Notat Styresak 11/14 O

Transkript

1 Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Screening av brystkreft Notat Styresak 11/14 O Administrerande direktør si orientering pkt. 10 Styremøte vedlegg

2 Helse Vest Hans Stenby Plansjef Haugesund 11. februar 2014 Plan for integrering av mammaescreening og utvikling av brystdiagnostisk senter i Helse Fonna HF Styret i Helse Vest har i vedtak datert den 6. mars 2013 bede om at det blir tatt kontakt med Mammografiprogrammet/Kreftregisteret med sikte på å integrere mammografiscreening for kvinner i eige opptaksområdet i det brystdiagnostiske senteret i Helse Fonna HF. I brev frå Helse Vest den 13. september 2013 blir Helse Fonna HF bede om å lage ein plan for integrering av mammaescreening. Planen er utarbeidd basert på gjeldande nasjonale og regionale føringar. Den svarar på krav nedteikna i styringsdokumentet for Styret i Helse Fonna har i vedtekne strategi for peika på viktigheten av å sikre god diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasientar for å nå mål om heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk. Planen for integrering av mammaescreerning og utvikling av brystdiagnostisk senter byggjer opp under gjeldande vedtekne strategi. Vedlagte plan skisserer ei utvikling av brystdiagnostisk senter ved Haugesund sjukehus som vil gi eit heilskapleg trippeldiagnostisk tilbod til kvinner busett i Helse Fonna sitt dekningsområde. Det er Kreftregisteret som gjennomfører det nasjonale mammografiprogrammet i Noreg. Dei gir tilbod til kvinner mellom 50 og 69 år. I dag blir kvinner frå Nord-Rogaland screena ved Haugesund sjukehus, men tyding av bilete og eventuell vidare behandling skjer i Helse Stavanger. Når det gjeld kvinner i frå Sunnhordland og Hardanger får desse både screening, tyding og eventuell vidare behandling i Helse Bergen. Det er i planverket skissert ei gradvis integrering av mammaescreening og vidare utvikling av det brystdiagnostiske senteret i Helse Fonna i 2015 og Kvinner frå Nord-Rogaland får eit fullverdig tilbod ved Haugesund sjukehus i 2015, medan kvinner frå Sunnhordland og Hardanger får tilbodet i Planen er utarbeidd etter ein prosess i Helse Fonna kor fagfolk frå ei ulike involverte disiplinane har delteke. Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

3 Helse Fonna ynskjer å integrere screening og utvikle det brystdiagnostiske senteret i nær samhandling med Kreftregisteret som i dag administrerer tilbodet på ein god måte. Plan for integrering av screening og utvikling av brystdiagnostisk senter i Helse Fonna HF er vedlagt. Helse Fonna har utarbeidd ein oversikt over forventa kostnader ved integrering av screening i eige opptaksområde. Vi ber om at Helse Vest frå 2015 vil vurdere ei økonomisk godtgjersle basert på kostnadsoversikt som ligg i plan. Vidare vil det påløpe kostnader til investering i medisinsk teknisk utstyr og bygg. Det må òg påreknast utgifter til programvare og nettverkskoplingar ved integrering av screeening i Helse Fonna. Tilrettelegging av det nye pasientforløpet vil starte når det ligg føre avgjersle i saka og dei økonomiske avklaringane er gjort. Helse Fonna ynskjer snarast å byrje rekrutteringsarbeid i forhold til dei ulike faggruppene. Vi ber om at Helse Vest tar kontakt om det er behov for meir utfyllande informasjon i saka. Med helsing Olav Klausen Administrerande direktør Helse Fonna HF Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

4 Plan for integrering av mammaescreening og utvikling av brystdiagnostisk senter i Helse Fonna HF Haugesund, januar 2014

5 INNLEDNING 3 2 BAKGRUNNSDOKUMENT OG FØRINGAR 4 3 DEMOGRAFI 4 4 HELSE 2020 OG OVERORDNA STRATEGI FOR HELSE FONNA HF 6 5 PLAN FOR SOMATISKE HELSETENESTER I HELSE FONNA HF REGIONAL PLAN FOR KIRURGI I HELSE VEST REGIONAL PLAN FOR DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV BRYSTKREFT 6 8 STYRINGSDOKUMENT HELSE FONNA HF STATUS BRYSTDIAGNOSTISK SENTER I HELSE FONNA 7 10 MAMMOGRAFISCREENING I HELSE FONNA I IMPLEMENTERING AV SCREENING OG BETRA PASIENTFORLØP KREFTREGISTERET GJENNOMFØRING, TRINN 1 OG RISIKO 12 2

6 Innledning Helse Fonna HF tilbyr spesialiserte helsetenester til befolkninga i Hardanger, Sunnhordland og Haugalandet. Målet er å tilby trygge og nære helsetenester basert på heilskapeleg behandlig og effektiv ressursbruk. Basert på dette ynskjer helseføretaket å vidareutvikle brystdiagnostisk senter ved sjukehuset i Haugesund. Ein vil i denne rapporten skissere ein plan for utvikling av det brystdiagnostiske tilbodet med implementering av mammaescreening i eige føretak. Planen skal leggjast til grunn i arbeidet for å sikre bærekraftige og robuste fagmiljø til beste for pasient. Basert på overordna strategi og Helse 2020 er det viktig for Helse Fonna å tilby kvinner med brystkreft behandling i eige føretak. Nære, trygge og tilgjengelige tenester kan bidra til å fremme helse og livskvalitet. I fylgje regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft er talet på kvinner som får diagnosen brystkreft aukande. I Helse Vest regionen er det venta ei årleg auke på mellom brystkrefttilfelle i den neste femårsperioden. Ut i frå det ventar ein at det i regionen vil bli behandla brystkrefttilfelle kvart år. Om lag 6000 pasientar er venta å bli tilvist til utvida undersøking årleg. Kvinner mellom 50 og 70 år blir inviterte til å delta i den nasjonale offentlege mammografiscreeninga. Screening inkludert undersøking av selekterte kvinner i Helse Fonna er delt mellom Helse Stavanger og Helse Bergen. Det blir nå arbeida med å integrere mammografiscreening i det brystdiagnostiske senteret ved Haugesund sjukehus slik at kvinner frå Helse Fonna området skal få eit heilskapeleg tilbod lokalt på line med dei andre føretaka i Helse Vest. Styret i Helse Vest har i vedtak datert den 6. mars 2013, bede om at det blir tatt kontakt med Mammografiprogrammet/Kreftregisteret med sikte på å integrere mammografiscreening for kvinner i eige opptaksområdet i det brystdiagnostiske senteret i Helse Fonna HF. Helse Vest har som oppfylging av vedtak i mars 2013 bedt Helse Fonna om å lage ein konkret plan for korleis mammografiscreening kan integrerast i det brystdiagnostiske senteret ved Haugesund sjukehus med kostnadar og tidsplan. 3

7 2 Bakgrunnsdokument og føringar Det er utarbeidet ein regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft. Planen blei styrebehandla i Helse Vest i mars Planen er førande for utvikling av brystdiagnostisk senter og er bakgrunn for vedtak om vurdering av implementering av mammografiscreening i Helse Fonna. Vidare er det i regional plan for kirurgi i Helse Vest vedteke føringar for det kirurgiske arbeidet i regionen, denne planen blei vedteke av styret i Helse Vest 10. april 2013 og er førande for det kirurgiske arbeidet i Helse Fonna. Plan for somatiske helsetenester i Helse Fonna HF blei vedteke av styret i Helse Fonna HF den 29. september 2010 og er førande for vidare utvikling av det somatiske helsetilbodet. Overordna strategi for Helse Fonna , og revidert strategi for Helse Fonna er lagt til grunn for denne planen. Strategi for helseregionen, Helse 2020, er nytta som bakgrunnsdokument for planen. I Styringsdokumentet for 2013 ligg det krav om implementering av regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft. Regional plan for patologi, kvalitetskontrollmanual frå kreftregisteret for mammografi og retningslinjer for pasientgrupper for screening er òg nytta. 3 Demografi I Helse Vest blir det behandla om lag 600 pasientar med invasiv og noninvasiv brystkreft i regionen(basert på 2010 tal). Talgrunnlaget er ikkje tilfredstillande på grunn av ulik datakvalitet på registrering, men det er venta at om lag 5500 pasientar blir tilvist med mistanke om brystkreft årleg. Knapt 15 prosent, 660 pasientar, får påvist ein malign sjukdom. Incidenstala for brystkreft har vore jamt stigande sidan Kreftregisteret starta registrering i Grunna screening blei det stigande incidens på 1990 talet, medan dette har reversert dei fem siste åra. Prosentdelen cancer pr 1000 kvinner har vore noko høgare i Rogaland enn i Hordaland. 4

8 Forventa levealder i Noreg stig og talet på eldre aukar, dette er venta vil føre til auka bruk av spesialiserte helsetenester. Talet på krefttilfelle aukar med høg alder, dette gjeld og for pasientar med diagnose brystkreft. Utvikling i talet på eldre over 70 år i Noreg i perioden 2010 til

9 4 Helse 2020 og overordna strategi for Helse Fonna HF I strategi for helseregionen, Helse 2020, og i overordna strategi for Helse Fonna HF er målet: å skape trygge og nære helsetenester Heilskapeleg behandling og effektiv ressursbruk Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon Planverket peiker mellom anna på det sentrale at pasienten blir møtt av kompetente team og at det blir skapt gode pasientforløp. Diagnostikk, behandling og omsorg skal bli gitt med høg kvalitet og god sikkerheit. 5 Plan for somatiske helsetenester i Helse Fonna HF I plan for somatiske helsetenester i Helse Fonna er det peika på at føretaket skal vidareføre brystkreftkirurgi og sikre at brystkreft som blir oppdaga ved screening i Hordaland eller Rogaland får tilbod om behandling i Helse Fonna. I fylgje Kreftregisteret kan ein vente 75 nye brystkrefttilfelle pr kvinner årleg. 6 Regional plan for kirurgi i Helse Vest I regional plan for Kirurgi i Helse Vest er plan for diagnostikk og behandling av brystkreft i Helse Vest omtalt i eit eige avsnitt med fleire viktige underpunkt. Det blir mellom anna peika på at kirurgisk behandling av brystkreft bør gå føre seg ved alle fire føretak også i framtida for å sikre kvalitativt god og tilgjengeleg diagnostikk i heile regionen. Når det gjeld rekruttering bør talet på spesialistar innan patologi aukast, det same gjeld for onkologi. 7 Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft I regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft blir det peika på ei venta auke i behovet for diagnostikk, behandling og rehabilitering i eit femårig perspektiv. Dette gjeld både for kirurgisk fag, patologi og delvis innan radiologi. Regionalt er det viktig å rekruttere onkologar. Planen peikar på fleire flaskehalsar. Den første er innan screeningprogrammet, dette blir organisert av Kreftregisteret. For kvinner frå Sunnhordland og Hardanger skjer screening i regi av Helse Bergen. Kvinner frå Nord-Rogaland som deltek i 6

10 screeningprogrammet får mammografi i Haugesund, medan bileta bli granska i Helse Stavanger. Planen beskriv kapasitet innan patologidiagnostikk som ei utfordring. Vidare er det mangel på brystkirurgar i regionen og plastikkirurgar i det offentlege helsevesenet. Det er òg mangel på onkologar. 8 Styringsdokument Helse Fonna HF 2013 I styringsdokumentet for 2013 er det krav om at Helse Fonna skal implementere regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft. Etablering av brystdiagnostisk senter er eit ledd i dette. Innan kreftbehandling er det eit mål i 2013 at det skal gjennomførast tiltak og redusere flaskehalser for å sikre behandling for 80 prosent av pasientane innan 20 dagar frå tilvising er motteke. For pasientar med brystkreft er det sett som eit styringsparameter at 80 prosent skal få behandling innan 20 dagar, Det er òg eit mål for 2013 at det blir bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. 9 Status brystdiagnostisk senter i Helse Fonna Det brystdiagnostiske senteret blei hausten 2012 formalisert ved Haugesund sjukehus og er organisert under kirurgisk klinikk. Senteret har radiolog, patolog og kirurg i teamet. Det har vore ei markant auke i gransking av bilete og det blir nytta radiolog i om lag 60 prosent stilling for å handtere dagens volum. Helse Fonna har i dag fire radiologar med tilfredsstillande kompetanse, ein lege i spesialisering er venta å inneha kompetansen innan Vidare er det to overlegar, ein spesialist i mammae-endokrin kirurg og ein spesialist i generell kirurgi tilknytt senteret/teamet. To leger i spesialisering deltek i diagnostisering og behandling av mammae pasientar. Det er ved behov gjennomført ekstra kveldspoliklinikk ein dag i veka. I tillegg er det tverrfaglege møter kvar tysdag kor kirurg, radiolog, patolog og dei tilsette ved brystdiagnostisk senter deltek. Desse fungerer som diagnostiske forum. Det er tre sjukepleiarar knytt til senteret, desse rullerar i ei ordning mellom poliklinikk, sengepost og brystdiagnostisk senter. Tre radiografar utfører screening og klinisk mammografi. 7

11 Frå januar 2013 starta kreftkoordinator knytt til det brystdiagnostiske senteret ei registrering av alle pasientar med kreft for å sikre gode pasientforløp og innfriing av krav om behandling innan 20 dagar. Registreringa blir nytta som dokumentasjon. Haugesund sjukehus inviterer, på vegne Stavanger Universitetssjukehus, om lag 6000 kvinner i året frå Rogaland til mammografi. Om lag 3200 kvinner frå Sunnhordaland og Hardanger blir invitert til screening i Bergen. Ca. 4 prosent av alle pasientane som har gjennomført mammografi blir kalla inn til ny undersøking med bakgrunn i usikre funn. For kvinner busett i Sunnhordland og Hardanger blir mammografiscreeninga utført av Helse Bergen. Dei nyttar ein mammografibuss som ambulerar i fylket for å gi tilbod om screening i tråd med det nasjonale programmet i regi av Kreftregisteret. Desse pasientane får vidare oppfølging og eventuelt behandling i Helse Bergen. Om lag 80 prosent av kvinnene møter. I oktober 2012 avslutta Helse Vest avtalen om mammografitilbod med det private røntgeninstitutt Curato i Haugesund, sidan den tid har tilviste pasientar til Helse Fonna nær tredobla seg. Dette blei gjort for å sikre at pasientar får trippeldiagnostikk utan forseinkingar og tilhøyrande rettigheitsvurdering, og at heile pasientvolumet knytt til klinisk mammografi/diagnostikk blei samla ein stad i Helse Fonna. Gjennomsnittleg mottek det brystdiagnostiske senteret 66 tilvisingar i månaden. I tillegg blir ytterlegare pasientar sett inn i nytt forløp på bakgrunn av funn ved kontroll. Av tilvisingar til det brystdiagnostiske senteret blir om lag 50 prosent av pasientane kanalisert inn i kreftforløp. Det er mange unge pasientar. Frå januar til september 2013 har 55 pasientar blitt operert for brystkreft, kor 15 av desse er under 50 år. Rutinekontroller, familiære brystkrefttilfelle og tilfelle utan mistanke om kreft går direkte til røntgen for diagnostisering. Det blir i 2013 tatt mellom mammografiar i månaden, om lag 60 prosent av desse er kontrollar med bakgrunn i familiære årsakar. Poliklinikk er open kvar tysdag og fredag. Alle fastlegar er informert i brev om korleis det brystdiagnostiske senteret fungerer. Alle tilvisingar skal gå direkte til senteret. Radiologiske tenester knytt til klinisk mammografi: Ved radiologisk eining var det tidlegare knytt ein radiolog i 20 prosent til gransking av mammografi, utgreiing og diagnostisering av brystkreft. Etter at Helse Vest avslutta avtalen med eit privat røntgeninstitutt har talet på mammografi med granskingar auka og talet på radiologtenester har auka frå 20 til opp mot 60 prosent pr. veke. Det blir 8

12 nytta tre radiografar, kvar i omlag 50 prosent stilling, til klinisk mammografi. Den resterande radiografressursen blir nytta til screening, totalt tre årsverk. På grunn av den markant aukinga i klinisk mammografi så har mammografiscreeninga blitt flytta til fast kveldspoliklinikk fire timer kvar veke, det gir nødvendig kapasitet for klinisk mammografi på dagtid. Radiologisk eining ynskjer at flest mogleg av pasientane fylgjer dei vanlege forløpa med trippel diagnostikk. Dette er tryggast for pasientane og den triple diagnostikken gir samla sett ikkje auka ventetid. Patologi tenester knytt til klinisk mammografi: Ved eining for patologisk anatomi i Helse Fonna er det tilsett fire patologar. 30 prosent stilling er knytt til klinisk mammografi. Talet på diagnostiske mammaebiopsiar for 2012 viser: Operasjonspreparat 41 Core biopsiar 109 Immunhistokjemiske analysar 1694 Cytologi 86 Det har vore ei auke i talet på mammaebiopsiar frå 2012 og hittil i I tilfelle med funn av kreft må to patologar signere. Patolog deltek i tverrfaglege møter med brystdiagnostisk senter, møta blir gjennomført digitalt kor funn blir visualisert og diskutert. Patologane ynskjer eit auka volum av mammaepasientar for å sikre robuste fagmiljø og auka kompetanse. Dette meiner fagmiljøet vil virke rekrutteringsfremjande. 10 Mammografiscreening i Helse Fonna i 2013 Kreftregisteret tilbyr årleg mammografiscreening av alle kvinner mellom 50 og 70 år. Tilbodet er frivillig. I Sunnhordland og Hardanger blir kvinnene screena og granska av Helse Bergen, medan kvinner i Nord-Rogaland blir screena i Helse Fonna og granska av Helse Stavanger. Det betyr at kvinner frå Helse Fonna sitt opptaksområde som får oppdaga brystkreft ved screening får behandling i Bergen eller Stavanger. Pasientforløpa for kvinner frå Nord-Rogaland blir på denne måten delt med kontaktflate både i Helse Fonna og Helse Stavanger. Dei kvinnene som er i behov av cellegift etter operasjon får dette i Helse Fonna. Det vil seie at ein og same pasient kan oppleve å ha tre kontaktpunkt i to ulike føretak for ein og same diagnose og behandling. 9

13 11 Implementering av screening og betra pasientforløp Helse Fonna ønskjer å tilby kvinnene i eige dekningsområde screening, gransking og nødvendig oppfølging i eige brystdiagnostisk senter. For helseføretaket vil dette bety ei auke i talet på pasientar i den allereie etablerte ordninga med screening av pasientar frå Nord-Rogaland. Auken vil kome i samband med gransking av bilete og behandling av eventuelle funn. Samla sett vil Haugesund sjukehus etter ny ordning med screening av alle pasientar i dekningsområde tilby 9200 kvinner mammografi. Statistisk vil 80 prosent av desse velje å ta i mot tilbodet om screening. Det vil då bli behov for gjennomføring av 7400 screeningar i Helse Fonna, ei auke på 2600 pasientar årleg. Dersom fire prosent av desse blir tilbakekalla på grunn av usikre funn, vil omlag 300 kvinner bli tilbakekalla kvart år for nye undersøkingar. For det brystdiagnostiske senteret vil konsekvensen vere ei auke på om lag åtte pasientar kvar veke, to av desse er statistisk sett pasientar som er i behov av meir oppfølging og eventuell behandling. Det er venta å nytte sjukepleiar og kirurg i om lag ein halv dag ekstra kvar veke for oppfølging av desse. Kirurgisk klinikk har søkt godkjenning som utdanningsinstitusjon innen mammae kirurgi og har mottatt positive signal på dette dersom pasientvolumet kan aukast. Ved planlagt rekruttering av lege i grenstilling vil dette auke kompetansen i teamet og styrkje det totale fagmiljøet. Helse Fonna planlegg for styrking av mammaefeltet i kommande fem års periode. Det første året ynskjer ein å tilsette plastikk kirurg for primær rekonstruksjon av bryst. Vidare vil ein planlegge for rekruttering av ytterlegare ein mammaekirurg Dersom Haugesund sjukehus skal overta gransking av screeningbilete av kvinner i eige opptaksområde vil det vere behov for tre radiologar i full stilling med kompetanse innan mammae. Dette vil dekke kravet om dobbel gransking og skape bærekraftige fagmiljø og gode pasientforløp. Helse Fonna har i dag fire radiologar med tilfredsstillande kompetanse, ein lege i spesialisering er venta å inneha kompetansen innan Det er krav i gjeldande kvalitetsmanual om at kvar radiolog skal tyde 5000 screeningbilete årleg. Dette kravet blir innfridd ved organisatorisk å sikre at gransking blir utført av færre, men kompetente fagpersonar. Målet er å skape robuste fagmiljø. Ved at Helse Fonna overtek screening og behandling av kvinner i eige dekningsområdet vil det krevje auka ressursar for å sikre gode pasientforløp og forsvarleg behandlig i kompetente fagmiljø. 10

14 Når Helse Fonna overtek ansvar for screening og tyding av bilete vil dette òg føre til ei auke i patologiske tenester. Patologisk eining påpeikar at dei ønskjer eit auka volum for å vidareutvikle og sikre eksisterande terapeutisk og diagnostisk kompetanse innan feltet. Den stipulerte aukinga innan mammaediagnostikk og behandling vil krevje ytterlegare: Ein overlege i 50 prosent Ein bioingeniør i 100 prosent Ved eining for patologisk anatomi er det i dag tilsett tre overlegar, frå januar 2014 er det tilsett ytterlegare ein patolog. Likevel er det ved full screening i eige føretak behov for ytterlegare 50 prosent overlegestilling. 12 Kreftregisteret Det er det nasjonale Kreftregisteret som organiserer mammografiprogrammet i Noreg. Dei organiserer besøk av mammografibussen i kommunane og dei inviterer skriftleg kvinner i alderen år til mammografiundersøking. Kreftregisteret sender òg negative svarbrev til kvinnene som er undersøkt. Det er i dag fire mammografibussar i Noreg. Helse Sør-Øst ved helseføretaket Vestre Viken eig og driv desse fire mobile einingane. Digitalt utsyr om bord i bussane blir betalt av dei fire regionale helseføretaka etter ein fordelingsnøkkel. Helse Vest ved Helse Bergen disponerer ein buss gjennom heile året. Radiografane som arbeider på bussen er tilsett ved Haukeland Universitetssjukehus kor dei får dekka løn, diett, reise- og hotellutgifter. Kreftregisteret betaler avgifter til kommunane for parkering og andre opphaldsutgifter. Kreftregisteret ønskjer å delta i den vidare planlegging saman med Helse Vest når det gjeld overføring av screening av pasientar frå eige opptaksområde i Helse Fonna. 13 Gjennomføring, trinn 1 og 2 Inkludering av mammaescreening i brystdiagnostisk senter ved Haugesund sjukehus bør gjennomførast i to etappar for å sikre gode avtalar og tilfredstillande pasientforløp basert på høg kvalitet. Arbeidet må skje i eit tett samarbeid med Kreftregisteret for å sikre ei tilfredsstillande gjennomføring slik at pasientane som tek i mot tilbod om mammografiscreening opplev same standard og kvalitet som ved dagens ordning. Ein ser føre seg at Helse Fonna i 2015 tilbyr screening til alle pasientar frå Rogaland som i dag, men utvidar det til å gjelde gransking av bilete og eventuelt innkalling av pasient til vidare klinisk behandling ved positive eller uklare funn. 11

15 I 2016 vil ein i tillegg tilby screening til pasientar frå Hordaland som i dag får tilbod frå Helse Bergen. Det vil i løpet av 2016 bli gitt tilbod til om lag 9200 kvinner med screening, gransking og eventuell tilbakekalling. Frå januar 2015 vil det vere behov for: Auke i radiologressurs med 200 prosent stilling for å granske og dobbeltgranske bilete frå mammografiscreening av kvinner frå Rogaland. 1,5 årsverk som radiograf for å utføre screening og handtere pasientar som er tilbakekalla. 1 sekretærer (5 dager i uken) for ombooking/ tilbakekalling + klinisk program. 50 prosent overlegestilling innan patologi 100 prosent stilling bioingeniør. Kirurg i 50 prosent stilling Sjukepleiar BDS i 20 prosent stilling Auka pasientgrunnlag vil føre til auke i kirurgiske inngrep, dette kan på kort sikt handterast av eksisterande personale. Frå januar 2016 vil det vere behov for: Auke i radiologiressurs med 50 prosent stilling. Vurdere kjøp av radiograf teneste frå Helse Bergen ved gjennomføring av screening i Sunnhordland og Hardanger, eller tilsette to eigne radiografar til å handtere screeening i eksisterande mammografibuss som går i Hordaland. Kirurgi 50 prosent stilling Utstyr: Helse Fonna har i dag ein mammomat. Det vil vere nødvendig å auke med ytterlegare ein mammomat for å sikre eksisterande tilbod og for å handtere det totale screeningprogrammet. Det må reknast om lag tre millionar kroner i investering til mammomat, vidare vil det krevje om lag tre millionar for bygningsmessig å leggje til rette for det medisinsk tekniske utstyret. 14 Risiko Det er knytt risiko til mellom anna rekruttering av radiologressurs og rekruttering av kirurg. Dette er omhandla i eiga risikomatrise og det er skissert tiltak for å redusere risikonivå til eit tilfredsstillande nivå. 12

16 Dato første vurdering: Prosjektleder: Berit Haaland Dato revisjon: Prosjekteier=risikoeier: Olav Klausen Risikovurderingen hjelper oss å avdekke hva som truer prosjektets leveranser. Risikovurdering utføres ved å besvare følgende spørsmål: 1. Hvilke leveranser har prosjektet? Disse hentes fra prosjektdirektivet 2. Hva er de kritiske suksessfaktorer for hver av leveransene? Dvs. hvilke forhold må minimum være på plass for at vi skal oppnå det vi har beskrevet i leveransen? 3. Hva er risikoen, dvs. hva er det motsatte av den kritiske suksessfaktoren? 4. Hva er sannsynligheten for at risikoen inntreffer i prosjektperioden? Angi verdi: 1=svært liten, 2=liten, 3=moderat, 4=stor, 5=svært stor 5. Hvilke konsekvenser har risikoen i prosjektperioden? Angi verdi: 1=ubetydelig, 2=lav, 3=moderat, 4=alvorlig, 5=svært alvorlig. Konsekvens skal vurderes uavhengig av sannsynlighet! 6. Samlet vurdering av risiko regnes automatisk ut. Avhengig av fargekode (grønt, gult og rødt) må trinn 6 utføres: Grønt=OK, Gult=tiltak vurderes, Rødt=tiltak igangsettes 7. Hvilke tiltak må iverksettes for å redusere risiko? Beskriv tiltak, ansvar og frist i kolonnene under "Tiltak". 8. Avhengig av prosjektets størrelse og varighet, bør risikovurderingen gjentas i løpet av prosjektperioden. Oppgi versjonsnummer i filnavn og angi dato for revisjon i feltet oppe til høyre Leveranse ID nr Hva er kritiske suksessfaktorer? (hva må til for å lykkes med/oppnå det vi sier vi skal i leveransen?) Hva er risikoen? (=det motsatte av kritisk suksessfaktor) Sannsynlighet Konsekvens fra 1 til 5 fra 1 til 5 Samlet risikovurdering: sannsynl. x konsekvens Beskrivelse av tiltak Tiltak ansvar (navn) Frist Rekruttering av radiografer At foretaket ikke klarer å rekruttere Fortsette med screeningbuss til Hordalandspasientene Klinikkdirektør Med.service Rekruttering av radiologer At foretaket ikke klarer å rekruttere * Utarbeide rekrutteringsplan * Etablere avtaler med fast ansette radiologer om ekstraarbeid i forhold til tyding av screeningbild i en mellomfase * Fjerngransking - fast vikar Klinikkdirektør Med.service Innkjøp av mammograf At foretaket ikke foretar innkjøp * Leie mammograf Currato * Evt utvide åpningstiden radiologisk - endring av turnus for radiografter Klinikkdirektør Med.service Integrering av mammascreening og gransking ved radiologisk seksjon - Fase 1 med implementering av Rogalandspasientene Areal til mammograf Økning av spl ressurser til BDS At foretaket ikke foretar arealomdisp At foretaket ikke gjør omprioriteringer for å omdisponere * Leie mammograf Currato * Evt utvide åpningstiden radiologisk - passer også best for kvinnene? * Starte planlegging for nytt areal mammografi i 1.etasje Effekt av dagkirurgi - spl til BDS Klinikkdirektør Med.service Klinikkdirektør Kirugisk klinikk Økning av legeressurser til BDS At foretaket ikke klarer å rekruttere * Fortsette med 2 LIS i rullering til kar/mammae seksjon * Omprioritere til mer poliklinikk etter konvertering til dagkirurgi * Planlegge for rekruttering av mammaespesialist 2015 Klinikkdirektør Kirugisk klinikk Økning av antall pasienter til oppfølging i BDS - ca. 300 reinnkalte pasienter i fase 1 med implementering av Rogalandspasientene God samhandling mellom involerte parter omkring vurderinger av henvisninger og pasientlogistikk At samarbeidsklimaet er dårlig * Felles gjennomgang av pasientflyt og etablere regler for samhandling/fordelinga av arbeidsoppgaver. * Godt samarbeid med kreftregisteret Klinikkdirektører Rekruttering av patolog At foretaket ikke klarer å rekruttere * 1 patolog ansettes 2015/2016 etter patologiplan * Gjennomgang av prioritering/frister Klinikkdirektør Med.service

17 Rekruttering av bioingeniør At foretaket ikke klarer å rekruttere Omprioritere arb. Oppgaver bioing. Klinikkdirektør Med.service Økning av prøver til gransking i Patologisk seksjon i fase 1 med implementering av Roglandspasientene Endring i pasientlogistikk til dagkirurgiske inngrep Frigjøre kapasietet til overleger kirurg og LIS At foretaket ikke klarer å endre logistikk At foretaket klarer å frigjøre kapasietet Etablere nye pasientforløp januar 2014 * Omprioritere arbeid til mammaespesialist. * Bruke generell kirurg mer til benigne operasjoner * Opplæring LIS til operasjoner Klinikkdirektør Kirugisk klinikk Klinikkdirektør Kirugisk klinikk Økning i antall operasjoner i Kirurgisk klinikk i fase 1 med implementering av Rogalandspasientene 0 0 LAV Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd MODERAT HØY Risikoreduserende tiltak må vurderes og risikoen må overvåkes videre Risikoreduserende tiltak påkrevd, inkl vurdere ev. stans inntil beslutning

18 1 Ubetydelig 2 Lav 3 Moderat 4 Alvorlig 5 Svært alvorlig Svært stor Sannsynlighet 4 Stor 3 Moderat 2 Liten 1 Svært liten LAV Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd MODERAT Risikoreduserende tiltak må vurderes og risikomomenter overvåkes videre HØY Risikoreduserende tiltak påkrevd, inkl vurdere ev. stans inntil beslutning

19 RISIKOVURDERING Prosjekt: <navn> Dato første vurdering: <dd.mm.åå> Prosjektleder: <navn> Dato revisjon: <dd.mm.åå> Prosjekteier=risikoeier: <navn> Risikovurderingen hjelper oss å avdekke hva som truer prosjektets leveranser. Risikovurdering utføres ved å besvare følgende spørsmål: 1. Hvilke leveranser har prosjektet? Disse hentes fra prosjektdirektivet LAV 2. Hva er de kritiske suksessfaktorer for hver av leveransene? Dvs. hvilke forhold må minimum være på plass for at vi skal oppnå det vi har beskrevet i leveransen? MODERAT 3. Hva er risikoen, dvs. hva er det motsatte av den kritiske suksessfaktoren? HØY 4. Hva er sannsynligheten for at risikoen inntreffer i prosjektperioden? Angi verdi: 1=svært liten, 2=liten, 3=moderat, 4=stor, 5=svært stor 5. Hvilke konsekvenser har risikoen i prosjektperioden? Angi verdi: 1=ubetydelig, 2=lav, 3=moderat, 4=alvorlig, 5=svært alvorlig. Konsekvens skal vurderes uavhengig av sannsynlighet! 6. Samlet vurdering av risiko regnes automatisk ut. Avhengig av fargekode (grønt, gult og rødt) må trinn 6 utføres: Grønt=OK, Gult=tiltak vurderes, Rødt=tiltak igangsettes 7. Hvilke tiltak må iverksettes for å redusere risiko? Beskriv tiltak, ansvar og frist i kolonnene under "Tiltak". 8. Avhengig av prosjektets størrelse og varighet, bør risikovurderingen gjentas i løpet av prosjektperioden. Oppgi versjonsnummer i filnavn og angi dato for revisjon i feltet oppe til høyre Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd Risikoreduserende tiltak må vurderes og risikoen må overvåkes videre Risikoreduserende tiltak påkrevd, inkl vurdere ev. stans inntil beslutning Leveranse ID nr Alle leveranser 1 Alle leveranser 2 Alle leveranser 3 Hva er kritiske suksessfaktorer? (hva må til for å lykkes med/oppnå det vi sier vi skal i leveransen?) Prosjektmedlemmene har tid til å bidra i prosjektet Prosjektmedlemmene ønsker å bidra i prosjektet Samarbeidsmiljøet i prosjektgruppen er godt Hva er risikoen? (=det motsatte av kritisk suksessfaktor) Sannsynlighet Konsekvens fra 1 til 5 fra 1 til 5 Samlet risikovurdering: sannsynl. x konsekven s 5 Prosjektmedlemmene har ikke tid til 5 25 å bidra Prosjektmedlemmene ønsker ikke å 1 bidra 5 5 Det er konflikter internt i prosjektgruppen Tiltak Beskrivelse av tiltak ansvar (navn) Frist Planlegge møter god tid i forkant. Forventningsavklaring med alle prosjektmedlemmene. Kartlegge tilgjengelighet. Prosjektleder Alle leveranser 4 Prosjektmedlemmene har ikke Prosjektmedlemmene innehar kompetansen som er nødve kompetansen som trengs Alle leveranser 5 Prosjektmedlemmene har lav Prosjektmedlemmene er motiverte for oppgaven motivasjon Alle leveranser 6 Prosjektmedlemmene trekker seg Prosjektmedlemmene bistår i hele prosjektperioden fra gruppen underveis Alle leveranser 7 Prosjektmålene er entydige og målbare Uklart definerte prosjektmål Alle leveranser 8 Andre arbeidsoppgaver blir prioritert 1 Prosjektleder prioriterer prosjektet av prosjektleder 5 5 Alle leveranser 9 Andre arbeidsoppgaver blir prioritert 3 Prosjektmedlemmene prioriterer å bruke tid på prosjektet av prosjektmedlemmer 4 12 Alle leveranser 10 Tidsplanen er gjennomarbeidet og realistisk Urealistisk tidsplan Analyse av dagens 11 situasjon Det er mulig å hente ut data Vanskelig å hente ut data Analyse av dagens 12 situasjon Nødvendig data finnes/er registrert Data finnes ikke Analyse av dagens 13 situasjon Dataene som brukes er korrekte Feil data i systemet Løsningsskisse 14 Viktige tiltak blir ikke identifisert og Grundig prosess for å identifisere tiltak/løsningsskisse vurdert Forankre prosjektet hos prosjektmedlemmene. Synliggjøre viktigheten. Prosjektleder Sikre at vi har kompetent personell til å hjelpe oss med å hente ut nødvendig data Prosjektleder

20 2015 Stillingsandel Årsverk Kostnad (År) Total kostnad Radiolog Radiograf 150 1, Sekretær Overlege (patologi) 50 0, Bioingeniør Kirurg 50 0, Sykepleie 20 0, Stillingsandel Årsverk Kostnad (År) Radiolog 50 0, Radiograf Kirurg 50 0, Total kostnad