ÅRSPLAN FOR HASSELKROKEN KANVAS-BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR HASSELKROKEN KANVAS-BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Kort beskrivelse av Hasselkroken Kanvas-barnehage s Driften s. 3 Barnehageloven Rammeplanen Vedtekter Visjon Kanvas' pedagogiske plattform Kanvas' strategi 3. Hverdagsliv i barnehagen s. 5 Omsorg, lek og læring Hverdagsaktiviteter Rammeplanens syv fagområder Kanvas strategi Barnehagens satsningsområder 4. Tradisjoner s Plan for overgang barnehage skole s Foreldresamarbeid s Personalsamarbeid og kompetanseutvikling s Kvalitetsutvikling og vurdering s Samarbeidspartnere s. 16 2

3 1. Kort beskrivelse av Hasselkroken Kanvas-barnehage Hasselkroken ble åpnet i februar 1979 som personalbarnehage for Radiumhospitalet. I januar 2009 overtok Stiftelsen Kanvas som driver av barnehagen. Hasselkroken er nå personalbarnehage for Oslo Universitetssykehus. Dersom det er ledig kapasitet, kan det tilbys plasser til barn i nærmijøet. Hasselkroken ligger rett ved siden av Radiumhospitalet og har adresse Ullernchausseen 72, 0379 Oslo. Barnehagen har fine turområder i nærheten. Hasselkroken tilbyr ca 72 plasser for barn i alderen 0-6 år. Antall barn kan variere ut i fra hvor mange barn som er over og under 3 år. Barnehagens seks avdelinger heter: Tommeliten Knøttene Knerten Kanutten Askeladden Veslefrikk (0-3 år) 9 barn (0-3 år) 9 barn (0-3 år) 9 barn (0-3 år) 9 barn (3-6 år) 18 barn (3-6 år) 18 barn Barnehagen har 20 årsverk: 1 daglig leder, 1 assisterende daglig leder, 6 pedagogiske ledere og 12 assistenter. 2. Driften Barnehageloven Barnehagen drives i samsvar med Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager. Barnehageloven sier i formålsparagrafen at: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem.» I 2 om barnehagens innhold slår loven fast at: «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.» Rammeplanen Som en forskrift til loven har departementet fastsatt en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir oss retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innholdet skal bl.a være omsorg, lek og læring. Videre skal vi jobbe med 7 fagområder, barns medvirkning, planlegging, dokumentasjon og vurdering og samarbeide med barnas hjem og andre aktuelle instanser. Vedtekter Barnehagen drives også i samsvar med vedtekter for Rikshospitalet-Radiumhospitalets barnehager. Disse er å finne på barnehagens hjemmeside ( Visjon «En engasjert hverdag» er vår felles visjon i Kanvas. I tillegg har Hasselkroken sin egen visjon: «Lekende, glade barn i et trygt fellesskap». Når barna begynner i barnehagen kommer de; kanskje for første gang, inn i et fellesskap utenfor familien. De skal først bli kjent på avdelingen, men også ganske raskt innlemmes i «Hasselkrokenfellesskapet». Vi legger vekt på en god og gradvis tilvenning, for at barna skal bli trygge i barnehagen. Alle barna har en primærkontakt. På denne måten sikrer vi at alle barna blir «sett» hver dag, også de stille og sjenerte. Vi ønsker å være positive og varme voksne, som møter barna med 3

4 respekt og anerkjennelse. Barna skal medvirke til sin hverdag, men også møte trygge, fornuftige grenser fra de voksne. Sikkerhet er noe vi tar på alvor. Å kose, lytte, snakke, leke og le sammen er viktig i hverdagen. Likeledes å møte hverandres blikk,- å se barna. Vi ønsker å respektere at barna er forskjellige og vil at alle skal føle seg verdifulle. Vi legger vekt på å bruke navn når vi møter hverandre (f.eks. «Hei Per...»). På denne måten får barna stadig kjennskap til nye barn og voksne på huset, og vi knytter bånd mellom avdelingene. For å styrke fellsskapsfølelsen i barnehagen har vi fellessamlinger og ulike arrangement i tilknytning til tradisjonene våre. I uteleken og ved spontane besøk mellom avdelingene styrkes også fellesskapet. Alle avdelingene legger vekt på god tid til lek, da vi mener lek er barnas viktigste aktivitet. Lek er lystbetont, og i leken viser barna mye glede og engasjement. I å være lekende legger vi for eksempel det å være spontan, kreativ, fantasifull, skapende og sprudlende, humoristisk, ha engasjement, interesse for å utforske ting og tørre å dumme seg ut. For å få lekende, glade barn må vi møte barnas interesser. Vi voksne er også viktige rollemodeller. Det finnes mange hverdager. Vi må tørre å «gi slipp», tulle og tøyse og skape gode opplevelser og dager utenom det vanlige. Kanvas' pedagogiske plattform Vår pedagogiske plattform, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. Vår pedagogiske plattform er utarbeidet av ansatte i Kanvas og viser hva vi legger på i det pedagogiske arbeidet, og hvorfor og hvordan vi gjør det. Vår pedagogiske plattform skal bidra til at Kanvas er en ideell, kompetent og nyskapende virksomhet. Små barn store muligheter! Vi lærer fra vi er født og vi lærer mest de første seks årene av livet. Det gjør barnehagen til samfunnets viktigste sosialiseringsarena. Denne erkjennelsen legger listen for Kanvas' ambisjoner. Skal barnehagen fungere som en meningsfull arena der barn skal utvikle ferdigheter, kunnskap og holdninger som er nødvendig for livslang læring, må det pedagogiske arbeidet holde høy kvalitet. Kanvas' pedagogiske grunnsyn: Menneskesyn Barn og voksne er likeverdige. Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. Læringssyn Kanvas' læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring. Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk. Lek og vennskap er grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter. Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter. Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn og barn seg imellom. Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon. Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling. 4

5 Kanvas' strategi Områder alle Kanvas-barnehager skal jobbe med er: Digital hverdag Likestilling og mangfold Kosthold, bevegelse og miljø Teknisk kvalitetsstandard 3. Hverdagsliv i barnehagen Omsorg, lek og læring Omsorg, lek og læring er nært knyttet sammen i barnehagens hverdagsliv. Omsorg Alle barna i Hasselkroken skal få god omsorg. Som nevnt får alle barna en primærkontakt når de begynner i barnehagen, dvs en av de voksne som har spesielt ansvar for å ta imot barnet og følge det opp den første tiden. Siden fordeles ansvaret i større grad mellom avdelingspersonalet. Personalet skal vise lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner som lek, stell, måltider og påkledning. Vi ønsker også å gi barna mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg, f.eks. trøste en venn som har falt og slått seg. Dette er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Lek Å støtte opp om barns lekemuligheter er en av barnehagens viktigste oppgaver. Først og fremst gir lek glede, men samtidig kan leken også være en problemløser. Gjennom lek kan barnet utforske miljøet rundt seg og bearbeide det som er vanskelig i omgivelsene eller seg selv. Gjennom leken fremmes også barnets utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Det er en frivillig, lystbetont, spontan og skapende prosess som er styrt av barnet selv. Lek har et nært slektsskap til humor, fantasi og kreativitet. Noen viktige forutsetninger for god og variert lek er at vi voksne: Observerer og skape trygghet Er aktive deltakere og bindeledd mellom små store, barn - voksne Setter grenser og hjelper med å løse konflikter. Ser på sammensetning av lekegrupper Inspirerer, viser engasjement og respekt for barns lek Gir nye impulser og erfaringer fra den voksnes verden, nærmiljø, turer o.l. Gir tid og ro til å leke Tilrettelegger det fysiske miljøet inne og ute. Tilbyr lekemateriell ut i fra alder, utvikling og interesser Gir barna valgmuligheter når det gjelder lekekamerater og aktiviteter Læring Rammeplanen sier at vi skal gi barna et godt grunnlag for livslang læring. «Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, 5

6 oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen». I barnehagen har vi både formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle er planlagt og ledet av personalet. Det kan for eksempel være en samlingsstund eller temaarbeid i grupper. De uformelle er nært knyttet til hverdagsaktiviteter, her-og-nå-situasjoner, lek, oppdragelse og annen samhandling. De syv fagområdene i årsplanen som vi senere vil komme inn på, må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Oversikten over hverdagsaktiviteter beskriver innhold, mål og arbeidsmåter som alle jobber med hele året. Hverdagsaktiviteter Innhold Hva? Pedagogiske mål Hvorfor? Arbeidsmåter/ hjelpemidler Hvordan? Sosialt samspill Vi ønsker at barna skal: føle trygghet få erfaring med ulike måter å vise omsorg på lære å vise forståelse for hverandres egenart og akseptere ulikheter lære å gi og ta imot omsorg og ros utvikle evne til å vise følelser og empati få utforske og samtidig lære at enkelte handlinger er forbundet med fare utvikle evne til å la seg styre av språket De voksne: er modeller og bruker barna som modeller for hverandre gir varme, nærhet, omsorg og fysisk kontakt oppmuntrer til å vise og snakke om følelser tilrettelegger dagsrytme og et godt fysisk miljø forsterker ønsket atferd (verbalt/kroppsspråk), når barna prøver, mestrer og gjør noe bra viser glede og humor lager regler og grenser sammen med barna og inngår kompromissløsninger gir ro og tid til lek og samspill hjelper barna med å løse konflikter støtter barn som ikke får være med og hjelper dem inn i leken Måltid Vi ønsker at barna skal: få oppleve måltidet som hyggelig og sosialt samvær utvikle selvstendighet og medbestemmelse få gode spisevaner og lære bordskikk få gode vaner i forhold til hygiene ved bordet Synge bordsang eller si «vær så god» En voksen eller de eldre barna hjelper de yngre Barna øver på å: spise selv be om det de vil ha forsyne seg selv vente på tur vise hensyn Snakke sammen Øve på/ snakke om hvordan vi vil ha det rundt bordet 6

7 få kjennskap til de vanligste matsortene og smake forskjellig sunn mat utvikle språk og begrepsforståelsen utvikle finmotorikk Oppmuntring og ros Bruke god tid på måltidet, vente med å gå i fra til de fleste er ferdige Takke for maten Hygiene Stell Vi ønsker at barna skal: få gode vaner i forhold til hygiene få oppleve glede ved egen mestring utvikle selvstendighet Vaske hender: etter toalettbesøk før og etter måltid og ansikt om nødvendig etter utelek og ansikt om nødvendig Toalettbesøk: bleie, potte, do Samtale omkring det som skjer på badet (0-3 år) Barn som modeller for hverandre Voksnes positive holdninger Oppmuntring og ros Pusse neser Hvile Søvn Barna skal oppleve hviling som en kosestund Vi ønsker å dekke barnas behov for søvn/hvile for: å bidra til en god barnehagedag at barna skal få overskudd til lek og aktivitet at barna skal få en god ettermiddag/kveld hjemme Hvile/ sove på madrass/ i seng/ i vogn inne eller ute Bla i bøker, høytlesning, synge, lytte til en cd (avhengig av gruppe, alder og modning) Levering Henting Barna skal: merke at de er ventet i barnehagen få en god start på dagen få kjennskap og erfaring med de vanligste reglene for høflighet i møte med andre Vi ønsker at levering og henting skal oppleves positivt for barn og foreldre Daglig kontakt mellom foreldre og personal Si hei og takk for i dag Voksne som modeller Utveksle informasjon om barnet 7

8 Av- og påkledning Barna skal: oppleve gleden ved å mestre på egenhånd utvikle selvstendighet og uavhengighet tilegne seg det vanligste ordforrådet knyttet til kropp og klær få kjennskap til hensiktsmessig påkledning Trene på og samtale om bl.a.: kle på seg skoen på rett fot knepping av knapper lukking og åpning av glidelås De voksne hjelper barna ved behov De eldste barna hjelper de yngre Oppmuntring og ros Samtale om hva som er hensiktsmessig påkledning i forhold til vær og årstid Få barn av gangen i garderoben og god tid Rammeplanens 7 fagområder Vi jobber med fagområdene i formelle læringssituasjoner, men kommer også innom de i de fleste av hverdagslivets aktiviteter og gjøremål. Vi legger vekt på progresjon i arbeidet med fagområdene. Barna skal få oppleve læring ut i fra alder og modning. For de yngste barna skjer mye av læringen «her og nå» i hverdagslivet. De eldre barna har mer temaarbeid og er mer ute av barnehagen. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Vi bruker språket hele dagen og samtaler om det vi gjør. Vi synger og bruker rim og regler. Vi leser bøker, bruker muntlige fortellinger og samtaler om bilder i bøker. Vi har samlinger der barna deltar og får fortelle om opplevelser. De eldre barna kan være med på å skape tekst og lage historier. Barnehagen har en egen bibliotekssamling der avdelingene kan låne bøker. De eldste barna kan sammen med voksne søke etter fakta og bakgrunnsstoff på internett i forbindelse med temaarbeid. Kropp, bevegelse og helse Vårt mål er at barna skal være ute minst en gang pr. dag. Om våren, sommeren og høsten er barna gjerne ute to ganger daglig (unntak kan være de minste som trenger to soveøkter). Vi har en spennende og variert utelekeplass som innbyr til sykling, løping, hopping, balansering, klatring, husking m.m. Tomten består for en stor del av skråning, så barna blir fort gode til å gå i bratt terreng. Inne er det ikke like stor plass, men dans og hopping på madrass er veldig populært. I løpet av treårsperioden har vi planlagt å prøve ut «Røris», et enkelt bevegelsesprogram til musikk. Dette vil foregå på utelekeplassen. Turer ut av barnehagen gir også gode muligheter for bevegelse. Mærradalen rett utenfor gjerdet brukes flittig. Førskolegruppen får tilbud om Skiskole i Skiforeningens regi. Hasselkroken legger vekt på å kunne tilby et sunt kosthold. Barna får varm mat til lunsj fire dager i uken og den siste dagen lager vi havregrøt. Barna får rosiner og kanel på grøten. Som drikke i barnehagen serverer vi i hovedsak vann og melk. Barna får litt frukt og grønt hver dag. De fleste markeringer og feiringer vil gjennomføres uten servering av søt og fet mat og drikke. Vårt inntrykk 8

9 er at de aller fleste foreldrene ikke ønsker et forbud mot kake til fødselsdagsfeiringer. Dersom barna har med kake, serverer vi kun et lite stykke til hver. Vi oppfordrer flere til å ha med frukt, fruktsalat eller smoothie som også er populært blant barna. Kunst, kultur og kreativitet Vi har formingsaktiviteter, f.eks. tegning, maling, lek med plastelina og aktiviteter med «verdiløst» materiale som knapper, esker, doruller o.l. I blant går vi på utstilling f.eks. Barnekunstmuseet, eller vi lager utstilling selv. Vi har fellessamlinger med sang, musikk, dans, dukketeater og rollespill. Eventyr har en stor plass i barnehagen. Vi har musikkinstrumenter barna kan spille på. Barna liker godt å opptre for hverandre. De store barna går av og til på teaterbesøk, og det hender også at vi inviterer teatergrupper til barnehagen. Det foregår også mye kreativ lek ute i sandkassen. Natur, miljø og teknikk En stor del av utelekeplassen er naturtomt og barna gjør mange oppdagelser de undrer seg over, f.eks funn av meitemark, snegler, insekter, nøtter, blader og blomster. Turer i Mærradalen gir enda flere opplevelser. Det er viktig at vi voksne stopper opp ved det barna er opptatt av og undrer oss sammen med dem. Barnehagen har et «naturbibliotek» med oppslagsverk. Her kan vi sammen med barna finne fakta om våre funn. Barnehagen pleier å ha en vårtur til Hauger gård i Asker. Der får barna hilse på dyrene, hoppe i høyet og kjøre hest og kjerre. Denne turen er i første omgang et tilbud for barna på Askeladden og Veslefrikk. Gjennom «Hasselnøttene», barnehagens førskolegruppe, vektlegges natur og uteliv. De har utedag en dag pr uke og drar på tur til gapahuken langt oppe i Mærradalen. Også her er det et mål å undre seg sammen med barna og ta utgangspunkt i deres initiativ. Vi vil med lek og utfoldelse i naturen gi barna rike naturopplevelser. Vi har som mål å lære respekt for naturen og om årstidene og deres betydning for naturen. Videre å kunne bruke redskap og kniv, kunne bruke naturens ressurser og kunne aktivisere seg uten prefabrikerte leker. «Hasselnøttene» får tilbud om leirskoleopphold (to overnattinger) på Vangen skistue i Østmarka. Der venter flere spennende naturopplevelser. I barnehagen sorterer vi papir, kjemikalier og elektrisk materiell. Vår bydel har i tillegg nylig innført kildesortering av matavfall, plast og restavfall. Vi vil også tilrettelegge for dette. Nye avfallsbeholdere vil bli kjøpt inn, og voksne og barn vil få en innføring. Barnehagen har utnevnt en miljøansvarlig som vil dra i gang dette. «Hasselnøttene» plukker ofte med seg søppel de finner på turene sine. Arbeid med teknikk kan være alt i fra en tur til Teknisk museum til å bli med på å se hvordan internett, et fotoapparat, en kopimaskin eller lamineringsmaskin virker. Etikk, religion og filosofi Barnehagen feirer de vanligste norske høytider. I tillegg synes vi det er hyggelig å kunne markere andre religiøse, livsynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. Vi møter barnas tro, spørsmål og undring med respekt. Vi har to fadderbarn i SOS-barneby i El Salvador. Vi har samlinger om disse i forbindelse med FN's verdensbarnedag og innsamlingsaksjon. Vi jobber mye med vennskap og hvordan vi skal omgås hverandre. Nærmiljø og samfunn Vi bruker nærmiljøet til å gi gode opplevelser og læringsmuligheter: Mærradalen, Radiumhospitalet (Lucia-tog, 17. mai-tog og noen ganger besøk på foreldrenes arbeidsplass), Åsjordet, Munchs atelier Ekely og Ullern kirke (førjulssamling og akebakken). Vi har som mål at alle barna skal erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Barna lærer om hvordan man lever i et demokratisk samfunn, f.eks. blir det noen ganger flertallsavgjørelser i 9

10 barnegruppen. Eksempel på reisemål som er aktuelle for de eldste barna i forbindelse med dette fagområdet er Rådhuset, Stortinget og Slottet. Barna skal bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til bl.a samiske fortellinger. Vi ønsker at barna skal få forståelse for andre kulturer og levesett. Gutter og jenter skal få like muligheter i barnehagen, varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Antall, rom og form Vi legger til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter skal få erfaringer med dette fagområdet. Vi bruker bl.a. spill, puslespill, klosser, lego og formingsmateriell. Vi snakker om hvor mange barn og voksne som er tilstede. Barna får være med på å dekke middagstraller (hvor mange kniver og gafler trenger vi?). Vi eller og teller. Barna får erfaring med målenheter ved f.eks. å få være med på baking. Begreper som stor-liten, foran-bak og over-under flettes inn i leken. Kanvas' strategi Digital hverdag En digital hverdag gir barna kunnskap om IKT som de vil ha nytte av når de begynner på skolen. Vi vil at barna skal få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagen er nå velutstyrt når det gjelder digitalt utstyr. Hver avdeling har laptop og kamera. Vi har gode kopimaskiner, skrivere, lamineringsmaskin og projektor. Dette gjør det lettere for oss å dokumentere det som skjer i barnehagen. I løpet av treårsperioden vil vi i barnehagen ta digitalt verktøy i bruk i større grad enn tidligere og videreutvikle oss innen dette området. Barnehagens hjemmeside skal oppdateres oftere. Barnehagen har en IKT ansvarlig. Likestilling og mangfold Ved ansettelser har vi som mål å få flere menn inn i barnehagen. Vi ønsker en personalgruppe der ulike nasjonaliteter er representert og ønsker også et mangfold i forhold til alder. Hele personalgruppen deltok våren 2010 på kurset «Gir vi gutter og jenter like muligheter?». Vi vil også gjøre oss kjent med «Gender loops», en eksempelsamlig om hvordan jobbe med kjønn og likestilling i barnehagen. Kosthold, bevegelse og miljø Se fagområdet natur, miljø og teknikk Teknisk kvalitetsstandard Daglig leder og verneombud har regelmessig gjennomgang av områder i barnehagen som er viktig at er tilrettelagt og vedlikeholdt. Daglig leder og verneombud sender årlig inn en plan for nødvendig og ønsket vedlikehold til Kanvas' eiendomsavdeling. Mindre vedlikehold utføres underveis av vaktmester. Eiendomsavdelingen i Kanvas kontrollerer barnehagens utelekeplass. Barnehagen har en «trivselsambassadør» som sammen med en gruppe har fokus på estetikk, logistikk og om vi har tydelige læringsarenaer? Barnehagens satsningsområder Barns medvirkning Barnehageloven sier i kapittel 2 3 «Barn i barnehager har rett til gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilegges vekt i samsvar med dets 10

11 alder og modenhet.». Personalet skal møte barnas interesser og behov og gi barna gode muligheter til å medvirke i egen hverdag. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor ved at personalet er tilstede, er lyttende og nysgjerrige på hva barna er opptatt av. Når det gjelder de minste barna, må personalet lære å tolke barnets kroppspråk, mimikk og uttrykk, mens de store barna i større grad kan uttrykke seg verbalt. Eksempler på medvirkning: Barnet har ikke lyst til å gå inn etter utelek. Den voksne spør om det har lyst til å leke litt til, og barnet blir tatt inn helt til slutt. Barn peker opp i hyllen. Den voksne spør «har du lyst til å leke med puslespillet?» Barnet svarer ja og den voksne henter ned puslespillet. De voksne kan spørre barna om hva slags turer de har lyst til å reise på. Barna svarer f.eks. «å reise med tog», og de planlegger deretter en togreise. De voksne kan spørre barna om hva slags tema de har lyst til å ha. Barna svarer f.eks. «dinosaurer» eller «lære å sy», og avdelingen har deretter temaarbeid om dinosaurer og sygruppe. Voksne kan intervjue en gruppe barn om hva de liker/ikke liker i barnehagen. De voksne følger opp svarene i sin planlegging. Anerkjennende voksne Vi har som mål å videreutvikle en anerkjennende væremåte hos de voksne i barnehagen. Personalet skal være bevisst egen væremåte og kommunikasjon i møte med barna. Ved å være tilstede her-ognå, blir vi mer lyttende, bekreftende og deltagende. Det å jobbe mot en mer anerkjennende dialog med barna, forutsetter et fullstendig engasjement fra den voksnes side. Vi ønsker å gi plass til en god dialog i hverdagen der barna føler seg verdifulle og betydningsfulle. I mai 2011 skal pedagogene delta på konferansen Nordiske impulser - «Relasjonsarbeid gjør en forskjell». Der vil bl.a. nyere forskning bli presentert. Pedagogisk dokumentasjon Vi vil sette fokus på og videreutvikle pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmetode for å synliggjøre barns læreprosesser og barnehagens innhold. Hele personalgruppen deltok på kurs om pedagogiske dokumentasjon høsten Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre barnehagens praksis, hva barna sier, gjør og tenker og hva du som voksen sier, gjør og tenker sammen med barna. Det vil si synliggjøring av de pedagogiske prosessene. Pedagogisk dokumentasjon handler om en måte å være på. Det handler om å kunne være et lyttende menneske som kan lene seg tilbake og våge å ta sjansen på å være medlærende sammen med barn og studere hvordan barn søker svar på sine spørsmål. Barn er av natur nysgjerrige vi voksne må kanskje lære oss det på nytt. Den voksnes ansvar handler derfor om å la seg inspirere av barnets nysgjerrighet og deres spørsmål. Vi må lære oss kunsten å være lyttende og spørrende og ikke gi barna svar før de har stilt spørsmålet. Dersom man alltid har ferdige svar, risikerer vi å handle ut i fra det en allerede vet og behersker. Med en utforskende innstilling, har vi ikke de ferdige løsningene selv om retningen og bevisstheten om denne må være klar for personalet. Hvem dokumenterer vi for? Barnet: Dokumentasjonen følger barnet i barnehagetiden Dokumentasjonen viser barnehagen som læringsarena for det enkelte individ 11

12 Dokumentasjonen skal ta utgangspunkt i det positive Barna er selv med på å dokumentere sin egen tid i barnehagen, gjennom hva de liker å gjøre, hva de har gjort, hva de har erfart og hva de har lært Foreldrene: Kan danne utgangspunkt for foreldresamtale om det enkelte barnet Reflektere over barnets løsninger og strategier Personalet: Ved siden av annen dokumentasjon, utgjør dokumentasjonen av det enkelte barn sentrale utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i barnehagen Et verktøy for å følge barnets utvikling og interesser Et verktøy for å gi bevissthet om hva barnet bør støttes i og oppmuntres til Hva gjør vi?: Barnet vil i barnehagetiden få en perm der vi samler barnets tegninger, bilder fra prosjekter/tema med barns egne historier eller kommentarer. Personalet vil opprette en mappe på hvert barn der det samles bilder fra barnehagetiden. Familien får disse på cd når barnet slutter i barnehagen. Personalet dokumenterer hverdagslivet i barnehagen, tema og arrangement via bilder og kommentarer. Dette synliggjøres via oppslag eller digitale bilder. Digitale bilder danner også et godt utgangspunkt for samtale på foreldremøter. 4. Tradisjoner Fellessamlinger Barn og voksne møtes til fellessamlinger i allrommet 2-3 ganger i måneden. Adventstunder Hver mandag etter adventsøndag har vi fellessamling i allrommet hvor vi tenner lys, synger og hører om julens budskap. Førjulssamling Ullern kirke ligger i barnehagens nærmiljø, og det er dit vi hvert år inviteres til førjulssamling. På forhånd blir vi orientert om programmet. Det er vanligvis mange som drar, men deltagelse skjer selvsagt ut fra alder og hvordan det passer for avdelingen. Dersom dere ikke ønsker at barna skal være med er det fint om vi får beskjed i god tid, slik at vi kan lage gode løsninger for de som er igjen i barnehagen. Luciafeiring Dagen markeres med foreldrekaffe og Luciatog på ettermiddagen. Noen av barna fra avdelingene går runden på hele huset og synger seg inn i hjertene våre! Rundt kl. 10 er det Luciatog på Radiumhospitalet, dette er primært for de store barna. Småbarnsavdelingene kan delta når det passer slik. 12

13 Nisseleting Vi trasker avgårde i tussmørket en av de siste morgenene før jul for å lete etter Mærradalsnissen. Forventningene er til å ta og føle på før avmarsj, og spenningen er ikke mindre når vi går i flokk og følge oppover Mærradalen. Det er like spennende hvert år om vi finner nissen slik at vi kan invitere han til nissefesten!!? Nissefest Er en forlengelse av nisseletingen og finner sted et par dager etter turen i Mærradalen. Denne dagen er vi alle små og store nisser med innslag av nisseutstyr eller rett og slett noen røde klær. Vi har en eller annen form for sang og samling når nissen kommer med sekken sin. Ellers er menyen som seg hør og bør,- risergrynsgrøt. Karneval I forbindelse med fastelavn har vi karneval med utkledning og felles arrangement i allrommet. Her får alle vist seg frem, vi synger og har en eller annen form for underholdningsinnslag. Påskefrokost Vi avslutter før påske med en stor og hyggelig frokost. Senere på dagen har vi gjerne en eller annen form for samling eller felles aktivitet. 17. mai feiring Hovedingrediensene er som vanlig den 17., dog i mindre målestokk. Vi har leker i barnehagen og korps som «spiller oss opp» til Radiumhospitalet. I flere år har selveste Gardemusikken kommet!!! Foreldre som har lyst kan gjerne delta. Sommerfest Rett før sommeren har vi sommerfest for barn, foreldre og personal. Dette skjer enten avdelingsvis eller felles for hele huset. Innsamlingsaksjon til barnehagens fadderbarn Barnehagen har to fadderbarn, Paula og Mauricio, som bor i SOS barneby i El Salvador. Annethvert år (partall) arrangerer vi en innsamlingsaksjon der inntektene går til Paula og Mauricio. Arrangementet foregår i barnehagen, og er for barna, foreldrene og personalet. Salg av mat og drikke samt ting barna har laget er noe av det som står på programmet. 5. Plan for overgang barnehage skole I forbindelse med at barna skal slutte i barnehagen og begynne på skolen, samarbeider vi med de ulike skolene. Som sykehusbarnehage har vi som regel mange skoler å forholde oss til, også i andre kommuner. Skolene har svært ulike opplegg for overgangen barnehage skole. Noen inviterer til besøksdager, andre bruker spørreskjema som foreldre og pedagogisk leder skal fylle ut sammen, andre hører vi ikke fra. I og med at barna sogner til mange ulike skoler, ser vi at det kan bli vanskelig å ha kapasitet til å følge hvert enkelt barn på skolebesøk. Skolene arrangerer imidlertid besøksdager for barn og foreldre. Vi sender en oversikt over barnehagens førskoleopplegg (årsplan for Hasselnøttene) som en informasjon til skolene. I de tilfellene der vi ikke hører noe fra skolene tar vi kontakt. Når det gjelder barn med spesielle behov, har barnehagen og barnets foreldre et tettere samarbeid og møter med skolen. 13

14 6. Foreldresamarbeid Foreldre skal ha innflytelse på årsplanleggingen og vurderingsarbeidet i barnehagen. Det vil si at vi sammen skal være aktive og ansvarlige deltagere i barnas utvikling og læring. En forutsetning er at vi opparbeider trygghet, bl.a. gjennom gjensidig åpenhet og respekt. På bakgrunn av dette har vi et godt utgangspunkt når vi skal utveksle erfaringer og tilrettelegge best mulig for det enkelte barnet. Samarbeidet skjer blant annet gjennom: daglig kontakt foreldresamtaler foreldremøter arrangement der foreldre deltar dugnad foreldrerepresentanter (en representant og en vara pr. avdeling) foreldreråd (består av alle foreldrene i barnehagen) barnehagens samarbeidsutvalg (består av 2 foreldrerepresentanter, 2 ansattrepresentanter samt daglig leder) I følge rammeplanen skal foreldrene få mulighet til å bidra aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Dette skjer først og fremst på foreldremøtene, men vi tar også gjerne i mot forslag i det daglige, i foreldresamtaler, i Samarbeidsutvalget eller foreldreråd. 7. Personalsamarbeid og kompetanseutvikling Hasselkroken er en stor barnehage med mange ansatte, og vi har et stort fokus på at alle skal trives på jobb. Selv om det kreves mer av hver og en når mange ulike ønsker og behov skal ivaretas, er det fremfor alt spennende med en stor personalgruppe. Vi mener vi har et godt faglig miljø, stor iderikdom og ulike erfaringer, som vi kan dra nytte av i samarbeidet på avdelingen og huset forøvrig. Vi legger vekt på: Å ta godt imot nyansatte. Informasjonsmøte med nyansatte så fort det lar seg gjøre. Verneombudet presenterer seg for de nyansatte. Daglig leder eller assisterende daglig leder har oppfølgingssamtale med nyansatte. Å ha en positiv omgangstone. Å si fra hvis noe ergrer oss istedenfor å «gå bak ryggen». Å vise fleksibilitet, raushet, respekt og lojalitet. Å gi god informasjon til alle. Daglig leder eller assisterende daglig leder går «morgenrunde» for å hilse på og høre om det står bra til på avdelingene og om det er informasjon som skal videreformidles til alle. Avdelingene får deretter en skriftlig «morgenrapport» om situasjonen på huset (er det bursdag, trenger noen hjelp i forbindelse med sykdom, skal noen på tur o.l.). Informasjon gies ellers på møter og i referatsform. Å fordele arbeidsoppgaver innad på avdeling og ellers på huset. Å hjelpe hverandre på tvers av avdelingene. Utviklingssamtaler HMS, samarbeid og trivsel på dagsorden på møter og planleggingsdager gjennom året hva kan gjøres bedre? Fokus på nærvær og sykefraværsoppfølging. Vurdering av barnehagens målsettinger og satsningsområder. 14

15 Faglig utvikling og kompetanseheving. Kurs for hele personalet. Medarbeiderundersøkelse en gang pr. år. Bruk av Kanvas' kvalitetsverktøy for intern egenvurdering. Når det gjelder kompetanseutvikling ønsker vi å ta del i kurs som er i tråd med Rammeplanen, målsettinger i årsplanen, HMS og samarbeid og trivsel. Kanvas arrangerer gode og aktuelle kurs og det samme gjelder Ullern bydel. I barnehageåret har hele personalgruppen hittil deltatt på følgende kurs/ foredrag: Førstehjelp Ergonomi Pedagogisk dokumentasjon «Tankens kraft endelig mandag!» Barnehagen benytter personalmøter og planleggingsdager til faglige diskusjoner og oppdateringer. Kanvas ' verdispill er noe vi også vil benytte. Assistentene har assistentmøter noen ganger i året og kan be om veiledning i ulike tema. Høsten 2010 ble grensesetting diskutert etter ønske fra assistentene. Pedagogene har fagdag ( kl ) en dag pr. måned. Her foregår planlegging, vurdering, veiledning og faglige diskusjoner. Daglig leder og assisterende daglig leder deltar i Kanvas' lederutviklingsprogram for daglige ledere. Dette består av ledersamlinger i samarbeid med Psykologbistand samt veiledningsgrupper i Kanvas' regi. Pedagogiske ledere deltar i tilsvarende lederutviklingsprogram for pedagogiske ledere. 8. Kvalitetsutvikling og vurdering Verktøy i arbeidet med kvalitetsutvikling og vurdering er: brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og Kanvas' kvalitetsverktøy for intern egenvurdering. Brukerundersøkelser Kanvas har brukerundersøkelse hvert år. Det er av stor betydning for oss at flest mulig deltar. Slik får vi en god rettesnor om hvor vi står i forhold til våre målsettinger. Hva fungerer bra? Hva må vi jobbe mer med? Regionsleder i Kanvas går igjennom brukerundersøkelsen med daglig leder og daglig leder tar den deretter opp med de pedagogiske lederne og personalet i barnehagen. Medarbeiderundersøkelser Dette holdes også en gang i året. Regionsleder i Kanvas' tar den opp med daglig leder, som deretter går igjennom den med personalet. Også her blir det tydelig hva som fungerer bra i barnehagen og hva som har utviklingspotensiale. Kanvas' kvalitetsverktøy for intern egenvurdering Kanvas har valgt CAF (Common Assessment Framework) som verktøy for intern egenvurdering. Vurderingen foregår av utvalgte medarbeidere som går inn i et egenvurderingsteam og vurderer virksomheten ved å besvare de spørsmålene som inngår i CAF. På denne måten får vi kartlagt både styrker og utviklings- og forbedringsområder i barnehagen. Områder som vurderes er: lederskap, strategi og planlegging, medarbeiderutvikling, samarbeid og ressurser, prosess og endringsledelse, kundetilfredshet, medarbeiderutviklingsresultater, samfunnsresultater og nøkkelresultater. Hasselkroken hadde sin første gjennomgang av CAF våren

16 9. Samarbeidspartnere Kanvas er vår driver og nærmeste samarbeidspartner. Barnehagen samarbeider med barneverntjenesten, helsestasjon, Pedagogisk Psykologisk tjeneste og pedagogisk fagsenter ved behov. Av og til stiller vi barnehagen til disposisjon for studenter som tar førskolelærerutdanning, elever som har arbeidsuke o.a. Barnehagen samarbeider med ulike skoler i forbindelse med skolestart. 16