Aktuell utdanningsstatistikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktuell utdanningsstatistikk"

Transkript

1 6. november 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler Nøkkeltall 2000 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

2 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk publiseres statistikk på ulike emneområder innenfor utdanningsstatistikken. Husk å oppgi kilde: Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når statistikk eller andre opplysninger fra dette heftet blir gjengitt. Ansvarlig seksjon: Seksjon for befolkningsog utdanningsstatistikk. Redaktør: Elisabetta Vassenden. Redaksjonsmedarbeidere: Tor Jørgensen, tlf , e-post: Elin Såheim Bjørkli, tlf , e-post: faks Redigering: Randi Øiseth Priser: Pr. år kr 440,00 inkl. mva. Enkeltnummer kr 60,00 inkl. mva. Innhold Del I. Oversiktsdel. Søkere Opptak Registrerte studenter Kandidater Økonomi Ansatte... 8 Del II. Temadel 7. Flest kvinner i høyere utdanning Utenlandsstudenter Hvor mange har fullført en høyere utdanning? Vedleggstabeller:. Primærsøkere ved universiteter og høgskoler, etter institusjon. 996 og Opptak ved universiteter og høgskoler, etter institusjon. 998 og Universiteter og høgskoler. Ekstern finansiering, etter finansieringskilde Forespørsel om salg og abonnement rettes til: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnement-service, N-2225 Kongsvinger, tlf , faks , e-post: ISSN F-406/00 Elektronisk formidling Foruten papirutgaven finnes publikasjonen tilgjengelig i elektronisk versjon under SSBs webtjeneste på Internett. Adressen er Tabellene kan lastes ned i Excel. Andre tabeller Spesialtabeller kan bestilles fra Statistisk sentralbyrå. Standardtegn Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Innledning Gjennom Aktuell utdanningsstatistikk ønsker Statistisk sentralbyrå å øke tilgjengeligheten til og aktualiteten på statistikk om utdanningsaktiviteter i Norge. Statistisk sentralbyrå ønsker også å presentere et bredere spekter av statistikk om elever og studenter i Norge. Serien prøver også å dekke behovene for nøkkeltall for utdanningssektoren. Aktuell utdanningsstatistikk er finansiert av Statistisk sentralbyrå og Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet i fellesskap. Både Statistisk sentralbyrå og Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet medvirker med materiale til serien. Statistisk sentralbyrå har det redaksjonelle ansvaret for publikasjonen og står ansvarlig for den faglige kvaliteten. Denne publikasjonen er todelt. Oversiktsdelen omfatter kapittel til 6 og inneholder statistikk og kommentarer om søkere, opptak, registrerte studenter, kandidater, økonomi og ansatte. Temadelen i publikasjonen omfatter kapittel 7 til 9 og beskriver høyere utdanning i et mer internasjonalt perspektiv. Såfremt ikke annet er eksplisitt nevnt i tabellene, er alle data i oversiktsdelen av publikasjonen hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som er bygget opp og drives av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). DBH er tilgjengelig på internettadressen: Datainnholdet i tabeller og figurer, samt teksten i oversiktsdelen, er utarbeidet av NSD. Statistisk sentralbyrå har i all hovedsak levert data og tekst til temadelen. Unntaket er en del av teksten til kapittel 8, om utenlandsstudenter som er utarbeidet av NSD. Noen tall kan derfor avvike fra den offisielle statistikken til Statistisk sentralbyrå. Se ellers «Om statistikken» side 3. 2 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

3 . Søkere Om statistikken Høyere utdanning omfatter universitets- og høgskoleutdanning. Den bygger normalt på eksamen fra treårig videregående opplæring. Med unntak for enkelte private høgskoler blir alle utdanninginstitusjoner drevet av staten, men institusjonene har utstrakt faglig og forvaltningsmessig selvstyre. Statistikken omfatter bare de institusjonene som er organisert under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og private høgskoler som får årlige bevilgninger fra KUFs budsjett på grunnlag av studietilbud godkjent etter privathøgskoleloven. Publikasjonen omfatter dermed de fire universitetene, de seks vitenskapelige høgskolene, de 26 statlige høgskolene, de to kunsthøgskolene, samt studentdata fra 20 private høgskoler. En del av tabellene viser tidsserier. I de fleste andre tabellene inngår 996-tall sammen med slik at utviklingen de siste årene illustreres. 996 er valgt siden data i DBH har god kvalitet fra dette året... Organisering av opptaket På bakgrunn av det økte presset på høyere utdanning og behovet for en bedre samordning av studentopptaket, etablerte KUF i 99 Samordna opptak (SO). Opptaksrutinene ble vesentlig endret fra og med 995. Søknadene vurderes ved det enkelte lærested, mens selve søknadsprosessen koordineres av SO. Hver søker får med utgangspunkt i sin prioriteringsliste bare ett tilbud om studieplass. Dermed blir studiekapasiteten best mulig utnyttet. Den nasjonale opptaksmodellen inkluderer nå alle institusjonene, med unntak av Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Omtrent halvparten av de private høgskolene er også med i SO..2. Søkertall Fra slutten av 980-tallet og fram til 994 var det en markert økning i antall personer som søkte om opptak til høyere utdanning. Som tabell. og figur. viser, har det fra 995 vært en nedgang i antall søkere. I perioden fra 996 til var nedgangen på i overkant av personer, det vil si ca. 8 prosent. Prosentandelen søkere som er 24 år eller yngre har vært stabil på over 70 prosent det siste tiåret, med en litt høyere andel på midten av 990-tallet. Utviklingen i antall kvalifiserte søkere samsvarer med utviklingen i antall søkere totalt. 6 av 0 kvalifiserte søkere til høyere utdanning er kvinner, og denne andelen har holdt seg temmelig konstant på 90-tallet. Den høye kvinneandelen gjenspeiles også i tallene for opptak og registrerte studenter. Tabellen viser at antall studenter møtt til studiestart har holdt seg relativt stabilt de siste årene. De store variasjonene i søkertall har altså ikke ført til en tilsvarende variasjon i antallet nye studenter som møter opp til studiestart. De siste årene har det vært en betydelig nedgang i antall kvalifiserte søkere som ikke gis tilbud om studieplass. Det har også vært en økning i andelen av søkere som får et studietilbud i samsvar med sitt primære studieønske..3. Søkere til de enkelte utdanninger og institusjoner Antall søkere til de fleste utdanninger gikk ned fra 996 til. Lærerutdanningene (allmennlærer, faglærer og førskolelærer) og visse helse- og sosialfagutdanninger som barnevernpedagog, sosionom, sykepleier og vernepleier hadde en betydelig nedgang i søkertall. De eneste utdanningene som har økning i antall søkere er sivilarkitekt, sivilingeniør, siviløkonom og realfag. Medisin er den utdanningen som har høyest prosentandel primærsøkere, etterfulgt av siviløkonom, sykepleier og sivilingeniør. Med primærsøkere til et studi- Tabell.. Søkere til universitet og høgskoler. Høstsemesteret 992- År Søkere Kvalifiserte søkere Møtt til studiestart I alt Andel 24 år I alt Andel Uten studie- I alt Andel og yngre kvinner tilbud kvinner , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Kilde: Samordna opptak (SO). Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 3

4 um menes antall personer som har studietilbudet som førsteprioritet i sin søknad på studieplass. I vedleggstabell er det en oversikt over primærsøkere til den enkelte institusjon, og over hvor mange primærsøkere det er for hver ledige studieplass. De aller fleste institusjonene hadde i en nedgang både i antall primærsøkere og primærsøkere per studieplass i forhold til 996. Av universitetene var det NTNU som hadde flest primærsøkere per studieplass i, noe som kan indikere at studietilbudene ved institusjonen er relativt attraktive blant kommende studenter. Med unntak av Norges landbrukshøgskole har de vitenskapelige høgskolene flest primærsøkere per studieplass. Arkitekthøgskolen i Oslo hadde 0,5 søkere per studieplass i. Figur.. Søkere Søkere Søkere til universitet og høgskoler. Høstsemesteret Kvalifiserte søkere Uten studietilbud 998 Møtt til studiestart.2. Søkere til ulike utdanninger. Høstsemesteret 996 og Utdanning 996 Søkere Andel Søkere Andel primær- primærsøkere søkere Allmennlærer , ,0 Audiograf , ,6 Barnevernpedagog , ,4 Bibliotekar , ,9 Bioingeniør , ,2 Ergoterapeut , ,3 Ernæring , ,4 Faglærer , ,5 Farmasi , ,5 Fiskeri , , Fysioterapeut , ,7 Førskolelærer , ,0 Historisk-filosofiske fag , ,9 Høgskolekandidat 2-årig , ,2 Høgskolekandidat 3-årig , ,3 Ingeniør , ,0 Journalist , ,2 Jus , ,9 Landbruk , ,7 Maritim , ,3 Medisin , ,4 Odontologi , ,2 Radiograf , ,2 Realfag , , Reseptar , ,9 Samfunnsvitenskap , ,4 Sivilarkitekt , ,0 Sivilingeniør , ,5 Siviløkonom , ,6 Sosionom , ,5 Sykepleier , ,2 Teologi , ,0 Vernepleier , ,9 Veterinær , ,7 Diverse årsenheter , ,7 Årsenheter i lærerutdanningen , ,2 Kun universitetssektoren. Kilde: Samordna opptak (SO). Kilde: Samordna opptak (SO). 4 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

5 2. Opptak 2.. Generell utvikling Tabell 2. gir en oversikt over utviklingen av opptakstallene fra 994 til. Det bør understrekes at opptakstallene inkluderer både eksterne opptak til grunnutdanninger (som i Samordnet opptak), samt interne opptak til videre studier, f.eks. til påbygningsstudier, videreutdanninger, hovedfag etc. Opptakstallene i DBH vil derfor være høyere enn i SO. Det totale opptaket har vært relativt stabilt i denne tidsperioden, på i overkant av personer. 2.. Opptak etter institusjonstype År I alt Univer- Viten- Statlige Kunst- Private siteter skapelige høg- høg- høghøgskoler skoler skoler skoler Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukgshøgskole er med i tallene fra og med 997, da de kom under KUFs ansvarsområde Opptak til institusjoner og utdanninger Vedleggstabell 2 viser antall studenter som er blitt tatt opp ved institusjoner de to siste årene. Ved 32 av de 36 institusjonene ble det tatt opp flere kvinner enn menn. Blant universitetene er kvinneandelen høyest ved Universitetet i Oslo med 63 prosent. Ved de vitenskapelige høgskolene varierer kvinneandelen en del avhengig av type utdanning, høyest er den ved Norges veterinærhøgskole med vel 74 prosent, og lavest Norges Handelshøyskole med nærmere 38 prosent. Kvinnedominansen er klarest ved kunsthøgskolene. Ved høgskolene i Gjøvik og Narvik er det flest menn, og årsaken er at det er mange ingeniørstudenter ved disse høgskolene. Opptaket har økt ved de private høgskolene. I ble det ved universitetene tatt opp nærmere studenter. Samfunnsvitenskap er det største fagområdet (inkluderer også studieprogram på psykologi lavere grad, f.eks. psykologi grunnfag). Ved NTNU var det mange som ble tatt opp på fagområdet teknologi, noe som skyldes alle sivilingeniørstudentene. Mangel på visse typer fagutdannet personell har vært lagt til grunn ved KUFs opprettelse av nye studieplasser de siste årene. Ved statlige høgskoler har utdanninger innen helse og sosialfag, IKT og lærerutdanning vært prioritert. Tabell 2.3 viser også at det har vært en viss økning av opptak til utdanninger som allmennlærer, 2.2. Opptak ved universiteter, etter kjønn og fagområde. 998 og Utdanning 998 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,3 4, ,8 4,2 Arkitektur ,6 4,4 9 5,7 48,3 Examen philosophicum ,0 47, ,5 46,5 Farmasi ,7 27,3 9 70,3 29,7 Fiskerifag ,7 68, , 50,9 Helsefag ,9 6, ,8 7,2 Historiskfilosofiske fag ,6 34, ,6 34,4 Juridiske fag ,8 39, ,5 38,5 Matematisknaturvit. fag ,9 59, ,4 56,6 Medisin ,2 42, ,8 42,2 Odontologi ,5 45,5 6 67,2 32,8 Pedagogiske fag ,7 8, ,8 7,2 Praktisk-pedagogisk utdanning ,3 33, , 34,9 Psykologi - embetsstudium 230 7,3 28, ,0 3,0 Samfunnsvitenskap ,5 36, ,6 35,4 Teknologi , 69, ,6 72,4 Teologi ,0 40,0 3 62,0 38,0 Annet ,6 8, ,9 20, sykepleier, vernepleier og radiograf. Derimot har opptak til førskolelærerutdanningen gått ned de siste årene, noe som har sammenheng med nedgangen i søknadsmengden. Opptaket til enkeltfag som grunnfag/ årsenheter, delfag/halvårsenheter har vist en markert nedgang de siste 3-4 årene. Det ser ikke ut til at andelen menn i de typisk kvinnedominerte utdanningene blir større. Andelen kvinner i allmennlærerutdanningen økte fra 64 prosent i 996 til 70 i. Tilsvarende økning for førskolelærerutdanningen var fra 83 til 90. Også innen alle helsefagene øker kvinneandelen. På de tradisjonelle mannsdominerte utdanningene har kvinneandelen gått noe opp, f.eks. ingeniør, sivilingeniør og siviløkonom. Det kan altså virke som om mennene i liten grad er på vei inn i de kvinnedominerte yrkene, mens kvinnene i noen grad er på vei inn i de mannsdominerte yrkene. Den skjeve kjønnsfordelingen i manges studie- og yrkesvalg er altså ikke i ferd med å endres, og i noen av de tradisjonelt kvinnedominerte studiene har skjevheten forsterket seg de siste årene. Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 5

6 2.3. Opptak til statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning. 996 og Utdanning 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,2 40, ,4 36,6 Allmennlærer ,8 36, ,8 30,2 Audiograf ,4 28,6 2 85,7 4,3 Barnevernpedagog ,8 6, ,2 2,8 Bibliotekar ,8 5, ,0 24,0 Bioingeniør ,3 8, ,2 2,8 Døvetolk ,0 0,0 7 00,0 0,0 Ergoterapeut ,9 2, 20 87, 2,9 Examen philosophicum ,0 36,0 5 6,6 38,4 Faglærer , 28, ,0 22,0 Fysioterapeut , 36, ,8 27,2 Førskolelærer ,8 7, ,4 9,6 Hovedfag ,9 50, ,0 40,0 Høgskolekandidat ,4 52, ,9 5, Ingeniør ,4 85, ,5 82,5 Journalist-/foto 72 55,8 44, ,0 43,0 Maritim utdanning ,6 95,4 85 8,7 9,3 Praktisk-pedagogisk utdanning ,5 53, ,6 42,4 Radiograf ,2 32, ,5 24,5 Reseptar , 3, ,4 4,6 Sivilingeniør ,9 83, 379 7,2 82,8 Siviløkonom ,6 67, ,5 63,5 Sosionom ,2 24, ,7 9,3 Sykepleier ,3 3, ,2 0,8 Tannpleier ,3 7,7 4 92,9 7, Tanntekniker ,0 25,0 Vernepleier ,8 25, , 8,9 Årsenheter, halvårsenheter etc ,7 40, ,5 34,5 6 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

7 3. Registrerte studenter 3.. Generell utvikling Utanningskapasiteten har økt kraftig siden slutten av 980-tallet. Høstsemesteret var det registrert nesten studenter, en økning på over siden 988. Som tabell 3. og figur 3. viser, har økningen stanset opp, og totaltallet har stabilisert seg på overkant av studenter. Økningen i antallet nye studenter på 990-tallet har ført til at det nå er langt flere studenter på høyere nivå enn tidligere. 3.. Registrerte studenter, etter institusjonstype. Høstsemesteret 988- År I alt Univer- Viten- Statlige Kunst- Private siteter skapelige høg- høg- høghøg- skoler 3 skoler skoler skoler Personer uten studierett er kun inkludert i tallene til og med 993. For årene 994 var disse tallene hhv. 5 87, 4 445, 4 747, 3 022, 2 75 og 593 personer. 2 Norges landbrukshøgkole og Norges veterinærhøgskole inngår i tallene fra og med Tallene inkluderer ikke andelen eksternt finansierte studenter ved høgskolene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet definerer måltall for antall registrerte studenter ved institusjonene. Figur 3.2 viser at departementet har forventet at studentmengden stabiliserer seg i overkant av studenter de siste årene, noe som samsvarer med den faktiske utviklingen. Figur 3.. Studenter Figur 3.2. Studenter Registrerte studenter. Høstsemesteret Måltall for antall studenter. Høstsemesteret Fordeling av studenter mellom institusjoner Universitetene har siden 993 hatt i overkant av studenter, og kvinneandelen har økt svakt fra 996 til. 996 var året med flest studenter ved universitetene. De seks vitenskapelige høgskolene har hatt rundt studenter de siste fire årene, mens de 26 statlige høgskolene i praktisk talt hadde samme antall studenter som universitetene, i overkant av studenter Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 7

8 3.2. Registrerte studenter, etter kjønn og institusjon. Høstsemesteret 996 og Institusjon 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Universiteter i alt ,6 46, , 45,9 Universitetet i Oslo ,5 42, ,0 42,0 Universitetet i Bergen ,3 44, ,7 44,3 Universitetet i Tromsø ,9 46, ,4 44,6 NTNU ,3 55, ,6 54,4 Vitenskapelige høgskoler i alt ,0 58, ,8 55,2 Norges musikkhøgskole ,5 5, ,7 5,3 Arkitekthøgskolen i Oslo ,5 59, ,4 50,6 Norges Handelshøyskole ,5 69, , 66,9 Norges veterinærhøgskole ,6 26, ,8 29,2 Norges idrettshøgskole ,2 56, , 57,9 Norges landbrukshøgskole ,3 5, ,7 47,3 Statlige høgskoler i alt ,5 40, ,2 35,8 Høgskolen i Agder ,9 57, ,2 4,8 Høgskolen i Akershus ,6 23, ,6 2,4 Høgskolen i Bergen ,7 40, ,7 36,3 Høgskolen i Bodø ,5 4, ,3 37,7 Høgskolen i Buskerud ,4 5, ,0 47,0 Høgskolen i Finnmark ,8 32, ,4 30,6 Høgskolen i Gjøvik , 60, ,6 54,4 Høgskolen i Harstad ,7 35, ,2 24,8 Høgskolen i Hedmark ,5 35, ,8 3,2 Høgskolen i Lillehammer , 33, ,4 28,6 Høgskolen i Molde ,0 52, ,8 50,2 Høgskolen i Narvik , 75, ,0 69,0 Høgskolen i Nesna ,2 30, ,4 27,6 Høgskolen i Nord-Trøndelag ,3 38, ,2 3,8 Høgskolen i Oslo ,0 3, ,5 28,5 Høgskolen i Sogn- og Fjordane ,4 34, ,7 32,3 Høgskolen i Stavanger ,8 40, ,3 38,7 Høgskolen Stord/Haugesund , 35, ,3 30,7 Høgskolen i Sør-Trøndelag ,5 45, ,6 39,4 Høgskolen i Telemark ,7 4, ,8 36,2 Høgskolen i Tromsø , 39, , 34,9 Høgskolen i Vestfold ,9 42, ,9 38, Høgskolen i Østfold ,5 37, ,6 35,4 Høgskolen i Ålesund ,0 48,0 3 52,8 47,2 Høgskulen i Volda ,7 32, , 28,9 Samisk Høgskole ,0 25, ,0 23,0 Kunsthøgskoler i alt ,2 27, ,932, Kunsthøgskolen i Bergen ,0 2, ,9 30, Kunsthøgskolen i Oslo ,5 3, ,9 33, Private høgskoler i alt Private høgskoler rapporterer ikke kjønnsfordeling til DBH. Tabell 3.3 viser at enkelte private høgskoler har hatt en markant økning i studenttallet. De private høgskolene stod for den klart største prosentvise økningen i studenttallet fra 996 til, fra nærmere til vel 7 600, dvs. 20 prosent (Private høgskoler fordeler ikke studentene på kjønn). Spesielt Den polytekniske høgskolen og Handelshøgskolen BI hadde en klar økning i studentmengden Fordeling av studenter på ulike fagområder og utdanninger Ved universitetene er de største fagområdene historiskfilosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og matematisk-naturvitenskapelige fag. Jf. tabell 3.4. Det har vært en viss nedgang i historisk-filosofiske fag og ex.phil. fra 996 til. Det medisinske fagområdet har hatt en markant økning i studenttallet. NTNU har fra 998 ansvaret for opptak til medisinstudier i utlandet, der det høsten er registrert 203 studenter. Også antallet studenter på embetsstudiet i psykologi har relativt sett økt noe. 8 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

9 3.3. Registrerte studenter ved private høgskoler, etter institusjon. Høsten 996 og Institusjon 996 I alt Barrat Due Musikkinstitutt Bergen arkitekthøgskole Betanien sykepleierhøgskole, Bergen Den norske balletthøyskole Den norske eurytmihøyskole Den polytekniske høgskolen Det teologiske menighetsfakultet Diakonhjemmets høgskolesenter Diakonissehjemmets høgskole, Bergen Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutd Handelshøyskolen BI Høgskolen for diakoni og sykepleie Mediehøgskolen Menighetssøsterhjemmets høgskole Misjonshøgskolen, Stavanger Norges varehandelshøgskole Norsk diakonihøgskole Norsk lærerakademi Rogaland vernepleierhøgskole Rudolf Steinerhøgskolen Studenter er omregnet til heltidsekvivalenter 3.4. Registrerte studenter ved universitetene, etter kjønn og fagområde. Høsten 996 og Fagområde 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,6 46, , 45,9 Arkitektur ,6 44, ,3 45,7 Examen philosophicum ,5 38, ,5 36,5 Farmasi ,8 24,2 40 7,5 28,5 Fiskerifag ,0 7, ,2 65,8 Helsefag ,6 5, ,0 9,0 Historisk-filosofiske fag ,3 37, ,9 37, Juridiske fag ,2 46, ,8 45,2 Matematisknaturvitenskapelige fag ,2 6, ,3 6,7 Medisin ,5 49, ,8 47,2 Odontologi ,6 48, ,7 45,3 Pedagogiske fag ,9 22, , 20,9 Praktisk-pedagogisk utdanning ,8 36, ,4 38,6 Psykologi embetsstudium , 30, ,9 30, Samfunnsvitenskap , 39, ,0 39,0 Teknologi ,4 79, ,2 76,8 Teologi ,0 48, ,3 45,7 Annet/ikke spesifisert på fagområde ,0 40, ,9 35, Høsten hadde Universitetet i Oslo 60 prosent av studentene på lavere grad og 7 prosent på høyere grad/mastergrad. Tilsvarende tall for Universitetet i Bergen var 57 og 9, for Universitetet i Tromsø 42 og 9, og for NTNU 4 og 2. NTNU har ca studenter på sivilingeniørutdanningen, dvs. 32 prosent av studentmengden. De statlige høgskolene har hatt en liten økning i studentmengden de siste årene. Tabell 3.5 viser at prioriterte utdanninger som allmennlærer, sykepleier og vernepleier har gått mest markert opp fra 996 til. I stod lærerutdanningene (allmenn-, førskole-, faglærer og praktisk-pedagogisk utdanning) for 24.5 prosent av studentmengden. De typiske helsefagene (ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sykepleier og vernepleier) stod for 9 prosent, og ingeniørutdanningene (ingeniør, sivilingeniør og maritim utdanning) for 4 prosent Registrerte studenter ved statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning. Høsten 996 og Utdanning 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn I alt ,5 40, ,2 35,8 Allmennlærer , 37, ,7 30,3 Audiograf ,4 28, ,5 7,5 Barnevernpedagog ,4 5, ,8 3,2 Bibliotekar ,4 9, ,6 9,4 Bioingeniør ,8 7, ,5 3,5 Døvetolk ,5 9,5 3 87, 2,9 Ergoterapeut ,5 8, ,4 4,6 Examen philosophicum ,3 34, ,4 37,6 Faglærer ,0 30, ,5 24,5 Fysioterapeut ,2 33, ,9 3, Førskolelærer , 6, ,8 7,2 Hovedfag ,5 47, ,4 37,6 Høgskolekandidat ,7 53, ,6 50,4 Ingeniør ,4 85, ,9 82, Journalist/ fotograf ,5 45, ,0 43,0 Maritim , 94, ,5 93,5 Ortopediingeniør 54,5 45,5 0 50,0 50,0 Praktisk-pedagogisk utdanning ,8 52, ,0 42,0 Radiograf , 35, ,6 27,4 Reseptar ,0 0, ,3 6,7 Sivilingeniør ,8 8, ,5 8,5 Siviløkonom ,6 66, ,4 62,6 Sosionom , 2, ,5 8,5 Sykepleier ,7 3,3 0 89, 0,9 Tannpleier ,0 0, ,7 4,3 Tanntekniker ,0 25,0 Vernepleier ,7 26, ,2 9,8 Diverse årsenheter/halvårsenheter ,2 39, ,7 34,3 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 9

10 Figurene viser kjønnsfordelingen for registrerte studenter. Ved universitetene hadde alle fagområdene i flere kvinner enn menn, med unntak av fiskerifag ved Universitetet i Tromsø, teknologiske fag ved NTNU og matematisk-naturvitenskapelige fag. Gjennomsnittlig kvinneandel ved universitetene var på 54. Ved de vitenskapelige høgskolene varierer kvinneandelen betydelig, fra 7 prosent ved Norges veterinærhøgskole til 33 ved Norges Handelshøyskole. Andelen kvinner ved de statlige høgskolene har økt fra 60 prosent i 996 til 64 i. Figur 3.4. Studenter ved vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og institusjon Norges Handelshøyskole 996 Norges landbrukshøgskole 996 Norges idrettshøgskole 996 Norges musikkhøgskole Figur 3.3. Studenter ved universitetene, etter kjønn og fagområde Norges veterinærhøgskole 996 Samfunnsfag 996 Arkitekthøgskolen i Oslo Humanistiske fag Realfag 996 Kvinner Menn Jus 996 Teknologi 996 Ex. phil 996 Figur 3.5. Studenter ved statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning Medisin 996 Høgskolekandidat 996 Øvrige utdanninger 996 Sykepleier Allmennlærer 996 Kvinner Menn Ingeniør 996 Førskolelærer 996 Sosionom 996 Vernepleier 996 Barnevernpedagog 996 Øvrige utdanninger Kvinner Menn Årsenheter er holdt utenom i figuren 0 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

11 4. Kandidater 4.. Generell utvikling Den store økningen i opptak og registrerte studenter de siste ti årene har også medført en betydelig økning i antall kandidater, både ved universiteter, vitenskapelige og statlige høgskoler, samt ved kunsthøgskolene. Figur 4.. Eksamener 200 Hovedfagseksamener ved universitetene Kandidater ved institusjoner Tabell 4., figur 4. og figur 4.2 viser alle utviklingen i antall uteksaminerte kandidater på hovedfag og profesjonsstudium på hele 990-tallet. Spesielt tallet på hovedfagskandidatene har økt betydelig, fra nærmere 900 i 990 til vel i, en økning på 72 prosent. Ved Universitetet i Tromsø og NTNU har økningen vært på hele 350 og 297 prosent. De tre siste årene har imidlertid det totale antall hovedfagskandidater vært relativt konstant. Profesjonsutdanninger som medisin, odontologi, jus, sivilingeniør osv. har en varighet fra 4-6 år. Antall uteksaminerte profesjonskandidater har hatt en mindre økning i samme tidsperiode, fra ca til 3 000, dvs. 50 prosent økning. Universitetet i Tromsø har den prosentvise største økningen med 20 prosent UiO UiB NTNU 998 UiT Student- og kandidatmengden for de fleste profesjonsutdanningene er i forhold til hovedfag i større grad 4.. Høyere grads- og profesjonskandidater ved universitetene År I alt Universi- Universi- NTNU Universitetet i tetet i tetet i Oslo Bergen Tromsø Høyere grad sentralt styrt gjennom fastsettelse av måltall i forbindelse med de årlige behandlingene av statsbudsjettet. Tabell 4.2 og figur 4.3 viser utviklingen av uteksaminerte doktorgradskandidater. Også på dette nivået har økningen vært solid, fra 393 i 990 til 706 i, en Figur 4.2. Eksamener Profesjonseksamener ved universitetene Profesjon Inkludert mastergrad UiO UiB NTNU 998 UiT Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

12 økning på 80 prosent på 0 år. Kvinneandelen økte fra 2 prosent i 992 til 38 prosent i. Faktisk er antallet kvinnelige uteksaminerte doktorgradskandidater tredoblet på de fire årene fra 996 til. Tabellene 4.3 og 4.4 gir en oversikt over kandidater ved vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler i 996 og. Det var en økning i antall kandidater for siviløkonom og cand.agric/cand.scient., for øvrig varierer tallene litt for de vitenskapelige høgskolene. For kunsthøgskolene i Oslo og Bergen omfatter tallene i 996 henholdsvis 49 og 22 hovedfagskandidater. I var tilsvarende tall 36 og Avlagte doktorgrader ved universitet og vitenskapelige høgskoler, etter institusjon Institusjon I alt Av dette prosentandel kvinner Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges landbrukshøgskole Norges veterinærhøgskole Det teologiske menighetsfakultet Kandidater ved vitenskapelige høgskoler, etter kjønn, institusjon og studieprogram. 996 og Institusjon/studieprogram 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Norges Handelshøyskole Siviløkonom ,7 69, ,5 67,5 Høyere avdeling studium ,5 73, ,6 65,4 Høyere revisorstudium ,7 7, ,4 76,6 Master of Int. Business ,2 58,8 4 42,9 57, Ettårige språkstudier/prakt.ped.utd ,7 33, ,9 7, Norges musikkhøgskole Hovedfags-/diplomeksamen ,5 5,5 8 44,4 55,6 Kandidat-/faglærereksamen i musikk ,4 50,6 7 42,3 57,7 Videreutdanninger/prakt.ped utd ,7 37, ,5 34,5 Norges arkitekthøgskole Sivilarkitekt , 72,9 43 4,9 58, Industridesignkandidat ,8 69,2 2 6,7 83,3 Master of Art ,0 00,0 Norges idrettshøgskole Idrettskandidat hovedfag ,0 70,0 3 48,4 5,6 Faglærer i kroppsøving , 50, , 62,9 Cand. mag ,7 64,3 55 4,8 58,2 Norges veterinærhøgskole Veterinær (cand.med.vet) ,8 30,2 55 8,8 8,2 Dyrepleier ,0 0,0 4 00,0 0,0 Norges landbrukshøgskole Landbrukskandidat (cand.agric) ,7, ,3 49,7 Hovedfagskandidat (cand.scient) ,6 36,4 Sivilingeniør... 5,8 88, ,6 7,4 Master of Science ,4 58, , 62,9 2 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

13 Figur Avlagte doktorgrader, etter institusjon Kandidater ved kunsthøgskoler, etter kjønn. 996 og Institusjon 996 I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Kunsthøgskolen i Oslo ,2 26, , 27,9 Kunsthøgskolen i Bergen , 22, ,7 26,3 Kilde:DBH Kandidater ved statlige høgskoler, etter kjønn og utdanning. 996 og Utdanning UiO NTNU UiB UiT I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn Kilde:DBH. I alt ,6 38, ,7 33, Kandidater fordelt på fagområde og utdanninger Selv om kandidatmengden ved universitetene har økt på høyere grad, har antall avlagte årseksamener, dvs. beståtte 20-vekttallsenheter, på lavere grad gått gradvis ned de siste årene. Nedgangen fra 996 til er på nesten 7 prosent. Dette kan til en viss grad forklares ved at antall laveregradsstudenter har gått ned fra om lag i 996 til i. Det tas flest laveregradseksamener på historisk-filosofiske fag og på samfunnsvitenskapelige fag. På hovedfag er det flest kandidater i samfunnsvitenskap, matematisk-naturvitenskapelige fag og humanistiske fag. Det er flest profesjonskandidater innen teknologi (siv.ing. ved NTNU) og juridiske fag. I var kvinneandelen på lavere grad nesten 60 prosent, mens den var vel 43 prosent på profesjonsutdanningene og 55 prosent på hovedfag. Av de 656 doktorgradskandidatene ved universitetene i var det 86 kandidater i matematisk-naturvitenskapelige fag, 64 i medisin og 36 innen teknologi ved NTNU. Dette er de tre største fagområdene for kandidater på doktorgradsnivå. Økningen i antallet doktorgradskandidater er størst på medisin. Ved de statlige høgskolene har kandidater som sykepleier, førskolelærer og allmennlærer hatt den mest markante økningen de senere år. Jf. tabell sykepleierkandidater er 379 flere enn i 996, og 765 flere enn i 994. Tallet på uteksaminerte førskolelærere har også økt kraftig, fra 990 i 994, 64 i 996 og i, en økning på 26 prosent på 6 år. Nedgangen i opptak og registrerte studenter for førskolelærerutdanningen har ennå ikke slått ut i færre kandidater. Antall årseksamener, dvs. beståtte 20-vekttallsenheter på fag med 20 vekttall eller mindre (ex.phil. og praktisk-pedagogisk utdanning er ikke regnet med her) har på samme måte som for universitetene gått gradvis ned de siste årene. Allmennlærer ,3 3, ,7 33,3 Audiograf ,3 6,7 4 92,9 7, Barnevernpedagog 526 8,0 9, ,4 4,6 Bibliotekar ,0 6, ,4 2,6 Bioingeniør ,4 8, ,0 3,0 Døvetolk ,3 6,7 90,9 9, Ergoterapeut ,9 5, 59 83,0 7,0 Ex. phil ,2 32, ,4 35,6 Faglærer ,8 32, ,7 3,3 Fysioterapeut ,0 26, ,3 33,7 Førskolelærer ,8 8, ,9 7, Hovedfag ,2 20, ,2 40,8 Høgskolekandidat ,9 48, ,3 50,7 Ingeniør ,0 85, ,6 83,4 Journalist ,3 44, ,5 47,5 Maritim utdanning 55 5,5 94,5 83 6,0 94,0 Praktisk-ped. utd ,7 5, ,7 50,3 Radiograf ,0 39,0 8 72,8 27,2 Reseptar ,9 6, 22 95,5 4,5 Sivilingeniør ,3 80,7 20 8,9 8, Siviløkonom ,5 66, ,0 68,0 Sosionom ,2 2, ,5 7,5 Sykepleier ,2 0, ,5,5 Tannpleier ,0 0,0 8 00,0 0,0 Vernepleier ,8 33, ,5 2,5 Årseksamener ,3 39, ,3 30, Vekttall per student ved universitetene År Universitetet Universitetet NTNU Universitetet i Oslo i Bergen i Tromsø ,6,2 3,3, , 2,0 3, 2, ,5,7 3,3,2... 0,8,2,9,3 Doktorgradsstudenter, personer uten studierett og studenter som tar en eksamen i et emne vedkommende har bestått ved en tidligere eksamen ( gjentaket ) er ikke med i beregningsgrunnlaget, som tar utgangspunkt i antall studenter i høstsemesteret dividert med antall beståtte 20-vekttallsenheter for hele året. Kilde: DBH Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 3

14 Tallet på vekttall per student ved universitetene ligger på -2 vekttall per år. Normert antall vekttall for fulltidsstudier er 20 vekttall årlig Avlagte årseksamener på lavere nivå og kandidater ved universiteter, etter kjønn og fagområde. 996 og Fagområde Årseksamener lavere nivå Profesjonseksamener I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn I alt ,0 4, ,6 40, ,7 59, ,4 56,6 Arkitektur ,3 47, ,4 43,6 Ernæringsfag ,7 3, Examen philosophicum ,9 39, ,4 38, Farmasi ,3 25,7 Fiskerifag... 27,3 72, ,2 53,8 5 26,7 73,3 8 27,8 72,2 Helsefag ,7 22, ,8 6, ,2 6, ,5 7,5 Historisk-filosofiske fag ,8 37, ,5 35, Juridiske fag ,9 39, ,5 40, ,2 47, , 48,9 Matem.-naturvit. fag ,4 60, ,8 60, ,6 39, ,0 64,0 Medisin ,5 45, ,2 46,8 Odontologi ,8 42, ,8 42,2 Pedagogiske fag ,2 6, ,8 5,2 Praktisk-pedagogisk utd ,8 36, , 34, Psykologi ,3 8, ,0 27,0 Samfunnsvitenskap ,0 35, ,8 37, , 43, ,3 60,7 Teknologi ,7 77, ,5 78,5 Teologi ,4 45, ,2 45, ,8 65,2 Annet ,5 46, ,6 5, ,9 56, Hovedfag Doktorgrad I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel I alt Andel Andel kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn I alt ,8 46, , 44, ,2 66, ,7 62,3 Arkitektur ,0 75,0 0,0 00,0 Ernæringsfag ,0 0, Examen philosophicum Farmasi Fiskerifag ,7 33,3... Helsefag... 8,8 8, , 27, ,0 0,0 Historisk-filosofiske fag ,0 36, ,9 37, 47 5, 48, ,7 43,3 Juridiske fag ,5 62,5 8,8 8,2 7 0,0 00,0 3 23, 76,9 Matem.-naturvit. fag ,9 58, 726 4,5 58, ,7 66, ,6 62,4 Medisin ,0 00,0 00,0 3,5 68, ,8 62,2 Odontologi ,3 66,7 5 40,0 60,0 9 55,6 44,4 9 44,4 55,6 Pedagogiske fag ,7 20, ,2 30,8 Praktisk-pedagogisk utd Psykologi ,0 25, ,3 6,7 Samfunnsvitenskap ,7 39, ,6 42, ,7 62, ,4 59,6 Teknologi ,6 86,4 38 2, 78, ,2 75, , 77,9 Teologi ,0 50,0 7 7,4 28, ,0 75,0 Annet I 996 inngikk psykologi og pedagogiske fag inn i samfunnsvitenskap. 4 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

15 5. Økonomi 5.. Bevilgninger Bevilgningen til universitets- og høgskolesektoren over budsjettet til Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet var i 996 3,4 milliarder kroner. Dette inkluderer bevilgningen gitt i Stortingsproposisjon nr. 3 og senere tilleggsbevilgninger gitt i løpet av året. I var dette tallet økt til 4,6 milliarder, en økning på 8,4 prosent i nominelle kroner. I utgjorde i gjennomsnitt bevilgninger til drift vel 80 prosent, men denne prosentandelen varierer en del, som tabell 5. viser. Figur 5.. Fordeling av bevilgninger. Fellesutgifter for universiteter og høgskoler Privat høgskoleutdanning UiO Figur 5. viser den prosentvise fordelingen på institusjoner. Universitetene samlet får nærmere 48 prosent av bevilgningene. Statlige høgskoler UiB 5.2. Regnskap Tabell 5.2 viser regnskapstallene på hovedkapitlet for de ulike institusjoner fra 990 til. Tabellen avspeiler de omstruktureringer som har vært foretatt i denne perioden ved at institusjoner er sammenslått, og kapitler er dermed opphørt. I 990 var de totale regnskapstall vel 7,4 milliarder, mens det i var nærmere 5, milliarder, en nominell økning på nesten 5 prosent. Det må presiseres at Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole kom under KUFs ansvarsområde fra 997. Tidligere lå de under Landbruksdepartementet. Statlige kunsthøgskoler Vitenskapelige høgskoler UiTø NTNU 5.3. Ekstern finansiering Graden av ekstern finansiering varierer betydelig. Høyest andel ekstern finansiering i er det ved Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole, mens den ved universitetene ligger på mellom 7 og 2 prosent. 5.. Bevilgninger 997 og 997 I alt Herav Andel I alt Herav Andel drift drift drift drift I alt , ,3 Universitetet i Oslo , ,4 Universitetet i Bergen , , Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet , ,7 Universitetet i Tromsø , ,9 Norges Handelshøyskole , ,6 Arkitekthøgskolen i Oslo , ,6 Norges idrettshøgskole , ,9 Norges musikkhøgskole , ,6 Statlige kunsthøgskoler , ,6 Statlige høgskoler , ,7 Norges landbrukshøgskole , ,3 Norges veterinærhøgskole , ,0 Bygg og fellesutg. for univ. og høgskoler , ,6 Privat høgskoleutdanning Bevilgninger i St.prp. nr. 3 pluss ekstrabevilgninger i løpet av året. Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 5

16 5.2. Regnskap for universitets- og høgskolesektoren I alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Tromsø Norges Handelshøyskole Arkitekthøgskolen i Oslo Statens kunstakademi Statens kunsthåndverkskoler Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Nordisk høgskole for husholdsvitenskap Statens høgskoler for scenekunst Statlige kunsthøgskoler Statlige høgskoler Distriktshøgskoler, sosialhøgsk. og andre høgskoler Pedagogiske høgskoler og musikkonservatorier Helsefaghøgskoler Ingeniørhøgskoler og maritime høgskoler Norges landbrukshøgskole Regionale høgskolestyre Norges veterinærhøgskole Fellesutgifter for univ. og høgskoler Privat høgskoleutdanning Regnskapstallene for 998 og er hentet fra DBH, med unntak av fellesutgifter for universiteter og høgskoler og privat høgskoleutdanning, som er hentet fra Statsregnskapet i St.prp.nr. ( ) Ekstern finansiering, etter institusjon. 997 og Institusjon 997 Regn- Ekstern Regn- Ekstern skap finansie- skap finansiering i ring i prosent prosent av totale av totale drifts- driftsutgifter utgifter Universitetet i Oslo , , Universitetet i Bergen , ,2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet , ,3 Universitetet i Tromsø , ,8 Norges Handelshøyskole , ,0 Arkitekthøgskolen i Oslo , , Norges idrettshøgskole , ,6 Norges musikkhøgskole ,8 8,4 Norges landbrukshøgskole , ,9 Norges veterinærhøgskole , ,9 Statlige høgskoler , ,0 Regnskap omfatter regnskapsførte inntekter fra ulike finansieringskilder. For fremkommer disse kildene i vedleggstabell 3. Vedleggstabell 3 viser fordelingen av ekstern finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Hovedtyngden av ekstern finansiering representerer offentlige kilder. Av i overkant av totalt,9 milliarder kroner fra eksterne kilder, kommer 5,6 prosent fra EU. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene står Norges forskningsråd for den største andelen ekstern finansiering, med om lag 43 og 37 prosent, mens diverse statlige etater er den største bidragsyteren til de statlige høgskolene Kostnader per studentmåltall I nominelle kroner økte kostnadene per studentmåltall i gjennomsnitt fra vel i 996 til i overkant av i, eller,2 prosent på fire år. Store institusjoner har gjerne et lavere kostnadstall enn små institusjoner. Variasjoner i studietilbudet kan også gi seg utslag i forskjellige kostnadstall, i og med at visse utdanninger er mer kostnadskrevende enn andre, og at fordelingen av dyre og billige utdanninger er ulikt fordelt mellom institusjoner. F.eks. domineres Høgskolen i Narvik av ingeniør- og sivilingeniørstudenter, som er relativt sett mer kostnadskrevende enn institusjoner som domineres av lærer- og høgskolekandidatutdanninger. 6 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

17 5.4. Kostnader per studentmåltall, etter institusjon Institusjon Samtlige institusjoner Universitetene i alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Vitenskapelige høgskoler i alt Norges musikkhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges Handelshøyskole Norges veterinærhøgskole Norges idrettshøgskole Norges landbrukshøgskole Statlige høgskoler i alt Høgskolen i Agder Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn- og Fjordane Høgskolen i Stavanger Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Volda Samisk Høgskole Statlige kunsthøgskoler i alt Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Bergen Måltallene for antall registrerte studenter defineres av KUF. I beregningen er det tatt utgangspunkt i gjennomsnitt måltall for to siste årene. Antall faktisk registrerte studenter ved institusjonene vil alltid avvike litt i forhold til KUFs måltall. Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 7

18 6. Ansatte 6.. Generell utvikling I var det 2 78 årsverk som er tilknyttet norske universiteter og høgskoler (private høgskoler er ikke med, de rapporterer ikke ansatte til DBH), en økning på 8, eller 5 prosent, siden Årsverk, etter institusjonstype Institusjonstype I alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Kunsthøgskoler Vitenskapelig ansatte Av det totale antall ansatte er litt over halvparten ansatt i vitenskapelige stillinger. Utenom undervisningsoppgavene har de vitenskapelig ansatte i høyere utdanning en stor del av sine oppgaver tilknyttet forskning, og sektoren utgjør en viktig del av forskningsinnsatsen i Norge. De ikke-vitenskapelige stillingene representeres av administrativt ansatte, driftstekniske- og vitenskapelige hjelpestillinger, rene undervisningsstillinger (hovedsakelig høgskolelærere ved statlige høgskoler), bibliotekpersonale og andre tilsatte (i hovedsak renholdspersonale). Tabell 6.3 fordeler årsverk i vitenskapelige stillinger på ulike stillingskategorier og institusjonstyper. Den vitenskapelige profilen på vitenskapelig ansatte ved universiteter/vitenskapelige høgskoler er ganske forskjellig fra den ved statlige høgskoler. Professorene utgjør nærmere 30 prosent ved universitenene og vel 25 prosent ved de vitenskapelige høgskolene, mens de bare utgjør 3 prosent ved de statlige høgskolene. Tilsvarende gjelder også for stipendiater. Den største enkeltgruppen vitenskapelig ansatte ved de statlige høgskolene er høgskolelektorer, med årsverk, dvs. om lag 60 prosent av de vitenskapelig ansatte. Kvinneandelen i vitenskapelig stillinger har økt for alle stillingskategoriene fra 996 til Studenter per vitenskapelig ansatt Tabell 6.5 viser antall studenter per årsverk i vitenskapelige stillinger. Tabellen viser at det er flest studenter per vitenskapelig ansatt ved de statlige høgskolene, færrest ved kunsthøgskoler og vitenskapelige høgskoler. Tallene viser også at det har blitt færre studenter per 6.2. Årsverk, etter institusjon. Institusjon I alt Årsverk i Andel viten- vitenskapelige skapelige stillinger stillinger I alt ,8 Universiteter i alt ,6 Universitetet i Oslo ,6 Universitetet i Bergen ,7 NTNU ,9 Universitetet i Tromsø ,9 Vitenskapelige høgskoler i alt ,7 Arkitekthøgskolen i Oslo ,2 Norges Handelshøyskole ,8 Norges idrettshøgskole ,2 Norges landbrukshøgskole ,6 Norges musikkhøgskole ,8 Norges veterinærhøgskole ,9 Kunsthøgskoler i alt ,8 Kunsthøgskolen i Bergen , Kunsthøgskolen i Oslo ,5 Statlige høgskoler i alt ,9 Høgskolen i Agder ,4 Høgskolen i Akershus ,7 Høgskolen i Bergen ,8 Høgskolen i Bodø , Høgskolen i Buskerud ,5 Høgskolen i Finnmark ,8 Høgskolen i Gjøvik ,8 Høgskolen i Harstad ,5 Høgskolen i Hedmark ,5 Høgskolen i Lillehammer ,7 Høgskolen i Molde ,8 Høgskolen i Narvik ,2 Høgskolen i Nesna ,9 Høgskolen i Nord-Trøndelag ,2 Høgskolen i Oslo ,2 Høgskolen i Sogn- og Fjordane , Høgskolen i Stavanger ,5 Høgskolen Stord/Haugesund ,9 Høgskolen i Sør-Trøndelag ,0 Høgskolen i Telemark ,6 Høgskolen i Tromsø ,8 Høgskolen i Vestfold , Høgskolen i Østfold ,8 Høgskolen i Ålesund ,0 Høgskulen i Volda ,5 Samisk høgskole ,5 ansatt de siste fire årene, noe som betyr at studenttallet har økt relativt sett mindre enn antall vitenskapelig ansatte. 8 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

19 6.3. Årsverk i vitenskaplige stillinger, etter institusjonstype og stillingskategori. I alt Institusjon Stillingskategori Univer- Viten- Stalige Kunstsiteter skapelige høg- høghøgskoler skoler skoler Figur 6.. Ansatte, etter stillingskategori ved universitetene. Administrative stillinger Vitenskapelige årsverk i alt Professor Førsteamanuensis/ førstelektor Amanuensis/ høgskole-/univ.lektor Bistillinger Stipendiater Høgskoledosent Andre vitenskapelige stillinger Vitenskapelige stillinger Undervisningsstillinger Annet Bibliotekstillinger Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger 6.4. Andel kvinner i vitenskapelige stillinger, etter stillingskategori Prosent Stillingskategori Alle vitenskapelige stillinger... 29,7 3,4 32,2 33,0 Figur 6.2. Ansatte, etter stillingskategori ved vitenskapelige høgskoler. Administrative stillinger Professor... 0,7,5,4,9 Førsteamanuensis/førstelektor... 23,5 24,4 25,4 25,7 Amanuensis/høgskole-/univ.lektor 40,8 43,9 45,7 47,2 Bistillinger... 9,5 7,2 6,8 7,7 Stipendiater... 39, 40,7 4,4 4,8 Høgskoledosent... 9,9 9,6 2, 2,4 Andre vitenskaplige stillinger... 33,0 36,9 39,2 39, Ansatte fordelt på stillingskategorier Figurene 6., 6.2 og 6.3 viser prosentfordelingen av ulike kategorier ansatte. Ved universitetene er det nærmere årsverk innenfor administrative stillinger, og forholdet mellom årsverk i administrative stillinger og vitenskapelige stillinger er nøyaktig 2:. Ved vitenskapelige høgskoler er forholdet 2,35:, og ved statlige høgskoler 2,33:. En klar forskjell på statlige høgskoler og universiteter/vitenskapelige høgskoler er at førstnevnte gruppe har en relativt liten andel i kategorien driftstekniske- og vitenskapelige hjelpestillinger. Grunnen er at universitetene har forholdsvis mange ansatte i stillinger som vitenskapelig assistent, forskningsteknikere, ingeniør/avdelingsingeniører, klinikk- og laboratorieansatte etc. Vitenskapelige stillinger Figur 6.3. Undervisningsstillinger Ansatte, etter stillingskategori ved statlige høgskoler. Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Administrative stillinger Annet 6.5. Student per vitenskapelig ansatt, etter institusjonstype Institusjonstype Universiteter... 3,9 3,4 2,9 2,5 Vitenskapelige høgskoler... 9,0 8, 7,8 7,9 Statlige høgskoler... 8,2 7,8 7,7 6,9 Kunsthøgskoler... 8,0 8,7 7,8 7,6 Høgskolelektorer inngår som vitenskapelig ansatt. Vitenskapelige stillinger Undervisningsstillinger Annet Bibliotekstillinger Bibliotekstillinger Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel 9

20 Figurene 6.4, 6.5 og 6.6 gir en oversikt over kjønnsfordelingen for de ulike stillingskategoriene. Andelen professorer ved universitetene er vel 2 prosent, ved de vitenskapelige høgskolene i overkant av 7 prosent. For de administrativt ansatte er det større prosentandel kvinner enn menn. Figur 6.6. Ansatte ved statlige høgskoler, etter kjønn og stillingskategori. Bistillinger Professor Høgskoledosent Figur 6.4. Ansatte ved universitetene, etter kjønn og stillingskategori. Førsteamanuensis/førstelektor Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Andre vitenskapelige stillinger Bistillinger Professor Førsteamanuensis/ førstelektor Amanuensis/høgskole-/ univ.lektor Andre vitenskapelige stillinger Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Stipendiater Undervisningsstillinger Stipendiater Amanuensis/høgskole-/ universitetslektor Administrative stillinger Undervisningsstillinger Bibliotekstillinger Annet Kvinner Menn Administrative stillinger Annet Bibliotekstillinger Kvinner Menn Figur 6.5. Ansatte ved vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og stillingskategori. Bistillinger Professor Førsteamanuensis/førstelektor Undervisningsstillinger Amanuensis/høgskole-/ universitets lektor Andre vitenskapelige stillinger Stipendiater Driftstekniske og vitenskapelige hjelpestillinger Annet Administrative stillinger Bibliotekstillinger Kvinner Menn 20 Aktuell utdanningsstatistikk 7/ Oversiktsdel

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 3. desember 200 Aktuell utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler Nøkkeltall 200 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 6 200 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell

Detaljer

Søkerstatistikk 1997

Søkerstatistikk 1997 Søkerstatistikk 1997 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Datagrunnlaget for statistikken... 4 1.2 Spesielle trekk ved 1997... 5 1.3 Spesielle trekk ved 1996... 5 1.4 Spesielle trekk ved 1995... 5

Detaljer

Søkerstatistikk2000. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Søkerstatistikk2000. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Søkerstatistikk20 Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 5 2.1 Stabile søkertall -

Detaljer

Søkerstatistikk1999. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Søkerstatistikk1999. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Søkerstatistikk1999 Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler 2 Samordna opptak - Søkerstatistikk 1999 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Datagrunnlaget for statistikken... 4

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Pengestrømmer Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Figur 1: Driftsinntekter for statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler som mottar statstilskudd, regnskapsåret

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2015 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2014 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds Flak: studentenes engasjement når det gjelder, og påvirkning Tidligere studier viste at studentenes engasjement til å delta i studentsaker er lunkent 1. Resultater i Studiebarometeret kan tyde på det samme.

Detaljer

Søkjarar til høgare utdanning. Figursamling til temagruppe dimensjonering Hordaland fylkeskommune

Søkjarar til høgare utdanning. Figursamling til temagruppe dimensjonering Hordaland fylkeskommune Søkjarar til høgare utdanning Figursamling til temagruppe dimensjonering Hordaland fylkeskommune 1 Innleiing Denne figursamlinga viser datauttrekk om søkjarar til høgare utdanning i eller frå Hordaland.

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Tidsbruksspørsmålene er de samme i 2015 som i 2014 så tallene er sammenliknbare. Praksis inngår i studentenes anslag om tidsbruk. Tidsbruk nasjonale

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning Kapitteltittel 4Voksne i høyere utdanning De fleste som tar høyere utdanning, gjør dette relativt raskt etter videregående opplæring. Men det er også mange voksne som tar høyere utdanning etter et avbrudd

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

4.1 Deltakelse i høyere utdanning

4.1 Deltakelse i høyere utdanning 4Voksne i høyere utdanning I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, og personer som er i videre- og etterutdanning (se faktaboks). Fokuset

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

i høyere utdanning 2010

i høyere utdanning 2010 3Voksne i høyere utdanning 2010 Andelen høyt utdannet arbeidskraft i Norge har økt betydelig de siste tiårene. På 1990-tallet økte utdanningskapasiteten på videregående og høyere nivå kraftig, samtidig

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent undervisning budsjett semesterregistrering webservice

Detaljer

Skikkethet rapporter fra institusjonene, 2015*

Skikkethet rapporter fra institusjonene, 2015* Skikkethet rapporter fra institusjonene, 2015* *De som ikke er med i denne oversikten hadde ingen rapporterte saker i 2015. Rapporter sendt inn til Nasjonal samfunnsvitenskapelig datatjeneste og publisert

Detaljer

Søkerstatistikk 2011. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no

Søkerstatistikk 2011. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no Samordna opptak 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Studiebarometeret 2016: undervisning og veiledning

Studiebarometeret 2016: undervisning og veiledning Studiebarometeret 2016: undervisning og veiledning Kort om hovedfunn Studentene er mer fornøyd med undervisningsspørsmålene enn spørsmålene om veiledning og tilbakemelding fra fagansatte (Tabell 2 og Figur

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Nøkkeltall... 4 2.1 Øking i antall søkere.... 4 2.2 Søknader fordelt på prioritet... 5 2.3 Andel kvalifiserte

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

Søkerstatistikk 2013

Søkerstatistikk 2013 Søkerstatistikk 2 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer Mars 2017 Bo Sarpebakken Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Postboks 2815 Tøyen, NO-0608 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Søkerstatistikk 2010. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no

Søkerstatistikk 2010. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no Søkerstatistikk Samordna opptak 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no Søkerstatistikk 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Søkerstatistikk 2015

Søkerstatistikk 2015 Søkerstatistikk Innhold Sluttstatistikk for opptaket... 4 1 Datagrunnlag for statistikken... 5 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Antall søkere... 6 2.2 Tilbuds- og møttstatus for søkernes... 8 2.3 Andel kvalifiserte

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett

Detaljer

Søkerstatistikk 2012

Søkerstatistikk 2012 Søkerstatistikk 2 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer Mars 2015 Bo Sarpebakken Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, NO-0167 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

Søkerstatistikk 2014

Søkerstatistikk 2014 Søkerstatistikk Innhold Sluttstatistikk for opptaket... 4 1 Datagrunnlag for statistikken... 5 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Antall søkere... 6 2.2 fordelt på prioritet... 8 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 4 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Oppgang i antall søkere... 6 2.2 Søknader

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering Orientering om søkertall - Oppdatert etter rektoratorientering Førsteprioritetssøkere 22 993 søkere NTNU som førstevalg (16,95 % av alle søkere nasjonalt). NTNUs andel av budsjetterte studieplasser nasjonalt

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2009

SØKERSTATISTIKK 2009 SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordnede opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 5 Datagrunnlaget for statistikken... 5 2 Nøkkeltall... 7 2.1 Oppgang i antall søkere... 7 2.2 fordelt

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.11 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2012) Tabell 1 Snittlønn alle stillinger og kjønn Tabell

Detaljer

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler Antall publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng (gammel utregning) Institusjonskategori INSTITUSJONSNRINSTITUSJON Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 6. august 999 Aktuell utdanningsstatistikk Universitet og høgskolar Nøkkeltal 999 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 4 99 Aktuell utdanningsstatistikk I Aktuell utdanningsstatistikk

Detaljer

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Referat fra møte i arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Referat fra møte i arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Referat fra møte i arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Tilstede: Aud Findal Dahl (leder) Alice Kvåle Marit Rustad Lise G. Lund Fra UHRs sekretariat: Tor Rynning Torp Forfall:

Detaljer

Ifølge liste. Kunnskapsministeren 14/

Ifølge liste. Kunnskapsministeren 14/ Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen av dialogmøtene Jeg takker for gode

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2005. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2005. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Samordna opptak Søkerstatistikk 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Nøkkeltall... 5 2.1 Forsatt øking i antall søkere....

Detaljer

Rapportering av økonomidata til DBH Studentsamskipnader 23/11-16

Rapportering av økonomidata til DBH Studentsamskipnader 23/11-16 Rapportering av økonomidata til DBH Studentsamskipnader 23/11-16 Cecilie Hopland Jentoft, seniorrådgiver Kristin Gåsemyr, seksjonsleder NSD Norsk senter for forskningsdata Seksjon for statistikk om høgre

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.13 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2014) Respondenter: 5737 (47 %) Tabell 1 Snittlønn alle

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013) Tabell 1 Snittlønn alle stillinger og kjønn Tabell

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010 Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner: Statistikk + noen refleksjoner omkring studieveiledning og studietilbud Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar,

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 3. desember 2001 Aktuell utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler Nøkkeltall 2001 Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 6 2001 11 ii«w.-ifcirana«rrmrmri I Aktuell

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Delårsrapportering 1. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015.

Delårsrapportering 1. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-28.04.2015 Delårsrapportering 1. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. Institusjonene

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Kunnskapsdepartementet - Fylkesfordeling

Kunnskapsdepartementet - Fylkesfordeling Kunnskapsdepartementet - Fylkesfordeling Akershus Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Det gir en økning

Detaljer

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger. Universiteter og høgskoler iflg. liste Deres ref.: Vår ref.: 2015/1059 VAM000/300 Dato: 12.05.2015 Utlysning av Norgesuniversitetets prosjektmidler 2016 Norgesuniversitetet lyser med dette ut prosjektmidler

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

tudiepoengperstudentlæres edvidereutdanningantallstu enteropptakstalldoktergrad rstipendiatstillingermåletall tatistikkvidereutdanningpub

tudiepoengperstudentlæres edvidereutdanningantallstu enteropptakstalldoktergrad rstipendiatstillingermåletall tatistikkvidereutdanningpub Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste tudiepoengperstudentlæres edvidereutdanningantallstu enteropptakstalldoktergrad rstipendiatstillingermåletall Data til tatistikkvidereutdanningpub sektoranalyse

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Respondenter: 6065 (49 %) Tabell 1 Tabell 2 Tabell

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 19. juni 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Elevar i vidaregåande skular og lærlingar. 1. oktober 1999. Tala er førebels Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 3 2000

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Årsmøte i Samarbeidstiltaket

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger

Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger Balansert Målstyring - et helhetlig ledelses- og beslutningsstøtteverktøy Studenter Brukere Undervisning Forskning formidling Visjon Strategi

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.15 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2016) Respondenter: 6398 (52 %) Tabell 1 Tabell 2 Tabell

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 5/2007, april 2007: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i universitets-

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.16 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2017) Respondenter: 6434 (50 %) Tabell 1 Tabell 2 Tabell

Detaljer

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE 2010 Virksomhetsmål 1.1 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Virksomhetsmål 1.2 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per

Detaljer