjen spriker. av morten valestrand, göteborg Den svenske fjernvarmebransjen er ingen enhetlig bransje når det gjelder forholdet til tredjepartstilgang (TPA, third party access). De små kommunale fjernvarmeselskapene er skeptiske og avventende. Som Mullsjö Fjärrvärme i Småland. Store konsernaktører er ivrigere. Fortum melder at man ser frem mot å få jobbe med konkurransekraftig fjernvarme. Daglig leder i EON Värme Karin Jarl-Månsson er rent av entusiastisk: Det er gledende at utredningen foreslår en generell innførsel av TPA, sier hun. For oss er dette en prinsippsak. Vi tror på konkurranse. Mer spillvarme. Konkurrerende fjernvarme åpner for større regionale nett, som følgelig vil kreve mer kraftvarme og spillvarme, mener utredningen, et poeng industrien applauderer. Albin Andersson, spillvarmeindustriens representant i utredningsgruppen, er overbevist om at dereguleringen vil innebære at industriens restvarme omsider kan «tas til vare». Positive huseiere. Fra kundesiden er reaksjonene blandet, avhengig av interessefelt og ståsted. Huseiernes riksforbund, Fastighetsägarna, har i årevis stått i frontlinjen mot fjernvarmemonopolet. Det er fryktelig morsomt og en stor framgang at utredningen legger fram et så gjennomarbeidet og langtgående forslag til lov endring, sier Per Forsling, interesseforeningens energiekspert. Dette er bare bra. Det vil stille krav til leverandørenes effektivitet, samtidig som kunden får valgmuligheter. Husker elmarkedet. Mer skeptisk er Kurt Eliasson, daglig leder i SABO, organisasjonen for kommuneeide flerbolighus for private leietakere. Han lover å komme tilbake med en grundig analyse av utredningsforslaget. Og da vil vi med friskt minne huske resultatet av elmarkedets deregulering, sier han. Boligbyggelagene interesseorganisasjon befinner seg i den andre enden av skalaen. Pernilla Bonde, leder av HSB Riksförbund, er forbauset men glad over «utredningens tverrsikkerhet». Tidligere utredninger har vært skeptiske til konkurranseutsetting, men ikke denne. Vi vil nå arbeide for at forslaget gjennomføres. Politisert utredning. Utredningsarbeidet har også mottatt kritikk for at forslagets modell ble ferdig så sent at den mangler en ordentlig konsekvensanalyse. Ifølge Ulrika Jardfelt, daglig leder i Svensk Fjärrvärme, er utredningen et gedigent arbeid, men lider av at den svenske TPA-diskusjonen generelt er veldig politisert. Utredningen viser sterk tro på markedsløsninger uten at lovforslaget kommer fram til noe annet enn at «TPA sikkert blir bra». Det hele blir et trosspørsmål. Hvis et nytt omfattende regelverk innføres uten at konsekvensene er tydelige, kan det bidra til en mer urolig bransje, sier Ulrika Jardfelt til Energi

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Tema møte Norsk Fjernvarme 27.10 Jon Tveiten Norsk Energi NORDVARME er en sammenslutning af fjernvarmeforeninger i de nordiske lande. NORDVARME's mål er at organisere

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Fjernvarme. i passivhus

Fjernvarme. i passivhus Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer