Bachelor s Programme in Media and Communication

Transkript

1 Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Bachelor s Programme in Media and Communication 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 4 Studiets innhold og oppbygging... 4 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier... 6 Internasjonalisering... 6 Studentutveksling og utenlandsopphold... 6 Progresjonsbestemmelser... 7 Arbeidskrav... 7 Vurderingsformer og sensorordninger... 8 Emneplaner Språklig formidling Medieteori I Praktisk medieproduksjon I Tekst og mening Medieteori II medier, kultur og samfunn Praktisk medieproduksjon II Journalistiske metoder og etikk Visuell kommunikasjon Dokumentarfilmproduksjon Information and Communication Theory Fiksjonsfilmproduksjon Web Publishing and Information Architecture Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen Utvikling og programmering for web Informasjon og kommunikasjon i praksis Webkringkasting Særemne Praksis Bacheloroppgave

3 Innledning Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjonsog yrkesfunksjoner. Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjonsarbeid. Studiet gir med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon, jfr. 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Media and Communication. Målgruppe Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor. Opptakskrav For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng. 3

4 Læringsutbytte Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor. Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde og i ulike formater Ferdigheter Kandidaten kan skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan Generell kompetanse Kandidaten kan inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet reflektere kritisk og etisk over egen yrkesutøvelse arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet Studiets innhold og oppbygging Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng. Første studieår består av seks obligatoriske emner a 10 studiepoeng: Medieteori I medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Språklig formidling (10 studiepoeng) Medieteori II medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Tekst- og mening (10 studiepoeng) I andre og tredje studieår har studentene hvert semester ett obligatorisk emne og et valgfritt 4

5 emne, hver på 15 studiepoeng. Obligatoriske emner i andre studieår: Journalistiske metoder og etikk Information and Communication Theory Valgfrie emner i andre studieår: Dokumentarfilmproduksjon Visuell kommunikasjon Fiksjonsfilmproduksjon Web Publishing and Information Architecture Obligatoriske emner i tredje studieår: Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen Bacheloroppgave Valgfrie emner i tredje studieår: Informasjon og kommunikasjon i praksis Utvikling og programmering for web Webkringkasting Særemne Praksis I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning. 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester Språklig formidling (10 SP) Tekst og mening (10 SP) Journalistiske metoder og etikk (15 SP) Information and Communication Theory (15 SP) Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen (15 SP) Medieteori 1 (10 SP) Medieteori 2 (10 SP) Praktisk medieproduksjon 1 (10 SP) Praktisk medieproduksjon 2 (10 SP) Visuell kommunikasjon (15 SP) eller Dokumentarfilmproduksjon (15 SP) Web Publishing and Information Architecture (15 SP) eller Fiksjonsfilmproduksjon (15 SP) Utvikling og programmering for web (15 SP), Informasjon og kommunikasjon i praksis (15 SP) eller Webkringkasting (15 SP) 6. semester Bacheloroppgave (15 SP) Praksis (15 SP) eller Særemne (15 SP) 5

6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid om ettermiddagen og kvelden til studiearbeid. Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags- /kveldstid. Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner. Praksisstudier Praksis gjennomføres normalt i 6. semester. Studenten ordner selv praksissted. I samråd med praksisstedet bestemmer praktikanten tid, sted og oppgaver. Normalt varer praksisoppholdet 9 uker, men tidsperioden må tilpasses praksisstedets utfordringer og virkeområde. Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes i emneplanen. Internasjonalisering Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale. Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene. Studentutveksling og utenlandsopphold Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jfr. de krav som til enhver tid gjelder ved HiOA. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden. Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av HiOAs generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider. 6

7 Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester. Progresjonsbestemmelser Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår. Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår. Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt. Arbeidskrav I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs. Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan). Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen. Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene. 7

8 Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering. Man mister ett forsøk til eksamen ved manglende godkjente arbeidskrav. Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne. Vurderingsformer og sensorordninger Det er avsluttende vurdering av hvert emne. Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag. Det benyttes bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått ved avsluttende vurdering av hvert emne. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne. I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2. Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med. I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering. Ny/utsatt eksamen Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen. Sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 8

9 Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Semester Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 MOK Mappevurdering A-F Språklig formidling 1 MOK Semesteroppgave A-F Medieteori 1 1 MOK Medieproduksjon Bestått/ Ikke bestått Praktisk medieproduksjon 1 2 MOK Semesteroppgave A-F Tekst og mening 2 MOK Skoleeksamen A-F Medieteori 2 2 MOK Prosjekt og A-F Praktisk medieproduksjon 2 muntlig høring 3 MOK Hjemmeeksamen A-F Journalistiske metoder og etikk 3 MOKV Produksjon og A-F Visuell kommunikasjon rapport 3 MOKV Medieproduksjon A-F Dokumentarfilmproduksjon og refleksjonsnotat 4 MOK Semesteroppgave A-F Information and Communication Theory 4 MOKV Medieproduksjon A-F Fiksjonsfilmproduksjon og refleksjonsnotat 4 MOKV Semesteroppgave A-F Web Publishing and Information Architecture og muntlig høring 5 MOK3000 Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen 15 Semesteroppgave A-F 5 MOKV3100 Utvikling og programmering for web 5 MOKV3200 Informasjon og kommunikasjon i praksis 5 MOK3400 Webkringkasting 15 Semesteroppgave og individuell prosjektoppgave A-F 15 Mappevurdering A-F 15 Semesteroppgave og refleksjonsnotat A-F 9

10 6 MOK3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave og muntlig høring A-F 6 MOKV3300 Særemne 15 Semesteroppgave A-F 6 MOKVPRAK Praksis 15 Praksisrapport Bestått/ Ikke bestått 10

11 Emneplaner Språklig formidling Emnekode og emnenavn MOK1000 Språklig formidling Engelsk emnenavn Linguistics and communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Språklig formidling skal gjøre studentene til mer bevisste språkbrukere. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring har oversikt ulike språklige sjangere har bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom språk, tanke og virkelighet har kunnskap om språkets rolle i samfunnet har utviklet evnen til å uttrykke seg i et klart og engasjerende språk kan analysere skriftlige og muntlige tekster med utgangspunkt i retorikk og argumentasjonslære, diskursanalyse og sjangerteori kan presentere og drøfte faglige problemstillinger Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer i plenum, individuell og gruppebasert oppgaveløsning med gjennomgang i grupper og plenum, og studentorganiserte kollokviegrupper/pensumlesing. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Oppgaveløsning med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Arbeidskrav Studentene skal løse fire obligatoriske oppgaver tre skriftlige og én muntlig. De skriftlige oppgavene skal utgjøre til sammen ca sider. Noen oppgaver er praktiske øvingsoppgaver knyttet til teorigjennomgang. Andre er produksjonsoppgaver, der studentene 11

12 utfører praktiske skriveoppdrag. Også analyse- og drøftingsoppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn, vil forekomme. Enkelte av arbeidskravene skal leveres som en del av eksamen (se vurdering). Arbeidskrav skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. De fleste oppgavene gjennomgås i grupper. Da får hver student faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Vurdering Karakteren gis på grunnlag av en mappevurdering. Det gis en individuell 2 dagers hjemmeeksamen, som er en drøftings- eller analyseoppgave knytta til pensum. Besvarelsen skal normalt være 5 10 sider avhengig av eksamensoppgaven. Dette presiseres nærmere i oppgaveteksten. Sammen med eksamensbesvarelsen skal studenten levere inn ett eller flere av de obligatoriske arbeidskravene. Hvilke(t) som skal leveres inn, oppgis ved utdeling av eksamensoppgaven. Studentene står fritt til å gjøre endringer i godkjente arbeidskrav frem til innlevering av eksamensbesvarelsen. Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Hjemmeeksamen og arbeidskrav blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Barthes, Roland (1994): «Forfatterens død». I Roland Barthes: I tegnets tid (s ). Oslo: Pax. (5 sider)* Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget. Side (27 sider) Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. Side og (hele boka unntatt kapittel 10). (138 sider) Handgaard, Brynjulf mfl. (2013): «Godt journalistspråk»: I Brynjulf Handgaard, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen: Journalistikk (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (34 sider)* Hågvar, Yngve Benestad (2013): «Djevelen ligger i diskursen. En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG». Norsk medietidsskrift årg. 20 nr. 3, s (23 sider)* 12

13 Johansen, Anders (2003): «Om å tenke seg om skriftlig». I Anders Johansen: Samtalens tynne tråd (s ). Oslo: Spartacus. (37 sider)* Johansen, Anders (2009): «Å skrive så folk flest forstår. Om valgprogrammene, og leserne som ikke finnes». Prosa årg. 15 nr. 4, s (4 sider)* Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side og (41 sider) * Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side og (hele boka unntatt kapittel 6). (196 sider) Skovholt, Karianne og Aslaug Veum (2014): Tekstanalyse. Ei innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (160 s.) Vannebo, Kjell Ivar (2002): «Hvorfor snakker vi slik vi gjør?» I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug. (9 sider) * Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug. (33 sider)* Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Språklig formidling, Høgskolen i Oslo, som fås kjøpt i Akademika bokhandel. Til sammen 707 sider 13

14 Medieteori I Emnekode og emnenavn MOK1100 Medieteori I Engelsk emnenavn Media Theory I Media, Culture and Society Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieteori I skal introdusere studentene for medievitenskap. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten Innhold har grunnleggende teoretisk kunnskap om forskjellige mediers egenart har kompetanse i å vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan gjøre rede for teorier knyttet til kommunikasjon, mediebruk, resepsjon og påvirkning i et samtidig så vel som historisk perspektiv kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o demokrati, offentlighet og meningsdannelses o det flerkulturelle samfunn og mediene Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav For endelig vurdering i Medieteori I skal det leveres inn en individuell teoretisk oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger. Som arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. 1 side, godkjennes av faglærer. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. 14

15 Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Semesteroppgave. Studentene skal skrive en individuell teoretisk oppgave med et omfang på sider. Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider) Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm. Høyskoleforlaget. (433 sider) Ytreberg, Espen (2008): hva er MEDIEVITENSKAP. Oslo: Universitetsforlaget. (144 sider) Totalt 929 sider. 15

16 Praktisk medieproduksjon I Emnekode og emnenavn MOK1200 Praktisk medieproduksjon I Engelsk emnenavn Media Production I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i medieproduksjon, med vekt på videoproduksjon. Emnet gis i samarbeid med Medieseksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten har grunnleggende kunnskaper i aktuelle programmer for redigering har grunnleggende kunnskaper i opptaksteknikk for lyd, bilde og video har kjennskap til grunnleggende fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om planlegging og produksjon av medieproduksjoner kan filbehandling og organisering av programmer og data kan mestre grunnleggende fortellerteknikker kan planlegge og gjennomføre enkle medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper i en medieproduksjon kan gjennomføre enkle medieproduksjoner på en effektiv måte, både med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk, og med hensyn til form og innhold Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. 16

17 Arbeidskrav Det er fire arbeidskrav i emnet: Gjennomført innføringskurs i bruk av lydredigeringsprogrammet ProTools Gjennomført innføringskurs i bruk av videoredigeringsprogrammet Final Cut Pro Gjennomført innføringskurs i bruk av videokamera Før eksamensproduksjonen Trigger skal alle studentene gjennomføre og bestå en test i videokamera, lyd og redigering. Arbeidskravene godkjennes av faglærer(e) og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Frister og nærmere detaljer for arbeidskravene framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering For vurdering leveres en medieproduksjon med tilhørende manus og produksjonsplan. Frist for levering oppgis i studentweb. Medieproduksjonen er et gruppearbeid, og gjennomføres normalt i grupper på tre til fem studenter. Emnet avsluttes med en felles visning der de ulike gruppene presenterer sine produksjoner og mottar muntlige tilbakemeldinger på arbeidet fra faglærer. Produksjonen, manus og produksjonsplan vurderes til bestått eller ikke bestått av to interne sensorer. Kandidater som ikke består eksamen kan levere en omarbeidet versjon av medieproduksjonen, tilhørende manus og produksjonsplan til ny/utsatt eksamen. Pensum Jakobsen, Finn (2010): Videologi. Amalie forlag. (288 sider) Lindholm, Magne (2006): Lyd 2.0. GAN Forlag AS, Oslo. (240 sider) Thorsen, Henrik T. (uten årstall): Final Cut X. (40 sider) Til sammen 568 sider. 17

18 Tekst og mening Emnekode og emnenavn MOK1300 Tekst og mening Engelsk emnenavn Text and Meaning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er en innføring i analyse og estetisk vurdering av film og bilder. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten har kunnskap om sentrale teorier og metoder til analyse av film og bilder: sjanger, form og språk kjenner hovedlinjene i filmhistorien har grunnleggende kunnskap om dramaturgi i fiksjonsfilm og dokumentarfilm har kunnskap om elementær bildeteori og bildehistorie kan analysere og kvalitetsvurdere film og levende bilder kan analysere og kvalitetsvurdere stillbilder Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentframlegg, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. 1) En filmanmeldelse 1-2 sider, maksimalt 4000 tegn. 2) Et muntlig analyseframlegg på ca.10 minutter etter nærmere avtale. Arbeidskravene skal være godkjent av faglærer før studenten kan melde seg opp til eksamen. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. 18

19 Vurdering Semesteroppgave. Det gis en skriftlig analyseoppgave mot slutten av semesteret. Oppgaven skal ha et omfang på sider, og leveres innen den fristen som er angitt i Studentweb. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Engelstad, Arne og Elise Seip Tønnessen (2011): Film en innføring. Cappelen Damm Akademisk (272 sider). Håvarstein, Maiken og Carsten Ohlmann (2014): Å bade i bilder fortelling og analyse. GAN-Aschehoug (336 sider) Larsen, Peter Harms (2012): De levende billeders dramaturgi 1. Fiktionsfilm. København: Lindhardt og Ringhoff. (243 sider). I alt 845 sider. Anbefalt tilleggslitteratur: Kjørup, Søren (2000): Kunstens filosofi en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag. (213 sider). Larsen, Peter og Sigrid Lien (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. (448 sider). 19

20 Medieteori II medier, kultur og samfunn Emnekode og emnenavn MOK1400 Medieteori II medier, kultur og samfunn Engelsk emnenavn Media Theory II Media, Culture and Society Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieteori II bygger på Medieteori I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk kan bruke grunnleggende grep for å skrive en kronikk eller et debattinnlegg i en avis kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering o kjønn og medier Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav I løpet av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav hvor studenten skal skrive en kronikk på tegn. Tema velges i samråd med faglærer. Oppgaven innleveres i Fronter. 20

21 Kronikken presenteres muntlig som et kort foredrag (ca. 5 minutter) i plenum, evt. støttet av PowerPoint eller film/video. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider) Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm. Høyskoleforlaget. (433 sider) Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe (2013): Metodebok for mediefag. Fagbokforlaget. (316 sider) Totalt 1101 sider. 21

22 Praktisk medieproduksjon II Emnekode og emnenavn MOK1500 Praktisk medieproduksjon II Engelsk emnenavn Media Production II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Praktisk medieproduksjon II bygger på Praktisk medieproduksjon I. Emnet viderefører og utdyper kunnskap om og ferdigheter i produksjon av audiovisuelle fortellinger. Emnet gis i samarbeid med Medieseksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon har kunnskap om ulike fagfunksjoner innen audiovisuelle produksjoner har grunnleggende kunnskap om manusskriving og filmatiske grunnelementer kan produsere en fjernsynsreportasje har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til både form og innhold kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføringen i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i klasserom og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. I løpet av semesteret skal studentene lage en medieproduksjon som et prosjektarbeid i grupper på normalt 3-5 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til dette (se vurdering). Medieproduktet skal være innenfor et område studentene 22

23 ønsker å kvalifisere seg for: læremiddelutvikling, programskaping, informasjonsarbeid, undervisning med mer. I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om: En avgrenset problemstilling knyttet til prosjektarbeidet Definert målgruppe En redegjørelse for idé, Research og produksjon En prosjektplan som også inneholder produksjonsplan En egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca. 10 sider Som vedlegg: siste versjon manus og produksjonsplan Arbeidskrav I tilknytning til prosjektet er det to arbeidskrav som skal leveres inn før produksjon: Manusskisse Produksjonsplan Alle studentene skal i tillegg gjennomføre og få godkjent en teoretisk test i pensum for å få gå opp til eksamen. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister for og nærmere detaljer om innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Avsluttende vurdering i emnet består av to deler: Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern eller to eksterne sensorer på begge vurderingsdeler. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eksamen kan levere en omarbeidet versjon av medieproduksjonen med tilhørende teoretisk del til ny/utsatt eksamen. 23

24 Pensum Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 2 TV. DR. Side (253 sider) I tilknytning til prosjektarbeidet skal det i tillegg legges opp et individuelt, teoretisk pensum på ca. 400 sider. 24

25 Journalistiske metoder og etikk Emnekode og emnenavn MOK2000 Journalistiske metoder og etikk Engelsk emnenavn Journalistic Methods and Ethics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Journalistiske metoder og etikk er obligatorisk i 3. semester på bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon. Emnet er en introduksjon til journalistisk arbeid. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten har grunnleggende teoretisk kunnskap om ulike typer journalistikk med særlig vekt på journalistens demokratiske samfunnsoppdrag kjenner til lover, regler og rettigheter av betydning for journalistikken, herunder Vær- Varsom plakaten, personvern, kildenes rettigheter, offentlighetsloven, opphavsrettigheter og redaktøransvaret har kunnskap om og innsikt i journalistisk etikk, objektivitet, subjektivitet og sannhet kan foreta gode kildekritiske vurderinger og utvise saklighet og omtanke i sin journalistikk kan analysere journalistiske tekster på en kritisk og reflektert måte Arbeids- og undervisningsformer Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, gruppegjennomganger, oppgaveløsninger og øvinger. Arbeidskrav På emnet skal studentene levere inn 2 arbeidskrav. Hvert arbeidskrav består av en egenprodusert artikkel med et tilhørende refleksjonsnotat på inntil 10 sider. Frister for og nærmere detaljer om innhold og innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Arbeidskravene gjennomgås i grupper. Hver student får faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Arbeidskrav godkjennes av rettelærer/faglærer. 25

26 Vurdering Hjemmeeksamen over 14 dager. Som eksamensbesvarelse i emnet skal det leveres inn et refleksjonsnotat på 5 10 sider som skal basere seg på et aktuelt journalistisk arbeid. Den aktuelle artikkel, program e.l. publiseres sammen med oppgaveteksten i Fronter. Eksamensbesvarelsen blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Bech-Karlsen, Jo (2000): Å rapportere fra virkeligheten. Å være på stedet. I: Bech- Karlsen, Jo (2000): Reportasjen. Universitetsforlaget. (42 sider) * Bertnes, Pål (2012): Faglig informasjon på Internett: kvalitet og kildekritikk. Abstrakt forlag. Kap (64 sider) Brurås, Svein (2002): Etikk for journalister. Fagbokforlaget. Kap. 3, 5, 7 og 8. (126 sider) Dalen, Ove og Jon Mjølhus (2004): Presentasjonsteknikker for skjerm. I: Dalen & Mjølhus: God nettskriving. Cappelen. (28 sider) * Eide, Martin(2011): Hva er journalistikk? Universitetsforlaget( ) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2003): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Cappelen Akademisk Forlag. Kap (137 sider) Handgaard, Brynjulf, Simonsen, Anne Hege og Steensen, Steen (2013): Journalistikk. En innføring. Gyldendal Akademisk (363 sider) Jensen, Arne og Finn Sjue (2012): Innsyn. Slik kikker du byråkrater ot politikere i kortene. IJ-forlaget. Kristiansand S. Side (58 sider) Ryan, Michael (2001): Journalistic Ethics, Objectivity, Existential Journalism, Standpoint Epistemology, and Public Journalism. I: Journal of Mass Media Ethics, 16:1, side 3-22 (19 sider) * Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Det norske samlaget. Kapittel 11 og 14. (40 sider) * Vær Varsom-plakaten Lov om åndsverk Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Journalistiske metoder, Høgskolen i Oslo (2008), som fås kjøpt i Akademika bokhandel. I alt ca. 889 sider. 26

27 Visuell kommunikasjon MOKV2100 Emnekode og emnenavn Visuell kommunikasjon Engelsk emnenavn Visual Communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Visuell kommunikasjon er et valgfritt emne i 3. semester. Emnet er en introduksjon til kreativt arbeid innen visuelle kommunikasjonsuttrykk. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende teoretisk kunnskaper om og reflektert forståelse av betingelsene for effektiv visuell kommunikasjon er fortrolig med etiske og juridiske rammer for offentlig og kommersiell bruk av bilder Ferdigheter Studenten kan arbeide kreativt og praktisk med visuell formidling og kommunikasjon kan arbeide kreativt og praktisk med relevant programvare for publisering for ulike medier i prosessen fra ide til ferdig produkt har grunnleggende ferdigheter i bildebehandling, tegneverktøy og publiseringsverktøy for trykk kan benytte bildedelingsbaser Organisering og arbeidsmåter Emnet strekker seg over ett semester. Emnet vil være lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid. En stor del av emnet baserer seg på praktisk produksjonsarbeid individuelt eller i grupper. Arbeidskrav Studentene skal levere inn fire arbeidskrav med praktisk utforming av visuelle uttrykk i ulike kombinasjoner av tekst og bilde og til ulike publiseringsplattformer. Ett av arbeidskravene utarbeides i grupper, mens de tre andre løses individuelt. Arbeidskravene skal sikre at studenten har praktiske ferdigheter i relevant programvare og jevn arbeidsinnsats gjennom semesteret. I gjennomsnitt arbeider studenten 2 til 3 uker med hvert arbeidskrav. 27

28 Arbeidskrav godkjennes av faglærer. For å sikre at studentene oppnår den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltakelse ved all undervisning. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering For endelig vurdering skal studentene levere et produkt innen visuelle medier samt en skriftlig rapport. Eksamensoppgaven gis mot slutten av semesteret, to uker før innlevering av eksamen. Produktet skal være gjennomarbeidet med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidlene skal brukes både kreativt og kontrollert. Den skriftlige rapporten skal være på ca tegn med mellomrom. Den skal dokumentere studentens arbeidsprosess - fra idé til ferdig produkt. Studentene skal i rapporten også analysere og evaluere det ferdige produktet og produksjonsprosessen, samt drøfte de valgte løsningene i lys av pensumlitteraturen. Det gis en samlet vurdering av studentens prosjekt og den skriftlige rapporten. Eksamensbesvarelsene bedømmes av to interne sensorer. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Berglie, Tom Helge, Stein Holmboe Erichsen, Mai Gytfeldt og Anne Holøien (2009): Grafisk produksjon. Håndverket fra idé til papir. Oslo: Gan Aschehoug. Side (429 sider) Bergstrøm (2012): Effektiv visuell kommunikation. Carlssons Bokförlag, Värnamo. (309 sider) Berkaak, Odd Are & Frønes, Ivar. (2005). Tegn, tekst og samfunn (2010 ed.). Oslo: Abstrakt forl. (Kapittel 1) (60 sider) Dabner, David, Sheena Calvert og Anoki Casey: Graphic Design School (2010). The Principles and Practice of Graphic Design. New Jersey: John Wiley & Sons Inc (192 sider) Fiske Lyngø, Wesenberg, Gythfeldt (2009): Bilde 2.0. GAN Aschehoug. Side (207 sider) I alt 1197 sider. 28

29 Anbefalt tilleggslitteratur Vatn, Stang Lund: Photoshop grunnteknikker i digital bildebehandling Fjørtoft, M. (2012): Digital fotografi i praksis. Abrakadabra. 29

30 Dokumentarfilmproduksjon Emnekode og emnenavn MOKV2200 Dokumentarfilmproduksjon Engelsk emnenavn Documentary Film Production Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Dokumentarfilmproduksjon er et valgfritt emne i 3. semester og gis i samarbeid med Mediesseksjonen ved HiOA. Dokumentarfilmproduksjon tar for seg dokumentarfilm som sjanger, både teoretisk og praktisk. Forkunnskapskrav Emnet forutsetter praktiske og teoretiske kunnskaper tilsvarende 1. studieår. Bestått karakter i emnene Praktisk medieproduksjon 1 og 2, eller tilsvarende, er forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Ved opptak til emnet rangeres studentene etter karakter i emnet Praktisk medieproduksjon II. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten Ferdigheter Studenten Innhold har god kunnskap om TV-reportasje har god kunnskap om Intervju for TV har god kunnskap om Dokumentarfilmteori har god kunnskap om Dokumentarfilmproduksjon kan gjøre video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmikser kan visualisere en historie kan lage TV-reportasje og små TV-portretter kan lage korte dokumentarfilmer Emnet strekker seg over ett semester og er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvieog gruppearbeid, tekniske kurs og praktisk retta gruppeoppgaver. 30

31 Ved semesterstart arrangeres et intensivt kurs i opptaksteknikk over 5 dager. På kurset, som avholdes utenfor HiOA, arbeides det med avansert opptaksteknikk for video og lyd. Studentene får dermed anledning til intensiv fordyping knyttet til locationarbeid på video. Hver student må regne med en utgift på ca kroner for kurset i opptaksteknikk. I produksjonsgrupper skal det skrives et manus for eksamensfilmen (se vurdering), samt utarbeides en produksjonsplan. Etter gjennomgang og veiledning av manus og produksjonsplan skal medieproduksjonen produseres i grupper på 3 5 deltagere. Alle grupper skal ha en veiledningstime før produksjonsstart for å kvalitetssikre arbeidet. Arbeidskrav Det er knyttet tre arbeidskrav til emnet: Intensivkurs: Manusutvikling, filming og redigering av en historie. Manus til eksamensproduksjonen. Produksjonsplan til eksamensproduksjonen. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetanse, er det obligatorisk deltagelse ved all undervisning. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Medieproduksjonen leveres som et større prosjektorganisert arbeid. Arbeidet skal dokumentere studentenes arbeidsprosess - fra idé til ferdig produkt. Avsluttende vurdering i emnet består av to eksamensdeler: Eksamensdel 1: Gruppas medieproduksjon inkludert manus og produksjonsplan. Det gis en felles gruppevurdering på eksamensdel 1. Eksamensdel 2: Individuelt refleksjonsnotat på 5-10 sider. Det individuelle refleksjonsnotatet vil danne grunnlag for justering av karakteren, som kan endres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern sensor ved sensurering. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Artis, Anthony Q. (2014): The Shut Up and Shoot Documentary Guide. A Down and Dirty DV Production. Focal Press. (s ) Kartveit, Kate (2006): TV-journalistikkens ABC. IJ forlaget. (200 s). 31

32 Sørenssen, Bjørn (2007): Å fange virkeligheten. Dokumentarfilmens århundre (2. utgave). Universitetsforlaget. (363 sider) Toreg, Jan (2011): Klipperen, den tredje fortelleren. Abstrakt forlag (221 s). Hertil kommer artikler og kompendier fra gjesteforelesere i et omfang av ca. 40 sider. I alt ca sider. 32

33 Information and Communication Theory Emnekode og emnenavn MOK2300 Informasjons- og kommunikasjonsteori Engelsk emnenavn Information and Communication Theory Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 15 Semester Vår Undervisningsspråk Engelsk Introduction The topic is compulsory in the 4th semester of the Bachelor Programme, and is one of the courses exchange students may choose. Tuition is in English. The course provides an introduction to the theories of information and communication used in the public and private sectors. Learning outcome Knowledge The student Skills The student know the main theories and concepts in the fields of information and communication know the most important media related legislation has a nuanced understanding of theoretical and conceptual systems in information and communication theory know the principles and strategies for information retrieval and use of information has developed an ethical awareness about the information society, the knowledge economy and globalization know basic Crisis communication and management can analyze the roles of information and communication professionals in the range between critical /investigative journalism and PR / marketing / advertising can analyze critically and ethically information and communication processes in different media channels in the public and private sectors, both in Norway and globally Organization and Working Methods The course lasts one semester, and consists mainly of lectures, group work, excursions, and self-tuition of syllabus. The group work is linked with themes from lectures and syllabus. Coursework requirements As coursework requirements, three short individual papers are completed during the semester, each approximately 750 words (2-3 pages). All three papers must be written in English. These 33

34 are submitted in Fronter within a settled deadline. One of the papers must also be presented orally in English as a short address (maximum 10 minutes) to participants, supported by use of audiovisual equipment (foil sheets, PowerPoint, web pages, film / video). The coursework requirements are approved by the course leader. All coursework requirements and the topic of the term paper must be approved before the student may sit for the exam. Assessment Individual, written term assignment: During the semester, every student must complete an individual term assignment of about 3,500-4,000 words (10-12 pages). The assignment must be written in English. The term assignment is assessed by an internal and an external examiner. The evaluation is graded according a scale from A to E for passed and F for not passed. Syllabus The four books by Harding (2014) Kirkpatrick (2010) and Mayer-Schönberger & Cukier (2013) can be borrowed through the Learning Centre, or purchased either in the campus bookstore Akademika or in new/second T hand through Amazon.com. Articles marked * can from early January 2015 be found in the Fronter course room as PDF-files. Electronic articles are Open Access and all have been accessed Crowley, C. et al. (2014). Increasing user participation: An exploratory study of querying on the Facebook and Twitter platforms. First Monday 19 (8) 4 August (15pp). Harding, L. (2014). The Snowden Files. The Inside Story of the World s Most Wanted Man. London: Guardian Books (330pp.) International Telecommunications Union (2014). Measuring the Information Society Executive Summary. (28pp) * Kirkpatrick, D. (2010). The Facebook Effect. London: Virgin Books (pp.1-200) Mayer-Schönberger, V. & Cukier, K. (2013). Big Data. A Revolution that Will Transform How We Live, Work and Think. London: John Murray Publishers (230pp). Reading, A. (2014). Seeing Red: A Political Economy of Digital Memory. Media, Culture & Society. [online] 2 July 2014 (13pp). * Seo, H. et al. (2014). Teens social media use and collective action. New Media & Society, 16 (6) (9pp). * Svensson, M. & Larsson, S. (2012). Intellectual Property Law Compliance in Europe. Illegal File Sharing and the Role of Social Norms. New Media & Society 14 (7) (16pp) * Vaagan, R., Johannessen, F. & Walsøe, M. (2010). TV news and "white voices": Dagsrevyen's coverage of the Gaza War. Javnost - The Public, 17 (3) (16pp.) * 34