Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene"

Transkript

1 INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell støt te til å ut øve et yrke en ten det te er en del av ut dan ning el ler drei er seg om den profesjonelle innvielsen til eller utviklingen innenfor et yrke el ler en pro fe sjon. Vei led ning er en del av en lang his to risk håndverks tra di sjon som sær lig er knyt tet til det å stå i lære hos en mes ter, enten i de fysiske håndverksfagene eller innenfor kunst og vitenskap. I denne tradisjonen står særlig læringen av håndverket i sentrum for opp merk som he ten. Fra 1800 tal let av kjen ner vi til vei led ning av beslektet type innenfor lærerutdanning og helsefag. I løpet av de tre siste tiårene er det skrevet betydelig med faglitteratur innenfor veiledning, og nytt teo ri til fang og nye mo del ler er lan sert. I fle re til fel ler har nye re faglitteratur grepet tilbake i historien og kombinert tradisjoner med aktuelle veiledningskontekster. Det er tilfellet i litteraturen om både coach ing, men tor og mesterlærebegrepet (Ska gen 2004). I denne boka blir praktisk veiledning fra aktuelle kontekster i utdanning og yrke pre sen tert og drøf tet. Samtidig blir teo ri er og be gre per fra sentrale deler av faglitteraturen introdusert, drøftet og analysert. Noen kapitler setter teoretiske perspektiver opp mot hverandre og får frem fel les trekk og for skjel ler. Sam let gir boka et bil de av sen tra le fag li ge perspektiver på veiledning, særlig i norsk yrkes og profesjonsutdanning.

2 12 Hva er veiledning? Det er van ske lig og kan skje hel ler ikke nød ven dig å nå frem til en defi ni sjon av vei led ning som gjel der un der alle for hold og til alle ti der. I dag fi n nes et ut a l l av b e g re per og b e teg nel ser: vei led n i ng, råd g iv n i ng, coac h i ng, mentor i ng og m a n ge fle re. Fle re av a r t i k le ne d røf ter b e g re pet veiledning og gjør avklaringer og avgrensinger (blant annet Bjørndal, Las sen og Brei lid, Ma thi sen, Tvei ten, Ska gen). Trass i for skjel ler i his torisk opphav og begrepsbruk er det fortsatt fellestrekkene mellom begrepene som er mest slående når vi betrakter veiledning som fagområde. Når vi vil for stå hva vei led ning er, kan det være tjen lig å skil le mellom det saksforholdet som er tema i vei led nin gen, og den relasjonen som bygges opp og påvirker veiledningsforholdet. I et språklig perspektiv er vei led ning en sam ta le og en del av kom mu ni ka sjo nen i en ut danning el ler en pro fe sjon. En sam ta le drei er seg all tid om noe; et inn hold eller et saksforhold som blir belyst. I praksisveiledning er dette temaet ofte sider ved yrkesutøvelsen, og dette betyr at relevant kunnskap er viktig for deltakerne i veiledningen. Hvis det dreier seg om veiledning i ut dan ning, blir det vik tig at vei le de ren har kunn skap og prak tisk er faring på det området veiledningen gjelder. Kunnskap er avgjørende for veilederens muligheter til å støtte kandidaten i profesjonell utvikling. Men selv om kunn skap er nød ven dig, er ikke det en til strek ke lig og fullstendig veilederkompetanse. Veilederen er også avhengig av å utvikle en atmosfære og en relasjon i veiledningen som kan danne grunn lag for til lit mel lom par te ne. På grunn lag av til lit er det bedre muligheter for tilegnelse av kunnskap og læring av ferdigheter. Vi kan si at det som gjel der for kom mu ni ka sjon ge ne relt, også gjel der for veiledningssamtalen. Den som mottar veiledning, opptrer aktivt velgen de og kon strue ren de i mø tet med ny kunn skap: Noe vel ges bort, mens an net blir tatt vare på og in te grert med ek si ste ren de kunn skap. Der hvor til lit er fremtredende i vei led nin gen, vil læ ring og ut vik ling ha bedre betingelser for å lykkes. En an nen dis tink sjon av be tyd ning har med å gjø re hva vi vel ger å in klu de re i vår for stå el se av vei led ning. Vi kan vel ge å de fi ne re veiled ning gan ske smalt, el ler vi kan vel ge en bre de re de fi ni sjon. En avgrensing av veiledning til veiledningssamtalen er gan ske van lig i fag litte ra tu ren, og vi vel ger da å for stå vei led ning som et språk lig fe no men. Vei led ning kan også de fi ne res bre de re enn bare som en samtale. I noen tradisjoner ser vi hvordan veilederens egen praktiske håndverkskompetanse blir brakt inn i vei led nin gen som in spi ra sjon til

3 Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene 13 modellæring og imitasjon. Mesterlære forutsetter et yrkesfellesskap der nybegynnere og nyutdannede blir innviet i yrket gjennom deltakelse og veiledning. Hos teoretikere som Donald Schön og Barbara Rogoff inn går vei led ning i et nært sam spill der både vei le der og den som mottar veiledning, samarbeider om utøvelse, analyse og videreutvikling av yrkesutøvelsen. I kapitlene i denne boka blir vi presentert for både et samtaleperspektiv og et slikt bre de re per spek tiv på vei led ning. Veiledning er kontekstfølsom Veiledning som praktisk virksomhet foregår i mange yrker og innenfor mange forskjellige yrkes og profesjonsutdanninger. I boka har forfatterne ønsket å si noe om hvordan pedagogisk veiledning må forstås og tilpasses ulike kontekster, og derfor er veiledning i ulike utdanninger og yrkessammenhenger presentert og drøftet. I boka blir veiledning presentert og drøftet som en del av fagopplæringen i videregående sko le, l æ r e r a r b eid, l æ r e r ut d a n n i ng, k va l i fi s e r i ng av ny ut d a n ne de læ re re, før sko le læ rer ut dan ning, helsefagyrker og kar rie re vei led ning. I n ne n for de t t e m a ng fol de t h a r a l le k a pit le ne e t fe l le s a n l ig ge n de: De søker alle etter den gode pedagogiske veiledningen som kan bidra til læring. Den konteksten veiledningen foregår innenfor, preger både kunnskapsinnholdet og veilederrollen. Vi kan ta eksemplet lærerutdanning, der det er fast satt be stem mel ser og ret nings lin jer både i lo ver, forskrifter, nasjonale retningslinjer og planer ved de høgskolene og universitetene som er ansvarlige for gjennomføringen av praksisopplæringen. Alle disse bestemmelsene kan likevel ikke foreskrive i detalj hvilke skritt veilederen skal gå når lærerstudentene kommer på skolen. Si tua sjo nen på sko len og i klas sen be stem mer i stor grad hvor dan veiledningen må legges opp. Planene for veiledning i lærerutdanning foreskriver mange tema som skal tas opp, og fer dig he ter som de kom men de læ rer ne skal mestre. Dette fastsetter mye av dagsorden og peker på kjennetegn veilederen må se et ter når stu den ten skal vur de res. Hvis kra ve ne fra kon teksten skal opp fyl les, må par te ne i vei led nin gen sør ge for at dis se te maene kom mer på bor det. Her stil les vei le de ren over for et valg: Skal han eller hun ta ansvar for dagsorden i veiledningssamtalene, eller skal prosessen få sitt innhold ved at lærerstudenten tar initiativ? Veilederrol len er tema i man ge av ka pit le ne.

4 14 Teorikunnskap og personlig kunnskap Veiledning som støtte til profesjonsutøvelse må håndtere forskjellige kunnskapstyper. I faglitteraturen om veiledning er etter hvert mange modeller, teorier, tradisjoner og begreper lansert som hjelpemidler til å forstå og utøve veiledning. Utgangspunktet for den teoretiske norske t ra d i sjo nen i vei led n i ng va r re flek sjon over vei led n i ng, der kon flu ent pe da go g i k k med røt ter i ge st a lt te ra pi va r et i n n fly tel ses r i kt per spek t iv. Et ter en pe r i ode der reflek sjon sor ienter t vei led n i ng do m i ner te sær l ig i pedagogiske utdanninger, er moderniserte former for mesterlære blitt aktualisert av blant annet antropologisk forskning. Mentorbegrepet har røt ter til ba ke til gresk an tikk og har fått ny ut bre del se de al ler sis te åre ne. Det lig ger til grunn for boka at det ikke nød ven dig vis er slik at én tan ke ret ning er det enes te rik ti ge og eks klu de rer de and re. Det er heller slik at per spek ti ver med for skjel lig vek ting og ut gangs punkt kan inspirere og justere hverandre. Fremfor alt er ingen modeller, teoretiske strategier eller begreper å anse som komplette oppskrifter på hva som er god vei led ning. Det er sam ti dig slik at ikke en hver vei led ning uten vi de re er i sam svar med pro fe sjo nel le stan dar der. I den grad veilederen er ansatt innenfor et utdanningsprogram, er hun eller han ansvar lig for at den vei led ning hun el ler han gir, byg ger på in ten sjo ne ne i ut dan nin gen. Det er et ri me lig krav at alle vei le de re kjen ner til en del teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å opplyse og in for me re prak tisk vei led ning. Slik kunn skap kan hjel pe til med å begrunne praktisk veiledning. Men de avgjørende praktiske valgene må basere seg på det profesjonelle skjønnet veilederen har utviklet. Hand lings- og refleksjonsmodellen som kunnskapsregime Vei led ning er en virk som het som i dag er in spi rert av man ge tra di sjoner, teorier, modeller og begreper. Veiledning frem til 1980 tallet var der imot i stor grad et hånd verk som ble ut øvd på grunn lag av er faringskunnskap, og det eksisterte lite empirisk forskningskunnskap og lite an nen forsk nings kunn skap. I de sis te ti åre ne har det både i nor ske fagmiljøer og internasjonalt vokst frem en betydelig faglitteratur om vei led ning. Det te mang fol det for sø ker ka pit le ne å ta vare på ved å presentere forskjellige perspektiver og angrepsvinkler og ved å sette ulike modeller og teorier opp mot hverandre.

5 Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene 15 Det er et pa ra doks i all læ ring og per son lig ut vik ling at for å komme vi de re frem over må vi se bak over også. Det nye opp står ikke av ingen ting, men blir født ut av og bæ rer med seg sin egen his to rie. For søk på å ska pe noe nytt uten å hus ke på hva vi al le re de kan, vi ser seg ofte å bli til slag i luften. Kapitlet «Norsk veiledningstradisjon i lærerutdanning ana ly se og kri tikk» vi ser hvil ke be gre per og mo del ler vi alle som veiledere og lærerutdannere er påvirket og formet av. Handlingsog r e fle k s jon smo de l le n ( h/r mo de l le n), e l le r r e fle k t e r e n de vei le d n i ng, etablerte seg som kunnskapsregime i lærerutdanning og de nye studieemnene i veiledning som kom ved universiteter og høgskoler på 1990 tal let. I ka pit let stil les kri tis ke spørs mål til h/r mo del len. Er det ten den ser i den ne tenk nin gen til at ny be gyn ner ne får et slags veto over for vei le de ren, si den det jo er de res prak sis teo ri som skal stå i sentrum? Kan noen stu den ter tro at det er de selv som har opp skrif ten på den gode un der vis ning, og øns ke å set te vei le de ren på plass? Forfatteren hevder at veiledere utnytter sin egen undervisning for dårlig i vei led nin gen. Demonstrasjonsundervisningen, som var mye brukt i norsk læ rer ut dan ning i 1970 åre ne, er sterkt svek ket i dag. Men betyr det at er far ne vei le de re og øv ings læ re re ikke len ger har noe som helst for bil led lig å vise frem for kan di da te ne? Teo ri og forsk ning om modellæring tyder på at denne læringsformen kan være virkningsfull i ut dan ning, til tross for at det va rie rer i hvil ken grad vei le de re, praksis læ re re og øv ings læ re re be nyt ter seg sy ste ma tisk av mo dellæring. I ka pit let «Re flek te ren de vei led ning og vei led ning i lær en de fel lesskap en gren se opp gang» av Kirs ten H. Ly cke, Per Lauv ås og Gun nar Han dal gjør for fat ter ne en sy ste ma tisk gren se opp gang mel lom h/rmo del len og mesterlæren. De som har bi dratt ster kest til et nytt kunnskaps re gi me i veiledningsteorien i Nor ge på 1980 og 1990 tal let, er nettopp Handal og Lauvås. Sammen med Lycke diskuterer de forholdet mel lom h/r mo del len og den nye mesterlæretenkningen. For fatterne bruker et eksempel fra medisinsk spesialistutdanning for å klargjøre forskjeller mellom lærlingtradisjonen i praksis og mesterlæren som teo ri på den ene si den, og vei led ning et ter h/r mo del len. Det te kapitlet drøfter forskjeller og likheter mellom veiledning og mesterlæ re og kret ser inn hva slags bi drag til læ ring av yr kes ut øv el se de to tankeretningene kan bidra til. Kapitlet hevder at det er begrensninger ved mesterlæren, blant an net at det gis for li ten plass til vei led ning, at mes te rens makt blir for do mi ne ren de, og at mes ter læ ring har en tendens til å bli kon ser va tiv av na tur.

6 16 Innholdets forrang i veiledning I vår vei led nings tra di sjon kan det ten kes at noen vil ut vik le en over betoning på det relasjonelle aspektet, det vil si på veiledning som metode og det kommunikative spillet. Veiledning er som fagområde å forstå som en pedagogisk disiplin og fremstår i faglitteraturen som tverrfag lig. Også i de ut dan nin ge ne som i dag til bys ved uni ver si te ter og høgskoler, ten kes det tverr fag lig i den for stand at uli ke yr kes grup per, først og fremst innenfor helsefag og utdanning, tar denne utdanningen sammen. Den samme tankegangen preger mange opplegg for veiledning på ar beids plas sen, ja, det kan i noen til fel ler hev des at tverr fag lig veiledning (det vil si veiledning mellom lærere med ulik fagbakgrunn) er en over le gen form for læ ring i for hold til vei led ning mel lom kol leger med samme fag. I sitt kapittel «Fagdidaktisk kollegaveiledning i sko len: Fag lig het mu lig het el ler hind ring?» set ter Sol veig Ry eng og den faglige dybdeveiledningen på dagsorden. De argumenterer for at den tverrfaglige veiledningen også har sine tydelige gren ser, og at fag lig vei led ning kan nå len ger på fle re om rå der. Der hvor tverr fag lig vei led ning har en ten dens til å opp fat te hel het som det å gå i bred den, sø ker fag lig vei led ning tvert imot hel he ten i dybden. Den problematiseringen av veiledning som her blir presentert, har også in ter es se med tan ke på tverr fag lig het og læ ring i fag i sko len for øvrig. Mesterlære en modernisert tradisjon Kapitlene «Lære ved å arbeide sammen. Veiledet praksis i førskolelærerutdanning analysert som legitim perifer deltakelse» av Wiebke Klages og «Lærlinger på arbeidsplassen læring gjennom deltakelse og stil las byg ging» av Kitt Lyngs nes og Ma rit Ris mark vi ser hvor dan mesterlæren er aktuell både i barnehagen og videregående skole. Klages tar ut gangs punkt i si tu ert læ rings teo ri hen tet fra Lave og Wen ger for å for stå stu den ters læ ring i vei le det prak sis i bar ne ha ger. Hun har fulgt vei le de re som av kol le ger var pekt ut som gode vei le de re. Klages flet ter eks emp le ne fra bar ne ha gen sam men med en fremstilling av sentrale perspektiver og begreper i situert læringsteori. I norsk veilednings tra di sjon er re flek sjon over hand ling vel kjent: Det er det vei ledningssamtalene handler om når student og veileder setter seg sammen i før og etterveiledning. Slik Klages bruker det situerte perspektivet, er tankegangen at erfarne veiledere bør tenke gjennom sentrale hver

7 Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene 17 dagssituasjoner i yrket. Deretter bør de gi nybegynneren adgang til disse situasjonene og støtte nybegynnernes læring her. Erfarne veiledere må også rette nybegynnernes oppmerksomhet mot viktige elemen ter i for skjel li ge si tua sjo ner og også hjel pe dem med å full fø re arbeidet. Den mo der ni ser te mesterlæren som nå er ak tu ell igjen, har sine røtter i mester lærling forholdet i den tradisjonelle opplæringen i håndverksfagene. Elevene på de yrkesfaglige kursene i videregående skole går et ter to år over i et lær ling for hold i en be drift, selv om de på noen studieretninger beholder kontakt med skolen. Instruktørene er lærlingenes nye lærere i fagopplæringen. Kitt Lyngsnes og Marit Rismark ser i sitt kapittel på læring og veiledning i fagopplæringen. Forfatterne har fulgt tre lær lin ger på ar beids plas sen, og de stu de rer vei led ning og læringsmuligheter ikke bare i den organiserte veiledningen, men også i det daglige arbeidet. I artikkelen blir deltagermønstre beskrevet, og vei led ning og læ ring blir drøf tet i lys av hvor dan vei led ning kan forstås. Gestaltveiledning og rådgivning to tra di sjo ner i samtaleveiledning I ka pit le ne «Vei led ning en de fi ni sjon, et per spek tiv og et prak tisk eksempel» av Sidsel Tveiten og «Elevsamtaler som veiledningsverktøy i arbeidet med elevers selvutvikling og læringsutbytte i skolen» av Liv M. Las sen og Nils Brei lid mø ter vi to for skjel li ge tra di sjo ner og to aktuelle kontekster. Tveiten situerer sitt veiledningseksempel i sykepleie. Her mø ter vi en vei led nings tra di sjon som har røt ter i tysk ge stalt tera pi og slekt skap til kon flu ent pe da go gikk. Da Tor geir Bue, pio ne ren i norsk veiledningspedagogikk, utformet sitt veiledningsunivers, var han nett opp in spi rert av den ame ri kan ske va ri an ten av kon flu ent peda go gikk. Tvei ten av gren ser veiledningsbegrepet, og hun vi ser hvordan ge stalt vei led ning kan arte seg som samtaleveiledning i prak sis. Las sen og Brei lid tar ut gangs punkt i rådgivningstradisjonen, som fort satt står sterkt i aka de misk veiledningsteori. I mye lit te ra tur om veiledning er det vanskelig å skille mellom rådgivning og veiledning. Li ke vel kan vi snak ke om en spe si fikk tra di sjon der råd giv ning står sterkere som begrep enn veiledning. Forfatterne presenterer og drøfter ram me ne for vei led ning av ele ver i sko len. De går gjen nom be grensninger og muligheter i disse samtalene og trekker frem de viktigste

8 18 områdene som elevsamtalene kan gå inn på. Forskningsstudier og relevant teori blir brukt for å undersøke hvordan forskjellige opplegg for elevsamtaler kan fungere. Begge disse artiklene er eksempler på hvordan forskjellige tradisjoner kan prege samtaleveiledningen. Mentoring ett be grep, mange veiledningsformer Ka pit let «Men tor skap på norsk» er et eks em pel på hvor dan et be grep i en veletablert idétradisjon kan gjenopplives og få ny aktualitet i våre dager. Petter Mathisen gjør en begrepsarkeologisk undersøkelse av mentorbegrepet før han knytter det til en aktuell kontekst. Mathisen pre sen te rer fle re eks emp ler fra pri vat næ rings liv og of fent lig virk somhet og gir et bil de av hvor dan mo der ne norsk men tor skap kan fun ge re. Mentorskap fremtrer her som et samlebegrep for mange forskjellige for mer for vei led ning og il lust re rer på den må ten hvor sterkt av hen gig av kon teks ten all vei led ning er. Ett av Mathisens råd til dem som vil etablere mentorskap, er at de historiske begrepene stadig kan fungere, men at de er av hen gi ge av lo kal til pas ning. Sentrale tema i veiledning De kapitlene som er presentert ovenfor, viser forskjellige tankeretninger som er inn fly tel ses ri ke i veiledningsmiljøene. H/r mo del len var dominerende i 1990 årene, men i dag er inntrykket at mange modeller og teorier lever ved siden av hverandre. Profesjoner og yrker orienterer seg mot uli ke tra di sjo ner. Li ke vel er det noen fel les trekk som kan drøftes med ut gangs punkt i én tra di sjon og kon tekst, men som har re leva n s og i n t e r e s s e for fle r e om rå de r. Sl i ke pr o ble m st i l l i n ge r bl i r d røf t e t i de kapitlene som presenteres nedenfor. Når vi ser til ba ke på ut vik lin gen in nen for veiledningsteori de sis te 20 årene, er det lett å se positive utviklingstrekk. Sammenlignet med 1950 og 1960 åre ne er hold nin gen til teo ri er og mo del ler i dag mer åpen og ut fors ken de. Det er i dag fle re teo ri er som til byr seg til dem som driver med prak tisk vei led ning, og da blir det kla re re for man ge at det ikke eksisterer en teori som kan forklare virkeligheten. Jo mer erfaring veilede re får, jo ty de li ge re blir det at det er den en kel te vei le der selv som må kon strue re hel he ten. I det te ar bei det er det god hjelp å få av for skjel lige teoritradisjoner og modeller, og disse kan brukes som hypoteser og

9 Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene 19 for slag til for stå el se av si tua sjo nen som det skal vei le des i. I det te perspektivet blir veiledningssamtalen en felles undersøkelse av et saksforhold med det for mål å fin ne best mu li ge løs nin ger for un der vis ning og læ ring. I noen ka pit ler blir det fo ku sert på hvor dan vei led nin gen kan utvikle samtalemønstre og overvinne en kommunikasjon som overser faglige muligheter og egen maktbruk. Det er nødvendigheten av å utvik le en per son lig og re flek tert vei le der stil som blir fo ku sert i dis se kapit le ne. Og det kan i noen til fel ler kre ve brudd med vår egen va ne tenkning og kom mu ni ka sjons stil, og ut vik ling av nye tan ker og nye grep. Veilederstil, sjanger, modellæring I ka pit let «Mo dellæring og vei led ning» tar Kaa re Ska gen opp spørsmålet om hvordan erfarne læreres egen undervisning kan utnyttes i læ rer ut dan nin gen på en pro duk tiv måte. Her blir det hev det at handlingsdimensjonen må styrkes i veiledningen, også ved at øvingslærere og veiledere utnytter sin egen praksis som direkte kilde til observasjon, et ter lig ning og dis ku sjon. Det må ikke være slik at bare læ rerstudentene må vise eksempler på god undervisning, mens veilederen nøyer seg med å være samtalepartner. Kapitlet drøfter hvordan begrepet autoritet kan få et relevant innhold slik at øvingslærere og veiledere kan fungere som autoriteter på en produktiv måte. Drøftingen av mo dellæring i vei led ning er et inn legg i de bat ten om mes ter læ re og h/r mo del len som teo ri om læ ring og vei led ning. Men det er ikke en hver stil som er pro duk tiv og frem men de for læringen. I et kapittel i denne delen av boka, «Veiledningssamtalen en egen talesjanger», leverer argumenter for at veilednings sam ta ler kan fal le til ro i be stem te mønst re og struk tu rer. I vis se kontekster kan disse mønstrene og strukturene få en viss stabilitet og gjen ta seg der hvor det skal skje vei led ning. Når sam ta le ne an tar en slik sta bil form, er det be ret ti get å se på vei led nings sam ta len som en egen ta le sjan ger som til en viss grad le ver sitt eget liv. Der hvor sli ke sjang rer opp trer, vil de kun ne be gren se el ler åpne for tema og dia logfor mer. Vei le de ren gjør klokt i å ha et øye på hvil ken sjan ger han opptrer med når vei led ning skal skje. Cato Bjørndal drøfter i sitt kapittel «Rådgiver eller veileder? Forståelsen av direkte og indirekte hjelp» forhold som kan fremme eller hindre at veiledningssamtalen virker etter hensikten. Han bringer inn eksempler fra mange sammenhenger, også terapi, og presenterer erfa

10 20 ringer med veiledningsstrategier. En erfaring er at direkte rådgivning ikke har ve sent lig virk ning i vei led ning; ja, det er grunn til å tro at jo fle re råd som gis, jo fær re av dem vil bli fulgt! Bjørn dal ut vik ler en forståelse av direkte og indirekte veiledning der nyanserte forståelsesfor mer blir fremhevet. Kritikk av veiledning At også vei led ning kan slå over i sin egen mot set ning og vir ke forvirrende og villedende, viser Steinar Kvale i sitt kapittel «Veiledning i tåke i en speil la by rint». 1 Veiledning er en god pedagogisk metode i man ge sam men hen ger, men den tren ger å bli sup plert med and re former. Fremfor alt må ikke veilederrollen tåkelegge den nødvendige, faglige tilbakemeldingen til studenter og elever gjennom vurderinger og eks amen. For di vei led ning gjer ne skjer i de pri va te rom, er det des to mer nød ven dig at det er of fent lig het og kon troll uten fra rundt eksamensarbeidet. Kvale skildrer en institusjon der disse skillene er ukla re og i opp løs ning, og der mang len de fag lig het og makt bruk skjules un der en mild, men til slø ren de nærhetsretorikk. Kva les ka pit tel er et av de få eksemplene i internasjonal faglitteratur der veiledning under sø kes i et kri tisk lys. Et bredere veiledningsbegrep? Også i den ne boka fin ner vi vei led ning for stått som sam ta le el ler dialog, og det er den mest van li ge de fi ni sjo nen på vei led ning. Vei ledningssamtaler kan ha forskjellig formål, lengde og karakter. De kan være lan ge, re flek te ren de, men også kor te, ob ser ve ren de og kon sta terende. Det er ingen grunn til å undervurdere de mulighetene gode samtaler har for å bringe frem relevant kunnskap om profesjonsutøvel se. Samtidig er det mye som pe ker på at mer opp merk som het om den pedagogiske dimensjonen som uttrykkes i begrepet å vise, kan styr ke og inspirere samtaleveiledningen. En teoretisk forankring for en slik bredere forståelse av veiledning kan være å byg ge på prin sip pet om guided participation, eller veiledet deltakelse, slik det er be grun net i Bar ba ra Rogoffs bok om lærlingskap i re flek sjon. I den ne teo ri en er det god ba lan se mel lom re flek sjon og 1 Det te ka pit let er en om ar bei det ver sjon av en ar tik kel med sam me tit tel i UNIPED nr. 3, 1998.

11 Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene 21 handling, og begrepene er utviklet på grunnlag av mange empiriske studier. I Rogoffs empirisk baserte læringsteori skjer læring ved en gradvis utvikling fra observasjon til selvstendighet deltakelse og ansvar. Fokus er på målrettet ferdighetstrening, og mestringen innøves gjennom veiledet deltagelse der gra den av an svar kan va rie re. Vei led ningen kan være in di rek te el ler di rek te, men den er all tid pre get av dyp forståelse av kulturelle og sosiale verdier. Veiledningen er variert etter formålet og situasjonen og innebærer modellæring, tilrettelegging, sam ar beid og ob ser va sjon (Rog off 1990:8). I slik vei led ning blir det ikke til strek ke lig at vei le de ren er dyk tig på samtaleteknikker og analyse av undervisning og lærerarbeid. Veile der ne må være dypt for ank ret i sine egne fag, og de som får veiled ning, må trek kes inn som del ta ke re i et yr kes fel les skap der profesjonsutøvelse kan vises frem, samarbeides om, diskuteres og trinn for trinn tilegnes og utøves. Metodene i veiledning må underordnes den lo gik ken og de kra ve ne som sprin ger ut av god fag ut øv el se, slik at mulighetene blir tydelige i hverdagen. Veilederne bør ha tilstrekkelig er fa ring slik at de kan trek ke and re inn i et fag mil jø der det er ut viklet ansvarlig og stabil yrkesutøvelse. Det er god dokumentasjon på at dyktige og erfarne yrkesutøvere er sensitive overfor arbeidsoppgaver og på gå en de for å få tak i ve sent li ge trekk i den si tua sjo nen de ar bei der in nen for. Vei le der ne må være i stand til grad vis å inn vie and re i egen y r ke s ut ø v e l s e og r e fle k s jo ne r og s a m t i d ig g jø r e s eg s e lv t i l de l t a ke r i den andres yrkesutøvelse. Innvielse i en profesjon gjelder arven av både kunnskaper, holdnin ger og fer dig he ter. Mye ty der på at den prak tis ke mest rin gen må gis mer oppmerksomhet enn tidligere. Aristoteles hevder at det typisk men nes ke li ge lig ger i å bru ke sin vil je til å ut fø re gode hand lin ger som er i pakt med klok tenk ning. Det er hand lin ger som ut tryk ker mennes kets ka rak ter og tenk ning, og der for er hand ling like vik tig som kunnskap i all veiledning (Aristoteles 1973). Avslutning Be trak tet som teo re tisk fag om rå de har det vært en vekst i ak tu el le teore tis ke per spek ti ver de sis te to ti åre ne. Det gir grunn lag for en disku sjon om vei led nin gens pro fil og funk sjon. Noen em pi ris ke un dersøkelser innenfor lærerutdanning tyder likevel på at veiledning arter seg svært for skjel lig fra vei le der til vei le der. En slik va ria sjon tren ger

12 22 ikke nød ven dig vis være uhel dig. Men de eks emp le ne vi kjen ner der håndtering av påtrengende utfordringer i yrkesutøvelsen ikke får nok opp merk som het, min ner oss på at vei led ning må være på høy de med krav til sta bil, god yr kes ut øv el se (Ska gen 2010 og 2010a). Det kan bety at spørs må let om å etab le re gode va ner og en struk tur som sik rer trygghet i arbeidshverdagen, må sterkere på dagsorden i tiden fremover. Uan sett vil både kunn skap og hand ling være nøk kel be gre per i praktisk veiledning. Litteratur Aristoteles (1973). Etikk. Oslo: Gyl den dal Rog off, B. (1990). Apprenticeship in Thinking. Cognitive Development in Social Context. New York: Ox ford Uni ver si ty Press. Ska gen, K. (2004). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. K r i s t i a n s a nd: H ø y sko le for l a ge t. Ska gen, K. (2010). «Teo ri og prak sis opp læ ring i læ rer kva li fi se ring». I: Haug, P. (2010) (red.): Kva li fi se ring til læraryrket. Oslo: Ab strakt, ss Ska gen, K. (2010a). «Hva slags vei led ning tren ger ny ut dan ne de»? I: Høihilder, E.K. og K.R. Ol sen (2010) (red.): Vei led ning av nye læ re re i skole og barnehage. Oslo: PEDLEX, ss

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Forskningsformidling til hvem og hvorfor?

Forskningsformidling til hvem og hvorfor? 58 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver Forskningsformidling til hvem og hvorfor? Au dun Far brot er fag sjef forskningskommunikasjon ved Han dels høy sko len BI. Han er ut dannet si vil øko nom

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 Kompetanse for mangfold... 17 Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 KAPITTEL 1 Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv... 27 Ka ria ne Westr heim

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer