tekniske funksjoner i omsorgsboliger og sykehjem

Transkript

1 tekniske funksjoner i omsorgsboliger og sykehjem

2 tekniske funksjoner i omsorgsboliger og sykehjem målet er å dekke krav og behov for livets faser og ved fysisk/kognitiv funksjonshemning Innledning Målgruppen for denne veiledningen, sammen med DVD, er planleggere innen helse- og sosialetaten, de tekniske etatene i kommunene, og alle andre som er involvert i planlegging og oppføring av omsorgsboliger og sykehjem. Dessverre erfarer en ofte at brukere, omsorgspersonalet, planleggere og entreprenører snakker forbi hverandre, noe som ofte skyldes ulik oppfatning av mål, behov, funksjon og hvordan tekniske løsninger bør utformes. Resultatet er at boligenes løsninger ikke tilfredsstiller målsetninger og behov. Problemet ser vi ved at mange av omsorgsboligene som blir oppført i dag, blir bygget uten den nødvendige fleksibilitet og funksjonalitet som må til for å kunne betjene beboerne, omsorgspersonalet og de pårørende best mulig. Resultatet er at tilpassing og endring i forholdet til nye brukerbehov i ettertid kan bli meget omfattende og kostnadsdrivende. For å få til gode omsorgsboliger kreves det at brukere og planleggere kommer sammen så tidlig som mulig i forbindelse med prosjektering og gjennomføring av omsorgsboligene. Det er også viktig at representanter fra de forskjellige miljøene er med i hele byggeprosessen. Som utgangspunkt skal omsorgsboligene bygges etter krav om universell utforming (d.v.s. bolig som skal kunne tilpasses endrede funksjonskrav gjennom en beboers liv). Denne veiledningen tar sikte på å beskrive de sidene ved livsløpsboligen som kan gjøre den til en god omsorgsbolig/sykehjemsplass og beskriver derved mer enn elektrotekniske løsninger. 2

3 Bakgrunn Husbanken anbefaler universell utforming for den ordinære boligmassen. Begrepet Universell utforming, vil i denne sammenheng også omfatte de elektrotekniske installasjonene St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordring gir anbefalinger til bruk av smarthusteknologi i omsorgsboliger og sykehjem. Denne DVD og dette heftet tar for seg eksempler på funksjoner, krav til teknologi og prosess til hjelp ved valg av løsninger. Vi håper at heftet vil være til hjelp for planlegging og tilrettelegging for morgendagens boliger og sykehjem. Behov for tiltak Det økende antall eldre vil kreve stadig mer av samfunnet. Eldrebølgen vil utfordre den kommunale omsorgstjenesten. Tiltak må gjennomføres i de nærmeste årene for å få ressursene til å strekke til. Bruk av tilgjengelige tekniske løsninger for det stigende antall eldre vil kunne gi økt trygghet, sikkerhet og komfort, som i liten grad utnyttes i dag, og bli et nyttig supplement til personlig omsorg. Teknologi kan spille en sentral rolle for å gi beboere i omsorgsboliger mulighet til å klare seg selv i større grad. Den samfunnsmessige nytteverdien vil være stor, ved at behov for institusjoner (spesialboliger, sykehjemsplasser, etc) reduseres. Å forberede for, og bruke teknologi i denne sammenheng kan bidra til å nå følgende målsettinger: overvåke boligen for å redusere risikoen for ulykker redusere konsekvensen om ulykken skulle inntreffe komfort i form av enklere styring av beboerens omgivelser, kommunikasjon og tjenester trygg, selvstendig livssituasjon 3

4 Eldre beboere, pårørende, kommunalt omsorgspersonell og terapeuter har definerte følgende behov: Trygghet, reell og opplevet Sikkerhet og komfort Sosial interaksjon og kommunikasjon Hjelp ved bevegelsesproblemer Hjelp ved hukommelsesproblemer Hensyn til aldringsproblemer når nye produkter introduseres Hensyn til deres holdning til ny teknologi Krav til høy fleksibilitet er sentralt både med tanke på endring av beboernes behov og anvendelse av tekniske løsninger. Ved planlegging for å imøtekomme de idealene som er satt opp på skissen under, må følgende forhold ivaretas: Omsorgsboliger skal gi: Trygghet: Beboer Pårørende Helsepersonell Nødvendig pleie- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov Sikkerhet for: Liv Verdier Komfort og trivsel: Lys og varme Godt inneklima God kommunikasjon God fremkommelighet ENØK Beboers domene Rammebetingelser Kvalitet: Stedets omsorgstilbud (omfang og kvalitet) Selvstendighet Livskvalitet Boligens fysiske tilpassing Boligens tekniske tilpassing Respekt: Personvern Brukermedvirkning/personlig valgmuligheter Likeverdig tilbud (uavhengig av bosted, inntekt og ressurser Relasjoner Kultur Sosiale relasjoner Mestring: Egen styring 4

5 Trygghet Reell og opplevd. Beboeren må føle at boligen tilbyr trygghet i forhold til daglige gjøremål og omgivelser. I tillegg må beboeren ha mulighet for å tilkalle hjelp og hjelpen må iverksettes som forutbestemt. Det er også viktig at pårørende og omsorgspersonell opplever den samme form for trygghet. Sikkerhet Liv og verdi. Funksjoner som har betydning for å sikre og forebygge for liv og helse samt verdier, skal installeres som basisløsning i omsorgsboliger. Dette gjelder f. eks. brannalarm og innbruddsalarm. Komfort/trivsel Forenkle hverdagens gjøremål, gi godt inneklima, tilstrekkelig lys og varme, enkel, sikker og god fremkommelighet, enkelt å håndtere og styre boligens funksjoner, ivareta energiøkonomisering og god og sikker kommunikasjon mot omverdenen. Kvalitet Kommunens omsorgstilbud vil kunne forbedres ved at varme hender brukes til omsorg, mens teknologi brukes til kontroll av at alt er som det skal være, og automatisk varsling ved farer eller ulykker. Det må stilles krav til teknisk utstyr, slik at beboer kan stole på det. Slik vil kommunen kunne optimalisere kvaliteten i sitt tjenestetilbud. Respekt Herre i eget hus. Det er viktig å respektere beboerens privatliv og ikke overvåke, eller styre ut over det som er absolutt nødvendig for å ivareta et ansvarlig sikkerhets- og trygghetsnivå innenfor etiske grenser. Mestring Forberede for løsninger som f.eks. omgivelseskontroll for å forenkle hverdagen for den enkelte beboer som ønsker øket mestring. Mestring har stor betydning for trivsel og menneskeverd. Ved fornuftig anvendelse og standardisert/ planlagt plassering av betjening og tekniske uttak, vil beboeren kunne være mer selvhjulpen. 5

6 Strategi for implementering av teknologi i omsorgsboliger Følgende må ivaretas for å få til gode tekniske løsninger: Avklare og beskrive aktuelle beboeres behov Definere brukerkrav til eventuelle tekniske løsninger Først når behovsanalyse og brukerkravspesifikasjoner er gjort, kan man gå videre med å: 1. Definere tekniske løsninger i omsorgsboligen 2. Gjennomføre standarisert teknisk infrastruktur 3. Velge innhold i basisinstallasjonen 4. Valg av teknologisk plattform 1. Tekniske løsninger i omsorgsboliger Anbefalt minimumsfunksjonalitet installert i en omsorgsbolig: Forberedt for komfyralarm for frakobling av komfyr ved overopphetning. Røykvarsler som alarmerer omsorgspersonalet/naboer/brannvesen. Sluttstykke i dør som låser opp døren(e) ved brann. Magnetdetektor i utgangsdørene for varsling av innbrudd eller «utbrudd» (vandring). Forberedt for trygghetsalarm som varsler omsorgspersonalet. Timer på stikk for kaffetrakter og eventuelt strykejern. Godt lys (mer og bedre - se Lyskulturs publikasjon nr 11 Belysning for eldre). Porttelefon med videobilde. Innbruddsalarm. Sentrale slukkefunksjoner (frakobling av lys og farlig brannlast som eks TV). Energiøkonomisering, klima/ventilasjon. Anbefalte tilleggsfunksjoner (minimumsinstallasjonen er forberedt for disse tilleggsfunksjonene): Økt komfort i forhold til belysning (f.eks behovsstyrt lys på bad, i bod, osv, lys i skap, etc). Økt komfort og kostnadseffektivitet i forhold til varme/energistyring (f.eks sentral behovsstyring). Anbefalt behovsprøvde opsjoner: Automatisk tenning av lys om natten når man står opp fra sengen (dersom kommunen ser ulykkesforebyggende effekt av dette for utsatte grupper, og beboer ønsker det). 6

7 Trygghetsalarm. Falldeteksjon (om beboer ønsker det). Melding om vandring. Komfyrvakt. TV-vakt. Omgivelseskontroll. 2. Teknisk infrastruktur For å oppnå de forannevnte funksjonene er det viktig at en planlegger for tekniske løsninger som praktisk, økonomisk, etisk og estetisk ivaretar ønsker, krav og behov mest mulig optimalt. Det er viktig at blant annet følgende er ivaretatt for å oppnå god elektroteknisk livsløpstandard for en bolig: Inntakskabel for el og IT dimensjonert tilstrekkelig og med mulighet for utvidelse. Teknisk sentral plassert sentralt og lett tilgjengelig i boligen. Det er avsatt tilstrekkelig plass i den tekniske sentralen for ekstrautstyr og kurser for el og IT. Det etableres skjult kanal eller føringsveier for kabler og ledninger i kanal/rør i fra teknisk sentral til det enkelte rom. Fremføringen kan være skjult selv om anlegget forøvrig er åpent. Kanaler og føringsveier skal være dimensjonert slik at de også ivaretar fremtidige behov. Ved skjult anlegg skal ledningene følge anbefalte føringssoner (stikk og betjeningsutstyr skal ikke monteres lavere enn 900 mm (unntak kan tillates hvis stikk er styrt). Ledig kapasitet for utvidelser på lys/varme/stikkontakt kurser. Ved skjult fremføring skal det settes av plass for utvidelse, f.eks. rør/kanaler. Det monteres ekstra bokser (tokammerbokser) på steder hvor det kan bli behov for ekstra uttak. Ved planlegging av omsorgsboliger er det viktig at en planlegger for å kunne tilpasse installasjonen til endrede brukerbehov. Forberedelse for tilleggsfunksjonalitet er viktig for å ivareta fremtidige behov. Det er nettopp her at ny teknologi gir fleksible muligheter. Retningslinjer i Husbankens regelverk kap 9 Helse, miljø og sikkerhet samt livsløpsstandard skal følges. I tillegg skal de nye kravene i NS 3931 være retningsgivende. Tradisjonelt sett er boliginstallasjoner dårlig planlagt. Ved planlegging og bygging tas det ofte ikke hensyn til eventuelle endrede behov hos beboer over tid. Dette skyldes dels mangel på retningslinjer og standarder, dernest at låne- og tilskuddsordninger hittil ikke har tatt hensyn til behovet for trygghet og sikkerhet. 7

8 3. Innhold i basisinstallasjonen Basisinstallasjonen skal prosjekteres og tilrettelegges som beskrevet under 2. Teknisk infrastruktur. Basis for å oppnå god, estetisk, fleksibel, etisk forsvarlig og økonomisk optimal løsning ivaretas ved at blant annet foreslåtte momenter innfris. Dette betyr at beboer kan velge å ta i bruk løsninger etterhvert, og det er billigere å bygge videre på en forberedt infrastruktur enn å installere nytt. 4. Valg av innstallasjonsteknologi Her menes valg av utstyr som dekker de beskrevne funksjoner. Når det gjelder tekniske løsninger kan dette gjøres på forskjellige måter. Grovt kan vi dele installasjonene inn i to kategorier, konvensjonell installasjon og installasjonsbuss installasjon. Konvensjonell installasjon: Løsning hvor en anskaffer spesialutstyr for den bestemte funksjon. - Fordel er at det finnes en rekke leverandører, utstyret er ofte godt utprøvd, isolert sett prismessig gunstig. - Ulemper er isolerte løsninger som ikke kan spille sammen, krever mye og komplisert kabling som kan gi dårlig oversikt, større fremføringsbehov og er dyrt å etterinstallere / utvide. Beboeren får mange forskjellige kontrollorganer og grensesnitt å forholde seg til. Installasjonsbussløsning: Denne løsningen er et resultat av utviklingen innen datanettverk. På grunn av billigere kommunikasjonsarkitektur og komponenter, samt økte brukerkrav til komfort, ENØK, trygghet og sikkerhet, osv, har buss teknologien nå også blitt tatt i bruk innenfor elektroinstallasjon. Det er uten tvil denne teknologien som er dominerende i nye næringsbygg og som vil bli vanlig om noen år i nye boliger. - Fordeler er at en kan integrere alle funksjonene i bygget og på den måten oppnå nye muligheter. I tillegg vil en oppnå å redusere kabelbehovet, redusert utstyrsomfang (benyttet utstyr vil kunne ha flerfunksjonalitet), økt komfort, økt sikkerhet, meget enkelt og rimeligere å tilpasse for utvidet funksjonalitet, etc. Muligheter for ENØK er også en viktig fordel. Fra forbrukernes synspunkt er det en fordel om de ledende systemene kunne kommunisere ved en felles standard. 8

9 Behovsskjema omsorgsboliger Skjemaet lister opp eksempler på behov for en omsorgsbolig, hva som må vurderes, hvorfor det er aktuelt og hvordan det teknisk kan løses. Skjemaet angir både behov til fysisk utforming og funksjonaliteter som bør vurderes når det gjelder omsorgsboliger. Behov Hva hvorfor hvordan Avsatt plass for aktivit- og passivt teknisk utstyr Fysisk plassering av teknisk utstyr for el, tele, sikkerhets og kabel-tv. Forberedt for fremtidig behov samt at det gir: økt oversikt større sikkerhet enklere vedlikehold økt fleksibilitet Benytte felles sentral for el og IT utstyr. Plasseres sentralt i boligen, eks: gang kjøkken NB! Sentralens utførelse skal være mulig å integrere med interiør i rommet forøvrig. Forberede for installering av fremtidige behov funksjoner Teknisk sentral med plass for aktivt og passivt el og IT utstyr. Enklere å supplere med tilleggsfremføring ved at installatør/ montør vet hvor føringene går i veggen. Unngå gjennomspikring og derav kortslutning av ledninger (unngå person og brannfare). Møte individuelle behov samt forberede boligen på den tekniske evolusjon. Følge angivelse i ht. NS3931 (DIN18015) Utføre installasjonen i bestemte installasjonssoner for fremføring av strøm og signal ut i boligen Benytte felles føring med f.eks ventilasjon, sentralstøvsuger, osv. Kanaler eller rørføringer for skjult installasjon i angitte føringssoner. Det skal legges til rette for mulig fremtidig fremføring av effekt og signal. Bokser bør være tokamret for å skille mellom el og IT. Betjeningsvennlig og lett forståelig utstyr Uttak for el og signal. Dette omfatter: brytere termostat/regulator ur alarminnstilling display / monitor For at utstyr skal være enkelt å betjene, utstyrstilpasset og estetisk utført må retningslinjer følges. Ved planlegging av omsorgsboliger skal alle aktive uttak være mulig å betjene av personer i rullestol eller personer som har liten muskelstyrke eller kognitiv svikt. Uttak kan gjøres hvis uttakene kan styres fra betjeningsvennlig plass. For ikke å benytte utstyr som er brukerfiendtlig, skal det velges utstyr som er enkelt å betjene, innstille, forstå og bruke. Utstyr samt ha mulighet for behovstilpassing. Sette krav og velge utstyr som har store betjeningsflate, entydig uttrykk og enkel betjening. Eks. telefon utstyres med bilder av de viktigste personene, trygghetsalarm, porttlf, osv. Utstyr og uttak monteres i installasjonssonene. NS 3931 er en norsk standard som angir utstyrsplassering. Denne standarden er for tiden under revisjon. Stikk skal ikke monteres under 45 cm hvis de ikke kan styres fra bryter montert i nedre installasjonssone. 9

10 Behov Hva hvorfor hvordan God orientering Lys Nødlys Fargegjengivelse Kontraster Lysbehovet varierer meget og spesielt eldre og svaksynte krever bedre lys. Ved riktig belysning kan en: unngå fallulykker gjøre arbeidet lettere få bedre frem farger fremskaffe gode kontraster fremheve møbler, bilder, etc belyse skap, garderobe, seksjon, hyller, trapper, etc unngå blending gi ledelys til utgangsdør/ teknisk sentral ved spenningsbortfall Viktig med god planlegging av plassering av lyspunkt. Punkt kan i mange tilfeller løses ved stikk montert ved tak. Ved planlegging og installasjon må følgende ivaretas: armaturene monteres slik at det gir god orientering ved at bevegelsesområder og dører belyses effektbelysning i form av retningsbestemt lys som rettes mot inventar, blomster etc for å skape gode kontraster velge lyskilde som gir best fargegjengivelse - vil være bestemt av fargevalg på vegger og innredning, samt om en ønsker at miljøet skal fremkomme som varmt eller kaldt asymmetrisk lyskilde i tak, spott rettet mot skap eller armatur montert inne i skap lys monteres på siden av speil for å unngå skygge. armatur med batteri se tips/råd på løsninger beskrevet i publikasjonene Belysning for eldre og Hjembelysning utgitt av Lyskultur Komfort / Trivsel Eksempel på funksjoner som er medvirkende til å ivareta god komfort er: varmebehov tilpasset beboer og romfunksjon riktig belysning godt inneklima lyd / bilde gode og enkle kommunikasjons muligheter Tilretteleggelse for trivsel og velvære har stor betydning for beboer. Fysiske funksjoner må derfor være planlagt og tilrettelagt for å gi beboeren den nødvendige komfort. Dette bidrar til økt livskvalitet Varme tilpasset beboers behov samt romtype og forventet aktivitet. Det er viktig at varmen kan reguleres mer eller mindre automatisk. Lyset skal være tilrettelagt på en slik måte at en kan skape en ønsket atmosfære. Inneklima skal kunne reguleres automatisk. Boligen skal være forberedt for integrert kommunikasjon (tale, tekst og bilde). Eks på funksjoner: betjeningsutstyr skal være ensartet og lett å betjene varmekabler i gulv, konventer ovner som reguleres automatisk mulighet for å dimme lyset til å gi det lysnivået som er nødvendig i forhold til arbeidsoppgave og situasjon forberedt for installasjon av omgivelseskontroll balansert ventilasjon ventilasjonsavsug benytte installasjonsbuss systemer (se styre systemer) 10

11 Behov Hva hvorfor hvordan ENØK Utnytte energibehovet i boligen mest mulig optimalt i forhold til reelle behov. arealbruk (romtype) energikilder (el, fjernvarme, gass, jordvarme, osv) valg av styresystem valg av lyskilder, led Redusert energi forbruket og derav kostnader. Utnytte alternative energikilder. Miljøfremmende tiltak. Energisparing av lys og varme ut fra behov. Lys slukkes automatisk når en ikke er i rommet. Lyset tennes først når det blir mørkt ute. Varmen senkes når en er bortreist. Ved bruk av varmekabler i gulv vil en kunne akkumulere varmen i byggningsmassen. Temperatur styres i forhold til utetemperatur og vindforhold. behovstyring ved bruk av bevegelsesmelder tidsstyring ved bruk av timere (døgnbasert styring) dør/vinduskontakt som kobler til/fra varmekilder tariffstyring (optimal utnyttelse av energi og effekt) dimming av lys lys/skumringsføler valgmulighet med hensyn til energikilde (el, gass, varmepumpe, etc) styre energikilder Kommunikasjon Toveis tale (telefon, intercom) Data/tekst (ISDN, Internett) Bilde (ISDN, TV) Kommunikasjon mot omverden for å ivareta behov for sosial kontakt, mulighet for å tilkalle hjelp, mulighet for kjøp av varer og tjenester, osv. Toveiskommunikasjon ved bruk av høyttalende telefon i alle rom, koblet mot fjernkontroll. Trygghetsalarm som automatisk melder fra om en ulykke (f.eks fall eller sykdom) Bredbåndsnett (tele eller antennekabel) for å dekke behov for digital TV, Internett, osv. Mulighet for tilkobling mot installasjonsbuss Trygghet og sikkerhet Eksempler på trygghet og sikkerhetstiltak: innbruddsalarm adgangskontroll audio/video porttlf dørkontroll brannalarm styring av brannfarlige stikk Trygghet for å forhindre ulykker, enkelt kunne tilkalle hjelp - eventuelt at dette gjøres automatisk. Det er viktig at trygghetstiltak vurderes opp mot både beboer, pårørende og omsorgspersonale. Eks: lys tennes automatisk når en står opp fra sengen om kvelden og natten slik at fallulykke kan forhindres Det finnes både funksjonsspesifikke løsninger og tjenester som f.eks innbruddsalarmanlegg til integrerte løsninger. trygghetsalarm sengevakt som via installasjonsbuss om natten gir beskjed om at en person ikke ligger i sengen Tenner i tillegg lyset automatisk for beboer/pasient få bilde av vedkommende som ringer på vist på display eller TV bevegelsesmelder og magnetkontakt i dører/vinduer røykvarsler 11

12 Behov Hva hvorfor hvordan komfyrvakt TV-vakt belysning trygghetssentral sengevakt vektdetektor fallalarm barnesikring jordfeilbryter overspenningsvern redde liv (brannalarm) sikre verdier (innbruddsalarm) forebygge ulykker (komfyrvakt, TV-vakt, barnesikring av stikk, fall). tilkalle hjelp (trygghetsalarm, fallalarm, se hvem og vite at det kommer noen på besøk komfyrvakt/alarm. Varmedetektor slår av ovnen automatisk ved overopphetning, eventuell timer som kobler fra etter innstilt tid. TV-vakt som kobler fra TV ved bruk av samme fjernkontroll som benyttes for TV. alle stikk t.o.m nedre føringssone skal ha barnesikring varsellampe sirene tidsstyring, sentral styring alarmknapp ved utgangsdør koblet mot trygghetssentral, trygghetsalarm Styresystem (den automatiserte bolig) Alle funksjonene i boligen kan styres eks: lys varme ventilasjon brann innbrudd persienne/markise gardintrekk pumpe/motor for styring av dører/vinduer/ garasjeport styrte stikk osv Ønske om å oppnå: økt komfort økt sikkerhet økt trygghet ENØK gevinst stor fleksibilitet (enkelt å utvide funksjonaliteten og komplekse løsninger) redusert investeringskost reduserte driftsutgifter Det finnes en rekke systemer på markedet, men felles for disse er at de ikke kan knyttes mot andre systemer og følgelig blir det ofte dyrt å ta i bruk nye systemer. Ny teknologi gjør det mulig å integrere systemene sammen ved bruk at såkalte bussystemer. Eks: LON KNX Zigbee Systemene gir mulighet for samspill av funksjonene, tid, behov, temp, lys, vind, sol, økt trygghet, sikkerhet, osv. Fellesbetegnelse som ofte benyttes er omgivelseskontroll, men disse systemene løser flere funksjoner ved at en enklere integrerer alle systemene. Reserveføringsvei for å tilrettelegge for fremtidig brukerbehov og utvidelser Tomrør/kanaler for etterinstallasjon av kraft- og signalkabler. Uttaksbokser (installasjonsbokser) med ekstra kammer og plass for montasje av utstyr. På grunn av varierende behov hos beboer og den raske utviklingen innen teknologiske tjenester og muligheter, vil det være hensiktsmessig å forberede for fremføring til kjente og ukjente funksjoner. Forberede med ekstra fremføring og installasjonsbokser for å kunne enkelt og estetisk kunne supplere og forsyne områder/ funksjoner med kraft og signal. Eks på minimumsløsning vil være dobbel boks og ekstra rør til uttak ved tak / takboks med fremføring til boks ved dør og gulv. 12

13 Behov Hva hvorfor hvordan Ved endrede behov På den måten vil en forberede for endrede brukerbehov, samtidig som det gir billigere etterinstallasjon. Kostnadene ved supplering av funksjoner vil være vesentlig redusert da etterinstallasjon er forberedt og estetisk tilrettelagt. Eksempler på funksjoner en må forberede for: omgivelseskontroll innbruddsalarm automatisk døråpner lys i skap nødlys TV/Radio/musikkanlegg/ høyttaler ISDN eller analog telefoni - sengevakt berøringsalarm trygghetsalarm putebryter porttlf/itv telestyring styring av skallsikring sentral styring På den måte vil en ha ivaretatt en viss mulighet for fremføring av signal og el. Det anbefales derimot at det vurderes tilstrekkelig fremføring ut fra de nevnte funksjoner. 13

14 Referanser og kilder: Teknologirådet: Rapport , Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009): Omsorgsteknologi bør tilbys alle brukere av omsorgstjenesten Alle hjemmeboende omsorgsmottakere bør få tilbud om smarthusløsninger som en del av omsorgstilbudet. I tillegg må det åpnes opp for økt bruk av sporingsløsninger for demente pasienter. Behandling og omsorg for kronisk syke pasienter bør i større grad tilrettelegges hjemmefra med teknologisk overvåkning av sykdomsutvikling. Husbanken veileder for omsorgsboliger Kapittel 6.5 Teknologi for trygghet og sikkerhet Kap 8.3.3: Erfaringene viser at smarthusteknologi kan være et verdifullt supplement til menneskelig assistanse, dersom den anvendes på en etisk forsvarlig måte. Denne teknologien kan bidra til at folk kan bo lengre noe hjemme, og til at ansatte kan være mobile, samtidig som de blir varslet dersom noe unormalt hender hjemme hos en bruker. For å forebygge og varsle ulykker og gi beboerne økt trygghet og selvstendighet, er det fornuftig å legge til rette for større utbredelse av smarthusteknologi, både i private hjem, omsorgsboliger og sykehjem. Dette vil også kunne gi bedre kvalitet på tjenestene, bedre arbeidsforhold for personalet, og økonomiske gevinster for kommunene. Kap 8.3.2: Bostøtte, tilskuddsordninger og betalingsordninger bør innrettes slik at de stimulerer til at flere private boliger blir tilrettelagt for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal lønne seg å tilrettelegge egen bolig eller bygge nye boliger med god tilgjengelighet og «smarthusteknologi». 14

15 Bedre Bokvalitet-prosjektet Veileder for elektroteknisk livsløpsstandard i omsorgsboliger BESTA-prosjektet Human Factors Solutions, Oslo. Diverse rapporter fra 1993 til Omsorgsboliger - bygg - for fremtiden - i dag NELFO, Oslo, juni 1998 Livsløpsboligen - Retningslinjer for elektriske installasjoner 1994 Elforlaget ISBN St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordring. Ny norsk standard for Universell utforming. 15

16 4221 Grafisk kontor VAH 2009 Målsetting Eldreomsorgen skal bidra til at eldre med behov for pleie og omsorg kan fortsette å leve et trygt og mest mulig verdig og selvstendig liv. Et hovedmål er at eldre skal kunne bo i sine egne hjem så lenge som mulig. En forutsetning for dette er at tjenestene både kapasitets- og kvalitetsmessig er utbygd slik at eldre føler seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Målet er at alle som har behov for det, får et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av bosted, inntekt og sosial status. De overordnede målene for utbyggingen av pleie- og omsorgstjenestene er å: Gi den enkelte trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov Styrke omfanget og kvaliteten på tjenestene Utvikle mer helhetlige og fleksible tjenestetilbud Gi likeverdige tilbud, uavhengig av den enkeltes bosted, inntekt og ressurser Gi større rom for brukermedvirkning og personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. Regjeringen vil i tråd med dette legge opp til en satsing som kan gi eldre mennesker trygghet og god pleie og omsorg tilpasset den enkeltes behov. Kommunene skal også i framtiden ha ansvaret for utformingen og utbyggingen av pleie- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil derfor legge vekt på at kommunene i størst mulig grad skal utforme og bygge ut et pleie- og omsorgstilbud som er tilpasset de lokale forhold og behov. NELFO Foreningen for EL og IT Bedriftene Fridtjof Nansens vei 17, Postboks 5467 Majorsten, 0305 OSLO Tlf Faks E-post iso@nelfo.no