Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010

Transkript

1 Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010 Sammendrag Oppstart av prosjektet 4. mai 2010 (referat fra møtet - vedlegg 1). Revidert framdriftsplan, -ny sluttdato Utarbeidet omfattende kartleggingssystem (vedlegg 2 og infoark til entreprenører vedlegg 3) Kartlegging pr 31.12: Gjennomført Nordafjells. Aktivt forankringsarbeid Opprettet kontakt med Skogforsk i Sverige. Planlagt møte sammen med Skog og Landskap 12. januar 2011 Startet planlegging av kursutvikling innen økokjøring (RECO) og bedriftsutvikling (FRAM Innovasjon Norge). Begynt grunnarbeid rundt diskusjon om kvalitetssikring av kompetanse. Planlagt møte med SMF Skogsentreprenörerna13. januar. Samarbeid med Skogbrukets HMS-utvalg om planlegging av felles konferanse med fokus på HMS og bedriftsutvikling mai Kurshefter i ungskogpleie og planting for utenlandsk arbeidskraft utviklet og oversatt til engelsk, polsk og russisk. Arbeid med materiell for taubane pågår. Fokus på markedsføring: Nyheter på og på SKIs facebookside. Artikkel om prosjektet planlagt i Norsk Skogbruk 1/

2 Innhold Sammendrag... 1 Oppstart av prosjektet... 3 Revidert framdriftsplan, kostnadsfordeling og finansieringsplan... 4 Status for arbeid i prosjektet... 6 Dp 1: Kartlegging... 6 Dp 2: Dokumentasjon og kvalitetssikring av kompetanse... 8 Dp 3: Kompetansens samarbeidsstruktur og pedagogiske metoder Dp 4: Utvikling, testing/utprøving Ikke-skandinavisk sesongarbeidskraft... 8 Dp 5: Utvikling, testing/utprøving,entreprenører og maskinførere RECO - Rational Efficient Cost Optimization... 9 Bedriftsutvikling Andre aktiviteter i prosjektet

3 Oppstart av prosjektet 4. mai ble første prosjektmøte med oppstart av prosjektet avholdt på Honne. Deltakere: Per Skaare Glommen Skog, Tore Holaker FMLA Hedmark, Helge Strætkvern Solør videregående avd Sønsterud, Einar Østhassel - MEF, Jan Olsen FMLA Nord-Trøndelag, Sjur Haanshus - SKI, Frode Hjort SB Skog, Sigrún Sigurjónsdóttir FMLA Oppland, Ola Rostad Tretorget og Eva Skagestad SKI På møtet ble budsjett, arbeidsplan og framdrift diskutert. Videre ble det sammensatt en styringsgruppe for prosjektet. Referat fra møtet ligger som vedlegg 1. Kort presentasjon om prosjektets oppbygging, vedlegg 2. Styringsgruppe Styringsgruppen hadde sitt første møte 7. september. Gruppen består av: Skogbrukets Kursinstitutt - Sjur Haanshus (prosjekteier, leder) Glommen Skog AS - Per Skaare FMLA Hedmark Tore Holaker (Representerer Hedmark og Oppland i styringsgruppa). FMLA Nord-Trøndelag - Jan Olsen (representerer begge Trøndelagsfylkene i styringsgruppa) MEF - Etter utnevnelse fra Einar Østhassel: Ola Eid (Representerer skogbruket i faglig råd for Naturbruk på vegne av NHO Mat og Bio (SL)). I første møte ble det lagt fram forslag om forlenget prosjektperiode pga forsinket oppstart. Styringsgruppen bifalte dette. I tillegg ble det gjort vedtak på å legge større vekt på kartleggingsdelen enn tidligere planlagt. Finansieringspartene ble forespurt om godkjenning av endringene. Følgende begrunnelse ble formidlet Innovasjon Norge og Skogtiltaksfondet: I løpet av oppstartfasen av prosjektet har det kommet fram et behov for å gjennomføre en mer omfattende kartlegging av kompetansen til målgruppene enn før antatt. På møter med partene i prosjektet (Skogeierorganisasjoner og representanter for målgruppa - Maskinentreprenørenes forbund), kommer det fram at det finnes lite konkret og målbare data om målgruppen. Gruppa har derfor kommet med en anbefaling om å gjennomføre en kartlegging med feltregistreringer av maskinførere. Dette arbeidet og resultatet av dette er helt avgjørende for at resten av prosjektet skal få den troverdighet og kvalitet som alle ønsker. Dette fører til et behov for å omdisponere noe på fordeling av midlene mellom delprosjektene i prosjektet. Se tabell. Endringen betyr at delprosjekt 1 kartlegging vil utgjøre 20 % av kostnadene mot tidligere antatt 14 %. På grunn av at det tok lenger tid enn planlagt å få på plass finansieringen for det nasjonale prosjektet, samt at kartleggingen blir mer omfattende, er vi nå litt forsinket. Sluttdato er egentlig satt til Vi ønsker å søke utvidelse av perioden. Vi ønsker derfor å endre sluttdato til Endringene ble akseptert av begge. 3

4 Revidert framdriftsplan, kostnadsfordeling og finansieringsplan Framdriftsplan med endret sluttdato: Framdriftsplan for hovedoppgaver i prosjektet Prosjektperiode: til Hovedaktiviteter/oppg aver Prosjektetablering Kartlegging av nåsituasjon Kartlegge eksisterende læringsressurser Se på bransjens ønske og behov for kvalitetssikring / dokumentasjon av kompetanse Oppstart arbeidsgrupper for ulike fagtema Utv. av kompetansetilbud. Systematisering av kompetansetiltak X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Målgruppeseminar X X X Gjennomføring av piloter, ulik målgr/ pedag. metode Evaluering/sluttrapport ering X X X X X X X X X X X X 4

5 Endret kostnadsfordeling Tabellen viser endret kostnadsfordeling for å ta høyde for en mer omfattende kartlegging enn tidligere skissert. Delprosjekt Opprinnelig Endret budsjett Differanse budsjett % kr % kr kr 1. Kartlegging Dokumentasjon / kvalitetssikring, system for evu Kompetansens infrastruktur og Uendret ped. metoder 4. Ikke-skand. Arbeidskraft Uendret 5. Utv/testing av kompetansetiltak maskinf. /entrepr Administrasjon Uendret Sum Revidert finansieringsplan Finansieringskilder Sum Fmla Oppland FMLA Hedmark FMLA Sør-Trøndelag FMLA Nord-Trøndelag Treprogrammet Skogbrukets Kursinstitutt **Kompetanseprogramm et i landbruket Skogtiltaksfondet Sum

6 Status for arbeid i prosjektet Dp 1: Kartlegging Første fase av prosjektet går ut på å kartlegge aktørenes kompetansenivå. Dette er nødvendig for å kunne tilby samt utvikle akkurat de rette kompetansemodulene der det er behov. Mange har formeninger om hva som er status. Kartleggingen er nødvendig for vise hva som faktisk er virkeligheten. Arbeidet med kartlegging ble startet opp fra prosjektetableringen. På prosjektets første møte 4. mai ble det satt opp et forslag til arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ble invitert på møte 16. juni på Gardermoen. Følgende møtte: Ola Finstad, Tore Holaker, Trond Svanøe-Hafstad, Edvard Rustad, Monrad Lassemo og Ola Rostad. Se notat fra møtet vedlegg 2. Arbeidsgruppen diskuterte ulike kriterier for kartlegging. Gruppen var enig om å trekke inn også entreprenørenes oppdragsgivere som en målgruppe for kartleggingen. Det er avgjørende at aktører både foran og bak entreprenøren i verdikjeden har oppdatert kompetanse for å kommunisere med entreprenørene på rett måte. Innspill fra gruppa ligger til grunn for det endelige kartleggingssystemet som er beskrevet i eget notat, -vedlegg 2. Opplegg for kartlegging I kartleggingen begrenser vi målgruppen til å gjelde to kategorier bedrifter: Entreprenører hovedhogst, entreprenører - tynning. Prosjektet har utarbeidet en metodikk for kartlegging av kompetanse innen relevante fagtema. Kartleggingen vil skje både for daglig leder/entreprenør samt ansatte maskinførere. I tillegg er skogbruksleder (eller tilsvarende) en målgruppe. Gjennom utviklingen av kartleggingssystemet har vi leid inn bistand fra entreprenør Einar Aune. Videre har det vært avholdt møter/samtaler/diskusjoner med nøkkelpersoner i skogeierandelslagene Allskog, Mjøsen, Glommen og Viken, samt med SB Skog i denne prosessen. I tillegg til kartlegging vil vi også innhente og benytte data fra Skog Data samt resultater fra revisjon av Levende Skog. Oppsummering gjennomføring Ola Finstad gjennomfører kartleggingen i alle regioner for å unngå feilkilder i form av ulik subjektiv oppfatning. Kartlegging igangsettes i regionene i følgende rekkefølge: Nordafjells, Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. Kartleggingen i hver region startes med en tett dialog med oppdraggiverne for å identifisere aktuelle entreprenører. Alle profesjonelle entreprenører (helårsvirksomheter) i regionen med produksjon > m3/år identifiseres. Et tilfeldig utvalg av disse trekkes ut som kartleggingsobjekter. Før igangsetting av kartlegging vil det i hver region skje en nivilering av de ulike fagområdene for hva som er forventet/nødvendig nivå for regionen. Dette skjer ved at en profesjonell og dyktig entreprenør lokalt leies inn for å gjennomføre en regional pilot sammen med Finstad. Registreringene føres inn i en PDA i et utarbeidet excel-ark. Dataene anonymiseres. 6

7 Økonomisk kompensasjon Entreprenør vil få tilbud om en økonomisk kompensasjon for å dekke heftelse av arbeidstid på grunn av kartleggingen, se vedlegg 3: Skriv som deles ut til entreprenør ved kartlegging. Det meste av kartleggingen vil imidlertid utføres som en observasjon av pågående arbeid, og vil derfor ikke medføre ståtid. Fagområder/tema som skal kartlegges Kartleggingen tar for seg følgende fagområder /tema Administrative spørsmål (entreprenør) Administrativ planlegging av drifter (entreprenør) Bruk av digitale verktøy (entreprenør og maskinfører) Maskinkunnskap (entreprenør og maskinfører) Kjøreteknikk- lastbærer (maskinfører) Arbeidsteknikk- Hogstmaskinfører (maskinfører) Arbeidsteknikk ved tynning (maskinfører) Virkesutnytting (entreprenør og maskinfører) Levende skog standard (entreprenør og maskinfører) Spørsmål for Skogbruksleder eller andre som direkte har kontakt med entreprenør fra oppdragsgivers side. Innen hvert av disse områdene er det satt opp spørsmål. Hvert av spørsmålene er gitt en vekting i forhold til hvilken betydning det har for fagområdet. (10 vekttall per fagområde totalt). Denne vektingen er testet og diskutert med entreprenørene. Vektingen vil kunne variere fra region til region ut i fra hvilke forutsetninger entreprenøren jobber under. Diskusjon rundt dette vil skje i forkant av at kartleggingen starter i den enkelte region. For mer detaljert beskrivelse av områdene, se vedlegg 3. Vektingen vil kunne si noe om det totale kunnskapsbildet innen hvert fagområde. Hvert fagområde har eget kommentarfelt hvor innspill og kommentarer/tilleggsopplysninger noteres. Figuren viser strukturen i kartleggingen, med ulike intervjuobjekter samt tilhørende spørsmålskategorier. 7

8 Status for kartleggingen: Innen utgangen av 2010 Kartlegging av entreprenørene Nordafjells er gjennomført. Kartlegging av entreprenører på Østlandet vil ta til januar Dp 2: Dokumentasjon og kvalitetssikring av kompetanse Det er ikke igangsatt egne initiativ i forhold til dette delprosjektet. Gjennom kontakt med organisasjonene som deltar i prosjektet er tema tatt opp. I forkant av mer spesifikt arbeid med denne tematikken ønsker vi å se på hva som er status for dette i Sverige. 13. januar vil prosjektleder besøke organisasjonen SMF Skogsentreprenörerna, MEFs søsterorganisasjon i Sverige. I tillegg vil representanter fra SKI og Skog og Landskap møte Skogforsk i Sverige i samme tidsrom. Der vil også tema rundt kvalitetssikring og dokumentasjon av kompetanse være et tema. Dp 3: Kompetansens samarbeidsstruktur og pedagogiske metoder. I løpet av høsten har prosjektet hatt samtaler med Solør Videregående avd Sønsterud, samt opprettet kontakt med representanter for maskinleverandørene. Prosjektet har som mål å se på hvilke tilbud som finnes fra før, hvilke fagmiljøer vi kan bygge videre på og hva som må utvikles av nye tilbud. Aktørene som er kontaktet er positive til samarbeid og koordinering av innsatsen. Sverige 12. januar vil det avholdes et møte mellom SKI, Skog og Landskap og Skogforsk i Sverige for å avdekke hvilke områder det per i dag finnes kompetanse og kurstilbud på. Et sentralt tema hvor det er etablert et anerkjent kursopplegg i Sverige er RECO, -Rational Efficient Cost Optimization, som er et kursopplegg for hogsmaskin- og lassbærerførere i økonomisk / produktiv kjøring samt drivstofforbruk. Mer om dette under DP 5. Innovasjon Norge Innovasjon Norges bedriftsutviklingsprogram FRAM vil være svært relevant for entreprenører i skogbruket. Det er tidligere blitt kjørt et eget FRAM løp for skogbruket i regi av Midtnorsk Skogsenter. Erfaringene derfra er gode, og kan bygges videre på i arbeidet med å utarbeide en skogspesifikk variant av FRAM for skogbruket. Prosjektet har igangsatt en dialog med Innovasjon Norge og konsulentselskapet Fossekall på Lillehammer som administrerer FRAM for IN i Innlandet. Dp 4: Utvikling, testing/utprøving Ikke-skandinavisk sesongarbeidskraft Denne delen av prosjektet utføres som et separat prosjekt på grunn av egen finansiering gjennom KIL (Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket). I prosjektet har det blitt gjennomført utarbeidelse og oversetting av kurshefter i ungskogpleie og planting på norsk, engelsk, russisk og polsk. Samtlige ligger åpent tigjengelige på nett. I løpet av første kvartal 2011 vil også læringsmateriell for taubane bli ferdigstilt på norsk, engelsk, polsk og litauisk. Materiellet for planting og ungskogpleie har blitt tatt i bruk på kurs i 2010, og det er gjennomført en evaluering gjennom tilbakemeldinger fra kursinstruktørene i Aktivt Skogbruk. Dp 5: Utvikling, testing/utprøving,entreprenører og maskinførere. Kartleggingsarbeidet i DP1 vil i hovedsak ligge til grunn for valg av tema for kursutvikling samt anbefalinger om videre veivlag. Gjennom forarbeidet til kartleggingen har det allerede kommet opp spesielt to kompetanseområder som både målgruppen selv og deres oppdragsgivere etterspør: 8

9 Kurs for effektiv kjøring og reduksjon i drivstofforbruk - Skogforsk RECO Kompetanse innen bedriftsutvikling. Aktuelle tema: HMS, arbeidsmiljø, lederrollen, planlegging/logistikk, økonomisk rådgivning, investeringsplanlegging RECO - Rational Efficient Cost Optimization RECO er et praktisk kurs i økonomisk kjøring og drivstofforbruk utviklet av SKOGFORSK i Sverige. Kurset kjøres av et instruktørkorps som i hovedsak består av tidligere eller virksomme maskinførere. Ordningen administreres av Anders Mörk som også selv er instruktør. Anders Mörk har kjørt flere kurs i Norge med svært gode tilbakemeldinger, og han opplever en økende interesse for området både i Norge og Sverige. Siden vi i dag ikke har kompetanse til å tilby tilsvarende kurs, ønsker vi å forhøre oss om muligheten for et samarbeid med SKOGFORSK for å kunne utdanne RECOinstruktører også i Norge. Skog og Landskap vil også trekkes inn i samarbeidet. Tanken er at disse instruktørene vil inngå i Aktivt Skogbruks instruktørkorps. Instruktørene bør være dyktige maskinførere som kjører eller nylig har kjørt maskin, og som har god formidlingsevne. RECO kan vise til gode resultater. Bl.a. har kartlegging i Sverige vist at lassbærerførere etter gjennomført kurs med RECO øker produktiviteten med ca 7 % mens drivstofforbruket senkes tilsvarende. Mjøsen Skog ønsker å gjennomføre RECO kurs for sine skogsmaskinentreprenører. Dette ser vi som en god mulighet for å kartlegge effekten her i Norge. Dette vil i så fall skje ved at et utvalg bedrifter registreres for produksjon og drivstofforbruk før og etter kurs. Ved å samarbeide med Mjøsen om å arrangere kurs med bruk av Anders Mörk som instruktør, får vi også en anledning til å utdanne norsk instruktører da kursene benyttes som opplæring og øvelseskurs for disse. Anders Mörk har reservert tid for å holde kurs for Mjøsen. På grunn av stor pågang vil dette ikke la seg gjøre før sommeren Om kursopplegg Kursopplegget består av en teoridag innendørs, og en til tre dager oppfølging pr maskinlag ute i felt. Teoridagen kjøres for en større gruppe, maks personer. Det ideelle her er å kjøre samlingen med ca 15 personer. Dersom det skal være flere deltakere enn 15, vil det være lurt å dele opp i en lassbærer-dag og en hogstmaskin-dag, slik at innholdet kan spisses. Instruksjonen ute skjer i det enkelte maskinlag. Det beregnes ca 4 timers oppfølging ute pr person. Teoridag Innhold (klippet fra kursbeskrivelse): Bränsleekonomi Maskininställningar Avverkningsplanering Arbetsmetodik i olika typer av avverkning Körteknik (Vad är flyt?) Utedag Målsettingen er å gå igjennom maskininnstillinger og kjøreteknikk. Mye av utfrodringen går på å bryte med husblindhet, -dvs avlæring av gamle vaner. Det er anslått at man bruker minst 4 timer per person. Det er også ønskelig å komme tilbake etter en måned eller to for oppfølging. 9

10 Bedriftsutvikling Mange skogsmaskinentreprenører har som utgangspunkt vært en enmannsbedrift som har kjøpt opp/slått seg sammen med andre i samme situasjon. Dette fører til at bedriftens leder i utgangspunktet var en skogsarbeider og ikke bevisst på hva lederskap og det å drive en bedrift innebærer. Kompetanse rundt ledelse og bedriftsutvikling er avgjørende for utvikling og rasjonell virksomhet. Innovasjon Norges bedriftsutviklingsprogram Om FRAM, hentet fra Innovasjon Norges Nettside: FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Gjennom deltagelse i programmet lærer du å øke din konkurransekraft og inntjening gjennom strategi- og lønnsomhetsutvikling. Deltagere bør være bedriftens leder og annet nøkkelpersonale. Gjennom en kombinasjon av aktuell og forretningsmessig anvendbar teori får du grunnleggende kunnskap og forpliktende bedriftssamarbeid. Du lærer fra andre bedrifter og får ta del i andre bedriftlederes erfaringer. I løpet av deltagelsen i FRAM vil du utvikle dine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ved siden av å bearbeide konkrete utfordringer knyttet til din bedrifts unike behov, legges det vekt på tradisjonelle FRAM-temaer som veivalg, innovasjon, internasjonalisering, erkjennelse av lederrollen, positiv forandringsledelse, god problemhåndtering og styrearbeid. FRAM veksler mellom teoretisk opplæring, gruppearbeid og erfaringsutveksling. Konkrete utviklingsprosjekter i bedriften blir bearbeidet i nært samarbeid med en kvalitetssikret rådgiver. FRAM vil være svært relevant for entreprenører i skogbruket. I 2006 ble det kjørt et eget FRAM løp for skogbruket i regi av Midtnorsk Skogsenter. Erfaringene derfra er gode, og kan bygges videre på i arbeidet med å utarbeide en skogspesifikk variant av FRAM for skogbruket. Prosjektet har igangsatt en dialog med Innovasjon Norge og konsulentselskapet Fossekall på Lillehammersom administrerer FRAM for IN i Innlandet. Prosjektet ser på muligheten av en utprøving av et slikt konsept i Hedmark. I den forbindelse er det ønskelig å samarbeide med Ola Rostad som har et godt etablert nettverk i distriktet. Prosjektet har opprettet en dialog med Glommen Skog om et samarbeid om dette. Andre aktiviteter i prosjektet Markedsføring og forankring Deltakelse og samarbeid med bla MEF, Sønsterud og Valle vgs om WorldSkills2010 og NM for skogsoperatør på Lillehammer i oktober. Arrangementet gav også anledning til å opprette kontakt med sentrale aktører som styremedlemmer i MEF, skogsmaskinleverandører og andre i bransjen. Samtaler og møter med personer som jobber med relevante problemstillinger i skogeiersamvirket. Planlegging av seminar våren I forbindelse med at Skogbrukets HMS-utvalg ønsker å arrangere et seminar med fokus på HMS for skogsentreprenører, maskinførere og skogsarbeidere i mai 2011 er prosjektet invitert til et samarbeid. 10

11 Skogbrukets HMS-utvalg består av følgende representanter: Rolf Jørn Karlsen Fellesforbundet, Trond Leet Arbeidstilsynet Indre Østland, Caroline W. Heide NHO Mat og Bio, SL, Camilla S. Roander NHO Mat og Bio, SL, Einar Østhassel Maskinentrepenørenes Forbund, Dag Skjølaas Norsk Skogeierforbund, Geri Myklestad Skogbrukets Kursinstitutt. 11

12 Vedlegg 1 Referat fra møte for etablering av prosjektet Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft. Tid: Tirsdag 13. april kl Sted: Honne Detlakere:, Ola Rostad, Per Skaare, Tore Holaker, Helge Strætkvern, Einar Østhassel, Jan Olsen, Sjur Haanshus, Frode Hjort og Sigrún Sigurjónsdóttir, Eva Sagestad Gjennomgang av prosjektbeskrivelse, Kartlegging av målgruppe Før kartleggingen starter må en definere hva en skal få fram av data og beskrive metodikken. Se også på hva slags kartlegging som er gjort i andre bransjer (for eksempel trehusindustrien i Innlandet) for å få forslag til metoder. Målgruppen må se seg tjent med å delta. Nye fora er vanskelig å skape. Benytte eksisterende. Kartlegging blant (for eksempel kartlegging av taubaneentreprenørene startes når de like vel er samlet 20. mai.) Gjennom fokusgrupper Ola Finstad og Ola Rostad Prosjektet og aktiviteten må være forankret i målgruppen. Vil vi der møte de rette? Hvordan få deltakelse, Spørreundersøkelser gir kun begrenset med data. Kartlegging av entreprenørene i Hedmark ble gjennomført av Glommen fra ca Tas med inn i prosessen mht å velge hvilke data som en ønsker å finne fram til. Forslag om å sammenligne mot svenske/finske systemer mht forskjeller i produktivitet? - Kan ha rot i lønnsnivå, økonomi i bedriftene, tilgang på oppdrag mv. Kan en analysere entreprenører og få fram forskjeller. Usikkerhet rundt gjennomsnittsalderen for entreprenørene. Viktig å kartlegge, -gir føringer for det som må gjøres. Gjennomsnittsalderen funnet i egen e-post undersøkelse gjennomført i rekrutteringsprosjekt ved SKI: 42 år. Er lavere enn i Sverige. Gjennomsnittsalderen er kompleks, men er høy for de som opprinnelig startet virksomhetene. Trolig blir mange firma lagt ned fordi ingen overtar. Viktig å se på mulige tiltak for å få noen til å ta over! Hjelp og støtte ved etablering/ oppstart. Dette Inngår ikke i nåværende rekrutteringsprosjekt. Kartlegging av kunnskapsbehov SYN-matrise over kompetansekartlegging ble lagt fram (se vedlegg). Viktig å se behov for kunnskap i forhold til målgruppe. Skill mellom ansatt kompetanse og bedriftsleder-kompetanse. Stor forskjell mht nivå som en skal heve kompetanse fra Mulig kjennskap til Lovverk burde med, samt Norsk standard for kontrakter (NS 8432). Dokumentasjon av kompetanse Spørsmål om dette bør bli en del av kartleggingen. Kartleggingen må her orientere seg mot oppdragsgiverne. 12

13 Kan være tema for seminar/workshop? Læreplaner / fagbrevet (skogsoperatør) må være utgangspunktet for kompetansekrav som skal stilles. Løsningene må være forankret i de krav oppdragsgiverne, markedet stiller. Viktig å lære av Sverige, f.eks Södra mht grønt kort (nå del av SYN programmet). Vurderinger rundt holdbarhetsstempel på eventuelle kompetanser. MEFs søsterorganisasjoner i Europa (bla svenskene) er involvert i arbeid mht å få på plass en sertifiseringsordning, bl a fordi disse landene ikke har en fagbrevsordning. M NB. Les NA (Norsk Akredittering) dokument mht Levende Skog. Her framkommer en del krav til kompetanse. Stilles krav til kompetanse til oppdragsgiver, skogeier og prekvalifisering av oppdragstakere. Hvordan er sammenhengen mellom krav og praksis? Dette bør besvares gjennom kartleggingen. Fra oppdragsgivers side er anbud er ofte en kombinasjon av kriterier (pris, kompetanse, leveringstid mm). Kartleggingen bør også se på om oppdragsgiver nødvendig kompetanse til å velge prekvalifiserte entreprenører. Hva med skogbrukslederrollen og deres kompetansebehov? Oppsummering kartlegging Kartlegging hovedsakelig av målgruppen, men også av krav stilt av oppdragsgiver, samt oppdragsgivers kompetanse til å etterspørre/kommunisere/etterse utført arbeid. Målgruppen: Demografiske parametre, -hvem er målgruppen? Kompetanse. Eksisterende kompetanse. Formell og uformell. Hva er nødvendig nivå nødvendig? Hvilke områder føler de seg usikre? Oppdragsgiver: Hvem er oppdragsgiver? Hvilken rolle (skogbruksleder?) Hva slags utdanningsnivå? Hva slags krav stilles ved anbud/tildeling av oppdrag? Hva er behov for/holdningen til og betalingsvilligheten for dokumentert kompetanse? Kompetansebehov og tilbud Hva tilbys i dag? Og av hvem? Hvilket nivå? (Læreplan i vgs) Hva er ønsket nivå ut i fra den enkeltes behov (avhengig av arbeidsoppgaver. Se SYNmatrisen)? Metode Se hva som er gjort tidligere. Undersøkelse i Glommen Skog Trehusindustrien, Kompetansemegling, VRI Innlandet. Sjekke ut hvilke data som finnes hos Skogeierandelslag / SB Skog fra før. Sjekke ut hva som finnes i Brønnøysundreg/SSB. 13

14 Organisering Styringsgruppe Skogbrukets Kursinstitutt - Sjur Haanshus (leder) Glommen Skog AS - Per Skaare FMLA Hedmark Tore Holaker (Representerer Hedmark og oppland i Styringsgruppa). FMLA Nord-Trøndelag - Jan Olsen (representerer begge Trøndelagsfylkene i Styringsgruppa) MEF -? Møtet uttrykte et sterkt ønske om at MEF er representert i gruppa. Prosjektleder rapporterer til Styringsgruppa. Styringsgruppen skal ha ansvar for økonomi og framdrift. Aktuelt med første møte i første halvdel av juni. DP1: Kartlegging - referansepersoner Eva har snakket løselig med en del nøkkelpersoner blant målgruppa. Vil være akutelt å lage en arbeidsgruppe som møtes og legger grunnlag for jobben som skal gjøres, samt at det vil bli brukt enkelte ressurspersoner som sparringspartnere. På grunn av lange reiseavstander og store kostnader med å samle alle på ett sted, vil det være aktuelt å benytte telefon/e-post. Det ble satt opp følgende liste på møtet: Ola Finstad Ola Rostad Tore Holaker? Skogsmaskinentreprenør/førere (3 stk) Kystskogbruket /Taubanemiljøet/ Skog og Landskap - Nils Olaf Kyllo SB Skog Trond Svanøe-Hafstad? Glommen Skog Arne Ivar Øvergård? Maskinleverandør -? OKAB Edvard Rustad? VGS (Helge Strætkvern, som representant for alle de tre mest aktuelle VGS.) Skog & landskap Ås -? Ola Finstad ( Nord-Trøndelag) vil bli engasjert som prosjektmedarbeider for bl.a. å jobbe med forankring og kartlegging. Ola Finstad har lang fartstid i skogbruket, og har vært knyttet til SKI som Aktivt Skogbruksinstruktør i mange år. Videre har han jobbet de siste 15 årene med apteringsoppfølging ovenfor entreprenører for Allskog. Har kontorplass hos Midtnorsk Skogsenter. Ola Rostad (Tretorget) vil ha ansvar for en fokusgruppe i Sør-Hedmark, og også bistå prosjektet i forhold til valg av metoder og gjennomføring. Personer som vil bli forespurt blant entreprenørene: Carl Randin Klokkerengen, Monrad Lassemo og Andreas Råheim. Pedagogiske metoder Vil skje i tett kontakt med Senter For Livslang Læring (Sell) på Lillehammer. Bruk av lyd, video, web. Viktig å henge med på sosiale medier. 14

15 Se til SIU i Bergen. Mulig kilde til jobbrotasjon og utveksling av arbeidskraft. Som mulighet for utveksling av arbeidskraft. Budsjett Budsjett delt ut og forklart. Ut i fra diskusjonen på møtet kan det se ut som kartleggingen bør få en større del av budsjettet enn planlagt (se egen kostnadsfordeling). Dette er en styringsgruppesak. Innspillene på møtet pekte på at endringene bør basere seg på en plan og at endringer OK så lenge man kan argumentere for det. Er dette en sak i fht finansieringskildene? Disse bør involveres ved vesentlige endringer. Det ble gitt innspill på at prosjektet bør passe bra i fht skogbrukets verdiskapingsfond. (Dette eksisterte ikke da prosjektet ble planlagt, og er derfor ikke finansieringskilde nå). Kan være aktuelt for en eventuell videreføring. Framdriftsplan Kan bli aktuelt å forlenge prosjektperioden da det er forsinket med et drøyt år i forhold til oppstart. Det tas kontakt med finansieringskildene for å høre om mulig å skyve ett år fram. I framdriftsplanene er det et forslag om målgruppeseminar hvert av årene. Eventuelt i samarbeid med andre aktører. På møtet kom det forslag til at dette i så fall bør samordnes med Hurdagene og Skogselskapet oktober World Skills på Lillehammer Yrkes NM + Yrkesmesse. Kan bli aktuelt med et opplegg på Lillehammer. Se på muligheter for samarbeid med forskerne (Skog og Landskap) som tilfeldigvis er på Honne samtidig i forb med et annet arrangement. Skog blir i tillegg til NM i lassbærerkjøring, presentert på en utendørs stand + stand inne på yrkesmesse (som en del av Naturbruk). Det finnes planer for et opplegg i samarbeid med prosjektet Velg skog. Aktuelt med taubanesimulator, fell-jon, SKIs bioenergihenger osv. Felles markedsføring mellom de 3 vgs, HiHm Evenstad og UMB. Eventuelt Godtgjøring Arbeid i prosjektet skal godtgjøres via prosjektmidler. Møter i styringsgruppa dekkes av partene. Viser til tidligere signaler mht godtgjøring til MEF sine entreprenører. Dette klargjøres ved seinere møteinnkallinger hva som godgjøres og ikke etter avtaler med partene. Milepæler: Få fram planleggingsgrunnlag for DP1: ca 15. juni som møtedato for arbeidsgruppe (mulig samkjørt med Skog og Tre på Gardermoen). Konstituerende møte for styringsgruppa på formiddagen før Skog og tre 16. og 17. juni på Gardermoen. Etter nærmere kikk på programmet, ser dette ut til å bli vanskelig. Det kommer nærmere beskjed rundt aktuell dato. 15

16 Oppdragsgiver Entreprenør / leder Lassbærer Hogstmaskinførere Tynning Hogstmaskinfører Hovedhogst Førere av markberedningsutstyr Skogkultur Kompetanseområder Emneområde Kompetansematrisen fr a SYN: Allment Produksjon og miljø Om norsk skogbruk Miljøhensyn /Levende Skog Foryngelseshogst Tynning Avstandsregulering Fristilling Rydding Planting Marberedning Uttak av energivirke Gjødsling Sprøyting Plantevernsertifikat Grøfting / vedlikehold Vegbygging Vegvedlikehold Førere av biobrenselhogstutstyr Verdivurdering og planlegging Virkesutnytting Aptering Prishåndtering Bruk av skogbruksplan 16

17 Logistikk - transportplan Bruk av PDA /håndholdt pc Planlegging av hogst Foretak Foretaksøkonomi Forretningsjus Organisasjon og ledelse Teknikk Elteknikk Hydraulikkteknikk Feilsøking Spregningssertifikat 17

18 Vedlegg 2 Kartlegging av kompetanse skogbrukets arbeidskraft Hensikten med prosjektet Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft er å kunne tilby målgruppene et helhetlig, oppdatert og nyttig kurstilbud over hele landet. Skogsentreprenørene og deres ansatte er den gruppen aktører som har desidert størst praktisk betydning for hvordan skogbruket praktiseres og ser ut framover. Det er derfor i hele skogbrukets interesse at denne gruppen har tilstrekkelig mulighet for å holde seg oppdatert både faglig og i forhold til effektivitet (produksjon pr time). Videre er det avgjørende at aktører både foran og bak entreprenøren i verdikjeden også har oppdatert kompetanse for å kommunisere med entreprenørene på rett måte. Først ved å løfte kompetansenivå i hele kjeden vil vi oppnå reell økning i effektivitet og verdiskaping Første fase av prosjektet går ut på å kartlegge aktørenes kompetansenivå. Dette er nødvendig for å kunne tilby samt utvikle akkurat de rette kompetansemodulene der det er behov. Mange synser om hva som er status, og en kartlegging er nødvendig for vise hva som faktisk er virkeligheten. Kartleggingen vil avdekke hvilke områder som utgjør flaskehalsene for et effektivt og kvalitativt godt arbeid. Gjennomføring og omfang av kartlegging I kartleggingen begrenser vi målgruppen til å gjelde to kategorier bedrifter: Entreprenører hovedhogst, entreprenører - tynning. Prosjektet har utarbeidet en metodikk for kartlegging av kompetanse innen relevante fagtema. Kartleggingen vil skje både for daglig leder/entreprenør samt ansatte maskinførere. I tillegg er skogbruksleder (eller tilsvarende) en målgruppe. Gjennom utviklingen av kartleggingssystemet har vi leid inn bistand fra entreprenør Einar Aune. Videre har det vært avholdt møter/samtaler/diskusjoner med nøkkelpersoner i skogeierandelslagene Allskog, Mjøsen, Glomme og Viken, samt med SB Skog i denne prosessen. I tillegg til kartlegging vil vi også innhente og benytte data fra Skog Data samt resultater fra revisjon av Levende Skog. Metode Kriteriene for kartlegging fordelt på ulike tema og på arbeidsoppgave er utarbeidet og testet. Kartleggingen skiller mellom administrative tema (entreprenør og skogbruksleder) og hva som gjelder praktisk kjøring (maskinfører). Ved utvelgelse av entreprenørene vil det bli bestrebet å velge aktører på ulike nivåer for dyktighet, fra de beste i klassen med høyest produktivitet, til de med lavere produktivitet enn gjennomsnittet. Utvelgelsen skjer gjennom dialog med entreprenørenes oppdragivere (skogeierandelslagene, SB Skog og Nortømmer). Kartleggingen gjennomføres i fire regioner: Nordafjells, Østlandet, Sørlandet (AT-Skog) og Vestlandet. I hver region vil et utvalg av entreprenører bli besøkt ute i felt og vurdert ut i fra systemet. Feltregistreringene vil bli utført av Ola Finstad i alle regioner. Dette er viktig for å få sammenlignbare resultater. Gjennomføring Ved kartlegging er første trinn å kontakte oppdragsgiver for å identifisere aktuelle entreprenørbedrifter i regionen. Gjennom denne kontakten vil det gjennomføres en undersøkelse blant skogbruksleder og/eller andre som har kontakt med entreprenør, i forhold til deres kunnskap og praksis i bruk av dataverktøy og kommunikasjonsmetoder entreprenør og oppdragsgiver imellom. Det vil også etterspørres hva slags oppfatning denne gruppen har av entreprenørenes kompetanse. Entreprenørene kontaktes og besøkes ute skogen. Entreprenør vil bli stilt en del administrative spørsmål, samt bli bedt om å vurdere eget kompetansebehov, samt deres oppfatning av oppdragsgivers kompetanse. Kartlegging for øvrig vil skje som en kombinasjon av intervju med maskinfører og observasjon av arbeid. Se spørsmålsstilling bakerst i dokumentet. 18

19 Antall og tidsbruk Kartleggingen tar sikte på å omfatte omkring 55 entreprenører fordelt på hovedhogst og tynningsentreprenører. Målet med kartleggingen er å få et så godt helhetlig bilde som mulig. Entreprenørene som velges ut skal ha en helårsvirksomhet. Gode og dårlige forhold lokalt samt regional variasjon må tas hensyn til. Dags- Nordafjells Vestlandet Østlandet Sørlandet Totalt verk Dagsverks testing antall dager antall dager antall dager antall dager antall Entreprenører hovedhogst Entreprenører tynningshogst Sum Økonomisk kompensasjon Entreprenør vil få tilbud om en økonomisk kompensasjon for å dekke heftelse av arbeidstid på grunn av kartleggingen. Det meste av kartleggingen vil imidlertid utføres som en observasjon av pågående arbeid, og vil derfor ikke medføre ståtid. Fagområder/tema som skal kartlegges Kartleggingen tar for seg følgende fagområder /tema 1. Administrative spørsmål 2. Administrativ planlegging av drifter 3. Bruk av digitale verktøy 4. Maskinkunnskap 5. Kjøreteknikk- lastbærer 6. Arbeidsteknikk- Hogstmaskinfører 7. Arbeidsteknikk ved tynning 8. Virkesutnytting 9. Levende skog standard 10. Spørsmål for Skogbruksleder eller andre som direkte har kontakt med entreprenør fra oppdragsgivers side. Innen hvert av disse områdene er det satt opp spørsmål. Hvert av spørsmålene er gitt en vekting i forhold til hvilken betydning det har for fagområdet. (10 vekttall per fagområde totalt). Denne vektingen er testet og diskutert med entreprenørene. Vektingen vil kunne variere fra region til region ut i fra hvilke forutsetninger entreprenøren jobber under. Diskusjon rundt dette vil skje i forkant av at kartleggingen starter i den enkelte region. For mer detaljert beskrivelse av områdene, se bakerst i dokumentet. Vektingen vil kunne si noe om det totale kunnskapsbildet innen hvert fagområde. Hvert fagområde har eget kommentarfelt hvor innspill og kommentarer/tilleggsopplysninger noteres. Vurdering Hensikten med kartleggingen er å avdekke flakehalser og områder hvor kunnskapsnivået har et forbedringspotensial. Ved vurdering av kunnskapsnivå hos den enkelte vil kartleggingen derfor ta sikte på å dokumentere om kunnskapen er god nok, om vedkommende er innenfor eventuelle intervall satt som et kriterium for å være god. Det vil ikke bli gjort noen gradering, kun god nok eller ikke god nok. Læring er en endringsprosess som går gjennom kompetanseheving via nye ferdigheter til holdningsendring. Kompetanse i seg selv er ikke alltid ensbetydende med rett adferd dersom tilegnelse av ny kunnskap ikke har ført til holdningsendring. I spørsmålsprosessen er det derfor viktig å forsøke å avdekke også holdningene. 19

20 Oppsummering gjennomføring Ola Finstad gjennomfører kartleggingen i alle regioner for å unngå feilkilder i form av ulik subjektiv oppfatning. Kartlegging igangsettes i regionene i følgende rekkefølge: Nordafjells, Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. Kartleggingen i hver region startes med en tett dialog med oppdraggiverne for å identifisere aktuelle entreprenører. Før igangsetting av kartlegging vil det i hver region skje en nivilering av de ulike fagområdene for hva som er forventet/nødvendig nivå for regionen. Dette skjer ved at en profesjonell og dyktig entreprenør lokalt leies inn for å gjennomføre en regional pilot sammen med Finstad. Registreringene føres inn i en PDA i et utarbeidet excel-ark. Dataene anonymiseres. Løpende arbeid Forankring. Andelslagene er informert på øverste nivå Møter/samtaler med ansatte i andelslagene som har ansvar med oppfølging av entreprenører. 20

21 21