KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet

Transkript

1 DIGITALISERINGSSTRATEGI KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 DIGITALISERINGSSTRATEGI Innhold Innledning Grenseflaten mellom KS Digitalisering og KommIT-programmet Samarbeid med medlemmer Tverrgående satsningsområder i strategiperioden Nasjonal samordning av IKT-utvikling i offentlig sektor Leverandørenes rolle Problemstillinger ved anskaffelse av fellesløsninger Rapportering og styringsinformasjon Arkiv og dokumentbehandling Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Sektorielle satsningsområder Helse og omsorg NAV Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata

3 DIGITALISERINGSSTRATEGI Innledning Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner ble vedtatt i KS hovedstyre i mai Strategien har følgende visjon, basert på KS langtidsstrategi: «En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg.» Digitaliseringsstrategien fastsetter de viktigste satsingsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner på IKT-området. KS har det interessepolitiske ansvaret for IKT-utviklingen i kommunesektoren. I langtidsstrategier for KS , vedtatt av Landsstyret 24. mai 2012, står det som interessepolitisk strategiområde: «KS skal legge grunnlag for at kommunesektoren har tilstrekkelig økonomi og handlingsrom til å gi innbyggerne gode velferdstjenester, og har rammebetingelser og verktøy til å løse store samfunnsutviklingsoppgaver». For KS betyr det mellom annet «å fremme økt samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor, og samordne, utvikle og forvalte kommunenes behov for felles IKT-arkitektur, felleskomponenter og standarder ut fra medlemmenes ønsker». Dette strategidokumentet beskriver hvordan KS gjennom det interessepolitiske arbeidet skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan nå målene i Digitaliseringsstrategien. Grenseflaten mellom KS Digitalisering og KommIT-programmet For å lykkes med digitalisering av kommunesektoren er det er viktig at sektoren opptrer samlet interessepolitisk, og at forvaltnings- og utviklingsoppgaver samordnes. KS har det overordnede interessepolitiske ansvaret for kommunesektoren. KS har fram til etableringen av KommIT ivaretatt både det interessepolitiske arbeidet og det utviklingsrelaterte arbeidet på digitaliseringsområdet. KommIT ble etablert for å bidra til IKT-samordningen i kommunesektoren gjennom å levere løsninger til kommuner og fylkeskommuner som forenkler og bidrar til å gjennomføre digitalisering av tjenesteproduksjonen. Dette innebærer utvikling og forvaltning av IKT-arkitektur, felleskomponenter, kunnskap og styringsverktøy. KS skal være representert i de enhetene som har styrende funksjon i strategiske prosjekter, nasjonale satsninger og styringsråd og i strategisk samhandling mellom stat og kommunesektor. Samarbeid med medlemmer KS samarbeider med en rekke medlemmer på digitaliseringsområdet. De ti største kommunene (K10) er per i dag den gruppen KS har fast og jevnlig kontakt med på det interessepolitiske området. KommIT har opprettet en rekke brukerutvalg som KS også bruker til dialog på interessepolitiske saker, på utdanning, helse, arkiv og plan/bygg/geodata. I tillegg til dette er KS i løpende dialog med kommunesamarbeid og enkeltkommuner som vi vet har kompetanse til å bidra inn i særskilte diskusjoner for å forme på ulike områder.

4 DIGITALISERINGSSTRATEGI Tverrgående problemstillinger

5 DIGITALISERINGSSTRATEGI Nasjonal samordning av IKT-utvikling i offentlig sektor Det er behov for et mer samlende grep om IKT-utviklingen i kommunesektoren for å få bedre samordning overfor staten og mellom kommunene. Sektororganiseringen i Norge er en betydelig utfordring. Vi har en sterk tradisjon for sektorielt ansvar og lokal styring. I mange tilfeller er det den mest hensiktsmessige måten å styre på. Men i møtet med digitaliseringen kan derimot sektoriell styring og lokal selvråderett være til hinder 1. KS har gjennom etableringen av KommIT-programmet lagt grunnlag for samordning og styrking av kommunenes arbeid med digitalisering av kommunesektoren. Digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor kjennetegnes blant annet av at mange strategi- og styringsdokumenter er forankret i ulike deler av forvaltningen, og at sektorielle satsninger ikke ses i sammenheng. Satsningene tar ofte utgangspunkt i forvaltningsstrukturen og -finansieringen, mens oppmerksomhet om behovet hos innbygger og næringsliv mangler. Kommunesektoren har ansvar for en helhetlig portefølje som statens sektororganisering ikke tar hensyn til. Arbeidet preges av manglende bevissthet om arbeidsprosesser på tvers av forvaltningen, både horisontalt og vertikalt. Som et ledd i å samordne offentlig sektor, ønsker kommunesektoren å benytte nasjonale felleskomponenter. Kommuner og fylkeskommuner benytter i dag flere av felleskomponentene. Matrikkelen, folkeregisteret og ID-porten er eksempler på dette. Det er imidlertid en utfordring at utvikling, finansiering og styring av disser skjer uten tilstrekkelig medvirkning av kommunal sektor. KS mener at IKT-utvikling er å regne som utbygging av nasjonal infrastruktur. Dette bør finansieres av staten som store satsninger, der hele offentlig sektor er inkludert. KS mener at enkelte store IKT-løft i offentlig sektor bør flyttes fra sektoransvar til program. Det må utarbeides en nasjonal digital prioriteringsplan (NDPP) som ivaretar implementering og sikrer gevinst. KS mener at utviklingen av felleskomponenter bør finansieres over statsbudsjettet, og bruken av disse bør være gratis for alle virksomheter i offentlig sektor. I arbeidet med nytt folkeregister er det forslag om at det skal være gratis for offentlige virksomheter å benytte felleskomponenten. KS støtter dette forslaget. Ò Ò KS mener at kommunesektoren må involveres i styring og utvikling av arkitekturprinsipper, standarder og nasjonale og andre offentlige felleskomponenter, slik at det blir et likeverdig forhold i bruken og utviklingen av fellesløsninger i offentlig sektor. KS mener regjeringen bør gjennomføre en utredning av de økonomiske konsekvensene av digitalisering i offentlig sektor. KS mener at framdrift og gevinst i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor forutsetter at etablerte modeller utfordres. KS aksepterer et prinsipp om sterkere nasjonal samordning av IKT-området under forutsetning av at kommunesektoren har reell innflytelse i disse samordningsprosessene. KS mener at informasjon som offentlig sektor besitter, som hovedregel bør stilles gratis til disposisjon for innbyggerne. Det bør utredes hvilken type offentlig informasjon som kan påføre urimelig kostnad eller byrde for offentlig sektor å tilgjengeliggjøre. Denne type informasjon kan danne unntak fra hovedregelen. 1 Hindre for digital verdiskaping (NOU 2013:2). Internett:

6 DIGITALISERINGSSTRATEGI Leverandørenes rolle Leverandørene har en avgjørende rolle i realiseringen av de nasjonale mål vedtatt i styringsdokumentene «Digital agenda for Norge» og «Digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner» samt andre overordnede, styrende dokumenter. Likevel drøftes sjelden leverandørenes rolle. Kommuner og fylkeskommuner er i en del sammenhenger maktesløse overfor leverandørene, og erfarer at leverandører ikke videreutvikler systemene ut fra kommunens behov. Administrative ledere og politikere har fortsatt for lav strategisk IKT-kompetanse. Ofte fører anskaffelsesprosessene til leverandørbindinger. KS mener at leverandørene må involveres og forpliktes til å ta et større ansvar i digitaliseringen av Norge. KS mener at leverandørene skal ta i bruk forvaltningsstandarder og felleskomponenter i gjeldende versjon av løsningene sine. Leverandørene bør trekkes med i dette arbeidet. KS mener at staten i større grad enn i dag bør drøfte leverandørenes rolle og forvaltningens avhengighet av dem. KS skal ha en aktiv rolle for å sikre at kommunesektorens leverandører utvikler programvare og komponenter basert på åpne standarder. Problemstillinger ved anskaffelse av fellesløsninger Forholdet mellom anskaffelsesreglementet og anskaffelse av felleskomponenter er uklart. Det er en usikkerhet om hvordan kommunesektoren skal anskaffe felles løsninger som utvikles av kommuner, KommIT eller staten, og som tilbys og distribueres til kommunesektoren. Det er også uklart hvordan IKT-løsninger generelt kan deles mellom kommuner og fylkeskommuner uten at det kommer i konflikt med anskaffelsesregelverket. Nettskyløsninger 1 er også i ferd med å etablere seg i offentlig sektor, men også her er det uklare juridiske forhold ved anskaffelse og bruk. KS forutsetter at kommunesektoren involveres når endringer i regelverket eller fortolkningen av dette initieres. KS vil ta initiativ til en utredning om de juridiske forholdene ved anskaffelse av fellesløsninger og nettskyløsninger, og ønsker samarbeid med KRD og FAD om dette. 1 Skytjenester (nettskyløsninger) er programvare og tjenester som leveres over internett, ofte fra en kommersiell leverandør. Det viktigste kjennetegnet på en skytjeneste er forretningsmodellen, som er basert på at man kun betaler for det man bruker.

7 DIGITALISERINGSSTRATEGI Rapportering og styringsinformasjon Stadig flere statlige etater pålegger kommuner og fylkeskommuner å sende inn dokumentasjon digitalt; på egne nettsider eller via Altinn. Dersom det ikke tas utskrift før skjemaet sendes, kan dokumentet være tapt. Kommunen som arkivskaper har ikke lenger dokumentasjon på hva de selv har sendt inn. Dette skaper problemer for kommuner og fylkeskommuner, som har dokumentasjonsansvaret. KS mener at all rapportering av styringsinformasjon til staten må kunne brukes av kommunesektoren selv. Hvis sektoren ikke ser nytten av rapporteringen, vil dette kunne få konsekvenser for kvaliteten på opplysningene. KS mener at all rapportering til staten bør skje som automatiske uttrekk fra kommunens sakarkivsystem eller fagsystem. KS mener at staten i større grad enn i dag bør drøfte leverandørenes rolle og forvaltningens avhengighet av dem. Ò Ò KS mener at statlige skjemaløsninger som kommunesektoren skal bruke må være tilrettelagt slik at dokumentasjonsansvaret kan ivaretas.

8 DIGITALISERINGSSTRATEGI Arkiv og dokumentbehandling Dokumentfangst, journalføring og arkivering er avgjørende for digitalisering av offentlig sektor. Uten sikker elektronisk arkivering kan vi risikere at det som for innbyggerne ser ut til å være en digital tjeneste, fortsatt er papirbasert for administrasjonen. Det er mange eksempler på kommuner som har brukervennlige digitale skjemaløsninger på nett, men som skriver ut og arkiverer i papirform. KS mener at arbeidet med å bevare arkiver i offentlig sektor er en så omfattende oppgave at det må defineres som et nasjonalt infrastrukturprosjekt. Det bør etableres et samarbeid mellom kommunesektor og stat med det formål å enes om innretning og ansvarsplassering når det gjelder digitalisering av arkiv. KS mener at arkivperspektivet skal inngå i statlige planer, kravspesifikasjoner og anskaffelsesprosesser som får konsekvenser for dokumentasjon av kommunenes og fylkeskommunenes aktiviteter. Ò Ò KS mener at det er behov for å finne gode, helhetlige standarder og fellesløsninger som inkluderer de kommunale digitale arkivene og fagsystemene som har gått ut av alminnelig bruk (digitalt arkivdepot).

9 DIGITALISERINGSSTRATEGI Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Kommuner og fylkeskommuner håndterer store mengder personopplysninger, og må sørge for at opplysningene behandles på en sikker måte og i tråd med gjeldende regelverk. Den enkelte innbygger skal ha innsyn i opplysninger om seg selv. Uhindret tilgang til personsensitiv informasjon for kommunalt ansatte er ikke forenlig med personvernprinsippene. Samtidig er det viktig for saksbehandlere å ha tilgang til korrekt informasjon for å kunne yte best mulig service. En utfordring kommunesektoren møter i økende grad er knyttet til bruk av elektronisk ID. Ved pålogging til nettjenester som for eksempel Altinn må ansatte benytte elektronisk ID (e-id) for å autentisere seg. En problemstilling i denne sammenheng er om arbeidsgiver kan stille krav til at arbeidstaker bruker sin private e-id i arbeidssituasjonen. Arbeidstakerorganisasjonene og Datatilsynet gir uttrykk for at sammenblanding av rollen som privatperson og arbeidstaker er uheldig. KS mener at personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet skal prioriteres, men at prioriteringen samtidig må balanseres mot hensynet til effektivitet i saksbehandling og tjenesteyting. KS mener at det må utvikles en løsning for virksomhetspålogging i ID-porten, hvor det bl.a. vurderes en fellesløsning for bruk av ansattsertifikater og virksomhetssertifikater, og at kommunesektoren må involveres i nasjonale prosjekter for utvikling av ID-løsninger. KS mener at den elektroniske dialogen mellom innbyggerne og det offentlige organiseres på en slik måte at innbyggerne selv kan bestemme elektronisk kontaktinformasjon og digital postboks. Ò Ò KS skal arbeide for at egnede informasjons- og kommunikasjonskanaler for innbyggere som ikke har elektronisk utstyr eller mestrer dette skal ivaretas.

10 DIGITALISERINGSSTRATEGI Sektorielle problemstillinger

11 DIGITALISERINGSSTRATEGI Helse og omsorg Det er behov for bedre og mer målrettet bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenesten. Elektronisk meldingsutveksling vil føre til økt kvalitet på helsehjelp, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet økt kapasitet og større grad av samhandling. Det er viktig at løsningene sikrer at aktørene i helsesektoren får tilgang til rett informasjon til rett tid. En felles IKT-infrastruktur i helsesektoren er avgjørende for gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Kommunesektoren har for liten innflytelse på ehelseområdet i forhold til det komplekse oppgave- og ansvarsforholdet kommunene har på helse- og sosialområdet. De kommunale tjenestene er både økonomisk og bemanningsmessig på nivå med spesialisthelsetjenesten, og kommunene har en stor del av ansvaret for et helhetlig pasientforløp hvor digital samhandling er en forutsetning. Staten må som eier av helseforetakene sørge for at arbeidet får tilstrekkelig prioritet også for helseforetakene. Nytt digitalt nødnett er et kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester i Norge. Det skal sikre effektiv og sikker kommunikasjon internt i blålysetatene, som før har hatt hver sine kommunikasjonsnett. Nettet skal bygges ut i hele landet og ferdigstilles i løpet av For kommunene vil nødnettet få stor betydning. KS forventer at kommunesektoren gis en like sentral rolle som statlige aktører i prosessene som igangsettes som følge av Stortingsmelding 9 ( ) Én innbygger én journal. KS mener at pågående prosjekter og satsinger innenfor helsesektoren på IKT-området skal ha høy prioritet og ferdigstilles snarest mulig, herunder arbeidet med meldingsutbredelse. KS er positiv til å slå sammen flere helseregistre, forenkle lover og forskrifter, og med dette tilrettelegge for digitalisering. Samtidig må personvernet ivaretas. KS skal arbeide for at egnede informasjons- og kommunikasjonskanaler for innbyggere som ikke har elektronisk utstyr eller mestrer dette skal ivaretas. Ò Ò KS er positiv til at det etableres løsninger for sikker identifisering av helsepersonell. Det bør gjøres utredning av tekniske, organisatoriske, juridiske og økonomiske forhold for alle deler av helse- og omsorgssektoren. Finansiering av en slik løsning må også omfatte implementeringskostnadene for de aktørene som løsningene omfatter.

12 DIGITALISERINGSSTRATEGI NAV Kommunesektorens partnerskap med NAV må baseres på likeverdighet. Det bør i større grad samarbeides om en felles kommunal og statlig digital utvikling i NAV-kontorene. I første omgang bør man se nærmere på felles grensesnitt overfor brukerne. KS er tilfreds med dialogen mellom KS og NAV Moderniseringsprogrammet. Utviklingsavtalen mellom KS og Arbeidsdepartementet understreker viktigheten av en god dialog mellom partene. Dette gjelder også andre deler av IKT-området som ikke faller inn under Moderniseringsprogrammet. Det er et nært samarbeid mellom NAV og kommunene på hjelpemiddelområdet, men utfordringer knyttet til digital støtte og velferdsteknologi. Ò Ò KS mener at arbeidet med den videre planleggingen av Moderniseringsprogrammet skal gjennomføres i tett dialog mellom KS og NAV. KS mener at det er behov for en drifts- og vedlikeholdsavtale mellom NAV og kommunene på tekniske løsninger og utstyr for å ha optimal arbeidssituasjon på NAV-kontorene og likeverdighet i partnerskapet. KS mener at det er behov for fellesløsninger for at kommunenes sosialtjenestesystem skal kunne kommunisere med statens løsninger. Ò Ò KS mener det er behov for koordinert utvikling av digital støtte på hjelpemiddelområdet, samt tydeliggjøring av grensesnittet mellom hjelpemidler og velferdsteknologi.

13 DIGITALISERINGSSTRATEGI Oppvekst og utdanning Tilgangen på maskiner og båndbredde i skolen har aldri vært bedre. Likevel er det en utfordring at lærere mangler digital kompetanse, og at det utstyret som finnes ikke alltid virker etter hensikten. Skoleeiers engasjement er en forutsetning for at den enkelte skole og enkelte lærer skal lykkes med en god og hensiktsmessig IKT-bruk, men det er også viktig at både staten og KS bidrar til en mer helhetlig utvikling. KS mener at samarbeidet mellom KS, staten og ulike utdanningsinstitusjoner bør styrkes for å bidra til en mer helhetlig IKT-utvikling i grunnskole og videregående skole. Ò Ò KS mener at det må stilles felles krav til utdanningsinstitusjonene slik at nyutdannede lærere, sykepleiere, jurister og andre yrkesgrupper har god nok IKT-kompetanse til å utøve yrket. Plan, bygg og geodata Det er kommunene som har hovedansvaret for den løpende byggesaksbehandlingen, og for å sikre at informasjon om byggeaktivitet blir registrert i offentlige registre og arkiver. Flere fagsystem innenfor plan-, bygg- og geodataområdet er ikke i stand til å utveksle data med matrikkelen. Dette kan være til hinder for effektiv arbeidsflyt og god kvalitet på dataene. Kartverkets eget tilsyn viser også at matrikkeldataene ikke alltid er til å stole på. KS mener at løsningene som utformes innenfor dette området skal baseres på nasjonale standarder og felleskomponenter, eller at slike utvikles. KS mener det er behov for utredning og drøfting av kompensasjoner for kommunene ved økte kostnader, bortfall av inntekter eller andre konsekvenser for kommunene hvis kart- og eiendomsinformasjon ikke lenger skal unntas fra gratisprinsippet i offentlighetsloven. KS mener det skal være automatisert, korrekt og samtidig oppdatering mellom matrikkelen og de løsningene som kommunene bruker.

14 KONTORADRESSE Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo POSTADRESSE Postboks 1378 Vika, 0114 TELEFON TELEFAX E-POST INTERNETT