Rubinrøde trekkspill og balkan bluesett. Historier, toner og rytmer fra Øst-Europa. Konsert for årstrinn

Transkript

1 Rubinrøde trekkspill og balkan bluesett Historier, toner og rytmer fra Øst-Europa Konsert for årstrinn

2 PROGRAMMET Solfrid Molland og Guro von Germeten er begge musikere og låtskrivere med stor kjærlighet til den østeuropeiske musikken, hvor trekkspill er mye brukt både i romfolkets musikk, den jødiske musikktradisjonen klezmer og balkansk folkemusikk. Det slaviske tonespråket er hørbart til stede også i egne låter. Med seg i denne konserten har de tekster og historier om å klare seg gjennom utfordringer, om det å få lov til å være seg selv, om kjærlighet til land, familie, venner, kjæreste, musikk og - ikke minst - til et lite rubinrødt trekkspill som dukket opp på deres vei! Opplev en konsertforestilling som spenner fra det vare til det rå, fra det alvorlige til det humoristiske - om det å være annerledes og nysgjerrig opptatt av livet, og takle det livet kan by på, både av elendighet og glede. MUSIKERNE Guro von Germeten er utdannet sanger fra Konservatoriet i Stavanger og Complete Vocal Institute i København. Siden debuten som låtskriver på slutten av 2008, har hun spilt over 80 konserter i inn- og utland på steder som Rockefeller, John Dee, Parkteatret og Mono. Guro von Germeten turnerer mye med sitt lille røde trekkspill i Norge og Europa, og har spilt under festivaler som Oslo World Music Festival, Slottsfjell, By:Larm og Canal Street. Av live-opptredener i media kan nevnes det ærefulle oppdraget å åpne NRK s siste partilederdebattsending før valget 09. Guro von Germeten ga ut sin første plate Bad Dreams and Good Nightmares høsten 2010 til svært gode kritikker. Solfrid Molland, tangenter, er utdannet ved Østlandske Musikkonservatorium og har storfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun er frilansmusiker innen ulike sjangrer og har spilt alt fra chilensk folkemusikk med Arja Saijonmaa og viser med Jan Ingvar Toft (tidl. vokalist i Vamp) til improvisasjonsmusikk med saksofonist Rolf Erik Nystrøm og klassiske konserter under Festspillene i Bergen. Hun turnerer også med sin egen konserttrilogi: Rød måne, Flammer og Hvitt lerret. I fjor gav Solfrid Molland ut platen Katedral for Tapte Drømmer på Kirkelig Kulturverksted med musikk av romfolket. 2

3 PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Der det er fl ere konserter på samme skole, er det ønskelig at elevene blandes (små og store elever på samme konsert) Musikerne trenger hjelp av 4 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter siste konsert Musikerne ankommer ca 1 time før første konsert, og da må konsertlokalet være klart for rigging Programmet varer i ca 40 minutter Musikerne plasserer seg i et hjørne av rommet lengst unna døren hvor elevene kommer inn. Matter, benker og stoler danner et bueformet svakt amfi foran scenearealet - eventuelt bare matter. NB! Ikke bare stoler! Musikerne trenger tilgang til strømuttak, to ganger 10 ampere Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe nå r man kommer til et nytt sted HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se for mer informasjon. Gjør elevene på forhå nd kjent med programmet.de forberedte møtene er ofte de beste Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmå l. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg FORBEREDELSER Lytt til den vedlagte lydfilen med sangen Roumania og lær denne slik at elevene kan synge sammen med utøverne på konserten. Sangteksten følger senere i dette dokumentet. Litt forhåndskunnskap om romfolkets historie, språk og kultur (tekst litt lengre ned i dokumentet) og jødenes kultur (se forslag til lenker) kan kanskje gjøre en god konsertopplevelse enda bedre? ETTERARBEID BRUK KONSERTEN-opplegget gir et konkret metodisk verktøy til hvordan skolekonserten kan knyttes til opplæringens og undervisningens formål i skolen; hvordan forankre opplevelsen i skolens læreplan. Stoffet om romfolkets historie, språk og kultur kan også eventuelt jobbes med i ettertid. Velkommen til konsert! 3

4 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Reidun Eriksen Mietinen DKS Finnmark/Scene Finnmark Tlf E-post: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Morten Brenne Rikskonsertene Tlf E-post: Idé/opplegg: Morten Brenne i samarbeid med musikerne Regi: Kjell Moberg Foto. Morten Brenne FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på 4

5 BRUK KONSERTEN! FAG Norsk, kunst og håndverk, musikk, samfunnsfag EMNE Romfolkets kultur, jødisk kultur, historie og familie, musikk og bilder MÅLGRUPPE Modul 1: årstrinn Modul 2: årstrinn TIDSRAMME Modul 1: 1 2 timer Modul 2: 3-5 timer RESSURSER Modul 1: CD-spiller/mp3-spiller med høyttalere Modul 2: CD-spiller, digitalt kamera, PC, rom med fremviser MÅL LK06 Eleven skal kunne uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (norsk 2. årstrinn). Eleven skal kunne bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin (historie, 4. årstrinn) Eleven skal kunne gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer (musikk 4. årstrinn). Eleven skal kunne fremføre sanger og viser fra eldre og nyere tid (musikk, 7. årstrinn). Eleven skal kunne bruke sang, musikk og bilder i fremføring og presentasjoner (norsk 7. årstrinn). Eleven skal kunne samtale om hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symboler og lage en visuell presentasjon av disse (samfunnsfag 7. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Modul 1: Snakk med elevene om konserten Rudinrøde trekkspill og balan blusette. Hva merket elevene seg av inntrykk om folket, språket, og musikken det ble sunget, spilt og fortalt om? Snakk så med elevene om deres egen familiehistorie og kultur. Synger de masse hjemme, er det vanlig å være mye sammen med besteforeldrene sine? Modul 2: Øv inn sangen Roumania som ligger vedlagt som lydfi l og med norsk tekst i eget dokument. Både tekst og melodi er skrevet av Aaron Lebedeff og først innspilt i Orginalteksten er på jiddisch, men i denne konserten vil den framføres med norsk tekst av Guro von Germeten. Snakk med elevene om sangen de har øvd inn. Ser de for seg forskjellige bilder, historier eller kanskje farger når de hører den? Snakk med elevene om hvordan man kan fremstille musikk visuelt. Hvordan ser et bilde av en lys tone ut? Hvordan kan man male lyden av et trekkspill? Hvordan ser rytme ut? Hvordan ser en rask tone ut, og hva med de langsomme? 5

6 La elevene så få jobbe med digitalt kamera, eller ta med bilder hjemmefra. Det kan være bilder av familiemedlemmer, bilder av feiringer, bilder av hjemmet deres osv. La gruppene knipse og sette sammen bilder til en presentasjon av sangen. Bildene kan uttrykke den vesentligste handlingen i musikken eller teksten eller de kan også være rent assosiative. Elevene lager en PowerPoint, hvor sangen kan spilles av før, under eller etter fremvisningen. Elevene presenterer oppleggene for hverandre, gjerne etterfulgt av fellesdiskusjon om tema og valg av bilder. HVORFOR Elevene får bedre ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Bruken av digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer og kan støtte og utvikle elevenes presentasjoner. Bildene gir en sterk visuell opplevelse av lyd, og man åpner for en helhetlig og visuell forståelse av konserten. Dessuten stimuleres og utfordres elevenes visuelle fantasi knyttet til et emne. Etter en ide av Terese G. Solbakken og Guro von Germeten 6

7 LITT OM ROMFOLKETS MUSIKK Romfolket er Europas største minoritet. Sigøynermusikk er spredt over hele Europa og tar opp i seg elementer fra populærmusikk og folkemusikk i landet den kommer til. Romfolket har vært viktige formidlere av den europeiske kulturarven vår; vestlig klassisk kunstmusikk og sigøynermusikk har gjensidig inspirert og påvirket hverandre i århundrer. Komponister som Beethoven, Brahms, Schubert, Liszt og Bartok har alle lånt temaer fra og latt seg inspirere av sigøynermusikk. Romfolket har på sin side gjort klassiske verk og populærmusikk allment kjent på sine reiser over landegrensene. Sigøynersangene er på språket romanés et språk som sjelden skrives ned, men som overleveres muntlig fra generasjon til generasjon. Som jazzen ble utviklet av svarte i USA i en håpløs situasjon, har sigøynermusikken vært stemmen til en minoritet i Europa som også har vært i en presset situasjon. Slik sett kan sigøynermusikken med rette kalles Europas blues i betydning et undertrykket folks stemme. Diverse lenker til nettsider om romfolkets språk og kultur Lenker til dagligdagse ord og uttrykk på romanès: uttrykk2.pdf Lenke til sigøynereventyret DEN VESLE SVARTE HØNA (med elevoppgaver): Lenke til romfolkets nasjonalsang (noter og tekst på romanès og norsk) nasjonalsang3.pdf Utdrag om sigøynernes historie fra Jon Larsens artikkel Django Reinhardt og sigøynerjazz i dag Historien om sigøynerne har med moderne DNA-analyse latt seg spore tilbake til India for år siden. Det antas at den aristokratiske kunstner- og krigerkasten i den Nord- Indiske provinsen Rajasthan deserterte, og la på fl ukt fra minst to forskjellige, blodige invasjoner av islamske aggressorer fra sør. De fl yktet mot vest, og uten å være klar over det ble de således opphavet til det folket vi i dag kaller sigøynerne (engelsk: gypsy - de ble tatt for å komme fra Egypt). Selv kaller de seg Rom, som betyr "menneske". Som en nomadisk tidsboble har disse få beveget seg rundt på kloden og vært en betydelig kulturell faktor. Mens verden for øvrig har beveget seg gjennom ti århundrer med en fart av 24 timer i døgnet, har sigøynerkulturen på et forunderlig vis bevart sin egenart og sitt fundament uforandret. Gjennom tid og Rom. Å bevege seg inn i dagens sigøynerverden kan oppleves som et blikk inn i en omvendt krystallkule; vi får vite noe om fortiden. Rundt leirbålene holdes tusenårige ritualer i hevd, og selv ilden er beåndet. Det "hemmelige" sigøynerspråket, romanés, er praktisk talt det samme i Andalucia, Budapest og Calcutta, og er, sammen med musikk og dans, selve grunnpilaren i Rom-folkets integritet. 7

8 SIGØYNERE OG TATERE I NORGE Rom (sigøynere) stammer fra India. De begynte å vandre vestover omkring år 300. De nådde Balkan på 1300-tallet, kom tiltyskland, Frankrike, Spania og Portugal i første halvdel av 1400-talet og til Skottland omkring Forskerne er uenige om romani (tatere, reisende) og rom (sigøynere) har samme opphav. Den første dokumentasjonen om rom i Norden er fra 1505, da ei gruppe meldte seg for kong Hans av Danmark-Norge. De første vlach-rom kom trolig til Norge i åra. På 1930-tallet reiste hele gruppa fra Norge, sannsynligvis på grunn av den strenge assimileringspolitikken som ble ført overfor romanifolket. Mange ble fratatt barna sine, andre ble sterilisert. I 1934 ble ei gruppe rom stanset av dansk politi. De ville til Norge, men norske myndigheter sa nei, og de ble sendt tilbake til Tyskland. Flere mistet livet i konsentrasjonsleirer. Fra slutten av 1950-åra kom en del rom til Norge, og etter hvert fikk de norsk statsborgerskap. Rom i Norge bor i dag stort sett i Oslo. Mange reiser i sommerhalvåret. De tilhører vlach, som i dag er den største gruppa av rom. Språket deres er preget av rumensk. På 70- og 80-tallet gjennomførte staten og Oslo kommune en rekke særtiltak for rom. Det ble opprettet egen barnehage, fritidsklubb, og et eget sigøynerkontor som skulle hjelpe med boliger og sosialhjelp. Alle disse tiltakene ble avviklet på starten av nittitallet, dels fordi de var kostbare, og dels fordi en på politisk hold mente de var lite vellykket. De siste åra har det kommet en del rom til Norge som asylsøkere, i første rekke fra det tidligere Jugoslavia. Det fi nnes ingen oversikt over hvor stor gruppa er, ettersom alle asylsøkere bare blir registrert ut ifra statsborgerskap. Kilde: St. meld. nr 15 ( ) Nasjonale minoritetar i Noreg 8

9 ROUMANIA (tekst til vedlagt lydfi l) I Roumania er det godt Bor og spiser stort og fl ott Mat fi nns det overalt Søtt og syrlig, sterkt og salt I Roumania er det godt Bor og spiser stort og fl ott Mat fi nns det overalt Søtt og syrlig, sterkt og salt Åh, så glad jeg blir av skinke Hoppe, danse, leke, hinke Vispe, steke, søle, smake Varme brød og deilig kake Åh, mitt stolte hjerte Jeg er mett og fi n Kjenner ingen smerte Pølser, melk og vin Tekst og melodi av Aaron Lebedeff innspilt for første gang i 1925 opprinnelig med jiddisch tekst; her i norsk språkdrakt ved Guro von Germeten 9