Rapport og planer ( )

Transkript

1 Rapport og planer ( ) 2. RESULTATRAPPORTERING FOR RAPPORTERING PÅ MÅL Virksomhetsmål 1 og 2 tilhørende sektormål ANNEN RAPPORTERING SAK i ingeniørutdanningen Studentkapasitet PLANER FOR PLAN FOR VIRKSOMHETEN Virksomhetsmål 1 og 2 tilhørende sektormål VEDLEGG VEDLEGG 1: OPPFØLGING AV KDS OPPSUMMERING FRA ETATSSTYRINGSMØTET Side 1 av 15

2 2. Resultatrapportering for Rapportering på mål Vi har i oppsummeringen til hvert virksomhetsmål forsøkt å gi en kort vurdering av måloppnåelsen. Vurderinga er gradert slik: God UMB mener resultatet er bedre enn målsetningen. Tilfredsstillende UMB mener målsetningen er oppnådd. Ikke tilfredsstillende UMB mener resultatet er dårligere enn målsetningen Virksomhetsmål 1 og 2 tilhørende sektormål 1 Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1: UMBs kandidater skal ha kompetanse på høyt vitenskapelig nivå som bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskapning, bioproduksjon og ressurs- og arealforvaltning. Virksomhetsmål 2: UMB skal utvide og styrke tverrfaglighet, miljøkompetanse, innsikt i verdikjeder og internasjonalt perspektiv i utdanningene. Styringsparametre Gjennomføring på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradspro gram seks år tidligere Resultater og ambisjoner Resultat 2011 Resultat 2012 Ambisjoner 2012 Bachelor: % Master: % Bachelor: % Master: % Indikatoren som brukes er ny for årets rapportering. Av den grunn ingen oppsatte parametre for ambisjoner % 68 % 70 % Side 2 av 15

3 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogram mene Starte innføring av NKR Ped. utvikling 3 nye internasjonale avtaler Gjennomført flere fysiske læringsmiljøtiltak Implementere NKR (UMB nøkkel NKR-program gj.gang, ny programgodkjenning) Ped. utv-arbeid (IKT, SMART, UNIPED, skrivesenter mm) Gjennomført nasjonal læringsmiljøundersøkelse 2 programevalueringer og programrevisjon Gjennomført flere fysiske læringsmiljøtiltak 10 nye internasjonale avtaler Implementere NKR Bedre læringsmiljø Bedre undervisningskvalitet To programevalueringer Økt internasjonalt samarbeid Utvikle studieprogrammer og emner for økt kvalitet og læringsutbytte Øke utveksling med 5 % fra 2011; samme nivå på innveksling, 18 % Kandidatene skal være attraktive for relevante jobber nasjonalt og internasjonalt Krav om RSA NKR, se over Følge opp kandidatundersøkelsen (2009) Gjennomføre RSA Programevalueringer NKR, se over Gjeninnført Sivilagronomtittelen. Karrieretiltak (portal, karrieresenter) Tettere samspill med brukergrupper og int. samarbeids-partnere Økt relevans gj. NKR Analyse av resultater for 2012 Universitetsstyret har Studiekvalitet som et av tre hovedsatsingsområder for styreperioden. Vi har en bred inngang til arbeidet med studiekvalitet, og universitetsstyrets satsing på området har i 2012 blitt fulgt opp med systematisk og godt arbeid både med innholdet i programmene, pedagogisk utviklingsarbeid, læringsmiljø og studieadministrativt arbeid. Studiekvalitetstiltakene er langsiktige og skal styrke våre utdanninger i tråd med UMBs virksomhetsmål. Studiekvalitetsarbeidet vil styrke studentenes læringsutbytte og bidra til økt gjennomstrømning. Side 3 av 15

4 I 2012 har det vært lagt ned stor innsats i arbeidet med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). UMB har benyttet den muligheten som fullstendig gjennomgang av programmer og emner gir, til å arbeide systematisk med sammenhengene i programmene og videreutvikle vår egenart i tråd med virksomhetsmålene. Utdanningslederne på instituttene har gjort en meget god jobb med dette. UMB vedtok en egen UMBnøkkel for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, nettopp for å synliggjøre og styrke vår egenart. UMB-nøkkelen omfatter punktene i NKR og noen tilleggspunkter som kjennetegner UMBs utdanninger: Internasjonalt perspektiv, tverrfaglighet og bærekraftig utvikling. Innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved UMB er i rute, og vil gi et meget godt utgangspunkt for videre pedagogisk utviklingsarbeid. En annen viktig satsing på studiekvalitetsområdet i 2012 har vært pedagogisk utviklingsarbeid, der målet er økt bruk av studentaktive læringsformer og styrking av studentenes eget ansvar for sine læringsprosesser. Prosjektet Smart utdanning god læring, skal bidra til nytenkning om læring og læringsprosesser og være en støtte for våre undervisere i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Pilotfasen av prosjektet ble gjennomført i 2012, der tre institutter prøvde ut ulike studentaktive læringsmetoder med fokus på emner med mange studenter. Resultatene rapporteres og følges opp i Læringssenteret utviklet i 2012 en pedagogisk idébank på nett, støttet videoinnspilling av forelesninger og ytet ulike typer bistand til forskning og utdanning web og videokonferanser. Skrivesenteret ble etablert og økte omfanget av kurs og konsultasjoner, med svært gode tilbakemeldinger fra studentene. UNIPED-opplæring av tilsatte og kontinuerlig forbedring av emner og programmer på instituttnivå ble videreført, som en del av kvalitetssikringsarbeidet. Ekstern programevaluering ble gjennomført for 5-årig lærerutdanning (LUR) og praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt bachelor i miljø- og utviklingsstudier (B-DS). Etterfølgende kvalitetsarbeid og programrevisjon er påbegynt. Søking til UMBs studier økte jevnt og i tråd med ambisjonen i 2011 og I 2012 var det 1666 førsteprioritetssøkere til UMB i det Samordna opptaket, noe som tilsier en økning på 12,4 % fra 2011 til Antallet som svarte ja til tilbud og møtte ved studiestart, var høyere enn forventet i 2012 vurdert på grunnlag av oppmøte i tidligere år. Den sterke søkningen til UMBs programmer er svært gledelig for oss, men det høye antallet studenter gir også kapasitetsmessige utfordringer, særlig knyttet til de fysiske fasilitetene. UMB er svært glade for at Urbygningen nå vil bli rehabilitert, noe som vil gi et formidabelt løft for vårt læringsmiljø. I 2012 avsatte universitetsstyret 3,6 mill. til større læringsmiljøtiltak. Midlene ble brukt til å oppgradere studentarealer i TF-bygget (grupperom, sittegrupper og sykkelstativer ute, auditorium, ventilasjon, prosjektering av nytt auditorium) og i Tårnbygningen (læresaler og ny kafè). Videre fordelte læringsmiljøutvalget kr ,- til en rekke mindre prosjekt tilknyttet styrking av faglige hjem. Disse midlene er finansiert gjennom et gebyr som kreves av instituttene for sen innlevering av sensur. Tiltakene forventes å gi bedre arbeidsforhold for studentene, økt motivasjon og på sikt økt læringsutbytte. UMB deltok i en nasjonal læringsmiljøundersøkelse i Sammenlignet med de øvrige universitetene som deltok i undersøkelsen, kom UMB bedre ut både med hensyn til trivsel ved lærestedet og fornøydhet i studiet og med valg av utdanningssted. Dette var meget hyggelige resultater Side 4 av 15

5 for UMB, men vi vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på styrking av læringsmiljøet. Særlig vil vi ha oppmerksomhet på styrket integrering av våre internasjonale studenter. Undersøkelsen gir et meget godt utgangspunkt for dette og vil følges opp i Internasjonalt perspektiv i studiene ble styrket ved inngåelse av 10 nye utvekslingsavtaler, hvorav 7 Erasmus og 3 bilaterale (University of Padova, La Rochelle Business School, University Paul Cezanne i Marseille, Gøteborgs Universitet, University of Osnabrük, RWTH Aachen, University Australia, American University og University of California i San Diego). Det var en merkbar og gledelig økning i antallet utreisende studenter fra 140 i 2011 til 172 i 2012 (20 % økning). Antall innreisende ble holdt stabilt på 18 % i tråd med ambisjonene. UMB ser stor verdi i å være en aktiv bidragsyter hva angår inn- og utveksling av studenter. Impulser utenfra og studentens muligheter for å kunne tilegne seg kunnskap ved andre internasjonale læresteder, er helt avgjørende for at UMB kan være en aktiv deltaker i den internasjonale universitetsverden. UMB har tradisjon for samarbeid med næringsliv og forvaltning, og bruker dette aktivt for å sikre relevans i våre utdanninger. Ordningen med Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) ble videreført i Som et ledd i vårt arbeid med Framtidas landbruksutdanning, og etter sterke signaler fra landbruksnæringen, har UMB i 2012 besluttet å gjeninnføre tittelen sivilagronom. Dette har gitt meget positiv respons hos interessenter som tar imot og ansetter UMB-kandidater. Studieprogrammene som leder til denne tittelen får en justert kompetanseprofil tilpasset arbeidsoppgavene innenfor sektorene det gjelder. UMB-studentenes gjennomføring i henhold til utdanningsplan har vært tilnærmet uendret de siste 6 årene og verdien ligger noe lavere en snittet for universitetssektoren. Fra og med rapporteringen for 2012 er det innført ny indikator på dette området: gjennomføring på normert tid. Resultatene for 2011 og 2012 ved bruk av denne indikatoren viser at UMB scorer dårlig på denne parameteren. Spesielt lavt ligger tallene for andelen studenter på bachelorutdanning som gjennomfører på normert tid, men også innenfor masterutdanningen er tallene for lave. UMB er seg bevisst utfordringen som ligger i lav gjennomstrømningsgrad. I løpet av våren 2013 gjennomføres en undersøkelse for å kartlegge og identifiser årsaker til at studenter ikke fullfører på normert tid, og hvorfor de faller fra, er også påbegynt. Denne undersøkelsen skal danne grunnlaget for målrettede tiltak for å redusere frafallet og øke gjennomstrømningen. I tillegg ble det høsten 2012 gjennomført et ForVei - seminar (forberedende veiledning) for alle universitetets studieveiledere - et verktøy som kan benyttes til å fange opp og veilede studenter som er usikre i sitt utdanningsvalg. Noen studieveiledere har allerede tatt dette verktøyet i bruk, og det vurderes å systematisere slike veiledningssamtaler. Andel uteksaminerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere var 68 %, altså på samme nivå som i I 2012 ble det inngått 70 nye doktorgradsavtaler, en økning fra 62 nye avtaler i Det ble i 2012 uteksaminert 65 doktorer, en nedgang fra rekordåret 2011 (70 doktorer). Universitetet arbeider målbevisst med å videreutvikle opplegget for gjennomføring av doktorgradsutdanningen. I 2012 har fokuset vært å styrke veilederkompetansen ved å starte opp Veilederforum. Hensikten med forumet er å dele erfaringer, formidle nyttig informasjon og å videreutvikle veilederrollen. Videre ble det i 2012 arrangert et kurs i Academic Writing, og i tillegg til skrivesenteret, skal dette bidra til å utvikle ph.d.-kandidatenes skriveferdigheter for vitenskapelige publikasjoner og avhandlinger. Side 5 av 15

6 Universitetet har i 2012 arbeidet med beskrivelse av nye ph.d.-programmene, i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for å erstatte dagens ph.d.-fagområder. Målet er å få på plass veldefinerte og framtidsretta ph.d.-program. Evalueringa av norsk doktorgradsutdanning som NIFU og NFR har gjort, viser at ph.d.-avhandlinger fra UMB, sammenlignet med andre norske doktorgradsgivende institusjoner, har et forbedringspotensiale når det gjelder originalitet, teoretisk nivå, og bidrag til utvikling av fagområdet. UMB vurderer måloppnåelsen for virksomhetsmål 1 og 2 som god. Gjennomføringen innfor både grunnutdanningen og doktorgradsutdanningen har forbedringspotensial. 2.2 Annen rapportering Vurdering av SAK-arbeidet inkludert resultatoppnåelse og ambisjoner og mål Oslofjordalliasen (OFA) Oslofjordalliansen, et strategisk, faglig samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Høgskolen i Buskerud (HiBu), Høgskolen i Vestfold (HiV) og Høgskolen i Østfold (HiØ) ble videreført i Samarbeidet er nedfelt i egen samarbeidsavtale og det er fremforhandlet en sentral medbestemmelsesavtale. Alliansen fikk i 2012 midler fra KD, 1 mill. kroner, under SAK-programmet for å støtte det faglige samarbeidet i alliansen. Midlene er brukt til å videreutvikle utdannings- og forskningssamarbeidet og der i gjennom bidra til tydelig ansvarsdeling og konsentrasjon knyttet til teknologi- og lærerutdanning, samt helse-, sosial- og miljøfag. Arbeidet i 2012 har vært konsentrert om: OFA Helse-, miljø- og sosialvitenskap samler kompetansen og samarbeider om forskning og studier innen helse-, miljø- og sosialvitenskap. Aktiviteter i 2012 har innenfor utdanning på bachelor- og masternivå konsentrert seg om ferdighetstrening, aksjonsforskning, e-campus, praksisnært samarbeid i forhold til læringsutbytte og «skills» med ulike private, kommunale og statlige bedrifter, samt benytte kompetanse innen OFA Helse til gjesteforelesning. Innen forskning har samarbeidet vært innenfor psykisk helse og rus, aktiv aldring, synsforskning og robotassisterte intervensjoner for demente. OFA teknologi OFA s mandat til teknologipiloten er å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder, felles ingeniørutdanning, bygge sterkere fagmiljøer for å styrke utdanning, forskning og samarbeidet med næringslivet, bedre markedsposisjonen og forberedelse for universitetsdannelse. OFAteknologi byr på landets bredeste spekter av teknologiutdanninger, fra bachelor via master til phd.- studier. Stikkord for arbeidet i 2012: Side 6 av 15

7 bachelorprogrammet i Engineering, mikro- og teknologi, maritim teknologi, miljø, klima og energiteknologi, samt Systems Engineering, ICT og samarbeid med industrien. Når det gjelder samarbeid innen forskning har det vært et stort antall søknader til RFF innen satsningene fra våre 4 institusjoner Dette utgjør 70-80% av total uttelling fra OFA-institusjonene. En felles forskningsstrategi er vedtatt og denne skal implementeres OFA - Lærerutdanning Arbeidet i OFA-lærerutdanning har i 2012 vært innenfor følgende områder: Praktisk-pedagogisk utdanning, etter- og videreutdanning, barnehagelærerutdanning, grunnskoleutdanning (1 og 2) og forskning og utvikling. Når det gjelder samspillet mellom skolesektoren og arbeidslivet har hovedbidraget vært levering av nye kandidater/lærere til grunnopplæringene med fersk kompetanse innen et mangfold av fagområder. Videre kan nevnes regionalt samarbeid innenfor karriereveiledning og GNIST, samt regionale samarbeidsprosjekter mellom lærerutdanningene ved OFA-institusjonene og skoler/skoleeiere i de respektive nærområdene. Nyere rammer og retningslinjer for kvalitetsutvikling, lærerutdanning og ungdomstrinnsatsing legger viktige føringer for lærerutdanningene framover. Veien videre: Strategiplan for OFA ble vedtatt i 2012, planen er todelt: og En todelt strategiperiode innebærer at samarbeidet konsentreres i den første perioden innen fagområder og fellesområder der alle parter deltar og hvor det er vist stort potensial for merverdi ved felles tiltak. Det innebærer også at det vil være behov for en mer gjennomgående diskusjon om strategi for neste periode. Strategiplanen har følgende hovedgrep: Å spisse samarbeidsområdene Videreføre forskningssamarbeidet og samarbeidet med fylkeskommunene Vurdere fellestiltak eller samarbeidsformer innen: e-campusutvikling, EU-finansierte aktiviteter, patentering, kommersialisering og næringsutvikling. SAK-midler knyttet til Livsvitenskap I 2011 startet Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole og Universitetet i Oslo opp et samarbeid knyttet til livsvitenskap. Formålet med samarbeidet er bedre utnyttelse av den samlede kompetansen i forskning og utdanning innen molekylær livsvitenskap, ernæring, miljøtoksikologi, miljøkjemi/radiokjemi og kjernekjemi, samt geofag/biokjemi. KD bevilget 2 mill. kr i 2011 som et engangsbeløp over en toårsperiode, 2011 og Hva oppnådd? Tas opp på møte ved UiO 6. mars. Side 7 av 15

8 SAK-midler knyttet til Fornybar energi I 2011 startet Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, SINTEF og Institutt for energiteknikk (IFE) opp en tverrfaglig nasjonal forskerskole innen fornybar energi. KD bevilget 4 mill. kr som et engangsbeløp over en toårsperiode, 2011 og Nasjonal forskerskole i fornybar energi er opprettet, og en samordning av utdanningstilbud er i prosess. SAK-midler knyttet til Framtidas landbruksutdanning I 2010 startet Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark opp et felles prosjekt som skal tydeliggjøre utdannings- og karrieremuligheter innenfor landbruksstudier, gjøre overganger mellom utdanningsløp ved institusjonene sømløse og dermed rekruttere bedre til landbruksstudiene. Målet er å få flere unge til å velge landbruksutdanning ved å utvikle fremtidsrettede studietilbud som er tilpasset landbruksnæringas behov og ungdommens interesser. KD bevilget 1,2 mill. kr i 2012 til dette prosjektet. Prosjektet, som skal gå frem til 2015 har god fremdrift. Ny prosjektleder ble tilsatt i Studentkapasitet (se vedlagte kartleggingsskjema) UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning. På kort sikt (høsten 2013 og våren 2014) vil det være realistisk å øke med 250 nye fullfinansierte studieplasser, gitt at studieplassene følges opp av bevilgninger til UMBs bygninger og fortsatt satsing på utbygging av studentboliger. Økte bevilgninger vil være helt avgjørende for at UMB skal kunne tilby sine studenter en velfungerende studiehverdag med gode studiefasiliteter, samt akseptable og rimelige studentboliger i nær tilknytning til campus. UMB ønsker at 150 av studieplassene skal bruke på strategiske fagområder sett ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil, mens de resterende 100 innenfor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå synliggjør et behov. Følgende utvalg av fagområder ved UMB kan være aktuelle: folkehelsevitenskap, teknologi, fornybar energi, entreprenørskap og innovasjon, bioøkonomi, økonomi og matvitenskap. Side 8 av 15

9 3. Planer for Plan for virksomheten Virksomhetsmål 1 og 2 tilhørende sektormål 1 Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1: UMBs kandidater skal ha kompetanse på høyt vitenskapelig nivå som bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskapning, bioproduksjon og ressurs- og arealforvaltning. Virksomhetsmål 2: UMB skal utvide og styrke tverrfaglighet, miljøkompetanse, innsikt i verdikjeder og internasjonalt perspektiv i utdanningene. Oppsummering fra resultatanalysen UMB har i 2012 samlet sett hatt gode resultater innenfor området utdanning. En stor utfordring ligger i å øke gjennomføringen på normert tid. Videre vil studentens læringsmiljø og implementeringen av NKR være i fokus det kommende året. Styringsparametre Resultatutvikling (2011 og 2012) og ambisjonsnivå ( evt på lengre sikt) Resultat 2011 Resultat 2012 Ambisjonsnivå for 2013 og ev. langsiktig ambisjon Gjennomføring på normert tid Bachelor: % Master: % Bachelor: % Master: % Bachelor: 40 % Master: 50 % Andel uteksaminerte kandidater 68 % 68 % 70 % tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å Se del 2 Se del 2 Pedagogisk utviklingsarbeid for å øke læringsutbytte og oppnå læringsutbytte som er (rapportering) (rapportering) effektivitet - SMART undervisning, bruk av IKT mm. definert for studieprogrammene Pilotprosjektet følges opp. Videreføre arbeidet med NKR: fullføre studieprogrambeskrivelser, godkjenne alle programmer på nytt i hht NKR, revidere emner i tråd med NKR og godkjenner emner på nytt ( ) Ekstern programevaluering av 1 studieprogram Side 9 av 15

10 Etablere gode erstatningslokaler i forbindelse med rehabiliteringen av Urbygningen Forbedre læringsmiljøet ved å delta aktivt i totalrenoveringen av Urbygningen og prioritere faglige hjem ved tildelingen av universitetets læringsmiljømidler Følge opp læringsmiljøundersøkelsen fra 2012 og gjennomstrømnings- og frafallsundersøkelsen Videreutvikle internasjonalt samarbeid i utdanningen og øke andel utreisende studenter Kandidatene skal være attraktive for relevante jobber nasjonalt og internasjonalt Se del 2 (rapportering) Se del 2 (rapportering) Videreutvikle karrieresenteret og karriereportalen Videreføre/styrke arbeidet med RSA Utvikle entreprenørskap/innovasjon Vurdere å gjennomføre en kandidatundersøkelse (siste var i 2009) Ambisjoner og tiltak innen utdanning 2013 Universitetsstyret fortsetter sin satsning på studiekvalitet i Hovedområdet i 2013 vil være pedagogisk utviklingsarbeid. I løpet av våren vil universitetet vedta en utdanningsfilosofi. Dette vil gi oss et grunnlag for å jobbe frem smarte og gode læringsopplegg i studieprogrammene. Prosjektet med Smart utdanning god læring videreføres og i løpet av 2013 skal det rulles ut over hele universitetet. Stikkord i dette prosjektet er: studentaktive læringsmetoder og smart ressursbruk. Videre vektlegger planene for 2013 fullføring av innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), arbeidet med NKR så langt, har synliggjort behovet for å følge opp med langsiktig kompetansebygging og pedagogisk utviklingsarbeid, slik at innhold, undervisningsmetodene og evalueringsmetoder i emnene støtter studentens kompetanseutvikling på en ressurseffektiv og læringseffektiv måte. Arbeidet med rammeverket vil bidra til en bevisstgjøring om og en styrking av det internasjonale og tverrfaglige innholdet i programmene. Læringsmiljøutvalget vil i 2013 fordele kr ,- til en rekke mindre prosjekt tilknyttet styrking av faglige hjem. Disse midlene er finansiert gjennom et gebyr som kreves av instituttene for sen innlevering av sensur. Tiltakene forventes å gi bedre arbeidsforhold for studentene, økt motivasjon og på sikt økt læringsutbytte. UMBs studenter og vitenskapelig ansatte skal i fellesskap komme opp med gode ideer om hva som kan være et godt faglig hjem for studentene innenfor sitt fagområde. Side 10 av 15

11 Relevans og studentenes læringsutbytte blir sikret gjennom ulike typer evalueringer og kvalitetssikringsrutiner. I 2013 vil det bli gjennomført ekstern programevaluering av ett studieprogram. I tillegg vil alle UMBs studieprogram gjennomgå en ny godkjenning i tråd med kvalitetssikringsrutine. I denne runden er det vektlagt at læringsutbyttene i programmene skal være i tråd med UMB-nøkkelen samt at læringsaktivitetene er egnet slik at studentene oppnår læringsutbyttet. UMB skal gjennomføre en gjennomstrømnings- og frafallsundersøkelsen i Basert på funn i den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen fra 2012, og gjennomstrømnings- og frafallsundersøkelsen, skal UMB vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å øke gjennomføringshastigheten og forhindre frafall. I KDs satsning på å øke opptaket til høyere utdanning i Norge, ligger det en klar forventning om at de universiteter og høgskoler som får nye fullfinansierte studieplasser vil bidra til en økt kapasitet i sektoren. I 2012 fikk UMB tildelt 30 nye studieplasser mot 65 studieplasser i Plassene er gitt med opptrapping i 4 år, og det er forventet at kapasiteten økes hvert år. Universitetsstyret har vedtatt å øke opptaksrammen fra 1365 i 2012 til 1420 for opptaket i For å oppnå en slik økning arbeider UMB målrettet for å sikre at godt kvalifiserte studenter søker og takker ja til en studieplass på UMB. Spesielt innenfor primærfagene må det iverksettes en intensiv markedsføring slik at søkergrunnlaget forbedres. Universitetets arbeid med å beskrive nye ph.d.- programmer, i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, har som målsetting at de nye programmene kan godkjennes i første halvdel av UMB skal videre arbeide for en ytterligere styrking av ph.d.-utdanningen og følge opp funn i evalueringen av ph.d.-utdanningen i Norge. UMB planlegger å videreutvikle «Veilederforum for ph.d.- veiledere» til et mer strukturert forum sammen med blant annet NVH og andre universiteter. Samfunnskontakt vil bli styrket i 2013 gjennom samarbeid med brukergrupper i Rådene for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA). Videre vil det bli arbeidet kontinuerlig med avtaleinngåelse med partnerinstitusjoner i utlandet. Den nye karriereportalen og veiledning ved karrieresenteret vil bli videreutviklet, for på den måten å kunne gjøre kandidatenes overgang til arbeidslivet mer smidig. Kandidatundersøkelser gir viktige tilbakemeldinger på UMB-kandidatenes egnethet for ulike jobber, og det vurderes en ny kandidatundersøkelse. Statsbygg starter totalrenovering av Urbygningen i Universitetet må finne erstatningsrom for arealene i Urbygningen når bygningen tas ut av drift, og må i tillegg fortløpende videreutvikle og tilpasse læringsmiljøet den økende studentmassen. Press på egnede undervisningsrom er en merkbar utfordring når antallet studenter på campus øker. Kreative løsninger må tas i bruk inntil renoveringen og flere og mer egnede lokaliteter er på plass. Det fysiske arbeidsmiljøet for studentene kan ikke ventes å bli bedre under renoveringsperioden. Det vises for øvrig til del 4, Større investeringsprosjekt. Side 11 av 15

12 Risikovurderinger og tiltak Identifiserte risikoer er: Risiko for at kvalitet på utdanningen går ned: - Det fysiske arbeidsmiljøet for studenter blir ikke forbedret i Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Utilstrekkelig undervisningskapasitet på prioriterte utdanningsområder. - Færre gode søkere til ledige undervisningsstillinger og støttefunksjoner. Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Ytterligere nedgang i rekrutteringen til UMBs primærnæringsfag. Side 12 av 15

13 Vedlegg Oppfølging av KDs oppsummering fra etatsstyringsmøtet 2012 OPPFØLGINGSMATRISE KDs PUNKTER FRA ETATSSTYRINGSMØTET 2012 Hensikten med dette notatet er å bli enige om hvilke punkter vi spesielt trenger å arbeide med som oppfølging av etatsstyringsmøtet, hva som i første omgang skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre det. Det er viktig overfor styret å vise at vi oppfølgingen på stell. Punktene KD tar opp må vi huske på å rapportere tilbake på i Rapport og planer. Oppfølgingspunkt fra KD Hva slags oppfølging kreves Ansvar Kommentar Utdanning UMB har fortsatt en utfordring når det gjelder gjennomstrømming og studiepoeng pr. student pr. år. OJT Fortsette jobbingen med å få oversikt over hva som påvirker snitt studiepoeng per studenten slik at de beste tiltakene kan settes inn. I tillegg har vi begrenset opptak til enkeltemner og er blitt strengere i forhold å inndra studierett Det ble gjennomført et ForVei -seminar (forberedende veiledning) for alle studieveiledere høsten Hensikt: å gi studieveilederne et verktøy til å fange opp og veilede studenter som er usikre i sitt utdanningsvalg. Arbeidet med å lage en undersøkelse for å kartlegge og identifiser årsaker til at studenter ikke fullfører på normert tid, og hvorfor de faller fra, er påbegynt. Denne undersøkelsen skal danne grunnlaget for målrettede tiltak for å redusere frafallet og øke gjennomstrømningen. Side 13 av 15

14 Oppfølgingspunkt fra KD Hva slags oppfølging kreves Ansvar Kommentar Det er viktig at UMB fortsetter det positive samarbeidet med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Nord-Trøndelag om å styrke rekrutteringen til høyere landbruksutdanning. Her må styringsgruppa og de 3 institusjonene samarbeide godt for å få fremdrift og resultater. OJT Styringsgruppa har hatt flere møter og arbeidet har god framgang. Ny prosjektleder er UMB bør vurdere hvordan økt bruk av fleksible læringsformer kan bidra til rekruttering, ikke minst til studier der svak søkning er en utfordring. Dette er en stor utfordring for UMB, vi må jobbe med dette i studienemnda og komme tilbake med en handlingsplan. OJT tilsatt. Pilotfasen av prosjektet «SMART undervisning» ble gjennomført i institutter prøvde ut ulike studentaktive læringsmetoder. Resultatene følges opp i Læringssenteret utviklet i 2012 en pedagogisk idébank på nett, støttet videoinnspilling av forelesninger og ytet ulike typer bistand til forskning og utdanning web og videokonferanser. Side 14 av 15

15 Kartleggingsskjema til Database for statistikk om høgre utdanning: Rapportering på studentkapasitet Overordnede spørsmål som besvares helt kort og konsist, jf. den strategiske delen av Rapport og planer. 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med fra dagens nivå frem mot høsten 2014, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur? Svar spørsmål 1: Totalt 250 nye studieplasser frem mot Fordelt det på 125 høsten 2013 og ytterligere 125 høsten Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Svar spørsmål 2: Tilstrekkelig bevilgninger til UMB bygninger og økt antall studentboliger. Behov for økte bevilgninger under rehabiliteringen av Urbygningen for å kunne sikre formålstjenelige lokaliteter til undervisning. 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Svar spørsmål 3: Se omtale i rapport og planer og i budsjettforslaget. 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Svar spørsmål 4: Opptak 2012 (antall studieplasser) Planlagt opptak 2013(antall Muligheter for økning i antall Muligheter for økning i antall studieplasser til høst 2014? studie- plasser) studieplasser til høst 2013? Antall Antall Ca. antall Ca. antall Helse- og sosialfag Samlet hvorav (spesifisér studietilbud ved behov) Lærerutdanning Samlet hvorav (spesifisér studietilbud ved behov) Realfag og teknologiske Samlet fag hvorav (spesifisér studietilbud ved behov) Andre fag Samlet hvorav (spesifisér studietilbud ved behov) Side 15 av 15