Veiledning til læreplan i kroppsøving Trening og livsstil, Vg1 Vg3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til læreplan i kroppsøving Trening og livsstil, Vg1 Vg3"

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Trening og livsstil, Vg1 Vg3 Trening og livsstil... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempel på undervisningsopplegg... 5 Fysisk aktivitet og livsstil - det gjeld meg... 5 Vassleik er ikkje berre for småungar... 7

2 side 2 Trening og livsstil Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i to kompetansemål i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. Vg3 Frå hovudområdet er følgjande kompetansemål valde: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil Drøfting av kompetansemål Opplæringa byggjer på at omgrepa helse og livsstil er kjende. Allereie etter 10. årstrinn skal elevane kunne gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse. Elevane har også arbeidd med omgrepa i faget mat og helse og i naturfag. For å sikre ei nokolunde eins forståing, er det likevel viktig at du i saman med elevane hentar opp att denne kunnskapen. Elevane er i slutten av ungdomsåra, og skal ha brei erfaring med leik, friluftsliv, idrett, dans og anna aktivitet. Dei sit på omfattande kompetanse om kva dei likar, og kan vurdere kva dei trur dei kan få til. Gjennom Vg1 og Vg2 har elevane tilegna seg meir detaljert kunnskap om ulike treningsformer og ergonomi. Desse kunnskapane skal elevane no bruke i sjølvstendige samanhengar. Dette taler for ei open tilnærming, der elevane får vere med å styre delar av innhaldet. I tråd med kompetansemåla er det elevane som skal grunngje og praktisere, og det kan vera deira eigen fysiske aktivitet og livsstil dei skal vurdere. Gode opplevingar i arbeidet med dette emnet er heilt sentralt, som formålet med faget seier, så kan nettopp dei vere med på å leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil. Operasjonalisering av kompetansemål I det første kompetansemålet betyr "praktisere" at elevane skal trene. Treninga skal elevane kunne grunngje ut frå eit helseperspektiv. Kjenneteikn på kompetansen er at grunngjeving heng i hop med den praktiske treninga. Eleven må grunngje kvifor praktisert trening er relevant for å fremje god helse, og kunne gjennomføre treninga på ein måte som gjev meining ut frå grunngjevinga. Relevant tyder i denne samanhengen at treninga har intensitet, øvingsutval, tidslengd, spesifitet, etc., som gjev meining ut frå ei fagleg orientert forståing av god helse. Når dette er sagt om relevant, er det på sin plass å minne om at det er heile menneske som skal ha god helse, både fysisk, psykisk og sosialt. Det er den enkelte eleven som framover eventuelt skal forme ein

3 side 3 fysisk aktiv livsstil. Delar av kompetansemåla handlar derfor like mykje om kva den enkelte likar og finn meiningsfullt, som det handlar om høg puls og forbruk av kilojul. Ut frå læreplanen og forståinga av helseomgrepet, vil lista over aktuelle aktivitetar og treningsformer bli uendeleg lang. I rett kontekst er skateboard like helsefremjande som sykling og symjing. Likevel kan du forvente at grunngjevinga i fyrste rekkje skal knyte seg til trening for glede, trivsel og velvere (det å ha det bra - fysisk, psykisk, sosialt, det å ha god livskvalitet) uthaldstrening generell styrketrening trening for å styrke stabiliseringsapparatet I ein del samanhengar vil også andre grunngjevingar bli heilt sentrale. Det kan være trening ut frå særskilt yrkesval, som krev spesifikke fysiske eigenskapar eller trening for elevar som allereie har stor treningsmengde. I siste tilfelle vil ein kunne grunngje alternativ trening ut frå tanken om å førebygge skadar, og støtte opp om den treninga ein allereie driv. I aktivitetar som til dømes riding, kan ein for eksempel trekkje inn kontakt med hesten. I friluftsliv kan ein snakke om miljøterapeutiske effektar av naturopplevinga og det å være i naturen. I undervisning kan ein nærme seg forholdet mellom å praktisere og å grunngje via tre hovudretningar. 1. Du kan bestemme og organisere aktiviteten, for så å la elevane grunngje kvifor akkurat denne treninga kan fremje god helse. 2. Du kan til dømes grunngje kvifor uthaldstrening med høg intensitet er veleigna som helsetrening, og la elevane lage og gjennomføre eit treningsopplegg som ivaretek skisserte krav. 3. Eleven vel sjølv aktivitet ut frå kriteriet om å fremje god helse, og grunngjev deretter vala sine. I begge dei to siste tilnærmingane kan det vere aktuelt å kople arbeidet til kompetansemålet som handlar om å planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode. Det andre kompetansemålet kan du forstå på to ulike måtar. Anten meir teoretisk som kva fysisk aktivitet kunne gjere med livsstilen, eller meir personleg som kva den faktisk gjer med livsstilen. Begge er fagleg haldbare, men kva ein vel vil ha innverknad på innhaldet i undervisinga. Første forståingsmåte spør etter kva endringar i mengda av fysisk aktivitet kan gjere med eigen livsstil. Eigen livsstil treng då ikkje å vere livsstilen til eleven. Andre forståingsmåtar spør konkret etter korleis er det i dag, og legg eleven sin eigen livsstil til grunn. Uavhengig av forståingsmåte, vil ei vurdering måtte diskutere kva ein god livsstil inneber, og kva plass fysisk aktivitet har i denne. På same måte vil kompetansen å forklare korleis fysisk aktivitet påverkar livsstilen, måtte seie noko om kor mykje tid aktiviteten tek, om ein treff andre i aktiviteten, om det verkar på mat- og søvnvanar, hygiene, humør og i kva grad aktiviteten er helsefremjande.

4 side 4 Kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer: Lav, god og meget god måloppnåelse. At eksemplet har tre kompetansenivåer betyr ikke at dette er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Alle eksemplene på kjennetegn er hentet fra praksis. Det vil variere på den enkelte skole hvordan måloppnåelse defineres og kommuniseres. To kompetansemål på vg3: Eleven skal kunne: praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil Konkretisering i læringsmål: Eleven skal kunne velge trening og treningsform ut fra en faglig relevant argumentasjon om at denne treningen fremmer god helse skildre og grunngi hvordan treningen må utføres (treningsprinsipp) for å virke helsefremmende trene ut fra de treningsprinsipp som går fram av begrunnelsen vurdere fysisk aktivitet i forhold til andre faktorer som påvirker helse og livsstil Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse forklare hvordan valgte trening og treningsform kan fremme god helse gjennomføre treningsøkter med sikte på å fremme god helse fortelle om og delvis forklare hvordan fysisk aktivitet påvirker ens egen livsstil beskrive treningsprinsipp og begrunne hvordan treningen må utføres for å virke helsefremmende gjennomføre treningsøkter med en kvalitet som gir mening i forhold til begrunnelsen om å fremme god helse forklare og vurdere hvordan fysisk aktivitet påvirker ens egen livsstil drøfte valgte trening, treningsform og treningsprinsipp ut fra ulike perspektiv på helse I mål som har med helse og livsstil å gjøre vil et kjennetegn på god måloppnåelse ofte også kunne være et kjennetegn meget god måloppnåelse. Fysisk trening kan overdrives, og da er det ikke lenger helsefremmende. Kjennetegnene skal være et redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på.

5 side 5 Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. Eksempel på undervisningsopplegg Fysisk aktivitet og livsstil - det gjeld meg Undervisningsopplegget er direkte knytt til kompetansemåla, er tredelt og går over 14 dagar. Eksemplet skisserer berre er ei ramme for korleis eit slikt opplegg kan gjennomførast. Kor mykje tid du vil nytte og kor stort du vil gjere det kan sjølvsagt varierast. Ein kan til dømes nytta delar av tre kroppsøvingsøkter i veka. Del 1 - presentasjon av opplegget Tid: minutt av ei økt. Innhald: Logging av faktoren fysisk aktivitet i ei veke av mitt liv. Arbeidsmåtar/organisering: Du bruker ca minutt av ei økt til å presentere opplegget med vekt på loggen. For å lette strukturen, er det lurt å bruke eit standard tabellskjema. Til neste gong: Eleven fører logg over all fysisk aktivitet i ei veke. Eit standard loggskjema kan innehalde desse kolonnane: Dato kl frå kl til aktivitet saman med? kommentar Til heile del 1 nyttar ein berre minutt i starten eller slutten av ein time, der ein i resten av økta har anna aktivitet/undervisning.

6 side 6 Del 2 - elevane har med loggen sin til økta, og skal presentere for kvarandre Tid: minutter Innhald: Presentasjon av logg. Korleis påverkar loggført fysisk aktivitet livsstilen deira denne veka? Kva andre faktorar må dei sjå dette i forhold til for å kunne reflektere godt over dette spørsmålet? Har dei ut frå loggen andre innspel til kva trening som er viktig med tanke på å fremje god helse? Innhald/organisering: Kvar elev har med sin logg. Gruppe på 3 til 4 elevar. Diskuterer kort i gruppa og skriv ned faktorane. Til neste gong: Eleven skal 1. forklare og vurdere ut frå loggen korleis fysisk aktivitet har påverka eins eigen livsstil denne veka 2. planlegge ei treningsøkt på ca. 30 minutt (frå ferdig oppvarma), som ut frå desse vurderingane skal vere eit ledd i trening for god helse. Vala skal vere grunngjevne med faglege vurderingar. Som i del 1 nyttar ein berre ein del av undervisingstida. Resten av økta nyttar ein til anna aktivitet/undervisning. Del 3 Del 3 tek utgangspunkt i ei heil økt. Basert på to skuletimar gjev det røynslemessig ca. 70 minutt aktivitetstid. Tid: 20 minutt Innhald: Felles oppvarming Arbeidsmåtar/organisering: Lærarstyrt. Heile elevgruppa er saman. Tid: 30 minutt Innhald: Gjennomføring av treningsøkt som eleven sjølv har planlagt. Arbeidsmåtar/organisering: Heile elevgruppa er saman.

7 side 7 Tid: 20 minutt. Innhald: Erfaringsdeling i gruppe. Presentere det dei har gjort og grunngjevinga for det. Dei 2-3 andre elevane skal "grille" grunngjevinga mot loggen frå førsteveka og mål om å fremje god helse. Arbeidsmåtar/organisering: Grupper frå del 2 går saman igjen. Du treng å setje dei på sporet ved å gi dømer på spørsmål. Helst ut frå eit konkret elevopplegg. Logg og planar med refleksjonar leverast lærar i papirformat, om ein ikkje nyttar eit digitalt læringsverktøy som Fronter eller It's learning eller liknande ved skulen. Rammefaktorar/utstyr Ingen spesielle krav til utstyr. Tilpassa opplæring Sidan utgangspunktet i dette opplegget er elevane sin eigen livsførsel, er prinsippet om tilpassa opplæring planlagd alt frå fyrste stund. Tilpassingar kan også gjerast organisatorisk. Med enkle grep kan for eksempel gruppeløysinga i del 2 og 3 tilpassast eit parvis eller individuelt opplegg for nokre elevar. Grunnleggjande ferdigheiter Eksemplet kan aktualisere alle dei grunnleggjande ferdigheitene. I arbeidet med logg og plan inngår det å kunne lese og uttrykkje seg skriftleg. Å kunne uttrykkje seg munnleg får elevane trening på når dei skal leggje fram sitt opplegg i gruppa. Kanskje har dei nytta digitalt verktøy til logging og planoppsett? I begge desse operasjonane ligg også det å forholde seg til tid. Det å forstå tal er nødvendig når ein skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Råd om undervegsvurdering Aktiv bruk av kjenneteikn på måloppnåing vil gje elevane ein reiskap til å gje meir presise tilbakemeldingar i gruppearbeida. Best er det om elevane er med på å formulere kjenneteikna. Vassleik er ikkje berre for småungar Kompetansemåla peikar mot bevisstgjering omkring livsstil, og samanheng mellom fysisk aktivitet og helse. Dette eksemplet legg ei bevisstgjerande ramme kring ein leikbasert aktivitet som har potensial til å bli ei skikkeleg uthaldsøkt. Kva aktivitetar ein vel å fylle ei slik økt med, er ikkje avgjerande for arbeidet med bevisstgjeringa innafor hovudområdet trening og livsstil. I eksempeløkta under er innhaldet, som parøvingar og dei to vassaktivitetane, utskiftbare. Ramma omkring aktivitetane er viktig. Elevane bør ha budd seg i framkant av sjølve økta, og ein kan nytta 10 minutt i slutten av økta til å svare på nokre spørsmål. Eventuelt kan ein også stoppe og telje puls ein eller to gonger i økta. Dette er lagt inn i eksemplet.

8 side 8 Førebuing: Elevane har fått i lekse å lese i læreboka, ein nettekst eller ein fagartikkel som inspirasjon. Teksten bør opne for refleksjon og bruk av kunnskap kring uthaldstrening, fysisk aktivitet meir generelt, livsstil og helse. Eksemplet her føreset mellom anna at elevane kjenner Helsedirektoratet sine tilrådingar for fysisk aktivitet i eit folkehelseperspektiv. Tid: 15 minutt Innhald: Parøvingar frå det rolige til litt meir knuffing og konkurranse. Førebur neste aktivitet. Arbeidsmåtar/organisering: Lærarstyrt. Parvis utgangspunkt i to rekker. Tid: minutt. Innhald: Cowboy og indianer, også kalla Fortet. Handlar i korte trekk om at eitt lag, indianarane, ved hjelp av beger skal fylle vatn i ei bøtte som står i eit avmerka område. Cowboyane si oppgåve er å hindre dei i å komme innafor det avmerka området med vatn i begra. Arbeidsmåtar/organisering: To lag. Tips til lagdeling er å nytte ein frå kvart par i oppvarminga. Lærarstyrt, men open aktivitet. Tid: minutt Innhald: vassgevær-moro. Nokre elevar blir utrusta med digre vassgevær. Dei kan skyte alle som ikkje står parvis i rokkering. Kjem ein tredje inn i ringen må den som kom fyrst, gå ut! Å stå aleine i ein ring hjelper ikkje. Arbeidsmåtar/organisering: Rokkeringar eller anna markeringsreiskap spreidd i avgrensa område. Individuell sistenliknande aktivitet. Elevar med vassgevær kan skyte mot alle som ikkje står parvis i rokkering. Lærarstyrt, men open aktivitet. Vurder tal på vassgevær, rokkeringar og storleik på område ut frå elevtalet og etter kvart som ein ser korleis aktiviteten utviklar seg. Stopp gruppa og tel puls når ein skiftar vassgeværhaldarar. Tid: minutt Innhald: Reflektere rundt / svare på spørsmål Arbeidsmåtar/organisering: Individuelt - skriftlig arbeid

9 side 9 I avslutninga av økta skal da elevane svare på spørsmål eller reflektere omkring nokre punkt. Ved så kort tid som det her er snakk om, vil nok eit ferdig tilrettelagd skjema vere å føretrekkje. Er det sol, varmt og godt, kan ein ta rapportdelen umiddelbart, elles er tipset å no gå i dusj/garderobe for å finne varme og skifte til tørt. Eit tilrettelagt skjema kunne for eksempel sett slik ut: - Velkomen til slutten av timen - Med håp om at du har hatt ei riktig blaut og god økt, vil eg no at du brukar dei siste 10 minutta til litt fagleg refleksjon. Lever skjema til meg når du er ferdig. Venleg helsing læraren! Vil du seie at den økta vi har hatt no er relevant for å fremje god helse? Grunngje svaret. Under vassgeværkampen telde du puls 3 gonger. Skriv ned resultata: Kva fortel pulsteljingane deg? Gje ei kort vurdering av økta, sett ut frå Helsedirektoratet sine tilrådingar for fysisk aktivitet: Til ettertanke! Utsagnet om at leik berre er for born, skriv seg frå ei tid da dei fleste vaksne var kroppsarbeidarar. No har dei fleste av oss stillesitjande jobbar, som vi sit oss til og frå i bil eller anna transportmiddel. Gjev dette grunnlag for å sjå på leik på ein annan måte? Tenk over dette anten du går, syklar eller køyrer heim i dag.

10 side 10 Rammefaktorar/utstyr Stad: Ute. Vatn må vere tilgjengeleg. Best i natur- eller parkområde med moglegheit for å snike bak buskar eller knausar. Utstyr: Minst 2 vassgevær 1 bytte Plastbeger eller pappkrus til kvar elev Rokkeringar/Markeringsband eller liknande Refleksjonsskjema og blyantar Grunnleggjande ferdigheiter I dette opplegget må elevane kunne lese og uttrykkje seg munnleg og skriftleg. Tilpassa opplæring Leiken kan involvere alle. Råd om undervegsvurdering Gjennom refleksjonsskjemaet i slutten av økta, er undervegsvurdering planlagt inn i opplegget. Eit spørsmål du må ta stilling til, er kor ofte du kan ta imot slike skriftlege produkt og gje ei meiningsfull tilbakemelding på dei.

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Innleiing Mennesket er skapt i Guds bilete med ånd, sjel og lekam. Bibelen talar og om kroppen som eit tempel for Den Heilage Ande (1.Kor.3.16-17). Difor skal skulen stimulera elevane

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3

Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 Idrett og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 01.06.2018 DRA2009 Drama og samfunn Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING Føremålet med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Respekt på Rommetveit skule

Respekt på Rommetveit skule Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002976-2 Arkivnr. 522 Saksh. Hansen, Rolf Hall Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.05.2010 20.05.2010 HØYRING - JUSTERTE

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans 35 Idrett og dans 36 Idrett og dans x2 Friluftsliv Friidrett 60 m lengde Friidrett

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng. Namn:.. Vekeplan 10. klasse Norsk: Eksamen / På nett For dei det gjeld: gjere ein god skriftleg eksamen. Mål: Hald ei god munnleg framføring med tanke på vurderingskriteria. Samf: Geografi: Australia/Oseania

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH. Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta:

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans vere med i eit breitt 35 Idrett og dans vere med i eit breitt 36 Idrett og dans vere

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Eksamensrettleiing. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1005 Administrasjon og økonomi. - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1005 Administrasjon og økonomi. - om vurdering av eksamenssvar Fylkeskommunane sitt landssamarbeid Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1005 Administrasjon og økonomi Eksamensrettleiing for lokalt gitt skriftleg eksamen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2014-2015 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2014-2015 3 Bli synlig duå barnehage 3 Leiken 5 Fellessamlinger, Miniprosjekter 6 Gymsal, Barn sin medverknad Førskulegruppa 7 Vurdering

Detaljer

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår.

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår. Fag/lærar: Innsats for andre, Anne Berit Nytun Kunnskapsmåla går på å kjenne til forutsetningar for frivillig arbeid, kartleggje behov i lokalmiljøet og planleggje og gjennomføre praktiske tiltak. Vidare

Detaljer

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero Kroppsøving 8.kl 01/ 016 Faglærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han.

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer