1. Faktorer som påvirker talekvaliteten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Faktorer som påvirker talekvaliteten"

Transkript

1 Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV376D IP-telefoni 1. Resymé: Lyd omdannes til en bitstrøm og tilbake til lyd igjen med en talekoder og dekoder, en såkalt kodek. De to viktigste komponentene som påvirker lydkvaliteten er talekodek og forsinkelse (foruten selve endeutstyret da). Valg av kvalitet på talekodek er en avveining i forhold til båndbredde og forsinkelse. Forsinkelse er dessuten knyttet til nettets tjenestekvalitet. Overføring av sanntids tale bruker en protokoll som heter Real Time Protocol (RTP). Variasjon i overføringshastighet kan motvirkes av et jitterbuffer, men som samtidig introduserer ytterligere forsinkelse Innledning Talekvalitet er en subjektiv opplevelse av lyden man hører. De to viktigste faktorene som påvirker dette er (1) valg av talekodek for å omdanne det analoge signalet til datapakker og (2) kvaliteten på nettet som overfører pakkene. Merknad: en tredje viktig faktor for hvordan man opplever talekvaliteten er selve terminalutstyret (gir håndsettet god lyd, er det mye tilbakekobling av lyd gjennom hodesettet, har man mikrofon som fanger opp all støy...). Man kan ikke forvente all verden med et mikrofon/hodesett til 75 kroner selv om nettet er utmerket og kodeken gir høy kvalitet. Om koding og kompresjon av lyd Lyd er et kontinuerlig varierende signal som samples (punktprøves) regelmessig og verdien av hvert sample vises med et antall bits. Avveiningen er (1) hvor ofte det skal tas punktprøver, og (2) hvor nøyaktig skal samplene vises i antall bits. Den grunnleggende regelen er at et signal må punktprøves med minst dobbel frekvens for å kunne gjenskapes rett. Vanlig hørsel oppfatter frekvenser opp til 20 khz, hvilket krever minst 40 khz samplingsrate (CD-kvalitet). Kompresjon innebærer å skrelle av informasjon slik at resultatet allikevel gir tilfredsstillende lydkvalitet. En metode er å se flere sampler under ett, typisk en 20 ms periode, og analysere og overføre lydbølgens kjennetegn. Når signalet gjenskapes vil det ikke være identisk med det opprinnelige, men bra nok. Om sanntids overføring på nettet Internett gir ingen garantier for kvaliteten på overføringen. Det jobbes riktignok med standarder for QoS (tjenestekvalitet) på Internett, men dette er ikke tatt i bruk i noe omfang. Man har noe større grad av kontroll over kapasitetsutnyttelsen på bedriftinterne datanett. Kommunikasjonsprotokollene er gruppert lagdelt. Applikasjonslaget styrer selve oppkopling av forbindelsen og foretar avspilling ( gjenskaping ) av lyden.

2 Transportlaget håndterer ende-ende forbindelsen mellom partene og er opptatt av at lydpakker spilles av i rett sekvens og tempo. På nettverkslaget (IP-laget) rutes en pakke fra avsender til mottaker etter beste evne. Den spesialløsning på nettverkslaget er at dersom mange lytter på samme sending så er det sløseri å sende identiske pakker i parallell fra kilden til hver mottaker især (unicast). Derfor er multicast en løsning som kan brukes i konferanser Koding og kompresjon av lyd Siktemålet her er å gi et innblikk i hvordan lyd omdannes til en bitstrøm og hvilke metoder man benytter for få best mulig lyd i forhold til bit raten som genereres. Selve lydkoden vil opptre som nyttelast i kommunikasjonsprotokollene. Koding av lyd Puls Kode Modulering, PCM (G. 711) Det analoge lydsignalet blir samplet regelmessig, dvs. man tar punktprøver. Verdien av hver punktprøve oppgis i et antall bits, og for G.711 er det valgt 8 bit (jo flere desto mer nøyaktig). Dette produserer en jevn bitrate. Vanlig analog telefonkvalitet overfører frekvenser opp til ca 4 khz. Man sampler derfor telefonsignalet 8000 ganger i sekunder, og hvert sample har 8 bit. Dette blir en bitrate på 64 kbps, hvilket tilsvarer en ISDN kanal. PCM u-law og A-law Når man gir punkprøven en diskret verdi betyr det at det analoge signalet blir avrundet til nærmeste trappetrinn. Dette gir en unøyaktighet som kalles kvantiseringsstøy. Med G.711 blir det samme mengde støy både i stille perioder og ved høye amplituder. Øret oppfatter ikke bakgrunnsstøy (sus) når lyden er høy. Derfor er det tatt i bruk en metode for å omforme signalet før det samples, slik at man forsterker lave amplituder og demper de høye. Dette har samme effekt som å ha små trappetrinn for lave amplituder (= mer nøyaktig) og store trappetrinn når signalet kraftig. Metoden gir en hørbar forbedring som tester viser at tilsvarer punktprøver med 12 bits nøyaktighet. Denne metoden med forsterkning/dempning (eng. companding) er implementert i to former (PCM u-law og A-law) med litt forskjellige dempningskurver, og kommer fra henholdsvis USA og Europa. Det er ikke lett å bli enige om standarder! Det må uansett brukes samme kodek i begge ender. Kompresjonsteknikker for lyd Adaptiv Differensiel PCM, G.721 og G.722 En videreutvikling av rett fram PCM sampling er å overføre informasjon om endringen i sampelverdi, ikke verdien på hele samplet. Man kan vise endringen med et fast antall bits, enten endringen er liten eller stor. Dette kalles differensiell koding. Kodingen kan bli enda mer effektiv ved at små endringer bruker få bits og større endringer flere bits, det kalles adaptiv differensiell koding. ITU har definert G.721 og G.722 som standarder for ADPCM (Adaptiv Differrential PCM). G.722 har noe høyere båndbredde (og dermed også bedre lydkvalitet) enn G.721. side 2 av 6

3 Kode-eksitert prediktiv koding (CELP): G.728, 729, 729(A) og Hittil har kodingen vist PCM-varianter som kan gjenskape det analoge signalet på grunnlag av en sekvens punktprøver. Neste gruppe av kodeker går ett skritt videre og ser på flere punkprøver i sammenheng og koder ut fra dette. Man samler opp punkprøver typisk over ms og gjør en analyse av lydens bølgeform innenfor denne perioden. Man velger ut de viktigste kjennetegnene (grunntone, hvor kraftig man snakker, stemte og ustemte lyder m.m.) og overfører disse. Hos mottaker må man bruke en form for lydsyntetisering for å gjenskape signalet. Lydsyntetisering bruker modeller for hvordan taleorganet virker, og krever digital signal prosessering som er mer CPU-krevende enn vanlig PCM konvertering. Alle kodeker som samler opp og analyserer flere punkprøver sett under ett vil introdusere forsinkelse i overføringen. Den enkleste av denne typen koding kalles linear predictive coding (LPC). Hver blokk med oppsamlede punkprøver får et antall (10-20) koeffisienter som beskriver lydbølgen innenfor denne perioden. Her er det snakk om reduksjon i bitrate med en faktor på 1000! Det oppnår man ved å overføre koeffisienten istedenfor alle punktprøvene. En grunn til at dette går bra, er at lyden vi produserer når vi snakker er stort sett uendret innenfor noen millisekunder. Med LPC kan man oppnå forståelig tale selv med bitrater under 1 kbps. Lydkvaliteten oppfattes som syntetisk og brukes ikke kommersielt. En videreutvikling av LPC kalles Code-excited LPC (CELP). Teknikken her er at kjennetegnene ved lydens bølgeform blir kodet til et antall koeffisienter som til sammen kalles et kodeord (som i LPC). Så finnes det et antall forhåndsdefinerte kodeord som er samlet i en kodebok (ikke kokebok). Man overfører bare indeksen til kodeordet (for å spare ytterligere båndbredde). Kodeboken gir en kontinuitet mellom rammene som overføres, lyden endres ikke brått. ITU har definert flere standarder i CELP-klassen: G.728, 729, 729(A) og Karakteristikker av noen kodeker: Standarder Bit rate Forsinkelse Anvendelse PCM-kodeker (punktprøver) G.711, A-law og u-law *) ISDN, fastnett telefoni G *) Konferansekvalitet over IP G *) Konferansekvalitet over IP CELP-kodeker (analyse av flere punktprøver, overføre lydbølgens koeffisienter) G Lav bitrate telefoni G Telefoni i cellulære radionett G / Internett telefoni *) Ved samplingsrate 8 khz blir avstand mellom to punkprøver: 1sek/8000= 0,125ms, egentlig ingen forsinkelse i det hele tatt. side 3 av 6

4 Persepsjonskompresjon Hittil har vi sett på ren PCM og CELP-kodeker, hvor CELP-syntetisering av lyd bygger på taleorganets virkemåte. En tredje form av lydkompresjon er å utnytte egenskaper ved øret/ hørselen og vår persepsjon (oppfatning) av lyd. Dette kalles persepsjonskoding. Kjennetegn ved hørsel og vår oppfatning av lyd: - Sensitivitet: ikke alle frekvenser er like viktige for å forme et inntrykk. Øret er mest sensitivt i området 2-5 khz. - Frekvens maskering: Øret har auto volumkontroll Det betyr at en kraftig tone vil redusere hørselen for denne frekvensen og for toner i nærheten. En samtidig, svak tone med omtrent samme frekvens blir ikke oppfattet i det hele tatt. - Tids maskering: Dempingseffekten fra en kraftig lyd strekker seg også ut i tid, selv etter at denne lydkilden er borte. Vi oppfatter derfor ikke svake lyder som kommer rett etter sterke i relativt samme frekvensområde. Poenget er at man kan utnytte persepsjonskoding til å skrelle av overflødig informasjon som vi allikevel omtrent ikke hører. Persepsjonskoding benyttes i flere sammenhenger, mest kjent som MP3-filer og i Dolby lydsystemer. Dette er koding som krever at man kan jobbe på hele lydfiler, og brukes ikke som talekodeker i IP-telefoni Overføre data ende-ende over nettet (transportlaget) Mellom sender og mottaker ligger et IP-nett (eller Internett), og IP er kjent for best-effort. Det betyr at pakker kan forsvinne, komme i ombyttet rekkefølge og med ujevnt tempo. Det ville ikke høre pent ut i avspillingen, og det er derfor laget en egen protokoll RTP (Real Time Protocol) som skal avhjelpe problemet med manglende IP overføringskvalitet. RTP, Real Time Protocol RTP pakker inn nyttelasten (en eller flere blokker av komprimert lyd) inn med en ny header som skal hjelpe mottaker til rett avspilling. RTP plasseres på transportlaget oppå UDP eller TCP, og kan bruke begge disse protokollene for overføring. Imidlertid er UDP vanligst, fordi det er ulogisk med TCP retransmisjoner når overføringen er sanntid. Dessuten sparer man båndbredde ved å velge UDP fremfor TCP (mindre innpakking, kvitteringer etc). For å forstå hvordan RTP virker er det naturlig å se hvilke headerfelter som er definert. En protokoll kan ikke yte mer service enn informasjon i header gir mulighet for. Headeren består av 12 byte og blant de viktigste feltene finner vi: nyttelast type (slik at mottaker kan identifisere rett kodek) timestamp (for avspilling til rett tempo) sekvensnummer (for å kunne håndtere feil i overføringen) Kildeidentifisering (i fall du avspiller flere mediastrømmer samtidig) Når man bruker Ethereal til å analysere RTP- pakker, må man angi at nyllelasten i UDP er nettopp RTP (marker en pakke, velg Tools/Decode As og velg RTP). Hvorfor? Jo, Ethereal bestemmer automatisk protokoller for faste porter (<1023), men RTP kan komme over tilfeldige, kortlivde porter (>1023). Her er et bilde fra Ethereal som viser de omtalte feltene: side 4 av 6

5 Nyttelast type er vist med et nummer, i dette tilfellet 34. RTP-standarden har definert hvilke nummer som betyr hva. I denne loggen ser vi at type 34 er oversatt med ITU-T H.263 (som tilfedigvis er en videokodek, men det kunne ha vært en talekodek). Sekvensnummer øker ett hakk for hver pakke, mens timestamp øker i byks avhengig av hvilken kodek/samplingsrate som er benyttet. Det hjelper ikke med timestamp dersom forsinkelse gjør det ikke er noen pakker å spille av for øyeblikket. For å motvirke variasjon i overføringshastighet må man innføre et buffer hos mottaker, slik at pakkene kan ankomme uregelmessig men avspilles i jevnt tempo. Dette kalles et jitter buffer. Hvis det blir for lenge opphold i ankomsten blir det avbrekk i avspillingen Forsinkelser Forsinkelser er en avgjørende faktor for hvordan man opplever talekvaliteten, i tillegg til kvaliteten på selve kodingen. Det finnes som kjent ingen "gratis lunsj". Derfor vil reduksjon av tidsforsinkelse (som er bra) også kunne gi dårligere lydkvalitet eller øke bitraten. Vi skal nå se nærmere på de avveininger man står ovenfor. Forsinkelse som følge av talekodingen Valg av rammestørrelse For å virke optimalt må DSP ha en viss datamengde å jobbe på, samles opp i en ramme som den kan komprimere. Her kommer den første avveiningen, hvor mye data skal samles opp? I de ulike kodek-standardene er valget på rammestørrelse foretatt. Det vi som sluttbruker kan gjøre er å velge hvilken type kodek vi vil benytte. Imidlertid kreves det at begge parter har samme kodek installert, i og med at utpakkingen er en revers prosessen. Prosesseringstid Etter at en ramme er fylt opp, kan DSP starte med komprimering av denne. I mellomtiden starter den kontinuerlige strømmen med samples å fylle opp påfølgende ramme. DSP har da maksimalt tiden det tar å fylle opp en ramme (rammens lengde) på å utføre komprimeringsjobben. Hvis DSP ikke rakk dette, ville det bli skjæring. Prosesseringstiden avhenger av hva slags DSP man har og hvor beregningskrevende kodek man bruker. Prosesseringstiden er forsinkelse som kommer i tillegg til talerammens varighet. side 5 av 6

6 Oppsummert: Hoveddilemmaet for valg av prosessering er at hvis man samler opp "mye" tale, komprimerer og bufrer opp dette så får man maksimal lyd med minst krav til båndbredde. Men dette gir samtidig stor forsinkelse. Hvis man derimot "pøser ut" taledata så krever dette mye båndbredde og man kan bli utsatt for pakketap og metning i nettet. Men tidsforsinkelsen blir minimal. Forsinkelse som følge av overføring på nettet Pakketering Pakketering går ut på å legge lydblokker inn i RTP/UDP/IP-pakker slik at de kan overføres over nettet. Man ender opp med 40 byte overhead for hver sending. (IP=20 byte, UDP=8 byte, RTP=12 byte i header). Man står da ovenfor et nytt valg: Hvor mange taleblokker skal jeg legge inn i hver datapakke jeg sender? Man kan sende umiddelbart, uten forsinkelse. Da blir resultatet "katastrofalt" når det gjelder å utnytte båndbredde. Ta et regneeksempel med G.729a. En selger av et IP-telefoni system sier at kodek'en komprimerer så mye at den krever "bare" 8 kbps. Hvis den sender uten pakkeforsinkelse vil den kreve 40 byte overhead for hver 10 byte den sender! Vi er da oppe i 40 kbps krav til båndbredde. Hvis vi legger inn 3 talepakker i hver sending blir det noe bedre: 40 byte overhead pluss 30 byte tale krever en båndbredde på omlag 18 kbps...men nå til en kostnad av 20 ms innlagt forsinkelse! Man kan ikke se på kodek alene for å vite hvilken båndbredde som kreves! Man kan i noen IP-telefoni systemer velge grad av pakketering sjøl, ofte styrt av en glider som styres mellom lav båndbredde og lav forsinkelse. Jitterbuffer Siden datanettet ikke kan garantere pakkeleveransen (IP er "best effort") er det vanlig å legge inn et buffer som fanger opp variasjon i hastighet for når de kommer og rekkefølge på pakkene. Hensikten er å gi en mest mulig jevn datastrøm inn til mottakers dekoder/avspiller. Og variasjon i ankomst er like problematisk som at en pakke går tapt. Det gjelder å "fore" DSP med en javn strøm av dataa. Jitterbuffer samler altså opp noe data før de spilles av, og dette betyr nok en forsinkelse. Forsinkelse i selve nettverk Forsinkelse i nettet er vanskeligere å gjøre noe med enn bare å velge annen kodek eller pakketering. Som privatperson kan man velge en Internett-leverandør med det beste stamnettet. Hvis man har bedriftsinterne nett så har man litt mer kontroll på kapasiteten. Spesielt bemerkes at dersom pakker må passere brannmurer og proxy-tjenere så kan det introdusere så store forsinkelser at IP-telefoni ikke er brukbart, hvis samtalen i det hele tatt slipper gjennom. Effekten av tidsforsinkelse I praksis viser det seg at mindre enn 150 ms "round-trip delay" signalforsinkelser (tiden frem og tilbake for overføring av en pakke) ikke er merkbar for samtalen. For vanlig telefoni så er tidsforsinkelsen ubetydelig. Det er viktig med så rask respons fordi samtalen består nemlig også av lyder som "mm--m" og "ah...", og disse må komme på rett sted i samtalen. Hvis det blir markert forsinkelse, over 450 ms, kan man ikke føre normal samtale lenger. Da blir det mer som "hva sa du...over". side 6 av 6

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: 1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To

Detaljer

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider Bedre sammen Hør livet fra begge sider Livet skal ikke behøve å velge side Det å ikke ha brukbar hørsel på det ene øret kan være vanskelig og kan hindre deg fra å ta ordentlig del i livet. Begrensninger

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren

Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren UFS nr.: 124 Versjon: 1 Status:: Under utarbeidelse Dato: 25. 11. 2008 Tittel: Krav til telefoni-tjenester i UH-sektoren Arbeidsgruppe: GC-SIP Ansvarlig: Tore

Detaljer

INF1040 Digital representasjon

INF1040 Digital representasjon INF1040 Digital representasjon av tekster, tall, former, lyd, bilder og video Forelesere: Gerhard Skagestein Fritz Albregtsen Første forelesning: Onsdag 23. august 12:15 14:00, Sophus Lies Auditorium.

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

1. Krypteringsteknikker

1. Krypteringsteknikker Krypteringsteknikker Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Krypteringsteknikker 1.1. Fire formål med sikker kommunikasjon Aller først, pålitelig

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JANUAR 2008 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox fra Lyse er en fiberoptisk løsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberoptiske kabel får du raske internettlinjer, et variert tv-

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

FFT. Prosessering i frekvensdomenet. Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg

FFT. Prosessering i frekvensdomenet. Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg FFT Prosessering i frekvensdomenet Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg Representasjonsmåter Tidsdomene: Amplityde over tid Frekvensdomene: Amplityde over frekvens Hvorfor? Prosessering i frekvensdomenet

Detaljer

INF 1040 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2

INF 1040 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2 INF 40 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2 Utlevering: onsdag 17. oktober 2007, kl. 17:00 Innlevering: fredag 2. november 2007, kl. 23:59:59 Formaliteter Besvarelsen skal

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 2 Kobling IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 2 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne 2 Kobling av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 3 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

For J kvantiseringsnivåer er mean square feilen:

For J kvantiseringsnivåer er mean square feilen: Slide 1 Slide 2 Kap. 6 Bilde kvantisering Kap. 6.1 Skalar kvantisering Desisons og rekonstruksonsnivåer velges ved å minimalisere et gitt kvantiseringsfeilmål mellom f og ˆf. Kvantisering: Prosessen som

Detaljer

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Gruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1:

Gruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1: Gruppe 210 - KTN2 innlevering Endringer gjort siden KTN1: - Sekvensdiagram forenklet. Fjernet en del unødvendige sekvenser med portnr. Nå viser det veldig enkelt og greit gangen i tilkobling, sending av

Detaljer

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital INF 14 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd.

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd. Foreleser: INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd Martin Giese Kontakt: martingi@ifi.uio.no, 22852737 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk regning?

Detaljer

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network 1 Hella KGaA Hueck & Co., Lippstadt 27. november 2003 1-9 CAN-bus CAN-bus-historien 1983 Begynnelsen på CAN-utviklingen. 1985 Begynnelsen på samarbeidet med Intel for å utvikle brikker. 1988 Den første

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning. Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr

IP-telefoni Brukerveiledning. Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr IP-telefoni Brukerveiledning Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr 1 IP-telefoni 2 Kobling fra Lyse - ett av markedets mest moderne av analoge telefoner til

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Sampling, kvantisering og lagring av lyd

Sampling, kvantisering og lagring av lyd Litteratur : Temaer i dag: Neste uke : Sampling, kvantisering og lagring av lyd Cyganski kap 11-12 Merk: trykkfeilliste legges på web-siden Sampling av lyd Kvantisering av lyd Avspilling av samplet og

Detaljer

Oppgave 8.1 fra COD2e

Oppgave 8.1 fra COD2e Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre

Detaljer

Lyd. Litt praktisk informasjon. Litt fysikk. Lyd som en funksjon av tid. Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover.

Lyd. Litt praktisk informasjon. Litt fysikk. Lyd som en funksjon av tid. Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover. Lyd Hva er lyd? Sinuser, frekvenser, tidssignaler Hvordan representere lydsignaler matematisk? Litt praktisk informasjon Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover. Lydeksemplene

Detaljer

MAT-INF 2360: Obligatorisk oppgave 1

MAT-INF 2360: Obligatorisk oppgave 1 6. februar, MAT-INF 36: Obligatorisk oppgave Oppgave I denne oppgaven skal vi sammenligne effektiviteten av FFT-algoritmen med en mer rett frem algoritme for DFT. Deloppgave a Lag en funksjon y=dftimpl(x)

Detaljer

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning. Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr

IP-telefoni Brukerveiledning. Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr IP-telefoni Brukerveiledning Dette er en utdatert brukerveiledning som kan omhandle utgåtte tjenester og utstyr 1 IP-telefoni 2 Kobling fra Lyse - ett av markedets mest moderne av analoge telefoner til

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05. Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal

Detaljer

Fakultet for Teknologi

Fakultet for Teknologi Fakultet for Teknologi HØGSKOLEN I AGDER Grooseveien 36, N-4896 GRIMSTAD Tlf. 37 25 3000 Telefaks 37 25 30 01 Forprosjektrapport Hovedprosjekt: EuroDOCSIS 2.0, virkemåte og spesifikasjon Utført av : Jan

Detaljer

FIDS. Field Installable DWDM system

FIDS. Field Installable DWDM system FIDS Field Installable DWDM system DWDM er et passivt optisk system som øker kapasiteten på eksisterende nettverk ved at flere bølgelengder overføres på samme fiber. Systemet er uavhengig av protokoll

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 11 sampling, kvantisering og lagring av lyd

Løsningsforslag til kapittel 11 sampling, kvantisering og lagring av lyd Løsningsforslag til kapittel 11 sampling, kvantisering og lagring av lyd Sampling og samplingsrate Hvis vi har et lydsignal som inneholder frekvenser fra 100 til 500 Hz, hvilken samplingsrate og samplingsintervall

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Gjenoppdag musikksamlingen din med Bang og Olufsen

Gjenoppdag musikksamlingen din med Bang og Olufsen BEOSOUND 5 BACKGROUNDER 1/6 Gjenoppdag musikksamlingen din med Bang og Olufsen Med lanseringen av den avanserte MOTS-algoritmen, lar Bang & Olufsen deg få enda mer ut av musikken din. Snurr det magiske

Detaljer

Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Faglig kontakt under eksamen: Navn: John Torjus Flåm Tlf.: 957602 EKSAMEN I EMNE TTT40 INFORMASJONS-

Detaljer

INF 1040 Løsningsforslag til kapittel

INF 1040 Løsningsforslag til kapittel INF 040 Løsningsforslag til kapittel 8 Oppgave : Huffmankoding med kjente sannsynligheter Gitt en sekvens av symboler som er tilstrekkelig lang, og som inneholder de 6 symbolene A, B, C, D, E, F. Symbolene

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JUNI 2008 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox er en fiberløsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberkabel får du raske internettlinjer, et variert tv- og filmtilbud pluss sikker

Detaljer

Klar-ferdig-telefoninettverk. Knut Arne Nygård, IPnett AS Norge

Klar-ferdig-telefoninettverk. Knut Arne Nygård, IPnett AS Norge Klar-ferdig-telefoninettverk Knut Arne Nygård, IPnett AS Norge Fakta om IPnett Grunnlagt september 1999 Oslo, Stavanger, Stockholm, København 100 ansatte i Norden Nordisk team med over 50 senior konsulenter

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. mtrack Player. Rev. 1105. Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. mtrack Player. Rev. 1105. Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12 Brukermanual med troubleshooting guide HLS mtrack Player Rev. 1105 Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledningd... 4 2 Systemoversikt... 4 2.1 Tilkobling av PC med mtrack

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. 1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,

Detaljer

DV - CODEC. Introduksjon

DV - CODEC. Introduksjon DV - CODEC EN KORT PRESENTASJON I INF 5080 VED RICHARD MAGNOR STENBRO EMAIL: rms@stenbro.net 21. April 2004 Introduksjon Dv-codecen ble utviklet spesielt for bruk i både profesjonelle og konsumer kamera.

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning IP-telefoni Brukerveiledning 1 IP-telefoni fra Altibox - ett av markedets mest moderne 2 Kobling av analoge telefoner til hjemmesentralen 3 Telefonitjenester 3 1 IP-telefoni * fra Altibox - ett av markedets

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

TELCOM EUROPE. Programmering av IP-nettverking. Revisjon 8.0c, Juli 2006

TELCOM EUROPE. Programmering av IP-nettverking. Revisjon 8.0c, Juli 2006 TELCOM EUROPE Programmering av IP-nettverking Revisjon 8.0c, Juli 2006 Copyright 2006 Forord IP nettverking sørger for sammenkopling av Telcom Europe sentraler eller Telcom Europe mot MD110/MX- ONE systemer.

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt

Detaljer

Sett bilsettet i sigarettenneren i bilen. Bilsettet kan dreies forsiktig i ønsket retning. Trykk bilsettet godt inn i sigarettenneren.

Sett bilsettet i sigarettenneren i bilen. Bilsettet kan dreies forsiktig i ønsket retning. Trykk bilsettet godt inn i sigarettenneren. Produktinformasjon 1 12 V plugg 2 Mikrofonkontakt 3 Forbindelsesknapp 4 Funksjonslampe (blå/rød) 5 Anropsknapp 6 + volumknapp Bruk Bilsett Mikrofon Kort mikrofon 7 - volumknapp 8 Høyttaler 9 På/av-bryter

Detaljer

Elegant styrke. Plus Power. Plus Power. Verdens minste BTE13 høreapparat med en MPO på 138 db SPL. Premium. Avansert. Essensielt.

Elegant styrke. Plus Power. Plus Power. Verdens minste BTE13 høreapparat med en MPO på 138 db SPL. Premium. Avansert. Essensielt. Elegant styrke Premium Avansert Essensielt Basis Verdens minste BTE13 høreapparat med en MPO på 138 db SPL Hvor stor styrke møter god lydkvalitet MPO db SPL 138 138 138 Oticon 136 Konkurrent 1 134 135

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.

Detaljer

Bruksanvisning. Samtaleforsterker MAXI. Vestfold Audio AS. Art.nr. BE2020. HMS art.nr. 160893

Bruksanvisning. Samtaleforsterker MAXI. Vestfold Audio AS. Art.nr. BE2020. HMS art.nr. 160893 Bruksanvisning Samtaleforsterker MAXI Art.nr. BE2020 HMS art.nr. 160893 Vestfold Audio AS Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør du lese... 3 Enhetens kontroller og tilkoblinger...

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

Tillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale

Detaljer

Flerkanals multimedia over IP

Flerkanals multimedia over IP Diplomoppgave ved sivilingeniørutdanning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Audun Tømte Haugnes Høyskolen i Agder Grimstad, Mai 2001 Flerkanals multimedia over IP Nøkkelord: videokonferanse,

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Produktet inneholder et oppladbart batterisett for begge håndsett.

Produktet inneholder et oppladbart batterisett for begge håndsett. Binatone MR650 Toveis radio med lang rekkevidde Bruksanvisning Se tegningen side 1 i den originale bruksanvisningen for oversikt over de ulike funksjonene: Indicator light Varselslampe som lyser rødt under

Detaljer

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JUNI 2009 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox fra XXX er en fiberløsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberkabel får du raske internettlinjer, et variert tv- og filmtilbud pluss

Detaljer

Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235

Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235 HMS art.nr. 160893 Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235 2014-08-28 Dok.nr.: 0156B1 Vestfold Audio AS Sandefjord Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les

Detaljer

UTVIDET TEST AV PROGRAM

UTVIDET TEST AV PROGRAM Tid : 16.2.99, kl. 153 Til : Ole Meyer og prøvenemda Fra : Anders Sak : Fagprøve våren 1999, utvidet test av program Denne oppgaven var tre-delt. UTVIDET TEST AV PROGRAM Først skulle jeg påtrykke AD-kortet

Detaljer

CWDM-MPS Modulært CWDM System

CWDM-MPS Modulært CWDM System CWDM-MPS Modulært CWDM System Passivt optisk system som på en god og rimelig måte øker kapasiteten på eksisterende nettverk ved at flere bølgelengder overføres på samme fiber. Systemet er uavhengig av

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling IP-telefoni ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV IP-TELEFONI

Brukerveiledning Tilkobling IP-telefoni ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV IP-TELEFONI Brukerveiledning Tilkobling IP-telefoni ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV IP-TELEFONI 1 2 3 OMLEGGING AV TELEFONKOBLINGEN KOBLING AV ANALOGE TELEFONER TIL HJEMMESENTRALEN TELEFONITJENESTER 1 OMLEGGING

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer