Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2011 nr. 2. Overvåking Samer stresser mer. Svein Spjelkavik. Multippel sklerose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2011 nr. 2. Overvåking 34. 14. Samer stresser mer. Svein Spjelkavik. Multippel sklerose"

Transkript

1 Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2011 nr. 2 Overvåking 34. PORTRETT: 14. DISKRIMINERING: 40. Alternativ behandling: Svein Spjelkavik Samer stresser mer Multippel sklerose

2 4 Ny viten Leder 6Amundsen/ Nansenåret Strikkekunst Det er vårens kanskje absolutt vakreste eventyr: Etter flere måneder i fjerne strøk, og med en imponerende lang reise bak seg, kommer trekkfuglene tilbake til hekkeområdene i nord. Hvordan klarer de den lange reisen? Hvordan finner de tilbake til riktig sted? Hvorfor kommer de til nesten samme tid hvert år? Fugletrekket er et fascinerende fenomen. Hver vår inviterer Tromsø Museum Universtetsmuseet folk i nord til å melde inn observasjoner av trekkfugl. Derfor veit vi at den første tjelden landa på Bjarkøy 11. mars, at en gransanger endelig kunne hvile på Russevåg 23. april og at seks brushaner fant vegen til Tisnes 12. mai. Observasjonene gjør ornitologene ved Tromsø Museum i stand til å registrere og analysere fugletrekkene. Denne vårlige dugnaden er et eksempel på overvåking: Å samle informasjon om atferd, aktiviteter og hendelser utført av andre Øynene som ser «Fugletrekket er et fascinerende fenomen.» mennesker og dyr. Gjennom overvåking kan vi samle store mengder informasjon som igjen kan systematiseres og analyseres som grunnlag for utvikling av ny kunnskap. Overvåking er en viktig veg til kunnskap. Likevel har overvåking en negativ klang. Det er fordi informasjon er uløselig knytta til kontroll. Det som er en viktig kilde til kunnskap, er også et effektivt redskap for kontroll. Debatten om overvåking handler derfor ikke først og fremst om metoden, men om hensikten med overvåkinga og bruken av informasjonen. I dette nummeret av Labyrint viser vi eksempler på overvåking som nyttig vitenskapelig redskap, og vi setter spørsmålstegn ved intensjonene og bruken av store datamengder på andre områder. Overvåking illustrerer et klassisk dilemma: Selv om kvaliteten på dataene er god, informasjonen har høy verdi, bildene er skarpe og lydene klare, trenger ikke betydninga av dem å være lett tilgjengelig. Det er fortsatt opp til øynene som ser. Labyrint uit.no/nyheter Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 2/2011, 5. årgang Opplag: ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes Tlf.: Design: H*K Layout: Tove Midtun, UiT Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN: X Neste nummer kommer oktober 2011 Medarbeidere Redaksjonen: Redaktør: Mona Solbakk Journalist: Maja Sojtaric Journalist: Randi M. Solhaug Fotograf: Torbein Kvil Gamst Bidragsytere Andreas Palmén Elisabeth Øvreberg Omslagsillustrasjon Torbein Kvil Gamst Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til ring , eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir Asbjørn Bartnes ansvarlig redaktør 2 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

3 Korallrev Diskriminering TEMA: Overvåking Innhold: Labyrint nr Aktuelt: 6 Amundsen/ Nansenåret 2011: assistenten Amundsen 8 Strikket kunst: LOT MASKENE FALLE 10 Korallrev: Hva er korallene verd? 14 Diskriminering: Samer stresser over mobbing 30 Kjemiåret: Jakter på krystaller 40 Multippel sklerose: De fleste tyr til alternativ behandling 44 Kåre Kivijärv: Kunstner, kven og outsider Portrett: 34 Svein Spjelkavik: altmuligmannen Kronikk: 48 Svein Gunnar Karlstrøm: Bærekraftig universitet? Tema: Overvåking 18 Overvåkningsutsty: Det foregår en ufattelig overvåkning der ute 20 Overvåkningsutstyr: La barna være 22 Stallo: Måler japanstråling i Norge 25 Polare farvann: Iskald drøm om is-simulator 26 Jordobservasjon: Satelitter fanger opp klimaendringe 28 Finans: Hjelper banken å forutsi rentehopp Spalter: 32 Bildedokumentar: Kroppens vakre juveler 38 Arkitektur 39 Fotografiet 47 leksikon 50 Er det sant, professor? 51 Rektors hjørne 51 Barnehjørnet Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 3

4 20 Ikke overvåkbarna NY VITEN 28 Renteovervåking 30 Kjemikrystaller HIV-medisin kan hindre kreft Den mye brukte HIV-medisinen, Lopinavir, kan hindre livmorkreft, som er forårsakes av human papilloma virus (HPV). Medisinen reaktiverer de naturlige forsvarsmekanismene i cellene, som HPV undertrykker. Slik kan cellene selv angripe viruset. Lopinavir dreper HPV infiserte celler, mens de friske cellene forblir uanfektet. Kilde: alphagalileo.org/university of Manchester gutter mellom makt og avmakt Gutter i innvandrerfamilier med patriarkalsk struktur blir ofte omtalt som mer privilegerte enn sine søstre. Rapporten «Mellom makt og avmakt» nyanserer dette bildet. Guttene har innflytelse så lenge de går inn i den tradisjonelle gutterollen, men bryter de ut av den, kan de bli utsatt for like mye begrensninger som sine søstre. Rapporten forteller blant annet gutter som oppdras til å frykte og mistro kvinner: Man lærer opp sønnene sine i mistillit i forhold til kvinner, og i forhold til egen dømmekraft. Til slutt sitter guttene der og føler at de trenger råd fra familien. Mamma vet best. Dette maktperspektivet gir et litt annet bilde av disse unge mennene, forteller forsker Anja Breda som står bak denne rapporten. Kilde: KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning. Foto: colourbox.com bedre festhumør av god lukt Foto: colourbox.com Røykeloven har bidratt til bedre inneklima på nattklubber og barer. Men det har også ført til at andre ubehagelige lukter, som gammel øl og kroppslukt, ble mer fremtredende. Nylig ble det gjennomført flere forsøk hvor dispensere med godlukt ble plassert på utesteder. Dette viste seg å ha positiv effekt på dansing. På de utestedene hvor godlukt var plassert, syntes gjestene at musikken, stemninga og underholdninga var bedre enn andre. Bedre lukt fikk folk rett og slett i festhumør. Kilde: alphagalileo.org/university of Delft 4 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

5 32 Bildedokumentar 34 Portrett: Svein Spjelkavik 38 Arkitektur NY VITEN annerledes på arabisk Arabisk leses som kjent fra høyre til venstre. På grunn av leseretningen, skriftutformingen og språkets konstruksjon gjenkjenner lesere av arabiske språk ord annerledes enn lesere av andre språk. Kilde: alphagalileo.org/university of Leicester. Hva vil du velge? Vi velger varer som vi har assosiasjoner til. Merkevareprodusentene som klarer å holde seg til en assosiasjon vinner. Dette viser ny doktorgrad ved BI. Et eksempel er Heinekenøl som gjennom flere år har tilført merkevaren stadig nye assosiasjoner. Corona-øl har derimot holdt seg strengt til assosiasjonen; «fun, sun, and beach». Ny doktorgrad ved BI viser at det er den siste strategien som fungerer best. For hva vil du velge når du skal på tur: Kvikk Lunsj eller M? Kilde: BI sprekere jeans Foto: Wikimedia Commons Fire milliarder klesplagg lages av denim hvert år. Produksjonen av stoffet er meget helsefarlig for tekstilarbeiderne Denim blekes med kjemikalier og i enkelte land er det også lov med sandblåsing.. Tekstilarbeiderne puster inn det fine støvet fra sandblåsingen, noe som kan føre til store lungeskader. Forskere i tekstilkjemi har laget en ny type pasta som kan smøres på overflata av denimstoffet og gi det samme jeanspregete utseende uten bleking og sandblåsing. Dette gir både sprekere arbeidere og jeans. Kilde: alphagalileo.org/universität Innsbruck. Foto: Wikimedia Commons Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 5

6 40 MS og alternativ behandling 42 Dyr MS-behandling gir sykehusene hodebry 44 Kunstner, kven og outsider Assistenten Amundsen Polarhelt, ekspedisjonsleder og grensesprengende rekordjeger. Men Roald Amundsen var også Norges viktigste vitenskapelige assistent. Den populære fremstillinga av Roald Amundsen er en hardbarka eventyrer og myndig skipsfører på jakt etter rekorder. Mens Fritjof Nansen tidlig ble markedsført som den store polare vitenskapsmannen, har Amundsens ettermæle vært mer knyttet til de heroiske rekordene i isødet. «Roald Amundsens store mål var ikke å oppdage verden, det var at verden skulle oppdage ham.» Dette skriver Tor Bomann-Larsen i sin Amundsenbiografi. Historieprofessor Einar-Arne Drivenes ved Universitetet i Tromsø er ikke helt enig. Roald Amundsen kunne ha kommet seg løs med Gjøa, og reist videre gjennom Nordvestpassasjen, mye tidligere enn han gjorde. Men han ble for å samle inn vitenskapelige og etnografiske data, Et av de mest kjente bildene av Roald Amundsen forestiller ham som en hardbarket eventyrer. Men det viser også hvor dyktig han var til å tilegne seg kunnskap fra inuittene. Bekledning og utstyr til hans mange ekspedisjoner var tydelig inspirert av hans opphold blant netsilikene på Grønland. Foto: Lomen Bros / Nasjonalbiblioteket forteller historieprofessoren som også er en av redaktørene av trebindsverket om Norsk polarhistorie. Roald Amundsens første rekord var seilinga gjennom Nordvestpassasjen. Han fortalte i sin selvbiografi Mitt Liv som Polarforsker at han ikke ville blitt tatt på alvor, dersom han ikke hadde et vitenskapelig mål med gjennomseilinga. Resultatet av Gjøa-ekspedisjonen ble blant annet den største samlinga av inuittfolket netsilikenes gjenstander i den vestlige verden. Han sendte over 700 gjenstander til Oslo, hvor de fortsatt er. Amundsen samlet systematisk og samvittighetsfullt inn fakta om kulturen. Dette fikk han fordeler av senere, siden han brukte mye av denne kunnskapen da han skulle nå Sørpolen. Knyttet til Nansen På Amundsens og Nansens tid brukte Norge veldig mye penger på polarforskning. For Norge var det viktig å etablere et forskningsmiljø, i tillegg var det gjevt om flagget kunne plantes på polene. Klart det var politisk gunstig å ha polare rekorder, men de polare heltene hadde aldri fått støtte for rekorder alene. Norge skulle bli kjent som en vitenskapsnasjon. Vi lå så nært arktiske områder at det var en følelse av sivilisasjonsplikt å utforske disse områdene. Og vi hadde et ishavsfarermiljø som behersket farvannene. Amundsen var utdannet som skipper, og det alene var ikke nok for å få støtte til sine ekspedisjoner. Han måtte også 6 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

7 Leksikon Kronikk: Grønn Hverdag Er det sant, professor? Nansen-Amundsen-året 2011 Tekst: Maja Sojtarić ha en vitenskapelig dybde. Og den fikk han gjennom sitt nære samarbeid med Nansen. Koblinga mellom Nansen og Amundsen er for dårlig belyst. Alle Amundsens ekspedisjoner, fra Gjøa til Maud, har vært knyttet til Fritjof Nansens vitenskapelige prosjekt, kan Drivenes fortelle. Amundsen var et unikum på logistikk og teknikk, og videreutviklet den nordiske polare kompetansen. Han var selvlært, men skolerte seg også for å kunne foreta geofysiske observasjoner. Nansen var imponert over hvor seriøs Amundsen var i så måte. Han var en eminent vitenskapelig assistent, men var ikke interessert i å bearbeide data som en vitenskapsmann. Gjøa-ekspedisjonen ble planlagt i samråd med Fritjof Nansen. Også Fram III ekspedisjonen, som feirer hundreårsjubileet for i disse dager, var et nøye planlagt samarbeid mellom de to polarheltene. Det skulle i utgangspunktet bli en ekspedisjon som skulle følge i sporene til Nansens opprinnelige Fram-ferd: «Den viktigste oppgaven som staar tilbage for den geografiske forskningen i de arktiske egne, er uden sammenligning udforskningen av polbassinets udstrækning, dybde og karakter.» Dette var Amundsens argument for ekspedisjonen da han presenterte den til Geografisk selskap i Nansen var entusiastisk til foretagendet og kalte det for den største og viktigste mål i en arktisk forskerferd. Omvei: Sørpolen Overraskelsen var derfor stor da Amundsen ikke reiste nordover med Fram. Han vendte heller snuten sørover og satte i 1911 den største rekorden av dem alle: Sørpolen. Amundsen tar solhøyden og Helmer Hanssen kontrollerer den kunstige horisonten på Sydpolen, desember Sørpolekspedisjonen var en viktig rekord, men også et vitenskapelig oppdrag. Foto: Nasjonalbiblioteket. Til Nansen skrev han at det var sørgelig at han måtte ta denne omveien til Sørpolen, men at han ikke hadde noen valg. Han fortalte at økonomiske grunner tvang ham til å ta den siste polarrekorden som var igjen, men lovet at han senere ville gjennomføre sine undersøkelser av det arktiske havet som avtalt. Og det er kanskje denne ekspedisjonen, utført i dølgsmål, som har forankret Amundsen som en kompromissløs rekordjeger. Det og den, ifølge Drivenes, noe misforståtte konflikten som oppsto med Nansen i kjølevannet av denne ekspedisjonen. Mange tror at konflikten mellom dem bunner i at Amundsen tok Sørpolen fra Nansen. Men Nansen forsvarte Amundsen mot kritikerne og støttet han fullt ut. Det han etter hvert ble mektig sint på Amundsen for, var at det tok ham så lang tid å gjennomføre den opprinnelig planlagte reisen. Maud En mindre kjent ekspedisjon var Maud - ekspedisjonen fra Den var en fiasko i media og opinionen, men med den oppfylte Amundsen sine forpliktelser overfor Nansen og vitenskapen. Under denne ekspedisjonen ble det samlet inn så mye vitenskapelige data, at det i norsk sammenheng ble den viktigste polarekspedisjonen gjennom tidene. Dette ble en kort periode i norsk historie hvor vi var på topp som forskningsnasjon. Det lille landet tok seg ikke råd til polare ekspedisjoner bare for å knuse rekorder, men for å bli best på geofysikk, nordlysforskning, oseanografi og meteorologi. Norge har ennå ikke skaffet seg et isgående forskningsfartøy beregnet på polarstrøkene. Vi har til dags dato bare hatt to skip som har vært spesialdesignet for polarferder og polarforskning Fram og Maud. Kilder: Norsk polarhistorie Norsk polarinstitutt «En mann av is» av Harald Dag Jølle, Levende historie 05/09 Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 7

8 Vi sier ofte at den som strikker, legger kjærlighet i hver maske. En giljotin kledd i strikk understreker det uhyggelige med dødsstraff, fordi kontrasten mellom den ufarlige teknikken og det livsfarlige redskapet blir så stor. Detaljbilde av Coup de Grâce! av Kjersti Andvig. Foto: Bomuldsfabriken Kunsthall Lot maskene falle Under den franske revolusjonen satt kvinner og strikket ved skafottet mens hodene falt. For hvert hode, slapp de en maske. De ble kalt Les Tricoteuses, strikkedamene som oppildnet tilskuerne med tilrop og sto for stemninga ved de offentlige henrettelsene. Hver gang knivbladet til giljotinen falt, falt også en maske. Til 8 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

9 Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić slutt kunne man telle de opprekte maskene og gjøre opp regnskap. Mellom og mennesker ble henrettet ved giljotin under den franske revolusjonens terrorvelde fra 1793 til Historier som dette har inspirert kunstneren Kjersti G. Andvig til å kle en giljotin i strikk. Strikkinger er åpenbart mye mer enn koselige bestemødre. Det ufarlige med strikking blir desto sterkere når det behandler farlige tema. Kunstnerne bruker strikk for at vi skal snakke om noe helt annet enn strikk. De bruker det tradisjonelle som en inngang til å fortelle alt annet enn tradisjonelle historier. Mange av oss kjenner teknikken, men når den kommer i en ukjent kontekst så forvirrer det folk og mange blir provosert, forteller Liv-Ragna Garden som skrev sin mastergrad i kunstvitenskap om strikket kunst. Nådestøtet Coup de Grâce! Nådestøtet - heter den ullkledde giljotinen til Kjersti G. Andvig. Hun lærte seg å strikke i 2005, og allerede året etter startet hun arbeidet med prosjektet Knit until Death. Prosjektet handler om dødsstraff og består av seks ulike kunstverk.. Det mest spektakulære verket er kanskje No One Here is Innocent, som er en skulptur i reell størrelse av en dødscelle i et fengsel i Texas, USA. Denne har hun utarbeidet sammen med Carlton A. Turner, fangen som satt i den cellen i ni år, før han ble henrettet i juli Skulpturens dimensjoner er 300x200x240 centimeter. «Hennes motstand mot dødsstraff er motivert både fra det grusomme i at en stat tar livet til mennesker, men også det press og det umenneskelige i all ventingen de dødsdømte blir utsatt for. Hun ser det paradoksale i at de har liten tid igjen, men samtidig er tid det eneste de har. Og det er her hun mener at strikking kan være med på å kommentere og demonstrere på en forståelig måte det uhyggelige ved dødsstraff.» Skriver Liv-Ragna Garden i sin masteroppgave. Provoserer Strikk er også en provokativ kunstnerisk metode. Liv Reidun Brakstad er en av pionerene innen strikket kunst. Hun provoserer uten å gjøre noe særlig provokativt i det hele tatt. Hun kler seg i dress og stiller opp på religiøse eller historiske plasser over hele verden for å strikke. Det er en performance hvor hun strikker enten alene eller sammen med andre. Dressen er symbolet på det mannlige og makt, mens strikking forbindes mest med noe ufarlig Hele rommet er innhyllet i et ugjennomtrengelig strikket materiale av lys ullgarn. Ved første øyekast er dette et koselig og mykt rom. Men det er illevarslende undertoner: rommet er innredet for ett menneske og har en isolert og innestengt atmosfære. Untitled ( Domestic Interior) av Jane Morton Foto: Bomuldsfabriken Kunsthall og myke bestemødre. Brakstad opplever også mange negative reaksjoner når hun utfører denne performancen, forteller Garden. Det er flest kvinner som driver med strikket kunst. Utstillinga Strikknikk som inspirerte Gardens mastergrad stilte ut kunstverk av tolv kvinner og fire menn. Men strikking har ikke alltid vært en kvinnesyssel. Dronning Elisabeth I besluttet på 1500-tallet at kvinner også skulle få lov til å strikke for salg. Tidligere ble dette kontrollert av laug, og laugene var forbeholdt menn. Dronning Elisabeth I skapte også et marked for kvinnenes strikkeprodukter, da hun besluttet at alle gutter og menn skulle gå med strikket lue i kirken på søndagene. Strikking har fått en lav status etter hvert. Det har kun nylig blitt trendy å gjøre det bestemor gjorde; til og med unge skatere har begynt å strikke egne pannebånd. Garden nevner flere kunstnere som bruker opprekte gensere og annet strikketøy for å produsere sine kunstverk. Slik bruker de av historien som noen har produsert tidligere. Kari Steinhaug stiller blant annet ut klassebilder strikket av gamle kofter, og madonnabilder strikket av gamle hansker hvor både koftene og hanskene er en del av kunstverket. Kosebamse av bly Strikketeknikken forteller en historie, men det gjør også materialet det strikkes med. En av de få mennene i utstillinga Strikknikk, David Cole, fikk flest presseoppslag for sine arbeider. En av grunnene kan være at han utfordrer materialbruken, mener Garden. Hans The Knitting Machine viser gravemaskiner og seks meter lange lyktestolper som fungerer som strikkepinner. Med det strikker han det amerikanske flagget. I tillegg har han laget Lead Teddy Bear, hvor han har strikket en bamse av bly, som er så farlig å berøre at den måtte stilles ut i en glassmonter. Den trygge koseleken blir gjort utrygg ved bruk av de spesielle materialene. Han har også laget en stor versjon (4x4meter) av kosebamsen i bronseull, som er svært ubehagelig å berøre. Den strikket han med sine egne hender. Vil du lese flere mastergradsoppgaver? De kan du finne på UiTs åpne vitenarkiv Munin: munin/ Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 9

10 Røstrevet er verdens største dypvannskorallrev. Den består hovedsakelig av koralltypen lophelia og er levested og skjulested for mange arter som denne eremittkrepsen. Foto: UWPhoto/Erling Svendsen. Hva er korallene verd? De store korallrevene som finnes utenfor norskekysten er vakre, utstrakte landskap. Nær halvparten kan allerede være ødelagt av trålfiske. Nå haster det å finne ut hva det er som går tapt. Det nordlige Atlanterhavet har store områder med dypvannskorall. Som navnet sier så kan dypvannskorall vokse helt nede på 1400 meters dyp. Økonomiprofessor Claire Armstrong er i gang med et forskningsprosjekt som skal fastsette verdien av disse korallene, som man fortsatt vet lite om. Det meste av forskningen på dypvannskorall er gjort ut fra et biologisk perspektiv. Selv der er det store hull. Man vet ikke helt sikkert hvilken rolle disse korallrevene har i økosystemene i havet, forteller Armstrong. Så sent som i 2002 fant man et enormt korallområde utenfor Røst i Lofoten. Røstrevet er verdens største dypvannskorallrev: Det måler 100 kvadratkilometer, er 35 kilometer langt og ligger på 300 til 400 meters dyp. Havforskningsinstituttet kartla revet, og understreket at funnet illustrerer hvor dårlig den norske kontinentalsokkelen er utforsket. Fiskerne ropte varsko Grunnen til at vi i det hele tatt vet noe om disse revene er at de var i ferd med å forsvinne. Og det var ikke biologene som ropte varsko først. Det var kystfiskerne som først påpekte at man begynte å miste dypvannskorallrev i Norge. Vanligvis er fisket over disse revene meget godt, men dette endret seg etter at man begynte å tråle på disse områdene. Biologene hadde kanskje ikke kjent til tapet av korallrev om ikke fiskerne sa ifra om det først, forteller Claire Armstrong. I mediene kom det etter hvert frem bilder av ørkenlandskap på havbunnen. Resultatet av bunntrålingen var katastrofal. Disse korallene vokser ekstremt sakte og noen av revene anslås å være over år gamle. Korallene kan både lage store revstrukturer, og ligge spredt i små mengder over større områder. Vi kan ha mistet mellom 30 og 50 prosent av korallrevene som følge av trålfiske. Plutselig ble folk bevisst at noe av verdi var i ferd med å gå tapt. 10 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

11 Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić Økonomiske verdier Claire Armstrong har fått midler fra Tromsø forskningsstiftelse for å regne ut de økonomiske konsekvensene som tap av korallrev kan ha for oss. Kan dette ha en annen verdi enn kun som viktig levested for fisk? Når samfunnsøkonomer som Armstrong snakker om verdier, er det ikke nødvendigvis kun pengeverdi de snakker om. Hun lister opp flere mulige måter å vurdere verdien av korallrev: Kystfiskere: De har en bruksverdi for kystfiskere, da det er mer fisk over korallrevene. Økosystemet: Korallrevene kan også være en ressurs for økosystemet som yngel- og oppvekstområde. Man har for eksempel observert mye uer i og over dypvannskoralene. Det kan bety at de er der for å beskytte sitt avkomsom de føder levende. Legemiddelindustrien: Flere av artene i et korallrev kan ha enzymer som kan brukes til å lage medikamenter. Turismeindustrien kan i fremtiden finne korallrev attraktivt. Korall er dyr som absorberer karbon og kan være av betydning for havets opptak av CO2. Man må heller ikke glemme den subjektive verdien. Det er rett og slett verdifullt at noe så spesielt som dypvannskorall eksisterer, selv om vi aldri kommer til å se dem selv. Slik som vi verdsetter at isbjørnen finnes selv om vi ikke vil treffe på den. Claire Armstrong skal vurdere verdien av korallrevene ved hjelp av spørreundersøkelser og matematiske modeller. Man kan ikke trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av disse modellene. De er likevel viktige når forskerne skal komme med råd om forvaltning. Kan føre til konflikt Armstrongs liste peker på en viktig problemstilling: det kan være motstridende interesser blant de forskjellige verdsetterne av denne ressursen. Der det er mange verdier er det også muligheter for konflikter. Når det gjelder dypvannskorall er det allerede en tydelig konflikt mellom to fiskerisegmenter: trålfiske og kystfiske. Derfor er ikke en verdivurdering nok man må sette det i sammenheng med forvaltning. Armstrong skal bruke bio-økonomiske modeller i sin forskning. Disse modellene forteller noe om hvordan mennesker handler i kontakt med naturen og kan brukes til å komme med råd om forvaltning. Mennesker handler på bestemte måter som økonomiske individer, utfra visse insentiver. For å få forvaltning av ressurser til å fungere er dette et viktig utgangspunkt. Det å sette på plass insentiver er ofte mer effektivt enn reguleringer, forteller Armstrong. Gode insentiver betyr at man trenger å regulere og kontrollere mindre. Men man kommer seg ikke utenom reguleringer. For å bevare miljøer som mange ser verdien i, er det nødvendig med overordnet styring. Man må for eksempel regulere hvilke redskaper det skal være lov å bruke for fiske og hvilke insentiver man kan bruke slik at inntektstapet ikke blir for stort. Samtidig er det viktig at reguleringer ikke oppleves som urettferdige. Et av de store korallrevene, Sularevet, er ikke regulert for oljeboring. Samtidig møter fiskeriene mange reguleringer på hvilke redskaper de får lov å bruke i dette området. Hvordan kan det ha seg? Norge kan verne mer Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 11

12 Aktuelt Norge kan verne mer Nasjonal marin verneplan - vedlegg til generell oppstartsmelding Anbefalte områder fra rådgivende utvalg for marin verneplan Transekt fra Tanafjorden Er med i første pulje Er ikke med i første pulje Grunnlinjene Territorialgrensen Ytre Karlsøy Lopphavet Rystraumen Transekt fra Andfjorden Indre Porsangerfjord Rossfjordstraumen Tysfjorden Røstrevet Karlsøyvær Saltstraumen Kaldvågfjorden og Innhavet Nordfjorden i Rødøy Vistenfjorden Iverryggen Borgan - Frelsøy Froan - Sularevet Grandefjæra m.m. Remman Griphølen Skarnsundet Borgenfjorden Tautraryggen Gaulosen Giske Rødberg Stad Dalsfjorden Sognefjorden Lurefjorden og Lindåspollene Korsfjorden Ytre Hardangerfjord Jærkysten Østfold Framvaren Transekt Skagerrak Direktoratet for naturforvaltning, august 2009 FAKTA Det er 17 områder som er i oppstartsfasen til å bli marine verneområder. Alle er innenfor den norske territorialgrensa: Lopphavet Børgin, Framvaren, Skarnsundet, Ytre Karlsøy, Jærkysten, Saltstraumen, Tautraryggen, Rødberg,Transekt, Skagerrak, Gaulosen, Kaldvågfjorden og Innhavet Nordfjorden i Rødøy Rystraumen Karlsøyvær Rossfjordstraumen Vistenfjorden Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Sjøbusk (Paramuricea placomus). Vanligvis lever denne korallen på over 150 meters dyp, men finnes på grunna i enkelte norske fjorder. Nylig bremset fylkesmannen i Sør-Trøndelag etableringa av et nytt oppdrettsanlegg for laks i Åfjord, av frykt for at virksomheten vil ødelegge for korallene. 12 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

13 Tekst: Maja Sojtarić Norge kan gjøre mer for å verne sårbare marine områder. Internasjonale konvensjoner forplikter oss strekt til dette, mener jusforsker. Et marint verneområde kan opprettes for å beskytte et spesielt sårbart miljø, som for eksempel et dypvannskorallrev. I dag er det 17 norske marine områder som blir vernet. (se faktaboks) I løpet av 2011 skal ytterligere 19 nye områder vernes. Et land som Norge, som er rikt på både penger og ressurser, kan gjøre mer, mener Ingvild Ulrikke Jakobsen, førsteamanuensis i jus ved Universitet i Tromsø. Jakobsen har doktorgradsavhandling om marine verneområder, med et særlig fokus på internasjonal rett. - Vår biologiske mangfold trenger en sterkere beskyttelse og handlekraft fra myndighetenes side. Dette er mulig å få til med dagens norske lovgivning og internasjonale konvensjoner, understreker hun. To nasjonale lover I Norge er det to lover som kan beskytte havmiljø: Naturmangfoldloven og havressursloven. Det er naturmangfoldloven som er grunnlaget for marine verneområder, men brukes kun i Norges territoriale farvann. I følge Jakobsen er det mulig å utvide den geografiske bruken av denne loven. - Naturmangfoldloven brukes bare innen 12 nautiske mil fra kysten. Havressursloven gjelder i hele den norske økonomiske sonen som strekker seg til 200 nautiske mil fra kysten, forteller Jakobsen. Havressursloven gir hjemmel for å etablere marine beskyttede områder, som kan beskytte et korallrev gjennom for eksempel forbud mot bruk av bestemte redskaper, som bunntrål. Dette gir imidlertid et svakere vern enn etableringen av marine verneområder etter naturmangfoldloven. Havressursloven kan brukes til å beskytte korallrev mot én bestemt type virksomhet, som fiskeri. Samtidig kan man fortsatt borre etter olje i de samme områdene. Ved å bruke naturmangfoldloven kan man der imot oppnå et mer varig og mer omfattende vern. Med dette kan alle menneskelige aktiviteter på tvers av ulike sektorer reguleres innenfor et marint verneområde. Røstrevet i Lofoten, som er verdens største dypkorallrev, blir for eksempel ikke beskyttet etter naturmangfoldloven, da revet ligger utenfor Norges territorialgrense. Jakobsen mener at det er mulig for Norgeå bruke bestemmelsene om marine verneområder også i den økonomiske sonen. Internasjonale forpliktelser Norge har signert den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Den forplikter stater til å bevare mangfoldet, og nevner spesifikt verning av områder som virkemiddel. Så da er spørsmålet om Norge har en plikt til å etablere disse områdene også i økonomisk sone? Konvensjonen kan tolkes at på denne måten: hvis ikke andre virkemidler beskytter området på like god måte, så er landet pliktig til å etablere verneområder. Jeg mener at denne konvensjonen krever at vi skal peke ut områder hvor virksomhet skal reguleres. Det at vi ikke lar naturmangfoldloven gjelde i 200 mils sonen mens internasjonale konvensjoner og avtaler åpner for dette er ikke gunstig. For å gjennomføre de internasjonale forpliktelsene, burde naturmangfoldloven brukes også i den økonomiske sonen. Ellers er konvensjonen veldig vag, for å sikre at stater beholder såkalt individuell handlefrihet. Folkeretten setter rammer for hvilke reguleringer man kan utføre. Er folkeretten vag så kan det bli et problem fordi stater kan legge seg til minstemål. Samtidig må den være fleksibel nok slik at stater kan gjennomføre det de kan gjennom sitt eget lovverk. Men Norge kan gjerne sette seg høye mål: vi har ressurser og lovverk til det. Skipsfart i særstilling Selv om man iverksetter marine verneområder betyr det ikke at all virksomhet forbys.restriksjonsnivået kan variere. Det er også til en viss grad mulig å regulere skipstrafikken, selv om folkeretten her gir visse begrensninger for hva Norge kan regulere. I territorialfarvannet kan man vedta forbud mot ankring eller kreve at skipene seiler rundt visse områder. Men det må tas hensyn til at andre stater har rett til uskyldig gjennomfart i denne sonen, påpeker Jakobsen. Det er internasjonale regler om skipsfart som gjelder i den økonomiske sonen og disse er vedtatt av International Marine Organisation (IMO). Innenfor dette regelverket er det mulig å søke IMO om tillatelse til å regulere skipsfarten gjennom for eksempel skipsleder. Det er blant annet etablert skipsled mellom Vardø og Lofoten som skal beskytte det sårbare miljøet langs kysten Kystsonen og havområdene har mange næringer og aktiviteter som skal virke ved siden av hverandre: miljø, fiskeri, vindkraft, olje og gass, skipsfart. Marine verneområder er i denne sammenheng et fint virkemiddel fordi de gir anledning til å få en helhetlig tilnærming til reguleringen av disse aktivitetene. Men vi må selvsagt også ha et miljø- og forvaltningsregime også utenfor verneområdene. Verneområder er noe som kommer i tillegg til annen miljøregulering der det er nødvendig med en sterkere grad av beskyttelse, understreker Jakobsen. Andre kilder: Mareano.no Direktoratet for naturforvaltning Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 13

14 Aktuelt Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen, Senter for samisk helseforskning Samer stresser over mobbing Samer opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn. Dette kan føre til høyt psykisk stressnivå, depresjoner og angst. Mens 3,5 prosent av den norske majoritetsbefolkningen føler seg utsatt for diskriminering, er tallet for samisktalende samer på hele 35 prosent. De samene som bor utenfor de definerte samiske språkområdene har det verre, her opplever halvparten å ha blitt diskriminert. I tillegg opplever samer å bli mobbet dobbelt så ofte som majoriteten det siste året. Dette er dramatiske tall, forteller forsker Ketil Lenert Hansen hos Senter for samisk helseforskning. Diskrimineringen kan komme i form av majoritetens manglende forståelse og respekt for samisk språk og kultur (se undersak). Samisktalende opplever også tyngende kommunikasjonsproblemer ved kontakt med for eksempel helsevesen og andre statlige institusjoner. Hansen har studert hvordan etnisk diskriminering er knyttet til helserelaterte problemer i den nordnorske befolkningen. Doktorgraden han nylig tok i samfunnsmedisin ved Det helsevienskapelige fakultet, UiT, bygger på den omfattende helse- og levekårstudien i områder med samisk og norsk bosetning , samer, kvener og majoritetsnordmenn, i området fra Sør-Trøndelag til Finnmark deltok i spørre- og helseundersøkelsen. Hansens resultater er oppsiktsvekkende. Jo flere samiske markører du har, og du bor utenfor de definerte samiske områdene, desto mer diskriminering opplever du i samfunnet, opplyser Hansen. Høyt psykisk stressnivå Ketil Lenert Hansen forteller at konsekvensene av diskriminering gir mange helsemessige utslag, deriblant høyere psykisk stressnivå i form av depresjon og angstsymptomer. Undersøkelsen viser at samer melder om litt dårligere helsestatus enn etniske nordmenn. Videre viser funnene at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse. Samiske og kvenske menn rapporterer et noe høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikkesamiske kvinner var det ingen forskjell 14 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

15 Tekst: Elisabeth Øvreberg i rapportering av stress. Dette er i tråd med nylige funn fra Sverige. Sterke samiske kvinner Selv om samiske menn opplever langt mer stress enn sine samiske medsøstre, så var det faktisk samisktalende kvinner som kom dårligst ut i undersøkelsen rent helsemessig sett spesielt de samisktalende. Her rapporterer en av to kvinner, bosatt utenfor de definerte samiske områdene, at de har dårlig helse. Dette kan også relateres til diskriminering. De fikk spørsmål om hvordan helsen er nå, og da svarte halvparten: Dårlig/ ikke helt god, sier Hansen. Til tross for dette nedslående resultatet, er det interessant å se at de kvinnene som rapporterte dårligere helsestatus, likevel ser ut til å mestre de negative konsekvensene av krenkelsene bedre enn de norske kvinnene. Hvis vi ser på stressnivået til de som er diskriminert, så har de samiske kvinnene et lavere stressnivå enn de kvenske og etnisk norske. Årsaken kan være at samiske kvinner ser diskrimineringen i sammenheng med deres samiske bakgrunn og ikke på grunn av deres egenskaper som menneske. Å bli diskriminert på grunn av etnisitet går kanskje ikke så personlig inn på deg. Etnisk norske kan nok tolke diskriminering langt mer personlig, oppsummerer Hansen. Færre søker hjelp Det er også store forskjeller i hvem som søker hjelp for psykiske problemer. Studien viser at samisktalende kvinner søker mindre hjelp for sine psykiske problemer enn samiske kvinner med norsk som morsmål, kvenske og norske kvinner.. Ni prosent av alle samiske kvinner søker hjelp, mens tallet for etnisk norske kvinner ligger på 15 prosent. Blant menn er det knapt forskjeller. Ketil Lenert Hansen har en teori på hvorfor samisktalende kvinner søker mindre hjelp enn andre kvinner. Forsker Ketil Lenert Hansen, Senter for samisk helseforskning Det er ikke tradisjon blant samer å snakke om psykiske problemer, og de lar derfor slike problemer bli innen familien. Det kan også ha å gjøre med det religiøst forankrede begrepet «Det onde øret», som gjør at mange samer tror man blir sykere av å snakke om sykdom, også somatisk. Sykdom blir sett på som straff fordi man har gjort noe galt, noe som innebærer at sykdom er skambelagt. Men det kan selvfølgelig også ha å gjøre med språket, rett og slett kommunikasjonsproblemer i møtet med legen. På grunn av språkvansker kan mange samer ha problemer med å få frem hva som feiler dem. Dette kan medføre at de ikke blir henvist videre, avslutter Hansen. Aggressive debattanter Trusler, sjikanerende ordbruk, rasisme og sensur. Med en gang media tar opp en samisk problemstilling, strømmer de negative tilbakemeldingene inn. Vi merker at så snart vi skriver om innvandrere, kriminelle eller samer, så må vi være ekstra varsomme på våre nettdebatter. Temperaturen blir fort høy og den går i uønskede vendinger, forteller sjefsredaktør for avisa itromsø, Jørn-Christian Skoglund. Hans observasjoner er i samsvar med forsker Ketil Lenert Hansen som mener at samer i dag føler seg diskriminert og rasistisk behandlet. Forskeren observerer at samiske problemstillinger som tas opp i media ofte får en sjikanerende og aggressiv tilbakemelding fra lesere. Samiske skilt vekker harme Tromsø kommune skal i juni vedta om vi skal gå inn i forvaltningsområdet for samisk språk. Gjør vi det, så er vi pålagt å skilte også på samisk, forklarer varaordfører i Tromsø kommune, Gunnhild Johansen. Hun forteller at temaet har vekket sterke følelser blant tromsøværingene, så sterke at en kommunalpolitiker som frontet saken fikk trusler Jeg håper at dette var en engangs forseelse, men diskusjonen om samisk skilting har ført til høylytt diskusjon som ikke alltid er like saklig, konkluderer hun. Det har redaksjonen til itromsø merket. De har redigert og sensurert mange innlegg om samisk skilting, og Skoglund forteller at slike nettdiskusjoner må stenges om natta da har ikke avisa kapasitet til å overvåke de ofte svært så sjikanerende innleggene. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 15

16 16 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø Foto: Torbein Kvil Gamst

17 Tema: overvåking Tekst: Randi M. Solhaug Overvåking Ordet overvåking har for mange en negativ klang. Å få privatlivet sitt kontrollert og holdt under oppsyn uten at du har bedt om det, føles ubehagelig og invaderende. Det fører til utrygghet. Men overvåking har også en positiv side. I forskningens tjeneste kan det være et gode som flere har nytte av. Systematisk innsamling av informasjon kan gi bedre oversikt og forståelse. Overvåking av strålingsnivået i Norge er eksempel et slikt gode. Det bidrar til felles trygghetsfølelse. Ny teknologi gjør at vi kan overvåke stadig mer, men spørsmålet er om det alltid gjøres i beste mening. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 17

18 Tema: overvåking Når du surfer på nettet så legger du igjen spor om deg selv. Foto: Colourbox.com Det foregår en ufattelig overvåking der ute På internett er atferden din til salgs. De digitale sporene du legger igjen kan noen utnytte og tjene penger på. Hvor du enn surfer i det digitale samfunnet, så er det noen som følger med. Du vet det kanskje ikke, eller du tenker at det betyr lite for deg. Men det kan få uante konsekvenser for deg. La oss si at tanta di får brystkreft denne sommeren og du søker etter informasjon om arvelig betinget brystkreft på internett. Hva om informasjonen om søket ditt havner i hendene på forsikringsselskapet om ti år? Kanskje er de ikke like interessert i å ha deg som kunde når de vet at en slektning av deg har hatt kreft. Eller kanskje vil de kreve mer i forsikringspremie. Dette er opplys- 18 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

19 Tekst: Randi M. Solhaug ninger de i utgangspunktet ikke skulle hatt tilgang på. Det kan høres for utrolig ut, men ifølge IT-professor Dag Johansen er det ikke det: Teknologisk er det fullt mulig. Veldig lite av det som skjer på internett er lenger privat, og hvem vet hvordan dette vil bli brukt i framtida. Det som lagres kan lett brukes mot deg. Atferden din på nett kan noen tjene penger på. Johansen er en av de fremste ekspertene i Norge på analyse av ekstreme datamengder og har jobbet med dette siden Tjener på dine opplysninger De opplysningene du legger fra deg på internett, enten bevisst eller ubevisst, er ikke uvesentlig for andre. Det kan ligge gode penger i å samle dem. Dette gjelder både IP-adressen din, hvilke sider du surfer innom og opplysninger som du frivillig gir fra deg når du oppretter epostkonto, deltar i konkurranser, sosiale nettverk eller kjøper varer. Folk er naive og etterlater seg en mengde spor. Søkemotoren du bruker er kanskje gratis, men «There is no such thing as a free lunch». Noe skal folkene som driver søkemotoren også tjene penger på og det er reklame. Opplysningene du legger igjen kan selges til tredjepart, og av den grunn har vi for eksempel nå målrettet reklame. De vet for eksempel at du kjøpte rosa Nike-sko i går og legger derfor relaterte reklamebanner på de sidene du ofte går inn på. Reklamebransjen får et forsprang på deg de vet hva nettopp DU liker. På den måten er de mer aktivt med i kjøpsprosessen. Men det trenger jo ikke være negativt? Og man bestemmer jo til syvende og sist selv om og hva man vil handle? Ja, når de allerede vet hva du liker så får du selvfølgelig bedre presisjon i søkene dine og reklame du eksponeres for, men samtidig samles en mengde informasjon om deg som du ikke har kontroll på og som kan sendes til folk du ikke aner hvem er. Problemet eskalerer ved sammenstilling av antatt uskyldige småbiter. Han sammenligner det som skjer på internett nå, med forurensing. Det blir som med miljøgiftene i landbruket etter andre verdenskrig. Da man tok dem i bruk ble avlingene og dermed inntjeninga større. Men de langsiktige effektene ga store miljømessige konsekvenser. Du må være bevisst Dag Johansen understreker at han langt i fra driver med noen form for dommedagsprofeti eller ønsker å gjøre folk redde: Men jeg synes folk bør være klar over dette. Poenget er at vi ikke må være naive, for vi aner ikke hvordan dette vil bli brukt. Fantasien setter ingen grenser så lenge det er snakk om big business, noe dette i høy grad er. Selv bruker han ikke Facebook eller Twitter, og han bruker bare én tjeneste per internettleverandør. For eksempel bruker han ikke e-posttjenesten (gmail) og søkemotoren til google samtidig. Han forsøker på den måten å minske informasjonen hver leverandør kan skrape sammen om han. Mye handler også om at folk har lyst til å bli sett, få oppmerksomhet. Men det er ikke sikkert du setter pris på denne oppmerksomheten om år. Folk burde tenke mer over hva de legger ut om seg selv, og holde igjen hva man forteller i det åpne rom. Er det privat, så ta det opp i et ekte, konkret sosialt nettverk. Dine digitale fotspor blir ikke borte og kan brukes mot deg. Det er selvfølgelig ikke gitt at det rammer deg, men det vil ramme noen. DLD gir falsk trygghet Datalagringsdirektivet (DLD) er innført fordi det skal forebygge og bekjempe kriminalitet. Nå kan man overvåke en hel befolkning for å finne noen få kriminelle, sier professor Dag Johansen. Han har vært en sterk motstander av DLD helt siden det først ble foreslått innført. Det han er spesielt skeptisk til, er at leverandørene av internett- og telefontjenester selv skal stå for lagringa av informasjon. I seks måneder skal de kunne sitte på informasjon om flere millioner nordmenns bevegelse på internett og telefon. For det første er det ingen garanti for at det ikke skjer lekkasjer av informasjon videre. Det kan finnes utro tjenere i disse bedriftene. For det andre tror jeg overvåkinga gir oss falsk trygghet. Rent faglig sett så holder det ikke mål, for man ser jo bare loggen og ikke innholdet. Etter bombeangrepet 7. juli i 2005 London hentet man for eksempel ut telefonlister for å forsøke å finne noe ut fra ringemønsteret til de som var involvert. De fant ikke noe som kunne vært forebyggende. Han tror de enorme datam engdene som skal lagres bare vil gi en minimal effekt på kriminell forebygging. Jeg mener rettssamfunnet har tapt når man overvåker en hel befolkning for å finne noen få kriminelle. Politiet, som ikke får de målrettede midlene de trenger for spesifikk overvåking, har også tapt. At en bestemor i Vardø ringer sitt barnebarn i Kabelvåg en søndag ettermiddag er ikke interessant. Derfor burde man heller bruke alle disse millionene av kronene som overvåkinga koster, på mye mer selektiv overvåking av mistenkelige personer, mener Dag Johansen. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/11 19

20 Tema: overvåking La barna være 20 Labyrint 2/11 Universitetet i Tromsø

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness

Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness Områdevern - et moderne verktøy under vann Erlend Moksness 105 års markering, 13 oktober 2005 1 1 NEAFC stenger sårbare områder Etter norsk initiativ vedtok årsmøtet i NEAFC (North East Atlantic Fisheries

Detaljer

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014:

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014: Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 24. februar 2014 Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder 1. Oppdraget Miljødirektoratet viser til oppdrag

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING

NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING 1 NASJONAL MARIN VERNEPLAN GENERELL OPPSTARTSMELDING Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med direktoratsgruppen melder med dette oppstart av arbeidet med 17 områder i Nasjonal marin verneplan.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I natur- og samfunnsfag for 4. trinn 2014/2015. Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Cumulus 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Næringskjede

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Ketil Lenert Hansen Cand. polit.

Ketil Lenert Hansen Cand. polit. What is ethnic discrimination, and how does it become healthdamaging? Theoretical assumptions in building a foundation for empirical studies aiming to explore the relation between ethnicity, discrimination

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer