Bredbånd hele Østlandet på nett?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bredbånd hele Østlandet på nett?"

Transkript

1 Bredbånd hele Østlandet på nett? Et informasjonssamfunn for alle: Kartlegging og anbefalinger for bredbåndutbygging i Østlandsregionen med vekt på distriktene Frode Ramstad Johansen og Steinar Normann Stiftelsen Østfoldforskning Fredrikstad, juli 2001 OR.19.01

2 Rapportnr: OR ISBN nr: ISSN nr: Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel: Bredbånd - Hele Østlandet på nett? Et informasjonssamfunn for alle: Kartlegging og anbefalinger for bredbåndutbygging i Østlandsregionen med vekt på distriktene Forfatter(e): Frode Ramstad Johansen Steinar Normann Prosjektnummer: Prosjekttittel: Bredbånd Østlandssamarbeidet Oppdragsgiver: Østlandssamarbeidet Oppdragsgivers referanse: Sekretariatet ved Øistein Gjølberg Karlsen / Inge Brørs Resymè: Rapporten presenterer kartleggingen av bredbåndinitiativ i distriktene på Østlandet sammen med aktører, prisbilde og dekningsområde. Videre presenteres forslag til etableringen av en faggruppe for IKT i Østlandssamarbeidet som en satsing på anvendelse av moderne teknologi for utvikling av distriktene, sammen med andre forslag. Utbyggingstakten synes ikke å være på linje med Regjeringens ambisjoner. Telekomsektoren er inne i en nedgangsperiode hvor investeringene har falt drastisk, og flere selskaper refokuserer nå på kjerneområdene sine. Dette kan bremse bredbåndutviklingen i distriktene og må veies opp med forsterket innsats fra distriktene. Leverandørene må presenteres prosjekter de ikke kan si nei til. Regjeringen må videre styrke innsatsen for utbygging av bredbånd i distriktsnorge. Emneord: * Bredbånd * Kartlegging * IKT * Strategi Tilgjengelighet: Denne side: Åpen Denne rapport: Åpen Antall sider inkl. bilag: 50 Godkjent Dato: Frode Ramstad Johansen prosjektleder (sign) Knut Aarvak direktør (sign) Stiftelsen Østfoldforskning, Side 2

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Stiftelsen Østfoldforskning på oppdrag fra Østlandssamarbeidet, et frivillig samarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet. Arbeidet er delfinansiert gjennom HØYKOMprogrammet, referanse 1137/240 Bredbånd - Hele Østlandet på nett?. Samarbeidet arbeider med et forslag til felles handlingsprogram for regional utvikling på Østlandet, som en oppfølging av deres regionale analyse som ble ferdigstilt sommeren Inkludert i handlingsplanen er mål for bredbåndutbygging på Østlandet, hvor tre tiltak er identifisert: 1. Kartlegge hvor i regionen det vil gå lang tid før markedsaktørene vil bygge ut bredbåndnettet på kommersielle vilkår. 2. Felles framstøt mot Storting og regjering for å gjøre bredbånd tilgjengelig for flest mulig så snart som mulig 3. Kartlegge tiltak og initiativ som er gjort for å påvirke markedet for å framskynde tilgang på bredbånd i mindre sentrale strøk Denne rapporten er et første bidrag i arbeidet med å gjennomføre de tre tiltakene. Viktigere enn selve rapporten er arbeidet som er startet gjennom møtene og diskusjonene med representantene fra Østlandssamarbeidet, og deres møter og diskusjoner i de fylkene de kommer fra. Det er gjennomført to møter med Østlandssamarbeidet hvor representanter for medlemmene (fylkeskommunene på Østlandet) og representanter for Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartemententet har vært tilstede. Et tredje møte er planlagt hvor tema er videreføring av prosessen som et startet gjennom prosjektet. Fra Østlandssamarbeidet og departementene har følgende deltatt med diskusjoner og muntlige og skriftlige innspill: Svein Skulstad, Vestfold fylkeskommune Torbjørn Frantzen, Telemark fylkeskommune Espen Køhn, Hedmark fylkeskommune Gunnar Bergstrand, Østfold fylkeskommune Roar Halvorsen, Oppland fylkeskommune Øistein Gjølberg Karlsen, sekretariatet Østlandsamarbeidet Inge Brørs, sekretariatet Østlandsamarbeidet Nils Gulbrandsen, Nærings- og handelsdepartementet Åge Sund, Kommunal- og regionaldepartemententet I tillegg har Runar Hansesætre ved PriorityTelecom, Bjørn Eilertsen ved WAN og Thor-Harald Korpås ved Halden kommune kommet med innspill. Gjennom hele prosjektperioden har bredbåndbildet endret seg aktører har kommet til, aktører har endret forretningsfokus eller forsvunnet helt, og nye prosjekter er blitt etablert i distriktene. Rapporten gir derfor kun et øyeblikksbilde, som også delvis er endret, i løpet av prosjektperioden. Kontakten med aktørene har foregått gjennom møter, spørreundersøkelse, telefonisk og pr e-post. Hovedarbeidet gjenstår prosessen med å forankre og gjennomføre praktiske tiltak som bedrer situasjonen for bredbåndutbyggingen i distriktene på Østlandet. Rapporten er kun en begynnelse for Østlandssamarbeidet. Frode Ramstad Johansen prosjektleder Stiftelsen Østfoldforskning Stiftelsen Østfoldforskning, Side 3

4 Sammenfatning Rapporten presenterer kartleggingen av bredbåndinitiativ i distriktene på Østlandet sammen med aktører, prisbilde og dekningsområde. Videre presenteres etableringen av en nettverksgruppe for IKT i Østlandssamarbeidet som en satsing på anvendelse av moderne teknologi for utvikling av distriktene. For å hevde distriktenes interesser må Østlandssamarbeidet agere for å forstå IKT-utviklingen og bruke IKT som verktøy for å fremme distriktsutviklingen. Distriktene må utnytte at mennesker i dag prioriterer tid og samkvem i større grad enn tidligere til å få de til å etablere seg i distriktene fremfor i byene. Godt utbygde tjenester er en nødvendighet og et virkemiddel for å oppnå dette. Bredbånd vil være et redskap i å styrke utviklingen av distriktene. Ved å koordinere arbeidet og samarbeide om utvikling og tjenestekjøp kan distriktene veie opp enkelte av ulempene med geografiske avstander og mindre befolkningsgrunnlag. Lokal forankring i kommune og næringsliv kombinert med satsing mot staten gjennom Østlandssamarbeidet kan være en utløsende faktor for å sikre distriktene innpass i visjonen om et informasjonssamfunn for alle, hvor bredbånd vil være en viktig faktor. Utbyggingstakten synes ikke å være på linje med Regjeringens ambisjoner. Telekomsektoren er inne i en nedgangsperiode hvor investeringene har falt drastisk, og flere selskaper refokuserer nå på kjerneområdene sine. Dette kan bremse bredbåndutviklingen i distriktene og må veies opp med forsterket innsats fra distriktene. Leverandørene må presenteres prosjekter de ikke kan si nei til. Regjeringen må styrke innsatsen for utbygging av bredbånd i distriktsnorge. Dokumentet er delt i tre hovedbolker. Kapittel 1 til 4 omhandler utgangspunktet og dagens situasjon for bredbåndutviklingen i distriktene, kapittel 5 tar for seg drivkrefter og barrierer for videre utvikling, mens kapittel 6 beskriver konkrete løsninger for en satsing på bredbånd fra Østlandssamarbeidet. En kort ordliste er med. Dagens situasjon Fylkeskommunene på Østlandet og regjeringen har et felles mål om alle skal få ta del i de mulighetene som bredbåndteknologien gir tilgang til. Regjeringens målsetning beskrevet i enorge-planen og målbært av Nærings- og handelsministeren en rekke ganger det siste året er et informasjonssamfunn for alle. Dette forutsetter om ikke lik, så uansett tilgang til bredbånd og bredbåndtjenester for hele befolkningen. Østlandssamarbeidet har kartlagt bredbåndutbygging og mulige strategier for forsert utbygging i distriktene. Prosjektet inngår i en strategi hvor målet er å fremskaffe kunnskap som gjør fylkeskommunene i stand til å opptre profesjonelt overfor markedsaktørene, samt å sette bredbåndsatsingen på dagsorden i regional- og distriktspolitikken. For at bredbånd skal bli tilgjengelig for hele befolkningen, også utenfor byene og tettstedene, ses det som en nødvendighet at det offentlige fremstår som en krevende kunde som knytter sine virksomheter i bredbåndnett. Det er startet en rekke initiativ for å fremme bredbåndutbygging de siste to årene; fra statlig hold blant annet handlingsplan for bredbånd, programmet enorge og HØYKOM-programmet, mens KS nå har startet et ekommuneprosjekt som bygger opp under enorge. Samtidig vil alltid større bedrifter og konsern være en selvstendig drivkraft for slike utbygginger, også i utkantstrøk. Vesentlige deler av dette arbeidet har fra Regjeringens side som forutsetning at det offentlige skal være en krevende kunde og samtidig tilrettelegge for det private næringslivet som leverandører og brukere. Hovedutviklingen skal være forretningsbasert og ikke finansiert av det offentlige. Regjeringen har gjennom enorge og Handlingsplan for bredbåndkommunikasjon satt følgende mål: - Gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av Gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av Erfaringene fra dette prosjektet tyder ikke på at bredbåndutbyggingen er i rute i forhold til Regjeringens planer, noe NHD i pressemelding nr 58/01 også gir uttrykk for. Antallet leverandører, tjenestespekteret, pris og dekningsområdene har endret seg kontinuerlig i prosjektperioden. På leverandørsiden er situasjonen ustabil med etableringer, strategiendringer, oppkjøp og aktører som må trekke seg ut av markedet grunnet finansielle problemer. Siste uke i juni har to store leverandører Stiftelsen Østfoldforskning, Side 4

5 åpnet landsdekkende bredbånds IP-nett, i perioden har en annen større leverandører valgt å selge ut alle satsinger på privatmarkedet og UTMS, og en tredje ambisiøs aktør er konkurs. Det lokale næringslivet, noen ganger i samarbeid med kommunen, har etablert lokale leverandører som primært vildekke det distrikt de fysisk holder til i. Et av hovedmålene er å sørge for at kommunen og næringslivet, og enkelte ganger inbyggerne, i lokalområdet får bredbåndtilgang til en akseptabel pris. De lokale leverandørene samarbeider oftest med en av kommersielle leverandørene. På dekningssiden har det vist seg svært vanskelig å få svar på dekning i Det vanligste svaret, og mest trolig det korrekte, er at markedssituasjonen bestemmer. Dette tilsier at distriktene med dagens bredbåndpolitikk fortsatt må arbeide aktivt for å etablere større kundegrupper og tiltrekke seg leverandører. Post- og Teletilsynet konkluderer i en rapport med at tilbudet til virkelig bredbånd foreløpig er meget begrenset og at dagens teleregulering ikke gir virkemidler for å sikre bredbånd ut over de mest interessante markedsområdene. Markedsmekanismene som drivkraft innebærer at alle tilbydere løper etter de samme kundene, store bedriftskunder med stor trafikk og boligselskap med konsentrert bebyggelse og lav kostnad pr bruker i utbygging av et tilbud. Prosjektet har jevnlig oppdatert seg på markedsutviklingen gjennom de aktuelle oversiktene og følgende kan karakterisere markedstilbudet: - Forholdet pris/ytelse bedres kontinuerlig og raskt, dvs. den månedlige kostnaden er relativt stabil men ytelsen (overføringshastighet) øker - Prisene (særlig installasjonskostnadene) er forhandlingsbare hos noen aktører, mens de er faste hos andre. - Priser fastsettes ofte i det enkelte tilfelle, basert på kundenes behov (skreddersøm). - Uoversiktlig markedstilbud (forholdet mellom tjenesteinnhold, kapasitet og pris) gjør leverandørvalg komplisert Gjennom HØYKOM-programmet har østlandsområdet fått aksept for 13 aktive prosjekter pr juni 2001 med et samlet tilskudd fra HØYKOM (for prosjekter i 1000-serien, se nærmere omtale i rapporten) på kroner og egenfinansiering på kroner. Kun fem av 13 prosjekter er direkte relatert til anvendelser av bredbånd i distriktene på en slik måte at bredbånd bygges ut for kommuner og næringsliv. Det er utarbeidet en kartbasert beskrivelse av bredbåndprosjekter i distriktene. Denne kan fungere som et utgangspunkt for en dynamisk oversikt over utviklingen i distriktene, i regi av Østlandssamarbeidet. Drivkrefter og barrierer Prosjektet har påvist flere drivkrefter til utviklingen, men også barrierer. Det er funnet overraskende mange prosjekter hvor etablering av bredbånd er tema. Det er også positivt at flere av disse gjennomføres som samarbeid mellom flere kommuner og med næringslivet som deltakere. Samtidig er det åpenbart store gevinstmuligheter ved å sørge for at prosjektene vet om hverandre og snakker sammen slik at erfaringsutvekslingen kommer i gang på et så tidlig stadie som mulig. Konkurransen mellom de forskjellige leverandørene er ikke tilstrekkelig. Post- og Teletilsynet benytter tittelen Hvorfor er ikke konkurransen virksom? i sin analyse av det norske telekommarkedet. Flere konkurrenter har gitt uttrykk for at Telenor trenerer samarbeid eller forretningsprosesser bevisst, enkelte har også gått hardt ut i media. Enkelte mindre kunder oppfatter også Telenor som en vanskelig leverandør som sitter i en monopolsituasjon. Samtidig er det slik at større kunder viser tilfredshet med Telenor som leverandør. Samarbeidsmodeller mellom kommuner og næringsliv har gitt gode resultater i arbeidet med å etablere bredbånd. Der det er lokale nettleverandører har de normalt et vesentlig større fokus på distriktet enn de kommersielle leverandørene, og finner forretningsmodeller som imøteser det lokale næringslivets behov. Erfaringene tyder også ganske entydig på at det er en nødvendighet at kommunen blir kunde. Det er utfordringer med at mulige kunder i distriktet, typisk høyskoleavdelinger, fylkeskommunale etater og sykehusavdelinger, er bundet opp i andre løsninger gjennom sine eierstrukturer og egne samarbeidsmodeller. Videre satsing Østlandssamarbeidet må ta grep om IKT-utviklingen og bistå distriktene i deres arbeid for å få bredbåndtilgang på tilnærmet lik linje med byene. IKT er en av de viktigste kildene til nyskaping og effektivisering, og den skaper nye vilkår for nærings- og arbeidsliv, kultur, utdanning, velferd, helse og demokrati. Den globale utviklingen er rask og har Stiftelsen Østfoldforskning, Side 5

6 gjennomgripende innvirkning på alle samfunnsområder. Distriktene må nytte dette til sin fordel ved den evne små samfunn har til raskt å omstille seg og ta i bruk nyvinninger.. Det foreslås en satsing innenfor tre områder: - Kordinering av IKT og bredbånd på Østlandet - Iverksetting av tiltak - Arbeidet med staten Prosjektet foreslår å etablere IKT som en egen faggruppe i tillegg til dagens faggrupper. Dette begrunnes blant annet med at: En egen faggruppe vil i vesentlig større grad enn i dag synliggjøre og ha mulighet til å ta tak i de muligheter og utfordringer som utviklingen av IKT innebærer på et område som i stor grad synes å være forsømt og nedvurdert i utadrettet fylkeskommunalt planarbeide. Faggruppen blir Østlandssamarbeidets virkemiddel for å øke forståelsen av hva IKT-utviklingen innebærer og for å kunne gripe de mulighetene utviklingen gir. Som en aktivitet under denne faggruppen foreslås det en samordnet satsing på bredbånd.for deltakerfylkene. Videre foreslås det iverksetting av tiltak som informasjons- og kompetansehevingstiltak rettet mot kommunene og det lokale næringslivet, samt politikere. Kunnskap og kompetanse på flere plan er vesentlig for å oppnå gode resultater. Det foregår flere prosjekter om bredbånd på Østlandet hvor kjennskap til hverandre kan gi gode resultater. En samling hvor prosjektene kan presentere seg overfor hverandre kan sannsynligvis redusere antallet utredninger og antallet undersøkelser som allerede er gjennomført andre steder på Østlandet. Telemark og Oppland gjennomfører prosjekter som kan bli en del av Østlandssamarbeidets arbeid ved at de defineres som læringsprosjekter. Gjennom krav til resultatspredning til de øvrige fylkene underveis i prosjekter kan kunnskapen spres raskere. Faggruppen for IKT gis ansvaret for å arbeide med staten for å bedre rammebetingelsene til distriktene i forhold til bredbåndutbygging. Dette gjelder både styrking av de planer Regjeringen har fremlagt og som er gjeldende i dag og revisjoner av disse, og muligheten til å opprette et særskilt program eller fond som utover å stimulere markedskreftene gir direkte finansiell støtte til de distriktskommuner som satser på bredbåndutbygging. Stiftelsen Østfoldforskning, Side 6

7 Enkelte ordforklaringer ADSL ATM DSL Frame relay Internett IP-telefoni Mbit/s Asymetric Digital Subscriber Line er en standardisert variant av DSL med ulike overføringshastighet til og fra abonnenten. Fast oppkobling til Internett, hjemme eller på jobben. Gir en hastighet på datatrafikk fra 384 kbps Asynchronous Transfer mode, protokoll som sender data som pakker over nettverk Digital Subscriber Line er teknologi for fremføring av høyhastighet datasignaler i de eksisterende kabler til telefonabonnentene Protokoll som benyttes over fysisk lange nettverk Et verdensomspennende datanett som består av mange mindre nett og som bruker et sett med avtalte kommunikasjonsprotokollene, herunder TCP/IP. Disse protokollene gir et felles "språk" mellom alle datamaskinene som er knyttet til Internett I en telefonsamtale opprettes en fast forbindelse mellom de som ringer. IP-telefoni benytter dagens telefonløsning med Internett som transportnett Mega bits pr. sekund. Kommunikasjonshastighet hvor det en million binære tall per sekund Protokoll Sett med regler for hvordan datamaskiner prater sammen Software management Konsepter, metoder og teknikker for å håndtere programvareprodukter og - prosjekter. Inkluderer aktiviteter som prosjektstyring, programvarekvalitet og konfigurasjonskontroll Streaming video Med streaming video er det mulig å vise video over Internett (web-basert). Videoen sendes som en sekvens av bilder som overføres i komprimert form og fremvises på skjermen når de mottas TCP/IP Transmission Control Protocol/Internet Protocol er hovedprotokollen på Internett. UMTS Universal Mobile Telecommunications System er neste generasjon mobiltelefoni system som vil kombinere mobiltelefoni, internett og interaktive tjenester. Teoretisk hastighet for UMTS er opp mot 2Mbit/s VDSL Very high-speed Digital Subscriber Line er en DSL-variant som muliggjør overføringshastigheter på inntil 25 Mbit/s i første omgang Voice over IP I motsetning til IP-telefoni gir Voice-over-IP" (VoIP) -teknologi sanntidsoverføring av lydsignaler som pakker av data over Internett. Dette stiller krav til tilstrekkelig båndbredde under overføringen VPN VPN (Virtual Private Network) kan ved hjelp av sterk kryptering sikre data i nettverk mot innsyn. Hovedanvendelsen for VPN er transport av bedriftsintern eller sensitiv informasjon over åpne nettverk, som for eksempel Internett. For termen bredbånd vises det til eget kapittel om dette. Stiftelsen Østfoldforskning, Side 7

8 Innhold Forord... 3 Sammenfatning... 4 Enkelte ordforklaringer... 7 Innhold Bredbånd kort om hva, hvorfor og hvordan Gode markedstilbud Bredbånd Hvorfor bredbånd? Bredbånd til alle? Den digitale allemannsretten Linjer eller innhold? Samfunnsutviklingen Behov, drivkrafter og motkrefter I forhold til nabolandene Beskrivelse av noen enkeltprosjekt Kort om trender, tjenester og teknologier Utviklingstrender i telekommarkedet Bredbåndtjenester Teknologibegrep Aktører, dekning og prisbilde Markedet Leverandører Leverandørenes distriktssatsing Bredbånd, tjenestetilbud og prisbilde Lokale leverandører Dekningsområde Dekningsområde Tiltak og initiativ Offentlige planer Initiativ og tiltak med resultater Kort status for fylkene i Østlandssamarbeidet Barrierer og drivkrefter Manglende konkurranse Mange initiativ lite samarbeid Leverandørpåvirkning / lokale dugnader Tjenester Kommunale strategier eierskap til infrastruktur Mange nettverk Innelåsing (walled gardens) Alternative strategier Kordinering av IKT og bredbånd på Østlandet Iverksetting av tiltak Arbeidet med staten Referanser VEDLEGG Dekningskart for enkelte aktører Brom-prosjektet bredbåndsutbygging i Rennebu, Orkdal og Meldal Stiftelsen Østfoldforskning, Side 8

9 1 Bredbånd kort om hva, hvorfor og hvordan 1.1 Gode markedstilbud Regjeringen har satt to i utgangspunktet klare mål: - Gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av Gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av Det er uklart hva Regjeringen mener med gode markedstilbud, men sett fra distriktene er to forhold vesentlige: - Pris i forhold til kapasitet - Pris i forhold til pris i mer sentrale strøk Utgangspunktet er dermed at det er en konkurransesituasjon mellom flere leverandører som bidrar til å presse prisen. Erfaringer fra distrikskommunene i Telemark er at to eller flere leverandører ikke er villige til å konkurrere om leveranser til enkeltkommuner. I sluttfasen er det noen som trekker seg og det blir kun én leverandør igjen. For leverandørene oppstår gode markedstilbud i en konkurransesituasjon hvor flere leverandører ønsker å selge til en attraktiv kundegruppe og prisene presses. I en slik situasjon kan leverandørene vurdere å redusere prisen og eventuelt tilby tilleggstjenester for vinne kunden. Problemstillingen er diskutert nærmere i kapittel Bredbånd Bredbånd er en betegnelse for høyhastighets datakommunikasjon eller stor overføringskapasitet, også med navnet båndbredde. Mengden data som kan overføres betegnes ofte med teknisk betegnelse; f eks 2Mbit/s. De to kanskje vanligste problemstillingene for ukyndige kunder er hvor stort tallet må være for at det er bredbånd og at målt overføringskapasitet ofte er lavere enn oppgitt. En viktig faktor er at bredbånd innebærer konstant å være tilkoblet nettet. Bredbåndsdefinisjonene er under utvikling, og defineres på forskjellige måter avhengig av brukere og bruksområder. De tekniske definisjonene er egnet til sine formål, mens menigmann har et større behov for å oppnå forståelse i retning av bruksområdene for bredbåndet. Basert på de forskjellige definisjoner kan en tilfredsstillende definisjon være: Overføringskapasitet som er tilstrekkelig til å overføre tale, data og video samtidig. Under siteres fra et knippe definisjoner for å vise spennvidden på definisjonene. I handlingsplan for bredbåndkommunikasjon 1.0 definerer Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) bredbånd teknisk med setningen: Det er i dag vanlig å definere bredbånd som nett med en kapasitet på 2 Mbit/s eller mer. Deretter gis det en videre definisjon: Med tilfredsstillende bredbåndskapasitet menes en overføringskapasitet i transportnett og aksessnett som ikke begrenser den enkelte brukers mulighet til å utnytte moderne og fremtidsrettede IK-tjenester. HØYKOM-programmets (NHDs utviklingsprogram for bredbåndanvendelser) definisjon er som følger: Høyhastighets-kommunikasjon: Med høyhastighetskommunikasjon (også betegnet bredbåndskommunikasjon) menes i denne sammenheng brukersystemer som anvender digitale teletransmisjonssystemer som har overføringshastigheter mellom brukerne innen området fra 1 Mbit/s og opp mot 200 Mbit/s eller høyere. Departmentet gir her to forskjellige tekniske definisjoner 1Mbit/s og 2Mbit/s og bidrar dermed til den allmenne forvirringen. Post- og Teletilsynet definerer på denne måten: Båndbredde er et uttrykk for overføringskapasitet, det vil si datastrømmen per tidsenhet i et system. En vanlig inndelingsmåte for båndbredde er: - smalbånd (opp til 64 kbit/s), - mellombånd (fra 64 kbit/s til 2 Mbit/s) og - bredbånd (over 2 Mbit/s). IKT-Norges bredbåndsdefinisjon: Stiftelsen Østfoldforskning, Side 9

10 Med tilfredsstillende bredbåndskapasitet menes en overføringskapasitet i transportnett og aksessnett som ikke begrenser den enkelte brukers mulighet til å utnytte moderne og fremtidsrettede interaktive kommunikasjonstjenester. Dette betyr en båndbredde som eksempelvis gir oss toveiskommunikasjon med video i TV-kvalitet. UNINETT har i sitt notat Utbygging av bredbåndsnett for norske skoler til KUF beskrevet sin definisjon: Bredbåndsnett har den kapasitet som skal til for å bære video med en tilfredsstillende kvalitet ende til ende. Tidligere har det vært tilstrekkelig med en kapasitet på ca 1 Mbit/s, men i dag opererer vi med videokvalitet tilsvarende mpeg2-standarden, det vil si ca. 6 Mbit/s. I en bedrift eller husholdning vil det periodevis bli behov for å sende/motta flere parallelle videostrømmer med tilsvarende behov for kapasitet. Broadband Intelligence Inc (amerikansk analysefirma) definerer bredbånd på en mer beskrivende måte: - Broadband is high-speed interactive TV and PC cable service (with a growing commerce angle), DSL service delivered by incumbent and competitive telcos, wideband wireless Internet connections, digital broadcast-delivered enhanced services, streaming media offerings and two-way satellite Internet connectivity. En definisjon basert på behov og tjenestetilbud synes enklere å forholde seg til for det flertall av befolkningen som ikke er spesielt teknisk interesserte. Telenor FoU har laget denne figuren som godt illustrerer båndbreddebehovet: 1.3 Hvorfor bredbånd? Etablering av bredbånd må være kostnadseffektivt i forhold til å gi det offentlige og næringslivet større muligheter og bedre løsninger. Som et minstekrav skal etablering av bredbånd i distriktene bidra til å redusere mulighetene for tap av ressurser og muligheter i forhold til mer sentrale strøk. I Samferdselsdepartementets rapport Bredbånd til hele folket begrunner den interdepartementale (administrative) arbeidsgruppen hvorfor det skal utvikles en nasjonal bredbåndpolitikk, og gir med dette signalene om hvorfor bredbånd er viktig for distriktene på Østlandet: IKT er i dag en av de viktigste kildene til nyskaping, effektivisering og omstrukturering i næringsliv og offentlig virksomhet. Utviklingen er global, går raskt og har gjennomgripende innvirkning på alle samfunnsområder. IKT skaper nye vilkår for nærings- og arbeidsliv, kultur, utdanning, velferd, helse, demokrati og livskvalitet. I USA, EU og i de andre nordiske landene satses det offensivt for å legge til rette for økt anvendelse av IKT for å posisjonere seg i et stadig voksende marked. Dersom Norge blir hengende etter når det gjelder utvikling av en høyhastighets IKT-infrastruktur i hele landet, kompetanse til å mestre den og evne til å nyttiggjøre oss den til å utvikle tjenester og anvendelser, vil det kunne bli et vesentlig hinder for en ønsket utvikling av økonomi og samfunn. Det er store forventninger til at IKT-utviklingen skal gi gevinster bl.a. i form av vekst og arbeidsplasser. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det har åpnet seg nye muligheter for å utvikle tjenester og Stiftelsen Østfoldforskning, Side 10

11 innholdsprodukter basert på kombinasjoner av video, tekst og tale. Slike tjenester og produkter krever høy overføringshastighet. Den politiske utfordringen er hvordan Norge skal være i takt med IKT-utviklingen, og på denne måten legge til rette for at vi tar vår del av veksten på dette området. Arbeidsgruppen gir også en nærmere begrunnelse av viktigheten av å innføre og ta i bruk bredbånd utfra nærings-, utdannings-, helse,- kultur-, regional- og generelle fordelingspolitiske vurderinger. Denne begrunnelsen gjengis her for tydeligere å vise potensialet for distriktsutvikling ved, og tapsmuligheten ved å unnlate, å innføre bredbånd: - Sett fra et næringspolitisk ståsted er høyhastighets IKT-infrastruktur av økende betydning for næringsutviklingen og for økonomien generelt. Elementene i infrastrukturen griper direkte inn i og danner grunnlag for vekst og næringsutvikling og de endringsprosesser som er forbundet med dette. Netthandel og forretningsvirksomhet på nettet øker. Elektronisk kommunikasjon påvirker alle deler av verdikjeden fra produksjon og innkjøp, salg, markedsføring, reklame, kundehåndtering, informasjonsvirksomhet og administrativ virksomhet. Hittil har bare en mindre del av bedriftene fullt ut integrert elektronisk kommunikasjon i sin forretningsstrategi og i sitt forhold til omverden. Antallet øker raskt pga. at de virksomhetene som klarer å utnytte dette erfarer at det gir nye muligheter for økt konkurransekraft. Tilgang til høykapasitets infrastruktur over hele landet til lave kostnader er en forutsetning for å legge til rette for en slik utvikling, og utvikle et næringsliv som skaper vekst og verdier i samfunnet. - Sett fra et utdanningspolitisk ståsted blir kompetanse en stadig viktigere innsatsfaktor både for arbeids- og næringsliv og for den enkelte. Arbeidsplassen blir i økende grad utnyttet som læringsarena. Tendensen internasjonalt er at utdanning får økt betydning, særlig i et livslangt læringsperspektiv. Tilgang til og bruk av nettbaserte læringsressurser og læringsformer stiller sterkere krav til kapasitet og tilgjengelighet. Utvikling av neste generasjons Internettanvendelser forutsetter det samme. Utbygging av bredbåndsnett vil støtte opp om videreutvikling av enhetsskolen, og en kunnskapspolitikk som skal gi befolkningen like muligheter for utdanning. Tilgang til nett-, multimediebaserte læringsressurser og mulighet for elektroniske kunnskapsnett kan ses i dette perspektivet. Utbygging av bredbåndsnett støtter videre opp om vår ambisjon om at Norge fortsatt skal være et foregangsland når det gjelder tilgang til og bruk av IKT i utdanningen. Internasjonale sammenligninger viser at vi har et godt utgangspunkt å ta vare på. Satsing på bredbåndsutbygging gir mulighet for å opprettholde en internasjonal ambisjon på feltet. - Sett fra et helsepolitisk ståsted vil tilgang til høyhastighets IKT-infrastruktur være nødvendig for videre utbredelse av telemedisin. Utvikling av telemedisin og multimediekommunikasjon kan lette tilgangen til eksperthelp og rådgivning i alle deler av helsesektoren og til tekniske hjelpemidler. Som følge av dette vil alle sykehus ha behov for tilgang til nettverk med stor overføringskapasitet, med mulighet for kommunikasjon med primærhelsetjenesten. Telemedisinske tjenester kan også utveksles internasjonalt. - Sett fra et kulturpolitisk ståsted er tilgang til høyhastighets IKT-infrastruktur viktig bl.a. for å styrke utviklingen av norskspråklig nettinnhold. Dette gjelder også for utdanningssektoren. Utbygging av bredbåndsnett er videre viktig for å sikre nærmere kontakt mellom kulturinstitusjoner og brukere. Bredbånd forbedrer mulighetene for nærmere kontakt mellom kultur- og serviceinstitusjoner som muséer, gallerier og biblioteker, samt mellom disse institusjonene og brukerne. Elektronisk distribusjon av ånds- og kunstverk kan bidra til mer utstrakt bruk av ulike kulturtilbud. I tillegg er det viktig å sikre en framtidig alternativ distribusjonsplattform for allmennkringkasterne og andre medier. Foreløpig er det uklart på hvilken måte allmennkringkastere som TV2 og NRK skal oppnå full landsdekkende distribusjon for sine framtidige digitale sendinger. Utbyggingen av et nasjonalt bredbåndsnett vil i framtiden kunne være en løsning for å gi hele befolkningen tilgang til allmenmennkringkasternes sendinger digitalt. Et bredbåndsnett vil dessuten gi befolkningen tilgang til et bredt spekter av andre typer elektroniske medietjenester og innholdsprodukter. - Sett fra et regionalpolitisk ståsted er tilgang til høyhastighets IKT-infrastruktur for bedrifter, myndigheter og husstander en viktig forutsetning for å sikre bosetting og vekst i hele landet. I tillegg er det viktig at tilgangen til infrastruktur har lavest mulig kostnader. En avansert infrastruktur med høy regional dekningsgrad er ellers en forutsetning for å gjennomføre samfunnspolitiske målsetninger på alle politikkområder. - Sett fra et sosialpolitisk og fordelingspolitisk ståsted er det viktig at høyhastighets IKT-infrastruktur er tilgjengelig for alle grupper i samfunnet. For eksempel vil et bredbåndsnett gjøre det mulig med et bredere utvalg av tjenester til funksjonshemmede bl.a. innen utdanning, kultur, arbeid, offentlig informasjon mv., samt muliggjøre større valgmulighet i brukergrensesnitt for ulike tjenester (lyd, Stiftelsen Østfoldforskning, Side 11

12 bilde/symbolbruk, animasjon mm). Funksjonshemmede utgjør også en betydelig del av markedet, og bør derfor være en interessant kundegruppe for IKT-næringen. 1.4 Bredbånd til alle? Hvorvidt bredbånd (og bredbåndbasert Internett) er overalt og i like stor grad eller om det er et urbant fenomen kan diskuteres. Flere studier over de to - tre siste årene viser en tendens med følgende mønster: I de store byene utvikles Internett og høykapasitets telekomnettverk med et stort utbud av tjenester tilbudt av flere konkurrerende aktører De stedene med best utvikling av Internett og bredbånd er også de som nyter best av de økonomiske mulighetene og som har sterkest vekst Den fysiske infrastrukturen er sterkest på steder med størst marked mao stor befolknings- og bedrifts- /virksomhetsmengde Dette innebærer at områder med liten befolkning og færre bedrifter gjerne får en dårligere utvikling både med hensyn til bredbåndskapasitet og tilbud, da tilbudet delvis vil være avhengig av kapasiteten. For distriktene vil dette raskt medføre en svakere utvikling enn ønsket. 1.5 Den digitale allemannsretten Tidligere statsråd Enoksen lanserte visjonen om den digitale allemannsretten, hvor idéen er at alle husstander og all offentlig og privat virksomhet skal ha tilgang til høyhastighetsnett til lik pris og i samme utbyggingstakt over hele landet. Det har vært stilt spørsmålstegn om dette er i strid med EØS-avtalen. EU har foreslått et direktiv som gir større mulighet til å kompensere for kostnadene ved å bygge ut distrikter hvor kostnadene overstiger inntekstspotensialet i forbindelse med utbyggingen: Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services - The current regulatory framework requires national regulatory authorities to place obligations on designated network operators to ensure that a defined minimum set of services of specified quality are available to all, independently of their geographical location, at an affordable price. To ensure the provision of these services to all, in some cases at prices which do not compensate the net costs of the organisation concerned (and which constitute an excessive burden), the proposed Directive will continue to allow compensation mechanisms. Myndighetene vil være ansvarlig for å definere minste utbud av tjenester, laveste kvalitet og rimelig pris. Det vil være rimelig å se dette i sammenheng med kapasitetsbehovet ved anvendelse av digital TV, IP-telefoni (VoIP) og generell Internettaksess. Telenor har en tilnærmet monopolistisk stilling i distriktene slik at muligheten for å pålegge de å levere bredbånd (i distriktene) til en akseptabel pris burde være tilstede. 1.6 Linjer eller innhold? Hva driver bredbåndutviklingen? Leverandørene av bredbånd venter nå på leverandørene av innholdstjenester, slik at det skal bli et marked for å bygge ut og levere bredbånd. I dagens situasjon venter næringslivet og offentlig sektor på effektiviserende innholdstjenester, mens befolkningen ellers for en stor del venter på underholdnings- og handelstjenester. Samtidig er flere tjenester, som videobaserte nettmøter, allerede tilgjengelig på markedet. For næringsliv og offentlig sektor vil flere av tjenestene kreve holdningsendringer og skifte av arbeidsform, dette i seg selv bidrar til å redusere takten som tjenestene tas i bruk på. Utviklingskostnadene for bredbåndsaksess gjør det nødvendig å sikre tilstrekkelig attraktivt innhold til å oppnå høy tetthet og bruk av tjenestene på et tidlig stadium. I markedet bidrar dette til konvergens og allianser mellom mediaforetak og distributører. Telenors etablering av CanalDigital og oppkjøp i A-pressen er eksempler på dette. 1.7 Samfunnsutviklingen Mange studier av samfunnsutviklingen i den vestlige verden peker på at det har skjedd en utvikling fra en høy andel sysselsatte innenfor jordbruk, fangst og fiske, via det industrielle samfunn og service/handelsnæring, frem til kompetanse- og informasjonssamfunnet som vi i dag er midt i fremveksten av. Denne utviklingen har gått raskere og raskere for hver periode, og det antas at vi i dag allerede er på vei inn i opplevelses- og underholdningssamfunnet. Det er da et paradoks at de digital skillelinjene ikke ser ut til å viskes ut. Disse skillelinjene dreier seg om forskjell i utviklingen mellom urbane strøk og distriktene, og vises i form av at distriktene har færre Stiftelsen Østfoldforskning, Side 12

13 husholdninger med pc og med Internettilgang, færre bedrifter med Internettilgang (og dermed mulighet for ehandel og nettverking), høyere utbyggingskostnader og mindre konkurranse om utbygging. De digitale skillelinjene oppleves både mellom forskjellige land og internt i land. OECD arbeider med dette området og har samlet endel interessant statistikk som underbygger oppfattelsen av at det er regionale forskjeller mellom urbane strøk og distriktene. De viser blant annet til følgende: - Internet access levels are higher in capital cities and highly industrialised and advanced regions than in rural and peripheral regions. - Leading areas tend to have higher concentrations of more technologically advanced businesses and academic and research institutions which are likely to have high levels of uptake and use of new technologies. Firm size tends to be smaller in more remote areas, accentuating divides. Agglomeration effects, positive externalities and clustering of advanced firms reinforce divides. - Network infrastructure tends to be more expensive and of lower capacity and quality in remote areas. I følge OECD er over 95% av serverne på Internett lokalisert i OECD landene. Prosjektet har ikke oversikt over undersøkelser over plassering av servere i urbane strøk kontra distriktene i Norge. 1.8 Behov, drivkrafter og motkrefter Handlingsplanen enorge viser til Det danske Instituttet for Fremtidsforskning som har pekt på fire drivkrefter bak de store endringene vi nå er oppe i: - digitalisering - globalisering - individualisering - verdiorientering I IT-politisk redegjørelse beskriver Regjeringen utviklingen slik: Digitaliseringen endrer den geografiske og fysiske virkeligheten; Otta er like sentralt som Oslo. Globaliseringen medvirker til at spredningstakten for nye idéer og tanker øker dramatisk. Individualiseringen stiller større krav fra brukerne til det offentlige; døgnåpen forvaltning blir et krav. Verdiorienteringen vil bli et viktig tema i en tidsalder med digitalisering og virtualitet med en mulig større avstand til den virkelighet som innebærer nærhet til naturen, ansvarstaking, tidsbruk mm. Sammen bidrar til de til utviklingen av virtuelle arbeidsformer både virtuelle bedrifter og virtuelle offentlige virksomheter, jf Ryfylkeprosjektet. Arbeidsplassen er uavhengig av sted, samtidig som komplementær og sammenfallende kompetanse og interesser enklere kan arbeide sammen. I det svenske prosjektet Teknisk Framsyn (om hvordan samspillet mellom tekniske, økonomiske, institusjonelle og sosiale prosesser best kan fremmes på lang sikt) påpekes det at mobilitet, bredbånd och kontinuerlig oppkobling svarer på et behov for å kunne kommunisere hvor og når som helst. Et behov de anser bygger på disse drivkrefterne: - Globalisering kommunikasjon over landegrensene - Nettverkende organisasjoner kommunikasjon mellom kolleger og samarbeidspartnere uavhengig av fysisk plassering - Tid som konkurransemiddel kortere produksjonstid, kortere omløpstid, kortere handlingsrom - Fleksibilitet tids- og stedsuavhengighet i fht arbeid og underholdning - Vedlikeholdstjenester - Stadig flere jobber består i å kommunisere og håndtere informasjon Ved å bruke bredbånd og moderne IKT-verktøy kan næringslivet og offentlig sektor utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller, og derigjennom oppnå ny vekst. 1.9 I forhold til nabolandene... Som Regjeringen nevner blant annet i sin IT-politiske redegjørelse for Stortinget 8. mars gjør Norge det bra i global benchmarking innenfor brukerfokuserte mål, slik som mobilpenetrasjon, PC-dekning og bruk av Internett. Disse målene avspeiler det faktum at Norge er et rikt land, og den gode posisjonen er mulig hovedsakelig gjennom norsk import av IKT-utstyr, applikasjoner og programvare. I forhold til de næringsfokuserte målene; bedriftenes IKT-bruk, e-handel, servertetthet, industriutvikling og forskning, ligger Norge langt etter Sverige, Finland og Danmark. Det skal bemerkes at det er diskusjoner rundt disse målingene. Stiftelsen Østfoldforskning, Side 13

14 1.10 Beskrivelse av noen enkeltprosjekt Noen enkeltprosjekt refereres som et grunnlag for utvikling av strategier. Gloppen var tidlig ute og refereres ofte i forbindelse med enorge satsingen, det samme gjelder Ryfylkesamarbeidet. De øvrige prosjektene som beskrives her er HØYKOM Bø, IT-byen Halden, Seljord, Fjellnett og Smålensvevsamarbeidet, samt som er et spesialtilfelle med en liten og økonomisk meget sterk kraftkommune Gloppen Gloppen var tidlig ute med å bygge bredbåndsnett som et samarbeid mellom kommune, e-verk og næringslivet. Gloppen-modellen er fysisk infrastruktur og eit partnerskap mellom privat og offentleg sektor for å stimulere til utvikling i regionen. Gloppen modellen har styrkja lokalt næringsliv og offentleg sektor ved å tilby leige av tenester i nettet som kvar einskild verksemd / institusjon ikkje har råd eller kompetanse til å sitje med sjølve. Firda Nett AS (skipa i slutten av 1998) står for utbygging, drift og vedlikehald av lokale breibandsnett på Nordvestlandet. Gloppenprosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom næringslivet, spesielt (den tidligere kommunale) kraftleverandøren, med noe finansiering fra kommunen og en bevilgning ( ) fra HØYKOM-programmet. Gloppen er en av de kommunene som har satt modellstandarden for utvikling av lokale bredbåndarenaer. Modellen kan deles i tre: - Samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å etablere en større kundemasse - Etablering av eget selskap som står for utbygging og drift - Samarbeid med leverandør av transportnett for rimeligere utstyr og bredbåndstilgang til Internett Nettsted: Ryfylkesprosjektet Høghastighetsnett i Ryfylke (HIR) er et prosjekt etablert av kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand og Finnøy, hvor målet er: Å bidra til at det blir etablert eit høghastighetsnett for tele- og datakommunikasjon i Ryfylke. Dette nettet skal gje både offentleg og privat sektor tilgang til den hjelpa som ligg i ny teknologi, med dei aktuelle lysingar og tenester som finst. Samstundes er tanken at dette skal skje på kommersielle vilkår som er likeverdige med det som blir tilbode i dei sentrale områda. Gjennom dette prosjektet skal kommunene og næringslivet i Ryfylke oppnå: Høgare kvalitet på tele og datatenester, raskare informasjonsutveksling, betre økonomi for brukarane, betre tilgang på informasjon og kompetanse, betre tilbod til skuleelevane, betre tilbod til vidareutdanning, betre tilbod til offentleg sektor og betre tilbod til privat næringsliv. I tillegg til å etablere bredbåndsnettet mellom kommunene, arbeides det med etablering av videokonferanserom, felles Internett, felles e-post, GIS (geografisk informasjonssystem) og andre prosjekter. Innenfor privat sektor legges det til rette for videreføring av nettet til næringsområder og virksomheter, og prosjektet vil bistå bedrifter i aktiviteter eksemplevis etablering av e-handel. Samarbeidsmodell med seks kommuner. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av næringssjefene i deltakerkommunene, næringssjefen i fylkeskommunen og daglig leder i Ryfylkerådet, med Ryfylke Vekst som ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Rådmannsforumet fungerer som kommunal IT-ressursgruppe. Prosjektet har hatt en økonomisk ramme på 10 millioner kroner fordelt med 50% på staten, 15% på fylkeskommunen og 35% på de deltakende kommunene. Totalsummen er fordelt over to budsjettår. Prosjektet har knyttet seg til én hovedleverandør (Telenor). Nettsted: HØYKOM BØ HØYKOM-Bø utvikler høyhastighetstjenester og bygger ut bredbåndsnett i Bø i Telemark. HØYKOM-Bø er et utviklingsprosjekt for offentlige virksomheter og et næringsutviklingsprosjekt. Prosjektet går over tre år ( ) med finansiering fra HØYKOM. Prosjektgruppa består av Bø kommune (prosjektansvarlig), Telemarksforsking (prosjektleder), Høgskolen i Telemark, NIJOS og Samnett AS. I tillegg har flere virksomheter/bedrifter deltatt i prosjektet. Prosjektet etablerte, gjennom 12 lokale investorer, Samnett som eget selskap for å stå for utbygging. Målene i HØYKOM Bø er definert som: Stiftelsen Østfoldforskning, Side 14

15 Prosjektet skal ha hovedfokus på bruk av det nye høyhastighetsnettet, slik at nettet blir tatt i bruk så snart det er bygget ut. Primærsatsingsområdet er kart og geografiske informasjonssystem. Det skal arbeides aktivt for å avdekke behov og kartlegge nye anvendelsesmuligheter for tjenester i nettet. Et høyhastighetsnett skal bygges ut i Bø. Nettet skal bygges ut som et fiberbasert stamnett og radioaksessnett mellom offentlige virksomheter og private bedrifter. Aksessnettet skal knyttes opp mot Jernbaneverket sitt transportnett. Prosjektet tilbyr tjenesteutvikling og bruksområder for kart/gis, kompetanseutvikling og opplæring i bruk av det nye nettet og tjenestene, utvikling av andre tjenester for offentlige og private virksomheter og driver aktivt med markedsføring og formidling av muligheter ved å ta i bruk det nye bredbåndsnettet. Ubyggingen av et fiber- og radioaksessnett foregår i regi av et lokalt selskap - Samnett as. Prosjektet samarbeider med BaneTele og UNINETT på leverandørsiden. Nettsted: IT-byen Halden IT-byen Halden er et seksårig utviklingsprosjekt med visjonen "... å øke kunnskapen om og bruken av IT innenfor næringsliv, kommunal forvaltning og undervisning". Hensikten med prosjektet er å styrke Haldens konkurransefortrinn som lokalsamfunn og bidra til at Halden blir en bedre by for næringsvirksomhet, skole og utdanning, og for folk flest. Ved å bli enorge-partner har kommunen satt seg høye mål. I den videre utviklingen, under navnet Fremtidsbyen Halden (Fremtidsbyen Halden v 0.8), ønsker kommunen klart å stimulere til etterspørsel etter bredbånd. Handlingsplanen under punktet Bredbåndsbyen Halden sier følgende: Organisere opp etterspørsel fra offentlige, private og næringsliv slik at Halden framstår som et attraktivt etterspørselsmarked for leverandører av bredbånd. Dette er erfaringsmessig en utløsende faktor for å sikre interesse fra de store aktørene i markedet. Aktivt utnytte kommunen selv som en krevende etterspørrer av kommunikasjonstjenester. Stimulere alle former for aktiviteter som bidrar til å øke etterspørsel etter bredbåndstjenester, eksempelvis multimediaorienterte kulturaktiviteter, bruk av video og fjerndiagnostikk i helsetjenester, bredbåndsintensive former for undervisningsstøtte osv. Halden kommune trenger ikke selv å stå for gjennomføring, men må ha nok (leder)kompetanse til å kunne samordne og motivere, og nok (fag)kompetanse til å kunne trekke opp kjøreregler for deleprosjekter og aktiviteter. Her er punktet om samlet etterspørsel plassert først. I hovedprosjektplanen bemerkes det at den sterke forankringen av prosjektet i lokalsamfunnet har vært en stor styrke i gjennomføringen av forprosjektfasen. Prosjektet er initiert og støttet av næringslivet og kommunale myndigheter og har gjennom forprosjektet engasjert alle betydelige aktører i Halden. Halden kommune har aktivt benyttet støtteordninger for å utvikle IT-tjenestene sine, med midler fra blant annet HØYKOM-programmet, Østfold byoffensiv (Østfold fylkeskommune og AAD) og Interreg-programmet. Ved et aktivt samarbeid med næringslivet har de lykkes i å få telekomleverandøren Priority Telecom til å etablere et driftsenter i Halden. Prosjektets omfang til og med 2000 er ca 7.5 mill finansiert av Østfold byoffensiv og Halden Kommune samt egeninnsats fra en del bedrifter. Kommunen følger modellen med samarbeid mellom kommune og næringsliv for å bli attraktiv som kunde, og trekker i tillegg inn private. Det er pr i dag utbygd en bredbåndsløyfe gjennom og rundt byen, men antall tilknyttede bedrifter/virksomheter er ukjent. Haldenmodellen avviker fra Gloppenmodellen ved at en større leverandør har etablert seg (og utvidet sitt tjenestespekter) i kommunen som driftselskap. Dette kan forklares ved minst to forhold: - Kommunens størrelse ( innbyggere) - Leverandøren er fylkets nummer 2 etter Telenor, og med Telenors sterke feste i nedre Glomma-området - kombinert med et sterkt IT-miljø i Halden synes det å være et fornuftig sted for etablering Nettsted: Seljord Bedrift under oppstart vil gjennom franschise av utstyr tilby bredbånd og tjenester til Seljord og deretter Vest- Telemark (fem andre kommuner). Lokalt næringsliv og gründere er aksjonærer. Partner er WAN med trådløs teknologi. Det anses som avgjørende at kommunen er kunde i oppstarten. Stiftelsen Østfoldforskning, Side 15

16 Fjellnett Fjellnett har som målsetting å etablere bredbåndsaksess i Tynset (på sikt er målet å tilby bredbåndsaksess i Fjellregionen) gjennom forretningsmessig drift, samt søke offentlig deltagelse i infrastruktur. Selskapet eies av Nord-Østerdal Kraftlag og Daldata As, men vil på sikt utvide eiersiden. Det er bygd ut et fiber- og radionett, med ElTele Øst som partner på leverandørsiden. Selskapet tilbyr bredbånd, telefoni, ASP med mer. FjellNett markedsfører fordelene med eget selskap slik: - Fellesskjøp senker prisen - Eget nettverk på Tynset (i regionen) - Fellesaksessen er porten til alle IP-baserte tjenester ute i verden - Lokalt eierskap Nettsted: Smaalensbibliotekene Offentlig informasjon og Livslang læring (SOL) Smaalensveven, i utgangspunktet et bibliotekprosjekt, har siden 1999 utviklet seg til et prosjekt for all offentlig informasjon og samhandling i ti kommuner i indre Østfold. Samarbeidet bidrar til etablere en større kundegruppe og samtidig danne en motvekt mot storkommunene langs kysten i Østfold. Prosjektet SOL er en videreutvikling av dette samarbeidet med følgende mål: - Bredbånd til bibliotekene i de mindre og mellomstore kommunene skal legge til rette for økt videre- og etterutdanning med bibliotekene som møtested. - En bedret infrastruktur innen IKT med bredbånd skal forene bibliotekene og kommunenes servicetorg og samlede administrasjon, slik at offentlig informasjon og tjenester bedre kan utnytte IKT og bedre gi utadrettet informasjon til kommunens innbyggere. - Videreføre Smaalensvevens satsing på samarbeid opp mot kulturliv, næringsliv, utdanningssektoren og på tvers av offentlig sektorer. De deltakende kommunenes finansiering foregår etter en kostnadsnøkkel basert på innbyggertallet. Det er søkt om 4,5 millioner kroner i bistand fra Statens bibliotektilsyn for 2001 og 2002, og søknaden er pr dags dato under behandling. Det er gitt en tilbakemelding med beskjed om en nærmere beskrivelse av budsjettet. Prosjektet organiseres under Smaalensveven hvor styringsgruppen består av rådmennene i de deltakende kommunene. Modellen er basert på et kommunalt samarbeid hvor næringslivet søkes trukket inn gjennom eksempelvis partnerskap. Deltakende kommuner er Askim, Spydeberg, Skiptvet, Marker, Rømskog, Aremark, Trøgstad, Hobøl, Rakkestad og Eidsberg. Nettsted: Modalen kommune i Hordaland, med inbyggere er Norges (og kanskje verdens) mest oppkoblede samfunn. Gjennom Modalenprosjektet tilbys samtlige innbyggere, offentlige virksomheter og næringsliv tilkobling til høyhastighetsnett. De tre prosjekteierne (kommunen, PCTVnet og Nera) har etablert som et testlaboratorium med flere partnere (noen er nevnt her): - PCTVnet gir tilgang til Internett, IP-telefoni, e-post, interaktiv TV og tilgang til programvare ( tynn klient ) via TV - Nera leverandør av trådløs radio og satelittkommunikasjon - Norsk Gallup Institutt studere brukeroppførsel og mediabruk - Sparebank 1 elektroniske banktjenester - Telehuset elektronisk handel - TV2 interaktive TV-tjenester og innhold - SEFOS (Centre for Social Science Research) ved Universitetet i Bergen studere innvirkningen på lokaldemokratiet Fra nettstedet: The project will provide broadband infrastructure for the Modalen municipality to improve services, for local businesses to develop new possibilities and ventures, and for the inhabitants whom will get access to new content. Stiftelsen Østfoldforskning, Side 16

17 Modalen blir dermed et referansested for aktører som vil studere effektene av full tilgang til bredbånd i et lokalsamfunn. Nettsted: Stiftelsen Østfoldforskning, Side 17

18 2 Kort om trender, tjenester og teknologier 2.1 Utviklingstrender i telekommarkedet Telenor, som den desidert største og dominerende leverandør, har denne betraktningen om utviklingstrendene i telekommarkedet: Generelt opplever telekommarkedet økt etterspørsel fra kunder etter bredbåndsaksess og -tjenester. Dette er en felles trend for alle våre hovedområder. Økningen i etterspørsel skyldes delvis den betydelig økte graden av digitalisering,som tillater nye tjenester og økt kapasitet. Vi venter at bredbånd skal åpne for en rekke nye tjenester til kunder; fra interaktiv underholdning,utvidede TV-tjenester, tipping og spill til sanntidsundervisning, videotelefoni og applikasjoner. Internett-aksess med høyere båndbredde og applikasjoner for bedriftsnett har også økt etterspørselen etter bredbåndstjenester. Vi venter at telekommunikasjonsindustrien vil fortsette å benytte bredbåndsløsninger for å nå frem til og betjene sine kunder. Kostnadene ved å utvikle eller oppgradere aksessnett til høy båndbredde gjør det avgjørende å sikre tilstrekkelig attraktivt innhold til å oppnå høy tetthet og bruk av tjenestene på et tidlig stadium. Dette har ført til konvergens og allianser mellom mediaforetak og distributører. Hvis bredbåndsleverandører skal lykkes i å tiltrekke seg innholdsleverandører til sitt nett,er det avgjørende at de kan håndtere banktjenester, fakturering og betinget adgang til nettene sine i fremtiden. Dette vil være den eneste måten de kan sikre behandlingen av opphavsrett på og samtidig få betalt for å levere innhold til forbrukerne. Regjeringens tiltak er hovedsakelig støtte til kjøp av innholdstjenester over bredbånd (bredbåndanvendelser) med sikte på at markedet dermed skal sikre tilgang til bredbånd. For enkelte av distriktene på Østlandet kan en stimulering både av tilgang til bredbånd og innholdstjenestene over bredbånd være nødvendig. 2.2 Bredbåndtjenester Ved å stimulere alle former for aktiviteter som bidrar til å øke etterspørsel etter bredbåndstjenester, eksempelvis multimediaorienterte kulturaktiviteter, bruk av video og fjerndiagnostikk i helsetjenester, bredbåndsintensive former for undervisningsstøtte osv, bidrar det offentlige til å øke etterspørselen etter bredbånd. Utbudet på tjenester er stort og vil øke i tiden fremover. Listen gir et eksempel på mulige tjenester som er tilgjengelig eller vil vil være tilgjengelige i fremtiden: - "Virtual reality" kan brukes til underholdning og til arbeidsprosesser - Alarmtjenester - Audio on demand - Back-up, filoverføring, e-post - Digitalt interaktivt TV - Elektronisk handel - Endrede produksjonsmetoder - Finanstjenester - Fjernarbeid, avansert hjemmekontor - Fjernstyring av datasystemer, overvåking og kontroll - Fjernundervisning - Høyhastighet Internett, "surfing" - Informasjon og reklame - IP-telefoni (Voice over IP) - Kommunikasjon innad og/eller med hjemmet (såkalte smart home løsninger) - Multimedia - News on demand - Software management - Spill - Streaming video (video avspilt over Internett) Stiftelsen Østfoldforskning, Side 18

19 - Telemedisin - Transporteffektiviserende systemer - Video on demand - Videokonferanser, videotelefoni - Web på TV Television commerce eller T-commerce, tegner å bli det neste store forretningspotensialet som skal utnyttes. På bakgrunn av utviklingen over Internett ser mange aktører et meget stort potensiale for kjøp og salg via TV. Alle har TV og når interaktivitet bygges inn med digital TV vil kjøp og salg over TV en kunne bidra til å bedre de økonomiske forutsetningene for utbygging av bredbånd. Noen kapasitetsbehov for tjenester: Tjeneste Typisk krav til overføringshastighet Type tjeneste (vanligvis) Telefoni (PSTN) 64 kbit/s Sann tid/dialog/symmetrisk Video telefoni 64 kbit/s - 2 Mbit/s Komprimert stemme 10 kbit/s kbit/s Internett infotjenester Elektronisk handel Fjernundervisning Telemedisin Lav - 25 Mbit/s Lav - 8 Mbit/s Ikke sann tid/dialog/asymmetrisk 64 kbit/s - 8 Mbit/s Sann tid/dialog/asymmetrisk TV program (fra opptak) 4-8 Mbit/s Ikke sann tid/distributiv/asymmetrisk Kilde: Telenor FoU I Telenors HybridAksess-prosjekt (http://www.telenor.no/prosjekt/hba/) med VDSL vil boligens innbyggere kunne se to TV-programmer samtidig, surfe på Internett i rekordhastighet og snakke i telefonen. Figuren under viser Telenors reklameplakat over tjenester og teknologi i hjemmet ved bruk av VDSL-teknologien: 2.3 Teknologibegrep De aktuelle teknologiene for overføring er fiber, radio, satellitt, digitale modem (DSL) og kabel TV. Kort omtale av aktuelle overføringsteknologier: Optisk fiberkabel Omtale To typer fiber: - multimodus (billigere, korte rekkevidde) - singelmodus (dyrere, lang rekkevidde). Et nett bør bruke en type kabel. En kabel har et antall fibertråder, typisk 24, 48 eller 96 par. En kunde kan disponere trådpar alene, eller flere abonnenter kan overføre signaler på samme tråd (multipleksing). Stiftelsen Østfoldforskning, Side 19

20 Kapasitet Prisaspekt Megabit eller Gigabit. I praksis "det du trenger", man kopler på kraftigere (og dyrere) utstyr i endepunktene for å overføre signalene etter behov kroner per meter for selve fiberen, obs prisen er tredoblet siden årsskiftet. Største kostnad er allikevel det å legge kabel, opp til 1000 kroner/meter ved graving (og enda høyere ved asfaltering). Radioaksess Omtale Kapasitet Prisaspekt Radioaksess er trådløs kommunikasjon mellom faste punkter i avstander fra noen hundre meter og opp til om lag 10 km, avhengig av utstyr/frekvens. Krever fri sikt (selv løvverk kan påvirke kapasitet når det er noe avstand). Skiller mellom - konsesjonsfrie frekvenser - konsesjonsbelagte frekvenser Valg av frekvens er avgjørende for ytelsen (pris/støy/hastighet/avstand) Som et eksempel har en installasjon på Sunndalsøra med konsesjonsfrie frekvenser kapasitet på 11 Mbps for avstander under to km, og 1 Mbps inntil syv km. Benytter punkt-til-punkt og punkt-til-multipunkt samband Det nevnte eksempel på Sunndalsøra er kostnadsberegnet til om lag 0,5 mill kroner og er rettet mot "flere hundre brukere" Satellitt Omtale Kapasitet Prisaspekt Per i dag tilbys bare mottak fra satellitt (og bruk av telenett som returkanal), men fra sommeren 2001 skal Telenor og NERA starte testing på opplink (returkanal) mot satelitt. Tjenesten er i sin natur landsdekkende fra første dag. 50Mbps mottaker, 2 Mbps retur (asymmetrisk) for installasjon per kunde (antatt, ikke kunngjort) Digitale modem (DSL) Omtale Kapasitet Prisaspekt Digitale modem benytter eksisterende kopperkabler (telefonledning) mellom bruker og en sentral. Et modem i hver ende overfører signaler uten å forstyrre vanlig telefonforbindelse. Dersom avstand mellom bruker og sentral er stor går kapasiteten ned. Ikke alle sentraler er klargjort for installasjon av digitale modem, etterspørselsavhengig. Tilbys typisk i området 384 Kbps - 2 Mbps innkommende og 128 Kbps - 0,5 Mbps utgående trafikk (asymmetrisk) I området kr per måned for private brukere og for bedrifter, avhengig av kapasitet man velger. Bedriftstilbudet har noen flere fasiliteter (Faste Ip-adresser, kan bruke egne servere) (Kilde for tabellene over er BROM forprosjekt ved TISIP) Kabel TV Omtale Går på samme nett som kabel-tv, men Internettdelen benytter andre frekvenser. Fungerer som en fast forbindelse som deles av mange. Kapasitet Typisk 512 Kbps inn til maskinen og 128 Kbps utgående (asymmetrisk). Opp til 35 Mbps i fremtiden. Prisaspekt Omkring kr pr måned. I tillegg kommer etableringskostnad. Digitalt bakkebasert nett DTT står for Digital Terrestrial Television og betyr at signaler sendes via bakkebasert nett. Utbygging av et digitalt bakkenett i form av bredbånd gir i prinsipp abonnenten tilgang til alle bredbåndtjenester. Det er uavklart hvorvidt et digitalt bakkenett defineres som kringkastingsnett eller som telenett, det pågår en diskusjon om dette mellom post- og Teletilsynet og Kulturdepartementet. Som telenett kan all tilgjengelig kapasitet utnyttes eksempelvis til bredbåndtjenester, men som kringkastingnett er det en begrensning på maksimalt 10% av kapasiteten. Stiftelsen Østfoldforskning, Side 20

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

BREDBÅND OG NETTVERKBYGGING I ET INTERKOMMUNALT PERSPEKTIV

BREDBÅND OG NETTVERKBYGGING I ET INTERKOMMUNALT PERSPEKTIV BREDBÅND OG NETTVERKBYGGING I ET INTERKOMMUNALT PERSPEKTIV november 2002 februar 2003 Av Frode Ramstad Johansen, Stiftelsen Østfoldforskning og Ulf Harry Evensen, Smaalensveven Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

velkommen til en trådløs hverdag!

velkommen til en trådløs hverdag! velkommen til en trådløs hverdag! bredbånd i østfold gode priser og produkter Hafslund Telekom har inngått avtale med Østfold Fylkeskommune om å tilby bredbånd til alle innbyggere i 14 av Østfolds kommuner.

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Terje Breivik og Ketil Kjenseth Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik og Ketil Kjenseth

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Hafslunds satsning på Wimax

Hafslunds satsning på Wimax Hafslunds satsning på Wimax erfaringer og videre utbyggingsstrategi Trond Nedregård s.1 Hafslund operasjonell struktur Produksjon og varme Fjernvarme Nett Marked Venture Vannkraft Bioenergi og varme Pellets

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: N60 Arkivsaksnr: 2013/487-3 Saksbehandler: Bill Sørensen. Utbygging av digital og mobilkommunikasjon i Tana

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: N60 Arkivsaksnr: 2013/487-3 Saksbehandler: Bill Sørensen. Utbygging av digital og mobilkommunikasjon i Tana Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: N60 Arkivsaksnr: 2013/487-3 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 04.04.2013 Kommunestyret 18.04.2013 Utbygging av digital

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

Bredbåndsutbygging i Sør-Trøndelag

Bredbåndsutbygging i Sør-Trøndelag Bredbåndsutbygging i Sør-Trøndelag Offentlig støtte for å få bredbånd til områder hvor markedet ikke har hatt interesse i å tilby bredbåndsprodukter. Sør-Trøndelag fylkeskommune koordinator for søknad

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere?

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? artikkel Bredbånds-WWAN Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? Sømløs høyhastighetstilkobling blir stadig viktigere for enhver vellykket forretningsvirksomhet og effektiviteten til

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar 2009. Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK-172-200800021-5

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar 2009. Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK-172-200800021-5 Dato: 22. januar 2009 Byrådsak 37/09 Byrådet Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen ANDH SARK-172-200800021-5 Hva saken gjelder: Bergen bystyre vedtok i forbindelse med behandling av Strategisk

Detaljer

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering i Kongsbergregionen! " # $ St.meld. nr. 25 (2008-2009) To hovedutfordringer vedr. bredbånd: At folk og bedrifter tar bredbåndet i bruk Høyere kapasitet i nettet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING

VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING Bredbåndsleverandøren med fokus på distriktene Vår visjon er å være best på bredbånd i utkantstrøkene og andre steder som er nedprioritert av de store Internettleverandørene.

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Mal for søknadsskjema - tilskuddsordning for bredbånd 2013

Mal for søknadsskjema - tilskuddsordning for bredbånd 2013 Mal for søknadsskjema - tilskuddsordning for bredbånd 2013 Prosjekttittel: Skriv inn tittel her. Søker: Navn på kommune, fylkeskommune, eventuelt regionråd Oppgi eventuelt organisasjonsnummer. Kapittelinndeling:

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner.

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Kjell Borthne, Ronny Kristiansen Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Michael 2005; 2: 137 43. Sammendrag De fleste helseforetak i Norge har innført, eller er i ferd med å innføre

Detaljer

Et bredt samarbeid om bredbåndsatsing i Østfold - en regional og distriktspolitisk satsing

Et bredt samarbeid om bredbåndsatsing i Østfold - en regional og distriktspolitisk satsing Et bredt samarbeid om bredbåndsatsing i Østfold - en regional og distriktspolitisk satsing Forstudie Frode Ramstad Johansen Stiftelsen Østfoldforskning 2. oktober 2002 STØ OR.37.02 RAPPORTFORSIDE Rapportnr:

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth BREDBÅND VIA TELESENTRALER TIL KUNDER I MODUM KOMMUNE - AVTALE OM UTVIDELSE AV SAMARBEIDET KNYTTET TIL BREDBÅND RÅDMANNENS

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel Velkommen til presselunsj 3. februar 2011 NextGenTel Agenda Resultater og utvikling, 2010 Produktnyheter VDSL Trender og utvikling i TV-markedet Hos fotografen Jan Dagfinn Midtun Administrerende direktør

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Bredbånd mer enn internett på Hadeland

Bredbånd mer enn internett på Hadeland Bredbånd mer enn internett på Hadeland IBM har vært med på å gjøre det mulig Hjernen i systemet: - Hadeland Energi sine hovednoder gjør bredbånd tilgjengelig for private, bedrifter og offentlig virksomhet

Detaljer

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05. Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2013

HANDLINGSPLAN 2011-2013 HANDLINGSPLAN 2011-2013 Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Komiteen har hele tiden arbeidet aktivt med infrastrukturspørsmål og med spesifikke spørsmål knyttet til grensen. I tillegg har man

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1 1. Hva er navnet på prosjektet? Tjenesteformidling via digitale kommunikasjonsstasjoner i utkantstrøk 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a)

Detaljer

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Bedriftsiaden 2012 Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Eirik Nesse, Direktør for Portefølgestrategi 27. mars 2012 Ryktene om vår død er betydlig overdrevet... bt.no 16. mai 2011

Detaljer

Markedsutviklingen av fiberbasert bredbånd i Norge struktur, omsetning og inntjening

Markedsutviklingen av fiberbasert bredbånd i Norge struktur, omsetning og inntjening Markedsutviklingen av fiberbasert bredbånd i Norge struktur, omsetning og inntjening NITO, FIBEROPTIKK 2015 Trondheim, 03.11.15 Bjørnar Volden Partner Nexia Management Consulting AS Om Nexia Management

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Utbygging av bredbånd i Skaun kommune, områdene Venn, Aunbygda og Råbygda.

Utbygging av bredbånd i Skaun kommune, områdene Venn, Aunbygda og Råbygda. Søknad Søknads nr Søknads år 2015 Arkivsak Støtteordning Bredbåndsutbygging Nasjonal tilskuddsordning PROSJEKTNAVN Utbygging av bredbånd i Skaun kommune, områdene Venn, Aunbygda og Råbygda. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Leverandørkonferanse bredbånd. 23. Mai 2014

Leverandørkonferanse bredbånd. 23. Mai 2014 Leverandørkonferanse bredbånd 23. Mai 2014 Bredbåndsutbygging i Ogndal, Henning/øvre Sparbu og Gaulstad Vi jobber foreløpig med tre søknader om utbyggingsstøtte fra post og teletilsynet. Søknadsfrist er

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

B for bibliotek. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 514 000 kroner

B for bibliotek. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 514 000 kroner B for bibliotek Søknadssum 514 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Østfold fylkesbibliotek Adresse Phønixbrygga 1606 Fredrikstad Organisasjonsnummer 974544652 Hjemmeside http://www.of.fylkesbibl.no/

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Adressater i flg. liste Deres ref Vår ref Dato 15/258-03.07.2015 Høring - Nkoms rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester for tiden fremover - Telefonitjenester og bredbånd Samferdselsdepartementet

Detaljer

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005 Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2005 Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning - august 2005 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i høyt tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den høyeste

Detaljer

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 107/08 KULINARISK INSTITUTT

Detaljer

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Modernisering av fastnettet Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Agenda Ta i bruk ny teknologi Oppgradere Forenkle 2 00 Month 0000 Hva hvis vi begynte i dag? Og hadde nok penger. Tjenester Infrastruktur

Detaljer

fordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15

fordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15 1. Eit rammeverk for statistikk om informasjonssamfunnet...7 2.1.1. Arbeidsproduktivitet i 2002-2006, etter intensitet av IKT-kapital (kvartiler) og bruk av høyt kvalifisert arbeidskraft (prosent). Bearbeidingsverdi

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer