Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010"

Transkript

1 Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010 Sammendrag Oppstart av prosjektet 4. mai 2010 (referat fra møtet - vedlegg 1). Revidert framdriftsplan, -ny sluttdato Utarbeidet omfattende kartleggingssystem (vedlegg 2 og infoark til entreprenører vedlegg 3) Kartlegging pr 31.12: Gjennomført Nordafjells. Aktivt forankringsarbeid Opprettet kontakt med Skogforsk i Sverige. Planlagt møte sammen med Skog og Landskap 12. januar 2011 Startet planlegging av kursutvikling innen økokjøring (RECO) og bedriftsutvikling (FRAM Innovasjon Norge). Begynt grunnarbeid rundt diskusjon om kvalitetssikring av kompetanse. Planlagt møte med SMF Skogsentreprenörerna13. januar. Samarbeid med Skogbrukets HMS-utvalg om planlegging av felles konferanse med fokus på HMS og bedriftsutvikling mai Kurshefter i ungskogpleie og planting for utenlandsk arbeidskraft utviklet og oversatt til engelsk, polsk og russisk. Arbeid med materiell for taubane pågår. Fokus på markedsføring: Nyheter på og på SKIs facebookside. Artikkel om prosjektet planlagt i Norsk Skogbruk 1/

2 Innhold Sammendrag... 1 Oppstart av prosjektet... 3 Revidert framdriftsplan, kostnadsfordeling og finansieringsplan... 4 Status for arbeid i prosjektet... 6 Dp 1: Kartlegging... 6 Dp 2: Dokumentasjon og kvalitetssikring av kompetanse... 8 Dp 3: Kompetansens samarbeidsstruktur og pedagogiske metoder Dp 4: Utvikling, testing/utprøving Ikke-skandinavisk sesongarbeidskraft... 8 Dp 5: Utvikling, testing/utprøving,entreprenører og maskinførere RECO - Rational Efficient Cost Optimization... 9 Bedriftsutvikling Andre aktiviteter i prosjektet

3 Oppstart av prosjektet 4. mai ble første prosjektmøte med oppstart av prosjektet avholdt på Honne. Deltakere: Per Skaare Glommen Skog, Tore Holaker FMLA Hedmark, Helge Strætkvern Solør videregående avd Sønsterud, Einar Østhassel - MEF, Jan Olsen FMLA Nord-Trøndelag, Sjur Haanshus - SKI, Frode Hjort SB Skog, Sigrún Sigurjónsdóttir FMLA Oppland, Ola Rostad Tretorget og Eva Skagestad SKI På møtet ble budsjett, arbeidsplan og framdrift diskutert. Videre ble det sammensatt en styringsgruppe for prosjektet. Referat fra møtet ligger som vedlegg 1. Kort presentasjon om prosjektets oppbygging, vedlegg 2. Styringsgruppe Styringsgruppen hadde sitt første møte 7. september. Gruppen består av: Skogbrukets Kursinstitutt - Sjur Haanshus (prosjekteier, leder) Glommen Skog AS - Per Skaare FMLA Hedmark Tore Holaker (Representerer Hedmark og Oppland i styringsgruppa). FMLA Nord-Trøndelag - Jan Olsen (representerer begge Trøndelagsfylkene i styringsgruppa) MEF - Etter utnevnelse fra Einar Østhassel: Ola Eid (Representerer skogbruket i faglig råd for Naturbruk på vegne av NHO Mat og Bio (SL)). I første møte ble det lagt fram forslag om forlenget prosjektperiode pga forsinket oppstart. Styringsgruppen bifalte dette. I tillegg ble det gjort vedtak på å legge større vekt på kartleggingsdelen enn tidligere planlagt. Finansieringspartene ble forespurt om godkjenning av endringene. Følgende begrunnelse ble formidlet Innovasjon Norge og Skogtiltaksfondet: I løpet av oppstartfasen av prosjektet har det kommet fram et behov for å gjennomføre en mer omfattende kartlegging av kompetansen til målgruppene enn før antatt. På møter med partene i prosjektet (Skogeierorganisasjoner og representanter for målgruppa - Maskinentreprenørenes forbund), kommer det fram at det finnes lite konkret og målbare data om målgruppen. Gruppa har derfor kommet med en anbefaling om å gjennomføre en kartlegging med feltregistreringer av maskinførere. Dette arbeidet og resultatet av dette er helt avgjørende for at resten av prosjektet skal få den troverdighet og kvalitet som alle ønsker. Dette fører til et behov for å omdisponere noe på fordeling av midlene mellom delprosjektene i prosjektet. Se tabell. Endringen betyr at delprosjekt 1 kartlegging vil utgjøre 20 % av kostnadene mot tidligere antatt 14 %. På grunn av at det tok lenger tid enn planlagt å få på plass finansieringen for det nasjonale prosjektet, samt at kartleggingen blir mer omfattende, er vi nå litt forsinket. Sluttdato er egentlig satt til Vi ønsker å søke utvidelse av perioden. Vi ønsker derfor å endre sluttdato til Endringene ble akseptert av begge. 3

4 Revidert framdriftsplan, kostnadsfordeling og finansieringsplan Framdriftsplan med endret sluttdato: Framdriftsplan for hovedoppgaver i prosjektet Prosjektperiode: til Hovedaktiviteter/oppg aver Prosjektetablering Kartlegging av nåsituasjon Kartlegge eksisterende læringsressurser Se på bransjens ønske og behov for kvalitetssikring / dokumentasjon av kompetanse Oppstart arbeidsgrupper for ulike fagtema Utv. av kompetansetilbud. Systematisering av kompetansetiltak X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Målgruppeseminar X X X Gjennomføring av piloter, ulik målgr/ pedag. metode Evaluering/sluttrapport ering X X X X X X X X X X X X 4

5 Endret kostnadsfordeling Tabellen viser endret kostnadsfordeling for å ta høyde for en mer omfattende kartlegging enn tidligere skissert. Delprosjekt Opprinnelig Endret budsjett Differanse budsjett % kr % kr kr 1. Kartlegging Dokumentasjon / kvalitetssikring, system for evu Kompetansens infrastruktur og Uendret ped. metoder 4. Ikke-skand. Arbeidskraft Uendret 5. Utv/testing av kompetansetiltak maskinf. /entrepr Administrasjon Uendret Sum Revidert finansieringsplan Finansieringskilder Sum Fmla Oppland FMLA Hedmark FMLA Sør-Trøndelag FMLA Nord-Trøndelag Treprogrammet Skogbrukets Kursinstitutt **Kompetanseprogramm et i landbruket Skogtiltaksfondet Sum

6 Status for arbeid i prosjektet Dp 1: Kartlegging Første fase av prosjektet går ut på å kartlegge aktørenes kompetansenivå. Dette er nødvendig for å kunne tilby samt utvikle akkurat de rette kompetansemodulene der det er behov. Mange har formeninger om hva som er status. Kartleggingen er nødvendig for vise hva som faktisk er virkeligheten. Arbeidet med kartlegging ble startet opp fra prosjektetableringen. På prosjektets første møte 4. mai ble det satt opp et forslag til arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ble invitert på møte 16. juni på Gardermoen. Følgende møtte: Ola Finstad, Tore Holaker, Trond Svanøe-Hafstad, Edvard Rustad, Monrad Lassemo og Ola Rostad. Se notat fra møtet vedlegg 2. Arbeidsgruppen diskuterte ulike kriterier for kartlegging. Gruppen var enig om å trekke inn også entreprenørenes oppdragsgivere som en målgruppe for kartleggingen. Det er avgjørende at aktører både foran og bak entreprenøren i verdikjeden har oppdatert kompetanse for å kommunisere med entreprenørene på rett måte. Innspill fra gruppa ligger til grunn for det endelige kartleggingssystemet som er beskrevet i eget notat, -vedlegg 2. Opplegg for kartlegging I kartleggingen begrenser vi målgruppen til å gjelde to kategorier bedrifter: Entreprenører hovedhogst, entreprenører - tynning. Prosjektet har utarbeidet en metodikk for kartlegging av kompetanse innen relevante fagtema. Kartleggingen vil skje både for daglig leder/entreprenør samt ansatte maskinførere. I tillegg er skogbruksleder (eller tilsvarende) en målgruppe. Gjennom utviklingen av kartleggingssystemet har vi leid inn bistand fra entreprenør Einar Aune. Videre har det vært avholdt møter/samtaler/diskusjoner med nøkkelpersoner i skogeierandelslagene Allskog, Mjøsen, Glommen og Viken, samt med SB Skog i denne prosessen. I tillegg til kartlegging vil vi også innhente og benytte data fra Skog Data samt resultater fra revisjon av Levende Skog. Oppsummering gjennomføring Ola Finstad gjennomfører kartleggingen i alle regioner for å unngå feilkilder i form av ulik subjektiv oppfatning. Kartlegging igangsettes i regionene i følgende rekkefølge: Nordafjells, Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. Kartleggingen i hver region startes med en tett dialog med oppdraggiverne for å identifisere aktuelle entreprenører. Alle profesjonelle entreprenører (helårsvirksomheter) i regionen med produksjon > m3/år identifiseres. Et tilfeldig utvalg av disse trekkes ut som kartleggingsobjekter. Før igangsetting av kartlegging vil det i hver region skje en nivilering av de ulike fagområdene for hva som er forventet/nødvendig nivå for regionen. Dette skjer ved at en profesjonell og dyktig entreprenør lokalt leies inn for å gjennomføre en regional pilot sammen med Finstad. Registreringene føres inn i en PDA i et utarbeidet excel-ark. Dataene anonymiseres. 6

7 Økonomisk kompensasjon Entreprenør vil få tilbud om en økonomisk kompensasjon for å dekke heftelse av arbeidstid på grunn av kartleggingen, se vedlegg 3: Skriv som deles ut til entreprenør ved kartlegging. Det meste av kartleggingen vil imidlertid utføres som en observasjon av pågående arbeid, og vil derfor ikke medføre ståtid. Fagområder/tema som skal kartlegges Kartleggingen tar for seg følgende fagområder /tema Administrative spørsmål (entreprenør) Administrativ planlegging av drifter (entreprenør) Bruk av digitale verktøy (entreprenør og maskinfører) Maskinkunnskap (entreprenør og maskinfører) Kjøreteknikk- lastbærer (maskinfører) Arbeidsteknikk- Hogstmaskinfører (maskinfører) Arbeidsteknikk ved tynning (maskinfører) Virkesutnytting (entreprenør og maskinfører) Levende skog standard (entreprenør og maskinfører) Spørsmål for Skogbruksleder eller andre som direkte har kontakt med entreprenør fra oppdragsgivers side. Innen hvert av disse områdene er det satt opp spørsmål. Hvert av spørsmålene er gitt en vekting i forhold til hvilken betydning det har for fagområdet. (10 vekttall per fagområde totalt). Denne vektingen er testet og diskutert med entreprenørene. Vektingen vil kunne variere fra region til region ut i fra hvilke forutsetninger entreprenøren jobber under. Diskusjon rundt dette vil skje i forkant av at kartleggingen starter i den enkelte region. For mer detaljert beskrivelse av områdene, se vedlegg 3. Vektingen vil kunne si noe om det totale kunnskapsbildet innen hvert fagområde. Hvert fagområde har eget kommentarfelt hvor innspill og kommentarer/tilleggsopplysninger noteres. Figuren viser strukturen i kartleggingen, med ulike intervjuobjekter samt tilhørende spørsmålskategorier. 7

8 Status for kartleggingen: Innen utgangen av 2010 Kartlegging av entreprenørene Nordafjells er gjennomført. Kartlegging av entreprenører på Østlandet vil ta til januar Dp 2: Dokumentasjon og kvalitetssikring av kompetanse Det er ikke igangsatt egne initiativ i forhold til dette delprosjektet. Gjennom kontakt med organisasjonene som deltar i prosjektet er tema tatt opp. I forkant av mer spesifikt arbeid med denne tematikken ønsker vi å se på hva som er status for dette i Sverige. 13. januar vil prosjektleder besøke organisasjonen SMF Skogsentreprenörerna, MEFs søsterorganisasjon i Sverige. I tillegg vil representanter fra SKI og Skog og Landskap møte Skogforsk i Sverige i samme tidsrom. Der vil også tema rundt kvalitetssikring og dokumentasjon av kompetanse være et tema. Dp 3: Kompetansens samarbeidsstruktur og pedagogiske metoder. I løpet av høsten har prosjektet hatt samtaler med Solør Videregående avd Sønsterud, samt opprettet kontakt med representanter for maskinleverandørene. Prosjektet har som mål å se på hvilke tilbud som finnes fra før, hvilke fagmiljøer vi kan bygge videre på og hva som må utvikles av nye tilbud. Aktørene som er kontaktet er positive til samarbeid og koordinering av innsatsen. Sverige 12. januar vil det avholdes et møte mellom SKI, Skog og Landskap og Skogforsk i Sverige for å avdekke hvilke områder det per i dag finnes kompetanse og kurstilbud på. Et sentralt tema hvor det er etablert et anerkjent kursopplegg i Sverige er RECO, -Rational Efficient Cost Optimization, som er et kursopplegg for hogsmaskin- og lassbærerførere i økonomisk / produktiv kjøring samt drivstofforbruk. Mer om dette under DP 5. Innovasjon Norge Innovasjon Norges bedriftsutviklingsprogram FRAM vil være svært relevant for entreprenører i skogbruket. Det er tidligere blitt kjørt et eget FRAM løp for skogbruket i regi av Midtnorsk Skogsenter. Erfaringene derfra er gode, og kan bygges videre på i arbeidet med å utarbeide en skogspesifikk variant av FRAM for skogbruket. Prosjektet har igangsatt en dialog med Innovasjon Norge og konsulentselskapet Fossekall på Lillehammer som administrerer FRAM for IN i Innlandet. Dp 4: Utvikling, testing/utprøving Ikke-skandinavisk sesongarbeidskraft Denne delen av prosjektet utføres som et separat prosjekt på grunn av egen finansiering gjennom KIL (Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket). I prosjektet har det blitt gjennomført utarbeidelse og oversetting av kurshefter i ungskogpleie og planting på norsk, engelsk, russisk og polsk. Samtlige ligger åpent tigjengelige på nett. I løpet av første kvartal 2011 vil også læringsmateriell for taubane bli ferdigstilt på norsk, engelsk, polsk og litauisk. Materiellet for planting og ungskogpleie har blitt tatt i bruk på kurs i 2010, og det er gjennomført en evaluering gjennom tilbakemeldinger fra kursinstruktørene i Aktivt Skogbruk. Dp 5: Utvikling, testing/utprøving,entreprenører og maskinførere. Kartleggingsarbeidet i DP1 vil i hovedsak ligge til grunn for valg av tema for kursutvikling samt anbefalinger om videre veivlag. Gjennom forarbeidet til kartleggingen har det allerede kommet opp spesielt to kompetanseområder som både målgruppen selv og deres oppdragsgivere etterspør: 8

9 Kurs for effektiv kjøring og reduksjon i drivstofforbruk - Skogforsk RECO Kompetanse innen bedriftsutvikling. Aktuelle tema: HMS, arbeidsmiljø, lederrollen, planlegging/logistikk, økonomisk rådgivning, investeringsplanlegging RECO - Rational Efficient Cost Optimization RECO er et praktisk kurs i økonomisk kjøring og drivstofforbruk utviklet av SKOGFORSK i Sverige. Kurset kjøres av et instruktørkorps som i hovedsak består av tidligere eller virksomme maskinførere. Ordningen administreres av Anders Mörk som også selv er instruktør. Anders Mörk har kjørt flere kurs i Norge med svært gode tilbakemeldinger, og han opplever en økende interesse for området både i Norge og Sverige. Siden vi i dag ikke har kompetanse til å tilby tilsvarende kurs, ønsker vi å forhøre oss om muligheten for et samarbeid med SKOGFORSK for å kunne utdanne RECOinstruktører også i Norge. Skog og Landskap vil også trekkes inn i samarbeidet. Tanken er at disse instruktørene vil inngå i Aktivt Skogbruks instruktørkorps. Instruktørene bør være dyktige maskinførere som kjører eller nylig har kjørt maskin, og som har god formidlingsevne. RECO kan vise til gode resultater. Bl.a. har kartlegging i Sverige vist at lassbærerførere etter gjennomført kurs med RECO øker produktiviteten med ca 7 % mens drivstofforbruket senkes tilsvarende. Mjøsen Skog ønsker å gjennomføre RECO kurs for sine skogsmaskinentreprenører. Dette ser vi som en god mulighet for å kartlegge effekten her i Norge. Dette vil i så fall skje ved at et utvalg bedrifter registreres for produksjon og drivstofforbruk før og etter kurs. Ved å samarbeide med Mjøsen om å arrangere kurs med bruk av Anders Mörk som instruktør, får vi også en anledning til å utdanne norsk instruktører da kursene benyttes som opplæring og øvelseskurs for disse. Anders Mörk har reservert tid for å holde kurs for Mjøsen. På grunn av stor pågang vil dette ikke la seg gjøre før sommeren Om kursopplegg Kursopplegget består av en teoridag innendørs, og en til tre dager oppfølging pr maskinlag ute i felt. Teoridagen kjøres for en større gruppe, maks personer. Det ideelle her er å kjøre samlingen med ca 15 personer. Dersom det skal være flere deltakere enn 15, vil det være lurt å dele opp i en lassbærer-dag og en hogstmaskin-dag, slik at innholdet kan spisses. Instruksjonen ute skjer i det enkelte maskinlag. Det beregnes ca 4 timers oppfølging ute pr person. Teoridag Innhold (klippet fra kursbeskrivelse): Bränsleekonomi Maskininställningar Avverkningsplanering Arbetsmetodik i olika typer av avverkning Körteknik (Vad är flyt?) Utedag Målsettingen er å gå igjennom maskininnstillinger og kjøreteknikk. Mye av utfrodringen går på å bryte med husblindhet, -dvs avlæring av gamle vaner. Det er anslått at man bruker minst 4 timer per person. Det er også ønskelig å komme tilbake etter en måned eller to for oppfølging. 9

10 Bedriftsutvikling Mange skogsmaskinentreprenører har som utgangspunkt vært en enmannsbedrift som har kjøpt opp/slått seg sammen med andre i samme situasjon. Dette fører til at bedriftens leder i utgangspunktet var en skogsarbeider og ikke bevisst på hva lederskap og det å drive en bedrift innebærer. Kompetanse rundt ledelse og bedriftsutvikling er avgjørende for utvikling og rasjonell virksomhet. Innovasjon Norges bedriftsutviklingsprogram Om FRAM, hentet fra Innovasjon Norges Nettside: FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Gjennom deltagelse i programmet lærer du å øke din konkurransekraft og inntjening gjennom strategi- og lønnsomhetsutvikling. Deltagere bør være bedriftens leder og annet nøkkelpersonale. Gjennom en kombinasjon av aktuell og forretningsmessig anvendbar teori får du grunnleggende kunnskap og forpliktende bedriftssamarbeid. Du lærer fra andre bedrifter og får ta del i andre bedriftlederes erfaringer. I løpet av deltagelsen i FRAM vil du utvikle dine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ved siden av å bearbeide konkrete utfordringer knyttet til din bedrifts unike behov, legges det vekt på tradisjonelle FRAM-temaer som veivalg, innovasjon, internasjonalisering, erkjennelse av lederrollen, positiv forandringsledelse, god problemhåndtering og styrearbeid. FRAM veksler mellom teoretisk opplæring, gruppearbeid og erfaringsutveksling. Konkrete utviklingsprosjekter i bedriften blir bearbeidet i nært samarbeid med en kvalitetssikret rådgiver. FRAM vil være svært relevant for entreprenører i skogbruket. I 2006 ble det kjørt et eget FRAM løp for skogbruket i regi av Midtnorsk Skogsenter. Erfaringene derfra er gode, og kan bygges videre på i arbeidet med å utarbeide en skogspesifikk variant av FRAM for skogbruket. Prosjektet har igangsatt en dialog med Innovasjon Norge og konsulentselskapet Fossekall på Lillehammersom administrerer FRAM for IN i Innlandet. Prosjektet ser på muligheten av en utprøving av et slikt konsept i Hedmark. I den forbindelse er det ønskelig å samarbeide med Ola Rostad som har et godt etablert nettverk i distriktet. Prosjektet har opprettet en dialog med Glommen Skog om et samarbeid om dette. Andre aktiviteter i prosjektet Markedsføring og forankring Deltakelse og samarbeid med bla MEF, Sønsterud og Valle vgs om WorldSkills2010 og NM for skogsoperatør på Lillehammer i oktober. Arrangementet gav også anledning til å opprette kontakt med sentrale aktører som styremedlemmer i MEF, skogsmaskinleverandører og andre i bransjen. Samtaler og møter med personer som jobber med relevante problemstillinger i skogeiersamvirket. Planlegging av seminar våren I forbindelse med at Skogbrukets HMS-utvalg ønsker å arrangere et seminar med fokus på HMS for skogsentreprenører, maskinførere og skogsarbeidere i mai 2011 er prosjektet invitert til et samarbeid. 10

11 Skogbrukets HMS-utvalg består av følgende representanter: Rolf Jørn Karlsen Fellesforbundet, Trond Leet Arbeidstilsynet Indre Østland, Caroline W. Heide NHO Mat og Bio, SL, Camilla S. Roander NHO Mat og Bio, SL, Einar Østhassel Maskinentrepenørenes Forbund, Dag Skjølaas Norsk Skogeierforbund, Geri Myklestad Skogbrukets Kursinstitutt. 11

12 Vedlegg 1 Referat fra møte for etablering av prosjektet Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft. Tid: Tirsdag 13. april kl Sted: Honne Detlakere:, Ola Rostad, Per Skaare, Tore Holaker, Helge Strætkvern, Einar Østhassel, Jan Olsen, Sjur Haanshus, Frode Hjort og Sigrún Sigurjónsdóttir, Eva Sagestad Gjennomgang av prosjektbeskrivelse, Kartlegging av målgruppe Før kartleggingen starter må en definere hva en skal få fram av data og beskrive metodikken. Se også på hva slags kartlegging som er gjort i andre bransjer (for eksempel trehusindustrien i Innlandet) for å få forslag til metoder. Målgruppen må se seg tjent med å delta. Nye fora er vanskelig å skape. Benytte eksisterende. Kartlegging blant (for eksempel kartlegging av taubaneentreprenørene startes når de like vel er samlet 20. mai.) Gjennom fokusgrupper Ola Finstad og Ola Rostad Prosjektet og aktiviteten må være forankret i målgruppen. Vil vi der møte de rette? Hvordan få deltakelse, Spørreundersøkelser gir kun begrenset med data. Kartlegging av entreprenørene i Hedmark ble gjennomført av Glommen fra ca Tas med inn i prosessen mht å velge hvilke data som en ønsker å finne fram til. Forslag om å sammenligne mot svenske/finske systemer mht forskjeller i produktivitet? - Kan ha rot i lønnsnivå, økonomi i bedriftene, tilgang på oppdrag mv. Kan en analysere entreprenører og få fram forskjeller. Usikkerhet rundt gjennomsnittsalderen for entreprenørene. Viktig å kartlegge, -gir føringer for det som må gjøres. Gjennomsnittsalderen funnet i egen e-post undersøkelse gjennomført i rekrutteringsprosjekt ved SKI: 42 år. Er lavere enn i Sverige. Gjennomsnittsalderen er kompleks, men er høy for de som opprinnelig startet virksomhetene. Trolig blir mange firma lagt ned fordi ingen overtar. Viktig å se på mulige tiltak for å få noen til å ta over! Hjelp og støtte ved etablering/ oppstart. Dette Inngår ikke i nåværende rekrutteringsprosjekt. Kartlegging av kunnskapsbehov SYN-matrise over kompetansekartlegging ble lagt fram (se vedlegg). Viktig å se behov for kunnskap i forhold til målgruppe. Skill mellom ansatt kompetanse og bedriftsleder-kompetanse. Stor forskjell mht nivå som en skal heve kompetanse fra Mulig kjennskap til Lovverk burde med, samt Norsk standard for kontrakter (NS 8432). Dokumentasjon av kompetanse Spørsmål om dette bør bli en del av kartleggingen. Kartleggingen må her orientere seg mot oppdragsgiverne. 12

13 Kan være tema for seminar/workshop? Læreplaner / fagbrevet (skogsoperatør) må være utgangspunktet for kompetansekrav som skal stilles. Løsningene må være forankret i de krav oppdragsgiverne, markedet stiller. Viktig å lære av Sverige, f.eks Södra mht grønt kort (nå del av SYN programmet). Vurderinger rundt holdbarhetsstempel på eventuelle kompetanser. MEFs søsterorganisasjoner i Europa (bla svenskene) er involvert i arbeid mht å få på plass en sertifiseringsordning, bl a fordi disse landene ikke har en fagbrevsordning. M NB. Les NA (Norsk Akredittering) dokument mht Levende Skog. Her framkommer en del krav til kompetanse. Stilles krav til kompetanse til oppdragsgiver, skogeier og prekvalifisering av oppdragstakere. Hvordan er sammenhengen mellom krav og praksis? Dette bør besvares gjennom kartleggingen. Fra oppdragsgivers side er anbud er ofte en kombinasjon av kriterier (pris, kompetanse, leveringstid mm). Kartleggingen bør også se på om oppdragsgiver nødvendig kompetanse til å velge prekvalifiserte entreprenører. Hva med skogbrukslederrollen og deres kompetansebehov? Oppsummering kartlegging Kartlegging hovedsakelig av målgruppen, men også av krav stilt av oppdragsgiver, samt oppdragsgivers kompetanse til å etterspørre/kommunisere/etterse utført arbeid. Målgruppen: Demografiske parametre, -hvem er målgruppen? Kompetanse. Eksisterende kompetanse. Formell og uformell. Hva er nødvendig nivå nødvendig? Hvilke områder føler de seg usikre? Oppdragsgiver: Hvem er oppdragsgiver? Hvilken rolle (skogbruksleder?) Hva slags utdanningsnivå? Hva slags krav stilles ved anbud/tildeling av oppdrag? Hva er behov for/holdningen til og betalingsvilligheten for dokumentert kompetanse? Kompetansebehov og tilbud Hva tilbys i dag? Og av hvem? Hvilket nivå? (Læreplan i vgs) Hva er ønsket nivå ut i fra den enkeltes behov (avhengig av arbeidsoppgaver. Se SYNmatrisen)? Metode Se hva som er gjort tidligere. Undersøkelse i Glommen Skog Trehusindustrien, Kompetansemegling, VRI Innlandet. Sjekke ut hvilke data som finnes hos Skogeierandelslag / SB Skog fra før. Sjekke ut hva som finnes i Brønnøysundreg/SSB. 13

14 Organisering Styringsgruppe Skogbrukets Kursinstitutt - Sjur Haanshus (leder) Glommen Skog AS - Per Skaare FMLA Hedmark Tore Holaker (Representerer Hedmark og oppland i Styringsgruppa). FMLA Nord-Trøndelag - Jan Olsen (representerer begge Trøndelagsfylkene i Styringsgruppa) MEF -? Møtet uttrykte et sterkt ønske om at MEF er representert i gruppa. Prosjektleder rapporterer til Styringsgruppa. Styringsgruppen skal ha ansvar for økonomi og framdrift. Aktuelt med første møte i første halvdel av juni. DP1: Kartlegging - referansepersoner Eva har snakket løselig med en del nøkkelpersoner blant målgruppa. Vil være akutelt å lage en arbeidsgruppe som møtes og legger grunnlag for jobben som skal gjøres, samt at det vil bli brukt enkelte ressurspersoner som sparringspartnere. På grunn av lange reiseavstander og store kostnader med å samle alle på ett sted, vil det være aktuelt å benytte telefon/e-post. Det ble satt opp følgende liste på møtet: Ola Finstad Ola Rostad Tore Holaker? Skogsmaskinentreprenør/førere (3 stk) Kystskogbruket /Taubanemiljøet/ Skog og Landskap - Nils Olaf Kyllo SB Skog Trond Svanøe-Hafstad? Glommen Skog Arne Ivar Øvergård? Maskinleverandør -? OKAB Edvard Rustad? VGS (Helge Strætkvern, som representant for alle de tre mest aktuelle VGS.) Skog & landskap Ås -? Ola Finstad ( Nord-Trøndelag) vil bli engasjert som prosjektmedarbeider for bl.a. å jobbe med forankring og kartlegging. Ola Finstad har lang fartstid i skogbruket, og har vært knyttet til SKI som Aktivt Skogbruksinstruktør i mange år. Videre har han jobbet de siste 15 årene med apteringsoppfølging ovenfor entreprenører for Allskog. Har kontorplass hos Midtnorsk Skogsenter. Ola Rostad (Tretorget) vil ha ansvar for en fokusgruppe i Sør-Hedmark, og også bistå prosjektet i forhold til valg av metoder og gjennomføring. Personer som vil bli forespurt blant entreprenørene: Carl Randin Klokkerengen, Monrad Lassemo og Andreas Råheim. Pedagogiske metoder Vil skje i tett kontakt med Senter For Livslang Læring (Sell) på Lillehammer. Bruk av lyd, video, web. Viktig å henge med på sosiale medier. 14

15 Se til SIU i Bergen. Mulig kilde til jobbrotasjon og utveksling av arbeidskraft. Som mulighet for utveksling av arbeidskraft. Budsjett Budsjett delt ut og forklart. Ut i fra diskusjonen på møtet kan det se ut som kartleggingen bør få en større del av budsjettet enn planlagt (se egen kostnadsfordeling). Dette er en styringsgruppesak. Innspillene på møtet pekte på at endringene bør basere seg på en plan og at endringer OK så lenge man kan argumentere for det. Er dette en sak i fht finansieringskildene? Disse bør involveres ved vesentlige endringer. Det ble gitt innspill på at prosjektet bør passe bra i fht skogbrukets verdiskapingsfond. (Dette eksisterte ikke da prosjektet ble planlagt, og er derfor ikke finansieringskilde nå). Kan være aktuelt for en eventuell videreføring. Framdriftsplan Kan bli aktuelt å forlenge prosjektperioden da det er forsinket med et drøyt år i forhold til oppstart. Det tas kontakt med finansieringskildene for å høre om mulig å skyve ett år fram. I framdriftsplanene er det et forslag om målgruppeseminar hvert av årene. Eventuelt i samarbeid med andre aktører. På møtet kom det forslag til at dette i så fall bør samordnes med Hurdagene og Skogselskapet oktober World Skills på Lillehammer Yrkes NM + Yrkesmesse. Kan bli aktuelt med et opplegg på Lillehammer. Se på muligheter for samarbeid med forskerne (Skog og Landskap) som tilfeldigvis er på Honne samtidig i forb med et annet arrangement. Skog blir i tillegg til NM i lassbærerkjøring, presentert på en utendørs stand + stand inne på yrkesmesse (som en del av Naturbruk). Det finnes planer for et opplegg i samarbeid med prosjektet Velg skog. Aktuelt med taubanesimulator, fell-jon, SKIs bioenergihenger osv. Felles markedsføring mellom de 3 vgs, HiHm Evenstad og UMB. Eventuelt Godtgjøring Arbeid i prosjektet skal godtgjøres via prosjektmidler. Møter i styringsgruppa dekkes av partene. Viser til tidligere signaler mht godtgjøring til MEF sine entreprenører. Dette klargjøres ved seinere møteinnkallinger hva som godgjøres og ikke etter avtaler med partene. Milepæler: Få fram planleggingsgrunnlag for DP1: ca 15. juni som møtedato for arbeidsgruppe (mulig samkjørt med Skog og Tre på Gardermoen). Konstituerende møte for styringsgruppa på formiddagen før Skog og tre 16. og 17. juni på Gardermoen. Etter nærmere kikk på programmet, ser dette ut til å bli vanskelig. Det kommer nærmere beskjed rundt aktuell dato. 15

16 Oppdragsgiver Entreprenør / leder Lassbærer Hogstmaskinførere Tynning Hogstmaskinfører Hovedhogst Førere av markberedningsutstyr Skogkultur Kompetanseområder Emneområde Kompetansematrisen fr a SYN: Allment Produksjon og miljø Om norsk skogbruk Miljøhensyn /Levende Skog Foryngelseshogst Tynning Avstandsregulering Fristilling Rydding Planting Marberedning Uttak av energivirke Gjødsling Sprøyting Plantevernsertifikat Grøfting / vedlikehold Vegbygging Vegvedlikehold Førere av biobrenselhogstutstyr Verdivurdering og planlegging Virkesutnytting Aptering Prishåndtering Bruk av skogbruksplan 16

17 Logistikk - transportplan Bruk av PDA /håndholdt pc Planlegging av hogst Foretak Foretaksøkonomi Forretningsjus Organisasjon og ledelse Teknikk Elteknikk Hydraulikkteknikk Feilsøking Spregningssertifikat 17

18 Vedlegg 2 Kartlegging av kompetanse skogbrukets arbeidskraft Hensikten med prosjektet Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft er å kunne tilby målgruppene et helhetlig, oppdatert og nyttig kurstilbud over hele landet. Skogsentreprenørene og deres ansatte er den gruppen aktører som har desidert størst praktisk betydning for hvordan skogbruket praktiseres og ser ut framover. Det er derfor i hele skogbrukets interesse at denne gruppen har tilstrekkelig mulighet for å holde seg oppdatert både faglig og i forhold til effektivitet (produksjon pr time). Videre er det avgjørende at aktører både foran og bak entreprenøren i verdikjeden også har oppdatert kompetanse for å kommunisere med entreprenørene på rett måte. Først ved å løfte kompetansenivå i hele kjeden vil vi oppnå reell økning i effektivitet og verdiskaping Første fase av prosjektet går ut på å kartlegge aktørenes kompetansenivå. Dette er nødvendig for å kunne tilby samt utvikle akkurat de rette kompetansemodulene der det er behov. Mange synser om hva som er status, og en kartlegging er nødvendig for vise hva som faktisk er virkeligheten. Kartleggingen vil avdekke hvilke områder som utgjør flaskehalsene for et effektivt og kvalitativt godt arbeid. Gjennomføring og omfang av kartlegging I kartleggingen begrenser vi målgruppen til å gjelde to kategorier bedrifter: Entreprenører hovedhogst, entreprenører - tynning. Prosjektet har utarbeidet en metodikk for kartlegging av kompetanse innen relevante fagtema. Kartleggingen vil skje både for daglig leder/entreprenør samt ansatte maskinførere. I tillegg er skogbruksleder (eller tilsvarende) en målgruppe. Gjennom utviklingen av kartleggingssystemet har vi leid inn bistand fra entreprenør Einar Aune. Videre har det vært avholdt møter/samtaler/diskusjoner med nøkkelpersoner i skogeierandelslagene Allskog, Mjøsen, Glomme og Viken, samt med SB Skog i denne prosessen. I tillegg til kartlegging vil vi også innhente og benytte data fra Skog Data samt resultater fra revisjon av Levende Skog. Metode Kriteriene for kartlegging fordelt på ulike tema og på arbeidsoppgave er utarbeidet og testet. Kartleggingen skiller mellom administrative tema (entreprenør og skogbruksleder) og hva som gjelder praktisk kjøring (maskinfører). Ved utvelgelse av entreprenørene vil det bli bestrebet å velge aktører på ulike nivåer for dyktighet, fra de beste i klassen med høyest produktivitet, til de med lavere produktivitet enn gjennomsnittet. Utvelgelsen skjer gjennom dialog med entreprenørenes oppdragivere (skogeierandelslagene, SB Skog og Nortømmer). Kartleggingen gjennomføres i fire regioner: Nordafjells, Østlandet, Sørlandet (AT-Skog) og Vestlandet. I hver region vil et utvalg av entreprenører bli besøkt ute i felt og vurdert ut i fra systemet. Feltregistreringene vil bli utført av Ola Finstad i alle regioner. Dette er viktig for å få sammenlignbare resultater. Gjennomføring Ved kartlegging er første trinn å kontakte oppdragsgiver for å identifisere aktuelle entreprenørbedrifter i regionen. Gjennom denne kontakten vil det gjennomføres en undersøkelse blant skogbruksleder og/eller andre som har kontakt med entreprenør, i forhold til deres kunnskap og praksis i bruk av dataverktøy og kommunikasjonsmetoder entreprenør og oppdragsgiver imellom. Det vil også etterspørres hva slags oppfatning denne gruppen har av entreprenørenes kompetanse. Entreprenørene kontaktes og besøkes ute skogen. Entreprenør vil bli stilt en del administrative spørsmål, samt bli bedt om å vurdere eget kompetansebehov, samt deres oppfatning av oppdragsgivers kompetanse. Kartlegging for øvrig vil skje som en kombinasjon av intervju med maskinfører og observasjon av arbeid. Se spørsmålsstilling bakerst i dokumentet. 18

19 Antall og tidsbruk Kartleggingen tar sikte på å omfatte omkring 55 entreprenører fordelt på hovedhogst og tynningsentreprenører. Målet med kartleggingen er å få et så godt helhetlig bilde som mulig. Entreprenørene som velges ut skal ha en helårsvirksomhet. Gode og dårlige forhold lokalt samt regional variasjon må tas hensyn til. Dags- Nordafjells Vestlandet Østlandet Sørlandet Totalt verk Dagsverks testing antall dager antall dager antall dager antall dager antall Entreprenører hovedhogst Entreprenører tynningshogst Sum Økonomisk kompensasjon Entreprenør vil få tilbud om en økonomisk kompensasjon for å dekke heftelse av arbeidstid på grunn av kartleggingen. Det meste av kartleggingen vil imidlertid utføres som en observasjon av pågående arbeid, og vil derfor ikke medføre ståtid. Fagområder/tema som skal kartlegges Kartleggingen tar for seg følgende fagområder /tema 1. Administrative spørsmål 2. Administrativ planlegging av drifter 3. Bruk av digitale verktøy 4. Maskinkunnskap 5. Kjøreteknikk- lastbærer 6. Arbeidsteknikk- Hogstmaskinfører 7. Arbeidsteknikk ved tynning 8. Virkesutnytting 9. Levende skog standard 10. Spørsmål for Skogbruksleder eller andre som direkte har kontakt med entreprenør fra oppdragsgivers side. Innen hvert av disse områdene er det satt opp spørsmål. Hvert av spørsmålene er gitt en vekting i forhold til hvilken betydning det har for fagområdet. (10 vekttall per fagområde totalt). Denne vektingen er testet og diskutert med entreprenørene. Vektingen vil kunne variere fra region til region ut i fra hvilke forutsetninger entreprenøren jobber under. Diskusjon rundt dette vil skje i forkant av at kartleggingen starter i den enkelte region. For mer detaljert beskrivelse av områdene, se bakerst i dokumentet. Vektingen vil kunne si noe om det totale kunnskapsbildet innen hvert fagområde. Hvert fagområde har eget kommentarfelt hvor innspill og kommentarer/tilleggsopplysninger noteres. Vurdering Hensikten med kartleggingen er å avdekke flakehalser og områder hvor kunnskapsnivået har et forbedringspotensial. Ved vurdering av kunnskapsnivå hos den enkelte vil kartleggingen derfor ta sikte på å dokumentere om kunnskapen er god nok, om vedkommende er innenfor eventuelle intervall satt som et kriterium for å være god. Det vil ikke bli gjort noen gradering, kun god nok eller ikke god nok. Læring er en endringsprosess som går gjennom kompetanseheving via nye ferdigheter til holdningsendring. Kompetanse i seg selv er ikke alltid ensbetydende med rett adferd dersom tilegnelse av ny kunnskap ikke har ført til holdningsendring. I spørsmålsprosessen er det derfor viktig å forsøke å avdekke også holdningene. 19

20 Oppsummering gjennomføring Ola Finstad gjennomfører kartleggingen i alle regioner for å unngå feilkilder i form av ulik subjektiv oppfatning. Kartlegging igangsettes i regionene i følgende rekkefølge: Nordafjells, Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. Kartleggingen i hver region startes med en tett dialog med oppdraggiverne for å identifisere aktuelle entreprenører. Før igangsetting av kartlegging vil det i hver region skje en nivilering av de ulike fagområdene for hva som er forventet/nødvendig nivå for regionen. Dette skjer ved at en profesjonell og dyktig entreprenør lokalt leies inn for å gjennomføre en regional pilot sammen med Finstad. Registreringene føres inn i en PDA i et utarbeidet excel-ark. Dataene anonymiseres. Løpende arbeid Forankring. Andelslagene er informert på øverste nivå Møter/samtaler med ansatte i andelslagene som har ansvar med oppfølging av entreprenører. 20

21 21

Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft

Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2011 Innhold Arbeidsområder 2011... 3 Hendelser og arrangementer... 3 Delprosjekt 1: Kartlegging... 4 Kartleggingens målsetting... 4 Framgangsmåte

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft

PROSJEKTBESKRIVELSE. Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Sammendrag PROSJEKTBESKRIVELSE Skogbruket står overfor store utfordringer: a) ambisjoner om økt avvirkning b) ønske om økt uttak av bioenergi fra skog c) økende krav til et bærekraftig skogbruk som tar

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt "Intervjubasert forstudie av skognæringens HMS utfordringer"

Sluttrapport: Prosjekt Intervjubasert forstudie av skognæringens HMS utfordringer SKOGBRUKETS HMS-UTVALG http://hms.skogbruk.no/ c/o NHO Mat og Landbruk Postboks 5469, Majorstuen 0305 Oslo Oslo, 20.12.13 Stiftelsen Skogbrukets Verdiskapingsfond Sluttrapport: Prosjekt "Intervjubasert

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift

Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift Sammendrag God planlegging er avgjørende for å oppnå en effektiv og rasjonell gjennomføring av hogst. Planleggingen er også viktig for å ha kontroll

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Søknadsskjema Sammen om en bedre kommune Ref. 11/630 (Maks. 4 sider) Kommune(r) Drammen kommune

Søknadsskjema Sammen om en bedre kommune Ref. 11/630 (Maks. 4 sider) Kommune(r) Drammen kommune Søknadsskjema Sammen om en bedre kommune Ref. 11/630 (Maks. 4 sider) Kommune(r) Drammen kommune Kontaktperson Tlf, e-post Navn på prosjektet /prosjektene Bakgrunnsinformasjon Prosjektleder Lisbeth bakken

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Saknr. 14/5485-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner tilbudet om voksenagronomkurs å være et viktig tiltak

Detaljer

Mer muskler til helse og omsorg

Mer muskler til helse og omsorg Mer muskler til helse og omsorg Et rekrutteringsprosjekt i samarbeid med : Fylkesmannen, Troms fylkeskommune, Tromsø og Harstad kommune, NAV Tromsø, NAV Harstad, KS Karriere Troms, Fagforbundet Prosjektperiode:

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Fase: Forprosjekt Navn: Overgang barnehage / skole

Fase: Forprosjekt Navn: Overgang barnehage / skole Fase: Navn: Overgang barnehage / skole 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn FM i Oppland har i år gitt klare føringer på at fokus på tidlig intervenering, sett i forhold til læringsutbytte skal prioriteres. SØVN

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse med kommentarer

Resultater fra spørreundersøkelse med kommentarer Resultater fra spørreundersøkelse med kommentarer 1. Kort orientering om undersøkelsen 2. Eksempler på resultater 3. Eksempler på hvordan undersøkelsen kan benyttes Elisabeth Schjølberg Multiconsult Asbjørn

Detaljer

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 11.februar 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Norunn Haugen (Aurland Kommune), John Olaf Røhme (Luster Kommune), Jostein

Detaljer

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826)

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Søknadssum: 170 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER 1. Innledning... 3 2. Samordning og standardisering... 4 3. Standardavtaler... 4 3. 1 Obligatorisk for nye instruktører... 5 3.2 Avtalenes oppbygning... 5 3.3 Autorisasjonsperiode...

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Mulighetene framover for transportørene. Svend Bøhler 7. Februar 2015

Mulighetene framover for transportørene. Svend Bøhler 7. Februar 2015 Mulighetene framover for transportørene Svend Bøhler 7. Februar 2015 Utvikling i frakting av tømmer 2 Leverandørmerking. Viktige prinsipper for arkitektur og teknologi i modernisert KO 3 Klar for neste

Detaljer

SHA-plan. SHA-plan. for. Frøya kommune. ved. Sætervågen fiskerihavn. Revisjon nr. 01. Versjon: Utarbeidet av: SHA-plan. Dato: Dokumenttype: 25.06.12.

SHA-plan. SHA-plan. for. Frøya kommune. ved. Sætervågen fiskerihavn. Revisjon nr. 01. Versjon: Utarbeidet av: SHA-plan. Dato: Dokumenttype: 25.06.12. SHA-plan Dokumenttype: Versjon: Dato: Utarbeidet av: SHA-plan 01 25.06.12. Dag Voll SHA-plan for Frøya kommune ved Sætervågen fiskerihavn Revisjon nr. 01 INNHOLD 1. MÅL... 3 2. ORGANISASJON... 3 3. PRAKTISK

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

VRI 3 Skogens bioøkonomi. VRI - innlandet

VRI 3 Skogens bioøkonomi. VRI - innlandet VRI 3 Skogens bioøkonomi VRI - innlandet Kompetasemegling - VRI Virkemidler for regional innovasjon, forskning og utvikling Lavterskel tilbud til små og mellomstore bedrifter Bedriftsledelsen og KM identifisere

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

LINDESNESRÅDET. REFERAT (Godkjent av Lindesnesrådet i møte 22.3.13 i sak LR-07/2013)

LINDESNESRÅDET. REFERAT (Godkjent av Lindesnesrådet i møte 22.3.13 i sak LR-07/2013) LINDESNESRÅDET REFERAT (Godkjent av Lindesnesrådet i møte 22.3.13 i sak LR-07/2013) Styre/organ: Lindesnesrådet Sted: Buen kulturhus, Elvesalen Dato: fredag 15.2.2013 Tidsrom: 09:00 12:30 Møtedeltakere:

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar:

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Orkladal BedriftsUtvikling as Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs okt./nov. 2010 (På kveldstid kl 18.00 kl 21.00) påmelding til OBU, v/ Knut Wold telefon 928 444 42 eller e-post: kw@orkladal.no

Detaljer

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold Gjenvinning Kartlegging av potensialer for ny og økt verdiskaping samt forutsetningene for dette innen gjenvinning og avfallsbehandling i Gjenvinning er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013

Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013 Arbeidsplan for NRØA for 2012-2015 Vedtatt av NRØA 21. mai 2012- med AUs prioriteringer Revidert november 2013 UHR har vedtatt en strategi for 2011 2014 med følgende tre mål: Mål 1: UHR skal bli en enda

Detaljer

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Dokumentet skal si noe om hvilke prioriteringer Midt-Norge Bandyregion ønsker å handle etter som administrerende myndighet i Midt-Norge de kommende år. Planen

Detaljer