Norway Cup stolte palestinere

Transkript

1 Norway Cup stolte palestinere Nr 5/2012 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk FLT og Lederne samlet kanonene

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet Nå er vi Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Leder side 3 Norway Cup: Stolte palestinere på sletta side 4 Stadig flere ønsker FLT som fagforbund, og det synes på medlemstallene. En viktig milepæl er nådd, forbundet har passert medlemmer. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året De bygger landet side 8 Vellykket konferanse side 10 Ikke vertikale avtaler side 13 Feriespel med Eikanger og Bjørsvik side 14 Billedserie: 22. juli: Vi glemmer aldri side 16 Utdanning: En aktiv hotellmann side 20 Utdanning: Ette tilbyr FLT side 22 Ungpensjonistene stormer fram side 24 Filat drar til Sør-Sudan side 27 Tips for tillitsvalgte side 28 Kryssord side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 FLT vokser, og det er ikke snakk om noe blaff. At vi har passert medlemmer er utrykk for en langsiktig tendens. Det er bare å gå litt bakover å sjekke. I 2006 var vi medlemmer, året etter I mai 2010 passerte vi og vel to år seinere kom neste milepæl. Størrelse betyr noe. Det gjelder ikke bare for FLT, men for hele LO. Desto flere vi blir, desto mer tyngde bak kravene våre og større sannsynlighet for å nå viktige mål. Husk: Velferdsgodene vi har i dag kom ikke rekende på ei fjøl. Gjennom historien har LO gått i bresjen for reformer som alle arbeidstakere nyter godt av i dag. Kort sagt: Åtte timers arbeidsdag, betalt ferie, full lønn under sykdom, avtalefestet pensjon (AFP) for å nevne noe. Fortsatt står mye igjen: Rett til heltid, faste ansettelser, bekjemping av sosial dumping. Dessuten må vi forsvare det vi allerede har oppnådd. Den forrige borgerlige regjeringen gjorde sitt beste for å frata fagorganiserte rettigheter som er blitt kjempet fram. Forandringer i Arbeidsmiljøloven ble forsøkt gjort, men slått tilbake av den første rødgrønne regjeringen. Det skjedde etter krav fra et samlet LO. LO har snart medlemmer, men kan bli mange flere. Den viktigste grunnen til at mange ikke fagorganiserer seg er at de ikke er blitt spurt. LO, det vil si de forbundene som er tilsluttet paraplyen, har et godt tilbud til sine medlemmer. FLT har noe spesielt som ingen andre forbund har: Gratis videreutdanning for alle medlemmer med tariffavtale. Gjennom Addisco heleid av FLT har tusener på tusener fått ny kompetanse til glede for seg selv og bedriften de jobber i. Denne unike utdanningsordningen er det viktig å gjøre enda mer kjent. Framgangen til FLT har mange æren for. Forbundsleder og de to nestlederne gjør en kjempejobb, det samme gjør Forbundsstyret. De ansatte på kontoret er viktige for å gi medlemmene den service de har krav på og betaler for. Men først og fremst en takk til uteapparatet, alle medlemmer og tillitsvalgte som jobber på bedriftene. Til sjuende og sist er det dere som har æren. Vi skal videre. Neste runde tall er medlemmer. Når skal vi nå det målet? Husk; vi er bare ved reisens begynnelse. Foto: Tor Berglie Spørsmål og svar om Bank og forsikring side 34 Astor Larsen Redaktør Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Ikke en veisperring De palestinske jentene i Norway Cup i år kom fra Vestbredden. Idrettsgleden var stor, likedan muligheten til å se noe annet enn okkupasjon. Men samspilte var de ikke. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: Tor Berglie I mars 1990 vant Fuad Timraz kroner i tipping. Fuad Timraz er en norskpalestiner født og oppvokst i en flyktningeleir midt på Gazastripen. Han hadde aldri spilt på gressbane, aldri brukt fotballsko, tatt på seg fotballdrakt eller reist med fly og heller ikke vært utenfor Palestina før han kom til Norge for å studere i august I samme situasjonen var flere hundretusen palestinske ungdommer. Fuad Timraz bestemte seg for å bruke tippepremien til å få et lag fra Gaza til Norway Cup for å oppleve noe nytt, noe annerledes og et fredfylt liv i to uker. Det eneste han brukte av premien var 9.000,- kr. til å kjøpe en ny sofa. Det resterende beløpet på ,- kr. skulle gå til lagdeltakelsen, reise og andre ting som de aldri hadde opplevd. Palestina I løpet av de 21 årene det har vært palestinsk deltakelse i Norway Cup har det vært 64 lag i turneringen. I denne perioden har det vært både store og små problemer knyttet til utreise av lagene fra Vestbredden, Gaza, Libanon og Irak. 4 5

4 Det er ikke enkelt for palestinerne å reise rundt på den okkuperte Vestbredden. Å reise fra en palestinsk by til en annen, for eksempel fra Nablus til Jeriko, betyr å passere en mengde veisperringer. Derfor hadde heller ikke de palestinske jentene spilt sammen før de kom til Norge. Ingen checkpoints Et par dager før Norway Cup lander palestinerne på Gardermoen. For jentene, som kaller seg Jerusalem Girls, er det skummelt nok å passere passkontrollen på flyplassen. Men det går bra. Det bærer ut til bussen som skal frakte dem videre og det første spørsmålet de kommer med er: Hvor er nest checkpoint? De skal tross helt fra flyplassen og til Skjeberg, det er mange mil. Det må jo bety en mengde veisperringer. Men sånn er det jo ikke. 12-åringer som ikke har vært utenfor Vestbredden får et litt merkelig syn på livet. Kampen Ledelse og Teknikk er til stede på de palestinske jentenes første kamp, på Ekebergsletta. Vi vil vinne, sier den palestinske laglederen før dommeren blåser det hele i gang. Sånn skal det ikke gå. Koll fra Oslo vinner tilslutt 3-1. Sett som fotball: Her hadde ingen hørt om soneforsvar eller gjennombruddhissighet. Men idrettsgleden var der i fullt mon. Og smilene når de palestinske trommene og sekkepipene (!) spiller opp for å heie jentene fram. Norsk Folkehjelp Ingen alvorlige skader i kampen mellom Jerusalem Girls og Koll. Om det hadde skjedd, sto frivillige fra Norsk Folkehjelp klar til å hjelpe. Det er ikke sånn mange tror at Folkehjelpa bare driver arbeid i Sør-Sudan eller Bosnia. Først og fremst driver driver organisasjonen arbeid her hjemme. Sykestua på Ekebergssletta blir drevet av mer enn 150 frivillige. Fire poster rundt på Ekebergsletta er også bemannet, og det samme gjelder de andre banene. Gnagsår og slagskader er mest utbredt, men også insektstikk om været er bra. Det var ikke tilfelle i år. Hvordan det gikk med de palestinske lagene? Sånn passe. Jerusalem Girls klarte til slutt en uavgjort kamp. De palestinske flyktningebarna fra Libanon gjorde det litt bedre. Guttelaget fra Gaza tapte bare en kamp. Den første vant de Men hvem bryr seg egentlig om den slags bagaletter midt oppe i idrettsfest. For det er en fest Norway Cup er for alle. De palestinske lagene får støte fra Utenriksdepartementet og LO for å komme til Norway Cup. Det hele administrereres av IndustriEnergi. Siw Kjørsvik fra IndustriEnergi Svein Tore Mortensen. Leder for internasjonalt utvalg i Oslo LO. FN om Palestina-konflikten Resolusjon 242 ble enstemmig vedtatt av FNs Sikkerhetsråd 22. november Resolusjonen skulle legge grunnlaget for en fredelig løsning i Midtøsten, og den krevde tilbaketrekning av israelske styrker fra territorier okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i juni Den endra basisresolusjonen om Midtøsten, resolusjon 338 ble vedtatt av FNs Sikkerhetsrpd 22. Oktober 1973 etter Yom Kippur-krigen (6. oktober-krigen). Den bekrefter resolusjon 242 og oppfordrer til forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Alle forhandlinger i ettertid har disse FN-resolusjonen som grunnlag. Palestinske flyktninger Et av de palestinske lagene i år som tidligere år besto av palestinske flyktninger bosatt i Libanon. Rundt palestinere lever som flyktninger i Libanon. De eldre flyktet fra sine hjem etter opprettelsen av staten Israel i 1948, de yngre er født i Libanon. Flyktningene er fordelt på tolv leire. De to mest kjente leirene er Sabra og Shatilla i Beirut. Det ene palestinske laget kommer fra disse to leirene. Sabra og Shatilla er kjente fordi en Israel-vennlig milits masakrerte sivile palestinere i Fra ettermiddagen 16. september til morgenen 18. september pågikk massakren. Israelske militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter unna, men grep ikke inn, selv om israelske offiserer tidlig fikk greie på hva som foregikk. Opplysninger fra Røde Halvmåne, libanesisk sivilforsvar og overlevdende fra massakren tyder på at 460 menn, kvinner og barn ble drept. I tillegg ble 360 meldt savnet. Starten i 1972 Det var et møte mellom Bækkelagets viseformann Fred-Johnny Osther, avisen Dagbladet ved sportsredaktør Leif Isdal og Pepsi Cola som aktuell medarrangør at navnet Norway Cup ble til. Innbydelsen som ble sendt ut var hel avisside fra Dagbladet. Samtidig fikk alle nordiske klubber en innbydelse i posten. Overraskelsen var stor hos initiativtakere da påmeldinger fra 430 lag lå på bordet. Eventyret var i gang fikk Norway Cup besøk av brasilianske Pequeninos fra Sao Paulo. Det første laget som kom til Oslo bestod av gatebarna fra slummen. For dem var turen til Norway Cup et lysglimt og oppmuntring i forhold til elendigheten hjemme. Samtidig erobret disse ungene hele Ekebergsletta og ble straks turneringens yndlinger. 6 7

5 Bygger med bjelker Tekst og foto: Terje Hansteen De lever av å produsere alle typer stål- og betongelementer til industri-, kontor-, forretnings- og bolig- og samferdselssektoren. Contiga kan i dag kalle seg den ledende leverandøren av prefabrikkerte totalløsninger i stål og betong. Fabrikken i Moss har 110 ansatte. Store prosjekter Betongelementene blir produsert ved fabrikker i Moss, Fredrikstad og Stjørdal, og stålkonstruksjonene i Kongsvinger og Flisa. De har også fabrikk i Sverige og Danmark. Nedslagsfeltet for virksomheten i Sør Norge er i all hovedsak i Østfold, Akershus og Oslo. Contiga har vært involvert i en rekke kjente byggeprosjekter i Norge, som for eksempel Gardermoen, Telenor Arena, Ullevål Stadion og Ishavshotellet i Tromsø. Nylig fikk de en stor jobb på Fornebu, hvor de skal levere betongsøyler, masse og stål til et kjøpesenter, boliger og parkeringsanlegg. Det er snakk om et års jobb og den har en verdi på 150 millioner kroner. Contiga vant anbudet i konkurranse med to andre. Jeg er mer imponert over at firmaet har klart å eksistere så lenge, enn at jeg har vært her i 51 år, ler verksmester, styremedlem og superveteran Willy Hansen (66) og småløper opp den lange bratte trappa til kontoret sitt. Det blir noen turer opp og ned i løpet av dagen, men det ser overhodet ikke ut til å plage sprekingen som neste år kan gi seg. Hansen har vært med på både opp og nedturer i løpet av sine mange år i bedriften. Det har ikke alltid sett så lyst ut som det gjør i dag. Men han har likevel bitt seg fast og blitt værende. Det er mange med veldig lang fartstid i Contiga, men det er ingen som slår han. Jeg har vært heldig som har vært i en bedrift hvor jeg har kunnet trives. Ved et par anledninger har jeg sagt opp, men har angret hver gang. Derfor har jeg Det startet som B. Brynildsen & Sønner helt tilbake i 1913 i Moss. I dag er firmaet kjent under navnet Contiga. Et latinsk navn som rett og slett betyr å bygge med bjelker. Bjelkene finner vi i små og store bygg i vårt langstrakte land. vel også fått andre jobber her. Jeg angrer ikke på at jeg har blitt. Vi vokste opp med en privat eier, og da blir man mer knyttet til arbeidsplassen enn et firma hvor man ikke vet hvem eieren er, sier mannen som også er nestleder i Avd 63 Moss. I alt er de åtte FLT-medlemmer hos Contiga i Moss, det siste medlemmet ble nylig innmeldt. Ekspanderer Klubbleder Erik Rønning Johansen (58) kan også se tilbake på mange år i Contiga. Han begynte i 1986 og siden har han blitt der, bare avbrutt av tre måneder hos Jøtul i Fredrikstad. Han havnet i salgsavdelingen og husker at han var den første som tok i bruk pc. I dag jobber han fortsatt som selger og prosjektleder og trives godt i jobben som han beskriver som veldig fri. -Vi er fire selgere på min avdeling i Moss som selger inn prosjekter til kunder. For det meste jobber jeg fra kontoret, men det hender at jeg må ut på byggeplassene. Jeg tar meg av de mindre prosjektene, sier Rønning Johansen som også er kasserer i Avd 63 Moss, som teller rundt 150 medlemmer. Også han har vært med på en del omskiftninger i løpet av årene hos Contiga. -I 1990 ble vi solgt til Aker, i 1994 til Selmer og i 1998 ble vi så kjøpt opp av investeringsselskapet KB Gruppen som fortsatt eier ca 77 prosent. Siden 1986 har firmaet vært igjennom to tre oppsigelsesprosesser. I 1992 ble mange hos oss sagt opp fordi det var lite å gjøre. Men vi overlevde, takket være leveranser til Sverige. Jeg føler at vi har et bra lederskap her, og eierne har investert i bedriften. Vi ekspanderer, senest i fjor kjøpte vi opp en fabrikk i Danmark som eier en fabrikk i Tyskland, forteller klubblederen som også føler at han har hatt muligheten til å utvikle seg i jobben. Må holde hodet kaldt De andre FLT-medlemmene er Martin Hafstad ( 55) som er transportansvarlig, Ketil Selfors (63) som er ansvarlig for planlegging av hulldekker, Trygve Fallet er produksjonsformann for søyler og bjelker, og Ove Sandvin som er produksjonsleder. Thor Timmermann er ansvarlig for verkstedet og nestleder i FLT-klubben hos Contiga. Det nyeste medlemmet er Steffen Mattson som er ansvarlig for tomta og hulldekkene. Selfors er også en av veteranene i Contiga. Han begynte i 1970 og tenker ikke å gi seg før han fyller 70. Hafstad har vært med siden Contiga har vært en trivelig arbeidsplass, til tross for svingninger i konjunkturene og nedbemanninger. Min jobb er å planlegge uttransport av betongelementer fra Fredrikstad og Moss, det dreier seg om omlag 30 fulle trailerlass hver dag. På det meste er vi oppe i 50 lass. Det er en kabal som må legges, ti tolv ulike byggeplasser skal ha noe hver dag. Stressende? Joda, periodevis kan det være det, med store svingninger i aktivitetsnivå. Men man må bare prøve å holde hodet kaldt, forteller Hafstad som ifølge kollegaene er flink til akkurat det. Planlegging er en viktig del av jobben de gjør hos Contiga. Fra v. nestleder Thor Timmermann, Trygve Fallet og klubbleder Erik Rønning Johansen. Vil ha likelønn -Hva tenker dere om det å være organisert? -For meg har det vært viktig å være organisert, svarer Hansen som har hatt medlemsskap i FLT siden Opp gjennom årene har det vært en del konflikter her, og da har det føltes ekstra viktig å være organisert. Men lønnsmessig hadde det vært bedre å ikke være organisert. Det er fælt å måtte si det. Da kunne vi ha hatt mer individuell lønn, og det er jo i den retning det går. Mange yngre kunne ha tenkt seg en individuell lønnsfastsettelse. Det virker som om at det er lønna som betyr noe, ikke hva arbeidsplassen betyr og hva man kan få til her. Men det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Jeg er opptatt av utjevning, at man har lik lønn for likt arbeid. Akkurat dette har vært tema og blitt diskutert mange ganger hos oss, og generelt er holdningen at man vil ha lik lønn. Vi kjenner til hverandres lønnsnivå og det er veldig ryddig, synes de fleste her. Høyt fokus på HMS Contiga ønsker å være best i markedet på HMS og har nullvisjon for ulykker, både i fabrikkene og på byggeplassen. Alle medarbeidere blir løpende skolert og oppdatert i sikkerhetsrutiner, det utarbeides prosedyrer og sikkerhetsanalyser, og alle har sitt personlige verneutstyr. Sikkerhetskulturen har blitt en del av selskapet. -Vi har jobbet mye med HMS hos oss. Der har vi vært dyktige, men kanskje også litt heldige. Direktøren sa for et par år siden at han gjerne brukte et par millioner ekstra på HMS og for å unngå ulykker, sier Willy Hansen og legger til at Contiga blant annet arrangerer sikkerhetsdager på byggeplasser og på fabrikken i Moss. Jeg husker at vi gikk rundt med skilt hvor det stor: Ikke hopp. Dette har sin bakgrunn i en alvorlig ulykke vi hadde i en stige, og stigebruk har vi derfor har fokus på. Nå har vi fått lift til reparasjoner, og mange regler og instrukser har vi også fått. Vi har jevnlige HMS- møter i avdelingene, med fokus på hva vi kan gjøre av forbedringer og hvordan vi kan passe på hverandre. Og vi har hatt konkurranser mellom avdelingene for å se hvem som er best på HMS. Det er også et av kriteriene for å få oppdrag, at man har få skader. 8 9

6 Auditoriet i Oslo Kongressenter onsdag 13. juni 2012, kl 8.30 Kanonene var samlet Tekst: Sverre Simen Hov og Kjetil Holm Klavenes Foto: Kjetil Holm Klavenes Konferanse om trepartssamarbeidet i Norge Innleder og ordstyrer Rolf Utgård Styreleder Norsk Arbeidslivsforum i Norge De tillitsvalgte fyller kommunikasjonsgapet i norske bedrifter og virker samlende på arbeidsstyrken. Slik oppsummerte SINTEFforsker Hanne O. Finnestrand konkurransekraften i den norske arbeidslivsmodellen på konferansen som Lederne, Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Sunne Organisasjoner arrangerte på Oslo Kongressenter 13. juni. De 90 deltakerne fikk høre mange viktige stemmer i den norske samfunnsdebatten. Oslo Kongressenter tirsdag 6. mars 2012, kl 9.30 Konferanse om trepartssamarbeidet i Norge Konferansen satte et kritisk søkelys på Den norske modellen og på noen av dagens ledelsesog styringsverktøy som New Public Management, Performance Management, såkalt hard HR og Lean. Finnestrand, som har forsket på den norske samarbeidsmodellen, sa at et særpreg for Norge er at bedriftsledelsen og tillitsvalgte kan stå i skarp konflikt på et område, men samtidig klare å samarbeide på andre områder. FLT og Lederne stod sammen for en konferanse den 13. juni med tema: den norske modellen. Mange av medlemmene i FLT og Lederne har de samme utfordringer på arbeidsplassen i forhold til tillitsvalgtes rolle og involvering i prosesser. Arrangørene fikk ros både fra LO-leder Roar Flåthen og møteleder Rolf Utgård for valget av tema. Stortingspresident Dag Terje Andersen og stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen var blant innlederne. - De tillitsvalgte har ofte et langsiktig perspektiv, mens topplederne gjerne er i bedriften kortere tid. Vi må huske på den norske modellen når fremtidige norske ledere utdannes, sa hun. Ros til FLT og Lederne LO-leder Roar Flåten startet sitt innlegg med å gi ros til FLT og Lederne for samarbeidet om konferansen og for å gi dette viktige tema fokus. Videre sa han i sitt innlegg at norske lederverdier bør være tuftet på samarbeidet mellom organisasjonene i arbeidslivet. - Den gode lederen har satt seg inn i hva hovedavtalen og bedriftsdemokratiet er, men selvsagt vil også jeg ha en leder som evner å ta beslutninger. Sakene landes imidlertid best med god dialog, og den norske samarbeidsmodellen er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Mange av omstillingene i norsk arbeidsliv hadde ikke vært vellykket uten den, sa han. I andre land lykkes en ikke med omstillinger fortalte han videre og mye av grunnen er at det er alt for konfliktorientert mellom ledere og arbeidstakere i disse landene, avsluttet han. Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre og partiets talsmann for arbeidsliv, er i det siste blitt kalt både Røde Isaksen og Lyse- Røe Isaksen for sin nye tilnærming til Høyres arbeidslivspolitikk. Han startet innlegget med å ta oppgjør med begrepet den norske modellen og hevdet at det var Arbeiderpartiet som nå kun brukte det ordet, etter at de nordiske landene har hatt borgelige regjeringer i en periode. Røe Isaksen viste til tidligere sentralstyremedlem i Høyre og bedriftsleder Ekornes som fikk de ansatte til å gå ned i lønn, inkludert seg selv når det var tøffe tider, og som senere ga bonus og lønnsøkning til alle de ansatte når det igjen var opptur. Dette er et godt eksempel på hvordan ansatte og ledere kan løse utfordringer i nedgangstider, sa Røe Isaksen. Han fortalte også at det som kjennetegner Norge er at vi hele tiden har endret oss i takt med tiden. Hvordan ville Norge se ut om Willoch ikke hadde lagt bort det gjennomregulerte arbeidsmarkedet eller gjort noe med åpningstidene? Kjennetegnet er å endre seg i takt med tidenes krav. Han fortalte at Høyre var mer liberale på noen områder, som på overtid og det å jobbe på søndager. Men vi er politisk konservative og vi vil lytte til arbeidsgivere, men selvsagt også arbeidstakere. Og det innebærer selvsagt også LO, selv om vi også vil lytte tungt på andre arbeidstakerorganisasjoner, noe som Arbeiderpartiet nok også burde være flinkere til, avsluttet han. - I 2001, da vi sist inntok regjeringskontorene, hadde ikke Høyre en gjennomdiskutert arbeidslivspolitikk. Den diskusjonen er vi midt i nå. Mitt utgangspunkt er at arbeidstakeren er den svake parten i arbeidsforholdet, og trenger et sterkt vern gjennom lovverket, sa Isaksen. Internasjonal oppmerksomhet Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen (Ap) er stortingspresident, og snakket engasjert om den norske modellen. Han kom med mange historiske stikk mot Høyre og Torbjørn Røe Isaksen. - Internasjonalt opplever jeg mye oppmerksomhet om den norske og nordiske modellen. Vi har en ansvarlig økonomi som tåler vår velferdsmodell. De gode økonomiske resultatene, et høyt utdanningsnivå og stabilitet i arbeidslivet har gitt samfunnet vårt sosial trygghet, nyskaping og omstilling, sa Andersen. Andersen tilbakeviste Røe Isaksens stikk på 11

7 LO har IKKE åpnet for vertikale avtaler Auditoriet i Oslo Kongressenter onsdag 13. juni 2012, kl 8.30 På frifagbevegelse.no kan man lese at LO har åpnet for vertikale avtaler. Grunnlaget for denne påstanden er dokumentet som LO nylig lanserte foran neste års LO kongress. Dette dokumentet er et resultat av utredning som LO og flere forbund har arbeidet med i denne kongressperioden. Konferanse om trepartssamarbeidet i Norge i Norge at Arbeiderpartiet kun lyttet til LO. Som tidligere lo Kongressenter ars 2012, minister kl 9.30 hadde jeg flere fagforeninger på møter, og tok kontakt med ulike forbund alt ettersom hvilke saker anse om som var på dagsorden og hvem de representerte av marbeidet i Norge arbeidstakere. En må skille mellom hvordan en statsråd får innspill i høringer og prosesser og det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet i samarbeidsfora og partiarbeid, sa han. - Underminerer partssamarbeidet Stein Stugu fra De Facto, som gjennom flere år har satt søkelys på hard HR gjennom Norsk Ledelsesbarometer for Lederne, sa at det nesten er umulig å snakke om én enhetlig norsk arbeidslivsmodell. - Forskjellene i norsk arbeidsliv er store, og det har skjedd en utvikling der viktige elementer av hard HR blir innført i bedrifter som Statoil. Det vil kunne underminere viktige deler av det norske partssamarbeidet. Uten at de ansatte får påvirke kriteriene, innfører bedrifter målesystemer som er nærmest identiske med kadervurderingene i AKP (ml). Resultatene påvirker lønn og karriere, og lojalitet belønnes. Slik blir det vanskelig å melde fra om kritikkverdige forhold, sa Stugu. - Tillit er bærebjelken i Norge Daglig leder Even Bolstad i HR Norge mente at tillit er bærebjelken i norsk kultur, og at nettopp tilliten har vært viktig for hvordan arbeidslivet er konstruert. - HR forsøker å brygge bro mellom det som er menneskeorientert og det som er businessorientert. Tillit mellom partene er svært viktig, og en av de viktigste fordelene for Norge. Noe av fundamentet for den nordiske modellen er at vi tror at andre vil oss vel, sa han i sitt innlegg. Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT Norge, presenterte IT-næringen som Norges tredje største næring. Under 10 prosent av de IT-ansatte er organisert. - Den norske modellen har vært en suksess, men det er viktig med diskusjoner som går ut over fagorganisasjonenes ve og vel. Det er vanskelig for fagbevegelsen å omstille seg men utfordringene vil bli store. Om utviklingen med stadig færre fagorganiserte fortsetter, kan det bety at tariffavtalene ikke lenger vil ha legitimitet i arbeidslivet, sa Hoff. Hoff ga også LO og Arbeiderpartiet noen svingslag da han blant annet sa at støtten LO og LO-forbund gir med mål om å bli hørt minner om politisk korrupsjon. Fungerer i amerikansk selskap Lars Christian Nilsen, FLT-tillitsvalgt i FMC Technologies, snakket om erfaringene med utenlandsk eierskap og utfordringene med avstand til maktens sentrum i selskapet. - Min påstand er at både ledere og tillitsvalgte har stor innflytelse på våre eiere. Den norske modellen er velfungerende i et amerikansk selskap, sa han i sitt innlegg. Nilsen fortalte også om samarbeidet FMC hadde med politiske myndigheter i 2009 da det var permisjoner og færre nye oppdrag. FLT jobbet aktivt med å involvere politiske myndigheter for å få raskest mulig oppsving i aktiviteter, fortalte Nilsen. Det ulmer i Statoil Hans Fjære Øvrum, verneombud og tillitsvalgt for Lederne i Statoil, var ikke like optimistisk på Statoils vegne. Han beskrev en situasjon der det ulmer i Nordens største bedrift på grunn av sterk bruk av styringsretten og lite involvering av de ansatte. - Mange endringer kommer på kattepoter stille, sakte og lite merkbart fra dag til dag. Statoil er en attraktiv arbeidsplass som jeg er glad for å jobbe i. Vi opplever imidlertid en økende grad av målstyring i selskapet, drevet gjennom av McKinseykonsulenter med lite praktisk erfaring. Øvrum har frontet flere sikkerhetsbekymringer på sokkelen, og fikk dårlige karakterer fra sin leder på å være modig, tett på og lojal. Han fortalte også om at det var alt for mange trinn opp til øverste leder (9 trinn) og at det var over tusen direktører i Statoil. - Hard HR er et bra system for å trykke folk som er høyrøstet, ned. Det legger en klam hånd om organisasjonen. Hvem skal du da ta bekymringene dine med din nærmeste leder som har gitt deg dårlige karakterer? Til slutt tør ikke ansatte å si fra om kritikkverdige forhold, sa Øvrum. Irrasjonelle målesystemer Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse var siste innleder, og raljerte over alle målesystemene som er basert på at mennesker er rasjonelle i sin oppførsel, noe han mente vi til syvende og sist ikke er. - Eksempelvis styrer det offentlige best fra toppen og nedover med stadig flere lover og rettigheter. Det kreves mer detaljerte rapporter og oftere og tøffere tilsyn. Hvert problem skal løses med mer rapportering fordi vi tror styring er sikrere og gir færre feil enn delegering og ledelse, sa Lerø. På slutten av en innholdsrik dag ledet Rolf Utgård paneldebatten der FLTs forbundsleder og Ledernes nestleder Tor Hæhre deltok. - Jeg er ikke enig i at fagorganisasjonene ikke evner å tenke nytt og omstille seg. Vi må kontinuerlig tenke nytt for å videreutvikle den norske modellen, sa FLTs forbundsleder Jonny Simmenes. - Fagorganisering har med mye mer enn lønnsdannelse å gjøre. Det å organisere seg bygger relasjoner inn i bedriften, men hard HR kan bygge ned kommunikasjonslinjene i bedriften, sa Ledernes nestleder Tor Hæhre. Det er IKKE korrekt at dette dokumentet konkluderer med eller foreslår vertikale avtaler som en løsning for LO i framtiden. Det er verdt å merke seg at det ble fremmet forslag i arbeidsgruppen om å iverksette prøveprosjekter med vertikale avtaler. Dette ble drøftet og forkastet. Det er vanskelig å forstå hvor i dokumentet frifagbevegelse finner at denne konklusjonen står nevnt. Derimot så var det enighet i arbeidsgruppen om å igangsette prøveprosjekt der forbundene legger til rette for et samarbeid innen de områder som de ulike forbund har felles interesser. Det er naturlig at LO-forbund samarbeider om lønns- og arbeidsvilkår. Det er tross alt de samme kriterier som legges til grunn for lønnsutvikling for alle grupper og stillinger i virksomhetene. Et slikt samarbeid forutsetter ikke vertikale avtaler, og det er ikke uvanlig at fagforbund samarbeider i dag. Det er imidlertid viktig å skille mellom et slikt samarbeid og det enkelte forbunds råderett over sine tariffavtaler. Dette har tydeligvis ikke frifagbevegelse fått med seg. Jeg kan vanskelig tenke meg at nestleder i LO, Tor Arne Solbakken har gitt uttrykk for noe annet når rapporten ble lagt fram. Dersom man tar seg tid til å lese rapporten nøye så ser man blant annet at undersøkelser og statistikk viser at i de områder der vertikale avtaler er gjeldende, så har LO lav organisasjonsgrad blant arbeidstakere med høy utdanning. FLT er imot vertikalisering av tariffavtaler. I FLTs handlingsprogram har det stått klart gjennom flere landsmøteperioder at «Forbundet vil bevare, styrke og sikre medlemmenes råderett over egne tariffavtaler». Det er ikke mulig å si det sterkere enn dette. Den løsningen som blant annet Fellesforbundets leder Arve Bakke har tatt til ordet for er ikke i tråd med vårt oppdrag fra FLTs landsmøter. LOs kongresser har aldri tidligere gjort vedtak som går så til de grader imot et forbunds interesser. Dersom LOs kongress vedtar vertikalisering av LOs avtaleverk, så må FLTs landsmøte i oktober 2013 ta stilling til hvordan forbundet skal forholde seg til et slikt vedtak. Vårt oppdrag er helt klart formulert - og slått fast gjennom alle forbundets styrende organer. Jonny Simmenes, forbundsleder 12 13

8 Gøy og læring på feriespelet Eventyrlig konsert Når avslutningen kom og det ble dans, sang og sterk musikalsk fremføring av Circle of life av Elton John ble det en eventyrlig stemning på Knarvik ungdomsskole. Etter å ha tilbrakt noen dager sammen og forbredt seg til konsert ble det presentert flere slagere til publikum som storkoste seg. Polkaversjon av «Pål sine høner» De yngste hadde Svein Fjermestad som dirigent og startet med 60-tallet, gikk over til sang fra lønneberget og avsluttet med en polkaversjon av Pål sine høner. Applausen stod i taket når de yngste var ferdig med sine tre nummer. «Born to play» Deretter var det de mellomste sin tur, og som det var flest av på feriespelet. De hadde svarte t-skjorter der det stod: Born to play, og styreleder i Eikanger- Bjørsvik Viggo Bjørge introduserte dem med at EBML er ambassadører av gode holdninger og fremstår som forbilder. Det var stor stemning når dirigenten Aidan Smith kjørte i gang med brudemarsj og kjærlighetssang til Jan Magne Førde, før han avsluttet med Starlake til Eric Ball. Filmmusikk fra Indiana Jones Så var det de eldstes tur og der ble det filmmusikk fra Indiana Jones som skapte godstemning blant alle de av oss som har et forhold til filmen og som digger god filmmusikk. Magnus Brandseth hadde æren av å dirigere de mest erfarne feriespeldeltakerne. For 15. året på rad arrangerer Eikanger- Bjørsvik Musikklag et «Feriespel». I år deltok hele 80 barn og 50 voksne stiller opp i dugnad. Hvert år setter EBML av penger til barne- og ungdomsarbeid. Her får unge talenter muligheten til å strekke seg etter de aller beste på et hyggelig og sosialt opplegg der deltakeravgiften er kun 500 kroner inkludert mat. Tekst og foto: Kjetil Holm Klavenes - Få med foreldrene For at korps skal lykkes må en få med foreldrene, og da er det viktig at de ser at det er mange voksne med og at det er plass også til dem. Det å gjøre noe sammen, som å lage suppe i stedet for å bestille mat utgjør en viktig forskjell, sier konstituert styreleder i EBML Viggo Bjørge. Lavterskel Terskelen for å delta på kurs er ofte høyere enn å delta på feriespel der vi legger opp til mye sosialt i tillegg til musikkøving. Det er særlig viktig at de i ungdomsalder som er i en periode der en lett kan gi seg med musikkspilling ikke opplever arrangementet som strengt eller masete, forteller Bjørge. Lære å jobbe sammen på tvers av alder og nivå Noe av kjernen med musikkarbeid er å lære å jobbe sammen på tvers av alder og nivå. De eldste må lære å dra de yngste med, om ikke faller nivået. De yngste vil gjerne opp et nivå og har noen å strekke seg etter. Feriespelet er sånn sett viktig siden det er på tvers av alder og nivå samt at en har med mange voksne på dugnad, sier Bjørge. Det er tre inndelinger, de yngste, de mellomste (som det er flest av) og de eldste. Med for 13. gang Ingvild Eknes og Astrid Eide på 21 år er med for 13. gang. Jeg synes det er hyggelig å møte folk igjen og jeg har gode venner med her, sier Ingvild Eknes. Hun har aldri vært på NMFkurs (kurs arrangert av Norges Musikkorps Forbund), og mener noe av årsaken er at dette er et inkluderende og trygt arrangement. Neste år derimot kan jeg ikke være med, jeg skal nemlig jobbe ett år på Disney World, forteller hun, men lover å komme sterkt tilbake om to år. Hennes venninne Astrid Eide er med og hjelper de mellomste. Det som er bra er at mange voksne er med, og at det er mindre formelt og mer lek, sier hun. Fra USA til Feriespel Flere foreldre er med, og Gry er et godt eksempel. Hun var med i Eikanger-Bjørsvik før hun flyttet til USA, der hun bodde i flere år. Nå er hun tilbake i Norge og har med seg sine to barn som deltar på feriespelet. Jeg er utdannet musikklærer og synes det er supert at mine barn får den samme gode opplevelsen av musikk som det jeg selv har, forteller hun. Sofia på 10 år og Marco på 8 år er med i den yngste gruppen. Gry spiller flygelhorn, Sofia althorn og Marco kornett. Sofia og Marco synes det er litt vanskelig, men også gøy når en har fått øvet litt og får det til. De gleder seg til å spille i konserten, som spilles søndag som er siste feriespeldagen på Knarvik Ungdomsskole. - Mange foreldre blir så stolte Den talentfulle 24-åringen Svein Fjermestad skal for fjerde året være dirigent for de yngste. Etter ferien starter han som musikklærer på en barneskole i Bergen. Det er mange nye med i år, og det kjekkeste er jo å bli kjent med dem som enkeltpersoner, og få de med fra prosessen til de får notene til de gjennomfører på konserten. Det at foreldrene blir så stolte synes jeg er spesielt kjekt, sier Fjermestad. FLT har samarbeidet med EBML i flere år FLT har samarbeidet med Eikanger-Bjørsvik Musikklag i flere år, og sponser korpset med et betydelig beløp. FLT er opptatt av at fagforbund og brassband har felles verdigrunnlag, bakgrunn og historie. Gjennom samarbeidet ønsker FLT å sikre positiv videreutvikling av EBML, og bidra til å ta vare på en viktig del av vår kulturarv. EBML er et av europas beste brassband, med flere seiere både i NM og EM. Godfølelse av sangen «Circle of life» Avslutningen av konserten var stor da det ble spilt Circle of life av Elton John og flere av oss fikk godfølelse av stemning, sang og sterk musikalsk fremføring

9 Vi glemmer aldri Det er gått over et år siden terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. 77 mennesker ble drept den 22. juli. Mest oppmerksomhet har drapene som ble gjort på Utøya fått, ikke så merkelig fordi det var ungdom på en politisk sommerleir som ble rammet. På årsdagen i år ble det arrangert en minnekonsert i Oslo. Titusener på titusener deltok. Einar Gerhardsens plass med H-blokken til venstre. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Statsbygg inviterte pressen til visning i Regjeringskvartalet rett før ntyyår. Statsbygg er ferdig med oppryddingen i kvartalet. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Eksplosjon i Regjerningskvartalet der en bombe gikk av i Oslo 22. juli. Høyblokka og store deler av området rundt ble skadet. Flere sårede og drept. Foto: Holm Morten / NTB SCANPIX 16 17

10 Rosetog i Oslo, her fra Rådhusplassen. Store menneskemengder samlet seg på Rådhusplassen mandag. Roser i folkehavet..foto: Krister Sørbø/VG Bruce Springsteen og Stevev Van Zandt (Little Steven) spilte på minnekonserten 22 juli. på Rådhusplassen. Foto: Espen Braata/VG/NTB Scanpix Under minneskonserten på Rådhusplassen hadde det samlet seg mennesker som ville være med på å minnes terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya som skjedde i fjor, 22.juli Her fra venstre. finansminister Sigbjørn Johnsen, prinsesse Märtha Luoise. kronrpins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg og kona Ingrid Schulerud. Foto: Sara Johannessen/VG/NTB Scanpix En øy av blomster. Over mennesker samlet seg 25. juli i Oslos gater i for å markere sin avsky mot terrorangrepet 22 juli Her fra blomsterhavet på Domkirke-plassen (foran Domkirken). Foto: Markus Aarstad/VG/NTB Scanpix 18 19

11 Han har et stort ansvar på jobben, Rica Hell Hotel. Han har nettopp flyttet inn i nytt hus. Men han har tid til å studere. Noen rekker det meste. Roger Rønning er hotellsjef på Rica Hell Hotel. Han har ansvaret for resepsjonen, kurs og konferanser, stuepikene og teknisk drift. Med andre ord: Nok å henge fingrene i. Men jeg har en hotelldirektør over meg, forteller han. Rica Hell Hotell er stort, nest største hotellet i Norge utenfor hovedstaden. Ikke minst blir det brukt mye til kurs og konferanser, ikke så rart ettersom hotellet ligger rett ved Værnes flyplass. Og det går shuttlebuss fra lyplassen til hotellet. Her holder Roger Rønning til, FLT-medlem og student via Addisco. Tar tid Tidsklemma er jo vår tids store samtaleemne. Hvordan takler Rønning utfordringene, og hvor mye tid bruker han på studier? Rundt seks timer i uka kanskje. Men dette er jo hovedsakelig nettstudier, det er fleksibelt. Du kan lese når det passer deg. Og jeg vil rose Addisco for et svært bra opplegg, det er også lagt opp til praktiske øvelser og gruppearbeid. Det er ikke snakk om bare enveiskommunikasjon. Hva med samlingene i Bergen? De har vært svært bra, jeg er blitt glad i Bergen jeg. Men det skal jeg kanskje ikke si som Trondheimsgutt, sier han med et smil. Det som er bra med disse samlingene er jo først og fremst at man blir trygg på det man gjør, få en bekreftelse på at man er inne på riktig spor. Ingenting negativt å komme med? Nei, jeg har ikke det. For en stund tilbake kunne jeg vel ha kritisert nettsidene til Addisco, de var elendige syns nå jeg. Men nå er de jo blitt bra. Addisco tok tydeligvis tilbakemeldingene på det forholdet. Så forteller han at noen av studentene tok i bruk sosiale medier i forbindelse med studiene. Vi lagde en gruppe på Facebook. Det fungerte bra. Facebook kan brukes til noe fornuftig. Veien videre Ledelse og Teknikk besøkte Rønning midt i mai. På det tidspunktet var han ikke sikker på om han kom til å studere dette høstsemesteret. Det er mulig jeg hopper over et semester, men jeg kommer tilbake. Jeg tenkte å ta HMS-kurset, eller LEAN. Du vil anbefale alle å ta fat på studier gjennom Addisco? Ja, selvsagt. Hva skal jeg si? Personlig vekst, utvide horisonten, få nye venner og kontakter, ble kjent med hyggelige mennesker. Det er merkelig at det ikke er flere hotellfolk som er med, jeg tror jeg bare har truffet en annen person fra Rica-systemet. Men det er nok ikke godt nok kjent i hotellverdenen at man kan være med i FLT. Her må vi bli flinkere til å komme med informasjon, avslutter Rønning. Så er det bare å ta shuttlebussen tilbake til Værnes. Service kan på Rica Hell Hotell. Mange jern i ilden Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie Rica Hell Hotel er et av Norges største kurs- og konferansehotell og ligger rett ved Værnes flyplass. Hotellet er miljøsertifisert etter verdens strengeste krav innen hotellbransjen og bærer miljømerket Svanen. Hotellet har kapasitet til å gjennomføre de virkelig store arrangementene; landsmøter, banketter, kongresser og messer. Rica Hell Hotel tilbyr en unik kapasitet med 377 rom, 1000 kvm utstillingsarealer og 25 møterom. I august 2012 sto Hell Amfi klart, som tar opptil 1000 personer i konferanse og 1500 personer i konsert. Gratis transport til og fra flyplassen: shuttlebuss med plass til 7 personer henter og bringer hver dag fra kl 07 til kl 23. Politi Egentlig ville jeg bli politi, men sånn gikk det ikke. Men jeg ville jobbe med mennesker. Det ble hotell og jeg begynte som lærling på Beito, i resepsjonen. Som lærling fikk jeg mye ansvar og ble fort voksen. I 2004 begynte han i resepsjonen på Rica Hell og etter hvert ble det mye arbeid med og ansvar for konferanser. Han ble konferanseleder. Så flyttet han til Oslo og jobb i Folkets Hus. Det var i Det var i Oslo jeg ble medlem i FLT, mange som jobbet i Folkets Hus var og er jo medlemmer. Forsikringene til FL er jo svært gode. Men først og fremst var det muligheten til å studere som var viktig, påpeker Rønning. Det var altså videreutdanning som gjorde at han meldte seg inn. Men før det hadde han tatt et halvårig kveldskurs på BI. Men det koster jo penger, gjennom Addisco er det gratis. Og kveldskurs var nå og da vanskelig å få til. Godt fornøyd Rønning har vært gjennom flere studier, blant annet Total kvalitetsledelse og Personalpsykologi. Det som er bra med Addisco er at det er voksne mennesker som studerer, de er dedikerte til oppgaven. De sitter ikke og suller bort tida. Velger du å gå inn i dette, er det bare å kjøre på. Rønning trengte altså litt faglig påfyll og det var akkurat det han fikk av Addisco. Hvordan jobbe smidigere, hvordan lede et prosjekt. Og i tillegg til å at jeg fikk ny læring, fikk jeg også bekreftet at jeg gjorde mye riktig i jobben. Det var jo bra for selvtilliten. Hva sier arbeidsgiver om at du er fagorganisert og bruker mye tid på studier? Arbeidsgiver syns det er flott

12 ADDISCO tilbyr følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog LEAN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse. Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole eller kurs i Teknologiledelse. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i teknologiledelse skal gi grunnleggende innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den allmenne økonomiske, sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, økonomiske analyser og rapportering og ha fått forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng Del 1 - Personalledelse Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Del 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale sider i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Mer om våre kurs på eller se vår studiekatalog for mer informasjon 22 23

13 Lange, slitsomme dager. Ettermiddagene gikk mest til hvile ut, for å orke å gå på jobb neste dag. Var det alt livet hadde å by på? Pensjonister har ansvar bidra til å skape en verden vi kan tilby barnebarna våre kan leve i, foreslår Bjørn Olav Bjørnsen. 68-generasjonen blir ungpensjonister Mange vil bare ta det med ro når de får pensjon. Kanskje var det slik Bjørn Olav Bjørnsen også tenkte da han valgte AFP-pensjon og sluttvederlag fra Ringnes, og ble tidligpensjonist for et par år siden. Og nå er det åtte måneders latmannsliv i Syden, og sommerferie hele mai, juni, juli og august? Jeg skjønner ikke pensjonister som vil bruke livet til det, når det fortsatt er så mye å utrette, svarer Bjørn Olav Bjørnsen. I fars hjulspor Bjørn Olav Bjørnsen er fra Nesbyen. Faren var bussjåfør, mor hjemmeværende. Han kom sammen med kjæresten for å studere. Etter to år på Journalistskolen, og start på historiestuder på Blindern, lot han seg overbevise til å proletarisere seg,. Han angrer ikke, men i alle år var det mye som føltes ufullført. Før jul i fjor kunne han kvittere ut målet om å fullføre studiene, etter at bachelor-graden i historie var sikret. Det andre forsyningskipet til Gaza kom aldri ut fra havna i Athen. Bjørnsen var ombord, og mener likevel de oppnådde mye. Mediene fulgte dramaet sekund for sekund, og fokuserte på okkupasjonen av Gaza. Han er fortsatt engasjert i faglig arbeid, blie valgt inn i styret i borettslaget ved årets generalforsamling, har engasjert seg på mange måter både her og der Tekst og foto: Øystein Hagen etter at han gikk i pensjon. Da forlot han en proletær yrkeskarriere som startet på «gølvet«i Standard Telefon og Kabelfabrikk, og fortsatte i farens hjulspor som sjåfør, først i Fellesmeieriet/Tine i ti år, deretter i 23 år for Ringnes. Jeg savner ikke jobben, men arbeidskameratene og arbeidet i den lokale NNN-foreningen. Vi klarte blant annet å får regjeringen til å prioritere krav om returemballasje i Soria Moria-erklæringen det er jeg stolt av, sier han. Mer enn et valg fra ble det et valg til da han gikk ut i pensjon. En mulighet til å strekke seg etter det han hadde drømt om, til en aktiv innsats for det han tror på. Forhandlingsrett Bjørnsen er en av rekordmange ungpensjonister fra 1968-generasjonen som har gått i pensjon og blitt ungpensjonist. De vil noe annet en kaffekos, komfort og utfart til Arvika. 60 prosent av dem fortsetter å jobbe etter at de er registrert som pensjonister. Ungpensjonistene vil ha forhandlingsrett i pensjonistoppgjøret. Kravet om å sette dette på handlingsprogrammet i LO kan komme til LO-kongressen sommeren Vil vi at barnebarna våre skal leve i en verden der en minstepensjonist skal klare seg på i året, mens Statoil-sjef Helge Lund kan ta ut pensjon på i måneden? spør Bjørnsen, på en måte som fjerner all tvil om hva han mener om saken. Vi tapte første omgang i kampen om pensjonsreformen, og får ikke sjans til omkamp før i Jeg har ikke tenkt å sitte med hendene i fanget fram til da, men holder helsa skal jeg også være klar når omkampen kommer, lover han. Bjørnsen er ikke alene om å mene at pensjonistene må gjenvinne full forhandlingsrett. Det bør gå den veien, sier også Bjørn Christensen (67), pensjonert fra Coop, men fortsatt fagligpolitisk aktiv i Handel og Kontor og LO i Oslo. May Britt Crone (62) er uføretrygdet etter at arbeidsgiver Hennes og Mauritz ikke ville gi mer egnet arbeid. Den stressende jobben med å plukke varer til dagens utleveringer på lageret ble hun syk av. Crone foreslo telefonvakter eller datamaskin-arbeid. Arbeidsgiver ville ikke. Da ble det uførepensjon. Crone er fortsatt faglig aktiv, og sitter i valgkomiteen for Handel og Kontor. Nå forbereder hun seg til landsmøtet. Også hun mener det er betimelig at pensjonistene får forhandlingsrett, og at den også må inkludere uførepensjonistene. Pensjonister i streik? Kravet om full forhandlingsrett for pensjonistene vokser fram. Jeg klarer ikke helt å tenke meg pensjonister i streik, sier tidligere leder i Senter for Seniorpolitikk (SSP), Åsmund Lunde. SSP har siden starten for nesten et halvt hundre år siden vært et treparts-samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og arbeidsmyndigheter, for å skape en god og helsefremmende seinkarriere og for å lette overgangen fra arbeidsliv til pensjonistliv. Pensjonister behandles sjablongmessig og som om alle først og fremst trenger enerom på sykehjem. Det er et faktum at vi blir født ulike og deretter blir mer ulike helt til livets slutt. Jeg klarer ikke se for meg at pensjonistene kan streike seg til mer enn den hørings- og forslagsretten de allerede har, sier Lunde og understreker at det er hans personlige syn. Norsk Pensjonistforbund (NP) kan eventuelt forvalte forhandlingsretten. NP ble stiftet i 1951, fikk forhandlingsrett i 1981, og ble fratatt den da en tverrpolitisk kommisjon forberedte den nye pensjonsreformen som fikk virkning fra Vil ghenvinne forhandlinger NP fikk ny tyngde da fagbevegelsen, med Fagforbundet i spissen, begynte å melde pensjonsmedlemmene inn kollektivt. Nå anslår NP at omlag 40 prosent av medlemmene er kollektivt innmeldt fra fagforbund og fagforeninger. Antall medlemmer er , men potensialet er større. Opp mot trekvart million, anslår NP-leder Borge Per Rørvik. Han ble gjenvalgt for nye tre år på landsmøtet i juni. Forbundet har i år fått rekordinnmelding, nye medlemmene kom til etter vervekampanjen med tilbud til nye pensjonister. Mange nye ungpensjonister ga ekstra god medlemstilvekst. At ungpensjonistene vil stille andre krav til oss som organisasjon vet vi ennå ikke hvordan vi skal møte. Vi er opptatt av å gjenvinne forhandlingsretten, og tar gjerne imot mer støtte for det. Bare Fr.P støttet oss da Stortinget omgjorde forhandlingsretten til en drøftingsrett, sier Rørvik. Pensjonistforbundet har drøftingsrett og kan ytre ønsker foran pensjonistoppgjøret. Uten kampmidler blir oppgjøret likevel en form for permanent, tvungen lønnsnevnd. Trår til Energien kom tilbake etter at Bjørn Olav Bjørnsen ble ungpensjonist. Pensjonister som orker, bør bruke kreftene til å engasjere seg. Til å gjøre noe for andre. Til å skape en verden vi kan tilby barnebarna våre og leve i. Tør vi å sette høye mål, både for oss selv å framtida, uten å bli tvunget til det? Bjørnsen sykler og trener på treningssenter for å orke alt han vil. Han er en av dem som trår til for andre De tre barnebarna Silje, Nikolai og Eskil på henholdsvis ett, to og fire år fyrer opp under engasjement og iver for å gjøre verden av i morgen til et bedre sted. Her får barnebarna representere alle som fortjener solidaritet, uansett kulør, kjønn og gemytt og for å rettferdigjøre kampen mot alt som framtida bør klare seg uten, ulike muligheter og økte klasseskiller i lønn, velferdstilbud og pensjon. Bjørn Olav Bjørnsen er dessuten i gang med strategien for tredje Birkendeltakelse. Selvsagt skal han fullføre i år også. Han gir seg ikke så lett

14 Seniorpolitikk eller tiltak for slitne? Filat har satt snuten mot Sør-Sudan Filat har nå kommet mot slutten av utdanningen sin. Det er mye han har vært igjennom siden han ble født. Av sine fem søsken var det totalt tre som passerte nåløyet og som fortsatt er i trening. Filat har vært igjennom alt fra 10 ukers testen, lydighetstrening, søke etter konglebiter på alle mulige steder, stoffkunnskap, miljøtrening, fysisk utholdenhetstrening og masse repetisjon på søksmønster. - Aldring er ikke en sykdom. Likevel viser forskningen at helsen for mange svekkes med økende alder, om enn i svært ulikt tempo og i ulik grad, sier Fafo-forskerne Anne Inga Hilsen og Tove Midtsundstad. Nå åpnes en ny mulighet for spørsmål til forskerne. En del seniorer har behov for tilrettelegging og tilpasning av arbeidet. Hva kan arbeidsgiver gjøre? Hva er problemene? Hvordan unngå at seniorpolitikken på virksomhetsnivå bare blir tiltak for de som er slitne? - For noen grupper av seniorer gir svekket helse behov for arbeidstilpasning og tilrettelegging, men det gjelder ikke for flertallet. Helsesvekkelse er med andre ord intet allment kjennetegn ved seniorene, sier forskerne. FAKTA: Navn: Filat Født: Stilling: Praktikant i Sør-Sudan gjennom FLT Arbeidsplass: Norsk Folkehjelps mineprogram i Sør-Sudan Seniorpolitikk eller personalpolitikk? - Et forhold mange er opptatt av er selvfølgelig seniorer og turnus-/ skiftarbeid. Det er en av de tingene som generelt blir tyngre med årene, og derfor har arbeidsmiljøloven fått med retten til fritak for de eldste. Dette gir utfordringer for arbeidsplasser hvor skiftarbeid og turnus er det normale, slik som i store deler av industrien, helsevesenet og innen pleie- og omsorg. Hvem skal ta de ubekvemme vaktene på for eksempel sykehjemmet? spør Anne Inga Hilsen. Og hvem skal få slippe nattskiftene på fabrikken? tilføyer Tove Midtsundstad. Et annet forhold kan være fysiske belastninger, slik som å løfte tungt eller ha andre typer av ubekvemme arbeidsstillinger, som å måtte bøye seg ofte, jobbe med hendene over hodet, jobbe på knærne, gå og stå på harde gulv etc. - Å gjøre noe med slike forhold er en selvfølgelig del av virksomhetenes arbeidsmiljøpolitikk, men samtidig en del av seniorpolitikken, da forebygging av helseproblemer trolig er det viktigste tiltaket for å redusere uførepensjon, som er særlig høy for aldersgruppen over 50 år, og dermed en av hovedårsakene til at personer forlater yrkeslivet tidlig, sier Tove Midtsundstad. Likevel, seniorpolitikk er ikke lik tilrettelegging for slitne eldre arbeidstakere eller personer med helseproblemer, da flertallet av seniorene er friske og raske, sier Anne Inga Hilsen. I tillegg er det mange yngre som også trenger tilrettelegging. Tiltak for å unngå for tidlig helseslitasje og tiltak for å tilpasse arbeidssituasjonen for dem som alt har fått helseproblemer er forebyggende arbeid. Slik sett er det en nødvendig del av en livsfasetilpasset personalpolitikk og en side av seniorpolitikken, men ikke lik seniorpolitikk, poengterer Den siste perioden av utdanningen står igjen Det siste og aller viktigste perioden i utdanningen hans står igjen; akkreditering med hundefører før teamet skal ut i felt for i finne miner. Nå kan snart det livsviktige arbeidet med å trygge skoleveier, åkre og boområder begynne. Satt snuten mot Sør-Sudan Filat er en glad, ivrig og arbeidsom belgisk fårehund. Filat har nylig passert den siste interne testen på treningssenteret i Sarajevo og har pakket kofferten og satt snuten mot Sør-Sudan. Flyreisen ble taklet veldig bra, og han skal nå bruke noen måneder på å klimatisere seg og bli vant til sine nye omgivelser. I første omgang er det en hundetrener fra Sarajevo som skal fortsette treningen med han før det blir overføring til en av de lokale minerydderne som har gått igjennom et tre måneders hundeførekurs. Snart ut i minefeltet Filats sørsudanske hundefører heter Lubaro Santos. Når Filat og Lubaro har blitt godt kjent og funnet alle eksplosivene som ligger begravd i treningsfeltet, er de klare til å gå opp til akkreditering. Etter passert akkreditering er det rett ut i minefeltet for å finne miner som har ligget begravd i bakken i flere år. Viste du at: Alle Norsk Folkehjelps hunder snakker norsk. Kommandoordene som brukes er norske, uansett hvor hundeføreren kommer fra. Ordene sitt, ligg, søk, slipp, fot og flink brukes verden over. En minehund er i aktiv tjeneste i ca. 10 år. Norsk Folkehjelp behandler sine minehunder som toppidrettsutøvere. De har veterinær og sunt og balansert kosthold er en viktig del av hverdagen

15 Tillitsvalgtseksjonen Spørsmål om ferie del 2 av 2 Kan jeg overføre ferie fra et år til et annet? Både etter ferieloven og etter den tariffestede ekstraferien er det åpnet for å overføre ferie til påfølgende ferieår etter avtale. Dette er imidlertid kan-bestemmelser, og det foreligger ingen plikt for arbeidsgiver å godkjenne slik overføring. Du kan etter ferieloven overføre maks 12 virkedager. I tillegg kan den avtalefestede 5. ferieuke overføres helt eller delvis til neste ferieår ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte. Kan jeg ta ferie på forskudd? I likhet med overføring av ferie kan man skriftlig avtale å ta ut ferie på forskudd. Denne retten er begrenset til 12 virkedager. Kan jeg overføre ferie ved sykdom? Dersom sykdom hindrer en i å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp. Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller. Opparbeidede feriepenger skal utbetales. Hva skjer med ferien dersom jeg blir syk før eller i løpet av ferien? Etter ferieloven 9 kan den som blir syk før ferien kreve at ferien utsettes til seinere i ferieåret. Dersom sykdommen oppstår under ferien og den ansatte har vært syk minst 6 virkedager (inkludert lørdag) kan den ansatte kreve at tilsvarende antall dager gis som ny ferie senere i ferieåret. Sykdom må dokumenteres med legeerklæring. Det er her et krav om 100 prosent arbeidsuførhet. Kan jeg avvikle ferie under svangerskapspermisjon? Dersom du ønsker det kan du avvikle ferie under svangerskapspermisjon om du mottar fødselspenger eller adopsjonspenger. Permisjonen vil da bli avbrutt under ferien, og begynner å løpe igjen etter at ferien er over. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Arbeidsgiver kan imidlertid ikke kreve at man skal avvikle ferie under svangerskapspermisjonen, og arbeidstakeren kan kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Dette gjelder for permisjon som det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger for etter folketrygden. Dersom det ikke er mulig å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan arbeidstakeren søke om å få overført inntil 12 virkedagers ferie til neste år. I tillegg kan de med avtalefestet ferie søke om å få også denne ferieuken overført. Når har jeg krav på feriepenger, og hvor mye? Feriepenger skal etter ferielovens 11 utbetales siste lønningsdag før ferien, og skal deles på lik måte som ferien deles. Arbeidsgiver kan likevel velge å utbetale feriepenger i juni måned, så lenge feriepengene overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien. Feriepenger beregnes med 12 prosent av fjorårets lønn for dem som har fem ukers ferie (10,2 prosent for dem som har fire ukers ferie). Arbeidstakere over 60 med rett til ekstraferie har en forhøyet feriepengesats på 2,3 prosent. Feriepengegrunnlaget finner du i årsoppgaven fra foregående år. Hvorfor trekker bedriften fire dagslønner fra feriepengene? Trekket har sammenheng med innføring av den 5. ferieuka. Dersom vi går ut fra seks arbeidsdager i uka og ganger dem med 52 uker får vi 312 dager. Deler vi 312 på 12 måneder, får vi 26 arbeidsdager i måneden. Nå har vi fått 30 dager feriefritid (fem uker à 6 dager) mens 1 månedslønn kun består av 26 dagslønner. Arbeidsgiver holder derfor tilbake 30 dagslønner, det vil si Det er egenlig ikke er ordinært trekk, i og med at de fire dagslønnene jo kommer til utbetaling når du avvikler dine 30 feriedager. Hva med ferie i oppsigelsestiden? Dersom oppsigelsen er gitt av arbeidsgiver, kan ikke arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden uten arbeidstakerens samtykke. Unntaket er hvor oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lenger. Da kan ferie kreves avviklet i oppsigelsestiden. Kurs og konferanser høsten 2012 Fristen for å søke om økonomisk støtte til kurs og konferanser var 1. juni Administrasjonen har mottatt 28 søknader fra 18 FLT-avdelinger som ønsker å arrangere opplæringstiltak for medlemmer og tillitsvalgte. Av disse ønsker 9 avdelinger å arrangere to eller flere tiltak i løpet av høsten. Alle søknader er nå behandlet og avdelingene er tilskrevet om vedtak. Tiltakene er lagt inn og kan beskues i Aktivitetskalenderen her på Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden. Arbeidstaker som selv sier opp, kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni september) eller innenfor ferieåret og vilkårene ellers i 6 og 7 overholdes. Hvis ferien er fastsatt før oppsigelsen gis kan ikke arbeidsgiver endre ferien på grunn av oppsigelsen med mindre de vanlige vilkårene for endring av fastsatt ferie er oppfylt. Arbeidstaker som sier opp etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september. Foto: Tor Berglie Anbefalt nettside: Seniorjobb henvender seg til deg som er arbeidstaker, pensjonister og arbeidsgivere. Her kan du legge inn CV og dermed gjøre at arbeidsgivere blir gjort oppmerksom på deg. Arbeidstaker: Er du en person som i godt voksen alder vil prøve noe nytt i arbeidslivet eller er blitt arbeidsledig, så kan seniorjobb.no kanskje hjelpe deg. På denne nettsiden kan du registrere din CV og gjøre at arbeidsgivere blir gjort oppmerksomme på deg. Du kan legge inn CV-en din ved å registrere deg inn på siden for arbeidssøker. Det er gratis å registrere seg, samt å legge inn CV på seniorjobb.no. AFP-ere - pensjonister: Vi vet at en del av dere som har gått ut i førtidspensjonering (AFP) etter en tid er interessert i å komme tilbake til arbeidslivet på en eller annen måte, gjerne som vikarer og deltidstilsatte. Det kan og være snakk om småjobber av kortere eller lengre tid. Skulle du være en vanlig pensjonist og har lyst til ta på deg småjobber eller jobbe over lengre tid er det bare å registrere deg. Arbeidsgiver: Seniorjobb.no kan leie ut arbeidskraft til deg som arbeidsgiver eller formidle arbeidskraft via CV-basen for tilsetting i din bedrift. Som arbeidsgiver kan du også lyse ut stillingen på seniorjobb.no. 3 myter fra myteknusing FLT vil at alle skal tjene likt! Feil! FLT ser på differensiering av lønn som et gode som stimulerer til økt innsats. Men dersom lønnsforskjellene er knyttet til personlige kvalifikasjoner som innsats og dyktighet, må forutsetningen være at dette kan måles objektivt og påvirkes av den det gjelder selv. Uten dette blir lønnsforskjellene redusert til et uttrykk for vilkårlighet. FLT tilstreber gjennom sine tariffavtaler et system for å kunne kontrollere dette, slik at differensiering kan skje rettferdig. FLT- medlemskap koster dyrt og du får ingenting igjen! Du får tariffavtale! Og en tariffavtale er regulerer mye mer enn lønn; arbeidstid og mengde, betalt overtid, ferie og fridager m/ lønn, medbestemmelsesrett, HMS, større oppsigelsesvern mm. Alternativet til tariffavtale er å basere seg på minimumslovgivningen. Det vil koste deg langt dyrere enn et FLT- medlemskap. Fagbevegelsen er imot alt som heter modernisering, effektivisering og fornying! LO vet at en effektiv moderne drift er et gode for både bedriften og samfunnet. Samtidig må arbeidskraft forstås på en annen måte enn maskiner, husleie og råvarer. Arbeidstakere utgjør bedriftens praktiske og formelle kompetanse, motivasjon, service og kontroll med kvaliteen alle betydelige tilskudd i verdiskapingsprosessen. Arbeidstakere som satser på bosted og utdanning i nærheten av bedriften og som stoler på at den gir et livsgrunnlag, har krav på ikke å bli skaltet og valtet med. En slik menneskelig faktor må være med i diskusjonene rundt modernisering, effektivisering og fornying. Mer om myteknusing i Vervehjelpen på Foto: Tor Berglie Styremedlem i avdeling 14 og studentkontakt. Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble forfremmet fra områdeleder og fikk personalansvar for eget team, da jeg måtte bytte overenskomst var det naturlig å velge FLT ettersom jeg ville være i et LO-forbund. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg kommer fra en familie med dype røtter i den svenske fagbevegelsen og har fått inn fagligpolitisk engasjement med morsmelken. Da jeg ble tillitsvalgt jobbet jeg et sted hvor lederne manglet grunnleggende kjennskap til lover og avtaler, overtidsbetaling var nesten et fremmedord og man kunne jobbe doble skift uten at noen reagerte. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært å forhandle og at protokollen må underskrives før man avslutter møtet. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Å være LO-medlem er som å kjøpe fullkasko på bil, det er en forsikring i ditt arbeidsforhold. Man kan håpe at det ikke smeller, men hvis uhellet er ute er det godt å slippe å stå alene. I tillegg har LO veldig bra medlemsfordeler og FLT har et helt supert «Å være LOmedlem er som å kjøpe fullkasko på bil, det er en forsikring i ditt arbeidsforhold. Man kan håpe at det ikke smeller, men hvis uhellet er ute er det godt å slippe å stå alene» Rett på tråden Anna Ulrika Nordlund opplegg med utdanning gjennom Addisco. Hva bør FLT markere seg på fremover? Rekruttering. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Likhet fordi det gagner hele samfunnet. Jeg leste nettopp en bok som heter The Spirit Level eller Ulikhetens Pris på norsk, hvor forfatterne viser at samfunn med store innteksforskjeller scorer dårlig på alt fra mentale lidelser, forventet levealder, barnedødelighet, drap, fedme, barns skoleprestasjoner etc. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Gjennom rekruttering av medlemmer, debatt i sosiale media og gjennom å være med på fagmesser og på stand på universitet og høyskoler. FLT må bygge en sterkere merkevare. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg liker å være med familie, både jeg og kjæresten har verdens beste. Ellers liker jeg å gå på fjellet med hunden og å utfordre meg selv på ting jeg ikke 28 29

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Gunnar Brennvall 7790 Malm PROLE- TAREN FLT.NO VIE BE- DRIFT MIDT I UKA SPORT- BEAR- STUDE- TOSK DYRET DYR EN BEIDE RER VENDE- REIS KLOVN FASE BAKDEL LIKE VEKT ORD- NER SKAPER SPLID SJEF DUK TA BORT ORG. GLØD NØLE MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG FIRE PRON. LIKE PILLER SLEDE- TEMPO MATERI- ALE UNDER- SØKELSE PLAGG FELLER BANKET VOKS ART. UFRED RISLE UNION GLASS- RØR BIB. NAVN DYRA ØY MYNT KEMNER FOR- RØYTER TJEN- ESTE BY HAS ABSO- LUTTE FOR- BILDER MUNT- LIG GASS RØM- MER MAT- RETT HVISLE UTEN LYTE KOM- MUNE JAM- MER SPANSK UTROP SEL- SKAP MARK- EN FAG- MANN TRE- SLAG TALL EN CASTRO FISKE SKOLE- BARN SØKE BRA UNGD.- ORG. RASKE FIN ROMER- TALL PLANTE RØRER FAGLIG ORG. TALL SÆRT ARM FOR- UTSE TERN.- KAST OPP- DRETT VEKST GRENS- ER KRIMI- NELLE SPION- ER VAKKER SKIS- SERE IFØRER LÅT VED AD- RESSE LY RØSK MODIG REDDE MÅL HELSE- PAPIR HVILE FISK UKJENT TID FASE UNGE KILO OE KEISER BØY SØL BRAK S B O O O E B S H U T A R I F F R Å D F R A T E L T O V E R T I D D F O S F O R L Y S O R D R E N E G A T E R L L S T A T E G E S N U A K E T T E T T S I L E S E S L I T T S E K R E T N I L E N S T E W L N Å E G N E Ø S T E A A U T B E D R E S G Ø M A N I N G R A E T O R U K E S L U T T S H E R R E L A G O R K S I E S T A K R I G E R M O R G N I E R E E F E T S E F I L L E N E T R E N T F A R T E T T O E R R O R N S A R F E H E S T S E O N D B L Å F A R G E E T I K K A N K A R A D Y R O S F R E D O P P P L E D D R E E L T Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Bruk Blokkbokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: Foto: Hallvard Bræin Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

17 Vant Statens Byggeskikkpris Skipsdesignsuksess i India Kilde: Vennesla bibliotek og kulturhus representerer det fremste i norsk byggeskikk, mener juryen for Statens Byggeskikkpris Her møtes teknologisk og arkitektonisk innovasjon, og bygningen bidrar til stedsutvikling, gode offentlige rom. Global Offshore Services Ltd er meget godt fornøyd med Havyards offshorefartøy. Siden 2005 har Havyard Group inngått kontrakter for to milliarder kroner i India et bevis på at det er godt mulig for et norsk selskap å drive «butikk» i Asia. Nå har Havyard skrevet kontrakt på levering av nok et skip til Global Offshore, med opsjon på ett til. Internasjonalt gjennombrudd for nøkkel-idé Bærums-firmaet Scandinavian Mobile Technology har inngått en samarbeidsavtale om tjenesten KeyReturn med IDÉ House of Brands, Nordens ledende promoterings-organisasjon. Idéen, som er listet på Movations InnoBørs, søker etter investorer... KeyReturn kan gi deg tapte nøkler og andre personlige eiendeler raskere tilbake enn med noe annet system på markedet, hevder Scandinavian Mobile Technology (SMT) som står bak tjenesten. Ved å benytte en patentert mobilteknologi vil systemet også fungere globalt. Alt en finner behøver å gjøre er følge oppfordringen å sende en SMS for at det automatisk blir satt opp en anonymisert samtale mellom eier og finner. Det er dermed mulig at en eier kan få tilbake f. eks. et nøkkelknippe etter kort tid og unngå kostnader og ergrelser. Et godt poeng med tjenesten er at den krever liten innsats av finner. Problemet med de fleste eksisterende systemer er at de fungerer bare i Norge, sier Per Lasse Hauglum, daglig leder for SMT. Forskningsprosjekt på bærekraftig hudpleie Aqua Bio Technology ASA har inngått et forskningssamarbeid med det skotske selskapet Aquapharm. Hensikten er å utvikle nye ingredienser for hudpleieprodukter. Begge selskapene har dokumentert ekspertise på området marin bioteknologi. ABT og Aquapharm skal sammen utvikle produkter basert på naturlige marine ingredienser, og dermed etablere et alternativ til de petroleumsbaserte komponentene som i dag benyttes i stor utstrekning i hudpleieprodukter. Aqua Bio Technology (ABT) utvikler, produserer og markedsfører ingredienser og teknologi til den internasjonale kosmetikk- og hudpleieindustrien. ABTs hovedingrediens Aquabeautine XL er et patentert, marint produkt som er basert på gytevæske fra laks. Ingrediensen tilfører fuktighet, stimulerer fornyelsen av hudceller på en effektiv og skånsom måte og motvirker dermed aldringseffekter. Forskningssamarbeidet med Aquapharm vil i første omgang være konsentrert om utviklingen av to nye ingredienser. Den første antas å være klar for salg i løpet av første halvår ABTs nyeste forskningsprosjekt er delvis finansiert gjennom et tilskudd på 0,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Tracksa månedens Rising Star på InnoBørs Den lille teknologibedriften Tracksa AS i Sogn og Fjordane er kåret til månedens Rising Star på Movations InnoBørs i mai måned. Selskapet, som har nærmere 70 motorsportsbaner verden over som kunder, søker nå investorer til en kapitalutvidelse for å satse enda sterkere internasjonalt. Med høyeste score på InnoBørs, mer ordretilgang enn noen gang, og et nytt og for Tracksa gunstig internasjonalt motorsports-reglement på trappene, er gründerne modne for ytterligere satsing internasjonalt. Tracksa AS har utviklet produkter som øker sikkerheten og inntjeningen på motorsportsbaner. Firmaet har bidratt til å endre det internasjonale regelverket innen motorsport og installert systemet sitt på nesten 70 baner i 13 land. Selskapets trådløse lysvarslingssystem gjør motorsporten sikrere, gir førerne raskere varsling, og sparer baneeierne og arrangørene for store personellkostnader. På rekordtid har gründerbedriften blitt verdens ledende leverandør av denne type sikkerhetsutstyr til motorsportsbaner. Tracksa har bestemt seg for å satse enda mer internasjonalt og ønsker nå å hente inn 12 millioner kroner i ny egenkapital i to omganger 5 og 7 millioner. Vi er derfor svært glad for den bistanden Movation nå gir selskapet i den forestående kapitalutgivelsen, sier gründer og daglig leder Frode Steen. Vi har i lengre tid jobbet med å finne profesjonelle aktører som kan bistå i dette arbeidet. Vennesla bilbliotek og kulturbygg illustrerer ikke minst at det skjønne kan komme i form av noe uventet, heter det i juryens begrunnelse. Biblioteket utkonkurrerte sju bygg fra nord til sør. Det banebrytende bygget er tegnet av arkitektene Helen og Hard for Vennesla kommune. Det samme arkitektkontoret stod også bak Preikestolen fjellstove, vinneren av prisen i 2010 Vennesla bibliotek- og kulturhus har fått mye omtale i norsk og internasjonal arkitekturpresse. Konstruksjonen minner om en innvendig hval, der 27 ribber spenner over hele rommet og tjener som bibliotekshyller, sitteplasser og inneholder tekniske føringer. Materialet er tre og byggingen er utført i tett samarbeid med Rambøll og Moelven limtre. Det er et sunt bygg og det lukter godt, skriver juryen. Vennesla bibliotek er et eksempel på hvordan god arkitektur kan bidra til å utvikle et sted. Vennesla har fått et fantastisk og unikt fellesrom for alle, skriver juryen i sin begrunnelse. Bygget har gode energi- og miljøkvaliteter og universell utforming er integrert som del av byggets arkitektur. Hedrende omtaler Tverrfjellhytta og Haakonsvern militære treningsanlegg fikk hedrende omtale av juryen. Tverrfjellhytta er tegnet av Snøhætta arkitekter og er en paviljong bygget for Norsk Villreinsenter på Hjerkinn. Det militære treningsanlegget på Haakonsvern er tegnet av Longva arkitekter av for Forsvarsbygg og inneholder idrettshall, svømmebasseng og utendørs løpebane og ligger i Bergen. Dette blir fartøy nummer syv og åtte fra Havyard til Global Offshore (tidligere Garware). Fem båter er bygd og levert fra Havyard Ship Technology i Leirvik. Det Fosnavåg-baserte selskapet har i tillegg under bygging et Havyard 832-design som skal leveres rederiet i mars neste år fra verftet i Leirvik. Siste uke ble det altså signert nok en kontrakt om levering av et Havyard 832design i juli neste år til en verdi på 270 millioner kroner og med opsjon på å levere en båt av samme design i mars For de åtte båtene dreier deg seg om en totalsum på cirka to milliarder kroner. Dette er nummer 16, og eventuelt 17, av det populære Havyard 832-designet som blir solgt. Det er nesten et lite norsk industrieventyr. Og det som er så givende i dette samarbeidet er at vi lærer noe nytt nesten hver eneste dag. Vi er selvsagt også svært fornøyd med å ha en kunde som Global som viser oss tillit gang på gang, og vi har nok en gang tenkt å vise oss tilliten verdig, sier Geir Johan Bakke i Havyard Group i en pressemelding. Global Offshore Ltd har 12 båter derav 5 PSV-fartøy, 6 ankerhåndteringsfartøy og en større lekter. Rederiet opererer disse båtene i Nordsjøen, Brasil, India og Vest Afrika. Global Offshore påpeker at når det gjelder bestilling av høyteknologiske fartøy så er Havyard det riktige valget for dem. Innovasjon Norge: Få gode søkere i Østfold I Oslo er det stor konkurranse om midlene fra etablerertilskudds-ordningen hos Innovasjon Norge. I Østfold står det hvert år igjen ubrukte penger øremerket denne ordningen. Innovasjon Norge tror folk i Østfold er mer opptatt av å ha fast jobb enn å skape jobber selv. Assisterende direktør i Innovasjon Norge - for Oslo, Akershus og Østfold, Ola Rusaanes, skulle gjerne sett mer aktivitet blant gründerne i Østfold. Foto: Tor Berglie Tracksa er notert på InnoBørs sammen med en rekke nye spennende gründerbedrifter. InnoBørs er landets første gründerbørs og har som målsetning å koble lovende oppstartbedrifter med investorer. I forbindelse med listingen på InnoBørs måtte Tracksa gjennom en scorecard-rating hos Movation. Alle som ønsker å noteres på InnoBørs må gjennom denne syretesten. Vi er svært stolte over å ha oppnådd hele 942 poeng av 1000 mulige i denne vurderingen, fortsetter Steen. Dette er mer enn 50 poeng bedre enn neste selskap på listen. Statens Byggeskikkpris for 30. gang Statens Byggeskikkpris deles ut av kommunal- og regionalministeren og er Statens pris til byggverk og bygde steder. Prisen ble i år delt ut for 30. gang på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. En utstilling som viser alle de nominerte byggene, ble samtidig åpnet på museet. Denne blir i løpet av juni flyttet til Rådhuset i Oslo, før den legger ut på en landsomfattende turne som ender i Hammerfest. - Det er den gründeren, som har de rette ambisjonene vi er ute etter. Da snakker vi om de som ønsker å bli noe mer enn en enkeltmannsbedrift. Der synes vi nok at østfoldingene kunne ha vært litt flinkere, og at de skulle tørre litt mer, sier han til NRK. Foto: Tor Berglie 32 33

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Huskatt Jeg ønsker forsikring på min katt, men har hørt at det kun er mulig for rasekatter med verdi over kroner. Stemmer det? Martina L. Neida, det er ikke noe krav at katten din skal være en rasekatt. Kravet for å forsikre en katt er at den ikke er eldre enn ti år, er ID merket. og at rasen den eventuelt tilhører er lovlig i Norge. Hvis du har en vanlig norsk huskatt, er det fullt mulig å forsikre den, men da er det bare med dekning for veterinærutgifter. Magne Gundersen Begravelse Farmoren min døde mens jeg var på reise i Asia. Får jeg dekket reiseutgifter frem og tilbake til Norge for å delta i begravelsen? Christopher C. Med en gyldig LOfavør reiseforsikring får du dekket fly hjem i forbindelse med dødsfall i nærmeste familie. Men opphold i Norge og en eventuell retur dekkes ikke. Når du skal ordne med det praktiske med bestilling og billetter, skal du kontakte vår nordiske alarmsentral i København på telefon Magne Gundersen To boliger Jeg kjøper snart ny bolig, men før jeg selger den gamle kommer jeg i en kort periode til å ha eiendelene mine begge steder. Dekker hjemforsikringen begge steder eller må jeg ha noe midlertidig? Lars H. Ikke noe problem! Den kollektive innboforsikringen dekker ting som midlertidig - inntil 3 år - befinner seg utenfor forsikringsstedet som ledd i flytting og på nytt bosted etter flytting. Det vil si at selv om du i en kort periode har to boliger hvor du har litt innbo i den ene boligen og litt innbo i den andre boligen, så er alt dekket og du trenger ikke en ekstra forsikring for denne perioden. Magne Gundersen I Polen Jeg var på ferie i Polen og mistet brillene mine, ett eller annet sted, jeg vet ikke. Får jeg dekket tapet med reiseforsikringen eller min kollektive hjemforsikring? Kamil P. Hvis du har glemt eller mistet brillene dine, så dekkes det dessverre ikke av noen av forsikringene dine. Selvforskyldt skade som mistet eller glemt dekkes ikke det må være en årsak. Reiseforsikringen dekker tyveri, men da må forholdet anmeldes. LOfavør kollektiv hjemforsikring gjelder bare i Norden, og dekker uansett ikke skader i Polen. Magne Gundersen 34 35

19 OG LIGNENDE er over Noen har gjort det bra. Noen har gjort det dårlig. Noen sendt hjem i skam. De olympiske leker er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert 4. år. Opprinnelig ble det holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv på nytt av franskmannen Pierre de Coubertin i slutten av det 19. århundre. Tidligere ble de olympiske leker avholdt hvert fjerde år, og da ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det blir arrangert olympiske leker, men da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert hvert fjerde år siden 1896, bortsett fra under første verdenskrig i 1916 og andre verdenskrig i 1940 og Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i Den olympiske ideologi bygger på at mennesker med ulik bakgrunn skal møtes til fredelig kappestrid. Videre har den et mål om at idretten skal tjene en harmonisk utvikling av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta den menneskelige verdighet. I dette lå et ønske om å holde den olympiske ånd politisk uavhengig og adskilt fra politiske konflikter og uenigheter, men jevnlig har internasjonale konflikter fått influere i lekene. Sommer-OL 1936 i Berlin er kanskje OL-historiens mest kontroversielle leker. Adolf Hitler brukte lekene til propaganda for det nye Tyskland og hans nazistiske ideologi. Sommer-OL 1980 i Moskva ble rammet av tidenes største OL-boikott, da USA og 61 andre land uteble i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Norge støttet boikotten.