Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling. Helse- og sosialkomiteen

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling Helse- og sosialkomiteen

2 Møteinnkalling 7/12 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: Onsdag 12. desember 2012 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling Sak 56/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden til HSK...1 Sak 57/12 Godkjenning av protokoll fra møte i HSK Sak 58/12 Informasjon fra administrasjonen til HSK...3 Sak 59/12 Budsjett 2013 og økonomiplan Sak 60/12 Boligsosialt utviklingsprogram Sak 61/12 Avsluttende programplan områdeløft Romsås...7 Sak 62/12 Utbygging av boliger ved Nordre Ammerud gård - søknad om rammetillatelse...8 Sak 63/12 Programplan for områdeløft Ammerud Sak 64/12 Møteplan våren 2013 for Helse og Sosialkomiteen Sak 65/12 Protokoller fra tilsynsutvalg Sak 66/12 Eventuelt HSK...13 Bydel Grorud Mobashar Banaras /s Leder HSK

3 Sak 56/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden til HSK Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Anne E. Stålung Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /12 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN TIL HSK Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes. 1

4 Sak 57/12 Godkjenning av protokoll fra møte i HSK Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anne E. Stålung Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HSK Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte i HSK den godkjennes. 2

5 Sak 58/12 Informasjon fra administrasjonen til HSK Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anne E. Stålung Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /12 INFORMASJON FRA ADMINISTRASJONEN TIL HSK X 3

6 Sak 59/12 Budsjett 2013 og økonomiplan Arkivsak: Arkivkode: 121 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 Helse- og sosialkomiteen /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen /12 Eldrerådet /12 Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Sammendrag: Bydelsdirektøren la frem sitt budsjettforslag for 2013 og økonomiplan i bydelsutvalgets møte sak 93/12. Dette forslaget følger vedlagt. Bystyret vedtok budsjettet for 2013 i møte Dette vedtaket medfører noen endringer som også må innarbeides i bydelens budsjett. På tidspunktet når disse sakspapirene ble utsendt var det ikke klart hvilke endringer vedtaket medfører for bydel Grorud. Bydelsdirektøren vil derfor fremme et justert forslag til 2013-budsjett når bystyrets vedtak er klargjort. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsdirektørens endelige forslag til vedtak blir ettersendt. Helge Jagmann bydelsdirektør 4

7 Sak 60/12 Boligsosialt utviklingsprogram 2013 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Rådet for funksjonshemmede Helse- og sosialkomiteen /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM 2013 Innledning: Husbankens boligsosiale utviklingsprogram er et tilbud til kommuner og bydeler med store boligsosiale utfordringer. Programmets formål er å stimulere til tiltak som bidrar til å utvikle eller effektivisere kommunens arbeid innen fagfeltet og som også bidrar til et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Bydelene Grorud, Alna, Stovner og Bjerke er deltakere i programmet sammen med 13 andre kommuner i Østlandsregionen. Saksframstilling: Vedlagt følger handlingsprogram for det boligsosiale utviklingsprogrammet i Bydel Grorud for Bydelens utviklingsprogram inngår som en del av det overordnede utviklingsprogrammet, som er ledet av Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester. Det er nedsatt en egen styringsgruppe for arbeidet i Bydel Grorud. Styringsgruppen består av : Bydelsdirektør leder av styringsgruppen Seksjonsleder psykisk helse Seksjonsleder NAV Avdelingssjef Samfunn og nærmiljø Leder av Grorud Bydelsutvalg observatør Prosjektleder - referent Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte boligsosiale utviklingsprogram for Bydel Grorud Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 5

8 6

9 Sak 61/12 Avsluttende programplan områdeløft Romsås Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 Rådet for funksjonshemmede Helse- og sosialkomiteen /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen /12 Eldrerådet /12 Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. AVSLUTTENDE PROGRAMPLAN OMRÅDELØFT ROMSÅS Grunnet sykdom har Bydel Grorud fått utvidet frist fra Husbanken for ferdigstillelse av avsluttende programplan for områdeløftet på Romsås. Ny frist er satt til 14 desember. Dette innebærer at Bydelsutvalgets komiteer ikke vil få et bearbeidet dokument til behandling. Det endelige dokumentet ettersendes til Bydelsutvalget. Ole-Jørgen Pettersen vil gi en muntlig orientering i BMK, HSK og MOKK sine møter 12 og 13 desember. Helge Jagmann Bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 7

10 Sak 62/12 Utbygging av boliger ved Nordre Ammerud gård - søknad om rammetillatelse Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Helse- og sosialkomiteen /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. UTBYGGING AV BOLIGER VED NORDRE AMMERUD GÅRD - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE Innledning: Bydel Grorud ble i desember 2011 kontaktet av Omsorgsgruppen Tamino som er kjøpere av Nordre Ammerud gård. Det ble avholdt et møte der bydelen ble informert hva Omsorgsgruppen Tamino består av og hvilke planer de har for bygningene på gården. Omsorgsgruppen Tamino består av foresatte med brukere som har psykisk funksjonshemning. Brukerne har varierende funksjonsnivå og vil være i behov av døgnkontinuerlig personal. Saksframstilling: Tamino har nå kommet så langt i prosessen at de søker om rammetillatelse for etablering av 10 samlokaliserte boliger ved Nordre Ammerud gård. Slik bydel Grorud forstår det har det vært en konstruktiv prosess mellom Tamino, Byantikvaren og Plan og bygningsetaten. Bydel Grorud har vurdert foreslåtte tegninger og har ingen innsigelser på søknad om rammetillatelse eller tegningene. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Byutvikling og miljøkomiteen tar saken til orientering. Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 8

11 Sak 63/12 Programplan for områdeløft Ammerud 2013 Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Cecilie Kjølnes Skar Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 Rådet for funksjonshemmede Helse- og sosialkomiteen /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen /12 Eldrerådet /12 Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. PROGRAMPLAN FOR OMRÅDELØFT AMMERUD 2013 Saksfremstilling: Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet tydelig ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. På bakgrunn av denne planen, tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomført medvirkningsprosess og gjennom dialog med Husbanken. Erfaringer fra områdeløft Romsås er også verdifull kunnskap for områdeløftet. Medvirkningsprosessen ble gjennomført i mai 2012 og resultatene er tilgjengelig i egen rapport. Arbeidsgrupper bestående både av ansatte i bydelen og personer i lokalmiljøet, som representerer lag, foreninger og andre institusjoner, jobbet med temaer basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten. Gjennom dette arbeidet har det fremkommet forslag til strategier og mål som er bearbeidet og beskrevet i kapittel 2. Det er gjort små endringer i hele planen, men det er særlig kapittel 2.2 og 1.4 i tillegg til hele del 2 som har størst endringer i forhold til revidert programplan Områdeløftet ønsker å bidra til at befolkningens behov ivaretas og vil dermed gjennom prosjektet Trygt og trivelig Ammerud under strategien Fysisk rom med hjerte å gi oss selv spillerom til å ivareta lokale innspill der disse sammenfaller med mål og andre rammer i områdeløftet. Dette gjelder også endringsforslagene som kom inn fra politikerne i forbindelse med vedtak av revidert programplan 2012, og det som ble synliggjort under Ungdomskonferansen 2012, som lys der folk ferdes, samt i medvirkningsprosesser for øvrig. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud

12 Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 10

13 Sak 64/12 Møteplan våren 2013 for Helse og Sosialkomiteen. Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anne E. Stålung Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /12 MØTEPLAN VÅREN 2013 FOR HELSE OG SOSIALKOMITEEN. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Følgende forslag til møtedatoer foreslås, ut i fra bydelsutvalgets møter: Onsdag , klokken Onsdag , klokken Onsdag , klokken Onsdag , klokken

14 Sak 65/12 Protokoller fra tilsynsutvalg 1 Arkivsak: Arkivkode: 204 Saksbehandler: Erna Holten Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /12 Eldrerådet /12 Bydelsutvalget /12 PROTOKOLLER FRA TILSYNSUTVALG 1 Tilsynsutvalg 1 har tilsyn med Ammerudlunden sykehjem, Rødtvet sykehjem og Kalbakken aktivitetssenter. Det er gjennomført tilsyn ved Ammerudlunden sykehjem og Rødtvet sykehjem Protokollene er blitt behandlet av Sykehjemsetaten. Protokoller og uttalelser vedlegges saken. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg tar protokoller fra tilsynsutvalg 1, Ammerudlunden sykehjem og Rødtvet sykehjem samt uttalelser fra Sykehjemsetaten til orientering. Helge Jagmann /s Erna Holten /s bydelsdirektør avdelingssjef 12

15 Sak 66/12 Eventuelt HSK Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anne E. Stålung Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /12 EVENTUELT HSK X 13

16 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Vedleggshefte Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 12. desember 2012 kl Sekretariat: Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr Sak 57 /12 Godkjenning av protokoll fra møte i HSK Protokoll fra HSK Sak 59 /12 Budsjett 2013 og økonomiplan Forslag til budsjett Sak 60 /12 Boligsosialt utviklingsprogram BOSO Handlingsplan 2013 siste versjon - Faktaark Oslo Boso bd Grorud Sak 62 /12 Utbygging av boliger ved Nordre Ammerud gård - søknad om rammetillatelse - søknad rammetillatelse - tegninger 10 omsorgsbliger Sak 63 /12 Programplan for områdeløft Ammerud Programplan områdeløft Ammerud 2013 til BU Sak 65 /12 Protokoller fra tilsynsutvalg AL 03a Rødtvet sykehjem tilbakemelding SYE - Ammerudlunden tilbakemelding fra SYE - Rø 03ua

17 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 06/12 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 21. november 2012 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Mobashar Banaras, A Judith Kværnes, Sv Srisganthaaraja Tharmalingam, A Edel Høydalsvik, Frp Karianne Wiger Gammelsrud, V Marion Sundquist, A Victoria Reweikiza, Rødt Frank Budimir, H Shazad Banaras, A Trine Olsen, Rødt Stein Winter Larsen, A Guro Abrahamsen, V Erna Holten Åpen halvtime: Ingen møtte Saker behandlet under møte Sak 47 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden HSK... 1 Sak 48 /12 Godkjenning av protokoll fra møte i HSK Sak 49 /12 Informasjon fra administrasjonen til HSK... 1 Sak 50 /12 Protokoller fra tilsynsutvalg 1 og Sak 51 /12 Byrådssak - Boligbehovsplan Høring... 1 Sak 52 /12 Økonomisk status...2 Sak 53 /12 Søknad om bevilling - Rema 1000 Ammerud... 2 Sak 54 /12 Søknad om bevilling - Paradise Tandoori restaurant og Bar... 3 Sak 55 /12 Eventuelt HSK... 3

18 Sak 47 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden HSK Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes. Vedtak Innkalling og dagsorden til møte i HSK godkjennes. Enstemmig vedtatt. Sak 48 /12 Godkjenning av protokoll fra møte i HSK Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte i HSK godkjennes. Vedtak Protokoll fra møte i HSK godkjennes. Enstemmig vedtatt. Sak 49 /12 Informasjon fra administrasjonen til HSK Avdelingssjef Erna Holten informerte Omsorg+ i Trondheimsveien 387, Kvalitetssikring av Konseptvalgsutredningen er nå iverksatt. HSK vil fortløpende bli orientert om prosjektet. Forprosjekteringen er nå i gang for utbygging i Odvar Solbergsvei 79-81, HSK vil også fortløpende bli orientert om dette prosjektet. Sak 50 /12 Protokoller fra tilsynsutvalg 1 og 2 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg tar protokoller fra tilsynsutvalg 1og 2, Ammerudlunden sykehjem, Rødtvet sykehjem og Ammerudhjemmet samt uttalelser fra Sykehjemsetaten til orientering. Vedtak HSK anbefaler Grorud bydelsutvalg å ta protokoller fra tilsynsutvalg 1og 2, Ammerudlunden sykehjem, Rødtvet sykehjem og Ammerudhjemmet samt uttalelser fra Sykehjemsetaten til orientering. Enstemmig vedtatt Sak 51 /12 Byrådssak - Boligbehovsplan Høring Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg mener at kommunal boligpolitikk må ha som mål å legge til rette for sosial inkludering og gode levekår. Bydel Grorud har konkret erfaring for at en konsentrering av levekårsutfordringer i et lite geografisk område ikke fører til gode levekår. Bydel Groruds analyser viser en sammenheng mellom hvor vi finner opphopning av levekårsutfordringer og egenskaper ved boligene og boligstrukturen i området. Bydel Grorud er derfor veldig fornøyd med at Byrådet legger opp til en større spredning av den kommunale boligmassen. 1

19 Grorud Bydelsutvalg er videre fornøyd med at Byrådet har som mål: Øke den årlige rammen for startlån til videreutlån Øke avsettingen til booppfølging på bydelenes budsjetter Øke investeringsrammen for fremskaffelse av kommunale boliger Figur 3.1 på side 20 i boligbehovsplanen illustrerer kjeden av boligvirkemidler i Oslo kommune. Denne illustrasjonen gir et godt bilde av omfang og kompleksitet i kommunens virkemidler. Bydel Grorud vil derfor understreke viktigheten av utvikling av både organisatoriske løsninger og sammenhengene mellom økonomiske virkemiddel, booppfølging, bomiljøarbeid og psykisk helsearbeid m.v. I det videre arbeidet med boligbehovsplanen har Grorud Bydelsutvalg utgangspunkt i at fremskaffelse av boliger alene ikke er nok for å bedre levekårne til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Det registreres at Bydel Grorud har fått et tilskudd, i Byrådets budsjettforslag for 2013, på kr ,- til bruk innefor dette komplekse fagfeltet. Grorud oppfatter dette tilskuddet som en start på Byrådets videre rullering av bolibehovsplanen. Grorud Bydelsutvalg vil gi sin tilslutning til strategiene i boligbehovsplanen Bydelsutvalget tolker at den gir rom for fleksibilitet omkring bosetting av kommunens vanskeligstilte på boligmarkedet både når det gjelder spørsmålet om egnede boliger, booppfølging og kontrakter om botid. Bydelsutvalget vil understreke at boligbehovsplanen må gjevnlig rulleres. Vedtak HSK anbefaler Grorud bydelsutvalg å ta saken om Boligbehovsplan til orientering. Enstemmig vedtatt Sak 52 /12 Økonomisk status Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget slutter seg til vurderingen av bydelens økonomiske situasjon. Vedtak HSK anbefaler Bydelsutvalget å slutte seg til vurderingen av bydelens økonomiske situasjon til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 53 /12 Søknad om bevilling - Rema 1000 Ammerud Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydel Grorud anbefaler at det gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol i forbindelse med eierskifte ved Rema 1000 Ammerud. Vedtak HSK anbefaler Grorud bydelsutvalg å vedta at det gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol i forbindelse med eierskifte ved Rema 1000 Ammerud. Enstemmig vedtatt. 2

20 Sak 54 /12 Søknad om bevilling - Paradise Tandoori restaurant og Bar Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydel Grorud anbefaler at søknaden om skjenkebevilling for Paradise Tandoori Restaurant og Bar innvilges med åpningstid inne frem til og skjenketid inne til Videre anbefales skjenking ute frem til klokken med åpningstid frem til klokken Vedtak HSK anbefaler Grorud bydelsutvalg å innvilge søknaden om skjenkebevilling for Paradise Tandoori Restaurant og Bar med åpningstid inne frem til og skjenketid inne til Videre anbefales skjenking ute frem til klokken med åpningstid frem til klokken Enstemmig vedtatt. Sak 55 /12 Eventuelt HSK Guro Abrahamsen, V : Hvilke tiltak iverksettes overfor overvektige barn i bydelen. Hvilke effekt kan bydelen se av at legevakten er flyttet til Aker sykehus fra Linderud. Det ønskes en orientering om disse temaene i et senere møte. Bydel Grorud, Mobashar Banaras / s Leder HSK 3

21 Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2013

22 Bydelsdirektørens forslag til Budsjett 2013 Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2013 tar utgangspunkt i byrådets budsjettforslag inkl. tilleggsinnstillingen, mål og strategier vedtatt av bystyre, byråd og bydelsutvalg. Særlig er Bydel Grorud sin folkehelsestrategi og strategi for levekårsforbedringer tillagt vekt sammen med utvikling i befolkningen og deres behov. Budsjettdokumentets økonomiplandel inneholder en analyse av demografiutvikling, levekår samt de økonomiske rammene i årene som kommer og skisserer hvordan bydelen skal møte de aktuelle utfordringene innenfor strammere økonomiske rammer. Budsjettet inneholder videre en tekstlig del med beskrivelse av status, utfordringer og tiltak i 2013 på bydelens strategiske fokusområder: Kultur og miljø, Språk og levekår, Helse og Service og brukermedvirkning. Denne delen inneholder også en utkvittering av risikovurderingene i budsjett 2012 samt rapportering av tiltak med økonomisk risiko i forslaget til budsjett for Budsjettforslagets siste del inneholder bydelsutvalgets tallmessige budsjettforslag inndelt etter funksjonsområder med tilhørende kostrafunksjoner. Budsjettvedtaket har også en inndeling på organisatorisk avdelingsnivå som tilsvarer det nivå som rapporteres inn til bydelsdirektør. Obligatoriske måltall er innarbeidet i budsjett teksten. Nøkkeltall og budsjettpremisser følger som vedlegg. Bydel Grorud har for 2013 fått de samme rammekuttene som alle bydelene i Oslo. På tross av dette rammekuttet øker Bydel Groruds økonomiske realramme i 2013 med kr. 6,5 millioner. Det skyldes at bydelen får mer midler for å kunne dekke de økte utgiftene i forbindelse med at bydelen har fått flere innbyggere, og fordi mange brukere av bydelens tjenester har omfattende behov. Bydelen får 14,9 millioner kroner mer enn i 2012 som følge av kriterieoppdateringen. Blant annet har det vært en økning i antallet ikke-vestlige husholdninger med lav inntekt, samt en forverring av indeksene for lavutdanning og dødelighet. Disse innbyggerne bor allerede i bydelen og mange mottar kommunens tjenester. De foregående årenes omfattende budsjettreduksjoner har slik sett tilpasset tjenestene til et reelt aktivitetsnivå og gitt bydelen et rom for omstilling. Dette omstillingsrommet må benyttes til å tilpasse tjenestenivået i de neste årene. Forventet utvikling av Bydel Grorud tilsier at det i de neste årene vil tilflytte mange flere brukere med store hjelpe- og omsorgsbehov. Kunnskapen om denne utviklingen og den økonomiske prognosen i planperioden tilsier derfor at det er behov for at bydelen er i forkant, og iverksetter omstillingstiltak allerede i Prognosene viser at Bydel Groruds budsjettramme antas å bli redusert med cirka 22 millioner kroner i økonomiplanperioden. Prognosen anslaget bygger på er usikre, noe som innebærer at Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 1

23 behovet for aktivitetsendringer kan bli høyere eller lavere enn prognostisert. At det vil bli betydelige rammekutt også videre i økonomiplanperioden er det likevel liten tvil om. følgende aktivitetsendringer foreslås i 2013: Aktivitetsreduksjon: Et årsverk som saksbehandler i NAV inndras To årsverk lønns- og personalseksjonen inndras med virkning fra hhv 1.1 og 1.9 Reduksjon med 4 sykehjemsplasser (3 langtids- og 1 korttidsplass) Effektiviseringsuttak barnevern og pleie- og omsorg til sammen kr. 4 mill Aktivitetsøkning: Et årsverk som boligutviklingsansvarlig (50 % prosjektmidler) opprettes Et årsverk som kontorleder med controller/innkjøpsansvar i barnevernet opprettes Et årsverk psykisk helse opprettes med virkning fra 1.7 Et årsverk som Folkehelsekoordinator ved Frisklivssentralen opprettes Et 50 % årsverk som jordmor i STORK opprettes Avsetning til kompetanseutviklingsprogram for omstilling kr ,- Dato 28. november 2012 Helge Jagmann bydelsdirektør Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 2

24 Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 3

25 innholdsfortegnelse Bydelsdirektørens forslag til budsjett Økonomiplan Bydelens økonomi i planperioden Sentrale utfordringer i økonomiplanperioden Bydel Groruds politiske hovedprioriteringer i planperioden Omstillingstiltak i økonomiplanperioden Årsbudsjett Kultur og miljø Språk og levekår Omsorg Helse Service og brukermedvirkning Bydelsdirektørens forslag til vedtak Økonomiplan Tallbudsjettoppsett Årsverk Satser Måltall Fullmakter mv. til bydelsdirektør Vedlegg Nøkkeltall Budsjettekniske forutsetninger for sentrale tjenester Spesifisert tallbudsjett Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 4

26 Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 5 side 6 - Årsbudsjett Bydel Grorud

27 økonomiplan Bydel Groruds budsjett for 2013 fremmes sammen med en økonomiplan som gjelder for perioden 2013 til Økonomiplanen inneholder informasjon om hvordan den økonomiske rammen for bydelens drift forventes å utvikle seg i økonomiplanperioden, og en beskrivelse av bydelens utfordringer og prioriteringer i et fireårs perspektiv. Budsjettet for 2013 tar utgangspunkt i at bydelens økonomiske rammer vil bli redusert videre i økonomiplanperioden. Det innebærer at det blir svært viktig å definere hva som er de viktigste utfordringene i perioden, og hvilke tjenesteområder og tiltak som skal prioriteres. Økonomiplandelen av budsjettet inneholder: informasjon om bydelens budsjettramme for 2013 gjennomgang av de økonomiske utsiktene for årene oversikt over sentrale utfordringer i økonomiplanperioden politiske hovedprioriteringer for økonomiplanperioden beskrivelse av behovet for aktivitetsendringer og omstillingstiltak 1 Bydelens økonomi i planperioden 1.1 Bydel Groruds budsjettramme for 2013 Byrådets forslag til budsjett for 2013 ble lagt frem onsdag 26. september Byrådet legger opp til en sterk prioritering av investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold for å møte veksten i byen på en god måte. Den økonomiske situasjonen i Oslo kommune gjør det nødvendig med en viss innstramming i driftsbudsjettet for å sikre Oslo økonomisk handlefrihet fremover fra Byrådets budsjettforslag Byrådets budsjettforlag innebærer en reduksjon i beløpet som er fordelt til bydelene på 204,6 millioner kroner (- 1,3 %) i Rammekuttet rammer alle bydelene, og innebærer for Bydel Grorud isolert sett et kutt på 17 millioner kroner i På tross av det generelle rammekuttet øker Bydel Groruds samlede økonomiske ramme i Det skyldes at bydelen får noe mer midler for å kunne dekke de økte utgiftene i forbindelse med at bydelen har fått flere innbyggere, og fordi flere brukere av bydelens tjenester har omfattende behov. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 6 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 7

28 tabell 1. Beregning av bydel groruds budsjettramme for 2013 opprinnelig budsjett ,1 Rammekutt -17,0 Oppdatering kriterieandeler 14,9 Demografikompensasjon 6,7 Andre endringer av budsjettet 1,9 sum realendring 6,5 Prisvekst, teknisk endring m.v. 48,9 Budsjettramme ,5 * beløp i millioner kroner Tabell 1 viser at Bydel Grorud har en budsjettramme på 925,5 millioner kroner i Det er en realendring på 6,5 millioner kroner fra Under følger en kort forklaring på hvordan budsjettrammen er beregnet. Bydel Grorud får i 2013 et generelt rammekutt på 17 millioner kroner. De to viktigste forklaringen på at bydelenes økonomiske ramme reduseres er økte kostnader som følge av de store investeringene kommunen foretar som følge av befolkningsveksten, og betydelige økte pensjonskostnader. At skolesektoren og kollektivtrafikken i stor grad er skjermet for rammekuttet i 2013 medfører dessuten at bydelene får en større del av det samlede rammekuttet. Kriteriesystemet innebærer at midler blir fordelt mellom de 15 bydelene etter behovet for tjenester (kriteriandeler) som beregnes på bakgrunn av en rekke demografiske og sosioøkonomiske data. Oppdateringen av denne statistikken slår positivt ut for Bydel Grorud i Bydelen får 14,9 millioner kroner mer enn i 2012 som følge av kriterieoppdateringen. Det er flere årsaker til at bydelen får mer midler gjennom kriteriesystemet. Blant annet har det vært en økning i antallet ikke-vestlige husholdninger med lav inntekt, samt en forverring av indeksene for lavutdanning og dødelighet. Bydelen har også flere brukere med store behov, og en sterk vekst i utgiftene til barnevern. Demografikompensasjon henspeiler på at innbyggertallet i Oslo øker kraftig. Som en følge av dette blir det avsatt mer midler til bydelene. Bydel Groruds befolkning har økt med nær 500 personer i 2011, noe som isolert sett gir en økning i budsjettrammen på 6,7 millioner kroner. Realendringen er summen av endringene som er beskrevet over. Den tilsier at bydelen får økt budsjettrammen i 2013 med 6,5 millioner kroner på tross av rammekuttet. I praksis gir ikke realendringen bydelen mulighet for å gi brukerne mer eller bedre tjenester. Den økte rammen kommer nemlig som følge av at behovet for tjenester i bydelen har økt, og skal dekke kostnadsøkningen knyttet til nye innbyggere og økte behov i befolkningen ellers. Prisvekst, teknisk endring m.v. gjør at budsjettrammen øker med 48,9 mill. kroner. Denne potten kompenserer for generell prisvekst, økning i pensjonskostnader, mv og innebærer ingen reell styrking av budsjettet. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 7 side 8 - Årsbudsjett Bydel Grorud

29 1.2 Bydelens økonomiske ramme i økonomiplanperioden Byrådet varsler om at de økonomiske rammene for drift av bydelene vil bli redusert gjennom hele økonomiplanperioden. Bakgrunnen for de store kuttene i bydelenes økonomiske ramme er befolkningsprognosene som viser at antallet innbyggere i Oslo vil øke betydelig de nærmeste årene. Når antall innbyggere øker, vil kommunen ha økte kostnader i forbindelse med investeringer i barnehage- og skoleplasser og annen infrastruktur. Det medfører at kommunen må ta opp lån, og at utgiftene til renter og avdrag vil fortsette å øke. I tillegg til kostnadene ved økte låneopptak har kommunen betydelig økte pensjonskostnader. I Byrådets budsjettforslag for 2013 er det budsjettert med at kommunens utgifter til pensjon vil være 424 millioner kroner høyere enn i Det er ventet at pensjonskostnadene vil fortsette å øke i hele økonomiplanperioden. Investeringer og de økte pensjonskostnadene er de viktigste forklaringene på at Byrådet varsler om rammekutt i bydelenes budsjetter i hele økonomiplanperioden. tabell 2. utviklingen i Bydel groruds økonomiske rammer i økonomiplanperioden Beløp i millioner kroner opprinnelig budsjett ,1 870,1 870,1 870,1 Rammekutt -17,0-25,8-34,7-43,5 Oppdatering kriterieandeler 14,9 14,9 14,9 14,9 Demografikompensasjon 6,7 6,7 6,7 6,7 Andre endringer av budsjettet 1,9 1,9 1,9 1,9 sum realendring 6,5-2,3-11,1-20,0 Prisvekst, teknisk endring m.v. 48,9 48,9 48,9 48,9 Budsjettramme ,5 916,7 907,8 899,0 Byrådet varsler om at alle bydelene vil få rammekutt i hele økonomiplanperioden. Tabell 2 viser at Bydel Grorud får et estimert samlet rammekutt på cirka 43,5 millioner i planperioden. På grunn av oppdatering av kriterieverdiene, demografikompensasjonen og andre endringer er realendringen i økonomiplanperioden estimert til et kutt på 20 millioner kroner. Bydelen utsettes altså for et betydelig rammekutt, som innebærer at aktiviteten må reduseres tilsvarende cirka 10 millioner kroner årlig i perioden I forbindelse med budsjettbehandlingen har Bydel Grorud de siste årene prioritert å skjerme tilbudet til bydelens innbyggere så langt som mulig. De økonomiske rammene for økonomiplanperioden tilsier at det ikke lenger vil være mulig å videreføre bydelens velferdstilbud fullt ut. Bydelen vil måtte redusere aktiviteten, noe som dessverre innebærer at brukerne av bydelens tjenester vil få et noe dårligere tilbud. Dersom Bydel Grorud de neste årene får høyere verdier på variablene i kriteriesystemet, vil det kunne kompensere noe for effekten av rammekuttene. Det vil imidlertid, i så fall, samtidig innebære at tjenestebehovet i befolkningen øker. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 8 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 9

30 1.3 Omstillingsarbeidet starter i 2013 For at bydelen i økonomiplanperioden ikke skal bli tvunget til å foreta kutt som gir kortsiktig innsparing og ikke er økonomisk lønnsomme på lang sikt, er det viktig at bydelen fører en langsiktig og ansvarlig økonomisk politikk. På denne måten kan bydelen redusere de negative virkningene av rammekuttene i økonomiplanperioden, og opprettholde et godt tjenestetilbud til befolkningen med høy grad av kontinuitet i tjenesteytingen. Bydel Groruds økonomiske ramme øker med 6,5 millioner fra 2012 til Dersom bydelen med utgangspunkt i dette velger å øke aktiviteten og utgiftene i 2013 vil det forsterke de fremtidige økonomiske utfordringene. Bakgrunnen er at det da blir større gap mellom aktiviteten/utgiftene bydelen har, og de økonomiske rammene senere i planperioden. I budsjettet for 2013 er aktivitets- og utgiftsnivået fra 2012 i all hovedsak foreslått videreført. Bydel Grorud vil sette i gang omstillingstiltak for å tilpasse driften til endrede økonomiske rammer i økonomiplanperioden i Allerede våren 2013 vil bydelen fremme en helhetlig omstillingsplan for politisk behandling. Omstillingsplanen vil ta utgangspunkt i føringene i økonomiplanen. Det viktigste hensynet i omstillingsprosessen vil være å ikke ramme tilbudet til bydelenes brukere mer enn nødvendig, ta høyde for nye behov og dernest å ivareta ansatte på en best mulig måte. Bydelens mål er, så langt det er mulig, å unngå at ansatte blir overtallige. Det er viktig fordi kutt i stillinger innbærer økt usikkerhet blant ansatte, og fordi det blir vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Arbeidet med å finne nytt arbeid for overtallige er dessuten kostnadskrevende, og det er krevende å finne alternative arbeidsmuligheter for dem som rammes. For å redusere utstrakt bruk av overtallighet som virkemiddel senere i økonomiplanperioden, ønsker bydelen å være tidlige ute med tiltak for å omstille og redusere aktiviteten. Bydelen vil allerede i 2013 se kritisk på alle bydelens aktiviteter og tiltak, og identifisere gode måter å omstille virksomheten på. Blant annet vil bydelen systematisk vurdere aktivitetsreduksjon og omstillingsmuligheter ved å fjerne eller omdisponere stillinger når medarbeidere slutter naturlig. 1.4 Styrket innsatsen på høyt prioriterte områder Bydelen har mange uløste utfordringer, og det er stort behov for styrket innsats på de høyest prioriterte områdene for at bydelen skal nå sine mål. Når bydelen får strammere økonomiske rammer som gjør det nødvendig å redusere aktiviteten, må bydelen tenke kreativt for å få bedre resultater med de tilgjenglige ressursene. Bydelen vil allerede i 2013 iverksette omstillings- og effektiviseringstiltak for å kunne frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Tiltak som på sikt gir mer effektiv drift og styrker effekten av tjenesteytingen vil bli prioritert. Omstilling innebærer å ta ned aktiviteten på noen områder for å kunne styrke innsatsen på andre områder, og å tilpasse tjenesteytingen til nye utfordringer og endrede behov. Bydelen har startet en intern prosess med å konkretisere hvilke aktiviteter og tiltak som skal prioriteres Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 9 side 10 - Årsbudsjett Bydel Grorud

31 fremover. Prioritering av ressursene og fortsatt fokus på kunnskapsbasert arbeid er avgjørende for at Bydel Grorud skal kunne levere best mulig resultater innenfor de økonomiske rammene som er disponible. Videre i økonomiplandelen redegjøres det for bydelens viktigste utfordringer (del 2), og hvilke områder bydelen vil prioritere i økonomiplanperioden (del 3). I tillegg omtales omstillingstiltak som kan bidra til redusert aktivitet, eller styrket effekt av bydelens innsats (del 4). 2 sentrale utfordringer i økonomiplanperioden 2.1 Befolkningen øker flere skal ha tjenester Bydel Grorud er den minste bydelen i Oslo med innbyggere. Cirka fire prosent av befolkningen i Oslo bor i Bydel Grorud. Dersom Bydel Grorud hadde vært en egen kommune, ville bydelen vært Norges 26. største kommune. figur 1. faktisk ( ) og fremskrevet ( ) befolkning. Bydel grorud Antall innbyggere per jan Prognose (utarbeidet i 2011) Befolkningen i Bydel Grorud økte med nær personer i perioden 2000 til 2012 (figur 1). I 2011 økte befolkningen med 486 personer, noe som er nesten det dobbelte av gjennomsnittet for perioden 2000 til Selv om befolkningsveksten i Bydel Grorud relativt sett er lavere enn i Oslo samlet, er det nødvendig å planlegge for en betydelig befolkningsvekst i bydelen i tiden fremover. Befolkningsprognosen viser at det vil være innbyggere i bydelen i Det tilsier en årlig befolkningsvekst på mellom 200 og 300 personer. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til prognosene. I tidligere års budsjettdokumenter er det omtalt at prognosene ikke alltid treffer godt, og at befolkningsveksten varierer mye fra år til år. Befolkningens størrelse og sammensetting påvirkes av antall fødte, antall døde og flyttemønstre. Antallet fødte (cirka 400 per år) og antallet døde (mellom 230 og 270 per år) Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 10 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 11

32 var relativt stabilt i Bydel Grorud i perioden 2004 til Ettersom det i alle årene i perioden var flere fødsler enn dødsfall i bydelen har bydelen et fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet gir alene en årlig befolkningsvekst på mellom 100 og 200 personer. figur 2. netto tilflytting for Bydel grorud Tilflytting til bydelen er den viktigste årsaken til at befolkningen øker. Det er imidlertid store variasjonene i tilflyttingen til bydelen fra år til år, noe gjør det vanskelig å forutsi størrelsen på den årlige befolkningsveksten. Figur 2 viser at tilflyttingen varierer mye, men at det i de fleste av årene i perioden 2004 til 2011 har vært netto tilflytting til bydelen. I de årene befolkningsveksten er større enn prognosen tilsier, kan kapasitet og innretting av tjenestene komme i utakt med behovene i befolkningen. For eksempel vil det kunne være flere enn antatt som har behov for ulike typer tjenester, slik som barnehageplass, helsestasjonstjenester og sosiale tjenester. Befolkningen øker uten at det så langt er registrert stor aktivitet knyttet til boligbygging i bydelen. Det antas imidlertid at boligbyggingen vil øke betydelig på lengre sikt, og at vi trolig vil se økt aktivitet knyttet til plan- og reguleringssaker mot slutten av økonomiplanperioden. Blant dem som flytter til bydelen er andelen som ikke er i arbeid høyere enn i befolkningen som helhet. Utfordringen knyttet til tilflyttingen er dermed at det i gruppen som flytter til bydelen etterspørres mer arbeids- og velferdstjenester fra bydelen. I årene med høy tilflytting settes dermed bydelens økonomi og tjenester under mer press enn i år med lav tilflytting. 2.2 Flere innvandrere krever styrket norskopplæring og bedre inkluderingsarbeid Når vi ser nærmere på bakgrunnen til dem som flytter til bydelen finner vi at hele flytteoverskuddet (netto tilflytting) utgjøres av personer som har innvandrerbakgrunn. Tilflytting av innvandrere er altså den viktigste enkeltårsaken til befolkningsveksten i Bydel Grorud. Samtidig som innvandrere i stor grad flytter til bydelen, er det flere personer med norsk bakgrunn som flytter ut av bydelen enn som flytter til bydelen (netto utflytting). Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 11 side 12 - Årsbudsjett Bydel Grorud

33 figur 3. andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (faktisk) og (fremskrevet). Bydel grorud 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innvandrerandel Bydel Grorud Prognose Rapporten Fakta om innvandrere, levekår og integrering inneholder en lineær fremskriving av innvandrerandelen i Bydel Grorud. Figur 3 er oppdatert med ferske tall som viser at innvandrerandelen økte mindre i årene 2009, 2010 og 2011 enn prognosen anslo. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil andelen i befolkningen som har innvandrerbakgrunn øke saktere fremover enn prognosen, som tar utgangspunkt i tallene for perioden 1999 til Selv om innvandrerbefolkningen ikke øker like raskt som før 2009, må det planlegges for at antallet innvandrere fortsatt vil øke raskt. Bydelen mener det er positivt at mange innvandrere ønsker å bo i Bydel Grorud, men ser samtidig at det er utfordringer med å inkludere innvandrere som det er viktig at blir fulgt opp. Utfordringene er blant annet å øke kapasiteten og kvaliteten i norskopplæringen, og å ha et godt barnehagetilbud til barn fra familier med språklige og sosiale utfordringer. Andre utfordringer er å legge til rette for mer kontakt mellom grupper med ulik sosial og etnisk bakgrunn, og å øke yrkesdeltakelsen i innvandrergrupper med lav andel sysselsatte. 2.3 Øke arbeidsdeltakelsen og redusere bruken av sosialhjelp Det store flertallet av innbyggerne i Bydel Grorud har gode levekår, og undersøkelser viser at de aller fleste trives godt der de bor. Bydelens arbeid er i stor grad rettet mot vanskeligstilte personer, og andre som av ulike grunner har behov for offentlig bistand. Denne gruppen utgjør et mindretall av bydelens innbyggere. Blant dem som har dårlige levekår i Bydel Grorud finner vi både innvandrere og personer med etnisk norsk bakgrunn. Bydelens innsats skal bidra til at flest mulig blir selvhjulpne økonomisk og sosialt. Bydelen har i Levekårsstrategien vedtatt 11 konkrete strategier for å nå målet om at befolkningen i Bydel Grorud samlet sett skal ha en positiv levekårsutvikling. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 12 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 13

34 At flest mulig er i arbeid er viktig, blant annet fordi det bidrar til å utjevne økonomiske forskjeller. Arbeid er også viktig for den enkeltes muligheter for å leve gode og selvstendige liv, og en kilde til trivsel og helse. figur 4. andel sysselsatte. Bydel grorud og hele oslo ( ) ,4 62, Oslo Bydel Grorud Kilde: UKE Per januar 2011 var 62,8 prosent av befolkningen i Bydel Grorud (16-74 år) i arbeid. Figur 4 viser at andelen som er i arbeid er lavere i Bydel Grorud enn i Oslo samlet. Per 2011 var forskjellen i yrkesdeltakelse 6,6 prosentpoeng. Sysselsettingsstatistikken er et mål for den samlede yrkesdeltakelsen i befolkningen. Den gir dermed også et bilde av hvor mange som står utenfor arbeidsmarkedet samlet sett. Beregninger viser at det ville det vært nesten flere som var i arbeid i Bydel Grorud i 2011 dersom arbeidsdeltakelse var som i Oslo (69,4 %). figur 5. antall helt ledige i Bydel grorud Januar 2009 September 2009 Januar 2010 September 2010 Januar 2011 September 2011 Januar 2012 September 2012 Kilde: NAV Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 13 side 14 - Årsbudsjett Bydel Grorud

35 Arbeidsledighetsstatistikken viser hvor mange av dem som står utenfor arbeidslivet som også er aktive arbeidssøkere. I Bydel Grorud er antallet arbeidsledige i september 2012 redusert til 590, noe som er nedgang på nesten 160 personer sammenliknet med januar 2010 (figur 5). Nedgangen kom etter en lengre periode med økende ledighet som kan knyttes til de økonomiske nedgangstidene internasjonalt, og som førte til at mange bedrifter i Norge måtte nedbemanne. Bydel Grorud har i september 2012 den fjerde høyeste arbeidsledigheten av bydelene i Oslo. Årsakene til at folk er uten arbeid er sammensatte, og det er gjerne mange faktorer som virker sammen. I Bydel Grorud er vanlige årsaker knyttet til forhold som dårlige norskferdigheter, lav formell kompetanse og helseproblemer. Strukturelle forhold som diskriminering, variasjoner i behovet for arbeidskraft og arbeidsgiveres rekrutteringspraksis har også betydning for den enkeltes mulighet for å komme i arbeid. I Bydel Grorud har 4 av 10 lav eller ingen utdanning. Lav utdanning er en faktor som begrenser den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Hele 9 av 10 med høy utdanning i Oslo er i arbeid, mens tilsvarende andel er 6 av 10 for dem som har fullført grunnskole. Fordi betydningen av utdanning øker i fremtidens arbeidsmarked, blir det viktigere at flere fullfører videregående opplæring og at frafallet i skolen reduseres. Den økonomiske situasjonen i Europa er fremdeles preget av stor usikkerhet. Arbeidsledigheten er på et rekordhøyt nivå, og flere land har problemer med å betale renter og avdrag på sine lån. Det er ventet at norsk økonomi vil bli sterkere påvirket dersom de økonomiske problemene i Europa forverres. Dersom en internasjonal finanskrise på nytt for alvor rammer norsk økonomi, vil det kunne ha store konsekvenser for arbeidsdeltagelsen og levekårene også i Bydel Grorud. NAVs undersøkelse blant bedrifter i Oslo viser at optimismen blant bedriftsledere har gått noe ned i 2012 sammenliknet med året før. Imidlertid svarer 31 prosent av bedriftslederne at de forventer å øke antallet ansatte det kommende året, mens bare 9 prosent forventer nedbemanning. Selv om optimismen går noe ned er utsiktene på arbeidsmarkedet dermed relativt gode på kort sikt. I 2012 har det vært en gjennomsnittlig reduksjon av antall personer som har mottatt sosialhjelp i Bydel Grorud. Bydelens med 7% per måned. Det vil arbeides for at denne utviklingen fortsetter i økonomiplanperioden. Utfordringen med å få flere sosialhjelpsmottakere inn i arbeidslivet er viktig. Bydel Grorud har større utfordringer knyttet til levekår enn de fleste andre bydeler og kommuner. Ettersom det er sterk sammenheng mellom levekår og forekomst av barnevernssaker er antallet barnevernssaker høyt i bydelen. I januar 2012 hadde 4,5 prosent av alle barn (0-17 år) i Bydel Grorud tiltak fra Barnevernet. Kun to andre bydeler hadde høyere forekomst. Tiltak for å styrke levekårene for voksne en viktig for at barn og unge i bydelen skal ha gode oppvekstvilkår. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 14 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 15

36 2.4 Forebygge fysiske og psykiske helseproblemer En av de store helseutfordringene i vår tid er at helsen er ulikt fordelt i befolkningen. Med uttrykket sosial ulikhet i helse menes systematiske forskjeller i helse som følger sosiale og økonomiske grupper, særlig yrkesstatus, utdanning og inntekt. Å redusere sosiale helseforskjeller er hovedmålet i Folkehelsestrategien Bydel Grorud har vedtatt. Det bor relativt sett flere med dårlig helse i Bydel Grorud, sammenliknet med i Oslo som helhet. Forventet levealder er lavere enn i de fleste andre bydeler, og dødeligheten av hjerteog karsykdommer og kreft er høyere. Uten at vi har lokale tall kan vi med rimelighet også anta at forekomsten av psykiske lidelser er høyere i vår bydel enn i bydeler/kommuner med høyere utdannings- og inntektsnivå, og høyere andel sysselsatte. For å oppnå målene for Samhandlingsreformen er det langsiktige forebyggende arbeidet viktig. Kommunenes oppgaver knytte til det forebyggende helsearbeidet er blitt lovregulert samtidig som det økonomiske incentivsystemet gjør det mer lønnsomt å satse på forebyggende helsearbeid. I Folkehelsestrategien er det satt opp tre innsatsområder med tilhørende mål basert på kunnskap om helseutfordringene i befolkningen: 1. Arbeide for å bedre levekårene 2. Forebygge diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft 3. Redusere andelen i befolkningen med psykiske plager og lidelser Samhandlingsreformen innebærer blant annet kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Bydelen mener det er potensial for å forebygge en del av sykehusinnleggelsene gjennom fokus på kvalitet innen egne tjenester, blant annet systematisk arbeid innen ernæring og gjennom ytterligere styrking av den sykepleiefaglige bemanningen i Hjemmetjenesten. Det er også behov for økt fokus på rehabilitering og selvhjelp for at brukerne så raskt som mulig skal kunne klare seg selv. Mer systematisk samarbeid med bydelens fastleger og Oslo Legevakt er også nødvendig. figur 6. andel trives i området der de bor Bydeler (sort) og delbydeler (rød). Kilde: Publikumsundersøkelsen 2010, Oslo kommune. N=6982 Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 15 side 16 - Årsbudsjett Bydel Grorud

37 2.5 Trygge og gode bo- og nærmiljø i alle deler av bydelen Levekår er mer enn arbeidsdeltagelse, utdanning, inntekt og helse. Det handler også om hvor fornøyd innbyggerne er med bostedet sitt, og hvordan folk vurderer sin egen livskvalitet. Figur 6 viser at syv av ti er svært fornøyd med å bo i Bydel Grorud. Det er noe lavere enn gjennomsnittet for Oslo, men høyere enn i de andre bydelene i Groruddalen. Ingen delbydeler i Bydel Grorud peker seg ut ved å ha spesielt lav trivsel. I Bydel Grorud er det mange arrangementer, aktiviteter og fritidstilbud befolkningen kan ta del i. Ulike lag og foreninger har spennende aktiviteter, som drives med utgangspunkt i ulike formål og for ulike målgrupper. Deltakelsen og engasjementet i befolkningen er høyt. Det store bildet er altså at beboerne i bydelen er fornøyd med nærmiljøet, og trives godt der de bor. Samtidig kommer det tilbakemeldinger fra beboere i enkelte borettslag og bomiljø om at bomiljøet er under press og at tryggheten mangler. Årsaken er vanligvis at det bor mange vanskeligstilte og personer med spesielle utfordring i samme område. Utfordringene er gjerne knyttet til forhold som uro, rus og annen uønsket adferd. Noen av borettslagene på Ammerud som har meldt om utfordringer i sine bomiljø, har innledet et samarbeid med bydelen. Bydelen ser det som en kontinuerlig utfordring å etablere kontakt og dialog med vanskeligstilte personer og grupper. Dette er grupper som i liten grad deltar i organisert aktivitet i nærmiljøet, og som ofte vil trenge noe tilrettelegging for å kunne delta. Utover å etablere kontakt er det viktig å utvikle tiltak som fremmer inkludering og deltakelse for denne gruppen. Utfordringen er altså både å ha en god nok oversikt over gruppen, og å ha aktiviteter og tilbud hvor personer som vanligvis ikke deltar også ønsker å delta. Det ytre miljøet påvirker bomiljøene og helsen på ulike måter. I Bydel Grorud er områdene ved Trondheimsveien mest utsatt for luftforurensing, men det er også noe forurensing ved Nedre Kaldbakkvei og Grorudveien. Trondheimsveien og Østre Aker vei er de største lokale støykildene, og et stort antall boliger langs Trondheimsveien er berørt. Det er stort behov for helhetlige tiltak innen samferdsel for å redusere de negative miljøfaktorene knyttet til støy og luftforurensing. Spesielt vil fremtidige løsninger for nedgradering av Trondheimsveien være viktig. Nærhet til marka, grøntområder og gode nærmiljøanlegg er viktige positive miljøfaktorer som fremmer folkehelsen. 2.6 Etablere flere boliger for vanskeligstilte Boligbehovsplanen for Oslo kommune ble fremmet av Byrådet sammen med budsjettet for Planen inneholder blant annet en kartlegging av boligbehovene, og strategier for det videre arbeidet på feltet. Kartleggingen som ble foretatt i Boligbehovsplanen viser et stort udekket boligbehov i Bydel Grorud. Mangelen på boliger til vanskeligstilte inkluderer både ordinære kommunale boliger, og spesielt tilrettelagte boliger (med og uten bemanning) for personer med spesielle behov. At det finnes nok egnede bolig for vanskeligstilte innbyggere er viktig for at bydelen skal nå målet om at alle skal bo godt og trygt. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 16 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 17

38 Bydel Grorud deltar i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Målet er blant annet å styrke arbeidet med å følge opp de boligsosiale utfordringene, og å utvikle nye metoder og virkemidler på området. Det boligsosiale utviklingsprogrammet kan ikke alene være løsningen på de boligsosiale utfordringene i bydelen. Blant annet er det stort behov for å initiere og gjennomføre flere boligprosjekt enn det som er mulig gjennom programmet. Etablering av nye boliger skjer innenfor rammene av det nye investeringsregimet i kommunen. Arbeidet er krevende, og det stiller store krav til kompetanse og innsats fra bydelen for at boligprosjekter skal realiseres. Mangel på tilrettelagte boliger vanskeliggjør endringsarbeidet som skal hjelpe brukere til å fungere bedre i hverdagen. Det fører også til at bydelen har høyere driftskostnader innen pleie- og omsorgtjenestene enn nødvendig, fordi ressursene ikke brukes optimalt når for eksempel bemannede boliger har få plasser eller ikke er tilrettelagt for at beboerne skal kunne klare seg selv. Mangel på egnede boliger er også bakgrunnen for at brukere i noen tilfeller får tjenester på et høyere omsorgsnivå enn nødvendig, og at bydelen noen ganger må kjøpe dyre plasser fra private aktører. 3 Bydel groruds politiske hovedprioriteringer i planperioden Bydel Grorud arbeider målrettet med å følge opp strategi- og plandokumentene som er politisk vedtatt i bydelen. Det er særlig Strategisk plan, Levekårsstrategien og Folkehelsestrategien som inneholder føringer og prioriteringer for planperioden. De økonomiske rammene for økonomiplanperioden tilsier at det ikke lenger vil være mulig å videreføre bydelens velferdstilbud fullt ut. Resultatet er dessverre at noen brukere av bydelens tjenester får et dårligere tilbud. Det er viktig at bydelens politikere har en god dialog med befolkningen i tiden fremover, blant annet for at befolkningen skal ha en god forståelse av hvordan bydelen prioriterer ressursene og kunne ha realistiske forventninger til bydelen. De økonomiske utsiktene for økonomiplanperioden tilsier at det er enda viktigere at bydelen har tydelige prioriteringer for virksomheten. Under følger en oversikt over bydelens hovedprioriteringer i planperioden. Beskrivelsen av prioriteringene tar utgangspunkt i målstrukturen for Strategisk Plan. 3.1 Kultur og nærmiljø En av Oslos store utfordringer er å møte den forventende befolkningsveksten på en god måte. Det er derfor varslet om at befolkningsveksten vil være det gjennomgående temaet i Kommuneplan 2013, som skal gjelde for perioden frem til Kommuneplanen skal blant annet inneholde en byutviklingsstrategi, og en juridisk bindende arealdel som vil legge føringer for fremtidig boligbygging og arealutnyttelse i Bydel Grorud. Den kommende økonomiplanperioden vil ventelig være startpunktet for en rekke diskusjoner og prosesser knyttet til identifisering og utvikling av nye boligområder med tilhørende infrastruktur i bydelen. For å sikre ivaretakelse av lokale interesser må planarbeidet ha høy prioritet i økonomiplanperioden. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 17 side 18 - Årsbudsjett Bydel Grorud

39 Utvikling og vekst i bydelen må skje på en måte som styrker og videreutvikler bydelens kultur og nærmiljø. Nedgradering av Trondheimsveien og gode samferdselsløsninger, særlig i tilknytning til de nedre delene av bydelen, vil være viktig i et slikt perspektiv. Bydelen vil i planperioden prioritere arbeidet med utredning og dokumentasjon av helsekonsekvenser i forbindelse med nye utbygnings- og utviklingsprosjekter, og vektlegge at boligbyggingen må være bærekraftig i et levekårsperspektiv. Det betyr at arealplanleggingen må legge til rette for bygging av eneboliger og rekkehus, og at kvalitet bør prioriteres foran kvantitet når det skal bygges. I de senere årene har bydelen arbeidet målrettet og systematisk for å realisere ulike nærmiljøanlegg i bydelen. Utviklingen av Grorud sentrum og områdene omkring er blant områdene som har vært prioritert. De gamle arbeiderboligene er nå i ferd med å bli ferdigstilt, og det er ventet at de vesentligste delene av Grorudparken vil være ferdig i I økonomiplanperioden er utviklingen av Grorud senter, etterbruk av Huken, realisering av Lillomarka Arena og ferdigstillelse av siste del av Grorudparken viktige saker. Det bør også lages en helhetlig områdeplan for utvikling av aksen Huken-Ammerud-Grorud-Romsås med vekt på grøntareal, sykkelveier, miljøvennlig transport og boligbygging. Bydelen vil undersøke om Plan- og bygningsetaten kan lage en slik områdeplan. Styrking av levekårene i de områdene hvor levekårsutfordringene er størst er et viktig mål for bydelen (jmf. Strategi for levekårsforbedring ). I økonomiplanperioden prioriteres derfor tiltak i områdene som har de største utfordringene. Målet at befolkningen i større grad skal ta ansvar for å skape velfungerende bomiljøer hvor alle inkluderes, blant annet gjennom bruk av empowerment-metoder. Samarbeidet med Husbanken om Områdeløftet for Ammerud varer frem til En annen viktig satsing er det boligsosiale utviklingsprogrammet som også er en langsiktig satsing. Dette arbeidet er også rettet inn mot de mest utsatte områdene, men i større grad enn områdeløft knyttet til bolig og boligrelaterte problemstillinger. Arbeidet med å styrke levekårene i de mest levekårsutsatte områdene er noe av det viktigste bydelen gjør for å skape gode og trygge nærmiljø for alle bydelens innbyggere. 3.2 Språk og levekår Bydelsutvalget på Grorud vedtok i 2011 en Levekårsstrategi som har fokus på arbeid, utdanning, helse og levekårene i utsatte geografiske områder. Det utløste behov for å justere Strategisk Plan. Under hovedmål 2 i planen er fokuset er endret fra språk og sosiale ferdigheter til språk og levekår. I økonomiplanperioden er arbeid, utdanning, språk og foreldreveiledning prioritert i denne delen av Strategisk Plan. Satsingen på språk inkluderer arbeidet med å styrke norskopplæringen for innvandrere, men også satsingen på barnehagene som språkstimulerende arena for barn fra familier med språklige og/eller sosiale utfordringer er prioritert. Bydelen prioriterer norskopplæringen for å sikre at innvandrere med manglende språkferdighet lærer norsk, og vil være en aktiv pådriver for økt satsing på norskopplæring i Oslo kommune. Norskopplæringen prioriteres gjennom organisatoriske og faglige tiltak, og ved å se norskopplæringen i sammenheng med sysselsettingsarbeidet. Ansvaret for tiltak innen sysselsetting, integrering og språk har blitt Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 18 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 19

40 samlet i én enhet i NAV, blant annet for at norskopplæringen og arbeidsrettede tiltak skal sees mer i sammenheng. Den andre delen av språksatsingen går ut på å rekruttere barn med språklige eller sosiale utfordringer til barnehage, og at bydelen skal ha et godt faglig tilbud og fagutdannet personale i barnehagene. Målet er at flere barn med spesielle utfordringer og behov skal gå i barnehage. For at barna skal ha et godt språktilbud prioriterer bydelen tiltak for å sikre at personalet i barnehagene har gode norskferdigheter, og å rekruttere fagutdannet personale til pedagogiske stillinger. Bydelen mener at fokuset på sysselsetting er viktig, og vil prioritere videreutvikling og systematisering av dette arbeidet i økonomiplanperioden. Ansatte i bydelen skal, i situasjoner og sammenhenger hvor det er naturlig, signalisere tydelig overfor brukerne at det forventes at de er i arbeid eller annen aktivitet. NAV skal fortsette å stille vilkår om arbeid eller aktivitet når det gjøres vedtak om tjenester eller økonomisk støtte. Bydelen disponerer ellers en rekke tiltak og virkemidler som bidrar til at flere kan komme i arbeid eller annen aktivitet. Blant annet blir samarbeidet med lokalt næringsliv om kvalifiserings- og rekrutteringsarbeid et viktig utviklingsområde i økonomiplanperioden, herunder det nye prosjektet som skal bidra til at innvandrere kan starte egen bedrift. I økonomiplanperioden vil bydelen prioritere foreldreveiledning og veiledning av voksne med lav utdanning om utdanningsmuligheter. Foreldreveiledning innebærer blant annet at bydelen skal styrke barn og unges oppvekstvilkår gjennom å ha systematisk fokus på å mobilisere foreldrenes ressurser. Både for å øke sysselsettingen, og for å bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen, ønsker bydelen å prioritere kompetanseheving av bydelens ansattes om hvilke utdanningsmuligheter som finnes for voksne. Dette arbeidet har så langt vist seg å ha lav prioritet, noe som blant annet har sammenheng med at bydelen ikke har ansvar for utdanningstilbudene, og at ansatte har liten kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter voksne har i utdanningssystemet. På dette området vil tiltak knyttet til opplæring og kompetanseheving bli prioritert i økonomiplanperioden. 3.3 Omsorg Tendensen innen Barnevernet de siste årene er at antallet bekymringsmeldinger øker, og at det blir flere saker som er alvorlig og som involverer vold og grov omsorgssvikt. De mest alvorlige sakene er svært kostnadskrevende. Bydelen vil fortsette å prioritere oppfølging av de mest utsatte barna med et klart mål om at alle barn i bydelen skal ha trygge og gode oppvekstvilkår. Barnevernet må kunne håndtere et stort antall bekymringsmeldinger, og samtidlig fortsette å holde god kvalitet på tjenestene innenfor budsjettet. Bydelens barnevern skal i planperioden forbedre kontrollen og oppfølgningsprosedyrer på aktiviteter som har betydelig påvirkning på budsjettet. Bydelens Strategi for arbeidet med eldre har følgende innsatsområder: Innsatsområde A: Tilrettelegge for at flere eldre kan bo i egen bolig Innsatsområde B: Forebygge helseproblemer blant eldre Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 19 side 20 - Årsbudsjett Bydel Grorud

41 Det er stort behov for alternative boligløsninger for eldre med spesielle bolig- og omsorgsbehov som ikke kan bo hjemme. Blant annet mangler bydelen tilbud om Omsorg +, og det er behov for flere omsorgsboliger. Arbeidet med å etablere Omsorg + i Trondheimsveien 387 er det høyest prioritert tiltaket på boligsiden. For å kunne nå målet om at flere eldre skal kunne bo hjemme prioriterer bydelen videreutvikling av Hjemmetjenesten. Bydelen ønsker blant annet å prøve ut om flere med omfattende hjelpebehov kan bo hjemme dersom de får et forsterket tilbud om hjemmetjenester som inkluderer hyppig oppfølging og nødvendig sykepleiefaglig oppfølging. Brukere som bor hjemme har ofte en mer positiv helseutvikling enn beboere i sykehjem, noe som blant annet har sammenheng med at de i større grad kan aktivisere seg og har trygge rammer for rehabiliteringen i egen bolig. Hensynet til brukernes rehabilitering er en viktig bakgrunn for at bydelen ønsker å gi et tilbud hjemme til flere brukere med omfattende behov. I arbeidet med videreutvikling av Hjemmetjenesten vil bydelen forsterke fokuset på rehabilitering og hjelp til selvhjelp med sikte på at flere brukere skal ha en positiv helseutvikling. Å utløse ressursene hos den enkelte bruker er viktig for at hjelpebehovet ikke skal vedvare lengre enn nødvendig. Flere kommuner både i Norge og andre land har gode erfaringer med rehabilitering og egenmestring, som Bydel Grorud ønsker å trekke veksler på. 3.4 Helse Bydel Grorud har i 2011 utarbeidet en Folkehelsestrategi. Kunnskap om helseutfordringen lokalt ligger til grunn for valg av mål og strategier. Styrking av folkehelsen gjennom a) å forbedre levekårene, b) forebygge diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft og c) redusere forekomsten av psykiske plager og lidelser er viktige satsinger i økonomiplanperioden. Innen forebyggende helsearbeid er Frisklivssentralen en prioritert satsing. Bydelen mener tilbudet som er etablert i bydelen er svært viktig i et helseperspektiv, fordi mennesker med dårlig helse kan få råd, veiledning og annen bistand som er nødvendig for å forbedre egen helsesituasjon. Frisklivssentralen gir et unikt tilbud til mennesker som ønsker å trene, være i aktivitet, forbedre kostholdet, eller komme i kontakt med andre som er i samme situasjon. Videreføring og styrking av Frisklivssentralen er dermed en viktig satsing fremover. Samhandlingsreformen er en omfattende reform innen helsesektoren, som stiller store krav til helsetilbudet i bydelene. Forventningene til den kommunale helsetjenesten er blant annet at flere skal få et tilbud lokalt, og at sykehuspasientene skal få et tilbud i kommunen med gang etter utskriving. For å kunne gi et godt tilbud til bydelens befolkning er fokuset på kapasitet og kvalitet i helsetjenestene, rask og god behovsvurdering i forbindelse med vedtak, samt utvikling av samhandlingen med andre aktører i helsetjenesten. 3.5 Service og brukermedvirkning Et viktig mål på området service og brukermedvirkning er at brukere med sammensatte behov skal motta godt koordinerte tjenester. God koordinering av tjenestene er en løpende utfordring som krever kontinuerlig fokus på samarbeid, og gode rutiner for arbeidsdeling. At god Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 20 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 21

42 koordinering er en utfordring for tjenestene i bydelen ble dokumentert i en intern undersøkelse blant et utvalg ansatte i bydelen sommeren Ansatte i bydelen har generelt god spesialist- og fagkompetanse innen eget fagområde, mens kunnskapen om virkemidler og tiltak som ligger utenfor den enkeltes ordinære fagområde ofte er svakere utviklet. Bydelen mener det behov for at ansatte får grunnleggende opplæring som sikrer at alle ansatte har basiskunnskap om tiltak og virkemidler de ikke selv ikke har ansvaret for, men som er viktige for deres brukere. Dette for å legge til rette for at ansatte samarbeider bedre med andre deler av tjenesteapparatet, slik at enkeltbrukere med flere tjenester får god og effektiv oppfølging. Opplæringen og kompetanseutvikling vil være viktig for at ansatte skal kunne se egen tjenesteyting i et helhetlig perspektiv, og ta hele tiltaksviften i bruk. Bydelens plan- og strategidokumenter gir samlet god oversikt over hvilke mål bydelen har for virksomheten, og om planer og tiltak innen de ulike fagområdene. Kunnskap om bydelens planverk gir det dermed den enkelte medarbeider en oversikt over helheten som er viktig for å kunne koordinere egen innsats med innsatsen fra andre tjenester. Bydelen vil derfor iverksette tiltak for å sikre bedre forankring av planverket på alle nivå i organisasjonen. Bydelen har mål om å redusere sykefraværet til 8,4 prosent ved utgangen av Redusert sykefravær er viktig for at bydelen skal kunne gi gode tjenester til befolkingen, og ha en stabil tjenesteproduksjon. Bydelen vil i økonomiplanperioden prioritere målrettet oppfølging av sykefraværet i alle tjenester. Ledere med personalansvar vil fortsette å arbeide målrettet med forebygging av sykefravær, oppfølging av sykemeldte og tilrettelegging av arbeidsplassen. For å redusere sykefraværet vil bydelen også følge med på sykefraværet på de enkelte tjenestestedene, og iverksette ekstra tiltak i situasjoner hvor høyt sykefravær kan relateres til forhold ved arbeidsplassen eller det psykososiale arbeidsmiljøet. 4 omstillingstiltak i økonomiplanperioden Prognosene viser at Bydel Groruds budsjettramme antas å bli redusert med cirka 22 millioner kroner i økonomiplanperioden. Prognosen anslaget bygger på er usikre, noe som innebærer at behovet for aktivitetsendringer kan bli høyere eller lavere enn prognostisert. At det vil bli betydelige rammekutt også videre i økonomiplanperioden er det likevel liten tvil om. Kunnskapen om den økonomiske utviklingen i planperioden tilsier at det er behov for at bydelen er i forkant, og iverksetter omstillingstiltak allerede i Oversikten under inneholder en første foreløpig konkretisering av aktuelle aktivitetsendringer og omstillingstiltak. Bydelen vil senere fremme en mer konkret Omstillingsplan for politisk behandling. Omstillingsplanen vil inneholde en mer detaljert oversikt over omstillingstiltak og aktivitetsendringer, og en plan for fremdriften i arbeidet. At det skal legges frem en Omstillingsplan våren 2013 er lagt inn som forslag til budsjettvedtak for 2013 fra Bydelsutvalget. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 21 side 22 - Årsbudsjett Bydel Grorud

43 4.1 Aktivitetsreduksjoner For å kunne redusere utgiftene må bydelen vurdere hvordan lønnskostnadene gradvis kan reduseres. Det er en grunnleggende forutsetning at aktivitetsreduksjoner skal skje uten at det går ut over brukeres lovfestede rettigheter, og et viktig mål at det skjer uten at det svekker arbeidsmiljøet eller medfører en for høy arbeidsbelastning på det enkelte tjenestested. Bydelen vil etablere mekanismer som sikrer at det systematisk vurderes om ledige stillingshjemler skal videreføres, fjernes eller endres når medarbeidere slutter i bydelen. Personalavdelingen vil ha et hovedansvar for dette sammen med den aktuelle tjenesteleder. Representanter for de ansatte trekkes inn i arbeidet, og endelig beslutning tas av Bydelsdirektøren. En slik ordning vil redusere behovet for å bruke overtallighet som virkemiddel for å redusere aktiviteten senere i økonomiplanperioden. Bydelens ledelse legger stor vekt på et godt samarbeid med fagforeningene og Hovedvernombudet i dette arbeidet. Under følger en oversikt over områder bydelen vil omstille aktiviteten på for å redusere aktiviteten og utgiftene. Alle brukerne får nødvendige tjenester ingen får mer tjenester enn nødvendig Bydel Grorud har en omfattende tjenesteproduksjon utløst i medhold av ulike lover, forskrifter og annet regelverk for kommunal tjenesteyting. Bestillerkontoret fatter vedtak etter en konkret vurdering av brukerens situasjon og behov. Vedtaksarbeidet skal sikre at bydelen gir brukerne et forsvarlig tilbud og at brukernes lovfestede rettigheter er ivaretatt. Vurdering av den enkeltes behov, og av hvilke rettigheter brukerne har etter lov og forskrift er sentralt i vedtaksarbeidet. I en situasjon hvor de økonomiske rammene reduseres vesentlig er det nødvendig å se på alle deler av bydelens tjenesteyting med sikte på å kunne identifisere områder hvor det er mulig å redusere aktiviteten. Det innebærer at fokus også må rettes mot vedtakspraksis innen pleie- og omsorg med sikte på å redusere kostnadene. Det er imidlertid en klar forutsetning at alle brukere også i fremtiden får tjenester med god kvalitet, og den hjelpen de har krav på i medhold av lov og forskrift. LEON står for Laveste Effektive Omsorgsnivå, dette prinsippet vil føre til at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Dette prinsippet ligger til grunn for bydelens arbeid. I tråd med LEON vil bydelen fremover i større grad prøve ut muligheten for å gi flere eldre med stort hjelpebehov et tilbud i hjemmet fremfor sykehjemsplass. Blant annet vil bydelen gi flere brukere med store hjelpebehov et tilbud om forsterkede hjemmetjenester, slik at de kan fortsette å bo hjemme dersom det medisinsk og faglig sett er forsvarlig. Mer aktiv satsing på å prøve ut om brukere med store hjelpebehov kan bo hjemme før det tildeles sykehjemsplass, kombinert med at antallet eldre over 80 år går noe ned, estimeres å gi et redusert behov for 4 sykehjemsplasser i løpet av Det gir en innsparing på cirka 1,4 millioner kroner i Antallet eldre forventes å reduseres med 39 personer totalt i perioden , noe som vil gi ytterligere redusert behov for sykehjemsplasser i perioden. For å nå målet om at flere skal kunne bo hjemme vil bydelen satse mer på tiltak for raskere og bedre rehabilitering for brukere av Hjemmetjenesten, og ha økt fokus på egenmestring og Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 22 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 23

44 hjelp til selvhjelp. Konkret vil bydelen vurdere hvordan brukerne kan få et bedre rehabiliteringstilbud i en tidlig fase etter at vedtaket om Hjemmetjenester er fattet, og veilede og motivere brukerne mer aktivt for at flere skal bli selvhjulpne raskere. Mer systematisk arbeid med rehabilitering med fokus på hjelp til selvhjelp vil redusere kostnadene i Hjemmetjenesten utover i økonomiplanperioden, men den langsiktige økonomiske effekten av en slik satsing er ikke beregnet. Statistikken innen pleie- og omsorgstjenestene tyder på at det på noen områder kan være en ulik praksis mellom bydelene når tjenestebehovene vurderes. For eksempel viser statistikken at Bydel Grorud har høyere dekningsgrad, både i forhold til hjemmetjenester og institusjon enn andre bydeler uten at det kan spores tilbake til ulikheter i bistandsbehov (ADL-nivå). Videre har Bydel Grorud et høyere antall brukere per 1000 innbyggere enn gjennomsnittet for Oslo når vi ser på tiltakene avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, BPA og PBO (Furst og Høverstad: 2009). Samlet har Bydel Grorud netto driftsutgifter innen pleie- og omsorg per innbygger som ligger nesten 30 prosent over gjennomsnittet for Oslo. Bydelen mener at ulikheter i behov er en viktig forklaring på forskjellene, men mener samtidig at det innen flere sakstyper på pleie- og omsorgsfeltet vil være mulig for bydelen å endre skjønnsutøvelsen noe og samtidig opprettholde gode og forsvarlige tilbud innenfor rammene av lovverket. Revurderinger av vedtak skal skje i nært samråd med den enkelte bruker, og brukerne skal få god informasjon om mulighetene for å klage dersom vedtak endres. Det estimeres at dette tiltaket kan gi en årlig innsparing på cirka 2 millioner kroner årlig i planperioden. Et område bydelen vil vie spesiell oppmerksomhet fremover er TT-kjøring. Bakgrunnen er at bydelen i 2012 vil bruke cirka 4 millioner kroner mer på TT enn budsjettert, og utgiftene til TT øker raskt. Kostnadene er dessuten høyere enn i andre bydeler. Oslo kommune sentralt har pågående et arbeid for å endre organiseringen og regelverket rundt TT-ordningen i kommunen. Uavhengig av dette vil bydelen vurdere hver enkelt brukers TT-behov individuelt for å sikre at det er samsvar mellom den enkeltes behov, og de transporttjenestene hver enkelt bruker mottar. I den forbindelse vil bydelen vektlegge den enkeltes mulighet for å benytte kollektive transportløsninger, herunder om det finnes andre hjelpetiltak som kan bidra til at brukerne i større kan benytte ordinær kollektivtransport. Bydelen legger opp til å redusere kostnadene innen TT i planperioden. I 2013 foreslås det derimot å styrke TT-budsjettet med 1,6 millioner kroner fra 2012-budsjettet, samtidig ligger 2013-budsjettet da 2,3 millioner lavere enn forventet forbruk Redusert behov for hjelp fra NAV som følge av at antallet sosialhjelpsmottakere synker Fra september 2011 til september 2012 ble antallet mottakere av sosialhjelp i Bydel Grorud redusert fra 465 til 416. I forbindelse med at antall klienter ble redusert med nær 50 personer gikk utbetalingene av sosialhjelp ned med cirka 5 millioner kroner. Arbeidsmarkedet er ved inngangen til 2013 godt, og bydelen har høyt trykk på kvalifiseringsog sysselsettingsarbeidet. Det er derfor sannsynlig at antallet mottakere av sosialhjelp vil fortsette å gå ned i Færre brukere innebærer at ressursbehovet knyttet til saksbehandling av søknader og veiledning av sosialhjelpsmottakere reduseres, og at utbetalingene vil gå ned. Bydelen reduserer derfor med et årsverk som saksbehandler i NAV i Dersom den positive utviklingen på arbeidsmarkedet fortsetter, og bydelen lykkes i arbeidet med å kvalifisere flere for arbeid forventes det at antallet sosialhjelpsmottakere vil reduseres ytterligere utover i planperioden. Det vil i så fall gi ytterligere reduserte kostnader. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 23 side 24 - Årsbudsjett Bydel Grorud

45 Nytt HR-system effektiviserer personaloppfølgingen Bydelen innfører nytt HR-system fra og med november Systemet erstatter dagens lønns- og personalsystem (NLP). Det nye systemet består av flere moduler, bl.a. lønn, personaladministrasjon, sykefraværsoppfølging, rekruttering og kompetansestyring. Systemet blir felles for hele Oslo kommune, og skal bidra til felles arbeidsprosesser og at kommunen fremstår som én arbeidsgiver. Der NLP er et lukket system med svært begrenset tilgang blir det nye systemet i langt større grad tilgjengelig for bydelens ledere og medarbeidere. Elektronisk arbeidsflyt og selvbetjeningsfunksjonalitet reduserer dobbeltregistrering og effektiviserer arbeidet. Selvbetjening gjør det mulig å selv se og registrere opplysninger. Medarbeiderne vil dermed få bedre kontroll over egne opplysninger, og man får avdekket eventuelle feil raskere. Bydelens ledere vil få bedre oversikt over sine medarbeidere og tilgang på bedre styringsinformasjon. I tillegg har bydelen byttet turnussystem i Det nye turnussystemet (GAT) er nå integrert med lønnsystemet, noe som også har bidratt til å effektivisere arbeidet. Med de nye systemene vil lønnsseksjonen bruke mindre tid på registrering av papirbilag ved at opplysninger overføres elektronisk fra forsystemer ved at informasjon registreres direkte inn i systemet av andre. Flere kontrollmekanismer i selve systemet gjør også at det blir mindre feilretting. Innføringen av nytt HR-system reduserer ressursbehovet i Lønns- og personalseksjonen med 1 årsverk fra 1. januar, og ytterligere et årsverk med virkning fra 1. september. Redusere kostnaden for tiltak utenfor familien i Barnevernet Aktiviteten i barnevernet er stor. Det gir mange gode resultater, men utfordringer knyttet til økning i antallet barnevernssaker de senere årene, alvorlighetsgraden og de sammensatte utfordringene er ressurskrevende. Det er naturlig at kostnadene per barn er høyere i bydeler med store utfordringer knyttet til levekår. Statistikken viser imidlertid at bruttokostnaden per barn som har tiltak utenfor familien er høyere i Bydel Grorud enn i sammenliknbare bydeler. Bydel Grorud vil iverksette tiltak for å sikre at kostnadene per barn som har tiltak utenfor familien reduseres. Det estimeres at dette tiltaket kan gi en innsparing i Barnevernet på to millioner kroner i Aktivitetsøkning på prioriterte områder Styrking av det forebyggende helsearbeidet Frisklivssentralen er en prioritert satsing i Bydel Grorud. Tilbudet som er etablert på Romsås er viktig i et helseperspektiv, fordi mennesker med helseutfordringer kan få råd, veiledning og annen bistand som er nødvendig for at de skal kunne forbedre sin egen helsesituasjon. For å skape et enda mer slagkraftig sentrum for det forebygge helsearbeidet i bydelen er det nødvendig å styrke Frisklivssentralen. Det kan best skje gjennom å samle flere av helsetilbudene bydelen allerede har etablert under Frisklivssentralen, for eksempel tilbud Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 24 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 25

46 innen psykisk helse, rehabilitering, svangerskapsdepresjonskurs, treningsgrupper for brukere av NAV, osv. Bydelen vil også etablere helt nye tilbud for å øke den samlede innsatsen innen forebyggende helsearbeid. Eksempler på nye tiltak kan være kostholds- og ernæringsveiledning, røykesluttkurs, trening for eldre, helseveiledning rettet mot familier og barn/unge, osv. Frisklivssentralen samarbeider med Diabetesforbundet, LHL, Turistforeningen, Oslo Idrettskrets med mer. Frivillig sektor har mye de kan bidra med i det forebyggende helsearbeidet. For å få god effekt må det være et fungerende kontaktpunkt i bydelen som har oversikt over befolkningens behov og hvilke ressurser som finnes her. Frisklivssentralen drives i dag utelukkende gjennom prosjektmidler fra Helsedirektoratet innefor rammen av til sammen 1,3 årsverk. Det foreslås en styrking av Frisklivssentralen med 1,0 fast årsverk som folkehelsekoordinator fra Styrkingen kommer i tillegg til prosjektmidler som Helsedirektoratet eventuelt tildeler bydelen i Samlet gir dette grunnlag for høy aktivitet alle dager i uken ved Frisklivssentralen, og at flere kan få et tilbud. Forslaget gir en økt kostnad på cirka kroner i Videreføring av folkehelsetiltaket STORK Forskningsdelen av Folkehelseprosjektet STORK Groruddalen ble avsluttet som planlagt i januar I tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet for 2012 signaliserte Helsedirektoratet at Oslo kommune bør vurdere å innarbeide eksisterende prosjekt i rammen fra Gjennom prosjektet er det avdekket svangerskapsdiabetes hos ca % av de gravide. I 2007, før prosjektet startet, er det registrert en forekomst på 1,9% på helsestasjonene i bydelen. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser en forekomst på 1,7% på nasjonalt nivå. Noe av årsaken til dette spriket i forekomst, er at i STORK-prosjektet får alle gravide tilbud om sukkerbelastning, ikke bare de som skal testes ifølge retningslinjene for svangerskapskontroll. Det oppfattes av de gravide som en del av den vanlige svangerskapsomsorgen i bydelen, derfor takker de fleste ja. Vi har funnet svangerskapsdiabetes hos kvinner som ikke faller inn under kriteriene for testing ifølge retningslinjene. Vi vet at mange vil falle fra om de må reise til Ahus for å ta testen eller gå til fastlegen. I prosjektet har jordmor hatt alle gravide inne til en ekstra konsultasjon, en tidlig livsstilssamtale, med fokus på kosthold og fysisk aktivitet. Målinger av vit.d-status hos alle gravide viser en trend med bedre vitamin D- nivå hos gravide som har fått livsstilssamtale enn de som deltok i prosjektet og ikke fikk denne samtalen. Et av bydelens innsatsområder for å nå målet om å redusere sosial ulikhet i helse er å forebygge diabetes, hjerte- karsykdommer og kreft. Når det er avdekket en så høy forekomst av svangerskapsdiabetes finner bydelen det riktig å iverksette tiltak i egen regi både i forhold til enkeltindividet og i forhold til folkehelseperspektivet så opprettes en 50% stilling som jordmor for å sikre videreføring av tiltaket. Tilbud om trening for målgruppen planlegges inkludert i Frisklivssentralen. Internt kompetanseutviklingsprogram Bydelen mener at de ansattes kompetanse og erfaring er bydelens viktigste ressurs, og at denne kompetansen er avgjørende for at bydelen skal kunne drive effektivt og nå sine mål. Ansatte i bydelen har generelt god spesialist- og fagkompetanse innen eget fagområde, mens kunnskapen om virkemidler og tiltak som ligger utenfor den enkeltes ordinære fagområde ofte er svakere utviklet. For å sikre at bydelen arbeider effektiv, og ser ulike tiltak og virkemidler mer i sammenheng, vil bydelen styrke ansattes kompetanse om andre tjenester og hvilke Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 25 side 26 - Årsbudsjett Bydel Grorud

47 ressurser som finnes andre steder i bydelen. Målet er at alle medarbeidere har grunnlaggende kompetanse (basiskunnskap) om virkemidler og tiltak som ikke er del av egen enhet/tjenestes primære ansvarsområde, men som er nødvendig for å kunne gi egne brukere helhetlige tilbud og godt koordinerte tjenester. I statusrapporten for levekårsstrategien per 2012 er det dokumentert at medarbeidere i bydelen ikke alltid har god nok kjennskap til innholdet i bydelens plan- og strategidokumenter. Dette vil være det andre kompetanseutviklingsområde for å styrke koordineringen og gi en mer helhetlig innsats. Det tredje området handler om lederes kompetanse. Ettersom bydelen er inne i en periode med krevende omstillinger vil kompetanseutviklingsprogrammet også inkludere opplæring av ledere i for eksempel endringsledelse og kommunikasjon. At ledere i bydelen har riktig kompetanse er avgjørende for at bydelen skal lykke i det krevende omstillingsarbeidet bydelen står foran i økonomiplanperioden. Ved bruk av interne ressurser vil bydelen skreddersy opplæringen i forhold til behovene og utvikle opplæringsmoduler om helhet og sammenheng mellom tiltak og tjenester. Kompetanseutviklingstiltaket utvikles i nært samarbeid med tjenestelederne. Det må påregnes kostnader på cirka kroner totalt knyttet til blant annet innleie av eksterne opplæringsressurser. Opplæringen planlegges gjennomført innenfor en tidsramme på to år. Stilling som boligutviklingsansvarlig Viktige utfordringer i planperioden er blant annet å etablere flere boliger for ulike grupper av vanskeligstilte, og å følge opp planarbeid knyttet til by- og boligutvikling lokalt som følge av befolkningsveksten. Det er særlig behov for å etablere nye boligtilbud til personer med psykisk utviklingshemming, rusproblemer og dårlig psykisk helse. For å sikre fremdriften i arbeidet med utvikling av nye boligtilbud, vil bydelen opprette en funksjon som boligutviklingsansvarlig. Det skal styrke fremdriften i arbeidet med utvikling av nye boligtilbud, og sikre at bydelen har riktig boligstruktur i forhold til brukernes behov. Stillingen skal også bidra til at bydelen har kompetanse og ressurser til å følge opp arbeidet med plansaker og by- og boligutviklingsprosjekter i bydelen. Dette arbeidet vil ventelig få økt aktualitet når den nye kommuneplanen med juridisk bindende arealdel presenteres i Ansvaret for samarbeid med kommunens aktører på eiersiden (BBY, OBY, mv) om tjenestebyggene legges også til stillingen. Det opprettes et årsverks som boligutviklilngsansvarlig i Bydelen legger opp til at 0,5 årsverk finansieres av Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO), og at 0,5 årsverk finansieres gjennom driftsbudsjett. Det gir en økt kostnad for bydelen på cirka kroner per år. Bedre og mer koordinert oppfølging av vanskeligstilte som bor hjemme - etablering av ambulerende team Brukere som har behov for bistand fra bydelen i hverdagen, mottar ulike typer tjenester. Noen kan ha behov for mer eller mindre kontinuerlig oppfølging i en av bydelens bemannede boliger eller i en institusjon, mens andre kan bo hjemme med noe bistand fra bydelen. Bydel Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 26 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 27

48 Grorud tilbyr ulike tjenester i hjemmet, blant annet hjemmesykepleie, praktisk bistand, booppfølging og bistand innen psykisk helse. Det er stort og økende behov for psykiske helsetjenester i Bydel Grorud. Det er stort press på kapasiteten i de bemannede boligene for personer med psykiske helseutfordringer. I en økonomisk situasjon hvor det ikke er mulig å utvide boligtilbudet til denne gruppen, ønsker bydelen å prioritere å styrke det psykiske helsetilbudet til hjemmeboende. I tillegg er tjenestene for brukere som er i behov av oppfølging i egen bolig differensiert, dvs. organisering i ulike enheter (NAV, Psykisk helse, hjemmetjenestene), noe som kan gi effektiviseringsmuligheter og mulighet for forbedring av tilbudet. Et konkret tiltak er å samordne tjenestene som arbeider i hjemmet til brukerne bedre gjennom å etablere et tverrfaglig ambulerende team. Det ambulerende teamet vil bestå av booppfølgere fra NAV og medarbeidere fra Seksjon for Psykisk helse. Det kan også bli aktuelt å koble på ressurser fra Hjemmetjenesten, både Hjemmesykepleie og Praktisk Bistand. Ressurser fra teamet utløses ved at Bestillerenheten fatter ett felles vedtak for den aktuelle brukeren, hvor alle tjenestene som skal gis hjemme hos den aktuelle brukeren er inkludert. Bestillerenheten kan fatte vedtak om en tjeneste (for eksempel psykisk helsearbeid ) eller kombinere flere tjenester i en pakke. Målet er mer helhetlig oppfølging, og at ressursbruken og behovene sees mer i sammenheng. Bydelen vil komme tilbake til hvordan teamet skal organiseres og ledes, og hvilke ressurser tjenestestedene skal avsette til det ambulerende teamet i Omstillingsplanen som fremmes i For å styrke arbeidet med psykisk helse foreslås det imidlertid at det ambulerende teamet tilføres 1 nytt årsverk som psykisk helsearbeider fra Det nye årsverket går inn i det ambulerende teamet fra det tidspunkt teamet er operativt. Det gir en økonomisk kostnad på kroner i 2013, og kroner øvrige år i økonomiplanperioden. 4.3 Andre omstillingstiltak Styrke barnevernets omstillingsevne Barnevernets store aktivitet og utfordringer knyttet til økning i antall saker, alvorlighetsgraden i dem kombinert med krav til omstilling krever god økonomisk styring. For å lykkes med de omstillingskrav som forventes i 2013 og på lengre sikt er det viktig med tett oppfølging og kontroll på alle områder av barnevernets aktivitet. Første fokus vil være tiltak rettet mot de høye bruttokostnadene for tiltak utenfor familien der bydelen ser en effektiviseringsgevinst i For å sikre dette arbeidet opprettes det et årsverk som kontorleder med controller/innkjøpsansvar i barnevernet i 2013 med en kostnad på kr Mer effektivt arbeid med flertjenestebrukere Tverrfaglig arbeid skaper god faglighet og gir bedre resultater. Et viktig tiltak for å effektivisere tjenesteytingen vil være å styrke samarbeidet mellom tjenestene om brukere som mottar flere tjenester på samme tid. Bydelen har identifisert en rekke utfordringer knyttet til samarbeidet om brukere som mottar flere tjenester. Utfordringene er blant annet knyttet til håndtering av taushetsplikten, kjennskapen til andre tjenester, rutinene for samarbeid på tvers av tjenester, samarbeidskultur, Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 27 side 28 - Årsbudsjett Bydel Grorud

49 osv. For å kunne få et mer helhetlig bilde av hvordan de ulike barrierene enkeltvis og samlet påvirker effektiviteten i tjenesteytingen er det behov for mer kunnskap. I kommunens budsjett er det satt av til sammen 7 millioner kroner til omstillingstiltak i bydelene. Bydel Grorud vil søke om midler til et prosjekt som skal kartlegge hvordan bydelens tjenester samarbeider når brukere har flere tjenester, og hva som eventuelt hindrer koordinert og effektiv oppfølging av brukerne. På grunnlag av den empiriske kunnskapen skal prosjektet fremme konkrete forslag til rutiner og arbeidsmåter som sikrer en bedre og mer effektiv oppfølging av denne brukergruppen. Bydelens søknad vil gjelde midler til konsulentbistand. Mer effektivt samarbeid på tvers av tjenestene vil potensielt kunne gi bydelen en stor økonomisk gevinst da oppfølging av denne brukergruppen krever store ressurser. Forebyggende fokus for å redusere behovet for tjenester senere Bydel Grorud har over tid vært i front når det gjelder forebyggende og langsiktig arbeid, spesielt på barne- og ungdomsfeltet. Når den økonomiske rammen for drift av tjenestene reduseres nedprioriteres ofte det langsiktige og forebyggende arbeidet i kommunene. Bydelen mener imidlertid at viktigheten av langsiktig innsats med fokus på forebygging øker når de økonomiske rammene reduseres. Det er potensial for å styrke det langsiktige fokuset i alle deler av bydelens tjenesteyting. Målet er at det langsiktige og forebyggende perspektivet skal styrkes innenfor rammen av den ordinære driften, for eksempel gjennom økt fokus på hverdagsrehabilitering, frisklivsarbeid og forebygging av innleggelser, strukturert bruk av frivilligheten i det forebyggende arbeidet, koordinert ungdomssatsing, seniorveiledning, osv Opprettholdelse og styrking av fokuset på forebygging er en viktig strategi for at ikke de økonomiske utfordringene skal øke som følge av at behovene i befolkningen øker. 4.4 Årsprognose 2012 Ved utgangen av november er bydelen Groruds prognose budsjettbalanse for Det antas derfor at regnskapet i 2012 ikke vil påvirke bydelens handlingsrom i Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 28 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 29

50 ÅrsBudsjett kultur og miljø Bydelens strategiske plan ; Hovedmål Kultur og miljø: Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter med fokus på bomiljø, grønt miljø, kultur og positive aktiviteter i nærmiljøet, oppleves bydelen som et godt sted å bo for alle hele livet 1.1 Kostra og funksjonsområder Under denne hovedoverskriften finner man: Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø med følgende kostrafunksjoner; 360 Naturforvaltning og friluftsliv 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg 1.2 Status og utfordringer Områdeløft Ammerud Bydelen har valgt Ammerud som satsningsområde fordi det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i bydelen. Områdeløft Ammerud ble startet i andre halvdel av 2011, og skal vare ut I tillegg til de fire rodene som Ammerud består av omfatter planprogrammet Huken pukkverk, Lillomarka arena og undergangen under skinnene ved Grorud T-banestasjon slik at man også dekker områder med betydning for Ammerud og anlegg av betydning for helheten i området. Selv om planområdet innebefatter hele dette området konsentreres innsatsen i områdene som har dårligst levekår, dette innebærer områder med blokkbebyggelse i rodene Ammerud og Ammerudkollen. Det er gjennomført en medvirkningsprosess i arbeidsgrupper der områdeløftets mål og strategier er formulert. Områdeløftets hovedmål er som følger: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Områdeløft Romsås I områdeløftet Romsås har prosjektet Frivillig i sentrum tidligere bidratt til å etablere 7 frivillige organisasjoner og per 2. tertial ble Natteravnordningen reetablert. De ulike organisasjonene har hatt aktiviteter gjennom hele sommeren som Vaffelbua, Prateklubb for kvinner og Søndagsmiddager. Kultur-Arrangørene har i perioden september oktober 2012 gjennomført 7 temakvelder og 11 kulturaktiviteter. I tillegg har Romsås Dans og Møteplass arrangert 10 danseaftener. Totalt: 28 arrangementer. I tillegg har Kultur-Arrangørene holdt et helgeseminar i oktober 2012 om utvidet opplæring i organisasjonsarbeid, innføring i Brønnøysundregistrene, samt Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 29 side 30 - Årsbudsjett Bydel Grorud

51 workshops rettet mot gjennomføring av arrangementer. Arrangørseminaret er det andre i regi av Kultur-Arrangørene. Kurs- og Kulturkatalogen for lanseres i november Ungdomskafeen som holder til i ungdomsklubben The Raven og rusprosjektet Skjera i Romsås senter fortsetter med sine åpne tilbud. En assistent ved The Raven vil bli frigjort og øremerkes Romsåspilotene da det har vært liten aktivitet der i 2. tertial på grunn av usikker bemanning ved klubben. Det utarbeides nå en plan for implementering på ungdomsklubben The Raven og hvordan de kan samarbeide med områdeløftet Ammeruds ungdomsprosjekt i blir det siste året for områdeløftet på Romsås. 3 november ble det arrangert en nærmiljøkonferanse på Romsås hvor erfaringer så langt ble oppsummert og strategi for utfasing av satsingen diskuteres. Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) Programarbeidet omfatter 5 hovedsatsingsområder. Disse er felles for bydelene i Groruddalen og vil være styrende for det lokale arbeidet i bydel Grorud. - Egnede boliger for vanskeligstilte - Økonomiske boligvirkemidler - Individuell oppfølging i bomiljø - Bomiljøarbeid i utsatte områder - Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. Bydel Grorud har lagt til grunn følgende strategier for det boligsosiale utviklingsprogrammet; Strategi 1: KUNNSKAP Bedre kunnskap over boligsosial vanskeligstilte Boligsosialt utviklingsprogram skal bidra til etablering av et bedre beslutnings- og organiserings grunnlag for bydelens arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet. Med utgangspunkt i bydelens siste boligsosial handlingsplan (BoKart 2007), data fra KOSTRA og bydels tertialstatistikk vil vi oppdatere kunnskapen om hvordan bruker gruppen boligsosial vanskeligstilte er differensiert i forhold til behov, økonomi, arbeid, kompetanse, bolig og sosiale forventninger. Strategi 2: PRIORITERINGER Oslo har et underskudd av boliger generelt. Dette gjør det særlig utfordrende å legge til rette for egnede boliger til de vanskeligstilte. Bydel Grorud må til enhver tid prioritere innenfor den sammensatte målgruppen, som vanskeligstilte på boligmarkedet er, når våre innbyggere skal bosettes. Byrådet har lagt frem en boligbehovsplan for , som legger opp til mer offensiv satsing på nye boliger, selge uegnede boliger og en mer fleksibel bruk av gjeldende forskrift for tildeling av boliger til de vanskeligstilte. Strategi 3: EIERSKAP Øke eierskap hos brukere NOU 2011: 15 Rom for alle dokumenterer at det er relativt mange av de vanskeligstilte på boligmarkedet som ved en mer fleksible bruk av boligvirkemiddelene som bostøtte, startlån m.m. kunne eid sin egen bolig. Bydel Grorud vil i løpet av programperioden for boligsosialt utviklingsprogram se nærmere på denne muligheten for våre innbyggere. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 30 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 31

52 Strategi 4: BOLIGMASSE Øke boligmassen i bydelen Grorud trenger en variert boligmasse som vil legge til rette for en boligkarriere for de vanskeligstilte. Flere boliger vil kunne endre på den bokonsentrasjon vi har i dag dvs. en opphopning av levekårsproblemer i bestemte geografiske områder i bydelen. Bydelen vil med utgangspunkt i en kartlegging av egnede tomter for boligbygging i Bydel Grorud arbeide sammen med Oslo KF Boligbygg, EBY og byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester om økt boligbygging i vår bydel. Strategi 5: BOMILJØ Sette bomiljøarbeidet på dagsorden Borettslagene og boområdene på Grorud skal være attraktive, tiltalende og preget av sosial kvalitet. Innenfor Områdeløft prosjektene jobbes det på Romsås og Ammerud med møteplasser for beboerne i bydelen, kultur og idrettsaktiviteter, samt aktiviteter innenfor temaet bomiljøarbeid. Det er flere momenter i dette arbeidet som sammenfaller med det boligsosiale arbeidet, for eksempel betydningen av varierte sysselsettingstiltak, engasjerte borettslag med aktive nærmiljøer. Bydel Grorud vil utvikle sitt samarbeid med bydelens borettslag, lag og organisasjoner som er de viktigste enhetene for et inkluderende og raust bomiljø. I de kommende åra er det behov for å etablere boliger for flere grupper vanskeligstilte i tillegg til å følge opp planarbeid knyttet til by- og boligutvikling i bydelen som følge av befolkningsveksten i Oslo. For å sikre fremdrift i boligetablering for vanskeligstilte grupper samt følge opp arbeidet i plansaker, by- og boligutviklingsprosjekter i bydelen opprettes et årsverk som boligutviklingskonsulent. Stillingen finansieres av 50 % av BOSO og 50 % av bydelen. Handlingsprogrammene for områdeløftene Romsås og Ammerud, samt Boligsosialt utviklingsprogram vil bli lagt frem til beslutning, som egne saker i Grorud bydelsutvalg 20. desember. Nærmiljø Lokale parker Bydel Grorud har ansvaret for: Ballplass, lekeplass og naturområde ved Groruddalen ungdomsskole Naturområde uten opparbeidelse øst for Teppaveien. Friområde mellom Kirkesvingen og tomtegrense til Vestbysletta borettslag Åpent naturområde ved tidligere Kirkesvingen barnepark (leies av Grorud IL). Åpent naturområde ved nedre Ammerud/Flaenveien Naturområde mellom Lilloseterveien 45 og 55 til tomtegrense mot Ammerudkollen borettslag Bydelen har til nå hatt en samarbeidsavtale med Grorud IL, som på vegne av bydelen har hatt ansvar for løpende drift av området ved Groruddalen skole, naturområde ved tidligere Kirkesvingen barnepark og rundt Steinhuggeren ved bussterminalen på Grorud. Denne ordningen blir evaluert i løpet av høsten Det vil bli vurdert om Bydelsrusken i vår bydel kan påta seg dette arbeidet, som en arbeidstreningsoppgave. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 31 side 32 - Årsbudsjett Bydel Grorud

53 Nærmiljøanlegg Nordtvet gård, Bånkall gård,grorudveien 3-5, Grorud idrettspark/grorudparken og Lillomarka arena er bydelens store nærmiljøanlegg. Arbeidet med disse anleggene skjer i samarbeid med Kulturetaten, Bymiljøetaten og Omsorgsbygg Oslo KF. Nordtvet gård Reguleringen av Nordtvet gård er oversendt til Byrådet i mai Reguleringsplanen ble oversendt i november 2012, men forventes behandlet innen utgangen av året. Vedtatt reguleringsplan vil danne grunnlaget for fremtidig dyrehold på gården. Grorudveien 3 og 5 Rehabiliteringen av Grorudveien 3 ble ferdigstilt i 2011 og bydelen har inngått leieavtale med Kulturetaten. Det er opprettet en museumskomité med representanter fra Groruddalen historielag, personlig engasjerte representanter fra befolkningen og Bydel Grorud som for tiden er i gang med opprettelse av steinhuggermuseum. Bydelen arbeider med å få til leieavtaler med lag og organisasjoner som kan benytte lokalene som sin møteplass. Rehabiliteringen av Grorudveien 5 vil bli ferdig i løpet av november Bydel Grorud har til hensikt å leie også dette huset på samme måte som Grorudveien 3. Avtale om leie er ikke inngått pr oktober Offisiell åpning av begge husene vil skje 13. desember Det skal i 2013 gjennomføres en anskaffelse for drift av en nærmiljøkafe i Grorudveien 5. Det skal inngås kontrakt med lag og organisasjoner som ønsker å bruke husene til sin virksomhet. To til tre av leilighetene vil bli utleieboliger. Det forutsettes at inntektene fra virksomheten i byggene skal dekke bydelens utgifter. Grorud samfunnshus Grorud samfunnshus er i dag et aktivt samfunnshus med flere forskjellige leietakere og aktiviteter, deriblant bibliotek, festsal, forsamlingsrom, ungdomsklubb, catering og to kampsportklubber. Store deler av kulturaktivitetene i bydelen har gjennom alle år hatt sin utfoldelse i festsalen. Grorud idrettspark Reguleringsplanen for Grorud idrettspark ble per september 2011 enstemmig vedtatt av Oslo Bystyre. Grorud idrettspark sees i sammenheng med Grorud park, en del av kommunedelplan Alna Miljøpark. Det er nedsatt en egen styringsgruppe for utviklingen av helheten i området hvor også Bymiljøetaten er godt representert på både idrettsfaglige og parkfaglige spørsmål. Det skal lages en utenomhusplan i tråd med reguleringsbestemmelsene for Grorud idrettspark. Videre skal flerbrukshallen detaljprosjekteres. Ansvaret for dette ligger hos Bymiljøetaten. Store deler av arbeidet med Grorud park vil sluttføres i Prosjektering av etappe 4, som omhandler området fra kulvert ved Grorud T-banestasjon til og med friområdet rundt den midlertidige barnehagen i Ammeruddumpa vil bli prosjektert og kostnadsberegnet i løpet av i samarbeid med områdeløftet for Ammerud. Lillomarka arena Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringen av Lillomarka arena i samarbeid med Bymiljøetaten som er formell forvalter av området. Det er forventet at reguleringsplanen vil være klar for politisk behandling i rådhuset andre halvår Prosessen rundt utformingen av dette anlegget har vært særdeles motiverende da naturnverninteressene og idrettsinteressene har klart å komme til omforente løsninger for skiløyper nord for selve arenaen. Arenaen vil dekke funksjoner for idrettslagene og for den mer uorganiserte Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 32 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 33

54 virksomheten. Vinterstid vil det bli tilrettelagt for skilek, aking, hopp, half pipe samtidig som idrettslagene kan drive sin virksomhet innen langrenn og skiskyting. På sommerstid vil det fortsatt være aktivitet ved Stovner hundeklubb, rulleskitrase (kun i arenaen), skiskyting, orientering, sykkelaktiviteter og Granittrock. Nå som det er bestemt at Huken asfalt og pukkverk skal avvikles innen utgangen av 2014 er det særlig interessent å se på utviklingen av disse områdene i sammenheng. Eiendoms- og byfornyelsesetaten har fått i oppdrag og nedsette en arbeidsgruppe hvor bydel Grorud samt lag og organisasjoner skal være representert. Arbeidsgruppen skal se på etterbruk av pukkverksområdet, uavhengig om det blir et olympisk anlegg i Huken eller ikke. Reguleringssaker Kommuneplanen for Oslo skal fornyes og vedtas av Oslo Bystyre i løpet av Forslag til kommuneplan forventes komme til offentlig ettersyn i januar Bydel Grorud vil ta et initiativ ovenfor Plan og bygningsetaten for å drøfte mulighetene for å lage en egen områdeplan for Romsås, Grorud og Ammerud. Dette fordi avviklingen av Huken gir muligheter til å vurdere Ammerud på ny, reguleringsplanen for Grorud sentrumsområde går sakte, samt at det via områdeløftet på Romsås er vist store potensialer for nye boliger. Disse områdene vil være svært viktige i kommuneplansammenheng. KUNNE-senter Det er utarbeidet en konseptvalgutredning for en mulig etablering av KUNNE-senter i Romsås senter. Utredningen er oversendt Plankontoret for Groruddalen i mai 2011 for videre oversendelse til Byrådet. Saken er fortsatt ubehandlet. Et KUNNE-senter er ment som en samlende møteplass med læring, kultur, kunnskap som hovedfokus. Granittrock Granittrock ble gjennomført som planlagt i Arrangementet ble støttet med kroner fra Groruddalssatsingens kulturmidler. I tillegg ble det avsatt kr ,- fra bydelens økonomiske ramme. I 2013 legges opp til at Groruddalssatsingen gir tilskudd til festivalen. Groruddalsturene Groruddalsturene ble gjennomført som planlagt. Årets registrering viser at det er gått i alt turer. Dette er over 100 % økning sammenlignet med Det er registrert 116 barn under 12 år som har gått tre turmål eller flere. Tiltaket skal videreføres i 2013 og finansieres av Groruddalsmidler. Bydel Grorud vil utfordre de øvrige Groruddalsbydelene til å ta del i dette opplegget, slik at det kan settes turmål i hele dalen. Kulturmidler og kulturdager Bydelsutvalgets Mangfold, oppvekst og kulturkomite (MOKK) fordelte bydelens kulturmidler med kr ,- som forutsatt. I tillegg har kr ,- fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet blitt fordelt etter søknad og vedtak i MOKK. Det har i løpet av året blitt gjennomført bydelsdager på Romsås, Nordtvet og Ammerud. Bydelens Kulturpris ble i 2012 tildelt Lillomarka Orienteringslag. Tiltakene videreføres i budsjett Romsås Frivilligsentral Romsås Frivilligsentral eies og drives av Bydel Grorud. Frivilligsentralen arbeider med å skape kontakt mellom beboere og hjelpe med igangsetting av tiltak for de som ønsker å engasjere seg i sitt nærmiljø. Tiltakene retter seg mot bydelens organisasjoner, befolkningen i nærmiljøet, hjemmeboende, institusjoner, skoler og barnehager. Frivilligsentralen har som et Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 33 side 34 - Årsbudsjett Bydel Grorud

55 ledd i områdesatsingen på Romsås jobbet kontinuerlig med å skape liv i og rundt senteret på Romsås. Dette har man klart ved å legge til rette for at det lokale engasjementet hos befolkningen får utfolde og utvikle seg. Dette betyr at sentralen er svært synlige i lokalmiljøet, og resulterer i en bredere deltagelse og engasjement hos befolkningen. Som en del av budsjettbehandlingen for 2012 ble Romsås cafe nedlagt. Lokalene som sådan er videreført og er i løpet av året blitt et nærmiljøhus for befolkningen på Romsås. Nærmiljøhuset er lagt administrativt som en del av Frivilligsentralen, og lokalene er drevet av frivillige. Bydelens Frisklivssentral er også lagt til disse lokalene, samt at hårpleie og fotpleie er videreført. Det arrangeres mange grupper og mye aktiviteter ved Frivilligsentralen. Eksempler på aktivitetene er: Prosjekt frivillig i sentrum Nærmiljøhuset og gymsalen i Romsås senter Skisport for alle Romsås Kultur-Arrangører*, Romsås dans og møteplass Vafler i særklasse Prateklubben, Svarttjernsparkens venner, unge frivillige, Utlånssentralen, en til en hjelp, Hobbygruppe, sykehjemsaktiviteter, trim for kvinner og sjakklubb. Frivilligskolen Fra å være et prosjekt ledet av profesjonelle aktører, har Frivilligskolen nå endret seg til å kunne stå på egen ben som en del av Frivilligsentralen. Det er dannet en ressursgruppe med deltakere fra Frivilligskolen. Ressursgruppa skal lære opp nye frivillige, og har åpne kurs for lokalbefolkningen. Ressursgruppa består av folk med ulike faglige bakgrunn, som har tid og mulighet til å lære opp andre innenfor de feltene de er gode på. Verdenscupen i orientering 2013 Lillomarka Orienteringslag er tildelt to etapper av Verdenscupen i orientering 2013 i Groruddalen. Løpene skal gå fra Ammerud skole. Muligens er det historisk, - at det er første gang arrangeres en verdenscup uansett idrett i dalen. Hele verdenseliten forventes å delta i 2013, og det er et mål for arrangøren å skape en folkefest i Groruddalen. Parallelt med verdenscupen skal det også arrangeres: Gromsprinten lørdag 1. juni, åpent o-løp for alle Gromløpet søndag 2. juni, åpent o-løp for alle Uttaksløp for juniorer til junior-vm både lørdag og søndag Barnas Orienteringsdag for alle barn i Groruddalen lørdag 1. juni Tur-o-dagen for alle markatravere søndag 2. juni Begge verdenscupløpene skal sendes på enten NRK eller TV2 Sport. Bydel Grorud ønsker å være en aktiv samarbeidspartner for dette arrangementet og ser på dette som en stor mulighet for å sette Bydel Grorud og Ammerud på den nasjonale dagsorden. Vi ønsker å tilrettelegge for en stor folkefest som varer en uke hvor borettslag, organisasjoner, kultur og idrett forenes på en positiv måte. Det foreslås at kr av bydelens kulturmidler avsettes til formålet. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 34 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 35

56 Miljøsertifisering tabell 3 antall ny miljøsertifiseringer Plantall 2012 resultat 2012 Plantall 2013 Antall nye sertifiseringer Antall nye sertifiseringer Antall nye sertifiseringer Miljøsertifiseringer /resertifiseringer /resertifiseringer /resertifiseringer Miljøfyrtårn Målet for 2012 er 10 nye sertifiseringer. Eksakt antall er ikke helt klart pga. at noen av virksomhetene som er samlet i samme bygg og skal sertifiseres samlet, men flere enn t10 virksomheter er godt i gang med miljøfyrtårnarbeid høsten I tillegg har bydelen 7 resertifiseringer i De som har hatt behov for det har fått bistand fra helsekonsulent eller internkonsulent i tillegg til nettverksmøter. Det er inngått en avtale med Totalmiljø AS som skal bistå virksomheten i å gjennomføre sertifiseringsprosessen. Miljørapportering Bydel Grorud har redusert bruk av taxi til fordel for bruk av kollektivtransport og hybridbiler. Bydelen ser ikke noe rom for ytterligere innkjøp av miljøvennlige biler i budsjett Oppfølging av risikoområder 2012 Ingen risikoområder ble definert innenfor nærmiljøområdet i budsjett Mål og strategier I byrådets forslag til budsjett 2013 er det lagt inn følgende prioriterte målsettinger som hører inn under Bydel Groruds hovedsatsingsområde kultur og miljø: Oslo skal være en attraktiv by å bo, leve, arbeide og etablere seg i Oslo skal være åpen, inkluderende og attraktiv å leve, arbeide og etablere seg i Tilrettelegge for økt boligbygging og planlegge for nødvendig sosial og teknisk infrastruktur Forbedre miljø- og boforholdene i Groruddalens utsatte områder Bydel Grorud skal : Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet til - og kunnskap om bydelen og styrke identitetsskapende prosesser i området Bedre bydelens fysiske miljø. Bygninger, veier, stasjonsområder, turområder og friog grøntarealer oppgraderes og vedlikeholdes gjennom samhandling med, og påvirkning av, aktører i og utenfor bydelen Ved om- og utbyggingsprosjekter, pålegge utbyggere å kartlegge, forebygge og begrense negative miljøfaktorer som har innvirkning på befolkningens helse. Bydelen kartlegger og har oversikt over positive og negative miljøfaktorer som har innvirkning Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 35 side 36 - Årsbudsjett Bydel Grorud

57 på befolkningens helse. Det skal utarbeides en miljøplan for å redusere negative miljøfaktorer og fremme de positive Utvikle dialog mellom aktører i organisasjons- og foreningslivet, samt bidra til at møteplasser er kjente og tilgjengelige. Vurdere behovet for møteplasser for seniorer som ikke finner seg til rette ved dagens eldresentre. Opprette møteplasser hvor også seniorer med innvandrerbakgrunn finner seg til rette 1.5 Tiltak 2013 Gjennomføre handlingsplan for områdeløft på Romsås og Ammerud Gjennomføre handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) Bydelen skal inngå leiekontrakt om Grorudveien 5. Videre gjennomføre anskaffelse for drift av nærmiljøkafè samt inngå kontrakt med lag og organisasjoner som ønsker å bruke Gorudveien 3 og 5 til sin virksomhet Bydel Grorud sin Byutviklings -, samferdsels og miljøplan skal rulleres etter at kommuneplanen for Oslo blir vedtatt i 2013, dvs. oppstart andre halvår 2013 Nærmiljøhuset på Romsås, tidligere Romsås Kafé, videreføres som møteplass for befolkningen på Romsås Bydelsdagene på Romsås, Ammerud, Nordtvet samt bydelens kulturpris videreføres på samme nivå som i 2012 Leieavtalen med Omsorgsbygg for Nordtvet går skal reforhandles. Videre skal det gjennomføres en offentlig anskaffelse av dyrehold på gården så snart det formelle vedtaket omkring reguleringsplanen er endelig fastsatt av Bystyret Det settes av kr ,- av bydelens kulturmidler for 2013 til verdenscup i orientering på Ammerud 1. og 2. juni nye tjenestesteder i bydelen miljøsertifiseres i 2013 Det opprettes et årsverk som boligutviklingsansvarlig. Stillingen finansieres av 50 % BOSO-midler og 50 % av bydel 1.6 Risikovurdering av tiltak Grorudveien vil være året hvor Grorudveien 3 og 5 er ferdig rehabilitert og i full virksomhet i tråd med forutsetningene vedtatt av Bydelsutvalget. Bygningene er en del av vedtatt reguleringsplan for Grorud idrettspark. Det skal i tråd med reguleringsbestemmelsene lages en utenomhusplan for planområdet som skal godkjennes av Plan- og bygningsetaten. Ansvaret for dette ligger hos Kulturetaten og Bymiljøetaten. Bydel Grorud har forutsatt at inntektene for Grorudveien 3 og 5 skal dekke bydelens utgifter til disse bygningene. Bydel Grorud har i 2012 dekket utgiftene for leie av Grorudveien 3 ved bruk av Groruddalsmidler. Utgiftene er på kr ,- pluss strøm. Bydel Grorud vil inngå leieavtale for Grorudveien 5 slik at samlet utgift for bydelen vil ligge på rundt kr ,-. Det kan være en risiko for at bydelen ikke klarer å tjene inn disse pengene. Risikoen vurderes som ikke kritisk. Nordtvet gård Endelig vedtak i reguleringsplanen er ikke fattet av Oslo Bystyre, men forventes gjort innen utgangen av Dette vedtaket danner grunnlaget for bl.a. fremtidig dyrehold på gården. Det er ikke avklart de økonomiske konsekvensene reguleringsplanen vil gi for bydelens Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 36 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 37

58 leieavtale med Omsorgsbygg Oslo KF, som er forvalter av gårdsanlegget. Bydelsdirektøren vil legge frem en egen sak til Bydelsutvalget vedrørende denne saken i språk og levekår Bydelens strategiske plan ; Hovedmål Språk og levekår: Bydel Groruds innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv 2.1 Kostra og funksjonsområder Under denne hovedoverskriften finner man: Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø med følgende kostrafunksjoner; 213 Voksenopplæring 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen Funksjonsområde 2A Barnehager med følgende kostrafunksjoner; 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Funksjonsområde 2B Oppvekst med følgende kostrafunksjoner; 231 Aktivitetstilbud barn og unge 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten Funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp med følgende kostrafunksjoner; 276 Kvalifiseringsprogrammet 281 Økonomisk sosialhjelp 2.2 Status og utfordringer Barnehageplasser Bydel Grorud har som mål å gi alle barn 3 års språkopplæring før skolestart. Den største utfordringen for å nå dette målet er knyttet til utbygging av barnehager og lokalisering av disse. Bydel Grorud oppfyller kravene til lovfestet rett til barnehage i 2012, men pr er det 150 barn uten barnehageplass som står på søkerliste. Det har til nå vært relativt god dekning på barnehageplasser i både Ammerud barnehageenhet og Romsås barnehageenhet. Det er derimot dårlig dekning på Kalbakken/Rødtvet barnehageenhet. Det har vist seg vanskelig å få regulert tomter til barnehage i Rødtvet-/Kalbakkenområdet der mangelen på plasser har vært størst. Aldersgruppen 1-5 år har økt med 82 barn det siste året Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 37 side 38 - Årsbudsjett Bydel Grorud

59 (Oslostatistikken pr ). En slik økning i barnetallet alene tilsier en vekst tilsvarende mer enn en 5 avdelings barnehage i året. Det er grunn til å anta at konsekvensene av at kontantstøtten for 2 åringer er opphørt, og gitt at halvparten av toåringene som ikke har barnehageplass blir søkere, vil det medføre ytterligere behov for ca. 60 plasser. Ut fra dette vil Bydel Grorud allerede i 2013 mangle ca.140 barnehageplasser. Det er ikke avsatt investeringsmidler i Oslobudsjettet for 2013 til utbygging av barnehager i Bydel Grorud. Det vil derfor bli utfordrende å oppfylle lovfestet rett til barnehage de kommende årene. Barnehage Barnehagene i Bydel Grorud har i 2012 utvidet og videreutviklet innholdet i Gratis kjernetid. Gratis kjernetid skal sikre alle 4 og 5-åringer tilgang til et kvalitativt godt barnehagetilbud. Tilbudet har fokus på systematisk språkopplæring, opplæring i grunnleggende matematikkferdigheter og utvikling av sosiale ferdigheter, frem til og inn i skolen. Delprosjektene fra standardiseringen Oslobarnehagen implementeres fortløpende. Delprosjektet Oslostandarden for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er implementert i 2012 og bidrar til å sikre gode samarbeids og overgangsrutiner mellom bydelens barnehager og skoler. Det er utarbeidet flere og supplerende modeller, på barnehage/enhets nivå, for arbeid med systematisk språkopplæring. Språkpedagogene er avgjørende i utvikling, implementering og gjennomføring av disse. For å sikre kvaliteten i barnehagene er det viktig med kvalifisert personale. Oslo mangler fortsatt mange førskolelærere, men tross det har Bydel Grorud rekruttert bra. Bydelen har 105 stillinger for pedagogisk leder, hvorav 27 har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Videre er åtte barnehageassistenter under utdanning til førskolelærere. Disse er tilbudt arbeidsplassbasert utdanning som er en satsning mellom Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus. Fire ansatte i Bydel Grorud har fullført denne fireårs utdanningen til nå. Helsestasjonene opprettholder fokus på språk og kartlegger alle 2- og 4- åringers språkferdigheter. Det er rutiner for samarbeid med barnehagene der det er tvil om gode nok språkferdigheter i forhold til alder. Familie- og læringssentret har hovedfokus på foreldre og barn i samspill og språkstimulering, samt sosialisering for både barn og voksne. Sentret er et lavterskeltilbud med åpen dør, hvor foreldre/familier kan få samtale, veiledning etter eget behov. Personalet er sammensatt med ulik språk- og kulturbakgrunn og har som mål og skape tillit og åpenhet for befolkningen. Mange funksjonshemmede barn/barn med spesielle behov får tilrettelegging og hjelp for å kunne nyttegjøre seg det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Kostnadene til dette har til nå blitt dekket som en særskilt tildeling. Fra 2013 har dette tilskuddet blitt en del av bydelenes budsjettramme. I 2012 kjøper Bydel Grorud 4 spesialbarnehageplasser i byomfattende tiltak, i henholdsvis Voldsløkka-, Berg gård- og Mølleplassen barnehager. Spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven for barn i førskolealder Pedagogisk team har i 2012 videreført og videreutviklet samarbeidsforum for pedagogisk team, PPT, barnehagene og helsestasjonen. Resultatet er at barn i våre barnehager får raskere hjelp ved behov for det. Riktig hjelp tidlig i barnets liv gir stor effekt på barnets utvikling. Hensikten er at hjelpetiltakene på sikt blir mindre. Pedagogisk team har i 2012 gjennomført flere kompetansehevende tiltak vedrørende arbeid med barn med spesielle behov. Teamets spesialpedagoger gjennomfører jevnlig veiledning av foreldre, barnehagepersonalet og Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 38 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 39

60 støttepedagoger i forhold til arbeid med barn med spesielle behov. Det er i 2012 jobbet med å få kontroll over utgiftene på dette området, noe som vi i stor grad har lykkes med. tabell 4 spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i opplæringsloven Antall barn med vedtak Gjennomsnittlig størrelse på 13,5 9,8 9,2 9.9 vedtak i timer pr uke Andel barn av barn i førskolealder (1-5 år) som får spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i Opplæringsloven 3,2 % 3,6 % 3,1 % 2,6% Åpen barnehage Åpen barnehage er en møteplass for foreldre med barn fra 0-3 år. Det er til en hver tid barn m/foreldre som bruker åpen barnehage. I 2012 har det vært en merkbar økning av etniske norske brukere. Tradisjonelt har de fleste brukerne av åpen barnehage vært mødre med barn, men i år har også mange fedre blitt faste brukere. Tilbudet i åpen barnehage har hovedfokus på språk og sosiale ferdigheter, herunder viktigheten av fysisk og psykisk helse. Derfor har tjenesten tett samarbeid med helsestasjonen og familieveileder som er fast tilgjengelig for familiene en gang pr. uke og tilbyr individuelle samtaler etter behov. Ansatte i barnehagen er utdannet ICDP-veiledere (Internatonal Child Development Programme) og programmet brukes aktivt i samhandling med barn og foreldre. Forelderveiledning Bydelen har en familieveileder som gir tilbud om lavterskel familieveiledning til barn 0-9 år og deres familie, hvor foreldre kan henvende seg selv, eller det henvises fra helsesøstere, barnehager eller skoler. Det er stor pågang av henvendelser. Et annet av bydelens lavterskeltilbud for å støtte familier med barn i alderen 0-16 år, er tverrfaglig familieteam. Her kan bruker reflektere rundt sine egne ressurser sammen med fagpersoner fra ulike tjenester. Målet er at etter et møte skal bruker oppleve at han/hun selv har løsningen. Familie- og læringssentret har ansvar for implementering av ICDP (Internatonal Child Development Programme) i våre tjenester til barn og unge, samt utdanne ICDP-veiledere i bydelen og oppfølging/registrering av foreldregrupper. Familie- og læringssentret har i 2012 gått fra språkhomogene til tverrkulturelle foreldregrupper. Flere av våre foreldre har bedret sine norskkunnskaper og kan ved hjelp av andre og egen innsats følge en ICDP-gruppe på norsk. Familie- og læringssentret har i 2012 utdannet 9 nye veiledere som har sitt daglige arbeid i barnehagene eller på helsestasjonen. Vold i nære relasjoner, tvangsgifte og kjønnslemlestelse Planprogram for barn i vanskelige livssituasjoner er rullert og lagt fram for BU i desember Tiltakene utvikles og iverksettes fortløpende etter faglige vurderinger under bydelsdirektørens ledelse. Rutinene for forebygging av kjønnslemlestelse fungerer etter hensikten. Skolehelsetjenesten følger veileder for Forebygging av kjønnslemlestelse og snakker med foreldre til barn i 1. og 3. klasse. Jenter i 8. klasse fra områder hvor mer enn 30 % av befolkningen praktiserer kjønnslemlestelse, blir innkalt til samtale hos helsesøster om Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 39 side 40 - Årsbudsjett Bydel Grorud

61 temaet. Tema vold og tvangsgifte er også tatt opp i ICDP-foreldregrupper. Skolehelsetjenesten snakker med elever om tvangsgifte når det er aktuelt. ICDP-Norge/International og Bydel Grorud har fått støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet til et prosjekt med fokus på Vold i nære relasjoner eller oppdragervold i familien. Prosjektet er iverksatt i Familie- og læringssentret er koordineringsansvarlig for prosjektet i samarbeid med ICDP-stiftelsen, der også bydelene Stovner og Alna deltar. Bydel Grorud deltar med 7 veiledere. Totalt er 40 fedre med i prosjektet. Aktivitetstilbud for barn og unge Det kommunale fritidstilbudet i Bydel Grorud organiseres gjennom Aktivitetsenheten i bydelen. Bydel Grorud drifter tre fritidssentre, et musikkverksted, samt flere andre aktivitetstilbud. Det kommunale aktivitetstilbudet for barn og ungdom i Bydel Grorud er stort og variert. Fritidstilbudene er åpne og tilgjengelige for barn og ungdom som bor i, eller er tilknyttet bydelen. Fritidstiltakene i Bydel Grorud står foran en utfordring i forhold til å tilpasse driften til de behovene som er i målgruppene i dag. Fra å være et rent fritidstilbud må vi i større grad ha en virksomhet som legger vekt på kompetanseheving blant de unge. Fritidssentrene i Bydel Grorud er: et rusfritt treffested for barn og ungdom mellom 9-18 år. Fritidsentrene består av juniorklubb og ungdomsklubb. Fritidsentrene har klare holdninger mot rus, vold, mobbing og diskriminering er et sted man bryr seg om hverandre, og hvor alle har lik rett til å delta uansett bakgrunn et sted som fremmer brukermedvirkning, aktiv deltagelse, og skal gi unge styrket identitet, selvfølelse og redskap til mestring og utvikling er en møteplass og tilbyr positiv voksenkontakt Kalbakken Fritidssenter Klubben har åpne kvelder på tirsdager og torsdager. De holder til i Grorud samfunnshus og sambruker lokaler med aktivitetsskolen til Nordtvet skole. Imidlertid har Utdanningsetaten sagt opp sambruksavtalen og flytter ut Dette får store økonomiske konsekvenser for bydelen som da blir alene om husleiekostnadene. Hvordan man skal finne løsninger på dette vil bli beskrevet i sak om omstillingsplan som vil bli lagt frem for bydelsutvalget i første halvår Vinteren 2012 etablerte Kalbakkenklubben en mentorgruppe i samarbeid med Salto. Gruppens mål og fokus var å forhindre dropout fra videregående skole. Høsten 2011 hadde mange medlemmer i 1. og 2. klassetrinn i videregående skole diskutert åpent at de var skoletrøtte og og snakket om å kutte videre skolegang. 25 ungdom benyttet dette tilbudet. Av disse har1 sluttet på skolen, 17 fortsetter på skolen, 1 har flyttet til utlandet og 6 usikre/har vi ikke kontakt med lenger. Kalbakkenklubben har i 2012 utviklet konseptet Lunchklubb, et åpent tilbud for alle 6. og 7. klassinger ved Nordvet skole. Hver tirsdag møtes man i lunsjpausen for mat, samtaler, dans, lek og spill. Nordvet skole har stilt med 2 til 3 lærere til dette tiltaket. Elever og lærere har fått sjansen til å møtes på en annen og mer uformell arena. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 40 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 41

62 Ammerud Aktivitetssenter Juniorkveldene på onsdager er et tilbud for barn og unge fra klassetrinn. Hvert halvår utarbeides en aktivitetsplan med aktiviteter tilpasset aldersgruppen, med blant annet konkurranser, kunstprosjekter og hobbyaktiviteter. Ungdomskveldene på fredager er et tilbud til ungdom fra 8. trinn til 18 år. Hittil i 2012 har en gjennomsnittlig fredagskveld hatt 82 besøkende, med 132 besøkende på det meste. Lørdagsklubben er et tilbud for ungdom fra 8. trinn til 19 år fra hele Groruddalen, og har i gjennomsnitt hatt 92 besøkende. På det meste har det vært 136 besøkende. AMD Fitness er ungdommenes eget treningsstudio og består av blant annet tredemøller, spinningsykler og styrketreningsutstyr og brukes av mange ungdommer. Gruppetilbudet ved Ammerud Aktivitetssenter er i stadig utvikling. I august så en ny kunstgruppe dagens lys. Kunstgruppen for ungdom gir innføring i ulike tegne- og maleteknikker tilpasset den enkelte deltakernes nivå. En flerkulturell jentegruppe møtes en gang i uka. Jentegruppa består av jenter i ungdomskolealder og oppover som ellers ikke benytter seg av aktivitetstilbudet på senteret. Tilbudet om leksehjelp to dager i uka er et populært tilbud for de yngste. Senteret har dessuten videreført tilbudet om dansetrening. Flere godt etablerte dansegrupper for ungdom trener fast flere kvelder i uka under ledelse av dyktige danseinstruktører. I tillegg har senteret en åpen dansegruppe for de yngre på juniorkveldene. Opplæring av nye danseinstruktører har vært med å sikre kontinuitet i tilbudet. Ammerud Aktivitetssenter har stått bak flere større arrangementer i år. Julaften 2011 var et familiearrangement som hadde over 150 besøkende. Senteret hadde liknende arrangementer påskeaften og pinseaften i En familiedag med skumparty og konserter ble avholdt i juni med 614 besøkende. Det avholdt flere temakvelder, blant annet karneval for de yngste og filmnatt for de eldste. Kongebesøket i april trakk mange barn og unge til senteret. Samarbeidet med skoler og aktører i nærmiljøet er opprettholdt og videreutviklet. Ved å tilpasse enkelte arrangementer til hele familien har Ammerud Aktivitetssenter bidratt med å være et positivt tilskudd i nærmiljøet ved å gi et tilbud til barn og voksne som ikke ellers har en tilknytning til senteret. The Raven Klubben har åpen kveld for junior hver onsdag og ungdom hver fredag. Av aktiviteter utenom de åpne klubbkveldene har The Raven hatt tre dansegrupper som benytter lokalene hver uke, fotokurs, en ukentlig jentegruppe, ukentlig sjakkklubb og et sangkurs. Klubben har også arrangert futsalcup to ganger og LAN-party to ganger. Musikkstudioet er i bruk flere dager i uken. The Raven har et velfungerende klubbråd bestående av 7 ungdommer. I tillegg deltar alle ungdommer som benytter lokalene utenom de åpne kveldene i et husstyre. Dette er et tiltak for å øke brukerstyringen på The Raven. Husstyret har ansvar for å gjennomføre ett større arrangement i løpet av året. Personalet bistår med utviklingen av arrangementprosjektet, men det er ungdommen selv som skal gjennomføre det. Fyrhuset musikkverksted Målgruppa er unge mellom år med interesse for musisk utfoldelse. Aktivitetene omfatter instruksjon av band, vokaltimer, pianotimer, opplæring i lydprogram på mac, gitartimer, basstimer, trommetimer og låtsnekring/innspilling i studio. Her er det registret 81 Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 41 side 42 - Årsbudsjett Bydel Grorud

63 faste brukere/medlemmer i Fyrhuset musikkverksted fikk i 2012 kr i engangsbevilgning fra bydelsutvalget og kr fra Kulturdepartementet. Som en oppfølging av budsjettvedtaket 2012 egenandelen ved Fyrhuset satt til kr. 500 pr. semester. Dette er ikke nok til å dekke engangsbevilgningene. Det foreslås derfor ytterligere økning av egenandelen i budsjettet for Høsthalvåret 2011 spilte flere unge talenter fra Bydel Grorud til cd n Ungdommen nå til dags i studioet på Fyrhuset. Våren 2012 ble alle artistene miksa og mastret, og en låt ble sluppet annenhver uke på nett/urørt og på Nortvet gård under bydelsdagene. Låtene fikk bra med luttinger på urørt, en av artistene kom så langt som til 4. mest spilte låt i hele landet. Romsås ungdomscafé Romsås ungdomscafe holder åpent hver søndag for ungdom som er for voksne for det andre klubbtilbudet i bydelen (18-23 år). På søndagskafeen samles rund 35 ungdommer for å spise, se fotball og ha et innendørs oppholdssted. De ansatte som jobber disse kveldene er i samme aldersgruppe som brukerne og bidrar dermed til et åpent og inkluderende miljø. Søndagskafeen finansieres av Barne- og likestillingsdepartementet. tabell 5 Medlemstall ved aktivitetssentere Medlemmer 2010 Medlemmer september 2011 Medlemstall september 2012 Måltall 2013 Medlemmer Ammerud aktivitetssenter The Raven Romsås Kalbakken fritidssenter Fyrhuset musikkverksted Ferieaktiviteter Hver sommer-, høst- og vinterferie samarbeider hele Aktivitetsenheten i Bydel Grorud om tilbud om ferieaktivitetstilbud for barn og unge i bydelen. Aktivitetstilbudene er mangfoldige og varierer fra ukesturer til sommerparadiset Kinsbakken i nærheten av Stavern, dagsturer til fornøyelsesparker, skog og fjord, samt en rekke kurs, som klatrekurs, matkurs, skatekurs og fotokurs. Aktivitetsenheten mottar kr. 2.3 mill støtte fra eksterne bidragsytere til prosjekter og aktiviteter. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er viktig bidragsyter til storbyrelaterte utfordringer/aktiviteter som fritids- og ferieaktiviteter, kompetansebyggende aktiviteter mv. Et sted og være Stedda fau ved Rødtvet skole har i over 30 år drevet klubben Et sted og være. Klubben har over tid fått støtte til driften, og i 2012 mottok de kr fra Bydel Grorud. Dette er et viktig frivillig initiativ med barn og unge i nærmiljøet som målgruppe. Foruten 26 ordinære klubbkvelder har de arrangert øyfestival ved Vesletjern, ferieopphold på Kinsbakken og flere lokale arrangementer. Klubben har brukere. Tilskuddet videreføres i 2013 på samme nivå som Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 42 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 43

64 SaLTo Hovedmålet for SaLTo er å samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruke blant barn og unge. Dette arbeidet spenner over mange sektorer i kommune, stat, frivillig og privat virksomhet. Stillingen som SaLTo koordinator ble redusert til 50 % fra 2012, og ny koordinator tiltrådte fra august I 2012 er følgende seks innsatsområder prioritert i bydel Grorud sin lokale handlingsplan basert på SaLTos sentrale handlingsprogram ( ); 1) Sikre trygge og inkluderende skoler 2) Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere 3) Forebygging, kunnskapsoppbygging og beredskap i forhold til ekstremisme og vold 4) Forebygging i Oslo sentrum og i forhold til utvalgte målgrupper og arenaer 5) Utvikle gode modeller for arbeidet overfor målgruppen (SaLTo+) 6) Informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring Kvalifisering og språkopplæring Groruddalssatsningen har fortsatt sitt samarbeid med Smedstua VO om lokalt lavterskeltilbud og Norskopplæring i Groruddalen (NOG). Fra høsten 2012 har bydelen i tillegg fått midler gjennom prosjektet YNO (Yrkesrettet norskopplæring) til å organisere norskundervisning. Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS) organiserer opptak i de forskjellige norsktilbudene. Det er stor pågang til undervisningstilbudet, og denne høsten har vi to dagklasser og en kveldsklasse. Ca 40 elever hadde tilbud i vårsemestret, og i høst har i alt 60 elever undervisningstilbud. Det er pr. i dag fulle klasser og venteliste for å delta i tilbudet. Veiledning og informasjon om barnehage og språkstimulering for barn før skolestart er en god innfallsvinkel for rekruttering til voksenopplæring. Det er viktig med lokale norsktilbud. Elever får gå opp til norskprøve 2 lokalt, og må deretter til Smedstua VO for norskprøve 3. Interessen for å ta norskprøver blant voksne er økende, da vi ser at arbeidsmarkedet har begynt å etterspørre bekreftelse på språkkompetanse i form av beståtte prøver. I bydelen finnes en rekke programmer og virkemidler rettet mot ulike grupper som står utenfor arbeidslivet, som samlet gir et stadig høyere tiltaksnivå. ESIS har ansvaret for fagområdet og hovedtyngden av dette arbeidet foregår innenfor Sysselsettingsavdelingen som også er en del av NAV kontoret. I perioden fra til avsluttet Sysselsettingsavdelingen oppfølging av totalt 101 brukere. 53 av disse gikk over til ordinært arbeid eller utdanning. Brukerne hadde vært deltagere i kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram, Ny sjanse eller andre ordninger. ESIS leverer også tjenester som ikke er organisert innenfor NAV-strukturen gjennom Avdeling for integrering og språk som består av en bedriftsetablerertjeneste og yrkesrettet norskopplæring. Kvalifiseringsprogrammet er et fulltids program bestående av arbeidsrettede aktiviteter, opplæringsaktiviteter og tett individuell oppfølging for personer som står utenfor arbeidslivet. Per deltok 98 personer i Kvalifiseringsprogrammet, noe som korresponderer med måltall på 97 deltagere månedlig i kvalifiseringsprogram for Bydelens behov for regionale kvalifiseringstiltak i samarbeid med andre bydeler har blitt tydeligere i 2012, ettersom Oslo VOs bidrag til språkopplæring ikke dekker bydelene i Groruddalen sine behov. 80 prosent av deltagerne i kvalifiseringsprogrammet i de fire bydelene har et annet morsmål enn norsk, og for halvparten av disse deltagerne er språk en av hovedutfordringene for å komme seg i arbeid. Manglende norskferdigheter hindrer også mange deltagere fra å delta i yrkesrettede kurs i regi av NAV stat. Til tross for slike utfordringer har Bydel Grorud i Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 43 side 44 - Årsbudsjett Bydel Grorud

65 perioden tom levert best resultater innen ordningen i Oslo, med 51 prosent av avsluttede deltagere til arbeid. Yrkesrettet norskopplæring (YNO): Bydel Grorud har de siste årene arbeidet aktivt for å styrke tilgang på yrkesrettet opplæring for minoritetsspråklige, og fikk sammen med de øvrige Groruddalsbydelene totalt kr ,- til yrkesrettet norskopplæring fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Fire lærere og en prosjektleder er nå i gang med sitt arbeid for å styrke norskferdigheter i befolkningen med den hensikt å øke sysselsettingsgraden i Groruddalen. Prosjektet kan bli forlenget ut Utover dette er det behov for å styrke samarbeid med NAV stat, samt skaffe ekstern finansiering til yrkesrettede kurs, slik at yrkesrettet kurstilbud med nødvendig språkstimulering kan tilbys den delen av minoritetsbefolkningen som har språkutfordringer. Lavterskeltilbud: Bydel Grorud driver en rekke lavterskeltilbud til personer med behov for kvalifisering. Heldtidstilbudene BydelsRusken Groruddalen og Kokepunktet utfører kvalifisering knyttet til bl.a. opprydding av uteområder, sykkel-og rammeverksted og kantinedrift. Moppevaskeriet som i første halvdel av 2012 hentet, vasket og leverte mopper til bydelens tjenestesteder, ble i fbm utsettingen av renholdstjenester avviklet ESIS drifter også en rekke kurs, aktiviteter og kvalifiserende grupper, som tar høyde for å styrke fysisk og psykisk helse, samfunnsdeltagelse, jobbsøkingsferdigheter m.m. BydelsRusken Groruddalen, tidligere kalt AFS, finansieres i 2012 og trolig i de kommende tre år av Groruddalssatsingen. Markedsarbeid: I 2012 har bydelens engasjert to nye bedriftskontakter. NAV stat har også engasjert to nye bedriftskontakter, hvorav den ene skal koordinere arbeidet med å kontakte bedrifter på tvers av de fire bydelene i dalen. Utover en økning i antall ansatte knyttet til markedsarbeidet, har bydelen skarpt fokus på kvalitativt god oppfølging av både deltagere og involverte arbeidsgivere for å stimulere til økt sysselsetting. Bydelens økte markedssatsing finansieres av henholdvis IMDi, Husbanken og Groruddalssatsingen. Etablererprosjektet ble utviklet som idé tidlig i 2012, og fikk tilsagn om støtte fra IMDi med kr ,- til oppstart og drift i ett år. Prosjektleder tiltrådte i september, og det forventes at prosjektet videreføres flere år fremover. Prosjektet skal bidra til å innhente kunnskap og kompetanse til å iverksette egne opplærings- og oppfølgingsprogrammer for i hovedsak minoritetsspråklige med forutsetninger for å starte egen bedrift. Målet er at et eget etablerersenter skal åpnes for beboere i Groruddalen, slik at bedriftsetablering i større grad skal lykkes for målgruppen i årene som kommer. Arbeidsrettet rehabilitering er et prosjekt som også starter opp høsten 2012, der fokus er å styrke bydelens kompetanse på å formidle personer med psykiske lidelser over i ordinært arbeid. Satsingen baserer seg på den såkalte IPS-modellen, hvilket innebærer at deltagerne etter en kort kartleggingsperiode plasseres direkte i en bedrift, slik at behandling og oppfølging foregår parallelt med arbeidsaktivitet. Prosjektet ventes å kunne vare i flere år fremover, og det er gode muligheter for at prosjektet kan utvides, ettersom bydelen har gode samarbeidsrelasjoner og utviklingsmuligheter i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriften Arbeidstrening Oslo KF og Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Det er også fokus på å styrke satsingen på målgruppen i bydelen gjennom utvidet samarbeid med Seksjon for psykisk helse. LønnSom er en satsing finansiert av Helsedirektoratet med hovedfokus på reduksjon av rusavhengighet blant i hovedsak somaliske menn med avhengighet av khat, eller andre Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 44 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 45

66 rusmidler. Målgruppen har en relativt lav sysselsettingsgrad i bydelen, og det er en sammenheng mellom rusvaner og manglende arbeidsdeltagelse. Prosjektet ble startet opp i sommer. Prosjektlederen har somalisk bakgrunn og lang erfaring med khatforebyggende arbeid. Rask plassering av deltagere i arbeidssituasjon og tett oppfølging på arbeidsplassen er metodisk fokus. Prosjektet videreføres i 2013, men da finansiert gjennom øremerkede midler fra Oslo kommune sentralt. Ungdomsprosjektet er finansiert av NAV Drift og Utvikling. Målgruppe er ungdom i alderen år som har sosialsak der bydelen har vansker med å få en dialog med bruker. Prosjektets mål er å bidra til at ungdom satser videre på skole og utdanning, eller får seg arbeid. Målgruppen er krevende og det er utviklet metoder for tett oppfølging både individuelt og i grupper. Prosjektet har vart i snart fire år og avsluttes ved utgangen av Skjer a er et rusforebyggende og ruskarriereavsluttende prosjekt for ungdom i alderen år og finansieres av Helsedirektoratet. Prosjektets hovedsatsing er felting og oppsøkende virksomhet i bydelen på kveldstid. Prosjektet har gjennom de siste par år bidratt til at det har blitt roligere i de utsatte ungdomsmiljøene på Romsås, og at ungdommer nå møtes ukentlig ved Romsås Café. Det er viktig for prosjektet å komme i dialog med stadig flere i målgruppen, og har lykkes godt med å lose ungdommer over i kvalifiserende aktivitet på dagtid. Prosjektet videreføres i 2013 finansiert av øremerkede midler fra Oslo kommune sentralt. Ny sjanse for ungdom bidrar også med å bistå ungdommer i å komme seg i ordinært arbeid eller utdanning. Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som finasierer prosjektet økte sin støtte til bydelen for 2012, og bemanningen ble økt med 0,4 årsverk med virkning fra høsten. I dette prosjektet for minoritetsungdom settes det stort fokus på karriereveiledning og gruppeveiledning som metode, og gjennom dette bidra til økte sosiale ferdigheter og styrkede muligheter og motivasjon for videre skolegang eller arbeid. S.T.O.L.T er et prosjekt utviklet for å forebygge kriminalitet som vold, narkotika og hærverk og samtidig skape økt trygghetsfølelse blant befolkningen. S.T.O.L.T er et tiltak med fokus på miljøarbeid rettet mot risikoungdom, og samtidig et sysselsettings- og integreringsprosjekt rettet mot eldre, utsatt ungdom. Det fokuseres på kompetansebygging via utdanning og arbeidstrening med tett oppfølging. Prosjektets helhetsstrategi er å utdanne eldre utsatt ungdom i alderen til å jobbe som miljøarbeidere ovenfor risikoungdom. Tilnærmingen til gruppen av risikoungdom/ungdomsgjenger vektlegger effekten av å bruke aktører hvor identifiseringsfaktoren er høy og hvor relasjonsbygging står i fokus. Prosjektet foregår i samarbeid med Bydel Alna, og en ny gruppe startes opp november Alle prosjektene som er knyttet til ungdomskvalifisering, samt bydelens kontakt for oppfølgingstjenesten for ungdom benytter Kvalifiseringssenteret som arena for møte med ungdommene. Det organiseres ulike former for gruppeveiledning og internettbaserte tjenester for å styrke kvalifisering og arbeidsfremskaffing. NAV, Barnevernet, Seksjon for psykisk helse, Bestillerenheten og andre tjenestesteder kan henvise sine unge brukere til lavterskeltilbudet. Kvalifiseringssenteret benyttes også til kursvirksomhet for voksne brukere. Det er ønskelig å samlokalisere Kvalifiseringssenteret med ESIS sine norskundervisningstilbud for å få mer sammenheng i, og mer effekt av tilbudene. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 45 side 46 - Årsbudsjett Bydel Grorud

67 Introduksjonsprogrammet Ved utgangen av august 2012 deltok 33 innvandrere i introduksjonsprogram. Det er en reduksjon på 9 personer fra samme tidspunkt i Introduksjonsprogrammene i de fire Groruddalsbydelene har etablert et tett og svært velfungerende samarbeid rundt felles yrkesrettet kursing av deltagere som har utfordringer med å starte opp i praksis i arbeidslivet. Det vil bli produsert en egen rapport fra den yrkesrettede satsingen høsten FOU-midler fra IMDi benyttes i 2012 til avlønning av en egen markedskoordinator for introduksjonsordningen, for fremskaffelse av gode praksisplasser, og oppfølging i praksis. Introduksjonsprogrammet har også stått ansvarlig for å videreutvikle metoder for innkreving av integreringstilskudd i Oslo Kommunes ordning knyttet til bydelenes tilgang til tilskudd ble i 2011 styrket, bl.a. som følge av bydelens dokumentasjon av tilflytting av tilskuddsberettigede innvandrere til de nordøstlige bydelene. Introduksjonsprogrammet er godt i gang med å bruke ulike metoder for å spore opp tilskuddsberettigede, og prognosen tilsier at bydelens inntekt i 2012 vil øke betydelig i forhold til tidligere år. I perioden fra til har 58 prosent av deltagerne som avsluttet programmet kommet i arbeid eller utdanning. Dette er innenfor IMDi sitt nasjonale måltall. Alle som fikk måloppnåelse er selvhjulpne økonomisk, men mange av personene er i deltidsarbeid eller deltidsutdanning. Bydel Grorud ønsker å øke antall personer som avslutter til arbeid og utdanning, og det jobbes målrettet for at flere skal komme i fulltids arbeid etter endt program. I forbindelse med at bydelen satser sterkere på yrkesrettet språkopplæring, vil det i 2013 innledes et samarbeid mellom ESIS og barnehageenhetene, der fokus vil være å øke kvaliteten på bruk av språkpraksisplasser i barnehagene. Det er i dag utstrakt bruk av barnehagene som arena for både språkopplæring og arbeidstrening. Både barnehagene og ESIS opplever at dagens ordning har klare begrensninger. Deltagerne får ofte ikke en sterk nok utvikling i sin praksis, og barna i barnehagene kan få et forringet tilbud som følge av dårlig fungerende praktikanter. Forsøksordningen i 2013 tar sikte på at barnehagene rekrutterer praktikanter fra ESIS fremfor fra eksterne aktører. ESIS utvikler sammen med barnehagene en prosedyre for utvelgelse av praktikanter, og en oppfølgingsmetode som sikrer god gjennomføring og effekt av praksisperioden. Resultatet av dette arbeidet skal være at praktikantene styrker fremfor svekker barnehagetilbudet, og at barnehagene som arena gir praktikantene en sterkere utvikling av språk og yrkesutøvelse. Det gjøres i hver enkelt tjeneste et godt arbeid med ungdommer i ulike aldre. Likevel er det mangler i helhetstenkningen knyttet til at ungdomsgruppen, og et klart forbedringspotensial for å forebygge tilpasningsproblemer og drop-out fra ungdoms- og videregående skole. Bydelen ønsker en tydeligere satsing på dette gjennom å prøve ut en ordning hvor medarbeidere fra ulike tjenestesteder som jobber med ungdom samarbeider på nye måter. Et viktig grep i denne satsingen er å legge til rette for skulder ved skulder jobbing og sterkere fokus på samarbeidsprosesser fremfor samarbeidsmøter som metode. Tjenestene som er tenkt inn i dette tverrfaglige samarbeidet er Barnevernet, Aktivitetsenheten, Salto, Ung kompetanse prosjektet og ESIS sittteam for ungdomskvalifisering. En samlokalisering av de nevnte tjenester vil kunne støtte opp om et slikt arbeid. Økonomisk sosialhjelp Bydelen har pr ca 75 færre sosialhjelpsmottakere enn på samme tid i Tett oppfølging av enkeltbrukerne, godt samarbeid med NAV stat slik at brukerne får de ytelsene de har krav på samt tett oppfølging og bistand til de som har stått/står utenfor boligmarkedet Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 46 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 47

68 har bidratt til dette. Regelmessig besøk på døgnovernattingsstedene og vilkår om bruk av bydelens boligskole har også trukket i riktig retning. Godt faglig arbeid i NAV, god innsats i arbeidet med sysselsetting, integrering og språk (ESIS) gir sammen med en positiv utvikling i arbeidsmarkedet færre sosialhjelpsmottakere og rom for å redusere med 1 årsverk som saksbehandler i NAV. tabell 6 sosialtjenesten Måltall for sosialtjenesten Måltall 2011 resultat 2011 oslo kommune resultat 2011 Bydel grorud Måltall 2012 Måltall 2013 Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker 95 % 82 % 89 % 95 % 95 % Bydel Grorud ligger godt over resultatet for Oslo kommune hva gjelder saksbehandlingstid for økonomisk sosialhjelp. Det jobbes kontinuerlig med å nå Oslo kommunes måltall på 95 %. 2.3 Oppfølging av risikoområder 2012 Bydel Grorud har som mål å gi alle barn 3 års språkopplæring før skolestart. Den største utfordringen for å nå dette målet er knyttet til utbygging av barnehager og lokalisering av disse. Bydel Grorud oppfyller kravene til lovfestet rett til barnehage i 2012, men pr er det 150 barn uten barnehageplass som står på søkerliste. Økningen i antall barn med vedtak om spesialpedagogiske tiltak I løpet av 2012 har andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp nærmet seg gjennomsnittet for Oslo. Det var høsten 2011 usikkerhet om hvorvidt bydelen fikk opprettholde lavterskel norsktilbud lokalt. Man anså at risikoen for stort frafall dersom alle tilbud om norskopplæring skulle foregå ved Smedstua VO. Imidlertid ble det gehør for fortsatt lokal forankring av lavterskel norsktilbud. Det er stor pågang til NOG-klasser (Norskopplæring i Groruddalen) og høsten 2012 har vi to dagklasser og to kveldsklasser. Ca 40 elever fulgte NOG i vårsemestret og det samme antall i høstsemestret. Det er pr. i dag fulle klasser og venteliste for å delta i dette tilbudet. Det er laget en rutine på registrering og innmelding av nyankomne innvandrere til bydelen (lister fra politiet) mellom helsesøster for smittevern, barnehagekontoret og NAV slik at bydelen sikres kompensasjon. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har i 2012 gitt nedgang i sosialhjelpsutbetalingene sammen med NAV sosialtjenestens tette oppfølging av sosialhjelpsmottakere som er utenfor KVP. Bruk av vilkår som pålegger mottakere av økonomisk sosialhjelp å delta i aktiviteter virker mobiliserende og kvalifiserende for målgruppen. Sosialhjelpsbudsjettet har hatt særskilt oppfølging i Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 47 side 48 - Årsbudsjett Bydel Grorud

69 2.4 Mål og strategier I byrådets forslag til budsjett 2013 er det lagt inn følgende prioriterte målsettinger som hører inn under Bydel Groruds hovedsatsingsområde Språk og levekår: Høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager Alle barn skal kunne norsk før skolestart Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og ha kunnskaper om barns språkutvikling Det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass Gi flere muligheten til å forsørge seg selv Ha et tilstrekkelig og variert botilbud til kommunens vanskeligstilte og til personer med nedsatt funksjonsevne Bydel Grorud skal: Bydelen opprettholder full barnehagedekning med god kvalitet. Bydelen tilbyr foreldre veiledning med sikte på å styrke dem i foreldrerollen, og formidler til foreldrene viktigheten av barns språkutvikling i ung alder i forhold til senere skolegang og fremtidige muligheter Utvikle tilgjengelige og gode lokale opplæringstilbud til alle med behov for språktrening. Opplæringstilbudet organiseres for fleksibilitet og tilgjengelighet uavhengig av livssituasjon. Tilbudet om norskopplæring skal i størst mulig grad være yrkesrettet. Voksne med lav utdanning får informasjon om utdanningsmuligheter I situasjoner hvor det er naturlig signaliserer bydelens ansatte tydelig overfor brukere at det forventes at de er i arbeid eller annen aktivitet. Bydelen motiverer og støtter brukerne. Det tilrettelegges for et bredt spekter av arbeid og aktiviteter som kan virke mobiliserende og kvalifiserende. Bydelen samarbeider med det lokale næringslivet om tiltak for at flere skal komme i arbeid Aktivt oppsøke utsatte befolkningsgrupper som har begrenset kontakt med bydelens tjenesteapparat, for å informere om bydelens tilbud og tjenester innenfor språkopplæring, arbeidstrening og aktivitetstilbud Nærmiljøene i bydelen skal være trygge og gode å bo i for alle. Bydelens innsats rettes spesielt mot områdene med de største utfordringene. Nye tiltak utvikles blant annet som del av områdeløftene og Boligsosialt Utviklingsprogram 2.5 Tiltak 2013 Barnehagene og helsestasjonen viderefører kartlegging med «Språk 4» av alle fireåringene for å sikre at alle barn med behov ekstra språkstimulering fanges opp og tidlige tiltak kan igangsettes fra helsestasjon til barnehage og videre over i skole Bydel Grorud skal øke andelen førskolelærere i barnehagene gjennom interne utdanningsløp Ammerud aktivitetssenter skal videreutvikle et attraktivt lørdagstilbud for unge ved arrangement av konserter/show og fokus på god sunn mat til rimelig pris Ammerud Aktivitetssenter vil i 2013 arbeide for å opprettholde en god relasjon til skolene og nærmiljøet gjennom god informasjon til foreldre, barn og unge som ikke kjenner til senterets tilbud Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 48 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 49

70 Driftsstøtten til Et sted å være videreføres med kr i 2013 I 2013 innfører Fyrhuset kr pr. semester i egenandeler. Med 80 brukere gir det en inntekt på kr pr. år. Videre innføres mer gruppeinstruksjon i stedet for individuell instruksjon, slik at man greier driften på 2012 nivå Bydelen vil i 2013 satse sterkere på yrkesrettet språkopplæring. ESIS og barnehagene utvikler en prosedyre for utvelgelse av praktikanter, og en oppfølgingsmetode som sikrer god gjennomføring og effekt av praksisperioden ved yrkesrettet praksis Utvikle en bedre tverrfaglig samarbeidsmetodikk mellom de tjenestene som jobber med ungdom i alderen 13 til 25 år Søknader om økonomisk sosialhjelp skal behandles raskt i hht måltall, vedtakene skal inneholde vilkår som må følges opp Et årsverk som saksbehandler i NAV inndras 2.6 Risikovurdering av tiltak Dersom andelen sosialhjelpsmottakere øker kan inndraging av et årsverk i NAV føre til økt bruk av sosialhjelp, lengre saksbehandlingstid og flere klager. Bydelen vil følge utviklingen i NAV tett gjennom året på samme måte som tidligere år. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 49 side 50 - Årsbudsjett Bydel Grorud

71 3 omsorg Bydelens strategiske plan ; Hovedmål Omsorg: Alle bydelens innbyggere har tilgang til de tjenester de trenger 3.1 Kostra og funksjonsområder Under denne hovedoverskriften finner man: Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø med følgende kostrafunksjoner; 243 Tilbud til personer med rusproblemer 265 Kommunalt disponerte boliger 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Funksjonsområde 2B Oppvekst med følgende kostrafunksjoner; 244 Barnevernstjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg med følgende kostrafunksjoner; 234 Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre og funksjonshemmede 253 Pleie og omsorg, hjelp og rehabilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 3.2 Status og utfordringer Omsorgstrappa i Bydel Grorud LEON-prinsippet legges til grunn ved tilrettelegging av tilbud for brukerne i Bydel Grorud. LEON står for Laveste Effektive Omsorgsnivå, et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til brukers hjem som mulig. I tråd med LEON vil bydelen fremover i større grad utvikle tilbudene på lavere nivå i omsorgstrappa for å gi eldre med stort hjelpebehov et tilbud i hjemmet fremfor sykehjemsplass. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 50 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 51

72 tabell 7 Pleie og omsorg Måltall i bydelsbudsjettene for fo3 Pleie og omsorg Andel innbyggere 66 år og under år som mottar hjemmetjenester 2) Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester per ) Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester per ) Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester per ) Andel innbyggere år som er beboere i institusjon per ) Andel innbyggere år som er beboere i institusjon per ) Andel innbyggere 90 år og over som er beboere i institusjon per ) Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold i sykehjem 3) Antall boenheter Omsorg+ for innbyggere over 65 år 4) Direkte tid hos bruker (nærværstid) - hjemmesykepleien 5) Direkte tid hos bruker (nærværstid) - praktisk bistand 5) Andel utførte timer av planlagte timer (reell planlagt tid/ressurstid) 6) Andel utførte av vedtatte timer hjemmetjeneste 7) Måltall 2011 resultat 2011 Måltall 2012 Måltall ,5 % 1,5 % 2 % 2 % 10 % 10,1 % 12 % 10 % 32 % 32,9 % 32 % 33 % 47 % 45,6 % 47 % 46 % 2,6 % 2,7 % 2,5 % 2,7 % 14,4 % 13,7 % 14 % 13 % 38,7 % 39,2 % 45 % 39 % 15 % 15,7 % 17 % 17 % % 51 % 52 % 60 % 64 % 53 % 64 % 60 % 95 % 90 % 95 % 95 % 80 % 76 % 80 % 80 % 1) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 første ledd nr. 6 bokstav c, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 2) 2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c. (Måltallet er endret f.o.m fra alle institusjonsbeboere til kun sykehjemsbeboere.) 4) Boliger innenfor Omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagservering syv dager i uken (Byrådssak 243/09 Omsorg+ - organisering og innhold). 5) Direkte tid hos bruker. Utført tid i brukers hjem med vedtak og uten vedtak ved akutt behov, ringetilsyn, legemiddelhåndtering ihht vedtak, andre tjenester for/sammen med bruker grunnet akutt hjelpebehov hos bruker. 6)Planlagte timer utgjør summen av de tiltakstimer som de det er aktuaelt å gjennomføre når det er korrigert som følge av at brukeren er på sykehus, kortidsopphold på sykehjem eller av andre grunner ikke tas med. 7) Med vedtakstimer menes det antall timer som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak (Iplos tid). Med utførte vedtakstimer menes antall utførte timer av disse. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 51 side 52 - Årsbudsjett Bydel Grorud

73 Omsorgslønn tabell 8 omsorgslønn omsorgslønn 2010 * 2011 * 2012 * Antall brukere Andel under 18 år 42 % 41% 49% Andel år 45 % 41% 45% Andel fra 67 år 13 % 18% 6% Totalt antall timer vedtak per uke Gjennomsnittlig timer per bruker 9,25 9,44 9,65 Andel brukere med vedtak >= 10 timer 49% 39% 28% * tallene er pr Bydelen har hatt en økning i antall nye mottakere av omsorgslønn. Pr. 2. tertial 2012 mottok 63 personer omsorgslønn. Bydelen har hittil i år behandlet 28 nye søknader. Pr har bydelen 4 brukere med omsorgslønn over 18 timer pr. uke. Hjemmetjeneste tabell 9 totalt antall personer som mottar hjemmetjeneste pr og * Mottakere av bare hjemmesykepleie Mottakere av bare praktisk bistand Antall mottakere av begge tjenester Sum antall tjenestemottakere Herav mottakere med privat tjenesteyter år år år > 90 år sum *Inkluderer også hjemmetjenester i samlokaliserte boliger, psykisk helse og kjøpsplasser. Antall brukere med vedtak om hjemmetjenester har for den kommunale tjenesten økt med 10 brukere og for den private tjenesteyter med 11 brukere. Det er størst økning i aldersgruppen brukere har valgt privat leverandør per oktober Av disse har 4 valgt privat leverandør for hjemmesykepleie og 134 for praktisk bistand. For å kunne nå målet om at flere eldre skal kunne bo hjemme prioriterer bydelen videreutvikling av Hjemmetjenesten. Bydelen ønsker blant annet å prøve ut om flere med omfattende hjelpebehov kan bo hjemme dersom de får et forsterket tilbud om hjemmetjenester som inkluderer hyppige besøk og nødvendig sykepleiefaglig oppfølging. Brukere som bor hjemme har ofte en mer positiv helseutvikling enn beboere i sykehjem, noe som blant annet har sammenheng med at de i større grad kan aktivisere seg og har trygge rammer for rehabiliteringen i egen bolig. Hensynet til brukernes rehabilitering er en viktig bakgrunn for at bydelen ønsker å gi et tilbud hjemme til flere brukere med omfattende behov. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 52 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 53

74 I arbeidet med videreutvikling av Hjemmetjenesten vil bydelen forsterke fokuset på rehabilitering og hjelp til selvhjelp med sikte på at flere brukere skal ha en positiv helseutvikling. Å utløse ressursene hos den enkelte bruker er viktig for at hjelpebehovet ikke skal ligge på et for høyt nivå og/eller vedvare lengre enn nødvendig. tabell 10 andel hjemmetjenestemottaker sett i forhold til antall innbyggere i aldersbestemte grupper < 67 år år år > 90 år Mottakere av hjemmetjenester i forhold til innbyggertallet per 2. 1 % 10 % 30 % 40 % tertial 2010 Mottakere av hjemmetjenester i forhold til innbyggertallet per 2. 1 % 10 % 30 % 40 % tertial 2011 Mottakere av hjemmetjenester i forhold til innbyggertallet per 2. tertial % 10% 30% 53% Trygghetsalarm 524 brukere har trygghetsalarm per oktober Andelen brukere av trygghetsalarm er noe synkende. Egenandel for trygghetsalarm er behovsprøvd, og i oktober 2012 betalte 140 av 524 brukere egenandel mot 151 av 537 brukere i oktober Dagsenter Bydelen kjøper 20 dagsenterplasser til hjemmeboende eldre på Rødtvet sykehjem og 25 plasser på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter. Bydelen er imidlertid i behov for flere aktivitetstilbud på dagtid. Vi ser også et økende behov for dagsenterplasser til yngre demente. Trondheimsveien 387 Trondheimsveien 387 er et viktig trinn i bydelens omsorgstrapp. Bydelen har totalt 64 omsorgsboliger i lokalene. Leilighetene har per i dag noe ulik standard. Ett viktig tilbud for brukerne i omsorgsleilighetene er eldresenteret i 1. etg der det serveres varm mat 5 dager per uke. Fra oktober 2012 er nattevakt funksjonen lagt til Kalbakken bosenter i 2.etg som i dag har to nattevakter hver natt. Aktivitets-leder samarbeider med bydelens fysio- og ergoterapeuter om rehabiliteringstiltak som følges opp enkeltvis eller i grupper. En viktig sosial funksjon er å samle beboerne og stimulere til deltakelse med aktiviteter i hver etg eller i kafeteriaen ved eldresenteret. Omsorg + Bydelen har i samarbeid med Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og Boligbygg Oslo KF utarbeidet en koseptvalgutredning ( KVU) for etablering av Omsorg + - tilbud i Trondheimsveien 387. Bydelen oversendte ferdig utarbeidet KVU til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester juni Arbeidet med kvalitetssikring iversettes november Korttidsplasser I 2012 er antall korttidsplasser i sykehjem 35 plasser, en økning på 5 plasser fra Bydelen valgte på bakgrunn av samhandlingsreformen å kjøpe 5 nye kortidsplasser for å ta høyde for en økning av antall utskrivningsklare pasienter fra Ahus. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 53 side 54 - Årsbudsjett Bydel Grorud

75 10 av korttidsplassene brukes til rulleringsopphold for 24 brukere. Fra høsten 2011 benytter bydelen 2 rehabiliteringsplasser, og disse brukes målrettet i forhold til pasienter som trenger opptrening og rehabilitering før de kan reise hjem. Oslo kommune har i 2012 etablert nytt rehabiliteringstilbud ved Samhandlingsarena Aker og bydelen vil gå gjennom bruk av korttidsplasser for vurdering av bruk av disse fremfor ordinære korttidsplasser i regi av Sykehjemsetaten der det er hensiktsmessig. Langtidsopphold Bydelen jobber for at bydelens eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. En bruker som søker til langtidsopphold på sykehjem har derfor som oftest vært igjennom alternative tiltak før de blir innvilget et langtidsopphold. Tiltak kan ha vært hjemmetjenester, dagsenter, rulleringsopphold i sykehjem, trygghetsalarm, TT og eventuelt omsorgsbolig. Et resultat av dette er at søkere som får innvilget langtidsopphold har svært omfattende funksjonssvikt, somatisk og/eller mentalt. tabell 11 Brukerrater institusjonsplasser Brukerrater institusjonsplasser pr år år 90+ år Bjerke 2,36 % 10,35 % 26,92 % Grorud 2,64 % 14,30 % 44,44 % Stovner 1,63 % 10,17 % 32,31 % Alna 2,68 % 12,95 % 34,74 % gjennomsnitt groruddalen 2,33 % 11,94 % 34,60 % Tabellen viser andel beboere i institusjon som bydelene betaler for per fordelt på aldersgruppene. Dette er sett i forhold til antall innbyggere i de samme aldersgruppene i bydelene per hvor institusjonsbeboere er tilbakeført betalingsansvarlig bydel. Seniorveiledertjeneste Seniorveilederstillingen skal styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet for eldre. Med hjemmebesøk til alle 80 + ønsker bydelen å øke trygghet, forebygge hjemmeulykker, gi råd/veiledning og informasjon om de ulike tilbudene som finnes lokalt. Lavterskeltilbudet er frivillig og gjennomføres uten vedtak. Seniorveileder har taushetsplikt og tilbudet er gratis. Seniorveileder har hatt permisjon i hele 2012 og vil være på plass februar Aktivitetstilbud for funksjonshemmede Bydel Grorud har tilbud for funksjonshemmede på Kalbakken aktivitetssenter og etter skoletid tilbud ved Humla. Kalbakken aktivitetssenter har plass til 31 brukere. Av disse selges to plasser til annen bydel. Humla Etterskoletid tilbud har plass til 10 brukere av disse selges to plasser til andre bydeler. I tillegg til plassene ved Kalbakken aktivitetssenter kjøper bydelen dagsentertilbud for 12 personer utenfor bydelen. Disse plassene kjøpes til personer på grunn av funksjonshemmingens art og omfang, og som ikke kan benytte bydelens eget tiltak. Bydelen har i 2012 kjøpt 3 plasser etterskoletid tilbud utenfor bydel. To av disse barna vil i løpet av høsten 2012 flytte. Brukernes behov og utfordringer er avgjørende om tilbudet blir lagt til Humla Etterskoletids tilbud eller aktivitetssenteret. Ved stort behov for faglig kompetanse, tettere oppfølging og oppfyllelse av lovkrav legges tilbudet til Kalbakken aktivitetssenteret. På samme måte overføres personale ved behov mellom de to tiltakene for å sikre rett kompetanse på rett sted. På grunn av brukernes funksjonsnivå har bydelen tilført Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 54 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 55

76 aktivitetssenteret en 50 % 3-årig miljøterapeut stilling. Det har i 2012 vært en arbeidsgrupper med deltakere fra bestiller/utfører der oppgaven er å se på struktur, drift, nivå og organisering av tjenestene ved aktivitetssenteret. Bydelen finner det planleggingsmessig noe utfordrende å få oversikt over fremtidige behov for plasser ved Etterskoletids tilbud. Det er vanskelig å få tilbakemelding fra barneskolene i bydelen om nye barn med behov for etterskoletilbud etter 7. klassetrinn. Dette vil få fokus i VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid) Bydel Grorud kjøper VTA-plass til 46 personer med nedsatt funksjonsevne per oktober Dette er en økning på 5 plasser fra forrige år. Ansvaret for saksbehandling og finansiering av VTA-plasser er delt mellom NAV stat og bydelen. Det oppleves som problematisk at bydelen kommer sent inn i prosessen mellom bruker, NAV stat og VTA-bedrift. Bydelen ser at det fortsatt er behov for en tettere og tydeligere dialog med NAV stat når en bruker vurderes i forhold til en VTA-plass, slik at beslutningene kan påvirkes på et tidligere stadium. Dette vil gi bydelen en forutsigbarhet i forhold til utgifter ved ordningen. TT-ordningen Bydelen har 1106 brukere av TT-kort per Dette er en nedgang på 18 i forhold til antall brukere pr Brukerne som innvilges TT får en fastsatt kvote med fritidsreiser. Brukere over 16 år og i yrkesaktiv alder får i tillegg daglige reiser til arbeid, utdanning eller dagsenter. Det har vært en økning i forbruket av reiser i 2012 selv om antallet brukere har gått noe ned. Staten med finansiering gjennom NAV har siden 2001 hatt en forsøksordning med transport til forflytningshemmede til arbeid og høgere utdanning. Fra 2006 har forsøket inkludert alle fylkeskommuner med unntak av Oslo. Byrådet er i dialog med Arbeidsdepartementet med mål om å innlemme Oslo i ordningen med oppstart I 2013 legges det opp til en kompenasjonsordning for Oslo. I byrådets budsjettforslag for 2013 er det lagt opp til en innsparing på TT-området på 10 mill for hele kommunen. Bydel Grorud er den bydel som har hatt høyest økning i utgiftene til TT de senere år med en prognose på ca. 4 mill i merforbruk i Det er igangsatt en gjennomgang av praksis i tildeling av TT for å sikre at tildelingene er på riktig nivå. Bydelen legger opp til en økning på TT på kr. 1,6 mill i forhold til budsjett Boliger Samlokaliserte boliger Bydelen har 6 samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning; 5 boliger for funksjonshemmede og 1 bolig for mennesker med psykiske lidelser. I tillegg kjøper Bydel Grorud 9 plasser til brukere med store og sammensatte behov. Bydel Grorud har mange hjemmeboende psykisk utviklingshemmede som på sikt vil kreve et tilrettelagt botilbud fra kommunen. For å følge opp ansvarsreformen og ivareta behovene for psykisk utviklingshemmede er det nødvendig at det etableres flere tilrettelagte boliger for denne brukergruppen. Bydelen har i samarbeid med Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og Omsorgsbygg Oslo KF utarbeidet en konseptvalgsutredning for Odvar Solbergsvei Konseptutvalgsutredningen har gjennomgått første kvalitetssikringsgjennomgang. Forprosjekteringen iverksettes november Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 55 side 56 - Årsbudsjett Bydel Grorud

77 Botilbud for mennesker med psykiske lidelser Bydelen har ett botilbud for mennesker med psykiske lidelser. Boligen har personalbase med heldøgns bemanning. Totalt 21 brukere får oppfølging av personalbasen. Disse personene er en sammensatt gruppe, der mange har tung psykiatrisk problematikk. Ni av disse har i tillegg rusproblematikk. Botilbudet til mennesker med psykiske helseutfordringer øker i størrelse. Botilbudet har etter hvert opparbeidet god realkompetanse med å bosette mennesker med svært store psykiske helseutfordringer. Så langt i 2012 har 6 nye beboere flyttet inn med oppfølging fra personalbasen, 5 i boligen og en i egne bolig. Seks av beboerne har vedtak om tvunget psykisk helsevern utenfor sykehus (TPH). Godt samarbeid med 2. linjetjenesten er viktig for å få til en vellykket bosetting og en god overgang mellom sykehus og bydel. Bydelen kjøper institusjonsplasser til 12 personer med psykiske lidelser utenfor bydel. To kontrakter er avviklet i Det er i tillegg inngått ett direktekjøp av heldøgns bo- og behandlingstilbud til bruker, etter at tiltak innen Sykehjemsetaten ikke fungerte tilfredsstillende. Ambulerende booppfølging Bydelen har i 2012 fått midler til opprettelse av 1,8 stillinger til ambulerende booppfølging. Dette er midler bydelen vil få i tre år fremover. Målet med søknaden var å benytte/videreutvikle kompetansen som finnes i vårt nåværende botilbud, også til andre beboere i bydelen. En ambulerende oppfølging med base i seksjon psykisk helse vil kunne bidra til at flere av bydelens innbyggere får et bedre liv med bedre mestring og økt livskvalitet. Dette vil igjen kunne forbygge tilbakefall og bruk av sengeplasser ved institusjon. Det er stort press på kapasiteten i de bemannede boligene for personer med psykiske helseutfordringer. Det er i 2012 utført en kartlegging om videre behov for bolig med oppfølging de neste årene. Denne kartleggingen viser at det vil være behov for 5 boliger i året de neste 3 årene. For å dekke kommende behov vil det være behov for en styrking av bemanning i form av årsverk. Videre er det nødvendig å gjøre en gjennomgang av bydelens samlede tjenester med ansvar for å yte oppfølging i brukers hjem (rus, psykisk helse, bolig, hjemmetjenester) og finne nye former for samarbeid og organisering av tjenestene på mer effektive måter enn i dag for å dekke kommende behov. I 2013 styrkes psykisk helsearbeid med 1 årsverk fra annet halvår med en kostnad på ca. kr ,-. Boliger for funksjonshemmede Mange av brukerne i bydelens samlokaliserte boliger for funksjonshemmede har store og sammensatte behov. Det har i 2012 blitt to ledige plasser i bydelens boliger, og 2 brukere er blitt tilbakeført til bydel fra eksterne kjøpsplasser. Boligene for funksjonshemmede fikk i 2012 tilført 3,7 årsverk for å imøtekomme økt behov hos nye brukere og for å oppfylle krav i Helse- og omsorgstjenesteloven Kap 9 (bruk av tvang og makt). I tillegg kjøper Bydel Grorud 9 plasser til brukere med store og sammensatte behov utenfor bydel. Mange av beboerne er i ferd med å eldes i tillegg til at nye unge brukere kommer inn i bydelens boliger. Dette byr på nye faglige utfordringer for tjenesten som bestreber seg på å være dynamiske slik at hver bruker skal få godt tilpassede tjenester i ulike livsfaser. Det har i 2012 vært en arbeidsgruppe med deltakere fra bestiller/ utfører der bestillingen er å se på struktur, drift, nivå og organisering av tjenestene for voksne med funksjonshemning. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 56 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 57

78 Avlastningsbolig Bydelen har en avlastnings bolig for barn med omfattende omsorgsbehov. Foresatte står som eier av boligen mens bydelen bidrar med personell og øvrige ressurser for å sikre et faglig tilrettelagt tilbud. Boligen avvikles desember 2012 da familien flytter ut av bydelen. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning der bruker/foresatte er arbeidsleder og bydelen eller en privat leverandør står for arbeidsgiveransvaret.15 brukere har hatt vedtak om BPA i Av disse 15 brukere administreres 9 av bydelen og 6 av private aktører. Vedtak om brukerstyrt personlig assistanse er av varierende størrelse og art, fra 52 timer til 303 timer per måned. Fritt brukervalg for BPA ble iverksatt Som en følge av fritt brukervalg, er det et krav om at alle arbeidsledere på brukerstyrt personlig assistanse skal motta kr 400 pr. mnd. som kompensasjon for det arbeidet de utfører som arbeidsledere. Individuell plan (IP) tabell 12 antall brukere med ip Brukere med vedtak om ip Antall brukere Antall brukere under 18 år Per august 2012 har bydelen 148 brukere med vedtak om individuell plan. Det er en nedgang på 4 brukere over 18 år fra samme periode i Antall individuelle planer for barn er stabil fra samme periode i Helse- og omsorgtjenesteloven åpner for en rett til koordinator uavhengig av om bruker har individuell plan. En del brukere, både voksne og barn, ønsker ansvarsgruppe og/eller koordinator, men ikke individuell plan. Bydelen har utfordringer med å rekruttere koordinatorer, og spesielt for barn og ungdom. Dette er først og fremst et ressurs- og prioriteringsproblem innad i de ulike tjenestestedene og bydelen vil se nærmere på hvordan dette organiseres i Barnevern Barnevernets kostnader har variert fra 86 mill kr i 2010, 103 mill kr i 2011 og for 2012 ligger det an å bli 97 mill kr som er i samsvar med budsjettet. Godt barnevernsfaglig arbeid er en viktig grunn til dette resultatet. Implementeringen av kostnads- og kvalitetskontrollsprosedyrer har vært virkningsfullt. Det har bidratt til å kvalitetssikre tjenesteproduksjonen administrativt gjennom rapporteringsprosedyrer på oppfølgning av tiltak og økonomi. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 57 side 58 - Årsbudsjett Bydel Grorud

79 tabell 13 Barnevern Måltall for barnevern Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har plasseringsansvaret Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr fosterbarn Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan per Måltall 2011 resultat resultat oslo Bydel kommune grorud Måltall 2012 Måltall % 92 % 96 % 100 % 100 % 4 3,0 2, ,5 3, % 95 % 95 % 100 % 100 % Aktiviteten i barnevernet er stor. Det gir mange gode resultater, men utfordringer knyttet til økning i antallet barnevernssaker de senere årene, alvorlighetsgraden og de sammensatte utfordringene er ressurskrevende. Statistikken viser at bruttokostnaden per barn som har tiltak utenfor familien har variert de siste årene. I disse bydeler er gjennomsnittkostnad de siste tre årene kr pr. barn plassert utenfor familien og med en variasjon fra til Bydel Groruds barnevern hadde bruttokostnad i 2011 på I 2012 ligger barnevernet an til en bruttoutgift på pr barn. Bydelens barnevern har altså høye kostnader pr. barn utenfor familie. Brutto driftutgifter per barn plassert i familie ligger nær gjennomsnittet i Oslo kommune. Bydelen iverksetter tiltak for å sikre at kostnadene pr. barn utenfor familie reduseres. Det estimeres en innsparing på kr. 2 millioner på dette i Brutto driftutgifter per barn plassert i familie ligger nær gjennomsnittet i Oslo kommune. I bydelen har andelen barn i tiltak utenfor familien gått ned i de seneste årene. I 2011 var andelen 38% av alle barn i tiltak. Målsetningen for 2012 var å ytterligere redusere da resultatet var over gjennomsnittet i Oslo. I 2012 ligger vi an til en andel på 30 % og Oslo som helhet 33 %. Tiltak som kostnadskontroll og målgruppen for ressursavdelingen vurderes å gi effekt. I 2.tertial 2011 omfattet 37 % av nye saker vold i nære relasjon, 70% omhandlet innvandrerbarn. I 2. tertial 2012 var tilsvarende tall 35 % og 88 % hadde innvandrer bakgrunn. Det er en utfordring for bydelen å nå ut til målgruppen med forebyggende tiltak i tillegg til at det er behov for økt kompetanse på dette feltet. I 2. tertial 2012 har antallet bekymringsmeldinger økt med 3 %. Antallet meldinger er stabilisert på meldinger pr år. Andelen innvandrerbarn økte til 68 % i 2011 og har holdt seg på samme nivå 2. tertial Fra 2. tertial 2010 til 2. tertial 2012 har antallet bekymringsmeldinger som resulterte i undersøkelser økt med 25 %. Antallet pågående undersøkelser er tertial Barnevernet arbeider nå totalt med 350 tiltakssaker og 81 undersøkelsessaker pr. 2. tertial Barnevernets ressursavdeling har som oppgave å arbeide med ressurskrevende barnevernssaker. Avdelingen skal redusere behovet for anskaffelser av private hjelpetiltak, finne løsninger sammen med familiene og derfor unngå kostbare institusjonsplasser. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 58 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 59

80 Avdelingen har blitt tilført Marte-Meo kompetanse høsten Hovedmetodene er marte meo-, miljø- og PMTO-terapeuter og rådgivere samt familierådskoordinator. Ressursavdelingen arbeider/har arbeidet med 146 barnevernssaker pr. 2. tertial Av disse var 41 i stor fare for å trenge plassering (tiltak utenfor familien) og 6 av dem er avsluttet pga plassering utenfor familien. I 2. tertial 2011 var det rapportert at avdelingen arbeidet med 145 barnevernssaker. 56 var i risiko for plassering, men ingen ble plassert. Ved bruk av Familieråd har man frem til 2. tertial 2012 unngått to plasseringer og 12 kjøp av private tiltak i familien. Barnevernets ressursavdeling har per 2. tertial 2012 forhindret 33 plasseringer og vist at behovet for differensierte metoder i barneverntjenesten er med på å gi en økonomisk besparelse. Bydelens barnevern har to korttidshjem. Målsettingen med korttidshjemmene er å forhindre institusjonsplassering for barn med omsorgsproblematikk. Til oktober 2012 har det vært 4 plasseringer i kortidshjemmene med til sammen 639 plasseringsdøgn. Uten korttidshjemmene hadde disse plasseringer skjedd i beredskapshjem gjennom barne- og familieetaten med en døgnpris på ca 4000,-. Bydelen har hittil i 2012 hatt en nettodrift besparelse på 1, 256 mill kr. I 2012 avvikler bydelen tiltaket korttidshjem ihht vedtak i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Bydelens vurdering er at korttidshjemmene viser gode faglige resultat, økonomisk besparelse, men kunne fortsatt optimaliseres. De fleste barna som barnevernet har omsorgen for bor i fosterhjem Arbeidet med fosterhjem har på flere områder blitt mer ressurskrevende. Ventetiden på å få fosterhjem gjennom barneog familieetaten har økt siden Barna blir lengre på institusjon, beredskapshjem eller i korttidshjem. Noe som ikke er bra for barnet, og også medfører unødvendige kostnader for bydelen. Barnevernet rekrutterer selv fosterhjem. Barnevernet har oppfølgning av 70 stk fosterhjem, hvorav 8 stk er plassert i omsorgbase. Barnevernet har rekruttert 7 nye fosterhjem i % av fosterhjemmene ligger utenbys, noe som medfører mange reisedager i løpet av året pr. saksbehandler. Barnevernet ligger an til å fremme 7 stk saker for omsorgsovertakelse i fylkesnemnda under I 2011 fremmet barnevernet 8 stk saker, i saker og i saker. Fylkesnemnda har opp til 6 mnd ventetid før de kan behandle omsorgsovertagelses saker. Det medfører bl a flere plasseringsdøgn på institusjon i vente på plassering i fosterhjem og er i tilegg en belastning for barna. Bydelen har 49 ungdommer (18-23 år) i ettervern 2.terital En økning med 17 siden av ungdommene var tidligere enslige mindreårige flyktinger. 25 av ungdommene har hybel og 12 bor i en fosterhjemsordning. Av utfordringer bemerkes spesielt å etablere godt samarbeid rundt ungdommene som vil trenge hjelp etter fylte 23 år. Samarbeidet med NAV kommune ved Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS) sitt arbeide er viktig og kan videreutvikles. Det er krevende å få til samarbeid der ungdommen er bosatt i andre kommuner eller bydeler. En annen utfordring er at mange har et skoletilbud de i liten grad bruker, og det blir en hvilepute for å ikke å måtte stå i et tilrettelagt dagtilbud. I 2012 skal barnevernet evaluere ettervernsarbeidet. Blant annet vil det være fokus på å utvikle nye samarbeidsformer med ESIS. For å sikre fortsatt god økonomistyring i barnevernet, sørge for rett pris på tiltakene som anskaffes samt lykkes med de omstillingskrav som forventes i 2013 og på lengre sikt er det viktig med tett oppfølging og kontroll på alle områder av barnevernets aktivitet. Barnevernet Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 59 side 60 - Årsbudsjett Bydel Grorud

81 har hatt dette fokus også i 2012 med god effekt, men det er behov for å forsterke dette arbeidet. I 2013 vil spesielt fokus rettes mot de høye bruttokostnadene for tiltak utenfor familien der bydelen ser en effektiviseringsgevinst i For å sikre dette arbeidet opprettes det et årsverk som kontorleder med controller/innkjøpsansvar i barnevernet i I 2013 vil en statlig styrking med øremerket tilskudd til barnevernet gi en styrking opp mot 21 millioner, det vil si ca 33 stillinger, for Oslo kommunes del i tillegg til kompetansemidler. Det anslås på bakgrunn av dette at Bydel Grorud i løpet av første halvdel av 2013 vil få en styrking med 2-3 årsverk med saksbehandlere til barnevernet. Boligsosiale tiltak Boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming, og omfatter alt fra fremskaffelse og tildeling av bolig, til individuell oppfølging og tiltak som bidrar til at den enkelte settes i stand til å mestre sin bo- og livssituasjon. tabell 14 Bolig og døgnovernatting Måltall for sosialtjenesten Finansiering til kjøp av bolig - andelen søknader behandlet innen 1 måned Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr ) Antall personer med opphold over tre måneder i døgnovernatting Måltall 2011 resultat resultat oslo Bydel kommune grorud Måltall 2012 Måltall % 83 % 100 % 80 % 80 % 95 % 91 % 100 % 95 % 95 % 80 % 85 % 100 % 80 % 80 % Bydelen har mange brukere uten egen bolig. Dette kan skyldes manglende boevne som gjør det vanskelig å beholde bolig, eller brudd på husordensreglene med påfølgende begjæring om utkastelse. Booppfølgertjenesten i NAV sørger for iverksetting av vilkår om oppfølging der det er nødvendig ved tildeling av kommunal bolig. Booppfølgertjenesten samarbeider med ruskonsulentene, sosialkonsulentene og andre aktuelle tjenester som Psykisk helse og Bestillerenheten. Dette gjør at mange klarer å bli boende i sin bolig til tross for aktiv rus og/eller sykdom. Bydelen bosetter nyankomne flyktninger etter kvote fra Bystyret, og booppfølgertjenesten bistår flyktningene når bolig blir tildelt med etablering, hvordan bokurs osv. De av NAVs brukere som bor på midlertidig døgnovernatting får besøk av booppfølgertjenesten minst en gang hver 14. dag. Bydelen har med statlige prosjektmidler ansatt 1,5 stilling som boligfremskaffer og 0,5 stilling knyttet opp til behandling av søknader om husbankens bostøtte. Boligfremskafferne bistår bostedsløse brukere med å finne egnet bolig. Gjennom bydelens boligskole, en gang pr uke, blir NAVs brukere henvist med eller uten vilkår i vedtak. Her kan brukere få hjelp til å finne bolig, hjelp ved visning og det holdes boligsøkerkurs for personer tilknyttet bydelen. Booppfølgertjenesten arbeider også i med bomiljøarbeid både i bydelens egne utleieboliger og den øvrige kommunale boligmassen i bydelen i samarbeid med Boligbygg Oslo KF. Dette er en meget viktig del av det Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 60 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 61

82 forebyggende arbeidet bydelen gjør. I 2013 vil det arbeides med å se nærmere på booppfølgertjenesten og boligfremskaffertjenesten knyttet til øvrige oppfølgingstjenester som psykisk helse og hjemmetjenester for å møte utfordringene med økte behov for oppfølging i eget hjem (ambulerende tjenester). Rus Aktive rusmisbrukere følges opp med motiveringsarbeid og individuelle planer for å redusere misbruk/bedre livskvalitet. Per 2 tertial 2012 hadde 53 personer fått ett eller flere institusjonstilbud innen russektoren. Dette er en økning på 2 personer sammenlignet med personer har tatt imot tilbud om statlig rusbehandlingsplass, en nedgang på 5 fra NAV ser en klar sammenheng mellom rusmiddelmisbruk og sammensatte utfordringer knyttet til psykiske lidelser. Det er ett stort behov for sammensatt behandling, men det er lang ventetid på denne type behandlingsplasser ved helseforetakene. Gruppen med dobbelproblematikk er økende og det er knyttet store utfordringer til å få riktig behandling, tilfredsstillende institusjonsplass eller bolig til denne gruppen, som ofte også har store adferdsavvik. Ruskonsulentene arbeider tett med andre tjenester i bydelen, i tillegg til Ruspolklinikken og avdeling for rus og avvenning ved Ahus. 3.3 Oppfølging av risikoområder 2012 Budsjett 2012 forutsatte en reduksjon av 5 sykehjemsplasser. Bydel Grorud brukte pr. 2. tertial 2011 gjennomsnittlig 225 langtidsplasser. Gjennomsnittlig bruk per 2. tertial 2012 er 217 langtidsplasser. Det vil si en nedgang på vel 8 plasser. Bruken av antall sykehjemsplasser vil fortsatt være gjenstand for tett oppfølging. Innføring av fritt brukervalg for ordningen med brukerstyrt personlig assistent ble ansett som en risiko i Ordningen med brukervalg for BPA ble innført 1. april 2012 og har så langt ikke medført kostnadsmessige utfordringer. Bydelen vurderte risikoen for budsjettsprekk i barnevernet i 2012 som sannsynlig, tross iverksatte tiltak og da spesielt forventningene til god effekt av korttidshjemmene. At barnevernet nå ligger an til å få et budsjettresultat i balanse, tross fortsatt høy andel alvorlige og ressurskrevende barnevernssaker, vurderes bero på flere oppfølgningstiltak internt i barnevernet. 3.4 Mål og strategier I byrådets forslag til budsjett 2013 er det lagt inn følgende prioriterte målsettinger som hører inn under Bydel Groruds hovedsatsingsområde Omsorg: Flere eldre skal tilbys et boligtilbud med mulighet for omsorg døgnet rundt Hjemmeboende med demens skal ha en aktiv og meningsfylt hverdag Et kompetent barnevern skal gi hvert enkelt barn riktig hjelp Løse opp åpne russcener i Oslo Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 61 side 62 - Årsbudsjett Bydel Grorud

83 Bydel Grorud skal: Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser Etablere fleksible og differensierte bo- og omsorgstilbud for omsorgstrengende i alle aldersgrupper lokalt i bydelen. Bydelen skal også etablere samarbeid med andre Groruddalsbydeler for bedre utnyttelse av lokalbaserte tiltak Styrke botilbudet for mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og andre med langvarige og sammensatte behov for omsorg Utvikle bydelens hjemmetjenester samt andre tjenester som bidrar til at mennesker med omsorgsbehov kan bli boende lengre i egen bolig Tilby omsorgstjenester i egen bolig for mennesker med tidsbegrensede, men akutte omsorgsbehov 3.5 Tiltak 2013 Gjennomgå bruk av korttidsplasser for vurdering av bruk av rehabiliteringstilbudet ved Samhandlingsarena Aker fremfor ordinære kortidsplasser Gjennomgang av koordinerende enhet og organiseringen av denne med spesielt fokus på bydelens organisering av rollen som koordinator for brukere med sammensatte tjenester Omstillingsarbeid hvor det sees på praksis for innvilgelse av kort innenfor TTforskriften. Det skal også sees på organisering av transport for beboere i bydelens boliger Gjennomgå organisering og samarbeid rundt VTA-plasser Videreføre handlingsplan med kvalitets- og effektiviseringstiltak mellom Bestillerenheten og bydelens utførertjenester Bydelens hjemmetjenester skal ha fokus på ernæringsproblematikk for brukere av tjenesten, spesielt innenfor gruppen med kognitiv svikt (demens) Bydelens samlokaliserte boliger og Bestillerenheten skal videreføre arbeidet med fokus på struktur, drift, nivå og organisering av tjenester for voksne med funksjonshemming Bydelens aktivitetssenter og Etterskoletidstilbud og Bestillerenheten skal i samarbeid videreføre arbeidet med innhold i tjenestetilbudet ved tjenestestedene Bydelen skal videreføre arbeidet med etablering av Omsorg + Barnevernet gjennomgår kostnader for tiltak utenfor familien med mål om å komme på samme nivå som andre sammenlignbare bydeler, dvs. en innsparing på kr. 2 mill Barnevernet styrkes med et årsverk som kontorleder med controller/innkjøpsansvar Gjennomgang av bydelens samlede tjenester med ansvar for å yte oppfølging i brukers hjem (rus, psykisk helse, bolig, hjemmetjenester) og finne nye former for samarbeid og organisering av tjenestene på mer effektive måter enn i dag for å dekke kommende behov. Tilbudet styrket med et årsverk (psykisk helse) fra Reduksjon av fire sykehjemsplasser, tre langtids- og en korttidsplass Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 62 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 63

84 3.6 Risikovurdering av tiltak Det legges opp til en reduksjon av 4 sykehjemsplasser (tre langtidsplasser og en korttidsplass) i Selv med nedgang i målgruppen og at hjemmetjenesten kan øke aktivitet i brukers hjem vurderes det som en risiko for at man ikke når målet. Bruk av sykehjemsplasser vil fortsatt være gjenstand for tett oppfølging. Bruk av TT har i 2012 vært betydelig høyere enn budsjettert. En tilpassing av aktiviteten til den økonomiske rammen vil være krevende. Barnevernet er en sårbar tjeneste hva gjelder kostnader, og det er en risiko for at det kan oppstå uforutsette og akutte behov for kostnadskrevende tiltak det ikke er tatt høyde for i budsjettet. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 63 side 64 - Årsbudsjett Bydel Grorud

85 4 Helse Bydelens strategiske plan ; Hovedmål Helse: Folkehelsearbeidet omfatter både helsefremmende og forebyggende arbeid og innebærer langsiktig, strategisk innsats Bydelens tjenester bidrar, ved tilrettelegging av tilbud og tiltak, slik at alle har mulighet til selv å kunne bedre egen helse og velvære 4.1 Kostra og funksjonsområder Under denne hovedoverskriften finner man: Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø med følgende kostrafunksjoner; 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering Funksjonsområde 2B Oppvekst med følgende kostrafunksjoner; 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg med følgende kostrafunksjoner; 234 Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre og funksjonshemmede 254 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende 4.2 Status og utfordringer Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådde i kraft fra fra samme dato ble to nye lover, Lov om folkehelsearbeid, og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester gjort gjeldende. Samhandlingsreformen utfordrer kommunen på at flest mulig oppgaver innen helse og omsorgssektoren skal finne sin løsning i kommunen, og at det skal legges større vekt på forebygging og tidlig intervensjon. De økonomiske virkemidlene for å understøtte samhandlingsreformen er betalingsplikt fra første dag for utskrivningsklare pasienter, og at kommunen medfinansierer 20 % av utgiftene ved en sykehusinnleggelse for medisinske pasienter. Fra har bydelen hatt betalingsplikt, kr ,- per døgn for pasienter som har måttet bli på sykehuset etter at de er meldt utskrivningsklare. Samhandlingskoordinatoren og bydelens bestillerenhet har jobbet med endringer i bydelens praksis for å imøtekomme de nye lovkravene. Bydelen har så langt stort sett lykkes med å finne forsvarlige tilbud til våre utskrivningsklare pasienter og har i stor grad lykkes med å unngå kostnader til overliggerdøgn i sykehus. For å være bedre rustet til å møte samhandlingsreformen s utfordringer valgte bydelen å opprettet en prosjektstilling som samhandlingskoordinator. Det ble søkt helsedirektoratet om midler til finansiering av stillingen, bydelen fikk tildelt kr ,-. Samhandlingskoordinatoren har hatt en viktig rolle i Hun har vært bydelens kontaktperson opp mot sykehusene og representert Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 64 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 65

86 bydelen i arbeid med utarbeidelse av pasientforløpsavtalen mellom kommunen og Ahus (tjenesteavtale 2). Koordinatoren arbeider tett med bestillerkontoret, utarbeider statistikker og oversikter. Videre arbeider hun bredt ut mot bydelens tjenestesteder, med informasjonsmøter, undervisning, avklaring av ulike problemstillinger, og utvikling av nye rutiner for å få implementert både lovverk og nye avtaler. Bydelen har i 2012 klart å være godt forberedt og oppdatert på reformen. Medfinansieringsplikten er ment som et insitament for å styrke fokuset på å forebygge, og dermed unngå innleggelser. Oslo kommune har så langt valgt å ikke fordele de tildelte midlene til medfinansiering på bydel, til man sentralt har fått mer erfaring med hvilke konsekvenser dette kan få. Bydel Grorud er opptatt av hvilken fordelingsnøkkel disse midlene eventuelt vil bli fordelt etter, og ser at en fordeling som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til bydelens levekårsutfordringer og lavere levealder, vil kunne slå uheldig ut og vil følge dette med kommunen sentralt. I samarbeid med Bydel Groruds bydelsoverlege, har samhandlingskoordinatoren utarbeidet en intern rapport for å samle informasjon om kommunal medfinansiering av medisinske innleggelser, og hva dette har for innvirkning og utfordringer for Bydel Grorud. Bydelen ser at det blir viktig å drive godt forebyggende arbeid både på kort sikt, rettet mot den gruppen som har hyppige innleggelser, og på lang sikt, rettet mot barn og unge. Det blir viktig fremover å ha fokus på å drive med forebyggende arbeid som gir effekt. Økt kompetanse og systematikk innen hjemmerehabilitering peker seg også ut som et satsingsområde i tiden fremover. Folkehelsestrategien Bydel Grorud jobbet i 2010 mye med å kartlegge bydelens helseutfordringer ut fra tilgjenglig tall og statistikk. Det er fortsatt en utfordring at lite av helsestatistikken er på bydelsnivå. Folkehelseinstituttet har i 2012 utarbeidet en folkehelseprofil for alle kommuner, som hjelp til å fokusere på de største utfordringene. I Oslo kommunes folkehelseprofil blir mange av de største helseutfordringene i Oslos østligste bydeler nøytralisert av gode levekår og høy levealder i vest. Dette er en utfordring Bydel Grorud vil fortsette å påpeke. Folkehelseloven vektlegger at det er kommunen som har ansvaret for folkehelsearbeid, og at det forebyggende arbeidet strekker seg langt utover helsetjenestens rammer. Bydel Grorud har tidligere synliggjort dette, både i sin levekårsstrategi og sin folkehelsestrategi. Sosial ulikhet i helse er fortsatt bydelens største utfordring, og hovedmålet i folkehelsestrategien er å jobbe for å redusere sosial ulikhet i helse. Bydelen har valgt å prioritere tre innsatsområder: Arbeide for å bedre levekårene i Bydel Grorud Forebygge diabetes, hjerte-kar sykdom og kreft i Bydel Grorud Redusere andelen av befolkningen med psykiske plager og lidelser. Frisklivssentral Et viktig tiltak på innsatsområde 2 i folkehelsestrategien har vært å etablere en frisklivssentral i bydelen. Frisklivssentralen jobber nettopp med å øke aktiviteten i befolkningen, og fremme sunt kosthold. Det er godt kjent at dette virker forebyggende både på diabetes og hjerte-kar sykdom. Det er i tillegg økende andel studier som viser en sammenheng mellom fysisk inaktivitet og en rekke kreftformer. Fysisk aktivitet har i tilegg positiv innvirkning på psykisk helse, og kan ha forebyggende virkning på linje med medikamentell behandling ved lettere til moderat depresjon. Bydelen mottok i november 2011 midler fra helsedirektoratet til å starte opp med en frisklivssentral. Fra februar har det vært ansatt en fysioterapeut i 50 % stilling, og en Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 65 side 66 - Årsbudsjett Bydel Grorud

87 prosjektleder/aktivitetsansvarlig i 80 % stilling, på prosjektmidler, som også har hatt ansvaret for STORK, Grorudalens treningsgrupper for gravide og barselkvinner. Frisklivssentralen har tatt imot brukere fra Per er det henvist 71 pasienter til frisklivssentralen, fra 28 ulike fastleger, 43 (ca 61 %) har norsk etnisk bakgrunn, 28 (ca 39 %) med ikke vestlig bakgrunn. Frisklivssentralen har utviklet en sentral rolle som et sted med oversikt over de fleste aktivitetstilbud, for voksne, i bydelen. Det er avdekket mangler i det tilgjengelige tilbudet i bydelen per i dag, og frisklivssentralen jobber opp mot frivillige aktører som DNT, LHL, og Oslo idrettskrets for å få dem til å etablere tilbud også i vår bydel. Vi ser at ved at frivillig sektor har noen faste i bydelen å jobbe opp mot er det også lettere for de frivillige organisasjonene å komme på banen. Bydelen har så langt mottatt mange gode tilbakemeldinger på frisklivssentralen, både fra deltakere og samarbeidspartnere, og tiltaket vurderes som en viktig arena i folkehelsearbeidet i Bydel Grorud. Prosjektet er sårbart på grunn av at det i stor grad er prosjektfinansiert. Øvrige bydeler i Groruddalen har styrket sitt folkehelsearbeid med en folkehelsekoordinator, og Bydel Grorud vil opprette et årsverk som folkehelsekoordinator i Bydelen har i 2011 og 2012 hatt diabeteskurs på ulike språk, etter en modell utviklet sammen med Ahus og bydelene Stovner og Alna. Prosjektet har vært støttet av helsedialogmidler, og har fått god oppslutning. Det arbeides nå opp mot Ahus for å få på plass en to-årig avtale om hvordan kursene kan videreføres når prosjektperioden er slutt. I 2012 har bydelen også mottatt prosjektmidler fra Helsedialog sammen med skolehelsetjenesten og lærings og mestringsenteret på Ahus for å utvikle et tilbud til overvektige barn og deres familier. Det er per i dag intet tilbud i bydelen til denne gruppen utover kostholdsveiledning hos helsesøster. Bydelen vil arbeide videre med dette prosjektet høsten 2012, og satser på å kunne starte opp fra jan Folkehelseprosjektet STORK Forskningsdelen av Folkehelseprosjektet STORK Groruddalen ble avsluttet som planlagt i januar I prosjektets fase to tilbys fortsatt alle gravide sukkerbelastning på helsestasjonen som en del av den ordinære svangerskapskontrollen. Tidligere funn bekreftes med en andel på ca. 12 % med svangerskapsdiabetes. Alle gravide får tilbud om ekstra kostholds- og fysisk aktivitetsveiledning i gruppe eller individuelt. De oppfordres også til å delta på trening for gravide eller barselkvinner (Smart Start) som drives av aktivitetsansvarlig i STORK. Det er utfordrende å rekruttere til trimgruppene, metoder for å lykkes med dette må videreutvikles i Det er grundig dokumentert en høy forekomst av svangerskapsdiabetes i vår gravide-befolkning. Det kan se ut til at tidlig livsstilssamtale hos jordmor kan ha effekt. Videreføring av tidlig livsstilssamtale er avhengig av økning i jordmorressurser. STORKs prosjektgruppe jobber med utvikling av nye tiltak i forhold til kosthold og fysisk aktivitet for målgruppen 0 6 år hvor det skal søkes om prosjektmidler videre fra Helsedirektoratet. Det opprettes et 50 % årsverk som jordmor i STORK i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver presiserer barnehagens samfunnsmandat: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». Ansatte i barnehagene er i en unik posisjon for å motivere familier til å gjøre positive livsstilsendringer som gir helsefremmende effekt for barna og deres familier både på kort og lengre sikt. I 2013 vil barnehagene sette inn tiltak for å øke kompetansen om ernæring hos ansatte i barnehagen blant annet gjennom deltakelse i nettverket «mat i Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 66 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 67

88 barnehagen» i regi av Helseetaten. Foresatte vil gjennom barnehagen få tips og ideer til gode kostholdsvaner, blant annet på foreldremøter. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern skal vektlegge tilsyn med de virksomhetene som medfører størst risiko ut fra et helsemessig perspektiv og ha systematisk oppfølging av tilsynene. Folkehelsestrategien gir en oversikt over de viktigste påvirkningsfaktorene for befolkningens helse. Tilsynsplanen med virksomhetsoversikt gir oversikt over hvilke virksomhetstyper bydelen skal føre tilsyn med, beskrive tilsynsmetoder, hvilken tilsynsklasse virksomhetstypen tilhører. Tilsyn er gjennomført i henhold til tilsynsplanen for Tema for tilsyn i 2012 har blitt prioritert på bakgrunn av risikovurderinger og innsatsområder i bydelens folkehelsestrategi. Fokus på tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolene er et eksempel på tiltak for å nå målet om å øke andelen fysisk aktive i Bydel Grorud. En av de prioriterte oppgavene for 2012 er oppfølging av sykehjemmene, Omsorgsbygg, Boligbygg og borettslagenes ansvar for å forebygge Legionellasmitte. Tilsyn med VVSanlegg i sykehjem er prioritert på grunn av at det der oppholder seg mange mennesker med svekket immunforsvar. Det er gjennomført tilsyn med sykehjemmene i bydelen. Oppfølging av virksomhetene for lukking av avvik vil fortsette frem til januar Felles retningslinjer for legionellatilsyn i sykehjem er utarbeidet og er sendt ut til alle bydelene fra HEL. Målet med å føre tilsyn med skoler og barnehager er å sikre at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Det er gjennomført systemtilsyn med to skoler, Bjøråsen og Svarttjern skole og gitt samtykke til igangsetting av utvidelse av to skoler (Nordtvet og Rødtvedt). Tilsyn med to barnehager er planlagt i høst iht tilsynsplan. Tjenestene i Bydel Grorud får stadig klager på uhygieniske boforhold, der de hygieniske forholdene i en leilighet sjenerer naboer. Slike saker er ofte en stor belastning på nærmiljøet. I 2011 mottok bydelen cirka 25 slike saker. For å få til en bedre koordinasjon, tidlig intervenering, etablere rammeavtale med vaske/rydde firmaer, har det blitt vedtatt å opprette et hygieneteam. Teamet skal også fungere som et kartleggings- og diskusjonsforum der gruppen sammen vil opparbeide seg kompetanse. Hovedmålet er å forebygge tilbakefall. Fastleger Bydel Grorud har avtale med 18 fastleger, fordelt på 4 legesentre og 1 solopraksis. En solopraksis har flyttet over til Bydel Alna for å kunne drive samlokalisert med annen lege. Det har ikke vært mulig å samlokalisere denne solopraksisen med noen andre av bydelens fastleger. I følge rammeavtalen mellom Oslo kommune og den norske legeforening skal Partene i avtaleperioden søke å bidra til at antallet solopraksiser reduseres ved blant annet å tilskynde til sammenslåing av solopraksiser eller innlemming i eksisterende gruppepraksiser. Bydelen har derfor ikke hatt innvendinger mot flyttingen. Per er det plass til pasienter totalt hos fastlegene i bydelen, 886 av disse er ledige plasser. Det er noe mer spreding av ledighet enn ved samme tid i fjor. Det er fortsatt en utfordring at det ikke er ledig kontorplass til eventuelt utvidelse ved noen av bydelens legekontor. Det er et uttalt ønske at alle innbyggere i bydelen som ønsker det skal kunne velge fastlege i bydelen, hvis dette praktisk skal bli mulig trenger bydelen på sikt flere fastlegehjemler. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 67 side 68 - Årsbudsjett Bydel Grorud

89 Som en del av samhandlingsreformen trår ny revidert fastlegeforskrift i kraft fra Den nye forskriften innebærer tydeligere ansvar for kommunen til å følge opp fastlegene både når det gjelder samarbeid, kvalitetsforbedring og pasienter som utgjør en sikkerhetsrisiko. Bydelen må i 2013 jobbe tett sammen med fastlegene for å finne gode løsninger på de nye utfordringene forskriften gir. Psykisk helse voksen Per hadde 92 mennesker vedtak på tjenesten psykisk helsearbeid, 64 kvinner og 28 menn. 25 personer har innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalder for kvinner er 50 år, og for menn 42 år. 48 personer har så langt i år fått innvilget tjenesten. 22 personer har fått avslag på søkt tjeneste og 10 har trukket søknaden i prosessen. Fra sommeren 2012 har det vært venteliste på iverksetting av tjenester. Utfører prioriterer ventelistene i samarbeid med bestillerenhetens fagkonsulenter. Tverrfaglig samarbeid med andre tjenesteytere er derfor svært viktig. Det har i 2012 vært et spesielt fokus på brukeres barn. En rutine har kommet på plass, der det er formalisert et samarbeid med helsesøstertjenesten i bydelen. Det viser også et behov for nærere samarbeid med barnevernet. Brukerstyrt seng er et tiltak utviklet i samarbeid mellom Grorud DPS døgnavdeling og bydelene Stovner og Grorud som er videreført i Dette er et tilbud hvor brukerne selv kan legge seg inn når de måtte føle behov for ekstra oppfølging. Aktivitetene på Løkta har fokus på ressurser og mestring, fysisk aktivitet, sunt kosthold og brukermedvirkning. Løkta har brukere i alderen fra 18 år til ca 67 år. Til enhver tid er det ca 60 faste brukere der ca halvparten er kvinner. I løpet av et år vil antallet brukere være en del høyere da flere deltar på tidsbegrensede kurs. Antall nye brukere hittil i år er 25. Gjennomsnittsbesøk pr. mnd er 260. En voksende andel av brukerne har en flerkulturell bakgrunn. Pr i dag ca 15 brukere, av dem er 10 menn og 5 kvinner. Det er KID-kurs (kurs i mestring av depresjon), selvhjelpskurs, den gode samtale, fysisk aktivitet/aktiv på dagtid. Noen bruker Løkta som sosial arena, - en kopp kaffe og et måltid. Andre deltar i prosjektgrupper som planlegger ulike aktiviteter, som brukerseminarer i tillegg til å skape et hyggeligere sted å være. Husmøtene hver 2 uke har blitt et sted for ros og ris og brukermedvirkning i praksis. Brukerne har selv tatt initiativ til brukeråpent på Løkta hver 2 tirsdag da ansatte har kontordag. I samarbeid med lokallaget for Mental Helse er det i år arrangert sommerfest på Bånkall og seminar med tittel: Fra ønske til handling. Sommerprogrammet ble laget i samarbeid med brukere, og det ble arrangert tur to dager i uka. I 2012 er det utviklet et tettere samarbeid med botilbudet 2 etg og Løkta. Dette gjelder både enkeltbrukere, felles aktiviteter og felles bruk av lokaler. Videre samarbeides det om forskjellige kurs og samtalegrupper med psykiske helsearbeidere. Det er også noe samarbeid med Frivilligsentralen i bydelen. Bydelen kjøper institusjonsplasser til 12 personer med psykiske lidelser. Det er blitt vurdert om flere av disse brukerne kunne flyttes til bydelens egne tiltak, men det har foreløpig ikke latt seg gjøre å finne egnede alternativer. Bydelen har også hatt en gjennomgang av kontrakter med private tjenesteleverandører. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 68 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 69

90 Vilje Viser Vei består av to tilretteleggerstillinger finansiert av NAV stat. De jobber med arbeid som bistand som metodikk rettet mot mennesker med psykiske helseutfordringer, og har til en hver tid ca 25 deltagere. Tiltaket har som mål at mennesker med psykiske helseutfordringer skal komme seg i ordinært arbeid. For å få gode resultater er det viktig med en god vurdering i forhold til hvem som tas inn i tiltaket. Erfaring har vist at de som lykkes best i tiltaket er de som til tross for sin psykiske lidelse har et sterkt ønske om å delta i det ordinære arbeidsliv. Per oktober 2012 har 21 personer deltatt i ulike former for kurs og arbeidspraksis. 13 personer har kommet i ordinært lønnet arbeid som resultat av tiltaket. Dette er et svært godt resultat i forhold til målgruppen, og også sammenlignet med andre bydeler. Vi merker en interesse fra andre som ønsker å se hva vi gjør for å nå disse gode resultatene. Psykisk helse - barn Skolehelsetjenesten har stor pågang fra enkeltelever som har behov for støttesamtaler. Våren 2012 hadde helsesøstrene på barnetrinnet 918 samtaler om psykiske helseproblemer, noe som gruppesamtaler, men flest enkeltsamtaler. På ungdomsskolene hadde helsesøstrene 490 samtaler med elever om psykiske helseproblemer. Bydelen fikk i 2012 kr ,- fra Helsedirektoratet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene brukes til en 60 % stilling for helsesøster med spesialistutdanning i familieterapi og barn og unges psykiske helse. Hun jobber opp mot alle skolehelsesøstrene, støtter og veileder i samtaler med barn og foreldre eller hun tar samtaler på egen hånd. I løpet av våren 2012 hadde hun 95 enkeltsamtaler med foreldre/barn og hun drev 19 samtalegrupper. Hun samarbeider med bydelspsykologen, familieveileder og Seksjon psykisk helse. Tiltaket er avhengig av ekstra lønnsmidler. Det søkes om videreføring i 2013 dersom det blir satt av midler på statsbudsjettet. Bydelen har prioritert å styrke innsatsen på Romsåsskolene ved at en helsesøster tar videreutdanning i kognitiv adferdsterapi ved RBUP. Erfaringene er at det gir gode verktøy å bruke i forhold til arbeidet med ungdom. I helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det ansatt psykolog i 100 % fast stilling. Hun jobber primært med ungdom i aldersgruppen år. Psykologen har fast tid på hver av de tre ungdomsskolene og samarbeider tett med helsesøster og skolenes sosiallærere. Psykologen er tilgjengelig for drop-in samtaler ved Helsestasjon for ungdom en gang i uken og deltar i mange fora hvor det arbeides med ungdom. Psykologen driver grupper etter metoden SMIL for barn av psykisk syke og rusmiddelbrukende foreldre sammen med en helsesøster fra skolehelsetjenesten. SMIL- gruppene er et samarbeid med Ahus og Bydel Stovner. Det arrangeres en gruppe hver høst og vår. Ca. 8 barn i aldersgruppa 8-13 år deltar i hver gruppe. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har sammen med Seksjon psykisk helse laget rutiner for samarbeid der brukerne av tjenester i Seksjon psykisk helse har barn. Fra i høst har konkret samarbeid kommet i gang. Eldresenter Bydelen har et kommunalt drevet eldresenter på Kalbakken. Eldresenteret tilbyr tradisjonelle aktiviteter for målgruppen eldre over 67 år. Eldresenterets kafeteria er et viktig samlingspunkt for de som bor i bygget og i nærområdet. Det produseres daglig ca 60 varme måltider ved eldresenteret i tillegg til annen bevertning. Eldresenteret er en viktig arena og fyller det laveste trinnet i bydelens omsorgstrapp. Bydelen gir også tilskudd til Rødtvet senior- og aktivitetssenter. Bydelen ønsker et tydeligere fokus på eldresenterne som arena for Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 69 side 70 - Årsbudsjett Bydel Grorud

91 forebyggende helsearbeid og vil arbeide for å øke deltakelse på eldresenterne med spesiell vekt på de yngste eldre. Seniorveileder kan ha en viktig rolle i rekrutteringen. Bydelen vil også bidra til at det iverksettes nye og mer attraktive tilbud for yngre eldre ved eldresenterne. Støttekontakt og individuell avlastning Barn og unge Antall vedtak om støttekontakt/treningskontakt og individuell avlastning for barn og unge ligger per oktober 2012 på 80. Det er 72 som har aktiv tjeneste og 8 saker står på venteliste. Antall nye vedtak for barn og unge i 2012 (støttekontakt/treningskontakt og avlastning) er omtrent det samme antall som i De største diagnosegruppene er barn og unge med atferdsvansker, barn og unge innen autismespektret og barn og unge med utviklingshemning. Det kan også være utfordringer i samarbeidet, for eksempel grunnet språkvansker eller forhold tilknyttet foreldrenes ressurser og omsorgsevne. tabell 15 støttekontakt og individuell avlastning barn og unge støttekontakt barn og unge under 18 år oktober 2010 oktober 2011 Antall barn med støttekontakt/treningskontakt (aktiv tjeneste) Herav antall vedtak iverksatt som treningskontakt Herav vedtak i grupper (Fordelt på 2 grupper) Antall nye støttekontakt vedtak Antall på venteliste for iverksetting av støttekontaktvedtak Herav antall treningskontaktvedtak 5 3 individuell avlastning barn og unge Antall barn med individuell avlaster Antall nye vedtak om individuell avlastning oktober 2012 Nye vedtak som fattes settes på venteliste til de blir iverksatt, dvs. at støttekontakt eller avlaster er rekruttert, har fremlagt politiattest og er tilsatt. Voksne Antall vedtak om støttekontakt/ treningskontakt og individuell avlastning for voksne ligger per oktober på har aktiv tjeneste og 8 saker står på venteliste. Antall nye vedtak for voksne i 2012 er omtrent det samme som i Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 70 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 71

92 tabell 16 støttekontakt og individuell avlasting voksne støttekontakt voksne (over 18 år) oktober 2010 oktober 2011 Antall voksne med støttekontakt/treningskontakt (aktiv tjeneste) Herav antall vedtak iverksatt som treningskontakt Herav antall vedtak i grupper Fordelt på tre grupper 8 Antall nye støttekontaktvedtak per oktober Antall venteliste for iverksetting av støttekontaktvedtak Herav antall treningskontaktvedtak 2 0 individuell avlastning voksne Antall voksne med individuell avlastning (aktiv tjeneste) Antall nye vedtak om individuell avlastning 2 Antall på venteliste for iverksetting av individuell avlastning oktober 2012 Sommeravlastning 31 brukere har etter individuell vurdering fått innvilget søknad om sommeravlastning, sommeren Vedtakene har vært av varierende størrelse, fra 7 til 14 dager. En bruker fikk innvilget sommeravlastning av 3 ukers varighet. Bydelen har kjøpt denne tjenesten fra 9 leverandører. tabell 17 antall brukere av avlastningstilbud avlastningstilbud antall brukere antall Her av antall brukere brukere under 18 år 2012 Gruppeavlastning Boligavlastning Individuell avlastning Sommeravlastning * Sommeravlastningen for hele 2011 og 2012 Her av antall brukere under 18 år Rekruttering av nye støttekontakter for både barn, unge og voksne er ressurskrevende. Erfaring viser at mange potensielle støttekontakter takker nei til oppdrag etter intervju. For å beholde støttekontakter og avlastere driver bydelen utstrakt oppfølging med individuell veiledning, faste evalueringsmøter og gruppeveiledning. Oppdragstakere med krevende oppdrag kobles opp til fagperson for å få spesifikk veiledning. Bydelen gjennomfører kurs og temakvelder for støttekontakter to ganger i året. Avlastere utgjør en mer stabil gruppe enn støttekontakter, og de står ofte i samme oppdrag over flere år. Her gis oppfølging ved behov. Bydelens utfordring er å se på muligheter for videreutvikling og nytenkning hva gjelder støttekontakt og avslastning. Det er innført samarbeids- og nettverksmøter med andre bydeler hvor man diskuterer alternativer for bedre organisering av tjenesten. En forbedring Bydel Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 71 side 72 - Årsbudsjett Bydel Grorud

93 Grorud har innført er treningskontakt som en del av støttekontakttjenesten samt noen gruppetilbud for enkeltbrukere. Bydel Grorud har inngått avtale med Oslo Idrettskrets om implementering av treningskontakt som en del av støttekontaktordningen. Det er gjennomført flere kurs for å skolere treningskontakter som kan bidra til økt fysisk aktivitet for aktuelle brukere (grupper eller individuelt). Bydelen inngår oppdragsavtale med treningskontaktene på samme måte som for støttekontakter. Bydelen har signert en samarbeidsavtale med Grorud IL. Det er et samarbeid med allidrettsgruppa og fem brukere fra bydelen deltar. Rehabilitering Bydelen yter tjenester fra ergoterapeuter og fysioterapeuter i form av opptrening, hjelpemiddelformidling, boligtilpasning og forebyggende tiltak. Tilbudet fra ergoterapeut er for alle aldre og fra fysioterapeut fra 18 år og oppover. Tilbudet gis til hjemmeboende med den hensikt at de skal kunne fungere optimalt i eget hjem, skole, arbeidsplass og barnehage. Pr har avdelingen 314 aktive brukere og 25 på ventelise. Hittil i 2012 er 625 saker gjennomført og avsluttet. Rehabiliteringsavdelingen utfører flere trenings- og forebyggende tiltak i form av gruppetilbud. Til sammen 89 brukere har deltatt eller deltar, og i løpet av året vil det ha vært gjennomført til sammen 114 gruppetreninger. Rehabiliteringsavdelingen ivaretar oppgaver som kontaktperson, synskontakt og hørselskontakt og ansvar for bydelens Hjelpemiddeltelefonen. Det iverksettes tiltak rundt eldre brukere for at de skal kunne bli boende i egen bolig så lenge om mulig. En stor brukergruppe for ergoterapi er funksjonshemmede barn, en god del med ikke etnisk norsk bakgrunn, noe som medfører spesielle utfordringer. Arbeidsfordelingen i rehabilitering er omstrukturert for å bedre kvalitet, og arbeidsmengden har øket. Avdelingen har mange brukere med omfattende behov, og mange av dem har behov for kontinuerlig eller ofte tilbakevendende tjenester fra rehabilitering. Dette gir faglige og ressursmessige utfordringer. Bydelen har få privatpraktiserende fysioterapeuter, 5,5 årsverk har kommunalt driftstilskudd. De privat praktiserende har lange ventelister, spesielt for personer med kroniske lidelser. For å utnytte den totale fysioterapiressursen optimalt er det etablert samarbeid mellom privatpraktiserende og kommunale fysioterapeuter i bydelen. Et stort antall brukere fra Bydel Grorud har over tid fått tilbud i andre bydeler. Denne mulighet er blitt gradvis redusert da det skjer en stadig innstramming av å gi tilbud til beboere i andre bydeler. For å nå målet om at flere skal kunne bo hjemme vil bydelen satse mer på tiltak for raskere og bedre rehabilitering for hjemmeboende brukere, og ha økt fokus på egenmestring og hjelp til selvhjelp. Konkret vil bydelen vurdere hvordan brukerne kan få et bedre rehabiliteringstilbud i en tidlig fase når vurdering av behov for tjenester i hjemmet gjøres, og veilede og motivere brukerne mer aktivt for at flere skal bli selvhjulpne raskere. Mer systematisk arbeid med rehabilitering med fokus på hjelp til selvhjelp vil gi bedre hjelp og på sikt redusere hjelpebehov og dermed også bydelens kostnader. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Bydel Grorud drifter i dag to helsestasjoner, Romsås helsestasjon med 3,5 årsverk og Grorud helsestasjon med 18,5 årsverk. Faglig er det en utfordring å koordinere og fordele arbeidsoppgaver på en hensiktsmessig måte. I dag blir mange brukere som bor på Grorud og Kalbakken henvist til å benytte tjenesten på Romsås. Det hadde vært ønskelig med en Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 72 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 73

94 samlokalisering av ressursene, både med tanke på sikre kvalitet og best mulig utnyttelse av kapasiteten. Bydel Grorud har inngått leiekontrakt om lokaler til helsestasjonen på Grorud senter og innflytting for den delen av tjenesten som i dag er lokalisert på Ammerud starter i desember Etter hvert vil innfasing av Romsås helsestasjon gjennomføres. Grorud senter oppleves som sentralt for befolkningen i bydelen og vil således være lett tilgjengelig for alle. Liggetiden på barselavdelingene i Oslo og Akershus har stadig blitt kortere. For å sikre en god start for mor og barn og bidra til å hindre underernæring hos nyfødte er hjemmebesøk til foreldre med nyfødte barn er en prioritert oppgave for helsestasjonstjenesten. De fleste får hjemmebesøk innen de to første leveuker slik byrådets målsetting tilsier. For å sikre at alle blir fanget opp mellom utskrivelse fra barsel og hjemmebesøk har helsestasjonstjenesten innledet et samarbeid med føde- og barselavdelingen på Ahus og utarbeidet samarbeidsrutiner. Dette samarbeidet videreføres med årlige møter. I forbindelse med samhandlingsreformen er det laget utkast til tjenesteavtale mellom Ahus og Oslo om jordmortjeneste. Det er et bærende prinsipp i samhandlingsreformen at tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke skal legges ned før kommunehelsetjenesten har fått bygd opp sine. Barselomsorgen er et område hvor tilbudet fra spesialisthelsetjenesten stadig endres, og hvor det i tiden fremover vil være viktig med et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å avklare forventinger til hverandre. I stedet for barselgrupper drevet av helsestasjonen inviteres alle som har født barn i en viss periode til å komme til helsestasjonen til et treff. Bydelen bistår på den måten med å få etablert mødredrevne grupper. Helsedirektoratets veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten anbefaler 14 rutinekontroller for aldersgruppen 0-5 år. Det skal gode faglige begrunnelser til for å avvike fra anbefalingene. Bydelens helsestasjonstjeneste gjennomfører 12 av disse rutinemessig. De to siste gjennomføres ved behov. Tjenesten legger vekt på tett oppfølging i starten og gir mange familier ekstra oppfølging utenom programmet. Fra høsten 2012 har skolelegetilbudet blitt redusert fra 44 timer per måned til 4 timer per mnd. Basisundersøkelsen av 1 klassinger gjøres nå av helsesøster alene, ikke sammen med lege som tidligere. Endringen er gjort for å gjøre tilbudet til foreldre mer fleksibelt og dermed unngå et stort antall elever som ikke møter opp. Helsesøster får mer tid til å fokusere på psykososiale forhold i barnets hjemme og skolemiljø. Helsesøster og foreldre går gjennom et skjema om barnets helse som foreldrene har fylt ut. Ved mistanke om sykdom bes foreldrene om å ta kontakt med fastlege eller i noen tilfeller settes det opp time hos skolelege. Barna har vært gjennom 4 screeninger utført av lege fra de er 6 uker til 2 år. På bakgrunn av risikovurdering er det laget rutiner for å ivareta legens tidligere ansvarsområder. Over 60 % av nyfødte har foreldre der en eller begge ikke er etnisk norske. Med økende antall minoritetsspråklige ser vi at utgifter til tolketjenester øker. Ulike språk og ulik kulturkompetanse sier noe om økende tidsbruk i konsultasjoner for hele tjenesten. Etterspørsel etter kommunal fysioterapitjeneste for barn har økt og i 2011 hadde tjenesten ca. 350 brukere. Antall enkeltkonsultasjoner utført av barnefysioterapeutene har økt. Fram til 1. september i 2012 har det kommet 177 nye henvisninger. Vi ser en økning i antall spedbarn med asymmetri fra 25 i 2003 til 96 i Disse blir henvist fra helsesøstrene så tidlig som Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 73 side 74 - Årsbudsjett Bydel Grorud

95 mulig. For barn i skole eller i barnehage utenfor bydelen har Bestillerkontoret ansvar for å kjøpe fysioterapitjenester. For å få en helhetlig oversikt over ressursbruk og behovet på dette feltet vil bydelen foreta en gjennomgang av hele rehabiliteringsfeltet for barn og voksne, samt koordinerende enhet i første halvdel av Oppfølging av risikoområder 2012 Bydelen prioriterte å forbrede seg til oppstart av samhandlingsreformen, spesielt utfordringen med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Bydelen har i 2012 klart å håndtere utfordringene godt. Satsingen på samhandlingskoordinator og omstillinger på bestillerkontoret er mye av årsaken. Bydel Grorud har foretatt en gjennomgang av de barn det i dag kjøpes helge- og ferieavlastning til og foretatt en vurdering i forhold til hvorvidt vi kan opprette avlastningstilbud i egen regi. Gjennomgangen viste at det vil bli svært ressurskrevende å etablere slike tjenester til denne brukergruppen og at det derfor er hensiktsmessig å videreføre nåværende ordning. 4.4 Mål og strategier I byrådets forslag til budsjett 2013 er det lagt inn følgende prioriterte målsettinger som hører inn under Bydel Groruds hovedsatsingsområde Helse: Høy akuttberedskap og kvalitativt gode legetjenester Alle skoler skal ha en åpen og tilgjengelig skolehelsetjeneste Flere eldre skal oppleve seniorsentrene som et attraktivt tilbud Flere eldre skal kunne bo hjemme og mestre egen hverdag Bydel Grorud skal: Motvirke helsemessige og sosiale faktorer som bidrar til psykiske lidelser og plager, gjennom å tilby dagaktiviteter, opplæring og sosiale treffsteder Bedre livskvaliteten for innbyggerne ved å bidra til kvalitativt bedre bo-, oppvekst- og levevilkår. Helseperspektivet må ivaretas i alle relevante planer, ikke bare de direkte helserelaterte Styrke innsatsen mot livsstilssykdommer for utsatte grupper. Alle bydelens tjenester jobber for å innarbeide gode kostholdsvaner hos sine brukere, og tilbyr kostholdsundervisning der dette lar seg kombinere med andre aktiviteter. Etablere og videreføre lokale lavterskeltilbud som bidrar til økt fysisk aktivitet i alle deler av befolkningen. Bydelen samarbeider med lokale lag og foreninger om utviklingen av aktivitetstilbud Samarbeide med andre offentlige og frivillige aktører for å fremme sunt og variert kosthold og fysisk aktivitet Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 74 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 75

96 4.5 Tiltak 2013 Grorud og Romsås helsestasjon samlokaliseres i nye lokaler i Bergensveien 4 Iverksette pilotprosjekt rettet mot overvektige barn i 3.klasse ved en av bydelens skoler med mål om utrulling av prosjektet til halvparten av bydelens barneskoler i 2014 Bydelen foretar en helhetlig gjennomgang av rehabiliteringsfeltet for barn og voksne, samt koordinerende enhet i første halvdel av 2013 for å vurdere behov og hensiktsmessig organisering av tjenestene Arbeidet med en kvalitativ forbedring av måltidene i barnehagene videreføres. Barnehageenhetene utreder mulighetene for å sette i gang forsøk med servering av et fullverdig måltid hver dag, levert av ekstern leverandør. Barnehageenhetene utreder ulike måter å øke kompetansen hos ansatte når det gjelder fysisk aktivitet og ernæring og iverksettes tiltak Åpen barnehage skal ha hovedfokus på kosthold, fysisk aktivitet og helse Bydelen skal sammen med Bydel Stovner søke om midler fra Helsedirektoratet til et oppfølgingsprosjekt etter Folkehelseprosjektet STORK. Fokus vil være barn i barnehagealder og deres foreldre Videreutvikle Frisklivssentralen til et samlingssenter for flere av bydelens forebyggende helsetilbudene, samt etablere nye tiltak Utrede og beskrive hvordan bydelen kan gjennomføre et prosjekt med hjemmerehabilitering i bydelens hjemmetjenester Samarbeide tett med bydelens fastleger for å håndtere det økte ansvaret bydelen har fått i ny fastlegeforskrift Fullføre samarbeidsprosjekt mellom Sykehjemsetaten, bydel og smittevernoverlegen om forebygging av legionellasmitte i sykehjem Samarbeidsprosjektet for å utvikle tilstrekkelige tiltak for å forebygge legionellasmitte i badeanlegg videreføres Gjennomføre tilsyn med skoler og barnehager med spesielt fokus på hvordan virksomhetene systematisk tilrettelegger for fysisk aktivitet, i tråd med bydelens folkehelsestrategi iht plan Etablere et tverrfaglig hygieneteam med faste møter, og representasjon fra psykisk helse, bestillerkontoret, praktisk bistand, NAV, Prosjektleder for BOSO, helsekonsulent og bydelsoverlege Utrede mulighetene for å etablere rammeavtale med firmaer som kan påta seg rengjørings og saneringsoppdrag utsatte boliger Øke rekruttering til eldresentrene i bydelen, med spesielt fokus på yngre eldre, samt bidra til at det opprettes nye og attraktive aktiviteter med fokus på fysisk aktivitet og sosialt samvær Opprette et årsverk som folkehelsekoordinator ved Frisklivssentralen Det opprettes et 50 % årsverk som jordmor i STORK 4.6 Risikovurdering av tiltak Det er ikke identifisert særskilte risikoer for budsjett 2013 hva gjelder området Helse. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 75 side 76 - Årsbudsjett Bydel Grorud

97 5 service og brukermedvirkning Bydelens strategiske plan ; Hovedmål Service og brukermedvirkning: I Bydel Grorud står innbyggerne i fokus. Service og brukermedvirkning preger bydelens tjenesteproduksjon. De ansatte møter brukerne med respekt, redelighet og engasjement 5.1 Kostra og funksjonsområder Under denne hovedoverskriften finner man: Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø med følgende kostrafunksjoner; 100 Politisk styring og kontrollorganer 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 180 Diverse fellesutgifter I tillegg omhandler kapittelet ansatte i bydelen på alle de øvrige funksjonsområdene. 5.2 Status og utfordringer Kompetanse Bydel Grorud vektlegger tross strammere rammer og høyere krav til effektivitet å fokusere på at bydelens ansatt har den kompetanse som trengs for å utøve forsvarlige tjenester. Nedenfor følger en oversikt over noen tiltak: Bydel Grorud fikk i 2012 kr i støtte fra VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) for å gjennomføre kurs i basiskompetanse for ansatte i barnehagene og hjemmetjenesten. Det gjennomføres kurs i lese- og skriveopplæring relatert til yrkesrettede fag. 10 barnehageansatte er i gang med 50 timers kurs som Smedstua VO gjennomfører for oss. 10 ansatte i hjemmetjenestene starter tilsvarende kurs i desember Dette er et program som tar utgangspunkt i den enkeltes ferdigheter og er individuelt tilrettelagt. Dette kurset hjelper våre ansatte til bedre lese- og skriveferdigheter. Barnehagene i Bydel Grorud har i 2012 gjennomført en omfattende kompetanseheving knyttet til satsningsområder i Gratis kjernetid og Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren. Dette omhandler blant annet pedagogisk ledelse vennskap og tilhørighet læring og danning medvirkning og deltagelse språkmiljø og språkstimulering foreldrearbeid Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 76 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 77

98 Bydelens barnevern har siden 2011 og i 2012 hatt vekst i kompetanseheving i form av samtalemetode, barnesamtalen og opplæring i systematisk kartlegging i undersøkelses og utredningsmetodikk, Kvellometoden. Bydelens avdeling for barn og unge har også deltatt i denne opplæringen. Kompetansehevingen og implementeringen fortsetter Barnevernet har fortsatt ekstern veiledning vedrørende vold i nære relasjoner tilgjenglig for alle fagstillinger. Bydelen har i 2012 hatt fokus på fagkompetanse for ansatte i samlokaliserte boliger og Kalbakken aktivitetssenter. Det har vært en videreføring av teoretisk skolering, kursing av enkeltansatte i målrettet miljøarbeid og HAVA kurs (håndtering av vold og trusler) for ansatte som jobber med brukere som har utfordrende adferd. Kalbakken aktivitetssenteret og Humla Etter skoletid har i 2012 gjennomført 2 dagers HAVA kurs for alle ansatte. En ansatt er utdannet som trener for å ivareta denne kompetansen i personalgruppen. Det er ellers gjennomført E-læringskurs i regi av SOR, arbeid i andres hjem og utfordrende atferd. I tillegg har bydelen ansatte som tar deltidsutdanninger som vernepleie, helsefagarbeider og ledelse. En leder fullførte lederutdanning, en ledende miljøterapeut coaching og en hjelpepleier fullførte deltid vernepleierutdanning i ansatte har i 2012 deltatt på Nafoseminar (Norsk atferdsanalytisk forening). Dette ga bydelen et faglig løft og har en positiv effekt for samarbeidet internt mellom tjenestestedene. Bydel Grorud har inngått avtale med Ambio om medisinkurs på nett for ansatte i hjemmetjenesten, de samlokaliserte boligene og ved Kalbakken aktivitetssenter. De ansatte får større fleksibilitet i når de kan ta kursene. Denne måten å gjennomføre kursene på er kostnadseffektivt for bydelen. Det gjennomføres kontinuerlig oppfriskningskurs for hjelpepleiere/ sykepleiere og vernepleiere i medikamentlære. Det har i 2012 blitt tilsatt fagutviklingssykepleiere i hjemmetjenesten. Bydelen ønsker et økt fokus på kompetanseheving innenfor hjemmetjenesten. Kontinuerlig internundervisning, individuell opplæring og oppfølging vil være en av hovedmålsetningene. Rehabiliteringsavdelingen underviser i forflytningsteknikk for hjemmetjenesten 2 ganger i året. Bydel Grorud har i 2012 søkt og mottatt midler fra kreftforeningen til opprettelse av stilling som kreftkoordinator. Dette er en prosjektstilling og det bevilges midler for fire år. Kreftkoordinator (sykepleie for alvorlig syke og døende) tiltrådte høsten Avdelingsledere i hjemmetjenesten deltar i nettverksforum for hjemmetjenester. En avdeling i bydelens hjemmetjenester deltar i dokumentasjonsprosjekt relatert til brukere med kognitiv svikt. Oppstart i november 2012 med videreføring i Alle avdelingene i hjemmesykepleien deltar i sårprosjekt ved Oslo universitetssykehus. Flere sykepleiere deltar på en kursserie i symptomlindrende behandling i regi av utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo. Ansatte i praktisk bistand deltar på 60 timers opplæring for hjemmehjelpere. Piloten er i samarbeid er i med Bydel Alna og Helseetaten. To hjemmehjelpere har tatt fagbrev for helsefagarbeider. Hospiteringsordningen mellom A-hus og bydelene på psykisk helsefeltet er videreført. Hensikten med ordningen er å lette samarbeidet ved å øke forståelse og kjennskap til hverandres arbeidshverdag. Fa høsten 2012 er ordningen videreutviklet og tilpasset slik at behandlere ved sykehuset skal ha større mulighet til å hospitere ved at de kan hospitere en uke i stedet for to uker. Ordningen gjelder også motsatt vei og vår bydelsoverlege skal hospitere en uke på A-hus i november Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 77 side 78 - Årsbudsjett Bydel Grorud

99 tabell 18 Årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning Måltall resultat 2011 Måltall oslo 2011 kommune Andel av bydelens årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning 1), 2) resultat 2011 Bydel grorud Måltall 2012 Måltall % 65 % 62 % 65 % 66 % 1) Kilde: NLP (UKE- datavarehuset), (kostrafunksjon 234, ) 2) Måltall 2011 og resultat 2009 omfatter faste ansatte og fastlønnede vikarer (ikke timelønte vikarer) To av bydelens ansatte fullførte sertifiseringskurs i LEAN i 2011/12. Høsten 2012 deltar tre fra Bestillerenheten på LEAN-kurs. Hensikten med LEAN er å oppnå kontinuerlig forbedring, bedre flyt og reduksjon av ikke-verdiskapende arbeid. Det er behov for å øke bydelens kompetanse hva gjelder kunnskap om tjenester og tiltak utenfor eget fagområde for å kunne møte brukere med en helhetlig tilnærming for å lykkes med målene i levekårsstrategien. Videre er det behov for å styrke bydelens ledere i omstilling som for eksempel endringsledelse og kommunikasjon for å møte de økonomiske utfordringene bydelen står overfor de kommende år. Det vil derfor bli utformet et kompetanseutviklingsprogram for disse områdene. Programmet utformes av interne ressurser, men det settes av kr ,- i budsjett 2013 for gjennomføring av opplæringen. Kvalitet Bydelen har tatt i bruk dataverktøyet Kvalitetslosen for bydelens ansatte. Verktøyet gir alle ansatte tilgang til bydelens prosedyrer samt ansatte har mulighet til å melde avvik. Verktøyet fungerer teknisk bra og er tatt i bruk i alle deler av organisasjonen. I 2013 må bydelen arbeide for at verktøyet i større grad blir benyttet av alle bydelens ansatte. Samtidig er det behov for å videreutvikle hvilke og hvilket innhold prosedyrene skal ha innenfor de forskjellige fagområdene. Oslo kommune har besluttet at alle tjenester innen pleie og omsorg skal innføre IKOS (Individbasert KOmpetanseStyring, tidligere kalt behovsstyrt bemanning, BOB). Bydelen har fortløpende vurdert hvilken kompetanse som må være i de ulike tjenesten og hjemlet om stillinger for å imøtekomme kravene i forhold til utdanningsnivået i IKOS. Flere av de samlokaliserte boligene har nå fått riktig kompetanse og er klare for implementeringen av IKOS i Bydelens hjemmetjenester har ikke nok sykepleierstillinger til å iverksette ordningen med IKOS. Alle vakante stillinger vurderes fortløpende om de kan hjemles om for å imøtekomme kravene til utdanningsnivå slik at kompetansestyringssystemet kan iverksettes. Bydelens hjemmetjenester møter stadig utfordringer i forhold til samhandlingsreformen med raskere utskriving fra sykehus og samtidig sørge for forsvarlig tjeneste. Bydelen har i 2012 gjennomført en omgjøring av sykepleiekonsulenter til sykepleiestillinger med arbeid hver 6. helg for å dekke pleiefaglig forsvarlighet i helgene. Det er også utarbeidet ny turnus med økt sykepleiebemanning på kveld. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 78 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 79

100 For å øke kvaliteten på oppfølgingen i botilbudet innen psykisk helse, er to ansatte i gang med videreutdanning i psykisk helsearbeid og leder er i gang med videreutdanning i ledelse. Brukermedvirkning Klubbrådene ved fritidsklubbene i bydelen blir valgt av brukerne. Klubbrådene tar avgjørelser om saker som er viktige for drift av klubbene med tanke på klubbens innhold. Fritidsklubbene har også en egen frivillig ungdomsgruppe som hjelper til med daglige driften når de har åpen virksomhet (jobber i døra, på kjøkkenet osv.) UngMed-prosjektet ble gjennomført fra september 2011 til april Totalt har ca 1200 ungdommer deltatt. For å styrke elevrådene ble representantene kurset i demokratiforståelse, tale- og debatteknikk. Seks overordnede temaer hentet fra Kommuneplan for Oslo 2013 ble presentert for elevene. Deretter fikk de ansvar for å gjennomføre en idémyldringsprosess og en avstemning over forslag til politiske saker om nærmiljøet i sine klasser, basert på disse temaene. Slik fikk hver eneste ungdomsskoleelev muligheten til å diskutere og foreslå tiltak som kan gjøre Grorud til et bedre sted å vokse opp, bo og gå på skole. Det ble gjennomført elevrådskonferanser på hver av de tre ungdomsskolene i bydelen og ved fritidsklubbrådene. Saker som ble vedtatt på konferansene dannet grunnlaget for Ungdomskonferansen i Grorud, som ble ledet og gjennomført av Ungdomsrådet. Brukerutvalget ved NAV Grorud har i 2012 fått nye representanter fra de fleste brukergruppene/organisasjonene. Det har vært gjennomført et møte inneværende år. Brukerundersøkelser Prosjektet Oslobarnehagene ble etablert i 2010 og har som mål å styrke kvaliteten i barnehagene, og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. Et delprosjekt i Oslobarnehagen er årlig brukerundersøkelse blant foreldre med barn i Oslos barnehager. Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om foreldrenes tilfredshet med, og forventninger til barnehagetilbudet. Resultatene skal være lett tilgjengelig via Barnehageportalen, og er et viktig redskap for barnehagens kvalitetsutvikling. Bydel Grorud gjennomførte undersøkelsen i februar/mars som den andre bydelen i Oslo. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk og foreldrene skulle svare på spørsmål på en skala fra 1-6, der 6 var beste skåre. Bydel Grorud hadde et generelt gjennomsnitt på 5,00 på alle spørsmålene, som anses meget bra. Bydel Grorud hadde en svarprosent på 59,4, og under følger et oppsummert resultatet for bydelen. Gjennomsnittlig tilfredshet på en skala fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best: Trivsel og trygghet 5,3 Samarbeid og medvirkning 4,5 Utvikling og læring 4,9 Personalet 5,1 Inne- og utemiljø 4,8 Tilfredshet alt i alt 5 Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 79 side 80 - Årsbudsjett Bydel Grorud

101 tabell 19 Brukerundersøkelse Måltall for barnehager resultat 2012 oslo kommune Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet resultat 2012 Bydel grorud Måltall 2012 Måltall ,0 5,0 5,2 5,2 Det ble avholdt brukerundersøkelse for brukere av publikumsmottaket ved NAV Grorud høsten Resultatet forelå først i mars Svarprosenten var på 57 %. 75% av brukerne på NAV Grorud oppgir at de er fornøyd med servicen i publikumsmottaket helhetlig sett. Lavest score var på spørsmålet om det var mulig å legge frem saken sin uten at andre hørte (68 %). tabell 20 Brukertilfredshet Måltall Minimum andel fornøyde brukere etter brukerundersøkelser i sosialtjenesten Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere Måltall 2011 resultat resultat oslo Bydel kommune grorud Måltall 2012 Måltall % 79 % 75 % 70 % 70 % > 80 % 86 % 84 % > 80 % > 80 % Bydelens hjemmetjenester gjennomfører årlig brukerundersøkelser. Resultatene for 2011 viste en svarprosent på 35 for Bydel Grorud. Brukere av bydelens hjemmetjenester hadde en brukertilfredshet på 84 %, noe som er 4 % over Oslo kommunes måltall for hjemmetjenestene. Brukerundersøkelse for 2012 ble gjennomført oktober Resultatene forventes offentliggjort på nyåret i Inkluderende arbeidsliv Bydel Grorud fornyet sin Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) våren I bydelens plan for IA-arbeid ble det bl.a. besluttet at sykefravær skal være tema på personalmøter. Et av de sentrale målene i planen var å redusere sykefraværet til 8,95 % per Dessverre har man ikke lykkes i å få sykefraværet ned til det ønskede nivå, og fraværet for 2012 har vært på 10,6 %. Det er viktig at ledere har høyt fokus på å få ned sykefraværet. Vernetjenesten og tillitsvalgte er viktige støttespillere i arbeidet. Nærværsarbeid er også viktig, og for å øke fokuset på nærvær har bydelen løpende en oversikt på intranett over hvor mange som var nærværende forrige måned. Bydelen vil fortsette systematisk arbeid med å få ned sykefravær og øke nærvær og viderefører mål om maks sykefravær på 8,95 % i Bydelen vil blant annet styrke samarbeidet med NAV Arbeidslivssenter Oslo og planlegger ulike samarbeidsprosjekter blant annet kompetansehevingstiltak innen IA, nærværsarbeid, tilrettelegging og sykefraværsoppfølging for alle bydelens ledere. Opplæringen skal sette bydelens ledere i bedre stand til å styrke nærværet og få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 80 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 81

102 To av bydelens hjemmesykepleieavdelinger starter opp et prosjektsamarbeid med NAV Arbeidslivssenter Oslo i november. Tiltaket skal heve kompetansen om godt IA-arbeid, nærværsarbeid og bruk av tilretteleggingstilskudd som virkemiddel for å redusere fravær. Dersom tiltaket er vellykket håper bydelen det kan utvides til å gjelde flere tjenestesteder. Medarbeidertilfredshetsundersøkelse Bydel Grorud gjennomførte høsten 2012 for andre gang medarbeidertilfredshetsundersøkelsen Bedre Kommune, utviklet av KS. Undersøkelsen skal gjennomføres årlig i hele Oslo kommune, og det er satt som mål at 80% skal svare. I 2012 svarte 70 % på undersøkelsen i Bydel Grorud, en økning på 9 prosentpoeng fra Svarprosenten ligger høyere enn snittet for norske kommune (66 %), men målet må være at enda flere svarer til neste år. Undersøkelsen viser at medarbeiderne i Bydel Grorud jevnt over trives på jobben. På de fleste av dimensjonene undersøkelsen dekker er det en positiv utvikling fra i fjor. tabell 21 Bydelens overordnede resultater, medarbeidertilfredshetsundersøkelsen 2012 snitt Bydel snitt norske snitt Bydel grorud 2012 kommuner 2012 grorud 2011 Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,5 Innhold i jobben 5,0 5,0 4,9 Fysiske arbeidsforhold 3,9 4,2 3,9 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,0 4,8 Nærmeste leder 4,8 4,6 4,6 Medarbeidersamtale 4,9 4,8 4,8 Overordnet ledelse 4,1 4,0 4,1 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,3 4,3 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,1 4,0 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 4,6 Helhetsvurdering 4,6 4,5 4,5 Som tabellen viser er Bydel Groruds skår i 2012 lik eller noe høyere enn landsgjennomsnittet og fjorårets resultater på alle dimensjonene, med unntak av dimensjonen fysiske arbeidsforhold. Alle bydelens tjenestesteder skal i løpet av 2013 ha jobbet med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen for Hvert tjenestested får tilgang til resultatene for medarbeiderundersøkelsen på eget tjenestested. Resultatene skal diskuteres med vernetjenesten og presenteres for medarbeiderne. Deretter skal det i fellesskap utarbeides konkrete handlingsplaner med oppfølgingstiltak det skal jobbes med i Seniortiltak I IA-avtalen har Bydel Grorud har mål om økt gjennomsnittlig avgangsalder for ansatte. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 81 side 82 - Årsbudsjett Bydel Grorud

103 For å nå dette målet har bydelen vedtatt en offensiv seniorpolitikk med blant annet seniorsamtaler og sjenerøse ordninger med mulighet for seniorpermisjon fra fylte 62 år til 65 år. 38 personer har nå senioravtale. Ansatte i Bydel Grorud har en gjennomsnittalder på 43.8 år. 158 ansatte er mellom 50 og 59 år og 96 ansatte er 60 år og eldre. I 2012 har 5 personer tatt ut AFP helt eller delvis. 5 personer mellom år har tatt ut tjenestepensjon og 2 personer over 67 år har tatt ut alderspensjon. Det er ikke avholdt senior kurs i 2012, men det planlegges å avvikle et i 2013 på lik linje som det som ble avholdt i Nytt HR-system Bydelen innførte det elektroniske arbeidsplanssystemet GAT for de som jobber turnus i pleieog omsorgstjenestene i I tillegg fikk bydelen nytt HR-system 7. november Det nye HR-systemet erstatter dagens lønns- og personalsystem (NLP), men består i tillegg av flere funksjoner som sykefraværsoppfølging, rekruttering og kompetansestyring. Med det nye systemet vil bydelen få smidigere og mer profesjonelle prosesser innen lønns- og personalområdet. Som et eksempel vil kompetansestyringsmodulen gjøre det mulig for bydelen å jobbe mer systematisk og proaktivt med kompetanse. NLP har vært et lukket system med tilgang kun for lønns- og personalmedarbeidere, mens det nye systemet blir tilgjengelig for bydelens ledere og medarbeidere gjennom en selvbetjeningsløsning. I selvbetjeningsløsningen kan man selv registrere opplysinger rett inn i stedet for å fylle ut og sende papirskjema til lønnsseksjonen. Bydelens intensjon er å ta i bruk selvbetjening så raskt som mulig. Med det nye systemet vil lønnsseksjonens rolle endres, og lønnsmedarbeiderne vil bruke mindre tid på registrering av papirbilag ved at opplysninger overføres elektronisk fra forsystemer som GAT eller registreres direkte av andre. Elektronisk arbeidsflyt og selvbetjeningsfunksjonalitet øker datakvaliteten, reduserer dobbeltregistrering og effektiviserer arbeidet. Det nye HR-systemet er felles for hele Oslo kommune og innføres etappevis. Bydelene er i siste pulje og har fått beskjed fra det sentrale innføringsprosjektet om å vente med å ta bruk av HMS-modulen og fraværsmodulen. Bydel Grorud vil ta disse i bruk så snart de blir tilgjengelige for fullt ut å utnytte systemets effekter. Innføring av nytt HRsystem reduserer bemanningsbehovet i lønns- og personalseksjonen. Det inndras et årsverk i 2013 og nok et årsverk med virkning fra 1. september. Anskaffelser I 2011 ble den sentrale innkjøpsfunksjonen avviklet ved at et årsverk som spesialkonsulent ble inndratt. I januar 2012 ble det avholdt et 2 dagers grunnkurs i anskaffelser for alle ledere for å heve innkjøpskompetansen i tjenestene. Barnevernet har i 2012 fortsatt å øke sin kompetanse vedrørende offentlige anskaffelser og innkjøp, gjennom videre opplæring samt at barnevernet ansatt ny jurist med kompetanse på revisjonsarbeid. Risikovurderinger, tilsyn og kontrolloppgaver Bydelen har hatt en gjennomgang av kontrakter med private tjenesteleverandører av botilbud til personer med psykiske lidelser som har vist seg besparende. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 82 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 83

104 Barnevernet har i 2011 og 2012 hatt høyt fokus på anskaffelser, oppfølgning og tilsyn. I løpet av 2012 er det gjennomført 5 tilsyn med en tverrfaglig tilsynsgruppe fra barnevernstjenesten. Det systematiske tilsynet gir en større trygghet for at barneverntjenesten får de tjenestene som blir kjøpt og at tjenestene har den avtalte kvalitet. Bydelens Bestillerenhet/ utførerenhet har hatt tilsyn fra Fylkesmannen. Tema på tilsynet var Tilsyn med kommunale omsorgstjenester iverksettelse til rett tid. Bydelen fikk et avvik, dette ble lukket umiddelbart. Lærlinger Bydelen tilbyr tre lærlingplasser for barne- og ungdomsarbeidere og tre plasser for helsefagarbeidere. Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal utvikle barne- og ungdomsarbeidere som er tydelige rollemodeller og bidrar til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0-18 år. Helsearbeiderfaget skal utvikle kompetente helsefagarbeidere som kan gi omsorg, utføre grunnleggende sykepleie og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. I tillegg til læretid ved bydelens tjenestesteder får lærlingene også praksis fra aktivitetsskolen eller sykehjem. Bydelen ønsker at denne praksisen i størst mulig grad tas tidlig i lærlingperioden. I inneværende år har bydelen dessverre ikke fått tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater til de tilgjengelige lærlingplassene for helsefagarbeidere. Det er lagt vekt på å rekruttere lærlinger som bor i bydelen. Bydelen har gode erfaringer med lærlinger og jobber for å finne flere kvalifiserte kandidater i slik at alle plasser benyttes. 5.3 Oppfølging av risikoområder 2012 I juni 2012 (BU-sak 52 /12) ble alle renholdsstillinger inndradd (10,26 årsverk) med virkning fra Det jobbes med å finne nytt arbeid for de overtallige renholderne. Da stadig flere av kommunens virksomheter setter renhold ut på anbud er antallet tilgjengelige stillinger i Oslo kommune de overtallige kan tilvises til noe begrenset. For å raskest mulig få de overtallige over i andre stillinger har bydelen gjennomført en rekke tiltak. 4 av de overtallige er over i annet arbeid eller annen ordning. De øvrige er ivaretatt med midlertidige oppgaver i bydelen og det jobbes kontinuerlig med å finne ledige stillinger de kan tilvises til, parallelt med kvalifiseringstiltak. Til tross for gjennomførte tiltak i forhold til oppfølging av sykefravær vil ikke bydelen lykkes med mål om maks 8, 95 % sykefravær i Det er viktig å fortsette systematisk arbeid med oppfølging av sykemeldte og øke nærvær. Dette vil bli fulgt tett i Mål og strategier I byrådets forslag til budsjett 2013 er det lagt inn følgende prioriterte målsettinger som hører inn under Bydel Groruds hovedsatsingsområde Service- og brukermedvirkning: Kommunen skal tilby effektive og brukerorienterte tjenester Ha beredskap mot hendelser som kan medføre alvorlige forstyrrelser i kommunens tjenesteproduksjon God beredskap mot brann, ulykker og andre uønskete hendelser Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 83 side 84 - Årsbudsjett Bydel Grorud

105 Bydel Grorud skal: Samarbeide om og med enkeltbrukere slik at disse bare har ett tjenestested å forholde seg til, selv om de har behov for hjelp fra flere tjenester. Koordineringen mellom tjenestene foretas av den tjenesten som mottok den første henvendelsen Gi brukerne forutsigbarhet for hva de kan forvente seg av den tjenesten de skal motta Legge til rette for at alle tjenesteytere i bydelen møter brukerne med nærhet, tilgjengelighet, seriøsitet og tydelighet Utvikle en kulturforståelse i organisasjonen om at rask og korrekt respons på henvendelser fra bruker og innbygger er en merverdi for hele organisasjonen. All kontakt skal foregå i en tone av vennlighet og åpenhet 5.5 Tiltak 2013 Barnehageenhetene og hjemmetjenestene vil i 2013 prioritere kompetansehevende tiltak for ansatte med mangelfulle norskferdigheter Barnevernet implementerer av ny kompetanse fra kompetansesatsing i 2012 (barnesamtalen, Kvellometoden) Utvikle og gjennomføre internt kompetanseutviklingsprogram Videreutvikle kvalitetsarbeidet i bydelen ved at Kvalitetslosen i større grad benyttes av alle bydelens medarbeidere. Videre forbedring av innholdet i Kvalitetslosens prosedyrer og sørge for at alle fagområder benytter Kvalitetslosen til sine prosedyrer Bydelens hjemmetjenester og samlokaliserte boliger skal innføre IKOS (individbasert kompetansestyring tidl. BOB) Følge opp gjennomførte brukerundersøkelser med konkrete forbedringstiltak i de aktuelle tjenester Følge opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen med forbedringstiltak på hvert enkelte tjenestested Bydelen skal per ha redusert sykefraværet til 8,95 % Gjennomføre opplæring i nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging i samarbeid med NAV arbeidslivssenter Oslo Arrangere seniorkurs Implementere nytt HR-system Det inndras 2 årsverk lønns- og personalseksjonen med virkningsdato fra hhv 1.1. og 1.9 Sikre full utnyttelse av alle lærlingeplassene i bydelen 5.6 Risikovurdering av tiltak Det anses som en risiko at bydelens mål om 8,95 % sykefravær ikke nås. Dersom sykefraværet skulle øke vil dette kunne påvirke bydelens kostnader negativt. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 84 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 85

106 Bydelsdirektørens forslag til Vedtak 1 økonomiplan 1. Økonomiplan vedtas 2. Bydelsutvalget ber seg forelagt en omstillingsplan for perioden i løpet av første halvår tallbudsjettoppsett Bystyrets budsjettildeling blir inndelt i økonomisk sosialhjelp og ordinær drift. Budsjettet er satt opp fordelt på henholdsvis funksjonsområder, resultatenheter og kostra-funksjoner. Tallbudsjettet for 2013 vedtas dermed som følger: Regnskap 2011 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjett 2013 Beløp i hele tusen kroner FO1 Helse, sosial og nærmiljø FO2A Barnehager FO2B Oppvekst FO3 Pleie og omsorg FO4 Økonomisk sosialhjelp Sum bydel Grorud Regnskap 2011 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjett 2013 Beløp i hele tusen kroner Bestillerkontoret Barnevern Sosiale tjenester Avdeling for administrative støttefunksjoner Avdeling for barn og unge Avdeling for samfunn og nærmiljø Avdeling for velferd og sosiale tjenester Sum bydel Grorud Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 85 side 86 - Årsbudsjett Bydel Grorud

107 Regnskap 2011 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjett 2013 Beløp i hele tusen kroner 100 Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til an Kommunale kulturbygg FO1 Helse, sosial og nærmiljø Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss FO2A Barnehager Aktivtetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehe Barnevernstjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien FO2B Oppvekst Aktivisering og servicetjenesten overfor Pleie og omsorg, hjelp og re-/habiliterin Kjernetjenester knyttet til pleie og omso Transport (ordninger) for funksjonshem FO3 Pleie og omsorg Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP Sum bydel Grorud Bydelsutvalget vedtar ytterligere spesifisert tallbudsjett i vedleggets pkt. 3. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 86 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 87

108 3 Årsverk følgende stillinger inndras: stilling Årsverk Saksbehandler NAV 1,0 Lønnsmedarbeider 2,0 følgende stillinger oppretters: stilling Årsverk Folkehelsekoordinator Frisklivssentralen 1,0 Jordmor 0,5 Boligutvikler 0,5 Psykisk helseabeider 1,0 Controller/innkjøper barnevern 1,0 4 satser Oppholdsbetaling barnehage Betalingssatser for fulltidsplasser i barnehagene vedtas av bystyret. Betalingssatser for deltidsplasser er beregnet i forhold til dette og fastsettes til: Pris pr mnd 23 t/uke Inntekt Barn nr 50 % (2G) (2G) Korttidsbarnehage Timer pr. uke Barn nr Pris pr mnd 20 t/uke t/uke og høyere Oppholdsbetaling for barn med rett til gratis kjernetid reduseres med betaling tilsvarende 20 timer per uke. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 87 side 88 - Årsbudsjett Bydel Grorud

109 Egenbetaling for trygghetsalarm Bydelsutvalget vedtar at egenbetaling for trygghetsalarmer videreføres i Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Månedssats kroner Fra (over 3G) Kr 209 Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 88 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 89

110 5 Måltall Bydelsutvalget vedtar måltall for bydelen for 2013 slik disse fremkommer av budsjetteksten. 6 fullmakter mv. til bydelsdirektør Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordeling innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper innenfor funksjonsområdene. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. Budsjettet skal dekke de aktiviteter som er forutsatt i motivteksten. Bydelsdirektøren pålegges å gjennomføre budsjettet i henhold til de vedtatte tiltakene og de bevilgninger som er gitt innefor hvert hovedinnsatsområde. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å fordele midler som tildeles gjennom året som er øremerket til spesielle formål. I tilknytning til tertialrapporten redegjør bydelsdirektør for disse budsjettendringene. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 89 side 90 - Årsbudsjett Bydel Grorud

111 Vedlegg 1 nøkkeltall 1.1 Funksjonsområde 1 og 4 Sosialtjenesten m.v. nøkkeltall i bydelsbudsjett for fo1/fo4 sosialtjenesten m.v oslo 2009 oslo 2010 oslo 2011 Bydelen 2009 Bydelen 2010 Bydelen 2011 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsprogram pr Antall deltakere i introduksjonsordning pr Andel sosialhjelpsottakere år i forhold til innbyggere år* 4,4 4,3 4,1 6,8 6,8 6,7 Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år** 4,4 4,2 3,9 8,3 8,5 7,9 Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr mottaker (bidrag + lån) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) 6,0 6,1 5,8 5,4 5,3 5,4 Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere år 5,0 5,0 4,8 4,6 4,8 5,0 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 57,2 55,2 53,4 61,7 58,8 61,1 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. 48,0 49,2 46,2 41,0 41,7 41,2 * Sosialhjelpsmottakere år per år delt på antall innbyggere år per 1.1.året etter ** Sosialhjelpsmottakere år per år delt på antall innbyggere år per 1.1.året etter Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 90 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 91

112 1.2 Funksjonsområde 2A Barnehager resultat oslo 2009 resultat oslo 2010 resultat oslo 2011 nøkkeltall for: funksjonsområde 2a Barnehager Bydelen 2009 Bydelen 2010 Bydelen 2011 Barn 1-2 år med barnehageplass i bydelen* Barn 3-5 år med barnehageplass i bydelen* Andel barn 1-2 år med barnehageplass* 71,7 % 73,6 % 74,1 % 51,8 % 53,8 % 50,1 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass* 92,8 % 93,5 % 93,1 % 84,8 % 86,9 % 82,9 % Andel barn 1-5 år med barnehageplass* 83,4 % 84,7 % 84,8 % 71,0 % 73,2 % 69,2 % Andel ansatte i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning 27,1 % 27,3 % 27,4 % 31,0 % 33,3 % 27,0 % Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om forskolelærerutdanning som har annen pedagogisk utdanning 25,3 % 51,9 % 54,4 % 15,4 % 15,9 % 44,1 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter som går i barnehage, i forhold til invandrerbarn 1-5 år 66,5 % 68,8 % 69,1 % 68,1 % 73,7 % 68,7 % Antall timer direkte hjelp til førskolebarn etter opplæringsloven 5-7 pr uke Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage** *Inkluderer også barn fra andre bydeler og kommuner med plass i bydelens barnehager Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 91 side 92 - Årsbudsjett Bydel Grorud

113 1.3 Funksjonsområde 2B Oppvekst nøkkeltall i bydelsbudsjett for fo2b oppvekst oslo 2009 oslo 2010 oslo 2011 grorud 2009 grorud 2010 grorud 2011 Barnevernet Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år ,5 4,7 4,6 5,8 5,8 6,4 Antall barn i tiltak i familien i løpet av året Antall barn i tiltak utenfor familien i løpet av året Antall barn i tiltak i familien pr Antall barn i tiltak utenfor familien pr Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Andel barn med tiltak i familien av alle barn i tiltak i løpet av året ,9 71,3 70,4 62,7 61,0 66,8 Antall oppholdsdøgn i barnevernsinstitusjoner* Gjennomsnittlig oppholdsdøgn pr barn i barnevernsinstitusjon Andel barn med hjelpetiltak som har gyldig tiltaksplan per Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har plasseringsansvaret % 90 % 95 % 98 % 96 % 95 % 3,0 3,1 3,0 2,9 3,2 2,9 Antall ubehandlede undersøkelser per Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 92 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 93

114 nøkkeltall i bydelsbudsjett for fo2b oppvekst oslo 2009 oslo 2010 oslo 2011 grorud 2009 grorud 2010 grorud 2011 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelse pr innbygger 0-17 år (f. 232) Årsverk i alt pr innbyggere 0-17 år (f. 232)** 30,9 32,4 31,8 31,8 34,8 30,9 tilbud til barn og unge Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 0-17 år*** * Begrenset til de typer institusjoner som er omfattet av forskrift om godkjenning. ** Teller/nevner på Kostra bydel - nivå 3 Kommunehelsetjeneste og Behovsprofil. Antall årsverk per år/innbyggere 0-17 år per 1.1. året etter (for eksempel antall årsverk 2011/innbyggere ) *** Teller/nevner på Kostra bydel - nivå 3 Kultur og Behovsprofil.Netto driftsutgifter f. 231 (sum bydelene)/innbyggere 0-17 år per 1.1.året etter 1) Netto driftsutgifter, Kostra nivå 3-, Rapporteres kun ved årsslutt pr ) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 4) Sykehjem, hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 5) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og iverksettingstid for perioden hele året Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 93 side 94 - Årsbudsjett Bydel Grorud

115 1.4 Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg nøkkeltall for fo3 - Pleie- og omsorg oslo 2009 oslo 2010 oslo 2011 resultat grorud 2009 resultat grorud 2010 resultat grorud 2011 Andel personer 80+ pr ,9 3,8 3,7 4,1 4,0 3,9 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslo tot. inkl. etater mm) 1) Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslogjennomsnitt kun for bydelene) 1) Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester (Oslo totalt inkl etater mm) 1) Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker (Oslo totalt inkl etater mm) 1) Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 35,5 34,5 34,7 33,7 32,7 35,0 Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,1 1,0 1,0 1,5 1,4 1,5 Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 8,7 8,3 7,8 9,7 10,5 10,1 Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 32,9 31,6 31,5 31,4 30,7 32,9 Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 46,4 45,9 46,4 45,7 43,0 45,6 Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) 16,1 16,3 16,0 19,5 19,8 17,9 Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 2,1 2,1 2,0 2,6 2,9 2,6 Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 11,7 11,8 11,1 15,5 14,4 13,7 Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 34,7 34,2 34,2 40,5 47,1 39,2 Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 11,8 12,9 12,7 15,2 16,4 15,7 Saksbehandlingstid 5) for søknad om institusjonsplass 3) 19,2 16, Saksbehandlingstid 5) for søknad om praktisk bistand 18,4 17, Saksbehandlingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 8 7,4 9, Iverksettingstid 5) for søknad om praktisk bistand 7,3 9 7, Iverksettingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 3,1 2,9 2, Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 94 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 95

116 2 Budsjettekniske forutsetninger for sentrale tjenester 2.1 Funksjonsområde 1 og 4 Sosialtjenesten med mer Budsjettpremisser økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig antall aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp per måned i budsjettåret 449 Gjennomsnittlig brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp per klient per måned i budsjettåret Kr Gjennomsnittlig antall deltakere i kvalifiseringsprogram per måned 98 Gjennomsnittlig brutto utbetalt kvalifiseringsstønad per deltaker per måned Kr Gjennomsnittlig antall deltakere i introduksjonsordningen 40 Gjennomsnittlig brutto utbetalt introduksjonsstønad per måned Kr Funksjonsområde 2B Oppvekst Budsjettpremisser barnevern Barneverntiltak i familien (kostrafunksjon 251) Antall barn med tiltak i familien i løpet av budsjettåret 270 Brutto årlige driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter F 251/Antall barn med tiltak i familien i løpet av året) Kr Barneverntiltak utenfor familien (kostrafunksjon 252) Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av budsjettåret 135 Brutto årlige driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (Brutto driftsutgifter F 252/Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av året) Kr Antall oppholdsdøgn i institusjon i løpet av året (kun institusjoner som faller inn under godkjenningsforskriften ikke for eksempel familiesenter, og kun til barn under 18 år) 8500 Gjennomsnittlig pris per oppholdsdøgn (kun selve døgnprisen, dvs. artene og ikke utgiftsdekning og lignende) Kr Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 95 side 96 - Årsbudsjett Bydel Grorud

117 2.3 Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg Pris/kostnad pr institusjonsplass 2013 institusjonsplasser 3) for brukere 67 år og over kategori 6) kjøp fra sykehjemsetaten ant. plasser Pris pr plass bestilt ) andre direktekjøp innenbys/utenbys forventet gj. sn. pris pr plass forventede kostnader 2013 andre planlagte kjøp ) sum 2) Ordinær sykehjemsplass kr kr Korttidsplass kr kr Aldershjemsplass kr kr Plass i skjermet avdeling kr kr Forsterket plass - psykisk helsearbeid kr kr - Forsterket plass - annet kr kr Plasser i rehabiliteringsavd. kr kr sum institusjonsplasser for brukere 67 år og over 238 kr institusjonsplasser for brukere 66 år og under kategori kjøp fra sykehjemsetaten ant. plasser Pris pr plass bestilt ) andre direktekjøp innenbys/utenbys forventet gj. sn. pris pr plass forventede kostnader 2013 andre planlagte kjøp ) sum 2) Ordinær sykehjemsplass kr kr Korttidsplass kr kr Aldershjemsplass kr kr - Plass i skjermet avdeling kr kr Forsterket plass - psykisk helsearbeid kr kr kr Forsterket plass - annet kr kr - Plasser i rehabiliteringsavd. kr kr - Plasser i barne-og avlastningsboliger kr kr sum institusjonsplasser for brukere 66 år og under kr sum institusjonsplasser totalt for alle aldersgrupper kr andre kostnader på kostrafunksjon 253 5) kr forventede inntekter på kostrafunksjon 253 kr ( ) netto budsjett på kostrafunksjon 253 kr ) Beregnes som gjennomsnittlig antall plasser gjennom året. 2) Sum forventede kostnader beregnes som summen av produktet av pris ganger plass i de tre kategoriene kjøp fra Sykehjemsetaten, andre direktekjøp innenbys/utenbys og institusjonsplasser drevet av bydelen selv. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Barneboliger og avlastningsboliger skal med. 4) Her føres plasser til dagopphold og nattopphold i institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, hvor det kan fattes vedtak om vederlag etter vederlagsforskriften (KOSTRA funksjon 253). 5) Andre kostnader kan her være den del av bestillerenhetens arbeid som har med med vurdering av søknader, tildeling og oppfølging av tjenester til enkeltbrukere som skal knyttes til funksjon 253, samt ressursinnsatsen til den del av merkantile støttefunksjoner som går med til arbeid som er knyttet til betjening av tjenester/tjenestesteder i forbindelse med registrering av brukere, beregning og oppfølging av brukerbetaling og andre merkantile oppgaver som skal føres på funksjon 253. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 96 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 97

118 utførte/ budsjetterte vedtakstimer pr. mnd. til mottakere 66 år og under/ antall mottagere 66 år og under utførte/ budsjetterte vedtakstimer pr mnd. til mottakere 67 år og over/ antall mottagere 67 år og over forventet pris/kostnad pr utførte/ budsjetterte vedtakstime 4) forventet årskostnad (ant. vedtakstime r pr. mnd. * pris * 12 mnd) forventet antall utførte/budsjetterte timer 1) hjemmetjeneste pr. mnd. - årsgjennomsnitt. sum Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand 2) pr mnd. (eksklusiv boliger/bofellesskap og BPA) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand i boliger/bofelleskap Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer BPA Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer hjemmesykepleie 2) pr mnd (ekskl. "psykisk helsearbeid" -timer utført av psyk. sykepl. e.a.) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer utført av psykiatriske sykepleiere eller andre (psykisk helsearbeid) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til omsorgslønn Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til avlastning utenfor institusjon Antall mottagere av kun praktisk bistand Antall mottagere av kun hjemmesykepleie Ant. mottagere av både praktisk bistand og hj.sykepleie Antall mottagere av omsorgslønn Antall mottagere av avlastning utenfor institusjon Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer praktisk bistand pr mottaker Gj.sn. ant.utførte vedtakstimer hj.sykepleie pr mottaker Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer omsorgslønn pr mottaker Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer avlastning utenfor institusjon pr mottager andre utgifter på kostrafunksjon 254 3) forventede inntekter på kostrafunksjon netto budsjett på kostrafunksjon Definisjoner: 1) Med vedtakstimer menes det antall ressurstimer som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Med utførte/budsjetterte vedtakstimer menes antall planlagt utførte/budsjetterte timer i henhold til vedtaket. 2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b ). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Andre utgifter kan være innsatsteam, trygghetsalarm, bestillerkontor, hjelpeverge, fellesutgifter (forsikring, IT kostn., avsetn til lønnsoppgjør) med mer. 4) Kostnad pr utførte/budsjetterte vedtakstimer kan avvike fra beregnet kostnad pr vedtakstime som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 97 side 98 - Årsbudsjett Bydel Grorud

119 3 spesifisert tallbudsjett 3.1 Budsjett pr kontogruppe Totalt budsjett: Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2011 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjett 2013 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommu Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm Overføringsutgifter Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter Budsjett fordelt på funksjonsområder: Beløp i hele tusen k roner F01 Helse, sosial og nærmiljø F02A Barnehager F02B Oppvek st F03 Pleie og omsorg F04 Økonomisk sosialhjelp Sum budsjett 2012 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester s Kjøp av varer og tjenester s Overføringsutgifter Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Sum inntek ter Netto driftsutgifter Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 98 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 99

120 3.2 Budsjett fordelt på utgifter, inntekter og netto Budsjettet fordelt på kostrafunksjoner og funksjonsområder Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter Beløp i hele tusen kroner 100 Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse av ege Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres ku Kommunale kulturbygg FO1 Helse, sosial og nærmiljø Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 99 side Årsbudsjett Bydel Grorud

121 Brutto utgifter Brutto inntek ter Netto utgifter Beløp i hele tusen kroner 201 Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss FO2A Barnehager Aktivtetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjen Barnevernstjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien FO2B Oppvekst Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i inst Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hj Transport (ordninger) for funksjonshemmede FO3 Pleie og omsorg Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP Totalt Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 100 Bydel Grorud - Årsbudsjett side 101

122 Budsjett fordelt på resultatenheter Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter Bestillerkontoret (70 249) Barnevern (9 106) Sosiale tjenester (13 312) Avdeling for administrative støttefunksjoner (1 631) Avdeling for barn og unge (34 816) Avdeling for samfunn og nærmiljø (2 013) Avdeling for velferd og sosiale tjenester (68 838) Totalt ( ) Sammenhengen mellom de ulike vedtaksnivåene Inndelingen i funksjonsområder er basert på kostra-funksjonene. Hvert funksjonsområde består derfor av gitte kostra-funksjoner, slik disse fremkommer i blant annet tabellen ovenfor Budsjettet fordelt på kostrafunksjoner og funksjonsområder. Kostra-funksjonene er like for alle landets kommuner. Et av formålene med kostrafunksjonene er at de gir muligheter for å sammenligne ulike tjenester mellom kommunene, uavhengig av hvordan kommunene er organisert. Det er derfor ingen entydig sammenheng mellom budsjettoppsettet fordelt på resultatenheter (dvs. bydelens interne organisering) og kostra-funksjonene. Bestillerkontoret inneholder store deler av funksjonsområde 3 Pleie og omsorg men også noe av funksjon 201 førskole. Barnevernet omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste og 251/252 barneverntiltak. Sosialtjenesten omfatter flere funksjoner under funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø (242, 243, 265, 273, 283) og hele funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp Avdeling for administrative støttefunksjoner omfatter i hovedsak funksjonene 120 Administrasjon, 130 Administrasjonslokaler og 180 Fellesutgifter. I tillegg blir de fleste andre funksjoner benyttet for kostnader som gjelder spesifikke tjenesteområder. Avdeling for barn og unge omfatter funksjonsområde 2A Barnehager samt funksjonene 231 Aktivitetstilbud til barn og unge, 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og 386 Kommunale kulturbygg. Avdeling for samfunn og nærmiljø omfatter funksjonene 233 forebyggende arbeid, helse og sosial, 234 aktivisering eldre og funksjonshemmede, 385 Andre kulturaktiviteter og 386 kommunale kulturbygg. Avdeling for velferd og sosial tjenester omfatter i hovedsak funksjonsområde 3 Pleie og omsorg. Bydel Grorud Årsbudsjett 2013 side 101 side Årsbudsjett Bydel Grorud

123 HANDLINGSPLAN 2013

124 Innhold Introduksjon 6 // Handlingsplan 2013 // Programfaser Boligsosialt vanskeligstilte 8 // Forholdet til bolig BOSO Oslo 10 // Hovedmål // Satsingsområder Byrådets strategier BOSO Grorud 12 // Visjon // Hovedmål // Delmål Noen sosiale indikatorer 14 Strategier 16 // Hva er nytt fra forskningen? Programstruktur 20 Programorganiseringen i // Boligmarkedet og tomte situasjonen // Den kommunale boligmassen // Samlokaliserte boliger //Budsjettutfordringer 2013 Bolig og boligsosial bydelsbilde Boligbehov // Oppstartede prosjekter BOSO Prosjekter 28 // Ideer til ny prosjekter i 2013 Aktvitetsplan for // Egnede boliger for vanskeligstilte // Bolig virkemidler // Individuell oppfølging i bomiljø // Bomiljøarbeid i utsatte områder // zkompetanse, læring og utvikling av ny kunnskap på feltet Finansieringsoversikt BOSO organisasjon - Bydel Grorud 44

125 Takk til alle bydelens ansatte som bidro til utformingen av denne handlingsplanen. Boligsosialt utviklingsprogram 3

126 Alle skal ha et trygt og godt sted å bo Det å eie egen bolig er et viktig virkemiddel for å sikre sosial utjevning, integrering og gode bomiljøer. Norge ligger på topp i Europa når det gjelder å eie egen bolig, men likevel er det mange som sliter med å skaffe seg et sted å bo. Vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo skal få bedre hjelp til enten å leie eller eie sin egen bolig Byrådens tiltredelseserklæring 4 Boligsosialt utviklingsprogram

127 Hva har du i hånden? Dette dokumentet er det andre i rekken av det boligsosiale utviklingsprogrammet (BOSO) sine handlingsplaner. Dokumentet fungerer som assisterende boligsosial handlingsplan for bydelen, mens dette utviklingsarbeidet pågår. Dokumentet er både retningsgivende og ansvarsfordelende. Handlingsplanen skal brukes som et arbeidsverktøy for alle som arbeider med boligsosiale berørte grupper og tjenester i bydelen. Den boligsosiale handlingsplanen skal bidra til at også de som ikke har tilknytning til en egnet bolig skal kunne få det, samtidig som man opprettholder og videreutvikler det gode bomiljøet for alle i bydelen. En boligsosial handlingsplan skal også sikre at man har et system og en beredskap for å finne fleksible boløsninger og tilpasninger til innbyggernes ulike livsfaser. Boligsosialt utviklingsprogram 5

128 HANDLINGSPLAN 2012 HANDLINGSPLAN 2013 Introduksjon Bydelens visjon er at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. De fleste i Bydel Grorud, som i Norge forøvrig, bor godt i egne boliger og trives godt i det lokale bomiljøet. I fokus i denne planen er personer som vi definerer som boligsosialt vanskeligstilte (se side 8). Bydelens boligsosiale problemstillinger er tett relaterte til denne gruppa. Det boligsosiale utviklingsprogrammet (BOSO) i Bydel Grorud, som startet i 2010, markerer en ny satsing og en ny fase i dette boligsosiale arbeidet. Det boligsosiale arbeidet må sees i et langsiktig perspektiv til tross for at det nå er kartlagt boligbehov for Konkret vil dette for bydel Groruds sin del bety å holde et langsiktig fokus på: 1. hovedtendenser med tanke på boliger som behøves, 2. hovedtrender i boligtyper ut fra prognoser om vekst i de ulike aldersgruppene i bydelsbefolkningen, differensiert for de vanskeligstilte, 3. forpliktende arbeid for adekvate tilgjengelige tilbud. Bydelens mål med deltakelsen i BOSO-programmet er at programmet skal styrke og utvikle bydelens arbeid på feltet, og redusere de boligsosiale utfordringene i bydelen. Utviklingsprogrammet vil være en mulighet til kunnskapsutvikling og tettere koordinering på området. Bydelens sentrale plandokumenter - Strategisk plan, Strategier for levekårsforbedringer , Budsjett 2012 Budsjett og økonomiplan understreker betydningen av forankring av det boligsosiale arbeidet i sentrale bydelsplaner. 1. Egnede boliger 2. Tilrettelagte virkemidler 3. Individuell booppfølging H2: Sosiale ferdigheter H3: Omsorg H5: Brukermedvirkning Programmet startet produksjon av egen BOSO handlingsplan i 2012, som tilsvarte programplanfasene for samtlige programkommuner og bydeler. Denne planen sammenfalt med gjennomføringsplanen. Tabellen under framstiller en sentral kobling på plandokumentnivå. // Programfaser 2013 Forberedelsesfasen Planfasen Gjennomføringsfasen Videreføringsfasen // Handlingsplan Dette dokumentet er utviklet som et overgangsdokument til en fremtidig, permanent boligsosial handlingsplan for bydelen. Sentralt i planen er beskrivelsen av programorganiseringen hos oss, samkoordinering mellom avdelingene, oppstartet teamaktivitet og prosjekter. Videre beskriver planen kartlagte, forventede boligbehov blant bydelsbefolkningen , ut i fra bydelens kjennskap til disse. Vi presenterer også nye prosjektideer som vi vil utvikle i løpet av 2013, samt detaljert aktivitetstabell for 2012/2013 med en anslagsvis finansieringsplan. Målet med planen er å gi bydelen: Økt kunnskap om boligbehovet i bydelen Økt kunnskap om statlige virkemidler Større kostnadseffektivitet ved å samordne ressursene Bedre utnyttelse og organisering av kommunal boligmasse Planen skal bidra til: 4. Et helhetlig samarbeid om det boligsosiale arbeidet 5. Mer strategisk utnyttelse av boligvirkemidlene 6. Samkjørt boligsosialt arbeid i bydelen 4. Gode bomiljø 5. Kunnskapsløft om boligsosialt arbeid 1 Planen har etter Plan- og bygningsloven formell status som en temaplan. Dette innebærer at planen er retningsgivende, men ikke bindende slik en kommunedelplan er det. 6 Boligsosialt utviklingsprogram

129 Boligsosialt utviklingsprogram 7

130 Boligsosialt vanskeligstilte 8 Boligsosialt utviklingsprogram

131 // Forholdet til bolig 1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekklig hjelp og som dermed har fått løst sitt boligsosiale problem. // Differensiert kunnskap 2 1. Personer som kommer fra institusjon eller fengsel, som behøver bistand og oppfølging i forhold til å få og beholde en bolig og fungere i et bomiljø. Ofte med problemstillinger knyttet til rus/eller psykiske lidelser. 2. Førstegangs bosatte: Flyktninger og innvandrere som bosettes, og trenger booppfølging i forhold til det å lære å bo. Mange av disse står utenfor arbeidslivet. Relativt barnerike familier blant flyktninger og andre innvandrere skaper en utfordring i forhold til å finne bolig som passer. 3. Mennesker med rus- og psykiske problemer. Noen klarer seg med lite oppfølging, andre krever døgnoppfølging. 4. Personer med nedsatt funksjonsevne (fysisk eller psykisk). Figuren viser til fordeling av grupper i kategorien boligsosialt vanskeligstilte Prosentandel. Kilde: BoKart 33 % Uten eid eller leid bolig 19 % I fare for å miste bolig 48 % Uegnet bolig 5. Unge vanskeligstilte. For eksempel unge som tidligere har bodd i barneverninstitusjoner og som overføres til det ordinære tjenesteapparatet. Det kan også handle om ungdom som har en vanskelig hjemmesituasjon hos foreldre eller foresatte. 6. Eldre som har behov for et tilrettelagt boligtilbud. 7. Lavinntektshusholdninger. 2 Disse sju kategoriene er ikke gjensidig utelukkende. Det oppstår mellomkategorier. Det er samspillet mellom kunnskapen om forhold til bolig versus andre sosioøkonomiske kjennetegn som er interessant med tanke på kartleggingen av boligbehov. Boligsosialt utviklingsprogram 9

132 BOSO Oslo // Hovedmål Få mer ut av midlene og ressursene i kommunen til boligsosialt arbeide. Øke levekår og livskvalitet for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Ha flere boliger, og en mer variert boligmasse som differensierer mellom behovene til befolkningen i bydelen. Utvikle gode bomiljø, tilhørighet og trygghet Få til samarbeid mellom programarbeidet i BOSO og Groruddalssatsingen ved Områdeløft med tanke på utvikling av stedsidentitet via kvaliteter i bomiljøene. // Satsingsområder I. Egnede boliger for vanskeligstilte II. Tilrettelagte boligvirkemidler III. Individuell oppfølging i bomiljø IV. Bomiljø i utsatte områder V. Kompetanse, læring og utvikling 10 Boligsosialt utviklingsprogram

133 Byrådets strategier Sette flere i stand til å skaffe seg bolig i det private leiemarkedet Øke gjennomstrømningen i den eksisterende boligmassen Spredning av boligmassen og fremskaffelse av flere kommunalt disponerte boliger Boligsosialt utviklingsprogram 11

134 BOSO Grorud // Visjon Vår visjon er at alle har et trygt og godt sted å bo. Dette begrunnes med at bolig, likestilt med helse, utdanning og arbeid, er grunnpilarer i velferdssamfunnet vårt. Trygge og gode boforhold for alle vil motvirke levekårsforskjeller. // Hovedmål Bydelens BOSO-mål for programperioden springer ut av koblingen mellom bydelens boligsosiale utfordringer og bydelens strategiplan for levekårsforbedring for , som skissert tidligere i dette dokumentet. Målene for bydel Grorud tar høyde for BOSO Oslos hovedmål for hele programperioden. I forhold til arbeidet for 2013 er det gjort følgende begrensning: 1. Legge til rette for at det utvikles gode bomiljø i utsatte områder 2. Få flere vanskeligstilte i egen bolig med oppfølgingsmuligheter 3. Langsiktig organisering av BOSO-arbeid i bydelen: (a) fokus på bedre oversikt over brukere, (b) bedre forvaltning av virkemidlene. // Delmål 1. Integrere boligsosialt arbeid inn i budsjettprosesser 2. Integrere det boligsosiale arbeidet i bydelsorganisasjonen via synliggjøring av arbeidsteam på tvers av bydelsorganisasjonen 3. Utvikle kunnskap om bruk/virkning og kostnader/behov om virkemidlene i forkant av prioriteringer 4. Etablere samarbeid på tvers av bydelene i forhold til programsatsing punkt 1 - Egnede boliger for de vanskeligstilte. 12 Boligsosialt utviklingsprogram

135 Boligsosialt utviklingsprogram 13

136 Noen sosiale indikatorer Helse Bolig Det finnes sosiale ulikheter i helse i vår bydel. Det er store og systematiske forskjeller i helse mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Forskjellene henger godt sammen med befolkningens utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidslivet. Bydelen har allerede utarbeidet en Folkehelsestrategi, og reduksjonen av sosiale ulikheter i helse er en av flere viktige bydelsstrategier for levekårsforbedringer i perioden frem til I 2012 er antall innbyggere i Bydel Grorud Boligsituasjonen til bydelsbefolkningen omfatter flere aspekter: Boligmarkedssituasjonen, bydelens boligmasse (såkalt kommunal boligmasse) og boligsosiale tjenester med tilknytning til sistnevnte. Videre i denne handlingsplanen beskrives alle disse tre viktige aspektene ut fra dagens situasjonsbilde. I tillegg legges det et vedleggsdokument til denne planen, et boligsosialt faktaark for Bydel Grorud bearbeidet av Husbanken. Faktaarket gir en detaljert tallbeskrivelse av f.eks. antall bostedsløse i bydelen, kommunalt disponerte boliger, bruk av startlån og bostøtte, bosetting av flyktninger og diverse boligtilskudd. 14 Boligsosialt utviklingsprogram

137 Utdanning Sysselsetting I bydelen er det mange som har lav utdanning. Vi ser på den lave sysselsettingen i sammenheng med dette lave utdanningsnivået. Bydelen jobber aktivt gjennom flere ledd og med flere virkemidler med det formål å øke utdanningsnivået. Grupper med lav utdanning har høyere arbeidsledighet og lavere arbeidsdeltakelse enn grupper med høy utdanning. Det er også sammenheng mellom utdanningsnivå og forhold som yrkesvalg, inntekt og risiko for å falle tidlig ut av arbeidslivet. Nyere forskning viser også at foreldrenes utdanning har stor og økende betydning for barns skoleresultater. Foreldrenes utdanning er med andre ord svært viktig for barnas skoleresultater. De fleste av oss ser en egenverdi i å delta i arbeids-livet. Arbeid er en kilde til selvinnsikt, selvtillit og sosial anerkjennelse. Også i politikken er arbeid et viktig mål, blant annet fordi det bidrar til å utjevne økonomiske forskjeller og gir bedre levekår. De siste årene har manglende sysselsetting vært relatert til ca. 8,6 prosent av bydelens befolkning. Årsakene til dette kan være mange, og kan knyttes både til individer og til strukturelle forhold. I vår bydel er levekårsutfordringene som følger med det å stå utenfor arbeidslivet jevnere fordelt mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn enn andre steder i Oslo. Boligsosialt utviklingsprogram 15

138 Strategier STRATEGI 01 Strategi 1: KUNNSKAP Bedre kunnskap over boligsosialt vanskeligstilte. Boligsosialt utviklingsprogram skal bidra til etablering av et bedre beslutnings- og organiseringsgrunnlag for bydelens arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet. Med utgangspunkt i bydelens siste boligsosial handlingsplan (BoKart 2007), data fra KOSTRA og bydelens tertialstatistikk vil vi oppdatere kunnskapen om hvordan brukergruppen boligsosial vanskeligstilte er differensiert i forhold til behov, økonomi, arbeid, kompetanse, bolig og sosialt nettverk. STRATEGI 02 Strategi 2: PRIORITERINGER Gjøre prioriteringer via ressurskartlegginger. Oslo har et underskudd av boliger generelt. Dette gjør det særlig utfordrende å legge til rette for egnede boliger til de vanskeligstilte. Bydel Grorud må til enhver tid prioritere innenfor den sammensatte målgruppen som vanskeligstilte på boligmarkedet er når våre innbyggere skal bosettes. Byrådet har lagt frem en boligbehovsplan for , som legger opp til mer offensiv satsing på nye boliger, salg av uegnede boliger og en mer fleksibel bruk av gjeldende forskrift for tildeling av boliger til de vanskeligstilte. Planen skal vedtas som en del av Bystyrets budsjettbehandling for STRATEGI 03 Strategi 3: EIERSKAP Øke eierskap hos brukere. Det er blitt dokumentert at det er relativt mange av de vanskeligstilte på boligmarkedet som ved en mer fleksibel bruk av boligvirkemidlene som bostøtte, startlån m.m. kunne eid sin egen bolig (NOU 2011:15 Rom for alle). Bydel Grorud vil i løpet av programperioden for boligsosialt utviklingsprogram se nærmere på denne muligheten for våre innbyggere. 16 Boligsosialt utviklingsprogram

139 STRATEGI 04 Strategi 4: BOLIGMASSE Øke boligmassen i bydelen. Grorud trenger en variert boligmasse som vil legge til rette for en boligkarriere for de vanskeligstilte. Flere boliger vil kunne endre på den bokonsentrasjon vi har i dag dvs. en opphopning av levekårsproblemer i bestemte geografiske områder i bydelen. Bydelen vil med utgangspunkt i en kartlegging av egnede tomter for boligbygging i Bydel Grorud arbeide sammen med Oslo KF Boligbygg, EBY og byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester om økt boligbygging i vår bydel. STRATEGI 05 Strategi 5: BOMILJØ Sette bomiljøarbeidet på dagsorden. Borettslagene og boområdene på Grorud skal være attraktive, tiltalende og preget av sosial kvalitet. Bydel Grorud trenger å utvikle sitt samarbeid med bydelens borettslag, lag og organisasjoner som er de viktigste enhetene for et inkluderende og raust bomiljø. Dette konstaterer både boligsosialt utviklingsprogram og områdeløftene på Ammerud og Romsås. Noen viktige momenter i dette arbeidet fremover vil være a) medvirkning og omdømmearbeid, b) bolig og sysselsettingstiltak hånd i hånd, c) Bydel-borettslag samarbeid (SamBo avtale), samt kurs med/for borettslagene. Slike tiltak vil påvirke i retning av mer engasjerte borettslag med aktive nærmiljøer. Boligsosialt utviklingsprogram 17

140 // Foranalysens anbefalinger Å identifisere mål og antakelsene bak målene Kartlegge og analysere betingelsene og endringene som er nødvendige for å nå målene Finne fram til tiltak som kan skape de nødvendige endringene og måloppnåelse Utvikle indikatorer for å måle om tiltakene har de forventede resultatene. Boligsosiale suksessfaktorer NIBR-rapport 2011:22, side 158 // Klarer å identifisere sine utfordringer // Synliggjør sine ambisjoner // Setter utfordringen på dagsorden Hvordan? Godt samarbeid mellom strategisk og operativt nivå i kommunen Felles forståelse av utfordringene og hvordan disse bør møtes (ved Administrativ politisk ledelse og saksbehandlernivå lokalt) Har konkrete Handlingsplaner som brukes aktivt, forankret i kommunes planverk. // Hva er nytt fra forskningen? Møre-forskning 3 På oppdrag fra Husbanken har det pågått en evalueringsprosess av det oppstartede boligsosiale utviklingsprogrammet i noen av deltakerkommunene. Det er Møre-forskning som utarbeider dette. Møre-forskning har allerede produsert delrapporteringer. Hovedfunnene i delrapporteringen beskriver styrker og utfordringer ved organiseringen av den boligsosiale utviklingen. De konstanterer blant annet følgende resultater med relevans for de omorganiseringsprosesser som vil bli satt i gang hos oss (jmfr. Budsjettdokument 2013): Organiseringsformen varierer fra kommune til kommune. Programlederne erfarer at kommunene langt på vei har funnet en formålstjenlig organisering av det boligsosiale arbeidet. Det tverrfaglige samarbeidet på det boligsosiale feltet er bedret og dette har lagt et godt grunnlag for det boligsosiale arbeidet framover. Programplanen er godt politisk forankret i kommunene som er med i Boligsosialt utviklingsprogram. Det bør i seg selv gi programmet en viss status i kommunen. I tillegg er tiltak i planen i stor grad tatt inn i sentrale plandokumenter i kommunene, både i arealdel og samfunnsdel av kommuneplanen. Kommunene i evalueringen har strevd med å finne ut av hvilke deler av det boligsosiale arbeidet og andre kommunale oppgaver som er relevante å trekke inn i arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram. Hovedinntrykket er at mesteparten av det boligsosiale arbeidet kan knyttes til programmet på en eller annen måte. Kommunen har fått bedre oversikt over boligsosiale utfordringer og endrede holdninger til boligsosialt arbeid. Kommunen har også fått tilført viktig kunnskap og programmet har bidratt til å bedre organisering og planlegging av boligsosialt arbeid. Det er elementer som er viktige, men ikke tilstrekkelige, for å bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3 Bergem R., Yttredal E.R. og M. Hanche-Olsen (2011): Fundamentet er lagt. Evaluering av Boligsosialt utviklingsprogram Rapport nr. 25. Delrapport. 18 Boligsosialt utviklingsprogram

141 Hvordan organiseringen fungerer på sikt, vil Møre-forskning komme tilbake til i neste fase av evalueringen. Denne evalueringen er den eneste forskningsrapporten som tar for seg boligsosial organisering i kommunene etter at BOSO-programmet ble lansert. De etterfølgende rapportene vi viser til konsentrerer seg om en kategoridelt opplevelse av boligsosiale utfordringer, f.eks. blant såkalte kategorier som eiere/ikke eiere av boliger, innvandrere og deres barn. IRIS forskning 2012: Rapporten Man må ha en plass å bo? 4 I denne studien står analysen av boligeierskap i sentrum. Studien understreker at å være boligeier handler om trygghet, stabilitet, forutsigbarhet og ro i livet. Eierskap berører videre frigjørelse fra avhengighet, det vil si å selv ha kontroll, autonomi og helhet. Tilhørighet, til boligen og familien, nabolaget og større fellesskaper, er viktig, og herunder det å bygge et «hjem» (tilhørighet og oppussing) og å «bli norsk». Økonomi, både utgifter her og nå og i fremtiden (sparing og arv til barn), er likeledes sentralt. For noen vil boligeierskap medføre å unngå eller å løfte seg ut av marginalitet (jf. myndiggjøring). For andre handler boligeierskap også om «sense of place» hvor hører en til sosialt? og å inneha en status som et «oppegående menneske». Samlet sett handler det om verdighet. Rapporten påpeker også at den Norske boligpolitikken bidrar til sosial differensiering og sosial eksklusjon fordi boligeierskap blir uoppnåelig for flere, fordi det finnes et flyktig leiemarked for svakstilte, og fordi kommunal boligsektor er residualisert og stigmatisert som følge av målretting og streng behovsprøving. Rapporten trekker fram at det eksisterer en strukturell mangel på funksjonelle alternativer for grupper som ikke når opp til selveieridealet. Hva med andre befolkningsgrupper og deres oppfatning av eieridealet? Det er en mulig antakelse at personer med annen bakgrunn enn etnisk norsk vil vurdere eierskap eller forholdet til dette på andre måter enn befolkningen 4 Vassenden, A. Lie og T. Skoland, K. (2012): Man må ha en plass å bo - En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland ISBN: ellers. Den samme refleksjonen kan man også anvende i forhold til utviklingen av leiesektoren. IRIS-rapporten kommer med noen forslag til avveininger for den videre politikkutformingen. Fafos forskning 5 6 Forskningen om innvandrernes stilling i boligmarkedet og kvaliteten ved deres boligsosiale situasjon er kilde til viktig kunnskap for bydelen gitt at det er en høy innbyggerandel som har innvandrerbakgrunn eller er etterkommere av disse. Rapportene Innvandrebarn og bolig og Bolig og oppvekst griper problemstillingen fra flere vinklinger. Den første rapporten viser at barnefamilier med innvandringsbakgrunn er overrepresentert blant familier med inntekt under fattigdomsgrensen i Norge, og de lave inntektene kan ha konsekvenser for hvordan familiene klarer seg på det norske boligmarkedet. Rapporten ser på en rekke forhold knyttet til deres bolig og bomiljø, blant annet hvor mange som er selveiere, som opplever ulike boligproblemer og/eller problemer i nabolaget. I neste omgang stilles spørsmålet om det er sammenhenger mellom opplevelsen av boligproblemer, nabolagsproblemer og inkluderingen i det norske samfunnet. Fafos andre rapport understreker sammenhengen mellom det å ha en dårlig bolig, og det å bo i et belastet nabolag. Dårlige boliger ligger oftere i «dårlige» nabolag. Å bo i leid bolig øker risikoen for å ha dårlige boforhold, og det å bo i kommunal leiebolig øker risikoen for også å bo i et belastet nabolag. Familier som ikke har kontakt med naboer med annen landbakgrunn deltar mindre, og snakker dårligere norsk. Nye flyktninggrupper har særlig vanskelig for å komme inn på boligmarkedet. Forskerne reiser ett av flere spørsmål som vi i BOSO-programmet ofte har vurdert i utvikling av Startlånsprosjektet i Groruddalen, som lyder: Hvordan påvirker det å vokse opp i leiebolig barns muligheter på sikt? 5 Skevik Grødem, A. (2011): Innvandrerbarn og bolig. Hva betyr boligen og bomiljøet for inkludering? ISBN Skog Hansen, I.L. og R. Lescher-Nuland, B. (2011): Bolig og oppvekst. En studie av konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold ISBN Boligsosialt utviklingsprogram 19

142 Programstruktur // Sentralt Styringsgruppe: Kommunaldirektør EST, Bjørg Månum Andersson Bydelsdirektør Bydel Alna Bydelsdirektør Bydel Bjerke Kari - Anne Mathisen Bydelsdirektør Bydel Stovner Maria Brattebakke Bydelsdirektør Bydel Grorud Helge Jagmann Sosialtjenesten EST Morten Mjelve Fagsjef EST Tilde Knudtzon Sekretær programkoordinator EST Nina Børresen Referansegruppe: Deltakere fra Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF * KS * VEI, HEL. Andre ved behov * Ved behov Sentral programgruppe: Programledere bydeler, programkoordinator EST og Husbanken Bydel Alna med programledelse og programleder Bydel Bjerke med programledelse og programleder Bydel Grorud med programledelse og programleder Bydel Stovner med programledelse og programleder Programgruppe Programgruppe Programgruppe Programgruppe // Lokalt Bydel Grorud Direktøren Avdeling samfunn og nærmiljø Groruddalssatsingen BOSO programmet Områdeløft Ammerud Områdeløft Romsås 20 Boligsosialt utviklingsprogram

143 Boligsosialt utviklingsprogram 21

144 Programorganiseringen i Endringsledelse har vært vår tilnærming til programutviklingen i bydelen. Dette er i overenstemmelse med de anbefalinger som er påpekt i NIBRs foranalyse (se side 18). // Endringsledelse Endringsledelse er en særlig kreativ form for tjenesteutvikling. Målsettingen er raskt å kunne tilpasse seg endrede forutsetninger, økende involvering og innflytelse, samt gjøre positive endringer litt raskere enn tidligere og gjennom det skape en fordel for egen virksomhet. Kravet til rettidig og etterrettelig informasjon til alle i hele organisasjonen er helt avgjørende for resultatet i en slik ledelsessform. Det samme er behovet for analytiske evner og tilgang til gode analyseverktøy samt godt samarbeidsklima. // Teambuilding Programledelsen jobber ut i fra teambuildingprinsippet, et velkjent og godt prinsipp. Et team er en arbeidsgruppe som trekker det beste ut av hver enkelt medarbeider og øker forståelse for andres utfordringer, samtidig som gruppesynergien blir et tyngdepunkt til det beste for bedriften. Ikke alle arbeidsteam vil helt fra starten oppleve teamtilhørighet. Dette opplever vi i noen sammenhenger i tilknytning til problemstillingen arbeidsgruppen skal samarbeide om, eller i tilknytning til eksisterende inndeling av ansvarsområder i enhetene, og kommunikasjonsformen disse i mellom. // Teamaktiviteten per 2012 Programmet er organisert som følgende: 7. Strategisk base 8. Operativ base Strategisk base driver med kartlegginger, utredninger, fagdiskusjoner og kunnskapsinnhenting. Basen er BOSO programleder som samarbeider med bydelens spesialrådgiver, bydelsoverlege, miljø- og kulturkonsulentene, prosjektledere for Områdeløft og samhandlingskoordinator for helsereformen. Videre deltar bydelens BOSO programledelse i et faglig nettverk innen boligforskning, via deltakelse i det internasjonale ENHR-nettverket, som er et internasjonalt nettverk med høy deltakelse fra norske boligforskere. Operativ base er teamaktiviteten som er i gang. Teamene utfører BOSO-aktiviteter, og vil i løpet av programperioden forankre BOSO programmet i bydelen. Bydelen startet i slutten av 2011 med etableringen av følgende team: Team I - Booppfølging - Coaching Team Deltakere i teamet er bydelens booppfølgere. Booppfølgere er plassert i organisasjonen under Oppfølgingsavdelingen, ved NAVsosial. Også tildelingskontoret og Boligkontoret deltar med jevne mellomrom i dette teamet. I starten var formålet med teamet å få bedre oversikt over hvordan booppfølgingen fungerer, og 22 Boligsosialt utviklingsprogram

145 BOSO Grorud SG: Direktør, SON, NAV, PH Program ledelse Referanse gruppe Områdeløft, Samhandlingsref., IMDi. Operativ base Arbeidsgruppe Strategisk base Team CAFE BOSO NAV oppfølging Team oppfølging og psykisk helse NAV-booppfølgere Seksjon psykisk Helse Løkta Team ungdom og bolig NAV- sysselsetting NAV Seksjon psykisk helse Barnevern (UngBo) BOSO Bydelene Husbanken Team omsorg og hygiene Bydelsoverlege Helsekonsulenten Bestiller Seksjon psykisk helse Praktisk Bistand Seniorveielederen NAV Kartlegginger Eierpotensial? BoPlan? Boligfremskaffelse? Analyse Prosjekt med UngBo Prosjekt Startlån Prosjekt Område KVU Bol Rapporteringer Boso Oslo Husbanken Programplanarbeid Handlingsplanarbeid - BoPlan? Fagarbeid Boso Oslo arbeid Programsamlinger Læriningsagent Team Boligbygging Egnede boliger NAV Boligutvikler EBY PBE NHO Private entreprenører Team Virkemidlene Startlån NAV BOSO Bydelene Husbanken Velferdsetaten Team bomiljø Borettslagene Ambullerende oppfølging Aktivitetshuset Hjemmetjenesten VEL/HB Boligsosialt utviklingsprogram 23

146 hvilke elementer av oppfølgingsarbeid denne gruppen påtar seg, samt få kjennskap til hvilke av bydelens andre ansatte som jobber med lignende oppgaver. Videre har denne gruppa hatt en viktig rolle i innhenting av kunnskap om diverse virkemidler. Gruppen har også bidratt med rullering av BOSO-programmets første handlingsplan; jobber med å utvikle BOSO-prosjektet Cafe BOSO - et værested for brukere med rusproblematikk. Teamet fungerer som veiledningsgruppe med tanke på utvikling av oppfølgingsaktivitet bredt i bydelen. Booppfølgere vil også få en klarere rolle i programmets samarbeid med borettslagene i løpet av høsten Booppfølgernes fagkompetanse i vår bydel er plassert innunder NAV-sosial, Oppfølgingsavdelingen, samt er det flere andre bydelsansatte som utfører oppfølgingsoppgaver med tilknytning til bolig. Dette ser vi på som en gunstig faktor med tanke på programoppdraget: den tilbyr mulighet for samordning og koordinering. foranalysen poengterte også at det er behov for bedre koordinering for å motarbeide fragmentering mellom avdelingene. Vi har også satt i gang en intern debatt om hva som skiller oppfølgingen i boligen fra booppfølging, hvilke brukermedvirkningsmetoder disse har til felles og hva forskjellene går ut på. Dette er også et av treffpunktene mellom dette teamet og team II. Team II Psykisk Helse I denne arbeidsgruppa deltar ansatte ved Seksjon psykisk helse, Aktivitetsenteret Løkta, boligen 2. Etasje og NAVs booppfølgere. Møteaktiviteten handler om å rette fokuset på metodedrøftinger. Bydelens ansatte jobber ofte for felles boligsosialt vanskeligstilte brukere og anvender forskjellige metodetilnærminger i dette arbeidet. Ambisjonen er å øke teamånden, utnytte hverandres sterke sider, sikre tettere kommunikasjon, og etablere et tverrfaglig møtepunkt. Eksempler fra dette arbeidet er diskusjoner rundt temaet Ambulerende team og prosjekt Cafe BOSO (se side 28). Deltakere i gruppa har ofte felles brukere, men ser problemstilingen knyttet til den enkelte fra forskjellige vinklinger. Kompetanseutvikling har også vært et viktig tema for denne gruppen. Vi har konstatert et stort behov for kompetanseheving i metoden Endringsfokusert veiledning (den såkalte MI - Motivational Interviewing -metoden). Programledelsen har planlagt kurssamlinger for bydelsansatte som jobber med boligsosialt relaterte problemstillinger. I regi av denne gruppeaktiviteten har vi etablert en faglig bro med forskningsekspert fra Universitetssykehuset om temaet kognitiv funksjonssvikt hos brukere, samt internt faglig seminar om mestringsbegrepet. Medarbeiderne i dette teamet vil være viktige støttespillere til Café BOSO-prosjektteamet. Team III Arbeid, Bolig, Ungdom Denne arbeidsgruppen kobler innsatsen til NAV sysselsetting, NAV oppfølging, Seksjon Psykisk Helse og barnevernet. Et fokusområde er å skaffe til veie egnede boliger for unge mennesker med tilknytning til bydelens tiltak, som Ny sjanse, Hva skjer a osv. Vi har i denne sammenheng kartlagt boligbehovene til ungdommene i de overfor nevnte tiltakene. Konkret jobber man med prosjektet Ammerudgrenda 17, en ungdomsbolig (overgangsbolig). Det er bydelen som disponerer boligen. Et annet fokus er utviklingen av samarbeidet med Barnevernstjenesten i bydelen. Vi har startet en kartlegging av ansamlingsområder i forhold til barnevernsproblematikk for perioden Videre vil vi drøfte og vurdere mulige samarbeidsprosjekter med borettslagene i ansamlingsområdene.vi har også planlagt et potensielt prosjektsamarbeid mellom BOSO bydelene, herunder barnevernet, og UngBo. Dette arbeidet er i forprosjektfasen. I regi av dette 24 Boligsosialt utviklingsprogram

147 jobbes det med å koble temaet ettervern til programmets booppfølgingstiltak. Team IV Omsorg og hygiene Behovet for etablering av dette teamet spant ut av en konstatering av tjenestebehov for et segment av bydelens beboere med behov for bistand til å mestre det å bo. Samtidig konstaterte vi i programmets planleggingsfase at noen av de såkalte oppfølgingstjenestene ikke hadde ervervet viktig kunnskap om hva andre av bydelens oppfølgingstjenester handlet om. Slik landet vi på i en tosporet tilnærming: en konkret og forebyggende tilnærming som illustrert med etableringen av bydelens hygieneteam, og en mer analytisk og tjenesteeffektiviserende tilnærming. Det sistnevnte er bedre samspill av tjenester som booppfølging, hjemmesykepleier, praktisk bistand, ergotjenester. Målsettingen med dette er en potensiell fremtidig utvikling av et oppfølgingstjenestebelte som vil være mer oversiktlig og kan motarbeide gjentakelser og informasjonsblindspor. Team V BOSO med Områdeløft BOSO og Områdeløft Ammerud har noen viktige krysningspunkter, spesielt med tanke på programmets satsingsområde: Bedre bomiljø. Programmene samarbeider for å etablere et forutsigbart forhold mellom Bydelen og borettslagene, for eksempel via en samarbeidsavtale seg i mellom. Dette er et av de pågående prosjektene (se s.30). Et annet formål med teamet er å støtte borettslagene i utviklingen av sine bomiljø. Samspillet mellom det fysiske og det sosiale bomiljørommet er et faktum i områdene hvor man har satt i gang områdeløftet i vår bydel. Andre prosjektideer vi samarbeider på er Boliguken, Nærmiljøkonferanse, begge i løpet av høsten Team VI Boligbygging/ Egnede boliger Vi jobber proaktivt med å etablere kontakt med interesserte utbyggere. Vi har hatt dialog med noen og vurderer å etablere bredere kontakt med flere utbyggere via kontakt med NHO, ved Leverandørutviklingsprogrammet. Med NHO har vi avtalt en workshop i begynnelsen av 2013 for bydelsansatte, og eventuelt en påfølgende dialogkonferanse med interesserte leverandører. Vi har også tenkt på andre strategier, som å få oversikt over eksisterende tomter i bydelen, undersøke deres reguleringsformål og vurdere potensialet for utbygging. Vi ser for oss at Plan- og Bygningsetaten vil være en viktig samarbeidsaktør i innhentingen av denne kunnskapen. Videre er en annen strategi et informativt samarbeid mellom bydelens Eiendomshus og bydelens boligfremskaffere, med tanke på å få oversikt over boliger til salgs, lære om tendenser i retninger, lære mer om det private boligmarkedet for å bistå med råd og kunnskap til flere som kan settes i stand til å skaffe seg bolig i dette markedet. Team VII Boligsosiale virkemidler Det oppstartede arbeidet er todelt: at flere skaffer egen bolig, med fokus først på barnefamilier, og planlegging av Bydelens strategi for en bedre og mer differensiert utnyttelse av kommunens boligmasse. Eksempel på det første punktet er prosjekt Startlån (s. 28). Programmet jobber også med å utarbeide en brukervennlig brosjyre med informasjon om virkemidlene. Prosjekt Cafe BOSO er også et eksempel på bruk av booppfølgingsarbeid som virkemiddel. Det andre punktet vil kreve en mer langsiktig satsing. Vi jobber allerede med å se dette i sammenheng med strategier og tiltak som prioriteres i Oslo kommunes Boligbehovsplan Boligsosialt utviklingsprogram 25

148 Bolig og boligsosial bydelsbilde // Boligmarkedet og tomte situasjonen Groruddalen og herunder Grorud er tiltrekkende boområder i hovedstaden, kanskje som følge av noe lavere prisvekst enn storbyen ellers. Dette kan delvis forklares med boligmassekomposisjonen som er tilgjengelige i denne delen av byen. Rapporten mellom eneboligmassen versus leiligheter/blokker er annerledes enn for eksempel for Sandvika i Bærum, i fordel for større andel eneboliger i sistnevnte. Det er sannsynlig at man observerer en raskere prisvekst for leiligheter enn for eneboliger i bydel Grorud. En gjennomsnittlig kvadratmeterpris for 2012 ligger på ,-kroner. Prisen på delt bolig ligger på omtrent samme nivå, mens for enebolig er prisen ,- kroner. Man ser en stigning på nivået for igangsatte boliger sammenlignet med perioden , men økningen er betraktelig høyere i bydel Bjerke. Bydelen har 57 tomter som er fastsatt til diverse formål, med varierende reguleringsgrad. // Den kommunale boligmassen Vis-a-vis markedet opererer bydelen med sine kommunale boliger, ved dags dato 23 boliger per 1000 innbyggere. Innbyggertall for Bydel Grorud i 2012 er , det vil si rundt 650 boliger. Den kommunale boligmassen er variert. Når vi bruker denne betegnelser innbefatter den: ordinare kommunale boliger, innleide kommunale boliger, omsorg-og omsårgstilskuddsboliger, rus og psykiatri boliger, HC-leiligheter, næringsboliger. Noen av de geografiske omgivelsene i disse områdene er såkalte Områdeløft områder i Ammerud og Romsås et pågående programarbeid i bydelen (et samarbeid mellom kommunen og Husbanken). // Samlokaliserte boliger I tillegg til disse boligene disponerer bydelen samlokaliserte boliger: 6 samlokaliserte boliger med heldøgnsbemanning, 5 boliger for funksjonshemmede 1 bolig for personer med psykiske lidelser I tillegg kjøper bydelen 9 plasser til brukere med store og sammensatte behov. //Budsjettutfordringer 2013 I Budsjettdokument 2013 understrekes det at Boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming, og omfatter alt fra fremskaffelse og tildeling av bolig, til individuell oppfølging og tiltak som bidrar til at den enkelte settes i stand til å mestre sin bo- og livssituasjon. Dokumentet påpeker blant annet følgende utfordringer i bydelens boligsosiale arbeid: 9. Det er stort press på kapasiteten i de bemannede boligene for personer med psykiske helseutfordringer. 10. Det vil være behov for oppfølging i året de neste 3 årene. 11. For å dekke kommende behov vil det være behov for en styrking av bemanning i form av årsverk (s.57). Totalt: 601 (jmfr. SSB) Områdene i bydelen med høyest tetthet av kommunale boliger er Ammerud og Romsås. Noen adresser på disse konsentrasjonsområdene er: Ammerudhellinga, Ammerudveien, Bekkenstenveien, Odvar Solbergs vei, Romsås Senter osv. Tallmateriell herunder er innhentet fra Bydel Grorud, Budsjettdokument 2013 og Husbankens Faktaark 2012 for Bydel Grorud. 26 Boligsosialt utviklingsprogram

149 Boligbehov Lederteamet i bydelen har i løpet av 2012 kartlagt boligbehovene som denne tabellen forsøker å oppsummere. De antatte behovene er kartlagt med utgangspunkt i kunnskapen som avdelingene hver for seg erverver i sin daglige driftsvirksomhet. Tabellen viser boligbehovet man forventer, basert på erfaringer som er gjort og gitt at forutsetningene ikke endres. En justering og rullering av kartlagte behov med tanke på en kursjustering er eksplisitt forutsatt i Byrådets BoligBehovsplan for hele Oslo Kommune. Kategorier Målgruppe Utfordring Behov Ordinære komm. boliger Omsorgsbolig Tilrettelagt bolig Spes.behov ROP 1 1 Tilrettelagt bolig Spes.behov ROP 2 2 Enslige forsørgere Rus og psykiatri 10 ettroms Barnefamilier 5 toroms Personer med PU Psykisk utvikling Planlagt KVU: Odvar Solbergs-Vei fortsetter. 16 brukere Omsorg+ Eldre Planlagt KVU: Trondheimsveien 387. Fortsetter ROP1 og annen psykiske utfordringer Ønskes nytt botilbud: 20 ett og to roms 1 møterom 2 kontorer 1 felles møtested/m kjøkken ROP2 40 personer Personer med rus og tilleggsutfordringer: lavterskelnomader, dobbeldiagnose, ulike utageringsformer Skjermet/Forsterket bolig 7 personer Samlok. bolig med pb. 3 for FUNKHEM Personer med fysisk FUNKHEM 2 plasser Samlok. bolig uten pb. for FUNKHEM Ingen kjente Samlok. bolig med pb. for UHEM Utviklingshemmede personer 29 plasser Samlok. bolig uten pb. for UHEM Utviklingshemmede personer 20 plasser Samlok. bolig uten pb. for personer m. rus/ psykiatri Personer med rus/psykiatriutfordringer Forsøkes i ordinær bolig Totale behov for perioden Diverse vanskeligstilte grupper Diverse utfordringer: fysiske, psykiske, sosiale. Hver for seg eller i kombinasjon Planlagt område KVU for en liten segment av denne gruppa Tredelt boligtypologi: Flex-bo Små enheter med sterk bemanning Stor enhet med lav bemanning 181 boliger 1 Vi kategoriserer denne gruppa som: Rus og alvorlig psykisk lidelse, schizofreni og bipolar (diagnostisert) 2 Vi kategoriserer denne gruppa som rus og annen psykisk lidelse, persolighetsforstyrelser, alvorlig depresjon, spiseforstyrrelser, PTSD (Post-traumatic stress disorder) med mer. 3 Les: personalbase. Boligsosialt utviklingsprogram 27

150 BOSO Prosjekter // Oppstartede prosjekter // Satsingsområde I Ammerudgrenda 17 Ammerudgrenda 17 var tidligere barnehagelokale. Leiligheten er på 89 kvm. Boligen er definert som bolig til ungdom. Med ungdom menes unge personer fra (maks 30) år, som har en tilknytning til bydelen, via sysselsettingstiltak. Prosjektet kan utvikles til å bli en pilot med tanke på et lokalt UngBo-prosjekt i BOSOs regi botrening for unge, enslige personer. Bydelen vi koble egnet oppfølging til leietakere i denne boligen. Oppfølgingteamet er et tverrfaglig samarbeid mellom: NAV-booppfølger, NAV-sysselsettingsveieleder og ambulerende oppfølger fra Seksjon psykisk helse (se s.33). Alle disse avdelingene med BOSO som koordinator er representert i prosjektgruppa. Ungdom som er i sysselsettingstiltak har vært med på informasjonsmøte med visning i leiligheten. Det er relativt ressurssterke ungdommer boligen vil tildeles til. De vil også få anledningen til å delta i oppussingen av leiligheten. Prosjektgruppa har drøftet kriterier for tildeling og fremgang med intervju i forkant av dette. Prosjektgruppa legger vekt på leieboernes kontakt med Ammerudgrendas borettslag som en viktig bomiljøfaktor. Område KVU Byrådet legger opp til at det etableres ca. 250 boliger for vanskeligstilte i løpet av , Budsjett 2011 og økonomiplan I denne sammenheng har Groruddalsbydelene (deriblant Grorud) fått i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe med mål om å utarbeide en konseptvalgutredning på basis av de meldte behov: Boliger i form av Flex-bo, forsterket bolig og enkeltboliger til personer med sammensatte behov. Å se på muligheter for økt samarbeid og systematisk samordning av innsats på tvers, for å oppnå en kostnadseffektiv og varig boligløsning. // Satsingsområde II Prosjekt Startlån Denne prosjektskissen er utarbeidet av arbeidsgruppen nedsatt av BOSO Oslo som en del av Boligsosialt utviklingsprogram for Arbeidsgruppen foreslår i regi av BOSO Oslo å utvikle et fellesprosjekt med utgangspunkt i Groruddalsbydelene hvor man som et prøveprosjekt med utgangspunkt i 20 familier gjør flere vanskeligstilte husstander i stand til å eie i stedet for å leie ved bruk av startlån. Det foreslås: økt nedbetalingstid som ny premiss for tildeling av startlån, fra 30 til inntil 50 år. å innføre ulike risikodempende tiltak som settes i system. en helhetlig økonomisk vurdering av hver søker gjennom etableringen av en Kredittkomité som vurderer de utvalgte sakene med utgangspunkt i felles utformede kriterier og felles vurderinger. Programledelsen har også hatt samlinger med ungdomsprosjektet STOLT og formidlet kunnskap om boligsosiale virkemidler til ungdom fra Groruddalen. // Satsingsområde III Prosjekt Cafe BOSO Tanken bak dette lavterskeltiltaket er å forebygge isolasjon blant bydelens vanskeligstilte. Dette vil være et tiltak for å gjøre booppfølgingstjenesten mer tilgjengelig og utvidet, samt med tiden trekke inn andre ressurspersoner som f eks ruskonsulentene. Tiltaket vil kunne være med på å skape positive arenaer i nærmiljøene som har utfordringer i dag. Det vil kunne være mulighet for samarbeid med styrene og håndtering av konfliktsaker i nabolaget. Målgruppe er bydelens vanskeligstilte, og befolkningen for øvrig. Vi starter arbeidet med hovedfokus på brukerne av booppfølgingstjenesten, som har behov for et trygt møtested utenfor NAV og andre offentlige kontorer. Prosjekt Hygieneteam Tjenestene i Bydel Grorud kommer stadig i kontakt med personer som bor i uverdige boforhold i boligen. Noen betegner saker av slik karakter som hygiene- 28 Boligsosialt utviklingsprogram

151 saker. I 2011 mottok Bydelen cirka 25 slike saker. Definisjonen hygienesak går ut på at det i bydelens befolkningsmasse finnes noen vanskeligstilte personer som sliter med evnen til å bevare sine boforhold, spesielt med tanke på en akseptabel standard 7 av verdige hygieniske forhold. Dette er forhold som i gjeldende boliger sjenerer for flere husholdninger enn kun vedkommende beboer i bomiljøet/borettslaget. Ambulerende booppfølging Målgruppen for dette prosjektet er mennesker med alvorlig psykiatrisk problematikk i kombinasjon med aktiv eller avsluttet rusproblematikk. Ambulerende oppfølging, et samarbeidsprosjekt mellom seksjon psykisk helse og BOSO-programmet, vil kunne forebygge for tilbakefall og bruk av sengeplasser ved institusjon. Ved fysisk å benytte eksisterende lavterskel aktivitetssenter som kontorplass for stillingene får vi også en bro til meningsfull aktivitet. Vi tenker også at dette prosjektet vil kunne bemanne en telefon på kveldstid, noe som vil gi brukere en trygghet til å mestre det å bo på en bedre måte. En ambulerende booppfølger vil også delta i oppfølgingsteamet til prosjekt Ammerudgrenda 17 - Bolig for ungdom som nevnt under satsingsområde I. 7 Grensen for når forsøpling får helsemessige konsekvenser er beskrevet i Forskrift om miljørettet helsevern Kap 3, 9, Smittevernloven 4-1 ( 2-3) og Forskrift om skadedyrbekjempelse. Boligsosialt utviklingsprogram 29

152 // Satsingsområde IV Samarbeid med borettslagene - Sambo Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag kontaktet bydel Grorud i 2012 på grunn av utfordringer de stod ovenfor i sine bomiljø. BOSO har hatt møtevirksomhet med disse borettslagene og andre borettslag (Ammerudhellinga, Rødtvet) som har tatt opp boligsosiale utfordringer de hanskes med. Blant annet gjelder dette tilrettelegging for personer med funksjonshemninger m. m. BOSO-programmet har også informert borettslagene om tilskuddsmuligheter for utvikling av omgivelsene/uteområdene til borettslagene. BOSO vil støtte borettslagene i styrkingen av innsatsen for å utvikle gode bomiljø, økt eierskapfølelse hos beboere og større grad av engasjement for borettslagsoppgavene blant beboere. Dette kobler vi direkte til vår intensjon med å utvikle Bydel Groruds sin SAMBO-modell med kursing og konkrete prosjekter i borettslagene. Økt engasjement og aktivitet der man bor er viktig for et godt bomiljø og henger nært sammen med bedring/ utjevning av levekår. Et samarbeid mellom borettslagene, områdeløftet og Boligsosialt utviklingsprogram kan være en viktig nøkkel for å få dette til. Beboere kan gjennom informasjon og involvering få kontakt med hverandre. Dette kan føre til en felles forståelse og økt engasjement i forhold til sitt eget bomiljø. Å kunne samarbeide om løsninger og felles utfordringer, styrke den lokale påvirkning, finne løsninger for bruk av utearealer, og sikre rekruttering til borettslagstyrer og andre utvalg er eksempler på samarbeidsoppgaver. Vi har i forstudie hentet erfaringer fra Furuset om BoSammen-prosjektet der og startet dialog med noen av borettslagene. Informasjon om tilskudd BOSO programmet har hatt en del informasjonsmøter med borettslagene for å dele kunnskap om tilskuddsmuligheter for tilrettelegging og utbedringer i bomiljøene. Vi har startet denne aktiviteten med følgende borettslag: Ammerudlia, Ammerudsletta, Ammerudhellinga, Rødtvet og Flaengrenda, og har intensjoner om å spre samme informasjon bredere i bydelen. Reforhandlet leiekontrakt Bydelen har også jobbet med reforhandling av utleiekontrakten på Bekkenstenveien. Det er NAV i samarbeid med Byrådsavdelingen for eldre og sosial som har hatt ansvaret for dette arbeidet. // Satsingsområde V Aktiviteten på dette område satser på å leve opp til Husbankens krav om å dokumentere kunnskapsutviklingen som skjer på det boligsosiale feltet. Husbankens kunnskapsplan bygger på fire hovedelementer: forskningskunnskap, taus kunnskap, evalueringer og læringsagent oppdraget/rollen. Denne handlingsplanen kobler alle disse elementene til vårt lokale kunnskapsgrunnlag: Foranalysen av bydelens boligsosiale arbeid, erfaringene fra eksisterende boligsosialt arbeid og oppstartede BOSO prosjekter, samt halvårsog årsrapporteringen på dette. Mer konkret har aktiviteten under dette satsingsområdet vært tredelt: Utvikling av programstyringskompetanse, kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling Eksempel på dette er programplan og rapporteringsarbeid, deltakelse i programsamlinger med deltakerkommuner i BOSO programmet i regi av Husbanken, forberedelser og deltakelse i Boliguka i regi av Byrådsavdelingen for eldre og sosial samt Velferdsetaten. Faglig aktivitet internt i bydelen på tvers av avdelinger med fokus på boligsosial tematikk. Dette kan vi illustrere med jevnlige fagdager med forskerpresentasjoner fra IRIS forskning, forsker fra Ullevål sykehus og interne faglige presentasjoner. Temaene for fagdagene varierer fra generell kunnskap om flere boligsosialt vanskeligstilte grupper og deres muligheter i eierskapsmarkedet, til dypere kunnskap om temaet kognitive symptomer ved psykose og kompensatoriske strategier for bedre brukermotivasjon, til fokus på mestring og bomotivasjon. Vår neste faglige seminar vil omhandle temaet negative symptomer ved psykose. Et annet fokus vi har hatt på dette punktet er kom 30 Boligsosialt utviklingsprogram

153 petanseheving på endringsfokusert samtale (Motivational interviewing) for flere bydelsansatte som jobber med oppfølging og/eller booppfølging av bydelens befolkning i boligene sine. Vi har også etablert faglig kontakt med internasjonal ekspert på Social cohesion fra England med fokus på flere pågående prosjekter som kobler integreringsperspektivet til BOSO med områdeløft og lokal samfunnsdeltakelse. Annen brukerrelatert aktivitet med fokus på læring og bedre forståelse av boligsosiale virkemidler. Vi har blant annet hatt boligsosialt fokus i nærmiljøkonferanse på Romsås med utstilling av håndarbeid laget av brukere som frekventerer Løkta aktivitetssenter, supplert med informasjon om bydelens boligsosiale satsingsområder. // Ideer til ny prosjekter i 2013 // Satsingsområde II Fra boligfremskaffelse til boligutviklingsansvarlig Utviklingen av boligframskaffelse har lenge vært et prioritert satsingsområde i BOSO lokalt. Programmets analyse av denne rollen tilsier at slik den fungerer per i dag er boligfremskafferrollen en kombinasjon av en del eiendomsmeglerkompetanse og en større del overlappende med booppfølgerrollen. Denne drøftingen har vært en viktig forutsetning for at vi i 2013 skal arbeide med å se nærmere på boligfremskaffertjenesten og booppfølgertjenesten knyttet til øvrige oppfølgingstjenester som psykisk helse og hjemmetjenester for å møte utfordringene med økte behov for oppfølging i eget hjem (ambulerende tjenester) (jmfr. Budsjettdokument 2013: 62). Tre viktige elementer i utviklingen tilsier at forholdene er lagt til rette for at boligfremskafferrollen bør gå over til en ny rolle - Boligutviklingsansvarlig (jmfr. Budsjetttekst 2013: 27). Disse utviklingstrekkene er: Behov for etableringen av flere boliger for ulike grupper vanskeligstilte Behov for oppfølgingsarbeid knyttet til by og boligutviklingsplanarbeid lokalt Strategisk satsing på å sikre lokalt riktig boligstruktur til borgernes behov. Utvikling av boligskolen I budsjettdokumentet for 2013 er det påpekt følgende: Gjennom bydelens boligskole, en gang per uke, blir NAVs brukere henvist med eller uten vilkår i vedtak. Her kan brukere få hjelp til å finne bolig, hjelp med visning og det holdes boligkurs for personer tilknyttet bydelen (s.61). Boligsosialt utviklingsprogrammet ser en tett kobling mellom Boligskole-tiltaket og boligfremskafferrollen. Det er behov for en utdypning av hva boligskolen er per i dag og hvordan innholdet er differensiert med tanke på de syv boligsosialt vanskeligstilte gruppene, samt andre av bydelens borgere som trenger tilpasset formidling av boligsosial kompetanse. Hvordan vil overgangen fra boligfremmskafferrollen til boligutviklingsansvarlig påvirke dette tiltaket? Hvilke resultater innen boligfremskaffelse ønsker vi å oppnå via hvilke tilnærminger til Boligskole-tilbudet? Slike problemstillinger vil BOSO-programmet ta opp til diskusjon og involvere arbeidsgruppene til å ta stillingen til. BoPlan-kartlegging og prosjektarbeid. Per i dag mottar brukere et halvårsvarsel i forkant av kontraktopphør. Boligformidling sammen med boligkontoret gjennomgår økonomien til den enkelte bruker. Etter dette blir det innkalt til møte på NAV hvor man i samarbeid med bruker tar stilling til brukernes boønsker og muligheter for å søke startlån. Vi ønsker å ta utgangspunkt i brukere som bor sitt siste år av kommunalboligperioden, vurdere alternative virkemidler (event. startlån) i tett sammenheng med veiledning fra boligfremskaffere. Samarbeidet skal resultere i utformingen av en BoPlan. Målet med dette er å styrke arbeidet med sirkulasjoner av den kommunale boligmassen. Økonomisk veiledning Seksjon psykisk helse ved Vilje Viser Vei-prosjektet sammen med økonomikonsulentene og boligfremskafferen har hatt et slikt tilbud. For tiden er det Seksjon for sysselsetting ved NAV som arbeider med å utvikle et opplegg i egen regi tilknyttet det nye Jobbsenteret som vil bli etablert i bydelen. Boligsosialt utviklingsprogram 31

154 Økonomisk veiledning pågår på to nivåer, (1) som observasjoner og veiledning via saksbehandlere ved tilfeller da den enkelte står i fare for å miste sin bolig, (2) en mer overordnet satsing på at husholdningen/ den enkelte skal styrke sin mestring av økonomi i dagliglivet. Dette arbeidet er ikke alltid eksplisitt koblet til bosituasjonen til den enkelte. Slik sett ser vi potesial for utviklingen av et tverrfaglig og mer koordinert system for økonomisk veiledning for samtlige borgere i bydelen. // Satsingsområde III Miljøvaktmester Bydelen ønsker med dette å søke om midler til å videreutvikle det boligsosiale arbeidet med sikte på tryggere og mer stabile boforhold for bydelens beboere. Det søkes om styrking av booppfølgingsteamet i form av midler til en miljøvaktmesterstilling. Bydelen fikk i midler til to prosjektstillinger som booppfølgere. Bydelen finansierte ytterligere to stillinger. De fire booppfølgerstillingene ble omgjort til faste hjemler fra januar Gjennom utviklingen av booppfølgerarbeidet har vi avdekket mange behov og vi har hatt mulighet til å prøve ut ulike metoder og tilnærminger. Vi ser at vi trenger en praktisk tilstedeværelse i bomiljøene, mer enn vi har mulighet til i dag. Vi ser av erfaring, også fra andre bydeler hvor dette er utprøvd, at en miljøvaktmester vil kunne styrke det helhetlige boligsosiale arbeidet. Prosjektsamarbeid med UngBo BOSO bydelene vurderer at det er behov for særskilt tiltak for å imøtekomme boligbehovet for unge enslige flyktninger som er på vei ut av ettervern/oppfølging av barnevernet, men som fortsatt har større behov for oppfølging. BOSO og UngBo ønsker å få til et bydelsovergripende samarbeid mellom bydelene for å framskaffe egnet boligtilbud for unge enslige flyktninger i alderen 17 til 23 år i Groruddalen, og som har særskilt behov for oppfølging i egen bolig. Oppfølging skjer og i forhold til øvrige utfordringer ungdommen har med det å mestre egen tilværelse. Utgangspunktet for oppfølgingen er at ungdommen selv er aktiv i formulering av egne behov og selv ønsker oppfølging. Det foreslås at ungdommene får tilbud om å være med på fellesaktiviteter med andre ungdommer som for eksempel kino, bowling, galleribesøk og teater. Etablerte erfaringer viser at dette kan bidra til å motvirke ensomhet og isolasjon, og aktivisere unges egne resurser. Ønsket resultatmål for prosjektet er: økt mestring for den enkelte ungdom i forhold til det å bo selvstendig og det å gjøre ting på egen hånd, definere egne behov og ønsker for framtiden og agere deretter. Et annet mål er økt kompetanse i forhold til det å håndtere egen økonomi samt økt boligkompetanse som skal gjøre den enkelte ungdom i stand til å foreta strategisk riktige valg med tanke på framtidig boligfremskaffelse. Døgnovernattingstilbud og oppfølging Oslo Kommune har kvalitetsavtale med tre døgnovernattingstilbud. Dette er det noe vi som bydel benytter oss av. Dersom disse er fulle er det noen andre vi kan benytte oss av. De bydelen har avtale med er: Dybwadsgate pensjonat, Blåkors Bosenter og ES-boliger (Evangeliesenteret bosenter). Andre vi bruker er Appartmentservice, Unni Gumbs kortidshjem og Gry-familiesenter. Det er varierende kvalitet på døgnovernattingen. Botiden varierer fra person til person. Derfor ser vi det som formålstjenlig at booppfølgingsteamet og boligfremskaffere kobles av strategiske hensyn. En av hver av disse rollene besøker alle som bor på disse tilbudene innen to uker, og deretter minst en gang hver tredje måned. Bakgrunnen for besøk er å kontrollere standarden på stedet, og følge opp den enkelte i boligsøk, samt losing i hjelpeapparatet slik at alle raskest mulig kommer seg videre til en mer stabil bosituasjon. Vi har diskutert i BOSO team at det er et godt samarbeid med bemanningen og at brukerne har tillit til booppfølgeren/boligfremskafferen. Vi ser også noen utfordringer som for eksempel styrkingen av kontakten mellom saksbehandlere og booppfølgere i oppfølgingen av hospitskontrakten. Vi bør også lære mer om brukernes boevne mens de bor på døgnovernatting. 32 Boligsosialt utviklingsprogram

155 // Satsingsområde II og III Tjenesteutvikling / metodeutvikling Bydel Grorud vil i 2013 ha fokus på tjenesteutvikling i forhold til mennesker som mottar tjenester for å opprettholde eller utvikle sin boevne. Dette innebærer å omstille ressurser fra forskjellige tjenesteder til å arbeide tettere sammen. Igangsetting av dette arbeidet vil kreve ekstra midler og foreslås organisert som et prosjekt med en ekstern prosjektleder. // Satsingsområde V Utviklingsseminar Boligmøte En viktig forum for omsorgsboligtildelingen i Bydel Grorud er Boligmøtet. Her deltar Bestillerenheten og NAV for å sammen drøfte søknadene og søknadsvurderingene. I løpet av det siste året har det vært et ønske fra BOSO-programmet at Boligmøtet åpner seg for større innflytelse fra andre viktige avdelinger som vedtaksprosessen vil involvere, for eksempel psykisk helse. Seksjon psykisk helse har fått en reell innflytelse i denne forsamlingen. BOSOs ønske om å videreutvikle dette er for å sikre et bredere faglig perspektiv i vedtaksprosessene ved at behovene sees innenfor riktig kontekst og ut i fra en helhetlig faktorsammenheng. Dette vil være et supplerende fokusområde til foreslått tiltak i Budsjettdokument 2013, side 27 - et styrket bestiller/utfører-forhold med tanke på koordinert oppfølging. BOSO ledelse planlegger i denne forbindelse et internt seminar med Seksjon psykisk helse og Bestillerenheten i begynnelsen av Læringsagenter Kunnskap er en forutsetning for endring, og er en grunnidè for utviklingsprogrammet, understreker Husbankens Kunnskapsplan Det er potensial for å styrke læringsperspektivet i kommunen. Det holder ikke at kunnskapen bare er forbeholdt BOSO bydelene. Husbanken har invitert de sistnevnte til å være med å utvikle og systematisere arbeidet med å dele boligsosial kunnskap seg i mellom og med andre bydeler i Oslo. Oppdraget er blitt døpt med navnet læringsagenter for det boligsosiale utviklingsarbeidet og det går ut på å dele erfaringer med andre regionale kommuner, både fra utviklingsarbeidet og det praksisbaserte boligsosiale arbeidet. Boligsosialt utviklingsprogram 33

156 34 Boligsosialt utviklingsprogram Aktivitetsplan for programperioden

157 Boligsosialt utviklingsprogram 35

158 Aktvitetsplan for 2013 I. Egnede boliger for vanskeligstilte Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, c Skaffe til veie nok egnede boliger til prioriterte grupper ved bruk av kommunale og private boligløsninger Gjenstår å tallfeste målbar indikator Flere egnede boliger tilgjengelig for befolkningen i bydelen gjennom bruk av kommunale boliger/ private boliger/ nybygg. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidsparter er involvert A1 Prosjekt Ammerudgrenda 17 Boligtrening for unge mennesker. Husbanken / Bydel BOSO, NAV oppfølging, NAV sysselsetting, ambulerende oppfølging (SPH), Husbanken, evnt. UngBo, OBY A2 Område KVU Egnede boliger til personer med særskilt problematikk med oppfølgingsmuligheter Husbanken / Bydel BOSO Oslo bydelene, EST, OBY, Plan- og bygningsetaten, KUN, etc. A3 Grorudveien 3 og 5 Økende bosetting i bydelen Husbanken / Bydel Bydel Grorud - BOSO, Kulturutvalget A4 Dialogmøter med eiendomsbyggere. Samvirke med Groruddalssatsingen. Større forhandlingsrom og styrket forhandlingsevne i dialog med næringslivet Påvirke påventede prosesser i forbindelse med kommuneplanarbeid i Ha innflytelse i fremtidig boligstruktur i bydelen. Husbanken / Bydel NHO Oslo og Akershus: leverandørnettverket, BBY, diverse entreprenører Bydelsutvalget, Oslo kommune 36 Boligsosialt utviklingsprogram

159 II. Bolig virkemidler Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, e Flere personer gjøres i stand til å eie i stedet for å leie gjennom en mer hensiktsmessig bruk av de økonomiske boligvirkemidlene Prøve ut nye modeller og legge til rette for kunnskapsutvikling Konseptutvikling for bruk av de økonomiske boligvirkemidlene Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidsparter er involvert A1 Utvikle boligfremskafferrollen til boligutviklingsansvarlig Utviklingstilpasset rolle. Bedre treffsikkerhet på fremskaffelse av egnede boliger. Økt profesjonalitet i dialogen og bydelens representasjon i eiendomsinvesteringsprosesser Husbanken / Bydel BOSO, NAV oppfølging A2 Utvikle Boligskole Effektiviseringen av eksisterende modell. Mer differensiert brukeroppfølging. Utvikle en modell for samspill mellom Boligskolen - boligutviklingsansvarlig. Husbanken / Bydel Boligkontoret BOSO Oslo Kommune, HEV Asker Kommune A3 Etablere saksbehandlingsteam for oppfølging av Boplan. Ved å jobbe målrettet med Boplan sikre en raskere sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Bistå borgere i å komme fra leie til eie-posisjon. Husbanken / Bydel Boligkontoret, NAV oppfølging, beboere i kommunale boliger A4 Hovedprosjekt Startlån Ved å utvide nedbetalingstiden bidra til at flere familier med barn kan klare å eie sin egen bolig. Husbanken / Bydel Husbanken, BOSO Oslo bydelene, Velferdsetaten, EST A5 Utvikle Boligmøte metoden Bredere faglig perspektiv i vurderingene. Helhetlig og sammenhengende tildelingsarbeid. Husbanken/ Bydel SPH, NAV, Bestiller, Boligkontoret, Rehabiliteringstjenesten Boligsosialt utviklingsprogram 37

160 III. Individuell oppfølging i bomiljø Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, e Flere gjøres i stand til å forvalte og opprettholde et boforhold Måltall på personer i bydelens kommunale boliger med oppfølgingsbehov Hjelpe til å opprettholde et egnet, stabilt og varig sted å bo ved bruk av individuell oppfølging og målrettet arbeid Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidsparter er involvert A1 Prosjekt Hygieneteam Forebygge at folk mister sin egen bolig/risikerer utkastelse. Husbanken / Bydel Bydelsoverlege, SPH, Bestillerenheten, Praktisk bistand, NAV oppfølging,, Ruskonsulenten, Seniorveileder, Miljøkonsulenten, BOSO A2 Værestedet Cafe BOSO Bidra til at personer med rusproblemmer i boligsosialt utsatte områder finner veien ut av boligsosial isolasjon. Etalere et trygghetsforhold til booppfølgere og kunnskapen som de besitter. Husbanken / Bydel NAV oppfølging, Løkta aktivitetssenter, Ruskonsulenten A3 Erfaringskonsulent Bidra til kortere avstand til brukerne og fortløpende evalueringer fra brukerperspektivet Helsedirektoratet / Bydel SPH med BOSO A4 Ambulerende oppfølging Sikre en rask og sikker brukertilpasset booppfølging, som jobber i tett samarbeid med flere fagområder i bydelen. Velferdsdirektoratet / Bydel (16) SPH med BOSO 38 Boligsosialt utviklingsprogram

161 IV. Bomiljøarbeid i utsatte områder Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: d, e Trygghet og sosial kontroll, etablering av møteplasser for bredere deltakelse, selvstendig miljøarbeid for å bidra til langsiktig bedre bomiljø Gjenstår å tallfeste målbar indikator Gjennom Områdeløft - BOSO samarbeidet utvikle gode og trygge bomiljø. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidsparter er involvert A1 Etablere samarbeidsavtale med borettslagene: SAMBO, bo sammen kursaktivitet, prosjektinitiering og igangsetting Styrke borettslagene Utvikle flerkulturell forståelse og sameksistens Bidra til selvstendiggjøring av borettslagene Bidra til større flerkulturell deltakelse og representasjon i styre- og borettslagarbeid Husbanken / Bydel BOSO Oslo bydelene (særlig Alna), Områdeløft Linderud, Områdeløft Ammerud, borettslagene i Bydel Grorud, prosjekt Ung Kompetanse, Seksjon for ungdomsarbeid, Kulturkonsulenten, Miljøkonsulenten A2 Utvikle borettslag i Bekkenstenveien 6 Styrke bomiljøet i Bekkenstenveien Bidra til forståelse og gode relasjoner i et flerkulturelt bomiljø. Husbanken / Bydel Borettslagene i Bydel Grorud, Områdeløft Ammerud, Aktivitetshuset Ammerud, Familieteam ICDP Bydel Grorud, Kulturkonsulenten Bidra til deltakelse og eierskapsfølelse blant beboerne A3 Bekkenstenveien Utbedring av uteområder Husbanken / Bydel BOSO, Områdeløft Ammerud, NAV, BBY Boligsosialt utviklingsprogram 39

162 V. Kompetanse, læring og utvikling av ny kunnskap på feltet Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: e Gjennomføring av kunnskaps- og læringstiltak for å øke kompetansen om det boligsosiale arbeidet i bydelen Gjenstår å tallfeste målbar indikator Få økt forståelse for det helhetlige boligsosiale arbeidet som gjennomføres i bydelen Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidsparter er involvert A1 Metodeseminar: Boligmøtet Bestiller-utfører-modellen Hvordan kan vi utvikle dette? Koblet faglig opplæringstiltak på tvers Helhetlig og sammenhengende tiltakskjede Husbanken / Bydel SPH, Bestillerenheten med BOSO A2 Fagseminar: Boligutviklerrollen Hva skal denne rollen handle om? Legge til rette for omorganiseringen og effektiviseringen av boligfremskaffer/booppfølgerrollene Husbanken/ Bydel NAV, Hjemmetjenesten, SPH, Bestillerenheten A3 Fagseminar: a) Barnevernet: et maktforhold hjem hos folk. b) Samarbeid med UngBo - Ettervern Kunnskapsheving på aktuelle problemstillinger. Legge til rette for en bedre forståelse av BOSOs satsinger og mål i samarbeidsprosjekt med UngBo Husbanken/ Bydel Barnevernet med BOSO Høyskolen i Oslo A4 Fagseminar: Negative symptomer på psykose Bygge på kunnskapen som vi tidligere har ervervet i samarbeid med forskere. Husbanken/ Bydel SPH, NAV-booppfølgere Universitetssykehuset 40 Boligsosialt utviklingsprogram

163 Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidsparter er involvert A5 Læringsagenter Formidling av gode/mindre gode resultater mellom BOSO Oslo bydelene og med andre bydeler i Oslo. Husbanken/ Bydel Husbanken VEL A6 Workshop med NHO Bli mer strategiske i anskaffelsesprosesser, erverve og berike oss ferdigheter i samspill med næringslivet, lære oss et boligsosialt vokabular for forventet dialog med entreprenører Husbanken/ Bydel NHO BOSO Oslo Husbanken A7 Borgerseminar med Frivilligsentralen og borettslagene: Hvordan Bo? Økende involvering av borettslagene i arbeidet med satsingsområdet IV Husbanken/ Bydel Frivilligsentralen med BOSO, Bydelens borettslag, borgere og diverse av bydelens organisasjoner. A8 Rapporteringsarbeid Handlingsplanarbeid Informasjon og formidling Utstillinger Nå bredden av befolkningen, rette søkelyset på BOSO arbeidet og betydningen av dette for alle aktørene. Husbanken/ Bydel BOSO programleder Bydelsansatte på tvers Informasjonssjef Husbanken - kommunikasjonsavdelingen A9 Konferansedeltakelse Sertifiseringer Økt programlederkompetanse Husbanken/ Bydel Programleder Husbanken Boligsosialt utviklingsprogram 41

164 Finansieringsoversikt 2013 Finansoversikten er et foreløpig anslag over kostnader i programperioden og planlagte aktiviteter i Det vil forekomme justeringer av beløpstørrelsen på noen av prosjektene, samt at det vil være behov for å tidsjustere gjennomføringen av noen av aktivitetene innunder satsingsområde V, kunnskap og læring. Nr: Prosjekt med oppstart 2013 Prosjekt med oppstart 2012 (fortsetter) Aktivitet 2012 Fordelingsnøkkel: 70/30 prs. Totalt budsj. kostnader per akt. Tilskudd fra HB Egenandel Totalt budsj. BGR 3 kostnader per akt Fordelingsnøkkel: 60/40 prs. Tilskudd fra HB Egenandel BGR Programledelse og ledelsesutvikling Rapporteringer og foredrag Handlingsplaner ENHR nettverk Boligforskning Programsertifisering MSP Programsamlinger HB Satsingsområde I Grorudveien 3 og 5 Prosjekt Ammerudgrenda Område KVU Satsingsområde II Boligutviklingsansvarlig Boplanarbeid Hovedprosjekt Startlån Forprosjekt Startlån Satsingsområde III Prosjekt med UngBo Utvikling av boligskolen Miljøvaktmester Ambulerende oppfølging Overførte disponible midler fra Boligsosialt utviklingsprogram

165 1 Bundet opp 2 Eks. programledelse 3 Egeninnsatsen har vi beregnet ut fra antall timer bydelsansatte har deltatt i BOSO-arbeid, med utgangspunkt i Husbankens satser (500 NOK pr. t. for bydelsansatte; 300 NOK pr. t. for frivillige). I tillegg kommer kostnader i tilknytning til kontorplass m.m. Beløpet på egenandel er et ca-anslag. 4 Pr I tillegg til programlederkostnad inngår i den totale regnskapssummen alle kostnader i tilknytning til BOSO-aktiviteter. Agresso-oversikten gir en detaljert beskrivelse av dette. F.o.m har BOSO Grorud knyttet et prosjektnummer til de mest sentrale BOSO-aktivitetene. Prosjekt Café BOSO Prosjekt Hygieneteam Satsingsområde II og III Tjenestemetodeutvikling Satsingsområde IV Prosjekt Bekkenstenveien Prosjekt Bekkenstenveien Prosjekt SAMBO Satsingsområde V Boligmøte metodeseminar Brukerseminar med frivillighetssentralen og borettslagene Hvordan bo Fagseminar med barnevernet Samarbeid med UngBo Workshop NHO Læringsagent HB/VEL Presentasjon av BOSO for borettslagene Studietur Dialog med næringslivet - NHO Årsrapporteringer Fagdager med forskere Informasjonsmateriell Informasjonsmedarbeider 17 % stilling Sum kostnader pr. år Budsjetterte midler Regnskap (inkl. prog.led) Regnskap (inkl. oppb. midl) Boligsosialt utviklingsprogram 43

166 BOSO organisasjon - Bydel Grorud BOSO Grorud vil bli organisert, forvaltet og vil rapportere ut fra styringlinjene presentert i starten av dette dokumentet. Organiseringen vil se ut som dette: Bydelsutvalget Politisk medvirkning Vedtar handlingsplanen Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt Gir mandat til satsinger Bydelsdirektør Programansvarlig Har det totale programansvaret. PA kan initiere, endre retning og/ eller stoppe programmet der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. PA er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas PA har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater Underskriver kontrakter og avtale samarbeid og innkjøp Koordinerende enhet Avdeling for samfunn og nærmiljø Avdelingsleder BOSO Styringsgruppen / Bydelsdirektør / Avdeling samfunn og nærmiljø / NAV / Seksjon psykisk helse Arbeidsgiveransvar for programleder Koordinerende lederansvar for arbeidsutvalgene Koordinerende ansvar for informasjon på tvers av program og prosjektgrupper og områder Oppnevner sammensettingen av arbeidsutvalgene Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo Kommune. Representerer programmet i sentrale styrings- og referansegrupper Godkjenner planer og rapporter Følger opp fremdrift og økonomi Styringsgruppen vedtar og godkjenner arbeidsplaner for arbeidsutvalgene 44 Boligsosialt utviklingsprogram

167 Programleder Har ansvar for å være koblingspunkt mellom programansvarlig ved Husbanken og Oslo Kommune og bydelens programledelse Ansvar for operative team Ansvar for organiseringen av BOSOs arbeid i bydelen Har ansvar for å nå mål og fremdrift innenfor arbeidsutvalgene Rapporterer til programansvarlig om fremdrift og økonomi i arbeidsutvalgene Har ansvaret for å utarbeide tverrfaglig oppfølgingsmetodikk for arbeidsutvalgene Ansvar for utvikling, organisering og implementering av diverse produkter innunder satsingsområdene. Ansvar for informasjon og formidling av resultater BOSO team Utarbeider halvårlige planer for utvalgsaktivitet og avklarer deltakelse på tvers av linjen Rapporterer om aktivitet i forhold til fremdriftsmål til BOSO oppfølgere Samler og dokumenterer differensiert informasjon om brukergruppene som definert i handlingsplanen. Boligsosialt utviklingsprogram 45

168 Program kontaktinfo Anila Pavllo Nauni Programleder E: T: Nina Marie Børresen BOSO Oslo Programkoordinator Byrådsavdelingen for Eldre og sosiale tjenester Ole-Jørgen Pettersen Avdelingsleder Samfunn og nærmiljø E: T: Katrine Mauseth Woll BOSO Oslo Programkoordinator Husbanken

169 BIDRAGSYTERE TIL DENNE HANDLINGSPLANEN: Tekst: Grafisk designer: Fotograf: Anila Nauni, BOSO Grorud Programleder Natale Hugvik Mari Tharaldsen Monica Strømdahl

170 Årets BOSO medarbeiderpris ble tildelt Leder for Seksjon Psykisk Helse, Jan Erik Løkkeberg

171 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud Husbanken november

172 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING BEFOLKNINGSUTVIKLING, LEVEKÅR OG FOLKEHELSEUTFORDRINGER... 4 FOLKEMENGDE OG FRAMSKREVET INNBYGGERTALL I BYDEL GRORUD OG DE TRE SAMMENLIGNINGSBYDELENE. 2012*... 4 BEFOLKNINGEN ETTER KJØNN OG ALDER. PER PROSENT UTVIKLINGSPROGRAMMER OG MÅL KNYTTET TIL DET BOLIGSOSIALE FELTET I BYDEL GRORUD OMRÅDELØFTENE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I OSLO UTDRAG AV STRATEGISK PLAN FOR BYDEL BJERKE BOLIGER OG BOLIGMARKED... 9 IGANGSATTE BOLIGER GJENNOMSNITTLIG KVADRATMETERPRIS (P-ROM) PROSENTVIS FORDELING AV BYGNINGSTYPE/BOLIGER BOSTEDSLØSE I BYDELEN ANTALL HUSSTANDER I MIDLERTIDIG BOTILBUD, I ALT BOSETTING AV FLYKTNINGER BOSETTINGSSTATISTIKK GRORUD - TOTALT BOSATT FØRSTE GANG, INKLUSIVE FAMILIEGJENFORENTE BOSETTING AV FLYKTNINGER (INKLUSIVE FAMILIEGJENFORENTE) BOSETTING AV FLYKTNINGER. SNITT PER ÅR PER 1000 INNBYGGERE. PERIODEN KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER ANTALL KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER I GRORUD TILSKUDD FRA HUSBANKEN TIL NYE KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER I OSLO. UTBETALT ANTALL KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER PER 1000 INNBYGGERE ANTALL NYE HUSSTANDER PÅ VENTELISTE FOR KOMMUNAL BOLIG DISPOSISJONSFORM KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER NYINNFLYTTEDE HUSSTANDER I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER FORDELT PÅ BRUKERGRUPPER ANDEL KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER TILGJENGELIG FOR RULLESTOLBRUKERE NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER PER INNBYGGER (KR) KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER GJENNOMSTRØMMING/TURNOVER KOMMUNAL BISTAND TIL LEIE AV BOLIG ANTALL GARANTIER OG LÅN BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING I BOLIG (TIL HUSSTANDER) BRUK AV BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING I GRORUD. ANTALL BOLIGER BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING. TOTALT ANTALL BOLIGER OG ANTALL BOLIGER PER 1000 INNBYGGERE BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING FRA KOMMUNENE. TYPE TILTAK BOLIGTILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG TIL HUSSTANDER BRUK AV PROSJEKTERINGSTILSKUDD OG BOLIGTILSKUDD TIL TILPASNING BRUK AV STARTLÅN ANTALL HUSSTANDER/BOLIGER SOM HAR FÅTT STARTLÅN FRA BYDEL GRORUD ANTALL STARTLÅN ANTALL STARTLÅN PER 1000 INNBYGGERE STARTLÅN BRUKERGRUPPER STARTLÅN TYPE TILTAK BRUK AV STARTLÅN. PROSENTVIS FORDELING I ALDERSGRUPPER "FINANSIERINGSPAKKER" KNYTTET TIL STARTLÅN I GRORUD BYDEL OPPARBEIDET TAPSFOND FOR STARTLÅN BOSTØTTE Husbanken november

173 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune BOSTØTTEMOTTAKERE I PROSENT I FORHOLD TIL ANTALL INNBYGGERE OG BOSTØTTE PER INNBYGGER I KOMMUNAL BOSTØTTE, ANTALL HUSSTANDER SOM MOTTAR STØTTE UTBETALT STATLIG BOSTØTTE OG SOSIALHJELP SOSIALHJELP OG STATLIG BOSTØTTE PROSENTVIS FORDELING AV SOSIALHJELP OG STATLIG BOSTØTTE STATLIG BOSTØTTE FORDELT PÅ HUSSTANDSGRUPPER. 12. TERMIN STATLIG BOSTØTTE. PROSENTVIS OG ANTALL MOTTAKERE FORDELT PÅ ALDER. 12. TERMIN STATLIG BOSTØTTE. MOTTAKERE PROSENTVIS FORDELT PÅ EIEFORM. 12. TERMIN Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. For å lykkes i dette arbeidet er det viktig å ha god oversikt over utfordringene en står overfor, relevante utviklingstrekk i befolkningen og den boligsosiale virkemiddelbruken. Vi presenterer i dette heftet en del utvalgt statistikk som belyser disse temaene. Dokumentasjonen i "boligsosiale faktaark" for Bydel Grorud vil forhåpentligvis kunne gi nyttig informasjon til alle som arbeider med boligsosial planlegging og virkemiddelbruk i bydelen og kommunen, uansett arbeidssted. I fremstillingen trekkes andre bydeler inn som sammenligningsgrunnlag. Det kan ofte være nyttig å reflektere over bydelsvise forskjeller, både i utfordringer og virkemiddelbruk. Kanskje gir det også en inngang til å reise relevante spørsmål og søke nye løsninger? Innledningsvis presenteres også bydelenes mål i sine områdeløft, Boligsosialt utviklingsprogram og lokale mål forankret i lokale planer knyttet til det boligsosiale arbeidet i bydelen. Mesteparten av informasjonen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Husbanken, førstnevnte for det meste basert på kommunenes egne rapporteringer gjennom KOSTRA. Kildehenvisning oppgis i tilknytning til hver figur og tabell. Husbanken Region øst, november 2012 Husbanken november

174 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 1. Befolkningsutvikling, levekår og folkehelseutfordringer Oslo kommune Innbyggere : Folkemengde og framskrevet Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde: SSB Innbyggertall i Bydel Grorud og de tre sammenligningsbydelene. 2012* Kilde: SSB (*Innbyggere per brukes i statistikkberegninger senere i faktaarket) Husbanken november

175 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud Befolkningen etter kjønn og alder. Per Prosent Kilde: SSB Husbanken november

176 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Utviklingsprogrammer og mål knyttet til det boligsosiale feltet i bydel Grorud 2.1. Områdeløftene MÅL og Strategier OVERORDNET MÅL 1. Omdømme og stedsidentitet 2. Medvirkning og levekår Ammerud Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Styrke og synliggjøre Ammeruds kvaliteter og gjøre Ammerud kjent for flere enn de som bor her. Legge til rette for et lokalt samhold og øke lokal kompetanse som gjør at befolkningen opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. 3. Fysisk rom med hjerte 4. Samarbeid på tvers Styrke Ammeruds mest utsatte fysiske rom, og arbeide for å tydeliggjøre en arena som inspirerer til fellesskap Skape en felles forståelse av kulturbegrepet Kultur for alle, og gjennom denne plattformen øke samarbeid mellom ulike aktører for et bedre nærmiljø med økt deltakelse. Vi vil fortelle Oslo de gode historiene og knytte dette opp mot å profilere Ammerud utad. MÅL og Strategier OVERORDNET MÅL Romsås Romsås skal være et trygt, aktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn. 1. Utvikle gode møtesteder og sentra/næringsfunksjoner 2. Utvikle bo- og oppvekstmiljø, fylle møteplassene med innhold og aktivitet 3. Utvikle lokal ledelseskapasitet 4. Styrke stedsidentitet og synliggjøre Romsås positive sider utad Husbanken november

177 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 2.2. Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo Visjon Alle har et trygt og godt sted å bo 1. Egnede boliger for vanskeligstilte 2. Tilgjengelige boligvirkemidler (også økonomiske) Satsningsområder 3. Individuell oppfølging i bomiljø 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder 5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet A. Få mer ut av de ulike ressursene i kommunen til boligsosialt arbeid B. Øke levekår og livskvalitet for vanskeligstilte på boligmarkedet i Groruddalen Hovedmål C. Flere boliger og mer variert boligmasse D. Flere godt fungerende bomiljø E. God kompetansedeling, kunnskaps- og metodeutvikling på sentralt, regionalt og bydelsspesifikt nivå Målrettet økonomisk virkemiddelbruk, ift. de mest vanskeligstilte Utdanning/kompetansefor boopfølgere etablere booppfølging som eget fag Delmål Se tjenester i sammenheng, så beboerne ikke må forholde seg til så mange hjelpere, evt. effektiviseringsgevinst Etablere prosjekt på tvers av bydelene, foreløpig, rus/psykiatri, bostedsløse, og midlertidig bolig. Brukermedvirkning. Framskaffelse av egnet bolig, privat samarbeid, leieboliger Kommunale boliger, vurdere muligheter for økt gjennomstrømming Synergieffekt av BOSO og Groruddalssatsningen Flere har gode og stabile boforhold Boligvirkemidlene skal bidra til at enkeltpersoner og familier i størst mulig grad er selvhjulpne. Strategier Oslo skal ha en sammenhengende kjede av boligtiltak til vanskeligstilte som er differensiert etter individuelle behov og problemer. Den kommunale ressursbruken skal være effektiv og tiltakene kvalitetssikres Husbanken november

178 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 2.3. Utdrag av strategisk plan for Bydel Grorud Hovedmål Kultur og miljø Språk og sosiale ferdigheter Omsorg Bydelens tilbud, aktiviteter og tjenester fremmer helse og livskvalitet. Mål: Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter med fokus på bomiljø, grønt miljø, kultur og positive aktiviteter i nærmiljøet, oppleves bydelen som et godt sted å bo for alle hele livet. Mål: Bydel Groruds innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv. Mål: Alle bydelens innbyggere har tilgang til de tjenester de trenger. Helse Mål: Folkehelsearbeidet omfatter både helsefremmende og forebyggende arbeid og innebærer langsiktig, strategisk innsats. Bydelens tjenester bidrar, ved tilrettelegging av tilbud og tiltak, slik at alle har mulighet til selv å kunne bedre egen helse og velvære. Service og brukermedvirkning Mål: I Bydel Grorud står innbyggerne i fokus. Service og brukermedvirkning preger bydelens tjenesteproduksjon. Andre føringer Bydel Grorud forholder seg til i forbindelse med sitt boligsosiale arbeide: Hovedmål og delmål for Groruddalssatsingen Bydel Groruds Strategier for levekårsforbedring Folkehelsestrategi 2011 Budsjett 2012 Kulturplan Husbanken november

179 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 1. Boliger og boligmarked Igangsatte boliger Kilde: SSB gjennom Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (P-ROM) Prisen er pr. kvadratmeter primære rom (P-ROM). Presis definisjon finnes i NS 3940 Pris per m2 for eneboliger på ca. 150 m2, delt bolig på ca. 115 m2, leilighet på ca. 70 m2. Kilde: NEF Husbanken november

180 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Prosentvis fordeling av bygningstype/boliger Grorud Bjerke Stovner Alna Oslo Kilde: SSB gjennom Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune Husbanken november

181 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Bostedsløse i bydelen Definisjon bostedsløs: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Antall husstander i midlertidig botilbud, i alt Kilde: SSB Midlertidig botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits og campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttids husleiekontrakt og korttidsopphold på institusjon regnes ikke som midlertidig botilbud. Kommunegruppe Hvilke kommuner Gjennomsnitt antall bostedsløse pr 1000 innbyggere i De 4 største byene 2,36 2 Kommmuner over innbyggere minus de 4 største byene 1,33 3 Kommuner med innbyggere 1,07 4 Kommuner med 9 99 og færre innbyggere 0,48 Kilde: NIBR-rapport : "Bostedsløse i Norge en kartlegging" Husbanken november

182 3. Bosetting av flyktninger Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Bosettingsstatistikk Grorud - totalt bosatt første gang, inklusive familiegjenforente Kilde: IMDi Bosetting av flyktninger (inklusive familiegjenforente) Kilde: IMDi Rapportering og oppdatering av tall skjer kontinuerlig hos IMDi. Dette gjelder spesielt for gruppen familiegjenforente. Tallmaterialet brukt i dette faktaarket er mottatt fra IMDi 15. august Husbanken november

183 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Bosetting av flyktninger. Snitt per år per 1000 innbyggere. Perioden Kilde: IMDi Husbanken november

184 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 4. Kommunalt disponerte boliger Kommunalt disponerte boliger er boliger kommunene har tildelingsrett til. Dette omfatter boliger kommunen selv eier, leier inn for framleie eller disponerer etter avtaler med stiftelser, borettslag eller andre. Boligene bebos i hovedsak av personer som av ulike årsaker er eller har vært vanskeligstilte på boligmarkedet, enten av økonomiske, sosiale, eller helsemessige årsaker. De fleste kommunene i Norge har politisk vedtatte tildelingskriterier til boligene. Boliger blir i noen tilfeller prioritert benyttet også til andre enn vanskeligstilte, for eksempel til ansatte i kommunen. Antall kommunalt disponerte boliger i Grorud Grorud Totalt antall kommunalt disponerte boliger Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett Kilde: SSB Tilskudd fra Husbanken til nye kommunalt disponerte boliger i Oslo. Utbetalt Oslo Antall utleieboliger med boligtilskudd utbetalt fra Husbanken Antall omsorgsboliger med oppstartingstilskudd utbetalt fra Husbanken Kilde: Husbanken Tallene inkluderer bare fremskaffede boliger. Det vil si kjøp og større ombygging. Tilskudd til mindre utbedringer og tilpasninger er holdt utenfor. Husbanken november

185 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kilde: SSB Antall nye husstander på venteliste for kommunal bolig Kilde: SSB Husbanken november

186 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Søknader og avslag på kommunal bolig Kilde: SSB Antall nye husstander omfatter husstander som ikke bodde i kommunal bolig ved søknadstidspunktet. Disposisjonsform kommunalt disponerte boliger Oslo Bjerke Grorud Stovner Alna Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett Kilde: SSB Husbanken november

187 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Nyinnflyttede husstander i kommunale utleieboliger fordelt på brukergrupper Grorud Bjerke Stovner Alna Kilde: SSB Husbanken november

188 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Andel kommunalt disponerte boliger tilgjengelig for rullestolbrukere Kilde: SSB Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger (Kr) Kilde: SSB *Konsern nivå; omfatter regnskapstall fra kommuneregnskapet og regnskapene fra kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Husbanken november

189 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Kommunalt disponerte boliger. Gjennomstrømming/turnover Oslo Tot antall komm disp bol Tildelt komm bolig* Bjerke Tot antall komm disp bol Tildelt komm bolig* Grorud Tot antall komm disp bol Tildelt komm bolig* Stovner Tot antall komm disp bol Tildelt komm bolig* Alna Tot antall komm disp bol Tildelt komm bolig* Kilde: SSB *Tildelte boliger inkluderer også husstander som tildeles samme bolig som de allerede bor i. Tildelinger av bolig i forhold til totalt antall kommunalt disponerte boliger. Snitt for årene Kilde: SSB Husbanken november

190 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 5. Kommunal bistand til leie av bolig Antall garantier og lån Kilde: SSB Husbanken november

191 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 6. Boligtilskudd til etablering i bolig (til husstander) Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan hovedsakelig brukes til kjøp og refinansiering av boliger. Husbanken fordeler tilskudd til kommunene, som viderefordeler tilskudd til enkeltpersoner og husstander. Bruk av boligtilskudd til etablering i Grorud. Antall boliger Kilde: SSB Boligtilskudd til etablering. Totalt antall boliger og antall boliger per 1000 innbyggere Kilde: SSB Husbanken november

192 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Boligtilskudd til etablering fra kommunene. Type tiltak Type tiltak Bjerke Grorud Stovner Alna Kjøp/reetablering Tilpasning Refinansiering Kilde: Husbanken Prosentvis fordeling av type tiltak i Grorud Bjerke Stovner Alna Kilde: Husbanken Husbanken november

193 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 7. Boligtilskudd til tilpasning av bolig til husstander Boligtilskudd til tilpasning gis for å bistå mottakerne til å bli boende i boligen sin. Bydelene/Kommunen gir tilskudd til gjennomføring av utbedrings- og tilpasningsarbeider. Husbanken gir tilskudd til prosjektering og eventuell utredning i forkant. Tilskuddet kan gis til enkle undersøkelser og utredninger for å klargjøre behov for og kostnader ved utbedring av boligen. Husbanken har dessverre ikke lyktes i å finne tall for bydelsnivå for dette formålet. Bruk av prosjekteringstilskudd og boligtilskudd til tilpasning Oslo Kilde: Husbanken Husbanken november

194 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune 8. Bruk av startlån Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet er et finansieringstilbud for dem som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Kommunen låner inn midler fra Husbanken til videreutlån lokalt. Antall husstander/boliger som har fått startlån fra Bydel Grorud Kilde: SSB Antall startlån Antall startlån per 1000 innbyggere Kilde: SSB Figuren viser antall husstander som har fått lån til bolig. Husbanken november

195 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Startlån brukergrupper Grorud Bjerke Stovner Alna Oslo Husbanken november 2012 Kilde: Husbanken Bostedsløs og To brukergrupper er ikke tatt med i inndelingen av brukergrupper blant bydelene, bare for Oslo kommune som helhet. 25

196 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Startlån type tiltak Grorud Bjerke Stovner Alna Oslo Kilde: Husbanken Husbanken november

197 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Bruk av startlån. Prosentvis fordeling i aldersgrupper Kilde: Husbanken Antall låntakere per bydel og i hvilken bydel de kjøpte bolig i B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9 B10 B11 B12 B13 B14 B15 B16* Sum lån i bydel x 1 Gamle Oslo Grunerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Tot kjøpt i bydel x *B16 er etablering utenfor Oslo kommune. De turkise rutene viser hvor mange som fikk lån og ble boende i den bydelen som innvilget lånet. Kilde: Velferdsetaten Oslo kommune Husbanken november

198 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune "Finansieringspakker" knyttet til startlån i Grorud bydel Kilde: Husbanken Antall startlån totalt totalt antall tildelte startlån 2011 Har bostøtte låntaker får bostøtte Toppfinansiering startlån er benyttet til å toppfinansiere. Grunnfinansiering gis av annen kredittinstitusjon. Fullfinansiering boligen er fullt ut finansiert med startlån eller med startlån kombinert med boligtilskudd Kombinasjon med bostøtte og tilskudd startlånssaker der låntaker også får bostøtte og boligtilskudd Bare startlån startlånssaker der det kun er brukt startlån Har tilskudd startlånssaker der låntaker også er gitt boligtilskudd Kommunene har enkelte år hatt anledning til å avsette en viss andel av boligtilskuddet til opparbeidelse av et tapsfond til å dekke eventuelle tap på startlån. Størrelsen på tapsfondet skal speile kommunens aktivitet. Opparbeidet tapsfond for startlån Kilde: Husbanken Husbanken november

199 9. Bostøtte Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Bostøttemottakere i prosent i forhold til antall innbyggere og bostøtte per innbygger i 2011 Statlig bostøtte. Andel mottakere Statlig bostøtte per innbygger Kilde: Husbanken Kommunal bostøtte, antall husstander som mottar støtte Bydel Oslo Bjerke Grorud Stovner Alna Kilde: SSB Utbetalt statlig bostøtte og sosialhjelp Kommunal bostøtte Bydel Statlig bostøtte Sosialhjelp BKB+KBK Oslo Bjerke Grorud Stovner Alna Kilde: Husbanken, SSB og Velferdsetaten/Utviklings-og kompetanseetaten, Oslo kommune Sosialhjelpen utgjør en samlet stønadssum som består av bidrag pluss lån. Husbanken november

200 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Sosialhjelp og statlig bostøtte Kilde: Kilde: Husbanken, SSB og Velferdsetaten/Utviklings-og kompetanseetaten, Oslo kommune Prosentvis fordeling av sosialhjelp og statlig bostøtte Kilde: Kilde: Husbanken, SSB og Velferdsetaten/Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune Husbanken november

201 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Statlig bostøtte fordelt på husstandsgrupper. 12. termin 2011 Grorud Bjerke Stovner Alna Oslo Kilde: Husbanken Husbanken november

202 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Statlig bostøtte. Prosentvis og antall mottakere fordelt på alder. 12. termin 2011 Kilde: Husbanken Statlig bostøtte. Mottakere prosentvis fordelt på eieform. 12. termin 2011 Kilde: Husbanken Husbanken november

203 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Kommunebarometeret. Pr : Kommunebarometeret er utviklet etter et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå. Kommunebarometeret er et verktøy som hjelper kommunene til å få et raskt og enkelt overordnet bilde av folkehelseutfordringer i egen kommune. Det er plukket ut noen indikatorer som er presentert i et statistikkbilde. Barometeret viser hvordan kommunen avviker fra landssnittet og fylkessnittet innenfor et sett med ni indikatorer. Kilde: Helsedirektoratet/Kommunehelseprofiler. Husbanken november

204 Boligsosialt faktaark Bydel Grorud, Oslo kommune Husbanken november

205

206

207

208

209

210

211

212

213

214

215

216

217

218

219 1

220 Innhold Del 1- Strategisk grunnlag Innledning Bakgrunn, programlederens forord Områdeløftets avgrensing og forankring Områdets utfordringer Utvikling og gjennomføring av programplanen Lokale mål og strategier Overordnet mål Strategier og mål Programorganisering Organisering av områdeløftet Foreløpig organisasjonskart for områdeløftet Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Risiko og suksess Overordnet risikoanalyse Suksesskriterier...17 Del 2- Prosjektene Prosjektoversikt Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud Tiltak 1.3: Samarbeidsavtale med borettslagene Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger Prosjekt 2.2: Lillomarka arena Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers Budsjett og finansiering

221 7.1 Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i

222 Del 1- Strategisk grunnlag 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, programlederens forord Bydel Grorud har vært aktiv deltaker i Groruddalssatsingen siden oppstarten i 2007, og har siden da koordinert områdeløft Romsås. Områdeløft Ammerud ble startet i andre halvdel av 2011 som bydelens andre områdeløft. Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdesatsingen i tråd med denne programplanen. Dermed er programplanen et viktig arbeidsverktøy. Ammerud er en del av Bydel Grorud, som også består av områdene Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Ammerud har god offentlig kommunikasjon som gir en tidsavstand til sentrum på ca. 20 minutter, og kort vei til marka. Ammerud består av fire grunnkretser; Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. Området grenser til delbydelene Grorud og Rødtvet samt Lillomarka. Alnaelva øst i området skiller Ammerud fra Grorud. Elva fungerer som en grønn lunge i bydelen, og har enda større potensial som rekreasjonsområde enn det er i dag. Ammerudveien skjærer av fra Riksvei 4 og går gjennom Ammerud med tungtrafikk til Huken asfaltverk. Plangrensen, med innsatsområde og influensområde, for områdeløftet vises i kartet nedenfor. Denne avgrensingen har utgangspunkt i de fire rodene som Ammerud geografisk består av. I tillegg omfatter planområdet Huken pukkverk og Lillomarka arena. Årsaken til det er at aktiviteten i Huken genererer tungtrafikk og støy som har konsekvenser for Ammerud, i tillegg til at det er et fremtidig utviklingsområde når aktiviteten der avvikles innen Nærmiljøanlegget Lillomarka arena er et anlegg som brukes av mange på Ammerud, og det arbeides parallelt med en reguleringsplan for området. I sørøst strekker planområdet seg også bort til og med undergangen under skinnene ved Grorud t-banestasjon. Denne vurderingen er tatt for å sikre helhet i tur- og gangveisystemet på Ammerud. Selv om planområdet innebefatter hele dette området ønsker vi å konsentrere innsatsen i områdene som har dårligst levekår, dette innebærer områder med blokkbebyggelse i rodene Ammerud og Ammerudkollen. Influensområdet er satt fordi det er områder utenfor Ammerud som har betydning for stedet. 4

223 Bildet viser planavgrensningen av Ammerud er markert med rødt (den midterste avgrensingen), særlig innsatsområde er markert med blått (den innerste avgrensingen) og influensområde er markert med grønt (den ytterste avgrensingen). 1.2 Områdeløftets avgrensing og forankring Hovedmålet for Groruddalssatsingen som helhet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Satsingen, som er et samarbeid mellom Staten og Oslo kommune, har fire programområder: 1. Miljøvennlig transport 2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. 5

224 Områdeløft hører inn under Programområde 3a, og områdeløftets målsetting må dermed underbygge følgende målsetting: Hovedmål for Programområde 3 Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentra og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårutsatte områdene bør prioriteres særskilt. 1. delmål Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og lederkapasitet. 2. delmål Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. delmål Lokal stedsidentitet og tilhørlighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. delmål Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra. 5. delmål Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. Bydelen er eier av områdeløftprogrammet og det er viktig at områdeløftets overordnede mål understøtter målene som danner grunnlaget for bydelens prioriteringer for ressursbruk i Strategisk plan ( ): Hovedutfordringer Hovedmål 1. Kultur og miljø Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter med fokus på bomiljø, grønt miljø, kultur og positive aktiviteter i nærmiljøet, oppleves bydelen som et godt sted å bo for alle hele livet. 2. Språk og sosiale ferdigheter Bydel Groruds innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv. 3. Omsorg Alle bydelens innbyggere har tilgang til de tjenester de trenger. 4. Helse Folkehelsearbeidet omfatter både helsefremmende og forebyggende arbeid og innebærer langsiktig, strategisk innsats. Bydelens tjenester bidrar, ved tilrettelegging av tilbud og tiltak, slik at alle har mulighet til selv å kunne bedre egen helse og velvære. 5. Service og brukermedvirkning I Bydel Grorud står innbyggerne i fokus. Service og brukermedvirkning preger bydelens tjenesteproduksjon. De ansatte møter brukerne med respekt, redelighet og engasjement. 6

225 Husbankens programbeskrivelse for områdeløft er også førende for utforming og gjennomføring av områdeløft, og Husbankens programmål er følgende: Områdeløft skal bidra til å forbedre det fysiske og sosiale miljøet slik at innbyggerne får økt trygghet, trivsel og livskvalitet. Bydel Groruds Strategier for levekårsforbedring , Folkehelsestrategi 2011 og Budsjett 2013, samt Kulturplan vil også være førende for arbeidet. Som grunnlag for områdeløft Ammerud har kommunen ved Bydel Grorud og Husbanken inngått en avtale der det legges opp til en finansiering per år som følgende: Finansieringskilde Beløp NOK Bydel Grorud ,- Oslo kommune ,- Husbanken 1,5 2,5 millioner Totalt per områdeløft 3-4 millioner Områdeløftet gir en unik mulighet for å prøve ut nye måter å arbeide på i bydelen, der det kan skapes nye koblinger i bydelens tjenesteapparat koordinert med eksterne aktører, være seg borettslag, idrettsforeninger, velforeninger eller andre offentlige eller private aktører. Det vil gjennom hele løftet være en bevissthet rundt at de som jobber i bydelen kan føle eierskap til programmet, og på at vellykkede prosjekter kan videreføres lokalt i bydelen etter endt områdeløft. 1.3 Områdets utfordringer Bydelen har valgt Ammerud som satsningsområde fordi det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i bydelen. Støy fra Riksvei 4 og tungtrafikken til og fra Huken asfaltverk er et problem. Ifølge rapporten Vi her på Ammerud laget av Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) synes det å være interne skillelinjer som er relativt sterke på Ammerud. Disse skillelinjene er dels geografiske, dels sosiale og kulturelle. Det er fravær av kunnskap om hverandre, noe som kan tolkes som et uttrykk for manglende kontakt og samhandling. Ammerud har ikke noe senter (Grorud senter er planlagt som forretningssenter for boligområdene på Ammerud) og området mangler møteplasser som er tilgjengelige for alle. Området mangler også et hovedsamlingssted som kan fungere som en arena for fellesskap. Lokalbefolkningen møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer med virkeligheten, altså har Ammerud et negativt omdømme, eller i bestefall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ønsker en utjevning av levekår. Det skal fokuseres på at Ammerud er et eget lokalsamfunn, der man styrker samhandling og samhold mellom ulike grupper. Ammeruds styrker som lokalsamfunn og boområde skal gjøres kjent gjennom en bevist satsing på omdømmebygging. Krefter i lokalsamfunnet jobber langsikting med en avvikling av Huken asfaltverk, slik at forurensning og støy fra tungtrafikken reduseres. Byrådet har vedtatt at virksomheten ved Huken pukkverk skal avslutte innen

226 Norsk institutt for by- og regionsforskning har på oppdrag fra Bydel Grorud gjennomført og skrevet en foranalyse. Vi her på Ammerud fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen ble ferdigstilt desember Foranalysen kartla ressurser og muligheter, samt svakheter og mangler ved området. Svakheter Størrelsen på noen av blokkene: mange leiligheter og mennesker samlet på ett sted kan gjøre det vanskeligere å etablere et fellesskap og et eierforhold til fellesområder/arealer. Anonymitet og usynlighet. Noen som bor i blokkene kan slite uten at noen vet om det (kan være positivt også). En viss geografisk/boligmessig hopning av individer/familier med levekårsproblemer og vanskelige livssituasjoner. Mange kommunale leiligheter på ett sted. Relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk ressurssituasjon, både innvandrere og personer med norsk bakgrunn. Relativt mange nye innvandrere som i liten grad behersker norsk og som ikke har rukket å få forståelse for norsk samfunn/kultur/hverdagspraksis. Små tradisjoner/få fora for deltakelse/medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Få innvandrere med nøkkelposisjoner i det offentlige/borettslag/lag- og foreninger. Sterkere bonding og svakere bridging Sterk sosial kapital innad i noen miljøer men svakere i lokalsamfunnet som helhet. Intern segregering. De og vi mellom blokkmiljøer og småhusmiljøer. Ildsjeler begynner å bli trøtte etter mange års innsats? Manglende hjerte i området; grendehus, kulturarena eller lignende som tiltrekker ulike aldersgrupper, interessegrupper, kulturelle/etniske grupper. Dårlig omdømme eksternt eller i beste fall: Lite kjent og dermed anonymt image. Eksterne kjenner ikke til området og er derfor verken potensielle besøkende eller innbyggere. Ressurser og muligheter Variert boligmasse Prisnivået på boliger En tydelig stedsidentitet Vi her på Ammerud Raushet og usnobbethet. Åpenhet for, og verdsetting av, det flerkulturelle. Grøntområder, marka, turområder med badevann Gode skoler og skolemiljøer Gode helse- og sosialtjeneste rettet mot (individer) familier. Ressurspersoner i nabolag, sivilsamfunn og lokalsamfunn. Ildsjeler innen idrett og kultur med stor betydning for driften og kunnskap om Ammerudsamfunnet. Identifiseringen av disse faktorene er viktig kunnskap i det videre arbeider med områdeløftet. 1.4 Utvikling og gjennomføring av programplanen Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet tydelig ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. På bakgrunn av denne planen, tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Programplanen ligger også til grunn ved løpende resultatrapportering. Planen er også et grunnlag for kommunikasjon med andre bydeler, Husbanken og andre 8

227 involverte parter. Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Arbeidet med områdeløftet ble innledet i november Programplan 2012 og revidert programplan 2012 ble derfor utarbeidet på et begrenset erfaringsgrunnlag. Programplan for 2013 vil legge opp til en framdrift basert på erfaringene fra 2012, og vi har i større grad i år enn i fjor mulighet til å sette realistiske prosjektmål for gjennomføring Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomført medvirkningsprosess og gjennom dialog med Husbanken. Erfaringer fra områdeløft Romsås er også verdifull kunnskap for områdeløftet. Medvirkningsprosessen ble gjennomført i mai 2012 og resultatene er tilgjengelig i egen rapport. Arbeidsgrupper bestående både av ansatte i bydelen og personer i lokalmiljøet, som representerer lag, foreninger og andre institusjoner, jobbet med temaer basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten. Gjennom dette arbeidet har det fremkommet forslag til strategier og mål som er bearbeidet og beskrevet i kapittel 2. Områdeløftet ønsker å bidra til at befolkningens behov ivaretas og vil dermed gjennom prosjektet Trygt og trivelig Ammerud under strategien Fysisk rom med hjerte å gi oss selv spillerom til å ivareta lokale innspill der disse sammenfaller med mål og andre rammer i områdeløftet. Dette gjelder også endringsforslagene som kom inn fra politikerne i forbindelse med vedtak av revidert programplan 2012, og det som ble synliggjort under Ungdomskonferansen 2012, som lys der folk ferdes, samt i medvirkningsprosesser for øvrig. Siden forrige programplan er det nå vedtatt at aktiviteten ved Huken skal avvikles innen Byrådet har gitt Eiendoms- og byfornyelsen i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal se på alternativ arealbruk for Huken. Områdeløftet vil gjerne delta i denne gruppen på bakgrunn av at det kan bidra til måloppnåelse på effektmålet til strategien Fysisk rom med hjerte. I Programområde 2 i Groruddalssatsingen arbeides det blant annet med å styrke Groruddalens blågrønne struktur. Grorud park er et prosjekt med mål om å opparbeide et attraktivt rekreasjonsområde med nærhet til Alna, og planområdet strekker seg fra Grorud senter, under Trondheimsveien og videre ned mot Kalbakken. Ammerudområdet er fase fire (siste fase) i Grorud park og skal programmeres i Undergangen under Trondheimsveien (katedralen) er prosjektert i Grorud park. Områdeløftet ser stor verdi i å kople seg sammen med prosjektet for å kunne sikre gjennomføring av prosjektet som er prosjektert, men ikke sikret finansielt enda. I 2012 kom det ny folkehelselov som sier at nå har hele kommunen, fylkeskommunen og staten har et ansvar for folkehelse. Ammerud har stor ulikhet i helse og skårer dårlig på levekårsstatistikken. I et helseperspektiv er forebygging blant barn- og unge effektivt. På grunn av dette er det en satsing blant barnehagene i bydelen i 2013 i forhold til forbedring av levekår og med fokus på folkehelse. Innenfor områdeløftets hovedinnsatsområde er det fire barnehager. Områdeløftet vil følge med på levekårsarbeidet i barnehagene i 2013, og se på muligheten til å utvikle en Ammerudpilot for 2014 i forhold til å teste ut forebyggingstiltak som kan føre til måloppnåelse for strategien Medvirkning og levekår. 9

228 2. Lokale mål og strategier 2.1 Overordnet mål Det som beskrives i dette kapittelet er det vi ønsker å få til på overordnet nivå. Målet for områdeløftet gir et bilde av en ønsket situasjon etter gjennomført områdeløft. Det skal kjennetegne området når vi har lykkes. Når vi har utarbeidet målsetting for områdeløftet har vi fokusert på følgende: Målet skal være kort. Målet skal være realistisk i forhold til hva som er mulig å oppnå i et områdeløft (med varighet i 5 år og med en ordinær økonomisk ramme på totalt mill kroner). Målet skal henge sammen med årsakene til at Ammerud ble valgt som satsingsområde. Områdeløftets overordende mål/visjonen skal også underbygge målet til Programområde 3 i Groruddalssatsingen, målet til Bydel Grorud, som eier av programmet og Husbankens programmål (se for øvrig under punkt 1.2). Overordnet mål for områdeløftet er følgende: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Beskrivelse av målet, og forklaring på hvordan det henger sammen med overordnede mål for programområde 3, Bydel Groruds mål og Husbankens programmål (ref. punkt 1.2): At Ammerud er kjent, at Ammerud er et lokalsamfunn og med en befolkning som er stolt, sier noe om at vi vil arbeide med omdømmebygging og stedsidentitet. Dette vil vi gjøre gjennom å fokusere på å styrke og profilere bydelens kvaliteter, kommunisere med befolkningen og andre aktører, samt gjennom prosjekter som søker å legge til rette for økt deltakelse i lokalsamfunnet. I tillegg vil vi jobbe med en omrømmestrategi og ha kontakt med eksterne aktører, som også kan gjøre Ammerud kjent for befolkning også utenfor Ammerud. Dette arbeidet underbygger bydelens hovedmålsetting nr.1 og programområde 3 i Groruddalssatsingens (GDS) 3. delmål. At Ammerud er et sted det er godt å bo og være for alle sier noe om at vi skal jobbe med bomiljø, levekår og utforming av fysisk rom. Gjennom samarbeid med borettslagene ønsker vi å jobbe med utfordringer når det gjelder bomiljø både i forhold til uteområdene og i forhold til sosiale forhold i borettslagene og arbeid opp mot styrene i borettslagene. Å oppgradere enkelte utsatte fysiske rom og jobbe med å styrke eksisterende møtearenaer kan bidra til at folk opplever Ammerud som et godt sted å være. Dette underbygger bydelens hovedmål 1 og GDS 1, 2, 4 og 5 delmål samt Husbankens mål. Ved å jobbe med oppgradering av de områdene som er dårligst stilt, samt å samarbeide med borettslagene innenfor innsatsområdet på Ammerud, kan være en måte å trekke i en retning mot å utjevne levekårsforskjeller mellom de geografiske rodene på Ammerud og henger således sammen med bydelens målesettinger nr. 2, 3 og 4. En raus befolkning er en karakteristikk av befolkningen som ble beskrevet i Vi her på Ammerud -rapporten og sier noe om at vi ønsker å jobbe på en inkluderende måte. En trygg befolkning sier noe om at vi ønsker å jobbe med en styrking av både bydelens fysiske, så vel som sosiale kvaliteter. Dette ved å bidra til at befolkningen oppfatter sine fysiske omgivelser som trygge, gjennom en opprusting at utsatte fysiske rom, og en styrking av positive aktiviteter i nærmiljøet. Områdeløftet ønsker også å bidra til en sosial trygghet i befolkningen, i tråd med Bydel Groruds 5. målsetting; å møte lokalbefolkningen med respekt, redelighet og engasjement. Dette ordet i områdeløftets mål bygger også opp underbydelens 1. målsetting, GDS 5. delmål og Husbankens mål. 10

229 En aktiv befolkning sier noe om at vi ønsker å legge til rette for at befolkningen kan være deltakende. Gjennom all sin aktivitet ønsker områdeløftet å bidra til en stedsidentitet som sier noe om at befolkningen her på Ammerud er aktiv. Dette gjelder både i et helseperspektiv i tråd med Folkehelsestrategien, bydelens 4.mål og Husbankens mål, gjennom å styrke arenaer for fysisk aktivitet og fortelle om de mulighetene som Ammerud byr på når det gjelder fysisk utfoldelse. Det gjelder også i forhold til å arbeide med prosjekter som kan bidra til å utvikle lokal kompetanse for å skape økt engasjement/aktivitet i styrer i borettslag og foreninger, andre kulturaktiviteter, i demokratiske prosesser med mer. Dette underbygger bydelens 1. målsetting, GDS 1, 2 og 3. delmål og Husbanken mål. 2.2 Strategier og mål Områdeløftets strategier skal bringe området mest mulig effektivt fra områdets utfordringer og fram mot det overordnede målet for området. Husbanken anbefaler at det bør være mellom 2 og 5 strategier. For områdeløft Ammerud har vi gjennom arbeidsgruppearbeidet kommet frem til 4 foreløpige strategier. Det er sannsynlig at dette kan endre seg over tid, dersom det viser seg hensiktsmessing å kople sammen arbeidet på en annen måte. NIBR-rapporten Vi her på Ammerud foreslår fire strategier som de anbefales at det jobbes videre med i områdeløftet; En tydelig fellesarena, Medvirkningsstrategi, Kulturstrategi og Omdømmestrategi. Strategiene har vært diskutert på nærmiljøkonferanse med blant annet tjenesteledere. I tillegg har programleder gjennom dialog med tjenesteledere diskutert ytterligere to temaer for å kunne dekke det vi jobber med. Disse temaene er Fysisk rom og utjevning av levekår. I programfasen har vi dermed videre arbeidet med temaene: Medvirkning og levekår, fysisk rom inkludert en fellesarena som kan fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet, kultur og idrett, samt omdømme og stedsidentitet. På bakgrunn av dette har vi gjennom arbeidsgrupper gjennom en medvirkningsprosess konkretisert følgende strategier med tilhørende effektmål som vi vil arbeide videre etter: Omdømme og stedsidentitet - Effektmål: Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. Ammeruds positive kvaliteter slik de oppleves av lokalbefolkningen er styrket og synliggjort. I denne strategien jobbes det med omdømmebygging og aktiviteter som fremmer stedsidentiteten på Ammerud. Dette skjer på bakgrunn av kartlagte kvaliteter man er stolte av på Ammerud, og som man vil synliggjøre. Medvirkning og levekår - Effektmål: Nye og styrkede arenaer for fellesskap og økt lokal kompetanse gjør at befolkningen på Ammerud opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. I denne strategien jobbes det for bedre levekår og utjevning av sosiale forskjeller gjennom kunnskapsheving og demokratiforståelse. Fysisk rom med hjerte - Effektmål: På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. 11

230 I denne strategien jobbes det med opprusting av Ammeruds mest utsatte fysisk rom for et tryggere og mer aktivt Ammerud. Se kart over prioritert område på side 5. Samarbeid på tvers - Effektmål: På Ammerud samarbeider aktører om Kultur for alle gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Samarbeidet styrker deltakelse og de positive fortellingene om Ammerud som et godt sted å bo og være for alle. I denne strategien jobbes det med kultur og idrett som arenaer der man kan skape møteplasser på tvers og legge til rette for samlende aktiviteter. Dette bidrar også til profilering av Ammerud. Strategier og mål er gjeldende for inneværende år, og kan utvikles/revideres fra år til år. Prosjektmål for 2013: Medvirkning og levekår - UngMed 2013 er gjennomført innen 20. mars. Vi er nærmere målet om å forankre UngMed i klubbene og skolene. - Barne- og ungdomsprosjektet i borettslagene er etablert og det er blitt gjennomført kurs i samarbeid med borettslagene. - Dersom vi mottar søkte midler om mobiliseringstiltak til Valget 2013 fra Kommunalog regionaldepartementet, vil Ung Kompetanse inngå i et samarbeid om aktuelle mobiliseringstiltak rettet mot ungdom. - Lokaler i Ammerudhellinga 47 er blitt utredet for bruk som kompetansesenter for ungdom i prosjektet. - Prosjektet blir kontinuerlig markedsført. - Det er blitt påbegynt et samarbeid med Idrettens Samarbeidsutvalg og aktuelle idrettsforeninger i bydelen. - Det skal være etablert samarbeid med alle borettslagene og velforeningene på Ammerud. Dersom disse aktørene ser verdien av et storvel /samarbeidsavtale mellom borettslagene og Bydel Grorud så skal en slik avtale etableres. Fysisk rom med hjerte - Legge ut på anbud en prosjektering av opprusting og lyssetting av undergangene under t-banelinjen ved Ammerud og Grorud t-banestasjon. Kostnadsberegne utførelsen av de to undergangene, og bestille gjennomføring dersom vi kan finansiere det i Områdeløftet vil starte opp et samarbeid med Statens vegvesen og Programområde 2 i Groruddalssatsingen for å planlegge og nedskalere det prosjekterte forslaget for å kunne gjennomføre oppgraderingen. - Etablere en bom mellom Lillomarka arena og parkeringsplassen for å eliminere søppel som hoper seg opp i området. - Utearealet utenfor Ammerudhellinga 47 (ungdomsklubben) skal oppgraderes, og funksjonene i huset skal omorganiseres slik at huset kan blir et kompetansesenter for ungdom. - Ammerud skal være ryddigere og triveligere og det skal kartlegges hvor det mangler utebelysning, samt det skal gjennomføres flere ryddeaksjoner. Omdømme og stedsidentitet - Kommunisere verdier og gode historier fra Ammerud gjennom et omdømmebyggingsverktøy Grete. Samarbeid med lokalbefolkningen for å gjennomføre tiltak som bidrar til å gi Ammerud et bedre omdømme og stedsidentitet. - Utføre 0-punktsmålig i befolkningen i forhold til programmålene våre. 12

231 Samarbeid på tvers - Etablere og utforske samarbeid mellom kultur- og idrettsaktører på Ammerud gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. 3. Programorganisering 3.1 Organisering av områdeløftet PROGRAMEIER Bydelsutvalget PROGRAM- ANSVARLIG Programstyrets leder Bestiller og godkjenner av programmet Mottaker og forvalter av midlene i områdesatsningen. Vedtar programplanen. Rapporterer til plankontoret. Gir mandat til den overordnede satsningen. Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt. Følger opp Programleders programgjennomføring Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. Er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas. Har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater. Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp. Oppnevner styringsgrupper for delprosjekter. Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo kommune. Ansvaret for informasjon og formidling av resultater. PROGRAMSTYRET Er aktiv part i beslutninger vedrørende styring av programmet, og sikrer at programmet får den nødvendige lederstøtte. sluttrapporter, og følger Godkjenner opp fremdrift og økonomi. KOORDINERENDE PROSJEKTLEDER GDS Arbeidsgiveransvaret for programleder og prosjektledere ansatt i avdelingen Samfunn og nærmiljø i bydelen. Ansvaret for å koordinere informasjon på tvers av programgrupper og områder. Ansvaret for at områdesatsningen innlemmes i annen Groruddalssatsingsaktivitet. PROGRAMLEDER Portoføljeleder/koordinator for alle prosjekter i programmet. Har det operative ansvaret for gjennomføringen av programmet i tråd med programplanen. Rapporterer om fremdrift og økonomi til styringsgruppen/plankontor. Faglig ansvar for, og følger opp prosjektteam og prosjektledere. Deltar i styringsgrupper for prosjekter med prosjektledere. 13

232 3.2 Organisasjonskart for områdeløftet 14

233 3.3 Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Et områdeløft er et program som består av en gruppe prosjekter som understøtter samme mål. Man fastsetter målsetting for programmet (og eventuelt revurderer dette underveis) og så er det mer fleksibelt underveis i programmet hvordan man skal nå målet. Husbankens prosjektutviklingsmodell foreskriver et fasedelt arbeid. Vi arbeider etter denne modellen, men på en dynamisk måte slik at dette verktøyet blir mest mulig tilpasset hvert enkelt prosjekt. Fremtidige prosjektledere kan kurses i fasedelt prosjektutvikling slik at alle i prosjektgruppen får en felles plattform å jobbe ut ifra. Prosjektutviklingsmodellen inneholder følgende faser: Idè/problemanalyse: Målet med en innledende problemanalyse er å avgjøre om en idé er i henhold til de valgte strategier og målsetninger, og om det er mulig å skaffe til veie ressurser til gjennomføring, samt å utforme et prosjektoppdrag. Forstudie: Målet for en forstudie er å avklare om en idé har et interessant potensial. I denne forbindelse undersøker man mulighetene for realisering, skisserer alternative utviklingsmodeller, og man vurderer og avklarer risikoelementer. En forstudie danner basis for beslutning om videre satsing. Forprosjekt: Forprosjektfasen etterprøver forstudien og skal gi svar på om- og hvordan prosjektet skal realiseres, utsettes, gjennomgå videre utprøving, eller avsluttes. Hovedprosjekt: Gjennom hovedprosjektet realiseres prosjektet, fra plan til målleveranse. Prosjektledelse ligger normalt hos etat/ aktør med aktuell spisskompetanse, og finansieres vanligvis i tillegg til tilskuddet som går til programplanen. Ammerud områdeløft, som alle områdeløftene, har utgangspunkt i Groruddalssatsingens overordnede målstruktur. I tillegg er Bydel Groruds målsettinger, anbefalinger fra rapporten Vi her på Ammerud, samt bydelens og befolkningens øvrige kunnskap om området viktige utgangspunkter for løftet. I gjennomføring av programmet involveres befolkning og aktører til å delta i ulike medvirkningsprosesser i oppstarten og også planlagt på delprosjektnivå underveis. I tillegg ønsker vi å benytte oss av styrings-, prosjekt- og referansegrupper på delprosjektnivå for å avdekke behov og ønsker for utviklingen av Ammerud. Rollefordeling mellom programleder og prosjektledere: Prosjektansvarlig: Gir prosjektleder et oppdrag. Dette kan være programleder, men ikke alltid. Programleder: Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdeløftet. Dette innebærer å følge opp prosjektgruppen og prosjektledere, samt å delta i prosjektgrupper sammen med prosjektledere. Prosjektledere: Prosjektledere utarbeider forslag til prosjektplaner og har ansvar for å nå mål og fremdrift i det enkelte prosjekt innenfor tildelt økonomisk ramme, samt å rapportere på fremdrift og økonomi til programleder, inkludert sluttrapportering. Videre er det prosjektlederes ansvar å opprette prosjekt/referansegrupper med lokale beboere og ansatte i bydel og kommunen. Prosjektledergruppe: Prosjektledergruppen avklarer deltakelse og samarbeid mellom delprosjekter, samt rapporterer på aktivitet vedrørende fremdrift i prosjektene. Videre holdes prosjektledergruppen informert og sikrer at aktivitet er i tråd med annen aktivitet i Groruddalssatsingen. 15

234 4. Risiko og suksess 4.1 Overordnet risikoanalyse Risiko i denne sammenheng handler om de utfordringer som programmet og prosjektene står overfor. Kritiske faktorer som kan påvirke gjennomføringen av områdeløft Ammerud i negativ retning: Forankring: For det første er det en organisatorisk risiko at programmet er avhengig av tverrfaglighet. For å klare å gi stafettpinnen videre etter at Groruddalssatsingen er over er det vesentlig at Bydel Grorud kjenner prosjektene og ser verdien av å videreføre dem. For å få til dette er det en forutsetning med utvikling/utprøving av samarbeidsformer og metoder i områdeløftperioden. Det er kritisk at en ikke avslutter prosjektene før man har fått jobbet tilstrekkelig med forankring. For det andre så er det en utfordring å lykkes med å forankre områdeløftet i befolkning og moderetater slik at prosjektene får gjennomføringsevne i selve 16

235 programfasen. For å få til dette er det vesentlig med godt samarbeid med involverte parter tidlig i prosessen. Målgruppe: Det er en utfordring å treffe riktig målgruppe for prosjektene. Det er viktig å klart definere hvem som er målgruppe og målrettet nå ut til denne gruppen. Økonomi: Stat og kommune kan endre de økonomiske rammebetingelsene. Risiko kan reduseres ved å tidlig i programmet ha fokus på risikohåndtering. Risikoanalyse for alle delprosjekter er et virkemiddel som vil bli tatt i bruk i områdeløftet. Risikofaktorer er et produkt av to elementer; sannsynligheten for at faktoren vil inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer. Når vi gjennom en slik analyse identifiserer risikoer med høy risikoverdi, må vi utarbeide tiltak for å redusere både sannsynligheten og konsekvensen for at risikoen inntreffer. Programleder og programansvarlig har et overordnet ansvar for å overvåke de kritiske faktorene for hele programmet. Prosjektleder og prosjektansvarlig har ansvar for å overvåke de kritiske faktorene i hver enkelt prosjekt. 4.2 Suksesskriterier Et vesentlig suksesskriterium er å ha fokus på risiko slik som beskrevet overfor. Tjenesteledere og andre som jobber i bydelens tjenesteapparat er særs viktig for områdeløftet. Deres erfaring, lokalkunnskap og fagkunnskap er vesentlig for å lykkes. Gjennom samarbeid kan få til nye arbeidsmåter på tvers av de ulike tjenestestedene. Slike koblinger vil manifestere seg i områdeløftet i videre arbeid gjennom blant annet områdeløftets referansegruppe. Samarbeid med annen kommunal virksomhet er også essensielt. Særlig innenfor arbeidet med fysisk rom. Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten var invitert på oppstartsseminaret. Plan- og bygningsetaten er interessert i å se nærmere på utviklingspotensialet i Ammerud også i sammenheng med andre deler av bydel Grorud. Andre kommunale eller andre offentlige virksomheter og private aktører/næringslivet vil også bli kontaktet og motivert til å delta i tidlig fase under de delprosjekter der et samarbeid er fruktbart. I områdeløftet vil vi jobbe med medvirkning. Innbyggerne i innstatsområdet er områdeløftets sluttbruker, som gjør en involvering av disse til et helt vesentlig suksesskriterie. Vi vil jobbe med å involvere befolkningen og deres ressurser i utviklingen av Ammerud. Både når det gjelder medvirkning i form av å komme med ideer til hva man kan gjøre i områdeløftet, og når det gjelder deltakelse i prosjekter med mål om å fremme aktiv deltakelse i lokalsamfunnet (foreninger, idrettslag, borettslag, velforeninger med mer). Prosjektet Ung Kompetanse som blir nærmere beskrevet i del 2 av programplanen er et prosjekt som har som mål å skape økt deltakelse blant ungdom. Omdømmearbeid, samt arbeid med stedsintentitet, er vesentlig i områdeløftet. Som del av dette arbeidet er det sentralt å synliggjøre resultater gjennom god kommunikasjon. I februar 2013 begynner en ny informasjonssjef i Bydel Grorud der halve stillingen er finansiert av, og skal brukes til å arbeide med informasjon for; områdeløft Ammerud, områdeløft Romsås og Boligsosialt utviklingsprogram. I forhold til forankring av programarbeidet i bydelen er det en stor fordel at bydelens informasjonssjef arbeider med programmene og ser dem i sammenheng med bydelen forøvrig når det gjelder informasjonsarbeid. Områdeløftet arbeider med å se på hvordan vi kan synliggjøre områdeløftet og tilhørende arbeid og prosjekter, for å utarbeide gode verktøy nettopp for å kommunisere med befolkningen både på Ammerud og utenfor Ammerud. I programplan 2013 vil dette være et prosjekt Vi her på Ammerud under strategien Omdømme og stedsidentitet. 17

236 Del 2- Prosjektene 5. Prosjektoversikt 5.1 Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Denne tabellen viser en skjematisk oversikt over alle planlagte, pågående og gjennomførte prosjekt i Områdeløftet, fra begynnelse til utfasing i

237 5.2 Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud 2013 Her vises alle planlagte prosjekt i områdeløft kommende år inndelt etter strategi, prosjektfase (forstudie, forprosjekt eller hovedprosjekt) og forventet varighet (kvartalsvis) Hensikten er å skape en oversikt som forenkler kommunikasjon mellom programleder og programstyre ved tertialgjennomgang etc. 6. Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Her gis en kort beskrivelse av enkeltprosjektene med prosjektmål som beskriver prosjektets mål for Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Ung kompetanse Prosjektleder: Ane Bergset Mandal Prosjektansvarlig: Habib Tahir Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Prosjektet er en videreutvikling av UngMed, der UngMed vil være en gren innenfor dette prosjektet. Gjennom UngMed-prosessen 2012 kom det opp en del behov fra ungdommene som vil bli jobbet videre med gjennom tiltak i Ung Kompetanse. Prosjektet skal styrke ungdommens engasjement og deltakelse i samfunnet. Ungdommene skal få relevant kompetanse til å delta aktivt i elevrådene, borettslagene, klubbrådene, 19

238 idrettslag og frivillige foreninger, og til å skaffe seg en deltidsjobb. Myndiggjøring av ungdom i sine egne liv og til å ta ansvar for nærmiljøet. Prosjektmål for UngMed 2013, med endringer i forhold til 2012, er gjennomført innen 20. mars. Vi er nærmere målet om å forankre UngMed i klubbene og skolene. 2. Barne- og ungdomsprosjektet i borettslagene er etablert og det er blitt gjennomført kurs i samarbeid med borettslagene. 3. Dersom vi mottar søkte midler om mobiliseringstiltak til Valget 2013 fra Kommunal- og regionaldepartementet, vil Ung Kompetanse inngå i et samarbeid om aktuelle mobiliseringstiltak rettet mot ungdom. 4. Lokaler i Ammerudhellinga 47 er blitt utredet for bruk som kompetansesenter for ungdom i prosjektet. 5. Prosjektet blir kontinuerlig markedsført. 6. Det er blitt påbegynt et samarbeid med Idrettens Samarbeidsutvalg og aktuelle idrettsforeninger i bydelen. Prosjektets innhold Målet er å legge til rette for at ungdom fra ulike bakgrunner kan engasjere seg, og samarbeide om å skape visjoner i politikken, frivillige organisasjoner, borettslagsstyrer og idrettslag. Ung kompetanse er et utviklingsorientert prosjekt som skal teste ut ulike former for ungdomsmedvirkning, Prosjektet skal tilby en rekke kurs innenfor temaene jobb, fritid, innflytelse mm. Med disse kursene skal ungdom få muligheten til å bygge sin CV. Noen av kursene skal gi mulighet for å tjene penger, ved at ungdom utdannes til kursholdere eller rekrutteres inn i lønnet styrerarbeid o.l. Prosjektet skal fange opp ulike målgrupper og tilby håndfaste kursopplegg. Deltakerne skal videre følges opp tett i ettertid. Ungdom skal delta i utforming, planlegging, organisering, markedsføring og gjennomføring av kursene, med et belønningssystem. Prosjektet skal bidra til å styrke informasjonsarbeidet, både om selve prosjektet og om ungdomsfeltet i bydelen generelt. Som en del av prosjektet vil også UngMed 2013 bli arrangert. Nytt i UngMed i 2013: UngMed er i en utviklingsprosess der et viktig mål er å finne en form på ungdomsmedvirkning; prosessen, konferansen og arbeidsformer, som kan være gjennomførbare lokalt når Groruddalssatingen trekker seg ut. Det er derfor viktig å jobbe bevisst med forankring i alle deler av prosessen og involvere sterkere akrivitetssenterne, elevrådene, klubbrådene, skolene, Grorud ungdomsforum og idrettslagene som skal holde i prosjektet fremover. Det er også nytt at paraplyorganisasjonen UngOrg som blant annet arrangerer Ungdommens Bystyremøte, har valgt ut Bydel Grorud som pilotbydel for å se nærmere på hvordan ungdomsmedvirkning kan skje på bydelsnivå. De vil beskrive vår modell i en manual de skal utvikle. Områdeløft Romsås var partner i Ungmed 2012, og vil fortsette dette partnerskapet i 2013 i Ung kompetanse Grorud fordi dette vil være en god måte å jobbe videre med en forankring av prosjektet Romsåspilotene. Bydelen har øremerket en 25 % stilling på The Raven (ungdomsklubben på Romsås) som vil jobbe med pilotarbeidet opp mot Ung kompetanse. I områdeløft Romsås sitt arbeid med Ung kompetanse vil kursene særlig tilrettelegges for romsåspilotene. Målgrupper Målgruppen er ungdom i alderen år i Bydel Grorud, der Ammerud vil være pilot. Det kreves ikke spesielle forkunnskaper. Det vil være særlig fokus på å rekruttere fra grupper man normalt ikke når. En del av tiltakene vil rettes spesielt inn mot ungdommer som ikke opplever å lykkes på skolen, og tiltakene vil fokusere på å styrke disse ungdommene gjennom positiv ungdomsutvikling. 20

239 Samarbeid og medvirkning Aktuelle samarbeidspartnere er borettslagene, idrettslagene, ungdomsskolene, SaLTo, Groruddalssatsingen, UngOrg, oppfølgningstjenesten, politiet, prosjektene Ung i arbeid og Unges kafé, Gatemekningsprosjektet, Ungdom og fritid, Enhet for mangfold og diskriminering i Oslo kommune, NAV, ICDP-Grorud, FAU barne- og ungdomsskoler. Tidsbruk Antatt varighet er ut programperioden med antatt behov for 100 % prosjektleder Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: ,- Overførte midler fra 2012: ,- Ekstern finansiering: ,- (Landsforeningen for barne- og ungdomsorganisasjoner LNU) 6.2 Tiltak 1.3: Samarbeidsavtale med borettslagene Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: SAMBO Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar (foreløpig) Prosjektansvarlig: Sidsel Krakeli Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag kontaktet bydel Grorud i 2012 på grunn av utfordringer de stod ovenfor, som var så store at de trengte hjelp til å hanskes med dem, når det gjalt barn og unge som er ute sent på kvelden og skaper uro. Vi har hatt møtevirksomhet med disse borettslagene, og som et resultat har de nå startet barne- og ungdomskomiteer under borettslagsstyrene sine. Områdeløftet vil støtte borettslagene i dette arbeidet, og hjelpe til med å rekruttere barn- og unge inn i disse komiteene. Denne delen av borettslagsarbeidet har vi gjort til et prosjektmål i Ung Kompetanse 2012, og det vil arbeides videre opp mot komiteene i Økt engasjement og aktivitet der man bor er en viktig for et godt bomiljø som også henger nært sammen med bedring/utjevning av levekår. Et samarbeid mellom borettslagene, områdeløftet og Boligsosialt utviklingsprogram kan være en viktig nøkkel for å få dette til. Beboere kan gjennom informasjon og involvering få kontakt med hverandre som kan føre til en felles forståelse og økt engasjement i forhold til sitt eget bomiljø. Å kunne samarbeide om løsninger og felles utfordringer, styrke den lokale påvirkning, finne løsninger for bruk av utearealer, og sikre rekruttering til borettslagstyrer og andre utvalg. Vi har i forstudie hentet erfaringer fra Furuset om BoSammen-prosjekt der og startet dialog med noen av borettslagene. Prosjektmål for 2013 Det skal være etablert samarbeid med alle borettslagene og velforeningene på Ammerud. Dersom disse aktørene ser verdien av et storvel /samarbeidsavtale mellom borettslagene og Bydel Grorud så skal en slik avtale etableres. Prosjektets innhold Lage en samarbeidsavtale mellom borettslagene/velforeningene og Bydel Grorud ved områdeløft Ammerud og Boligsosialt utviklingsprogram. Hva avtalen skal inneholde skal formes i prosjektperioden. Målgrupper Borettslagene og velforeningene på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Aktuelle samarbeidsparter er borettslagene på Ammerud, velforeningene på Ammerud, Bydel Grorud, Boligsosialt Utviklingsprogram, Husbanken v/bomiljøtilskudd. 21

240 Tidsbruk Hele programplanperioden. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: Foreløpig ,- i tillegg til bomiljøtilskudd. Annen medfinansiering av prosjektet: Borettslagene. 6.3 Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Opprusting av underganger Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Sidsel Krakeli Prosjektfase: Forprosjekt og hovedprosjekt Bakgrunn I områdeløftet vil vi jobbe med utbedring av de fysiske omgivelsene innenfor planområdet. Underganger under Trondheimsveien og Grorud og Ammerud t-banestasjon er nedslitte og er lite belyste. Å øke belysningen og forbedre undergangens estetiske uttrykk, for å styrke gangveisystemet på Ammerud, er synlige tiltak som kan få befolkningen til å se merkbare endringer rundt seg i forbindelse med områdeløftet. Prosjektet videreføres fra Prosjektmål for 2013 Legge ut på anbud en prosjektering av opprusting og lyssetting av undergangene under t- banelinjen ved Ammerud og Grorud t-banestasjon. Kostnadsberegne utførelsen av de to undergangene, og bestille gjennomføring dersom vi kan finansiere det i Områdeløftet vil starte opp et samarbeid med Statens vegvesen og Programområde 2 i Groruddalssatsingen for å planlegge og nedskalere det prosjekterte forslaget for å kunne gjennomføre oppgraderingen. Prosjektets innhold Resultatmålet på sikt er å gi en økt følelse av trygghet og trivsel blant Ammeruds befolkning og de som ellers ferdes i Ammeruds turveisystem gjennom å pusse opp og lyssette undergangene under Grorud og Ammerud T-banestasjon og i katedralen under Trondheimsveien. Det er i Grorud park-prosjektet (programområde 2 i Goruddalssatsingen) gjennomført et forprosjekt for Katedralen under Trondheimsveien som skisserer løsning og kostnad. Områdeløft vil sammen med Bydel Grorud sitt arbeid med Programgruppe 2 gå i dialog med Statens vegvesen for å få gjennomført opprustning av Katedralen gjennom å nedskalere prosjektet til en slik skala at det er gjennomførbart. Et slik samarbeid er fordelaktig både for å nå målsettingen i områdeløftet og for Grorud park og Programområde 2. Målgrupper Alle som ferdes i området der undergangen er, og særlig de som bor i området rundt den. Samarbeid og medvirkning Hvem skal medvirke: Bymiljøetaten/Statens Vegvesen//Kollektivtransport AS. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Søknad om ekstra midler til store prosjekter fra Husbanken: ,- Overførte midler fra 2012: ,- Annen mulig medfinansiering av prosjektet: Programgruppe 2 i Groruddalssatsingen (for Katedralen), Statens vegvesen. 22

241 6.4 Prosjekt 2.2: Lillomarka arena Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Lillomarka arena Prosjektleder: Ole-Jørgen Pettersen Prosjektansvarlig: Sidsel Krakeli Prosjektfase: Forstudie/reguleringsplan Bakgrunn Idrett står sterkt på Ammerud. Det er betydelig behov i Bydel Grorud og i Oslo kommune som helhet for gode og attraktive nærmiljøanlegg. Bydelen, idrettslagene og 5 barneskoler har samarbeidsavtale om bruk av arenaen på dagtid. Et slikt nærmiljøanlegg som kan brukes fritt av befolkningen er viktig som en del av utviklingen på Ammerud. Noen bruker området mellom parkeringsplassen og arenaen til avfallsplass og det brukes store ressurser på å fjerne søppel fra området. I 2012 bidro områdeløft Ammerud med å finansiere arkeologisk registrering av området, som del av reguleringsarbeidet. Effektmålet er at det skal etableres en ny helårs idrettspark/nærmiljøanlegg i Lillomarka. Anlegget skal gi tilbud både for organisert og uorganisert idrett. Bydel Grorud arbeider med en detaljregulering for området som er under behandling i Plan- og bygningsetaten med planlagt vedtak i Bystyret i løpet av høsten Prosjektmål for 2013 Det blir gitt tilskudd til å etablere en bom mellom parkeringsplassen og arenaen for å eliminere søppel som hoper seg opp i området. Prosjektets innhold Det er oppstartet en detaljreguleringsprosess med initiativ fra Bydel Grorud og Bymiljøetaten til Plan- og bygningsetaten. Områdeløftet vil gi tilskudd til å sette opp en bom mellom parkeringsplassen og arenaen. Målgrupper Alle som bor i Ammerud og Bydel Grorud, med særlig fokus på barn og unge. Samarbeid og medvirkning Hvem skal medvirke: Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, Oslo idrettskrets, Lillomarka skiklubb, Lillomarka O-lag og Lillomarkas venner. Tidsbruk Løpende. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Annen medfinansiering av reguleringsplanen som helhet: Oslo bystyre, Staten v/spillemidler, Bymiljøetaten, Bydel Grorud. 6.5 Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga 47 Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Utvikling av Ammerudhellinga 47 Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Sidsel Krakeli Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Bakgrunnsdokumentasjon foreslår å styrke lokalsamfunnsaksen ved å gi den en fellesarena som skal fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet. Bydel Grorud har i 2012 arbeidet opp mot Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) og Omsorgsbygg (OBY) med å få 23

242 utarbeidet en konseptvalgsutredning etter veileder for konseptvalgsutredninger i Oslo kommune i samarbeid med Omsorgsbygg. I denne skulle muligheter og ønsker for bruk og utvikling av Ammerud aktivitetssenter beskrives. Det ble ikke lagt inn investeringsmidler til denne konseptvalgsutredningen i EST s budsjett 2012 og det ble heller ikke garantert for kostnaden av en konseptvalgsutredning, dermed er arbeidet for å få til en konseptvalgutredning i denne omgang avsluttet, og KVU ikke lengre et alternativ. Prosjektmål for 2013 Utearealet utenfor Ammerudhellinga 47 (ungdomsklubben) skal oppgraderes, og funksjonene i huset skal omorganiseres slik at huset kan blir et kompetansesenter for ungdom. Prosjektets innhold Det er startet en medvirkningsporsess med barn- og ungdom for å kartlegge kva de ønsker å bruke utearealet til. Det kom også gjennom Ungdomskonferansen 2012 frem at ungdommen ønsker seg utendørs treningsapparater, og lokale ungdommer har selv begynt å jobbe for å få dette til. Områdeløftet skal jobbe videre med å involvere barn- og unge i prosessen. Konsulent skal anskaffes for utarbeidelse av utomhusplan for utearealet for så å legge dette frem for Omsorgsbygg og Bymiljøetante, før det skal kjøpes inn og etableres utendørs trenignsapparater, lekeapparater og spillebaner på tomta. Det må lages en tilstandsrapport av eiendommen. Områdeløftet har bedt Omsorgsbygg om å se på vedlikeholdet av eiendommen og tilhørende bygning. OBY har sagt at de skal sette opp en vedlikeholds- og rehabiliteringplan. Områdeløftet vil være i videre dialog med OBY og aktuelle parter i forhold til hvordan det skal jobbes videre med en rehabilitering og oppgradering av huset. Målgrupper Barn- og ungdom som bor i Ammerud, borettslagene på Ammerud og barn- og ungdom i Bydel Grorud forøvrig. Samarbeid og medvirkning Hvem skal medvirke: Aktivitetssenteret Ammerudhellinga 47, avdeling for barn og unge i Bydel Grorud, Omsorgsbygg, borettslagene på Ammerud. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Overførte midler fra 2012: ,- 6.6 Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Trygt og trivelig på Ammerud Prosjektleder: Uvisst enda Prosjektansvarlig: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektfase: Forstudie Bakgrunn Det har kommet gjennom medvirkning kommet frem at utebelysning henger sammen med folks følelse av trygghet. Bydelen har mottatt flere henvendelser fra lokalbefolkningen om at forsøpling av uterommet er en utfordring på Ammerud. Forsøpling av nærmiljøet oppleves som negativt og påvirker totalinntrykket av Ammerud. Ved å holde Ammerud ryddig håper vi at folks bilde av Ammerud blir mer positivt. Det er ønskelig å ha mulighet i områdeløftet til å følge opp og bidra direkte til tiltak av mindre art, og også kunne imøtese forslag fra befolkningen som oppstår i løpet av året. Det er en 24

243 forutsetning at dette er tiltak som vil føre til måloppnåelse for områdeløftet. Samarbeid på tvers favner de mindre tiltakene som til sammen er viktig for å skape et trygt fysisk miljø. Dette prosjektet gir oss spillerom til å ivareta lokale innspill der disse sammenfaller med mål og andre rammer i områdeløftet. Dette gjelder også endringsforslagene som kom inn fra politikerne i forbindelse med vedtak av revidert programplan 2012, og det som ble synliggjort under Ungdomskonferansen 2012, som lys der folk ferdes, samt i medvirkningsprosesser for øvrig. I tillegg jobber bydelen og herunder også områdeløft med å få til en avtale med bydelsrusken i forhold til enkelte faste oppgaver de kan gjennomføre for å øke følelsen av trivsel og trygghet i nærmiljøet. Prosjektmål for 2013 Ammerud skal være ryddigere og triveligere og det skal kartlegges hvor det mangler utebelysning, samt det skal gjennomføres flere ryddekasjoner. Prosjektets innhold På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. Eksempel på tiltak under dette prosjektet er samarbeid med elever om rydding av uteareal, kartlegging av hvor det mangler utebelysning og løpende veiledning og kompetansebidrag til vel og borettslag for gjennomføring av fysiske tiltak. Målgrupper Bydelens befolkning. Samarbeid og medvirkning Skoler, lag, foreninger og organisasjoner. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- 6.7 Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Vi her på Ammerud Prosjektleder: Uvisst enda Prosjektansvarlig: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektfase: Forstudie Bakgrunn Det fremkom i rapporten Vi her på Ammerud at folk på Ammerud opplever stedet som et eget lokalsamfunn som de identifiserer seg med, og de er opptatt av omdømmet eksternt. Det ligger en ressurs i tankegangen om at Ammerud er et eget lokalsamfunn og det anbefales i rapporten at dette løftes tydeligere frem; at det dyrkes og styrkes. I tillegg fremkom det at innbyggerne møter andre folks bilder av Ammerud, og at disse forestillingene er enten negative, feilaktige eller mangelfulle, som ikke stemmer med virkeligheten. Det er dermed viktig å fortelle de gode historiene om Ammeud. Det er vesentlig å gi informasjon om hva som skjer i områdeløftet til befolkningen på Ammerud og andre. Dette kan både bidra til bedre omdømme og til en sterkere stedsidentitet for de som bor på Ammerud. For å styrke denne lokale stedsidentiteten er det nødvendig å finne de lokale verdiene og utarbeide en separat kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsuttrykk som representerer Ammerud. Stedsidentiteten på Ammerud skal styrkes, og Ammerud skal i stadig økende grad være kjent som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. 25

244 Prosjektmål for 2013 Kommunisere verdier og gode historier fra Ammerud gjennom et omdømmebyggingsverktøy Grete. Samarbeid med lokalbefolkningen for å gjennomføre tiltak som bidrar til å gi Ammerud et bedre omdømme og stedsidentitet. Utføre 0-punktsmålig i befolkningen i forhold til programmålene våre. Prosjektets innhold Det skal utvikles kommunikasjonsverktøy som skal brukes i omdømmebygging, både gjennom kommunikasjon til lokalbefolkningen, Oslo generelt og for å skape blest om gode historier fra Ammerud. Områdeløftet har valgt å bruke en personifisering av Ammerud som verktøy i omdømmebyggingen. Denne figuren ( Grete ) skal introduseres og brukes til å promotere både aktiviteter, tilbud og holdninger. I arbeidet med utvikling av Grete har det også blitt identifisert ulike arrangementer og tiltak som kan prioriteres å kommunisere i Arbeidet er også tett knyttet opp til prosjekter under de andre strategiene, da kommunikasjon av resultater fra disse prosjektene vil være en viktig del av omdømmebyggingen. Det er også nødvendig å gjøre en o-punktsmåling for å forsøke å måle effekten av områdeløftet over tid, noe som er viktig kunnskap i bydelens arbeid og videre arbeid med områdeløft andre steder. Målgrupper Bydelens befolkning og Oslo for øvrig. Samarbeid og medvirkning Lag og organisasjoner. Tidsbruk 67% stilling Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Overførte midler fra 2012: ,- 6.8 Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Samarbeid på tvers Prosjektleder: Uvisst enda Prosjektansvarlig: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektfase: Forstudie Bakgrunn Rapporten Vi her på Ammerud anbefaler en helhetlig og samlende kulturstrategi som tar utgangspunkt i de ressurser og virksomheter som allerede finnes, og som er innrettet mot behovene på stedet. Det kom også frem i forlengelse av innbyggernes oppfatning av hvordan folk utenfor Ammerud ser på stedet, at det er en bevissthet blant barn og unge på skolen og i idretten om at de vil/skal fungere som ambassadører for Ammerud. En sterkere satsing på kultur og idrett kan bedre omdømmet, sammen med profilering av stedets kvaliteter som bo-område, og innbyggerne mener det er viktig å gå sammen om omdømmebygging. Gjennom medvirkning har det også kom det frem at det ønskes å bruke idrett og kultur for å skape nettverk på tvers av samfunnslag/sosiale skillelinjer. Bedre kommunikasjon av tilbud til publikum og også mellom de ulike foreningene er blitt trukket frem. Følegende sitat fra medvirkning oppsummerer: Idrett og kultur tjener jo samme mål, nemlig å kunne profilere bydelen utad, samt å skape møteplasser på tvers. 26

245 At idrett, kultur og frivillighet er et viktig kjennetegn for Ammerud er det viktig å ta tak i og samtidig også se dette i sammenheng med vårt arbeid med stedsidentitet og omdømmebygging. Kultur og idrett kan være arenaer der man møtes på tvers av kulturelle og sosiale skillelinjer. Områdeløftet ønsker å utvikle samarbeidet mellom ulike organisasjoner, inspirere til økt deltakelse og vise at Ammerud har en engasjert befolkning. Erfaringsutveksling og samarbeid om arrangementer kan løfte tilbudet på Ammerud. Prosjektmål for 2013 Etablere og utforske samarbeid mellom kultur- og idrettsaktører på Ammerud gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Prosjektets innhold Det er identifisert flere viktige aktiviteter i 2013 som kan brukes til å etablere og utforske samarbeid på tvers. - Lysvandring langs Alna Ammeruddagen Barne- og ungdomsfestivalen i Grorud Folkefesten i Groruddalen 2013 gjennom worldcup i orientering som skal holdes på Ammerud. Gjennom samarbeid i tiltak som dette, kan vi sammen løfte og fortelle de gode historiene om Ammerud. Målgrupper Bydelens befolkning. Samarbeid og medvirkning Lag og organisasjoner. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Overførte midler fra 2012: ,- 27

246 7. Budsjett og finansiering 7.1 Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud

247 7.2 Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i