Bilder fra norsk optometri

Transkript

1 Nr 4 juni 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Bilder fra norsk optometri Utdeling av priser og vitnemål på HiBu

2 ANNONSE Komfort og blunkeaktivert fuktighetsteknologi DAILIES AquaComfort Plus inneholder tre fuktighetsgivende stoffer som sammen holder kontaktlinsene friske hele dagen og gir fordeler når det gjelder komfort og tårefilmstabilitet. Dette er av avgjørende betydning for en vellykket linseopplevelse. HPMC gir en komfortdråpeeffekt ved påføring. HPMC forekommer ofte i komfortdråper, og når det tilsettes i linsevæsken, gir det en ekstra behagelig effekt under bruk 1,2. PEG er et hydrofilt fuktemiddel som diffunderer inn i kontaktlinsematrisen. Hvis linsematerialet inneholder PVA, fungerer PEG som bindemiddel for forbedret komfort. PVA er en bestanddel i materialet Nelfilcon A og frigjøres fra kontaktlinsene i forbindelse med øyets naturlige blunking og smører øyet kontinuerlig gjennom dagen opptil ganger per dag. En kombinasjon av disse tre fuktemidlene resulterer i en overlegen tårefilmstabilitet 3. Hvorfor er tårefilmstabilitet viktig? Tårefilmens funksjon er å gi en jevn, refraktiv flate over hornhinnen, å smøre øyet og å fjerne smuss fra øyets overflate 4. Hvis tårefilmen brytes ned mellom blunkene, går disse egenskapene tapt, noe som fører til dårligere synskvalitet, redusert komfort og at smuss ikke fjernes fra øyets overflate. I en klinisk studie på kontaktlinsebrukere som opplevde øyebesvær ved pollenallergi, rapporterte de som brukte DAILIES AquaComfort Plus kontaktlinser, færre tilfeller av svie, røde øyne og rennende øyne enn de som brukte sine vanlige kontaktlinser 5. Som optikere bør vi spørre kontaktlinsebrukerne våre om helse og allergier mer enn 30 % av befolkningen påvirkes av øyeallergier. Og øyeallergiene gjør at de opplever en større grad av ubehag når de bruker kontaktlinser, noe som er hovedgrunnen til at de slutter å bruke kontaktlinser 6. Det kan være fristende å tro at pollenallergi bare påvirker folk i sommermånedene når høysnuen herjer som verst, men forskjellige planter slipper ut pollen i forskjellige perioder fra våren til høsten. Andre vanlige allergener er støv og flass fra husdyr. Avhengig av hva kunden din er allergisk mot, kan sesongen hans eller hennes altså være når som helst i løpet av året. Signifikant preferanse blant kontaktlinsebrukere for DAILIES AquaComfort Plus, spesielt på slutten av dagen. 7 Preferanse totalt* # n=59 p=0,007 70% 30% Komfort på slutten av dagen* # n=59 p=0,005 72% DAILIES AquaComfort Plus Focus DAILIES All Day Comfort TM 28% Ved å gi alle kontaktlinsebrukere best mulig kontaktlinseopplevelse fra linsen settes på øyet og frem til slutten av dagen, reduserer man risikoen for at de skal slutte å bruke kontaktlinser. Ubehag er en stor bekymring for kontaktlinsebrukere 3. Og tilpasning av en kontaktlinse med tre fuktgivende stoffer, blunkeaktivert fuktighetsfrigivelse og overlegen tårefilmstabilitet gjennom en 16-timersdag er en måte å ta tak i disse spørsmålene på. Ikke-invasiv tårefilmstabilitet før linsen (sekunder) 20s. 15s. 10s. 5s. 0s Focus DAILIES All Day Comfort TM blink activated moisture release 18.3 ** ** 15.5 ** h. 12h. 16h. Tid siden siste innsetting (timer) 1 DAY ACUVUE MOIST Soflens moisturiser DAILIES AquaComfort Plus embedded moisturising agent added to saline solution enhanced timed moisture release through blink activation DAILIES AquaComfort Plus gir: Blunkeaktivert fuktighetsteknologi for en komfortabel kontaktlinseopplevelse gjennom: Overlegen tårefilmstabilitet 3 Blunkeaktivert fuktighetsteknologi for en komfortabel kontaktlinseopplevelse Redusert øyebesvær ved pollenallergi sammenlignet med brukerens vanlige kontaktlinser 6 Klinisk har DAILIES AquaComfort Plus en lignende tilpasning 7 som All Day Comfort, så det kunne ikke blitt enklere å forbedre opplevelsen for dine kontaktlinsebrukere! Referanser: 1. Alcon data on file Blant markedsledende endagslinser. 2. Alcon data on file I en randomisert, klinisk studie med parallelle grupper bestående av 291 nye kontaktlinsebrukere på 26 steder; signifikans påvist ved 0,05-nivået. 3. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A (2010) Objective performance of comfort enhanced daily disposable soft contact lenses. 4. The Eye in Contact Lens Wear 2nd Edition Larke JR 1997 Butterworth-Heineman Oxford. 5. Steigmeier MJ Fahmy M, Thomas M Beating back SAC Optometric Management 2008;43(9): Lemp M Contact lenses and allergy Current Opinion in Allergy and Immunology 2008;8: Alcon data on file * av brukerne som hadde en preferanse. # Statistisk forskjell Novartis AG. DAILIES AquaComfort Plus, logoen DAILIES AquaComfort Plus, Focus DAILIES All Day Comfort, logoen CIBA VISION og Alcon-logoen er varemerker som tilhører Novartis AG. CIBA VISION er nå en del av Alcon, som er en avdeling i Novartis AG

3 Innhold juni 2013 Nyheter Høytid og utmerkelser på HiBu... 6 NAV gir mennesker muligheter... 8 Med Mojord som moderator presentasjon av kasusrapporter på HiBu Synstrening hjelper ikke mot presbyopi Parasitt fra reinsdyr kan gi øyeskade millioner lider av tørre øyne Berit Nerland takker for seg Synsscreening ved 6 måneder? Det kunne vært verre Hest leder blind Makula degenerasjon kan behandles med hormoner og biokjemi Apotekene høyest fagkompetanse Ny leverandør i Norge Medicolle AB Synstap og depresjon Bli en god samarbeidspartner Kontaktlinsen 125 år? Bilder fra norsk optometri Bildekollasj Vårens vakreste eventyr!. Høytid og utmerkelser på HiBu har nylig blitt markert med flere arrangementer på Kongsberg. 43 festkledde nyutdannede optikere, mange foresatte og inviterte gjester overvar studieavslutningen 13. juni. Her årets to beste klinikere med bunad (fra venstre: Frederik Strindberg og Silje Demmo (begge fra Synoptik Norge AS), Siri Bjørnetun Jacobsen og Ingeborg Elin Osaland) Foto: Magne Helland 6 Fagartikkel Allergi og kontaktlinser - hva kundene klør etter å få vite Konferanser Kontaktlinseutdannere samlet i København Nordisk deltakelse på ARVO i Seattle mai Reisereportasjer Brillehjelp til vanskeligstilte i Ecuador UFF DA Norges største eksportvare utenom laks? VFA søker deltagere til Guatemala, Peru, Ecuador og Nepal Faste spalter Leder: Et bilde er verdt tusen ord... 4 Aktivitetskalender... 5 MortenM i Optikeren Optikeren for 20 år siden: Evaluering av kontrastsyn Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål? Nytt fra NOF og SI Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Bokanmeldelse: Adler s Physiologyof Eye Litt om forskning Bransjenytt Med Mojord som moderator. Marita Elveslett Jensen har nettopp lagt frem sitt kasus om en gutt med mistanke om X-linked retinoschisis. Hva ville du ha gjort dersom du fikk inn en slik pasient i dag? Ingebret Mojord hadde mange fine og tankevekkende innspill. Foto: Magne Helland 10 Forsidebilde: Årets vinnere av Sølvretinoskopet Norges Optikerforbunds pris og utmerkelse for beste bachelorprosjekt på Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud. Her holder de symbolet på prisen, et ekte sølvretinoskop fra venstre: Rina Elise Stavdal, Caroline Urke, Sunniva Fredriksen Johansen, Katrine Onshus Spiten, Ann Kamilla Stuberg og Trine Meklenborg. Foto: Magne Helland Bilder fra norsk optometri. I dette nummeret av Optikeren presenterer vi en bildekollasj fra norsk optometri. Her et klinisk bilde fra en konsultasjon, degenerative fundusforandringer ved excessiv myopi. Foto: Stein Bruun 26 Optikeren 4/2013 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Et bilde er verdt tusen ord Dette utsagnet oppfattes kanskje som en klisjé, men det er utvilsomt noe i det. Ikke minst for oss optikere. Store mengder forskning viser at vi lærer og husker bilder mye bedre enn ord. Så bruk av illustrerende bilder har absolutt noe for seg. Dette i mange sammenhenger. Men først, hvor stammer dette utrykket fra? Her finnes en del informasjon på internett. Alt er neppe korrekt, men noe går igjen. En som var tidlig ute var avisredaktøren Arthur Brisbane. I følge en avisartikkel om journalistikk og publisering skal han ha uttalt Use a picture. It s worth a thousand words. Et lignende utsagn skal ha vært benyttet i et reklameoppslag for bilrekvisita fra Piqua Auto Supply House i Ohio i Overskriften var da One look is worth thousand words. Amerikaneren Fredrick R. Barnard skal ha benyttet samme overskrift i 1921 da han skrev om hvor effektivt figurer var i reklame. Ellers er det flere kilder som hevder at lignende uttrykk er betydelig eldre og trolig stammer fra filosofiske betraktninger, både fra Kina og Japan. Ved vår journalføring kan en eksempelvis beskrive hvordan et arr i hornhinnen ser ut, hvor i hornhinnen en observerer fluoresceinfarging, eller hvordan en papilleekskavasjon arter seg. Ved slike beskrivelser bør en ta med observasjonsvariable som størrelse, plassering, dybde/ høyde (i forhold til omliggende vev), farge, strukturens kanter, om strukturen er regelmessig eller ujevn osv. osv. Om en slik journalføring av en enkel observasjon ikke blir tusen ord, så fyller den uansett mye plass i journalen. Et enkelt klinisk bilde vil som regel fortelle mer og gi et betydelig mer korrekt bilde av tilstanden. Et par andre eksempler på hvor viktig et bilde kan være er fra lesing av kliniske bøker og faglitteratur. Hvor mye mer informativt kan det være å se et relevant bilde, en figur eller tabell? Er dette gjort på skikkelig vis, inkludert en relevant kort undertekst, kan mengden informasjon erstatte mange sider med vanskelig fortløpende tekst. Og hva med bruk av bilder eller figurer når en skal forklare pasienter forhold som astigmatisme, hvordan et filterglass absorberer ulike bølgelengder, eller hva som skjer med skarpsynet ved aldersrelatert makuladegenerasjon? For å se detaljer godt både på bilder og for å lese tekst, er godt syn og optimale korreksjoner viktig. Derfor har et bilde er verdt tusen ord kanskje enda større betydning for optikere enn for de fleste andre. I lys av dette bestemte Optikerens redaksjonskomite at det kunne være artig å prøve å få samlet inn en del bilder fra norsk optometri. Mange optikere sitter på artige bilder fra egen forretning, gamle historiske bilder fra konferanser, møter og kurs, kliniske bilder, artige bilder som kan ha noe med syn og øyne å gjøre. Og da mange optikere også er på reise i inn- og utland, kan også synsrelaterte bilder fra andre land være relevante. I dette nummeret av Optikeren har vi samlet en del bilder fra norsk optometri. Vi fikk imidlertid ikke veldig mange bilder tilsendt, så vi har også lett litt i egne og NOFs arkiver. Noe annet vakkert og visuelt er vårens vakreste eventyr! Ja, innen norsk optometri er nok studieavslutning på Høgskolen i Buskerud vårens vakreste eventyr. Tidlig i juni mottok 43 nye kollegaer sine vitnemål og autorisasjonspapirer. I flott forsommervær, stivpyntet til høytidelige arrangementer og fest, og mange unge kvinner med bunader og folkedrakter, fra inn- og utland, lar dette seg også best beskrive med bilder. I Optikeren finner du med andre ord, svært mange bilder. Dette både i papirversjonen og på God sommer! Magne Helland Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten september British Congress of Optometry and Vision Science (BCOVS) (Glasgow, Scotland) Intuitivt syn september European Conference on Low Vision 2013 (Oxford, England) september Ultra-Wide Field Imaging of Central and Peripheral Retinal Disease: What Do You See and What Does it Mean? (Oslo) 3 NOFEP Informasjon: Shera Anjaria (sanjaria@optos.com) september ProVista Seminaret Optisk rehabilitering av synshemmede (Voksenåsen kulturog konferansehotell, Oslo) september SILMO 2013 (Paris, Frankrike) oktober Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige) oktober-2013.aspx oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) 1. november M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time, starting in November 2013 (Malmö, Sweden and Philadelphia, USA) Informasjon: Robert Andersson: (RAndersson@salus.edu) 10. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) mai European Academy of Optometry and Optics EAOO For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Progressive glass med ny banebrytende teknologi. Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset!

6 Nyheter Høytid og utmerkelser på HiBu Vi i Optikeren har tidligere omtalt de faste årlige avslutningsarrangementene på Høgskolen i Buskerud som vårens vakreste eventyr. Arrangementene i juni i år var intet unntak. I løpet av to dager gikk 43 avgangsstudenter på Institutt for optometri og synsvitenskap over til å bli autoriserte optikere. Flere bilder optikeren.org Tekst og foto: Magne Helland Onsdag 12. juni la 43 meget godt forberedte avgangsstudenter frem sine arbeider på et åpent arrangement på HiBu i Kongsberg. Seks prosjektgrupper presenterte sine arbeider som spente fra en kritisk undersøkelse av repeterbarheten av tre ulike metoder for oppmåling av sentreringspunkt i en brille, til vurdering av nytteverdien av synsscreening av skolebarn på Kongsberg, og problematikk rundt hvordan bruk av pupillestørrelse påvirker synsfunksjonen og sentral perimetri. I tillegg presenterte fire studenter som hadde tatt del i et studentutvekslingsprogram med School of Optometry på Queensland University of Technology sine pasientkasuistikker. Dette hadde de fire arbeidet med parvis og begge kasuistikkene var relatert til øyets bakre segment og hadde felles overskrift: Netthinnen er ikke laget av stål. Med inviterte gjester, interesserte eksterne optikere, undervisere og veile- FAKTA Årets bacheloroppgavetitler Studie av repeterbarheten til tre ulike metoder for oppmåling av sentreringspunkt i en brille Optisk kvalitet i ferdigbriller og valg av nærkorreksjon i en utprøvingssituasjon Hvordan sentral perimetri påvirkes av pupillstørrelse indusert med ulike blenderåpninger Er synsscreening av skolebarn i Kongsberg nyttig? I hvilken grad synsfunksjonen påvirkes av pupillstørrelse etter dilatasjon Kammervinkelvurdering med van Hericks metode: Hva er viktig å kjenne til? dere i staben og enkelte studenter i lavere årstrinn deltok i underkant av 90 personer på arrangementet. Noe spørsmål og kommentarer fra salen ble det tid til etter hver presentasjon. Siste gang? Med den omleggingen som nå har blitt foretatt av innholdet av bachelorstudiet i optometri, var det aller siste gang slike bachelorprosjekter ble presentert. 15 studiepoeng innenfor kontaktlinsetematikk er nå en del av bachelorutdanningen. Da måtte 14 studiepoeng bachelorprosjekt vike plass. Instituttleder Bente Monica Aakre kommenterte imidlertid til Optikeren at mindre oppgaver vil det uansett bli plass til, og noe større prosjektoppgaver løftes nå opp på masternivå. Ordstyreren for dagen, dosent Magne Helland, som også hadde fulgt samtlige bacheloroppgaver gjennom hele studieåret gjennom sin funksjon som administrativ prosjektkoordinator, ga en kort innledende historikk. Han kunne fortelle at bacheloroppgaver, eller hovedprosjektoppgaver som var benyttet betegnelse før bachelorgraden ble innført, hadde lang tradisjon. Allerede det aller første kullet som startet opp med høgskoleutdanning i optometri på Kongsberg i 1972 leverte inn de første hovedprosjektrapportene i Helland hadde videre sjekket med HiBus bibliotek og lett i bibliotekets gamle arkiver i kjelleren på HiBu. Totalt var 290 prosjektoppgaver registrert før dagens arrangement. Slik sett ble bacheloroppgaven Kammervinkelvurdering med van Hericks metode: Hva er viktig å kjenne til? den aller siste optometribacheloroppgaven som ble presentert innen den norske optikerutdanningen og således bibliotekregistrert oppgave nummer 296. Et historisk øyeblikk! Studieavslutning Torsdag 13. juni var det tid for studieavslutning. Her måtte samtlige tre auditorier slås sammen for å få plass til totalt 300 personer. Helt fullt ble det ikke, men studenter, prisvinnere, foresatte, inviterte gjester, ledelsen Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, juryer og representanter for flere priser som skulle deles ut, fylte godt opp i salen. Bildene får tale for seg selv et bilde er verdt tusen ord! Current saxofonkvartett var hyret inn for å bidra med flere musikalske innslag. De åpnet arrangementet med Holberg suite av Edward Grieg, 1. stats. Deretter fulgte taler av dekan for Fakultet for helsevitenskap, Heidi Kapstad, og professor og prorektor for HiBu, Gunnar Horgen. Horgen kom først inn på optikerfagets tidlige historie og utviklingen av utdanningen og profesjonens yrkesutøvelse og lovregulering. Han hadde videre vært tilstede på arrangement dagen før og fortalte også litt om utviklingen av nivået på prosjektoppgavene. Om årets oppgaver uttalte han: - I går fikk vi presentert en del undersøkelser. Flotte undersøkelser. Utrolig imponerende å se det nivået som dere har oppnådd, klinisk og teoretisk, gjennom studiet. Det ble blant annet diskutert differensialdiagnostikk og undersøkelsesmetoder, temaer som vi, da jeg startet i faget, overhode ikke hadde hørt om en gang! Studentrepresentant Sindre Svendby holdt en glimrende tale på vegne av studentene. Han kom blant annet inn på det ansvaret som nå ligger på deres skuldre som autoriserte optikere. De tre siste årene har kun vært en begynnelse. Fra og 6 Optikeren 4/2013

7 Nyheter med i dag begynner den virkelige utfordringen. En utfordring der vi er ansvarlige for pasienter med reelle behov knyttet til øyehelse, sa han. Han fortalte videre at han anså optometristudenten som den ideelle pasient. Han hopper opp i stolen, justerer på PD-en, og kan etter undersøkelsen diskutere med meg hvilken visus han egentlig skulle ha hatt. Men den ideelle pasienten er et godt stykke unna optometristudenten, dessverre! Hans tale vakte stor begeistring og ble honorert med stående og dagens lengste ovasjoner. Etter dette tok Heidi Kapstad og instituttleder Bente Monica Aakre seg av den formelle og høytidelige overrekkelsen av vitnemål og autorisasjonsdokumenter. Og som for tidligere år var opplesing av prisstatuetter, prisnominerte og prisvinnere dagens høydepunkt. For årets pristildelinger vises det til eget faktarute og bilder (flere finnes på org). Arrangementet ble avsluttet med fotosesjoner for klassen samlet, og hyggelig samvær inkludert kaffe og kake i høgskolens Café Amfi. Fire dyktige musikere i Current saxofonkvartett. Her spilles Holberg suite av Edward Grieg, 1. stats. OPTIKEREN gratulerer de nye optikerne og samtlige prisvinnere! FAKTA Årets pristildelinger Beste student (ved Carl Zeiss Norge): Ingeborg Elin Osaland Beste kliniker (ved Synoptik Norge): Siri Bjørnetun Jacobsen og Ingeborg Elin Osaland Beste bachelorprosjekt Sølvretinoskopet (ved Norges Optikerforbund): Kammervinkelvurdering med van Hericks metode: Hva er viktig å kjenne til (ved Sunniva Fredriksen Johansen, Trine Meklenborg, Ann Kamilla Stuberg, Katrine Onshus Spiten, Caroline Urke og Rina Elise Stavdal) Beste poster (ved Specsavers): I hvilken grad synsfunskjonen påvirkes av pupillstørrelse etter dilatasjon (ved Petter Danielsen, Gima Rehani, Shogofa Asefi, Beate Kjelstadli Solfjeld, Lisa Campanile og Jon Vegard Eliassen) Beste forbilde (ved Krogh optikk): Sindre Svendby Beste kontaktlinsestudent (ved Johnson & Johnson Vision Care): Audun Kolseth (siste ordinære kontaktlinsekurs) og Linn Kristine Roen (første masterkontaktlinsekurs MSKL) Professor og prorektor for HiBu, Gunnar Horgen snakket blant annet om optikerfagets tidlige historie og utviklingen. Han fremhevet videre det høye faglige nivået på bacheloroppgavene som ble presentert dagen før. 43 pyntede og svært glade nyutdannede optikere har nettopp mottatt sine vitnemål og autorisasjonspapirer. Optikeren 4/2013 7

8 Nyheter NAV gir mennesker muligheter Optiker Gaute Mohn Jenssen fra Hjelpemiddelsentralen på Elverum snakket på fagkonferansen i Bergen om Folketrygdloven og syn. Optikere rundt i landet har en viktig oppgave både med å informere sine kunder om rettigheter samt bistå det lokale NAV-kontoret med kunnskap innen synsområdet. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Vi må bli flinkere til å kommunisere syn overfor NAV, sa Gaute Mohn Jenssen, som har jobbet med synshemmede på hjelpemiddelsentralen i Hedmark i 23 år. Mange NAV-kontorer er små og kan ha god nytte av lokale optikere, men da er det viktig at de vet hva optikerne kan bidra med. Fra vanførelov til hjelpemiddelsentraler Et kort tilbakeblikk på historien viste at veien har vært lang fra vi i Norge i 1958 fikk den første loven om funksjonshemmede, den såkalte vanføreloven. Denne omhandlet blant annet hjelpemidler i forbindelse med arbeidsoppgaver. Det samme gjorde også den neste loven som kom i 1966, Lov om folketrygd. Først i 1971 kom en lov som også ga hjelpemidler til folks dagligliv. Det helt nye den gangen var at samfunnet skulle tilpasses de funksjonshemmede. Hjelpemiddelsentralene kom for å få et bedre system for gjenbruk, men også for utprøving av hjelpemidler. Mange av brukerne var eldre mennesker, men det fantes en øvre grense på 70 år. De fikk ikke hjelpemidler fra staten. Denne aldersgrensen ble opphevet i Hjelp til selvhjelp I 1997 kom et nytt og koordinert regelverk, og i dag ligger alt på Internett. Folketrygdloven er ment å gi økonomisk hjelp ved sykdom, skade, lyte og alderdom. Prinsippet er hjelp til selvhjelp. Men selv om aldersgrensen for lengst er opphevet finnes det avgrensninger i hvem som kan få hjelp. Paragraf 10-8 slår fast at andre lovverk har forrang. Kortvarig hjelp og generelle tiltak må ivaretas av eksempelvis kommunene eller andre instanser (for eksempel skoleverket). Det gis heller ikke hjelpemidler til bruk ved trening, sport eller hobby. For personer under 26 år kan det likevel gis stønad til hjelpemidler ved trening, stimulering og aktivisering. Formålet i Folketrygdlovens kapittel 10 sier at det skal gis ytelser som skal kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeids- og funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har sykdom, skade eller lyte. I betingelsene for å få støtte går ofte ordene varig og vesentlig igjen. Hvem skal definere dette? Her er det ofte diskusjon, sa Gaute. Andre betingelser som også kan diskuteres er nødvendig og hensiktsmessig. Og hva er nå egentlig lyte? Jo, det er gjerne legemlige mangler eller psykisk utviklingshemning. Men hva er nå vesentlig? Individuelt behov for hjelp, sa Gaute. Og varig det er over 2 år. Nødvendig kan være hvis ytelsen er medisinsk nødvendig, men det stilles samtidig spørsmål om behovet vil kunne løses på en rimeligere måte. Hvorvidt et hjelpemiddel er hensiktsmessig henger blant annet sammen med om personen kan bruke det og om utstyret er i vanlig bruk i befolkningen for øvrig. Et hjelpemiddel skal direkte avhjelpe en funksjonssvikt. I hele verden finnes det 246 millioner svaksynte hovedårsaken er refraktive feil og katarakt, kunne Gaute fortelle. I Norge er aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) største årsak til svaksynthet. I 2012 formidlet hjelpemiddelsentralene i Norge hjelpemidler, ca av dette var synshjelpemidler, hovedsakelig briller og kontaktlinser, men også filtre, luper, kikkerter/kikkertbriller, lese-tv og avspillingsutstyr for lydbøker. Hva gis det stønad til? Folketrygdlovens vedlegg 7 til 10-7 a, c og d Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper er sentral for optikere, og Gaute Mohn Jenssen anbefalte alle å ha dette regelverket lett tilgjengelig. Her står det blant annet om saksbehandlingen, at sakkyndig hjelp (optiker, synspedagog eller øyelege) kan brukes ved tvil om diagnose, synsfunksjon etc. Hovedkriterium for å få stønad er: Visus under 0,33 med beste korreksjon. Likevel må det ses på totalen og andre delfunksjoner som kontrastsyn, mørkesyn, lysømfintlighet, blending, nedsatt adaptasjonsevne og nedsatt mørkesyn. Da kan det i enkelte tilfeller gis stønad selv om visus er bedre enn 0,33. Det gis ikke stønad til briller eller kontaktlinser ved vanlige brytningsfeil, men det kan gis stønad ved afaki, marfans syndrom, hornhinneanomali, sterk grad av lysømfintlighet, nedsatt kontrastsyn eller ved annen alvorlig sykdom eller lidelse som affiserer synsapparatet. - Disse punktene er det verdt å merke seg, mente Gaute. Det er blant annet opp til optikere å vurdere og eventuelt søke på vegne av en pasient. Brilleinnfatning støttes med inntil 660 kr. I helt spesielle tilfeller kan de dekkes fullt ut. Mulig å påvirke støtteordningen? - Ja, det er mulig å påvirke, sa Gaute Mohn Jenssen. Nyere historie viser det. Men i utgangspunktet er det viktig å vite hva som står i Folketrygdloven. Det kan du lese blant annet på 8 Optikeren 4/2013

9 GI KUNDEN OPPLEVELSEN AV ET NYTT MØRKESYN 100% UTNYTTELSE AV KUNDENS SYNSPOTENSIALE Vår nye Rodenstock DNEye Scanner tar markedets mest nøyaktige målinger av øynene. For første gang kan innflytelsen av akkomodasjon og forskjellige pupillestørrelser på aberrasjoner av høyere orden (HOA) for både glass og øyne bli innregnet i glassoptimeringen! Alt individuelt oppmålt med Rodenstock DNEye Scanner. På ALLE synsavstander kan du tilby kunden din: Skarpere kontraster Mer naturlige synsinntrykk Større synsfelter Bedre mørkesyn Kontakt oss for mer informasjon om 100% utnyttelse av kundens synspotensiale med DNEye! Richard Hangaas Arvid Lauvlid

10 Nyheter Med Mojord som moderator - presentasjon av kasusrapporter på HiBu Det ble livlige og lærerike diskusjoner da en gruppe masterstudenter la frem sine kasus på et arrangement på HiBu i slutten av mai. Med optiker Ingebret Mojord som meget erfaren kliniker og entusiastisk moderator, måtte det bli engasjement og meningsutveksling. Flere bilder optikeren.org Tekst og foto: Magne Helland En gruppe på tolv mastergradsstudenter avsluttet kurset Avanserte kliniske metoder I bakre segment med å presentere hvert sitt kasus. Dette skjedde dagen før kurseksamen på et åpent arrangement på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. I forkant hadde alle kursstudentene levert inn to detaljerte anonymiserte kasusrapporter for pasienter de hadde undersøkt i egen praksis. Fellesnevneren for samtlige kasus var at de skulle være relatert til tilstander i øyets bakre segment. En entusiastisk moderator Ingebret Mojord ledet diskusjonen og hadde gode spørsmål og synspunkter til studentene før og etter kasuspresentasjonen. Han innledet med å fortelle litt om sine mange år i praksis, og lange arbeidsdager med pasienter. Han hadde som vanlig friske meninger som skapte debatt og diskusjon. Høygradig myopi, primær åpenvinklet glaukom, idopatiske makulahull, druser i makula, aldersrelatert makuladegenerasjon, X-linked retinoschisis, perifere netthinneendringer og hoven disk, var noe av det som ble diskutert. Med andre ord et stort spenn i tilstander og pasientkategorier. Foruten masterstudentene deltok også noen eksterne optikere, flere i staben på HiBu og noen bachelorstudenter. Totalt deltok rundt tretti personer i løpet av dagen. I en travel optikerhverdag blir det ikke tid til å gå i dybden for alle de problemstillingene og tilstandene en møter i synsprøverommet. Ved å forberede seg til å legge frem en kasus for kollegaer må en imidlertid grave seg ned i all relevant problematikk. Hvilke andre undersøkelser burde jeg ha gjort? Kom jeg ikke langt nok ut med den oftalmoskopiske teknikken jeg benyttet? Burde jeg ha henvist direkte til øyelege? Hadde det vært tilstrekkelig med en ny kontroll hos meg om en uke? Hva sier nyere forskning om behandling av denne tilstanden? Mange av disse spørsmålene hadde samtlige kandidater stilt seg selv, og hadde de det ikke så hadde Mojord full oversikt. Han må ha benyttet utallige kveldstimer på å lese de innleverte rapportene. For tilhørerne ble dette en svært nyttig og faglig givende dag. Med mange spørsmål og innspill fra salen fremkom også noen områder med til dels faglig uenighet. To områder som utpekte seg i denne sammenheng, var en debatt om kosttilskudd og spørsmålet om når en bør anbefales plusskorreksjoner til asymtomatiske hypermetrope barn? Bør en anbefale alle voksne og eldre mennesker å benytte øyetilpasset kosttilskudd? Eller har dette en effekt kun for pasienter med allerede påviste tørre makulaendringer? Hvor høy plusstyrke bør en avdekke hos et ellers asymptomatisk barn før briller anbefales? Pluss to, pluss tre, pluss fire eller pluss fem? Her stilte Mojord meget gode og relevante spørsmål til kandidatene og salen. Hans hovedfasit for slike spørsmål er at norske optikere må basere seg på fakta en seriøs og godt skolert fagperson bør styre unna synsing! Søk i Pubmed, oppsøk nyere metastudier og oversiktsartikler, hva sier NOFs og internasjonale optiker- og øyelegeorganisasjoners kliniske retningslinjer? Ingebret Mojord avsluttet kasuspresentasjonen med et kort innlegg og studentene fikk noen visdomsord med på veien. Dersom man undersøker godt nok vil man finne noe ved alle pasienter, det er viktig å ta stilling til det. - Husk å ikke stagnere faglig, husk å dryppe ut, og ta stilling til det du ser. Send henvisningen til de øyelegene som gir epikrise. Se opp for lysglimt og skygger som pasienten rapporterer! Tolv blide masterstudenter. Bakerst fra venstre: Elena Juliana Coztiny, Marita Elveslett Jensen, Norunn Bø, Tone Svela, Aina Edvinsen. Midten fra venstre: Therese Olsen, Svanhildur D. Thorvaldsdottir, Anne Stine Otterlei, Anette Heim. Foran fra venstre: Hege Anita Stene, Tina G. Wammer, Marianne Aamodt. 10 Optikeren 4/2013

11 Suksess med fornøyde ACUVUE -kontaktlinsebrukere 9 av 10 kunder er fornøyde med kontaktlinser av merket ACUVUE. 1 Viktig med fornøyde kunder For hver nye kontaktlinsebruker i Norge er det én kontaktlinsebruker som gir opp. 2 Dette skjer ofte i løpet av de første månedene etter nytilpasningen. 3 Hovedårsaken til drop-outs er ubehag, tørrhet og vanskelig håndtering problemer som lett kan unngås med kontaktlinser av bedre kvalitet. 4 ACUVUE -brukere er fornøyde kunder Som optiker kan du bidra til at kundene blir fornøyde helt fra starten av ved å anbefale kontaktlinser fra ACUVUE. 9 av 10 ACUVUE -brukere er fornøyde med sine kontaktlinser. 1 Fornøyde kunder reduserer risikoen for drop-outs. Fornøyde kunder er lojale kunder ACUVUE -kundene er ikke bare fornøyde med kontaktlinsene, de er også lojale kunder. De fl este fortsetter å bruke ACUVUE -kontaktlinser og kommer tilbake til samme butikk for å kjøpe mer. 1 Fornøyde ACUVUE -kunder gir suksess Hos Johnson & Johnson Vision Care har vi som mål å utvikle unik og innovativ teknologi som gir bedre og mer behagelige kontaktlinser, enestående komfort, bedre syn og enkel håndtering. Dette hjelper deg å få fornøyde kunder hovedgrunnlaget for din suksess. NO Også for skjeve hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker 1. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE wearers from each market, data on fi le; Current ACUVUE Brand Contact Lenses wearers n=2762, data on fi le. 93% satisfi ed with their lenses overall and 85% usually return to the same practice. 2. Internal Analysis using data from independent market research survey, 2012, via online questionnaire. Study with a representative sample of the Norwegian population aged JJVC data on fi le. 3. JJVC Data on fi le Incidence survey; internal Analysis from Independent market research survey, 5 markets across Europe via CATI. Representative sample aged 15+ n=545 lapsed CL wearers. 4. Ruston D et al. Contemporary insights to increase contact lens penetration. BCLA poster presentation 2012; U&A Survey, January to August 2011, 9 markets via online questionnaire with year old contact lens wearers, considerers and drop-outs (n=5,078) in UK, France, Germany, Italy, Spain, Sweden, Poland, Russia & Saudi Arabia. ACUVUE, INNOVATION FOR HEALTHY VISION TM, ACUVUE OASYS, 1-DAY ACUVUE MOIST, 1-DAY ACUVUE TruEye, LACREON og HYDRACLEAR er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2013.

12 Nyheter Synstrening hjelper ikke mot presbyopi En kontrollert studie viser at presbyope ikke fikk bedre synsskarphet eller endret pupillstørrelse etter et synstreningsopplegg. Tekst: Inger Lewandowski Parasitt fra reinsdyr kan gi øyeskade Tekst: Inger Lewandowski Organisasjonen Read Without Glasses (RWOG) hevder at deres treningsopplegg som er utviklet ved Cambridge Institute for Better Vision (Essex, MA), reduserer eller eliminerer behovet for lesebriller. Det eneste som trengs er å skjerpe nærsynet med seks minutters daglige øvelser. Pasienter kan kjøpe en DVD med instruksjoner og to synsprøvetavler online. Dette utgjør treningsopplegget. For å sjekke hypotesene fra RWOG gjennomførte Kristine B. Hopkins og hennes medarbeidere ved University of Alabama at Birmingham School of Optometry en undersøkelse. Her ble endringene i akkommodasjon og synskarphet uten briller/linser målt hos emmetrope presbyope som brukte RWOGs program. Metode Ti emmetrope presbyope pasienter i alderen 50 til 65 år deltok i studien. Synet på nært ble målt ved to undersøkelser før og to undersøkelser etter treningsopplegget. Etter det andre besøket fikk deltakerne RWOGs verktøykasse og ble bedt om å utføre øvelsene slik de var beskrevet og å dokumentere tiden de brukte på å gjøre øvelsene. Deltakernes pupiller ble målt ved hvert besøk for å kunne fastslå hvorvidt denne variabelen hadde noen betydning for skarpsynet på nært. Synsskarphet, akkommodativ respons og pupillestørrelse ble evaluert i en blandet statistisk metode. Resultat Åtte av ti pasienter fullførte studien. Forskernes konklusjoner avdekket at de ikke hadde funnet noe signifikant endring verken klinisk eller statistisk i synsskarpheten fra før treningsopplegget startet til etter at det hadde opphørt, når den ble målt uten bruk av briller eller linser. Heller ikke pupillstørrelsen endret seg signifikant på denne tiden. Likevel mente 87,5% av deltakerne at deres syn på nært hadde forbedret seg litt eller mye etter bruk av programmet. Til tross for positive tilbakemeldinger fra deltakerne, ble konklusjonen at Hopkins studie viser at Read Without Glasses metode ikke gir noen signifikante kliniske eller statistiske endringer i synsskarphet på nært uten bruk av briller/ linser. Forskerne viste videre at terapien ikke viser noen klinisk signifikante endringer i akkommodasjonen på nært hos presbyope emmetrope. Kilde: Pressemelding fra European Council of Optometry and Optics. Studien ble publisert i Optometry and Vision Science, Vol. 89, No. 8, August Finnmark Dagblad kunne denne vinteren rapportere om at det hadde kommet inn flere barn til Hammerfest sykehus med hevelse i øynene. Til å begynne med forstod man ikke hva årsaken til hevelsen var, men etter hvert ble det klart. Det dreide seg om såkalte hudbremslarver som kan gå under huden på mennesker. - Det er reinen som er den riktige verten. Nesten 100 prosent av reinen har hudbremslarver i mer eller mindre grad, forteller professor ved Universitetet i Tromsø, Arne Claus Nilssen til Finnmark Dagblad. - Hudbremsfluen legger egg på sommeren når det er varmt og godt vær. Det er en stor flue, som er mm lang og har farger som enkelte humler. Eggene legges i håret på reinen og i menneskene. Pussig nok opplyses det om at reindriftsfolk sjelden får dette, noe som kan skyldes at de er flinkere til å bruke lue. Larven skal ha tendenser til å krype mot øyet og gi øyeskader, men legene mener at dette høre sjeldenhetene til. Alle pasientene som var rammet av tilstanden, skal nå være i god form og har ikke fått skader av larven. Kilde: Finnmark Dagblad Det var ingen endring i visus før og etter synstrening Foto: Yaymicro Reinen er vert for hudbremslarver. Foto: Magne Helland 12 Optikeren 4/2013

13

14 Nyheter 100 millioner lider av tørre øyne Ny forskning fra konsulentfirmaet GlobalData viser at tørt-øye-syndrom er en av våre mest vanlige oftalmologiske lidelser. Det skaper kronisk lidelse for opp mot 100 millioner mennesker verden over, og er forventet å øke i takt med at gjennomsnittlig levealder øker. Tekst: Pressemelding GlobalData - Oversettelse: Inger Lewandowski Den nye rapporten slår fast at forekomsten av tørt-øye-syndrom, også kjent som keratoconjunctivitis sicca, først og fremst øker med alder og har en anslått forekomst på 15% hos personer som er eldre enn 65 år. Men kjønn, spesielle medisinske forhold og moderne livsstil kan alle spille en rolle. Når folk blir eldre minsker kroppens produksjon av lipider/olje, noe som reduserer tåreproduksjonen og øker fordampningen av tårer. Dette resulterer i tørrhet i øynene. Kvinner, og spesielt postmenopausale kvinner, har en større risiko for å få tørre øyne. Årsaken til dette er biologiske endringer. Seks hormoner er kjent for å spille en svært viktig rolle i okulær overflate-homeostase, og studier undersøker hvordan forstyrrelser i disse homeostasene kan resultere i tørt-øyesyndrom. Anti-androgen terapi, Sjøgrens syndrom og for tidlig eggstokksvikt, som også assosieres med androgenmangel, kan øke risikoen for tørt-øye-syndrom i tillegg til hormonerstatningsterapi som er vanlig blant postmenopausale kvinner. Autoimmune sykdommer og refraktiv kirurgi er også faktorer som kan lede til tørt-øye-syndrom. Bruk av kontaktlinser og spesiell medisinering kan skape eller forverre tørre øyne. Dette inkluderer bruke av noen øyemedisiner og noen systemiske medisiner, som vanndrivende midler, antihistaminer, anticolinerge medikamenter, anti-depressiva og systemiske retinoider, da disse medisinene reduserer vann- og slimproduksjonen i øynene. Et lavt inntak av omega-3 fettsyrer er også en risiko for tørt-øye-syndrom. Forskere har en hypotese om at omega-3 fettsyrer kan ha en direkte virkning på den polare del av tårefilmens lipidlag. I tillegg kan spesielle forhold i omgivelsene som sterk vind, ekstreme temperaturer, lav relativ luftfuktighet, luftforurensning og røyking øke risikoen for å utvikle tørt øye-syndrom. En moderne livsstil, som det å utsettes for air condition, fjernsyn og dataskjermer, kan også redusere blunkefrekvensen og skape en tilstand som er kjent som episodisk tørtøye-syndrom. GlobalData forventer at antallet tilfeller av tørt-øye-syndrom vil øke med 2,73% hvert år i USA, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, UK, Japan, Kina og India. Antallet vil øke fra 196 millioner tilfeller i 2012 til 249 millioner tilfeller i Kina vil få det høyeste antallet personer med tørre øyne, fulgt av India. Kilde: Pressemelding fra GlobalData, 13. mars 2013 Berit Nerland takker for seg Etter nesten 25 år i NOFs og SIs sekretariat har Berit Nerland (66) nå valgt å si opp sin stilling. Hun fratrer medio juni. Til Optikeren sier Berit: Det har vært begivenhetsrike år med en spennende utvikling å se tilbake på, og med utrolig mye hyggelig kontakt med trivelige optikere fra hele landet! Jeg ønsker hver især lykke til videre, både i eget arbeid og gjennom NOF og SI i positiv endring. Tusen takk for meg! I Optikeren nummer 5 bringer Optikeren et intervju med Berit. Foto: Inger Lewandowski Synsscreening ved 6 måneder? Tekst: Inger Lewandowski Det amerikanske optikerforbundet, American Optometric Association (AOA), anbefaler at alle barn synsscreenes første gang når de er seks måneder gamle. Testen bør undersøke hvorvidt barnet er nærsynt, ser dårlig på avstand eller har astigmatisme, barnets evne til å bevege øyene og en undersøkelse med tanke på øyehelseproblemer. AOA uttaler at disse problemene ikke er vanlige, men at det er viktig å identifisere barn som har dem allerede ved denne unge alderen. Synsutvikling og øyehelseproblemer er lettere å korrigere hvis behandlingen starter tidlig. Kilde: www2.counton2.com 14 Optikeren 4/2013

15 INSPIRERENDE DYNAMISK INNOVATIV messeområdet ffekten Internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen Kontakt i Norge : Promosalons / Franske Fagmesser - Tlf: E-post: norway@promosalons.com

16 Nyheter Det kunne vært verre Det er bare en hund vi vil ha med oss, verken esel, okse eller alpakka. 24. april er den internasjonale førerhunddagen. Blindeforbundet markerte dagen med filmen «Det kunne vært verre» og klistremerket «Førerhund velkommen» som skal klistres opp på restaurant-, butikkog drosjevinduer. Tekst: Norges Blindeforbund Dessverre opplever mange førerhundbrukere å bli nektet adgang til drosjer og restauranter, noe som føles vondt og irriterende. Den store førerhundundersøkelsen som Ipsos MMI har gjennomført på vegne av Norges Blindeforbund, viste at en av tre førerhundbrukere var blitt nektet å ha med hunden i drosje det siste året, mens hver femte har opplevd å bli avvist fra spisesteder eller butikker. Det sier seg selv at du ikke har lyst til å gå på restaurant med venner, når du risikerer å bli bryskt avvist i døra. Og kanskje får du lov til å komme inn etter mye diskusjon. - Jeg blir ganske lei av å måtte forklare, hver gang jeg har med førerhunden min ut på steder, at den er et nødvendig hjelpemiddel for meg og at jeg faktisk har lov til å ha den med meg inn, sier blinde Gry Berg. Med loven i labb Forbudet mot husdyr i næringsmiddelvirksomheter gjelder ikke førerhunder eller servicehunder. - Forskrift om næringsmiddelhygiene sier at hunden kan være med der kunden har adgang. Altså i butikklokalet, men ikke bak fiskedisken. I restaurantlokalet, men ikke på kjøkkenet, sier leder for informasjon og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, Sverre Fuglerud. Blindeforbundet har sendt ut «Førerhund velkommen»- symbol og pauseromplakater til butikker, spisesteder og drosjer med oppfordring om å sette det opp i sin virksomhet. - Og så har vi laget filmen Det kunne vært verre. Den viser hva som kunne skjedd om vi hadde brukt elg, sau, esel eller okse som førerhund. Det kunne vært verre det er bare en hund vi ønsker å ha med oss, smiler Sverre Fulgerud. Se filmen Det kunne vært verre på Kontaktpersoner: Sverre Fuglerud, seksjonsleder informasjon og samfunnskontakt, tlf Mia Jacobsen, informasjonsrådgiver, tlf Hest leder blind Tekst: Inger Lewandowski Under denne overskriften kunne NRK På dyrenes side allerede i 2009 bringe nyheten om en blindehest i USA. Det finnes altså en hest som leder en blind. Den blinde heter Mona Romouni og lærte som liten å bruke blindestokk. Likevel ønsket hun seg en førerhund, men foreldrene som er fra Jordan nektet henne å få det. I deres kultur er hunden et urent dyr. Derfor fikk hun i 2008 en miniatyrhest med en vekt på 45 kilo. Etter at denne ble opplært til å gå inn og ut av biler og busser, banke med hoven foran hindringer og til og med plukke opp ting fra bakken, føler Mona at livet hennes har blitt lettere å leve. I artikkelen står det ingenting om hvordan drosjesjåfører, restaurant- og butikkeiere reagerer når Mona kommer med sin lille hest og vil inn. Vi kan forestille oss at det ikke er lett. Kilde: nrk.no/magasin/natur/pa_dyrenes_side Førerhunder har adgang til butikker og restauranter. Foto: stock.xchng Mona Ramouni og hennes blindehest Cali 16 Optikeren 4/2013

17 NY JOBB? SPECSAVERS SØKER PARTNER I KRISTIANSUND Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra sans og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Kontakt Line Wadsten på telefon eller via e-post: line.wadsten@specsavers.com

18 Nyheter Makula degenerasjon kan behandles med hormoner og biokjemi En gjennomgang av ny klinisk forskning viser at makula degenerasjon er assosiert med forstyrrelser av overføring av methylgruppen (CH3) og lave hormonnivåer. Videre har man vist at synsforbedring med påfølgende stabilitet er mulig når hormoner og svakheter i den aktuelle overføringsmekanismen korrigeres. Tekst: Inger Lewandowski Studier har vist at vitaminer kan bidra positivt i behandlingen av makula degenerasjon, men man vet lite om molekylært nivå og svært sjelden er det en forbedring av synet. - Vi kan rapportere om at det for makula degenerasjonspasienter er mulig med en tidlig forbedring av synet etterfulgt av stabilitet når hormoner bygges opp til ungdomsnivå og når det kompenseres for genensymfeil i metyleringsveiene, sier oftalmolog Georg W. Rozakis, MD, optometrist Scott Sedlacek OD, og gerontologis Les Emhof MD. - Genensymfeil er deler av et nytt syndrom som kalles GEMS. Bokstavene står for Genetic Enzymatic Methylation Syndrom, sier Brian Bakke PhD, vitenskapelig leder i xr. Hormonell reduksjon og GEMS er del av årsaken til makula degenerasjon som fører til blindhet i den voksende babyboom-generasjonen. GEMS kan føre til høy homocystein, oksidativt stress og ustabil genetikk, og alt dette fører til degenerasjon av makula. Høye homocysteinnivåer har vist seg å akselerere omdanningen fra sykdommens tørre form til den våte formen. GEMS forårsaker ustabil genetikk ved en underproduksjon av SAMe, et viktig molekyl som brukes til å kontrollere DNA når methylgruppen (CH3) overføres. Når SAMe-nivåene reduseres er genomet undermetylert, noe som kan gi en rekke sykdomstilstander. For eksempel har Alzheimers-pasienter lave SAMe-nivåer og man tror at makula degenerasjon kan være øyets Alzheimers sykdom. Den terapeutiske strategien er å reversere den hormonelle reduksjonen for å stimulere normal genetisk funksjon i de retinale pigmentepitelcellene, foruten målrettet ernæring/helsekosttillegg for å overkomme feilene i de metyleringsveiene som forårsaker oksidativt stress og unormal produksjon av viktige biomolekyler. Strategien for å hindre utvikling av makula degenerasjon er å definere og reversere alle feilene som har oppstått i biokjemien, da disse sammensverger seg for å utvikle sykdommen, sier dr. Rozakis. Antioksidering med vitamin E, acetylcystein og andre antioksidanter er en viktig del av strategien sammen med optimalisering av metyleringskapasiteten og hormonene. Denne tilnærmingsmåten innbefatter tidligere studier av relativt enkle ernæringsråd/kosttilskudd. - Vi forventet ikke forbedring i synsskarpheten, sier dr. Rozakis. Pasienter meldte seg frivillig til observasjon. Den første pasienten indikerte at hun kunne veksle fra dagsyn til nattsyn mye raskere enn før. Andre pasienter noterte et mer komplett synsfelt. Mange pasienter rapporterte om at deres øyelege var overrasket over at den negative utviklingen i synet deres stoppet opp over tid. - Optometrister og oftalmologer må omfavne denne vitenskapen, sier Scott Sedlacek, OD. Hormoner og metylering er et nytt kapittel i det å forebygge og behandle øyesykdommer. Vi har mye å lære av våre kollegaer i den organiske og biokjemiske verdenen. Kilde: Pressemelding fra PRWeb på vegne av xrmd, Cleveland, USA (se for mer informasjon) En øyebakgrunn med markante aldersrelaterte endringer. Kan endringer i hormonelle forhold være med på å forebygge? Foto: IFOS/HiBu 18 Optikeren 4/2013

19 Nyheter - Apotekene høyest fagkompetanse Ifølge en ny undersøkelse er det publikums mening at man finner høyest fagkompetanse i apotekene. Optikerforretningene kommer på andre plass, men langt bak apotekene. Tekst: Inger Lewandowski I undersøkelsen som ble foretatt av Infact i månedsskiftet februar-mars, ble personer intervjuet. Disse representerte et tverrsnitt av befolkningen i aldersgruppen år. Spørsmålet som ble stilt var: Hvilken av følgende bransjer har etter din mening høyest fagkompetanse? På en suveren første plass kom apotekene med 73% skår. På en ikke fullt så god andre plass kom optikk med 32% skår. Det er altså langt fram til apotekene. Som nummer tre på listen kommer frisørene med 23,5%. Så kan vi undres over at optikerne kom så langt bak apotekene. Kanskje finnes det en helt naturlig forklaring. Mens alle mennesker stort sett jevnlig er innom et apotek, om det så bare er for å kjøpe plaster, er det bare 60% av befolkningen som bruker briller og som overhode er innom en optiker og det kanskje bare hvert andre eller tredje år. Men hvis denne teorien er riktig, burde optikernes skår blant de over 65 vært svært høy. I statistikken fra Infact stemmer det dessverre ikke; skåren er på 38% i denne aldersgruppen. Dette er likevel betydelig høyere enn for aldersgruppen år hvor skåren bare er på 25%. Uansett grunn vi må innse at apotekene vant denne runden med god margin! MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt var på mange MortenM-tegninger. For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM åpenbart latt seg inspirere av en gammel røverhistorie, og kanskje også av kaptein Sabeltann i Kjuttaviga? Her er MortenM fremstilling av skatten på sjørøverøya. Apotekerbransjen fikk hele 73% skår for sin fagkompetanse. Foto: Yaymicro I neste nummer videreformidler vi også en av MortenM s mange tegninger basert på ordspill. Da kommer en sommerrelatert tegning fra kystnære strøk, på vei ut for å bade i Blindleia! Optikeren 4/

20