BODØ KOMMUNE. Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Saksliste. Utvalg: Møtested: Hunstad kultursenter Dato: Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 BODØ KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Innstranda Bydelsutvalg Møtested: Hunstad kultursenter Dato: Tidspunkt: 18:30 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Innstranda Bydelsutvalg, Torill Kristiansen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Representanter fra studentorganisasjon og elevråder stiller på møtet. Saksliste Saksnr PS 09/6 PS 09/7 PS 09/8 PS 09/9 PS 09/10 Innhold Sykkeltilrettelegging Park i Mørkvedlia? Trafikale saker Trafikksikkerhetsplan Eventuelt Bodø, 11. februar 2009 Elin Irgens leder Torill Kristiansen sekretær

2 PS 09/6 Sykkeltilrettelegging Viser til målsetning/kulepunkt under tema 'Trafikk, skolevei og kollektivtilbud' i brosjyren for bydelsutvalget. Undertegnede er medlem av interimstyret for 'Bodøsyklistene', et lokallag av SLF-Syklistenes Landsforening. Bodøsyklistene er og med i ei arbeidsgruppe som - sammen med kommunens administrasjon - arbeider med en sykkelplan for Bodø. I dette arbeidet inngår også sykkeltilrettelegging på Mørkved. Planen skal legges fram for politisk nivå ila våren/forsommeren. I den forbindelse vil det være av interesse å høre hva Bydelsutvalget har diskutert mht sykkel for bydelen. Vil anta at dette må være et viktig tema for dere i Bydelsutvalget. Mvh Tor Magne Andreassen tel: skype: tormagne

3 PS 09/7 Park i Mørkvedlia? Som beboer på Mørkved har det slått meg at bydelen kunne trenge noe som knyter sammen det sentrale området bedre. Da tenker jeg på området Bodin vgs, Politihøgskolen, Høgskolen, handelssentrum, Mørkved sykehjem og Mørkvedlia idrettspark. Mitt forslag er å benytte området vest for Mørkvedhallen til park. Dette vil således bli en utvidelse av dagens idrettspark, og vil sånn sett bidra til å gi bydelen et mer helhetlig friluftsareal. Positive effekter man kan se for seg: - Friluftsareal sentralt på Mørkved, som gir gode muligheter til rekreasjon og turgåing. (ref. Kommunens arealdel, planbeskrivelse: 92 % av alle nordlendinger går på tur. Over 60 % går på tur mer enn en gang pr uke. I de bynære områdene i Bodø gås det ca 2,7 mill turer pr år.) - Man gir barnehager i nærområdet et naturlig område for uteaktiveiteter. - Studenter og elever på Høgskolen og på Bodin vgs får et lett tilgjengelig friluftsareal. - Høgskolen (snart universitetet) får et nærområde som er mer tiltalende, og således et positivt bidrag som kan benyttes i markedsføringsøyemed (i tillegg til øvrige opplagte effekter) - Boligfeltene sør for riksveien (for eksempel Brækkahaugen), vil knyttes nærmere det sentrale Mørkved. - Beboere på Mørkved som ikke har utsikt der de bor, vil i denne parken nyte godt av det nydelige panoramaet som Saltenfjorden og Børvasstindene gir. - Man gir Mørkved som stedvis er svært tettbebygd en grønn lunge, og forhinder dermed at nok en haug på Mørkved blir brukt til bebyggelse. - Mørkvedlia idrettspark blir et mer komplett samligspunkt for hele familien. Jeg mener dette vil gi bydelen Mørkved et betydelig løft, og er helt i tråd med målet om et friskere Bodø. Vedlagt er en illustrasjon av området jeg tenker på. Mvh Peter Skog Hansen

4

5

6 PS 09/8 Trafikale saker TIL INNSTRANDA BYDELSUTVALG. Har noen trafikale saker som vi håper dere kan ta opp i bydelsutvalget og ta det videre til kommunen. 1. STØRRE FARTSDUMPERE I HØGLIA ( fra Høgliveien og til Skavdalslia ) - De eksisterende er så små at de har ingen effekt. Det er mye trafikk her og fartsgrensa overholdes ikke. I tillegg er det en bussvei. 2. GANGFELT I HØGLIA. - Over veien opp til fotballbanen og i krysset Høglia - Høgliveien. 3. FORKJØRSVEI HØGLIVEIEN. - Bør ihvertfall være det om vinteren. 4. BRØYTING AV KOMMUNAL PARKERINGSPLASS. - Den ligger i krysset Høglia - Humleveien. Den er kommunal, men den blir aldri brøytet. Med Vennlig Hilsen for Kjellmyra Borettslag Marita Magnussen TLF:

7 PS 09/9 Trafikksikkerhetsplan På oppdrag fra kommunaldirektør Henrik Brækkan har en arbeidsgruppe bestående av Sissel C. Tverli, Kristin Aspelund, Harald Heieraas og undertegnede utarbeidet en ny utgave av kommunens trafikksikkerhetsplan gjeldende for perioden Planen er tenkt lagt fram til politisk behandling i løpet av våren -09. Som et ledd i arbeidet ønsker gruppa å sende planutkastet (vedlagt) ut på en intern høringsrunde. Vi ber derfor om at du følger opp planen i din avdeling/ditt nettverk, og at aktuelle medarbeidere og samarbeidspartnere får anledning til å gjøre seg kjent med den for å kunne komme med innspill og tilbakemeldinger. Om ønskelig kan undertegnede eller andre i gruppa være disponible for en gjennomgang av planen. Vi ber om tilbakemelding, gjerne pr. mail, innen onsdag 25. februar -09. Lykke til med arbeidet! Med vennlig hilsen For arbeidsgruppa Leif Håkestad Daglig leder Mob.: E-post: leif.hakestad@bodo.kommune.no

8 TRAFIKKSIKKERHET I BODØ KOMMUNE LOKAL HANDLINGSPLAN Versjon 03/09

9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord Side 3 2. Sammendrag 4 3. Innledning 5 4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet 6 5. Ulykkessituasjonen-/utviklingen i Bodø 8 6. Beskrivelse av satsingsområdene 10 Satsingsområde 1: Satsing på syklende og gående 11 Satsingsområde 2: Trafikksikkerhet rundt skolene - trygge soner 12 Satsingsområde 3: Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid 13 Satsingsområde 4: System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter Økonomi Evaluering, rullering 15 Vedlegg 1: Oversikt over tiltak i planperioden Vedlegg 2: Registrerte behov (ikke prioriterte) for fortau og gang-/sykkelveier 17 Vedlegg 3: Oversikt over Trygge soner 19 2

10 1. FORORD V/ ordfører / kommunaldirektør tekn.avd. 3

11 2. SAMMENDRAG Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden skal være styringsverktøy for et målrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. I tillegg er denne planen en forutsetning for å komme i betraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon Skoleveimidler). Planen er et element i regjeringens overordnede 0-visjonstenking; en visjon om at ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. 0-visjonen har tre grunnpilarer: etikk, vitenskapelighet og ansvar. Bodø kommunes plan er grundig forankret i overordnede planer og har fokus på de myke trafikantene, spesielt barn og ungdom. Trafikkulykkenes samfunnsmessige kostnader er betydelige: for Bodø kommunes vedkommende utgjør de mer enn 200 mill. kr pr. år. Det er også verdt å merke seg at trafikkskader er den nest største forbruker av helseressurser i Norge, og den største helsetrusselen for barn og ungdom. Det er definert fire satsingsområder i denne planen: - Satsing på gående og syklende - Trafikksikkerhet rundt skolene - Trygge soner - Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid - System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunen Hvert satsingsområde har tiltak som både er kostnadsberegnet og plassert inn i en årlig prioritering. Dette fordi planen skal være et mest mulig operativt verktøy i det daglige trafikksikkerhetsarbeidet i de forskjellige avdelingene i kommunen. Vedlegg 1 viser tiltak og kostnader fordelt på år. Tiltakene i planen er i hovedsak mindre kostnadskrevende, med unntak av bygging av fortau. Med utgangspunkt i de prioriteringene som er gjort ved Kommunalteknisk kontor er det lagt inn bygging av ett fortau pr. år. Selv om dette vil utløse fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler, vil det påføre kommunen en betydelig egenandel. Gjennomføringen av tiltakene i planen forutsetter derfor at kostnadene er innarbeidet og prioritert i økonomiplanen. Sett i forhold til de samfunnsmessige kostnadene er imidlertid den kommunale investeringen i trafikksikkerhet beskjeden. Kommunaldirektør Henrik Brækkan tok initiativet til dette planarbeidet høsten 2008, og oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av Kristin Aspelund (Byplankontoret), Sissel Tverli (Kommunalteknisk kontor), Harald Heieraas (Trygg Trafikk) og Leif Håkestad (OKavdelingen) for utarbeidelse av selve planen. Underveis er det gjennomført interne høringsrunder samt dialog med eksterne samarbeidspartnere. 4

12 3. INNLEDNING Denne planen er fjerde generasjon trafikksikkerhetsplan for Bodø kommune. Den skiller seg noe fra de tidligere ved at den er mer kortfattet, men samtidig tilstrekkelig utfyllende til å fungere som et verktøy i det daglige trafikksikkerhetsarbeidet. En handlingsplan er et svært viktig styringsverktøy for et målrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, dersom planen har nødvendig politisk forankring og inneholder en realistisk og forpliktende tiltaksdel. Kommunen må ha en operativ plan for trafikksikkerhet for å komme i betraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon Skoleveimidler). Dette understreker nødvendigheten av at arbeidet med en ny plan har høy prioritet i Bodø kommune. Utgangspunktet for denne planen er 0-visjonen, som tar utgangspunkt i det store antallet skadde og drepte i veitrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor ligger det til grunn for regjeringens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde i vegtrafikken. Nullvisjonens tre grunnpilarer: Etikk mennesker er unike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken Vitenskapelighet menneskets fysiske og mentale forutsetninger og deres tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veg- og trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy. Det er store samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til trafikkulykkene. For Bodø kommunes vedkommende utgjør kostnadene mer enn 200 millioner kr. pr. år. Sett i dette perspektivet er kommunens investeringer i trafikksikkerhet beskjeden. En stor utfordring i kommunalt planarbeid er å se det trafikksikkerhetsmessige perspektivet. Dette innebærer bl.a. at man ved utbygging og fortetting hele tiden må se de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene og løsningene. Da unngår man å måtte foreta kostbare og ofte dårlige reparasjonsløsninger, dette er spesielt viktig i forbindelse med utbygging av nye skoler og barnehager. Det er et tydelig fokus på myke trafikanter i denne planen. Dette henger bl.a. sammen med at Bodø kommune utarbeider en egen sykkelplan, og disse to planene bør sees i sammenheng. I tillegg vil det bli foretatt store endringer i trafikkmønsteret inn til Bodø gjennom Vegpakke Salten. Dette er endringer av en slik karakter at det ikke har noen naturlig plass i en kommunal trafikksikkerhetsplan. I 2009 vil det bli startet opp et arbeid med en fylkes- og kommunedelplan for kollektivtrafikk i Bodø. Selv om kollektivtrafikk er relevant i forhold til trafikksikkerhet, blir dette feltet ikke berørt i denne planen. I 2009 vil det også bli igangsatt arbeid med hovedplan vei i regi av Kommunalteknisk kontor. Planen vil gi oversikt over kvaliteten på veiene og gi grunnlag for framtidige prioriteringer / investeringer i veinettet. 5

13 4. FORANKRING OG ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan for perioden bygger fortsatt på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Målet for vegtrafikken i perioden er at antall personer som blir drept eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen Dette målet skal nås ved at: Det settes et minstekrav til sikkerhetsmessig standard på vegnettet for å redusere antall drepte eller hardt skadde i møteulykker og utforkjøringsulykker. Det settes inn tiltak for å redusere antall drepte og skadde syklister. Innsatsen for å påvirke trafikantene til mer trafikksikker atferd intensiveres. Det tas i bruk ny teknologi. Den nasjonale planen for trafikksikkerhet på veg Er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og Trygg Trafikk. Denne planen understreker viktigheten av et aktivt tverretatlig trafikksikkerhetsarbeid på kommunenivå og presiserer betydningen av at alle kommuner utarbeider en trafikksikkerhetsplan. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland Planen er retningsgivende for arbeidet til Nordland fylkets trafikksikkerhetsutvalg (NFTU). Utvalget bevilger årlig omlag 12 millioner kroner til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Midlene tildeles årlig etter søknad fra kommunene. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg har vedtatt at kommuner som skal komme i betraktning mht tildeling av trafikksikkerhetsmidler må oppfylle følgende kriterier: - Planen må være politisk behandlet. - Planen må omhandle både fysiske og holdningsskapende tiltak. - Kommunen må vise vilje til gjennomføring av planens tiltak. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunale veier er ofte skoleveier og veier til fritidsaktiviteter, familie og venner. Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. I tillegg til kommunenes rolle som veiholder, er trafikksikkerhet også knyttet til deres ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør og transportkjøper og som arbeidsgiver. I motsetning til fylkets ansvar for trafikksikkerheten finnes det ingen hjemmel innen vegtrafikkloven som sier noe om kommunenes ansvar på dette området. Kommunenes ansvar for trafikksikkerhet går hovedsakelig via: - Forskrift for miljørettet helsevern - Opplæringsloven - Lov om helsetjenesten i kommunene Helse-, Miljø- og sikkerhetsarbeidet er også, i økende grad, en innfallsport til å arbeide med trafikksikkerhet både innen skoler, barnehager og ulik kommunal tjenesteyting. 6

14 Kommunale planer Kommuneplanens langtidsmål nr.2: Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. For den arbeidsaktive aldersgruppen innebærer dette bl.a.: - Et velfungerende transportsystem hvor tiltak for myke trafikanter og en styrking av kollektivtrafikken vil være satsingsområder. Mål i klima- og energiplanen for Bodø Kommune: Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samlede transportbehovet kan begrenses og bilbruken reduseres. Under bestemmelser til arealbruksområdene heter det i gang- og sykkelveger at temakart sykkel skal legges til grunn for all arealplanlegging i eksisterende og nye kommunedelplaner og reguleringsplaner. Trafikksikkerhetsplanen for Bodø kommune er førende for arealplanleggingen. Rådmannens forslag til økonomiplan Årsbudsjett 2009: Under tekniske tjenester er det satt opp mål og utfordringer for perioden Kommunale veier skal ha tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet. Tiltak for å opprettholde funksjonsevne, hindre nedbryting og begrense forfall skal prioriteres. - Trafikksikkerhetsplanen for tryggere skoleveier skal følges opp. Kommunal organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Det er mange instanser som har en rolle i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet: - Teknisk avdeling har ansvar for planlegging og utvikling av byens fysiske miljø gjennom areal- og transportplanlegging, regulerings- og bebyggelsesplaner. Avdelingen har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, utbedringer av veinettet, trafikkplanlegging, skilting m.m. - Helse- og sosialavdelingen har i hovedsak ansvar for forebygging av trafikkskader i den kommunale organisasjonen, eks. gjennom HMS-arbeid for kommunalt ansatte som bruker bil i jobben. Dessuten har avdelingen store oppgaver knyttet til rehabilitering og annen oppfølging av personer som er rammet av trafikkulykker. - Oppvekst- og kulturavdelingen (forebygging, opplæring m.m.): Barnehagene og skolene har tradisjonelt trafikkopplæring i sine planer, først og fremst knyttet til gåtrening og sykkelopplæring. Kravene i Kunnskapsløftet vil stille større krav til målrettet og systematisk opplæring. Bratten Aktivitetspark har et stort fokus på trafikkopplæring for barn og ungdom, og store deler av det fysiske anlegget har lagt til rette for dette. I tillegg utvikles det fortløpende pedagogiske opplegg rettet mot de enkelte alders- og trafikantgruppene. Ansvaret for oppfølging av planen samt koordinering av tiltak og ressurser er imidlertid ikke plassert hos noen bestemt instans eller funksjon. Dette er uheldig fordi dette kan medføre dårlig ressursutnyttelse samt manglende helhetstenking og samhandling. Andre trafikksikkerhetsaktører. Det er mange som arbeider med trafikksikkerhet i Bodø, f.eks. politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Motororganisasjonene, Faglig Trafikkforum Bodø, Landsforeningen for trafikkskadde m.fl. Bodø Kommune har imidlertid ingen instruerende myndighet over disse aktørene, derfor er gjennomføringen av tiltakene i denne planen basert på innsats fra kommunens egne medarbeidere. Kommunen ønsker et nært samarbeid med eksterne trafikksikkerhetsaktører og vil invitere disse som bidragsytere til planlegging og gjennomføring av relevante tiltak i planen. 7

15 5. ULYKKESSITUASJONEN/-UTVIKLINGEN I BODØ Tabell 1: Antall personskader i Bodø kommune Tabellen viser at ulykkene i hovedsak skjer på RV80, men den viser også at en betydelig andel skjer på det kommunale veinettet. Antall personskader i Bodø kommune Fylkesvei Kommunal vei privat vei riksvei Tabell 2: Personer skadd i trafikkulykker. Tabellen viser fordelingen mellom hele Bodø kommune og Bodøhalvøya. Personer skadd i trafikkulykker Bodø kommune Bodøhalvøya untatt Rv

16 Tabell 3: Ulykkestyper i Bodø kommune, gjennomsnitt Tabellen viser at de dominerende ulykkestypene er kryssulykker og påkjøring bakfraulykker, og med utforkjøringsulykker på en god tredjeplass. Ulykkestyper i Bodø kommune gjennomsnitt Andre Samme kj.retn. Møteulykker Kryssulykker Fotgj.ulykker Utforkjøring 9

17 6. BESKRIVELSE AV SATSINGSOMRÅDENE I denne planen er det definert fire satsingsområder: - Satsing på gående og syklende - Trafikksikkerhet rundt skolene - trygge soner - Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid - System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunen Hvert enkelt satsingsområde har sin egen målsetting, beskrivelse samt en oppstilling som viser hva kommunen skal gjøre i planperioden. Samtidig må satsingsområdene sees i sammenheng, fordi mange tiltak griper inn i hverandre. Denne planen har høyt fokus på myke trafikanter, spesielt barn og ungdom. Dette har bl.a. sammenheng med at trafikkskader er en av de største helsetruslene for denne aldersgruppa. I tillegg settes det fokus på trafikksikkerhet sett i en HMS-sammenheng; dette angår først og fremst de som bruker bil i gjennomføringen av sine arbeidsoppgaver i den kommunale organisasjonen. Det skal også utvikles gode verktøy og rutiner for varsling og oppfølging av trafikkfarlige forhold, her skal det legges spesielt til rette for at publikum raskt kan varsle om dette. Mange av de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og ressurser, mens spesielt de fysiske tiltakene krever finansiering. Derfor er gjennomføringen av tiltakene satt opp i en tabell fordelt på de enkelte årene i planperioden, og de er også kostnadsberegnet (se vedlegg). Dette er dermed et godt egnet verktøy i forbindelse med prioriteringer i økonomiplanen. Bygging av fortau samt gang-/sykkelveger har sin egen prioriteringsliste, denne rulleres hvert år, og danner grunnlaget for søknad om fylkeskommunale TS-midler (tidligere Aksjon Skoleveimidler). 10

18 SATSINGSOMRÅDE 1: SATSING PÅ GÅENDE OG SYKLENDE Målsetting: Øke antall gående og syklende i Bodø gjennom tilrettelegging for disse trafikantgruppene. Beskrivelse av tiltaket Det er mange fordeler ved at flere går og sykler; presset på rushtrafikken dempes, likeså behovet for parkeringsplasser, det er miljøvennlig og ikke minst kan det gi en betydelig helsegevinst for den enkelte. Til tross for at det over tid har vært en positiv utvikling, har gående og syklende fortsatt en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd pr. km enn dem som kjører bil. Målet om å få flere til å gå og sykle gir derfor en særlig utfordring med hensyn til trafikksikker tilrettelegging. Bodø kommune utvikler en egen handlingsplan for sykkel. Under hovedmålsetting er blant annet foreslått: Et overordnet mål med handlingsplanen er å legge til rette for sykling slik at flere velger sykkel fremfor bil på korte reiser. Det er også foreslått at andelen syklister i Bodø på sikt bør økes til minst 5 % (det nasjonale målet for sykkelbyer er 8 %). Som et ledd i satsingen på gående og syklende bør man også ha fokus på forhold som gjør det mer attraktivt å ta seg fram til fots eller med sykkel. Dette kan være miljømessige forhold som beplantning, vindskjerming, belysning og lignende, men også bygging av snarveier for gående og syklende, skjermet for annen trafikk. Konkrete prosjekter basert på kjente eller innmeldte forhold vil kunne gi nyttige erfaringer og gode løsninger. Det er registrert et stort behov for nye fortau og gang-/sykkelveier i Bodø, og mange fortau i kommunen har dårlig standard. Bodø kommune må sørge for god framkommelighet for alle trafikanter gjennom sommer- og vintervedlikehold, og må rehabilitere og vedlikeholde eksisterende fortau. Gjennom gode rutiner skal man sikre at sikthemmende vegetasjon fjernes. Opplæring av syklistene er et viktig element i sykkelsatsingen. I Kunnskapsløftet er sykkelopplæring satt opp som kompetansemål på 4. og 7. trinn. Det er en spesiell utfordring å få satt denne opplæringen i system. Bodø kommune skal i planperioden Vedta en handlingsplan for sykkel, og sette av midler i økonomiplanen til oppfølging av denne planen Sette av økonomiske midler til gjennomføring av tiltak (jfr. prioriteringsliste fortau og gang-/sykkelveier) Bygge nye fortau og gang-/sykkelveier i henhold til prioriteringsliste Gjøre det attraktivt å gå og sykle (snarveier, beplantning, vindskjerming, belysning m.m.) Utarbeide rutiner for rydding av vegetasjon Gjennomføre trafikkopplæring i skolen i samsvar med kravene i Kunnskapsløftet 11

19 SATSINGSOMRÅDE 2: TRAFIKKSIKKERHET RUNDT SKOLENE - TRYGGE SONER Målsetting: - Redusere biltrafikken innenfor de trygge sonene - Øke antall gående og syklende skoleelever - Øke trafikksikkerheten for alle i de trygge sonene Beskrivelse av tiltaket Det er ønskelig at barn og ungdommer i størst mulig grad er fysisk aktive også på skoleveien, dette må sees i et folkehelseperspektiv. Men samtidig ønsker mange foresatte å kjøre sine barn helt fram til skolen. Dersom forholdene ikke er lagt til rette for det kan det medføre konflikter og farlige situasjoner. Derfor er det et mål å etablere trygge soner rundt skolene i Bodø kommune; soner hvor de gående og syklende har trygge stier og veier å bevege seg på. Innenfor de trygge sonene skal nødvendig biltrafikk til og fra skolene ledes inn på veier med lav fartsgrense, ev. supplert med fartsdempende tiltak slik at trafikken også her i størst mulig grad tar hensyn til de myke trafikantene. Dette tiltaket har to elementer: - Etablere trygge soner rundt skolene i kommunen (radius ca. 1 km) - Som en konsekvens av dette; etablere nødvendige tiltak på veiene i nærområdet rundt skolene (belysning, opphøyde gangfelt, separering m.m.) Utgangspunktet for tiltaket er en kartlegging av de faktiske forholdene, med vekt på bl.a.: Omfanget av foreldrekjøring - Barnas trafikkatferd (hvor går de, hvor mange er de, hvor langt går de m.m.) - Atferden langs skoleveien Det skal utarbeides en veileder for hvordan denne kartleggingen skal foregå, og hva man skal se etter. Det er ønskelig at både elever, foresatte og skolens ansatte deltar i dette arbeidet, og ansvaret for samordning av innkommet materiale ligger hos skolens administrasjon v/ rektor. Et viktig verktøy i kartleggingsarbeidet er beskrevet i Barnetråkk, utviklet av Norsk Form. Et tiltak som bidrar i kartleggingsarbeidet, og som gir de minste barna trygghet i forhold til skoleveien er å legge til rette for at foreldre følger barna til skolen. I første omgang gis kommunalt ansatte foreldre muligheter til dette ved at de får fri eks. 15. min. om morgenen. Dette er et rimelig tiltak, og kostnadene bør dekkes av den enkelte virksomheten. Bodø kommune skal i planperioden: Legge til rette for at samtlige skoler foretar en kartlegging av sitt nærområde, gjennom bruk av registreringsverktøyet Barnetråkk. Bearbeide og prioritere kartleggingsresultatene inkl. forslag til tiltak Innarbeide tiltakene med kostnader i en prioriteringsliste som rulleres årlig Gi tilbud til alle kommunalt ansatte foreldre til barn i 1. klasse om fri 15 min. for å følge barna til skolen. Bodø kommune dekker kostnadene. 12

20 SATSINGSOMRÅDE 3: TRAFIKKSIKKERHET SOM EN DEL AV KOMMUNENS HMS-ARBEID Målsetting: Påvirke kommunens ansatte til trafikksikker atferd Beskrivelse av tiltaket I arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur, er det viktig at ledelsen engasjerer seg og prioriterer sikkerhet. Studier over fraværsskader synes å indikere at sikkerhetspåvirkning og opplæring på arbeidsplassen påvirker de ansattes sikkerhetsatferd hjemme og på fritiden, og at skadetallet på de arenaene vil gå ned som en følge av det. Sentralt i det forebyggende arbeidet står tenkningen omkring 24 timersmennesket eller 24 timers-modellen. Dette tar hensyn til at ulykker skjer på alle arenaer gjennom døgnets 24 timer, og at ulykker på én arena gir lidelse og materielle tap også på andre områder, både for den enkelte som rammes, arbeidsgiver og for resten av samfunnet. Som enkeltindivider er det derfor viktig at vi kan håndtere risiko og farer på alle arenaer og ta med oss lærdom fra en arena over på en annen. For å konkretisere påvirkningen av voksne trafikanter bør kommunen i først omgang påvirke sine egne ansattes trafikkatferd. Det kjøres et betydelig antall km årlig i kommunens tjeneste, både med kommunale og private kjøretøy. Statistikker viser at kommunalt ansatte årlig blir skadet i trafikken under utførelse av tjenestoppdrag. I tillegg er omfanget av materiellskader betydelig. Et aktuelt tiltak her er å gjennomføre oppfriskingskurs for de kommunalt ansatte som bruker bil i tjenesten. Dette kan redusere skadeomfanget, og dessuten øke bevisstgjøringen omkring egen trafikkatferd. Bodø kommune skal i planperioden: Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte Utarbeide en transportpolicy for kjøp av tjenester Gjennomføre et HMS kurs for en gruppe av kommunens ansatte som har bilkjøring som en betydelig del av arbeidshverdagen Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som benytter bil i tjenesten 13

21 SATSINGSOMRÅDE 4: SYSTEM FOR VARSLING OG OPPFØLGING AV TRAFIKKFARLIGE PUNKTER I KOMMUNEN Målsetting: Sikre at trafikkfarlige forhold blir registrert, vurdert og fulgt opp. Beskrivelse av tiltaket Kommunen får mange henvendelser i løpet av året pr. telefon, e-post og brev om trafikkfarlige forhold på kommunale veier. Henvendelsene går til forskjellige kontorer og fora. For enklere å samordne henvendelsene legges det et skjema på kommunens hjemmeside som publikum kan benytte til varsling. Skjema sendes til Kommunalteknisk kontor som gir tilbakemelding om videre behandling av henvendelsen. Kommunalteknisk kontor vurderer henvendelsene, og eventuelle forslag til tiltak utarbeides. Kommunalteknisk kontor vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om saken skal drøftes i Faglig trafikkforum. Er andre instanser riktig adressat, videreformidles henvendelsen. Bodø kommune skal i planperioden: Utvikle et effektivt system for registrering av trafikkfarlige forhold Utarbeide og ajourføre en oversikt over uløste trafikksikkerhetstiltak Sette av midler (en årlig pott) til utbedring av trafikkfarlige punkter 14

22 7. ØKONOMI Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkskader. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2004-priser, regnet per skadd person og per materiellskade, er vist i tabell 1.2 nedenfor. Kostnadstallene for personskader gjelder per politirapportert skadd person. Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadstallene er imidlertid justert opp på bakgrunn av underrapporteringen slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som rapporteres til politiet og de ikke-rapporterte. Ulykker i vegtrafikken koster samfunnet ca 28 milliarder kr årlig etter dagens prisnivå. Av de samlede kostnadene er ca 22 milliarder kr knyttet til personskadeulykker og ca 6 milliarder kr til rene materiellskadeulykker. Ulykkeskostnadene fordeler seg med 70 % på riksveger, 15 % på fylkesveger og 15 % på kommunale veger. Oslo, Akershus og Hordaland, som er de fylkene med flest innbyggere, er også de fylkene som har høyest ulykkeskostnader. Skadetilfelle Kostnader i 2004-priser Drepte Kr Hardt skadde Kr Lettere skadde Kr Personskade, gjennomsnitt Kr Materielle forsikringsskader, gjennomsnitt Kr Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka og Vegdirektoratet Kommunal økonomi. Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides og prioriteres i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet hvert år fra 2010 til og med Trafikksikkerhetsmidler (Aksjon Skolevei-midler). Aksjon skolevei-midler er tilskudd som gis til fysiske tiltak langs kommunale og fylkeskommunale veier for å sikre barnas skolevei, og nærmiljøet der barn ferdes. Midlene gis også til planlegging av slike tiltak og til å lage lokale trafikksikkerhetsplaner. Det er Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som tildeler midlene. Fra 2006 gis det kun tilskudd på inntil kr. 1,2 mill. til hvert enkelt prosjekt. Dette betyr at den kommunale andelen blir vesentlig høyere enn tidligere og at det må bevilges mer til egenandel. 8. EVALUERING, RULLERING. I prinsippet er det to måter å evaluere handlingsplanen på. Den ene er å måle effekten i forhold til trafikkulykkestallet i kommunen. Den andre metoden vil være å se hvorvidt de ulike tiltakene som er foreslått er gjennomført eller ikke, samt en generell vurdering av eget arbeid fra de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Begge elementer bør inngå i evalueringen. Det vil bli foretatt en årlig rapportering i henhold til ovenstående til bystyret. Teknisk avd. v/kommunaldirektøren er ansvarlig for at dette blir gjennomført. 15