MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Befaring til Røssvoll ang. sak 92/12 og til Pruglhei ang. sak 1/13. Buss går fra Rådhuset kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 92/12 12/1659 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 94 BNR 41 1/13 12/2020 DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 49 BNR. 4 2/13 12/8 SKOGSVEIER 2012, KLAGE PÅ AVSLAG - BYGGETILLATELSE SKOGSVEI 3/13 10/1114 PLAN 9019: DETALJREGULERING FOR UTSKARPEN BUTIKK OG BYGDEHUS - MERKNADS-/ SLUTTBEHANDLING 4/13 10/1142 PLAN 2123: DETALJREGULERING SØRLANDSVEIEN 52 OG 54 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 5/13 12/2224 NY TILLATELSE FOR MO INDUSTRIPARK - HØRINGSUTTALELSE UTVALG FOR MILJØ, - PLAN og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

2 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /12 Rana kommune TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /12 Rana kommune TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /12 Advokat Øyvin Trønsdal TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 131/ /12 Bernhard Olsen AS TILLATELSE TIL TILTAK - GARASJE/LAGER - KIRKEBAKKEN KULTURBARNEHAGE - KIRKEBAKKEN 5, GNR 131 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 6/ /12 Cato Forseng TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 6 BNR. 6 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 24/ /12 Edel og Thor Hågensen TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 24 BNR. 6 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 24/ /12 Fleksi Eiendom AS TILLATELSE TIL TILTAK - DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 24 BNR. 25 STEINBEKKHAUGVEIEN 60, 62 OG 64 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 22/ /12 Brit Jæger TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 22 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 99/8

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16574/12 Martin G. Jensen TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 99 BNR. 8 12/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 131/402 2/13 Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS TILLATELSE TIL TILTAK - ANLEGGSTILTAK - NESNAVEIEN 49, GNR 131 BNR / TEK/EOK/ILAS G/B-F 159/ /12 Morten Rimer TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG HYTTE, STRAUMEN 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 131/6 22/13 Einar Mikalsen TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 131 BNR. 6 13/ TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 17/26 302/13 Randi Aadal TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 17 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 28/ /13 Statskog SF TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 28 BNR. 1 13/ TEK/EOK/JONE G/B-F 22/ /13 Viggo Gruben TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 22 BNR. 4 13/ TEK/EOK/JONE G/B-F 22/ /13 Viggo Gruben TILLATELSE TIL TILTAK, DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 22 BNR. 4

5 RANA KOMMUNE Sak 92/12 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 94 BNR 41 - (KORRIGERT SAKSFREMLEGG) Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 136/1 Arkivsaksnr.: 12/1659 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates ca 2,5daa bebygd areal som vist på vedlagt kartutsnitt fradelt fra eiendommen gnr.94, bnr Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av ca 2,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.94, bnr.41 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Følgende vilkår må være ivaretatt før ny eiendom kan matrikkelføres: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og kopi være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 66 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og kopi være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 65 og 66 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og kopi være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 65 og 66 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. Rådmannen i Rana, Side 2 av 36

6 Sak 92/12 Saksutredning: I saksframlegg vedr. søknad om deling av eiendommen 94/41 i Rana kommune har det dessverre kommet noen gale opplysninger og henvisning til feil eiendom. rette opplysninger om aktuelle eiendom er: Rana kommune har mottatt begrunnet søknad om fradeling av 3 daa bebygd areal fra eiendommen gnr.94,bnr.41 i Rana kommune. Det er søkers sønn som skal ha omsøkte areal. Eiendommen 94/41 ligger på Røssvoll ca 15 km fra Mo sentrum. Området eiendommen ligger i er i kommuneplanens arealdel definert som viktige ledd i kommunikasjonssystemet, hvor det i bestemmelsene til KA heter Innenfor areal som inngår i korridor for ny E6 på strekningen tillates ikke fradelt eller oppført bolig, fritids eller ervervsbebyggelse. Søknad om tiltak innenfor areal som inngår i vist korridor skal forelegges Statens vegvesen til uttalelse. Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen 94/41 er på totalt 3234daa hvorav 100daa er bonitert som fulldyrka areal og 104daa er produktiv skog. Drift på eiendommen er grovfôrproduksjon til egne hester. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og Plan- og bygningslovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Det er våningshus nr.2 på eiendommen som søkes fradelt. Fradeling av bolighus på landbrukseiendommen kan føre til konflikt i forhold til landbruksdrift. Omsøkte areal grenser til dyrket mark og ligger i direkte tilknytning til tunet på eiendommen. Fradeling av boligtomt i tilknytning til jordbruksareal, kan medføre fremtidige drifts eller miljømessige ulemper. Arealet som søkes fradelt består hovedakelig av septikkanlegg, vei, hus og furuklynge. Jordsmonnet er karrig, dosert ut med grus og brukt som campingplass i mange år. Eiendommen 94/1 er en liten landbrukseiendom og det er ikke behov for to bolighus på eiendommen av hensyn til eventuell drift. Søker skal beplante og skjerme eksisterende tun og arealet som ønskes fradelt med beplantning og gjerde slik at det ikke er mulig å benytte hverandres areal. Dette vil redusere mulighetene for konflikter som følge av landbrukskjøretøy og dyr. På bakgrunn av dette anbefales det at det gis tillatelse til fradeling og omdisponering etter Jordloven Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i Side 3 av 36

7 Sak 92/12 medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Mulige konsekvensen: Reindrift Vi kjenner ikke til noen spesielle interesser for reindriftsnæringen i området siden det søkes om fradeling av eksisterende bebyggelse. Allmennheten Ingen kjente interesser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Søknaden gjelder fradeling av bebygd areal og tiltaket vil ikke føre til noen endret bruk av arealet. Avkjørsel: Statens Vegvesen har gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Vurdering: Området er i kommuneplanen definert som viktige ledd i kommunikasjonssystemet hvor spredt boligbygging ikke er tillatt og det nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Fylkesmannen i Nordland har ingen merknader til selve fradelingen, men ber kommunen vurdere en mindre parsell til boligformål. De nevner at vanlig praksis i Nordland er boligparseller på 1-2 daa og at dersom ridebanen er i bruk i dag og fortsatt skal tilhøre hovedeiendommen, vil en fradeling av alt areal rundt ridebanen begrense eventuelle utvidelser eller bruksmuligheter i framtida. Ingen av de andre høringsinstansens har noen kommentarer til tiltaket. Kommunen støtter Fylkesmannens syn på at det vil være uheldig for eiendommen om fradelingen hindrer mulighetene for en framtidig utvidelse av ridebanen. Det anbefales at ridebanen tillegges nødvendig areal så den kan utvides til internasjonale mål. Denne reduksjonen av tomta synes søker er greit. Konklusjon: Side 4 av 36

8 Sak 92/12 Eiendommen ligger innenfor den nye reguleringsplan for E6 Fallheia Sandheia, vi kan ikke se at omsøkte tiltak vil komme i noen konflikt i forhold til denne planen. Omsøkte areal er bebygd og fradelingen vil ikke føre til endret bruk av areal. Eiendommen 94/1 er en liten landbrukseiendom og det er ikke behov for to bolighus på eiendommen av hensyn til eventuell drift. Omsøkte bolighus ligger i tilknytning til etablert tun og våningshus 1 og 2 ligger forholdsvis tett. Søker skal beplante og skjerme eksisterende tun og arealet som ønskes fradelt med beplantning og gjerde slik at det ikke er mulig å benytte hverandres areal. Dette vil redusere mulighetene for konflikter som følge av landbrukskjøretøy og dyr. Vi ser ikke at fradelingen av boligtomten vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt ca 2,5daa bebygd areal til boligformål fra eiendommen gnt.94, bnr.41. Vedlegg: Situasjonskart Gårdskart Oversiktskart Sverre Å. Selfors Konst. teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 5 av 36

9

10 TEGNFORKLARING m Målestokk 1 : 2500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /41 Tilknyttede grunneiendommer: 94/41 = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (DEKAR) 101,9 0,0 0,0 0,0 2,7 86,3 46,7 5,7 21,8 55,3 0,0 3,1 0,0 323,5 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. 101,9 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. 141,4 77,1 3,1 323,5 Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Markslagsgrenser Eiendomsgrenser

11

12

13 RANA KOMMUNE Sak 1/13 DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR. 49 BNR. 4 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 49/4 Arkivsaksnr.: 12/2020 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av ubebygd parseller på inntilt 1,5daa til boligformål fra eiendommen gnr.49, bnr.4 som vist på vedlagt kartutsnitt. Med hjemmel i Jordlovens 9 tillates samme areal omdisponert til boligformål. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av ca 1,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.49, bnr.4 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Parsellen gis avkjørselstillatelse til Plurheiveien. Avkjørsel må legges slik at eksisterende landbruksareal ikke blir berørt. 5. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana Side 6 av 36

14 Sak 1/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av 1,5daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.49, bnr.4 i Rana kommune til boligformål. Søker er Marte Pruglhei og Odd-Gunnar Andersen. Det er søster til Marte Pruglhei som skal ha omsøkte areal. Eiendommen 49/4 ligger på Plurheia ca 15km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt 974daa hvorav 77daa er bonitert som fulldyrket areal og 706daa produktiv skog. Drift på eiendommen er smågris- og slaktegrisproduksjon (25årspurker) samt salg av høy og potet. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanen er definert som LNF-1 hvor det ikke tillates fradelt tomt eller oppført bolig,- fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende plan. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og Plan- og bygningslovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering etter jordloven Omsøkte areal er i hovedsak bonitert som middels produktiv skogsmark. Arealet er delvis svært grunnlendt og i liten grad dyrkbart. Deler av omsøkt areal er i gårdskartet bonitert som fulldyrket areal, arealet er imidlertid grunnlendt og lite egnet til høsting med dagens redskap. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastning nevneverdig. Arealet grenser til dyrket areal og fradeling av areal til boligformål i tilknytning til jordbruksareal kan medføre fremtidige drifts og miljømessige ulemper. Produksjonen på eiendommen er slaktegrisproduksjon og spredning av husdyrgjødsel i nærheten av bolighus vil kunne medføre konflikter som følge av lukt og støy Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 7 av 36

15 Sak 1/13 Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kjente mulige konsekvenser av tiltaket: Reindrift Det er ikke avmerket noen viktige reinbeiteinteresser i omsøkte område. Allmennheten Ingen kjente interesser. Fradelingen vil ikke berøre naboeiendommer. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Søknaden skal vurderes etter Lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter administrasjonens vurdering vil omsøkte tiltak ikke medføre at lovens formålsbestemmelse bli vesentlig tilsidesatt. Avkjørsel: Dersom søknad om fradeling innvilges vil det bli gitt avkjørselstillatelse til Plurheiveien som er kommunal veg. Avkjørsel til Plurheiveien på aktuelle strekning vurderes som forsvarlig. Ras- / flomfare: Det er ikke registrert skredfare eller kvikkleireforekomst i området som søkes fradelt. Høringsuttalelse: Området er i kommuneplanen definert som LNF1 hvor det ikke tillates fradelt tomt eller oppført bolig,- fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Nordland Fylkeskommune har ingen merknader til søknaden. Fylkesmannen i Nordland er negativ til dispensasjon. Fylkesmannen er negativ til tiltaket, dette begrunnes med at det ikke foreligger noen tungtveiende argument for å fravike kommunens arealplan. De anser omsøkte plassering som en øy i landbrukseiendommen som uheldig. De viser også til at økt spredt bosetting på et generelt grunnlag fører til økte kommunale driftutgifter i form av kommunale tjenester (renovasjon, brøyting etc). Fylkesmannen fraråder kommunen om å gi dispensasjon, dersom dispensasjon gis bør parsellen og adkomstsvei legges slik at landbruksinteresser blir minst mulig berørt. Vurdering: Aktuelle område består i stor grad av bergnabber og tidligere dyrket areal, arealet er imidlertid grunnlendt og lite egnet til høsting med dagens redskap. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastning nevneverdig. Arealet grenser til dyrket areal i drift og fradeling av areal til boligformål i tilknytning til jordbruksareal kan medføre fremtidige drifts og miljømessige ulemper. Produksjonen på eiendommen er slaktegrisproduksjon og spredning av husdyrgjødsel i nærheten av bolighus vil kunne medføre konflikter som følge av lukt og støy. Det er tidligere fradelt boligtomter fra samme hovedbruk. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at økt spredt bosetting på et generelt grunnlag fører til økte kommunale driftutgifter i form av kommunale tjenester (renovasjon, brøyting etc). Rana kommune har et ønske om å styrke næringsgrunnlaget og bosettingen også i distriktene. Det er eksisterende bebyggelse i området og tiltaket vil ikke gi økte utgifter til brøyting og Side 8 av 36

16 Sak 1/13 veivedlikehold. Det er ikke gang- og sykkelveg i området, og all ferdsel internt i området må gå langs og på tvers av Plurheiveien. Økt antall boliger vil gi økt gang- og sykkeltrafikk langs Plurheiveien både mot Skonseng og internt i området. Pga farlig skolevei har alle skoleelever i kl. som bor i området krav på fri kommunal skoleskyss. Økt husbygging i området vil kunne medføre økte utgifter til dette. Kommunens avkjørselspolitikk er synliggjort som retningslinjer i kommuneplanens arealdel. 2 HOVEDVEG FYLKESVEG 356 * OG DELER AV FYLKESVEG 352 # KOMMUNALE VEGER MED GJENNOMGANGSTRAFIKK. III A B C D MINDRE STRENG HOLDNING. Antall direkte avkjørsler til vegene må være begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av avkjørselsted må vurderes med tanke på framtidig utviklingsmulighet. Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsel til boligformål bør normalt gis. Dersom ny eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsel kan medføre økt ferdsel av myke trafikanter langs hovedvei, skal sikkerheten for slike trafikanter (vegstandard, trafikktetthet, hastighet, g/s-veg, skulderbredde) vurderes før tillatelse gis. Veistrekning i det aktuelle området er oversiktlig og avkjøring vurderes som forsvarlig. Konklusjon For å unngå en oppsplitting av eiendommen og øyer inne i landbrukseiendommer vil det beste være å samle nye boliger i et området. Søkerne kan være åpen for alternativ plassering av tomta, men er mest interessert i omsøkte plassering. I forhold til økt gang- og sykkeltrafikk langs Plurheiveien og økte kommunale utgifter til skoleskyss vil det ikke ha stor betydning om tomtene samles. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastning nevneverdig, og produktivt landbruksareal vil ikke berøres. Fradelingen vil ikke berøre naboeiendommer eller viktige naturområder. På bakgrunn av dette anbefales det at det tillates fradelt ca 1,5 daa ubebygd areal til boligformål som omsøkt. Avkjørsel til tomta må plasseres slik at eksisterende landbruksareal ikke blir berørt. Ant. trykte vedl.: 6 Utrykt vedlegg: Søknad om fradeling Mo i Rana Sverre Å. Selfors Konst. teknisk sjef Torhild Jakobsen landbruksjef Side 9 av 36

17

18

19

20 omsøkt areal TEGNFORKLARING m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /4 Tilknyttede grunneiendommer: 49/4 = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (DEKAR) 77,2 0,0 1,6 0,0 397,1 227,5 81,4 65,3 97,0 23,5 1,0 2,6 0,0 974,2 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. 78,8 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. 771,3 Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. 121,5 Ajourføringsbehov meldes til kommunen. 2,6 974,2 Markslagsgrenser Eiendomsgrenser

21 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Aage Steen Holm, / Deres dato Deres referanse /2020 Rana kommune Postboks MO i RANA Svar på høring - Dispensasjon fra kommuneplanen - Fradeling til boligformål - 49/4 - Rana Fylkesmannen viser til høring vedrørende dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av parsell til boligformål på gnr 49/4 i Rana kommune. Vi beklager sent svar som skyldes avvikling av juleferie. Videre gjør vi oppmerksom på at et vedlegg til høringen med begrunnelse fra søker ikke gjaldt denne saken, men en annen dispensasjonssak i kommunen. Rana kommune har i sin kommuneplan sagt at de ikke ønsker fradeling av tomter i dette området, foruten fradeling til stedbunden næring. Plan- og bygningsloven 19-2 fastslår at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Å tilrettelegge for ny bolig for søkers søster, er i seg selv ikke et tungt argument for å fravike kommunens egen arealplan. Økt spredt bosetning vil, på generelt grunnlag, innebære økte driftsutgifter for kommunen i form av kommunale tjenester (renovasjon, brøyting etc). Den foreslåtte parsellen vil bli liggende inntil dyrka jord i drift, og som en øy i landbrukseiendommen. Slike «øyer» er generelt uheldig. Fradeling av parseller bør i størst mulig grad bli forsøkt lagt i utkanten av eiendommene, inntil offentlig vei e.l. Det kan også tenkes at parsellen vil kunne komme i konflikt med landbruksinteressene i framtida, i form av støy- og luktplager. Med mindre Rana kommune mener at kommuneplanens arealdel er utdatert, og at det nå er ønskelig å legge til rette for økt spredt bosetning i dette området, vil Fylkesmannen fraråde kommunen å gi dispensasjon. Dersom kommunen likevel tillater fradeling, bør parsellen og adkomstvei legges slik at landbruksinteressene blir minst mulig berørt. Dette innebærer bl.a. at adkomstvei ikke bør gå over dyrka jord. Med hilsen Magne Totland (e.f.) seksjonsleder Aage Steen Holm rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Marte Pruglhei og Odd-Gunnar Andersen Plurheiveien Skonseng Statens hus Landbruksavdelinga, Bodø Landbruksavdelinga, Mosjøen E-post Moloveien 10, 8002 Bodø Statens hus Strandgt. 24, boks 53, 8651 Mosjøen fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks: Telefaks: I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

22

23 RANA KOMMUNE Sak 2/13 SKOGSVEIER 2012, KLAGE PÅ AVSLAG - BYGGETILLATELSE SKOGSVEI Saksbehandler: Olav Pettersen Arkiv: V83 Arkivsaksnr.: 12/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Rana kommune anser at det i klagen ikke er kommet nye momenter i saken. Rana kommune anser at behovet for og kostnaden med å bygge vei som omsøkt, ikke står i rimelig forhold til verdien av stående hogstmodent volum og produksjonsmulighetene i området. Søknaden avslås med bakgrunn i Skoglovens 7 med forskrifter, bla. Forskrift om planlegging og bygging av veier for landbruksformål (FOR nr. 2000), Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR ), Fylkesmannen i Nordland: Prioritering av tilskudd til bygging av skogsveier i Nordland. Klagen sendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Mo i Rana, 03. januar 2013 Rådmannen i Rana, Side 10 av 36

24 Sak 2/13 Saksutredning: Bakgrunn: Søknaden om byggetillatelse på skogsvei i området ved det nye kraftverket og trykkreguleringsanlegget ved hovedvannledning i Mofjellet, ovenfor Anleggshammeren ble avslått av Rana kommune, Landbrukskontoret. Landbrukskontoret anser fortsatt at dette skogområdet kan og bør drives uten å bygge en kostbar vei. Økonomisk kan et veiprosjekt som omsøkt, ikke forsvares. Søker klager på avslaget og saken videresendes til politisk behandling i MPR-utvalget. Vurdering: Skogeier har sin søknad og også i sin klage anført momenter vedrørende Rana kommunes bygging av vei til vannbehandlingsanlegget. Søker mener denne veien har vanskeliggjort adkomsten til skogområdet. Landbrukskontoret anser at disse momentene ikke har noe med eventuell byggetillatelse for skogsvei i området å gjøre. Bygging av vei til vannbehandlingsanlegget har endret tidligere adkomstforhold til dette skogområdet, men Landbrukskontoret anser at behovet for og kostnaden med å bygge vei som omsøkt, ikke står i rimelig forhold til stående hogstmodent volum og produksjonsmulighetene i området. Adkomsten til området er i utgangspunktet god. Fra anleggveien i Mofjellet er det vei langs kraftlinja og til vannbehandlingsanlegget. Denne veien går like nedenfor det aktuelle skogområdet og kan benyttes ved skogsdrift i området. Eventuell drift i dette området bør kunne gjøres ved at skogeier benytter denne adkomsten og passer på å drive når driftsforholdene er gode. Søker ønsker å bygge vei fra anleggveien til vannbehandlingsanlegget og rett østover inn i bestandet. Landbrukskontoret anser at adkomst til bestandet kan skje fra nord, nedre kant av bestandet uten bygging av vei. Skogområdet er eksponert mot relativt snaut fjell og annen hogstform enn gjennomhogst kan ikke anbefales. Området kommer for øvrig innenfor Rana kommunes vernskogsdefinisjon. Hogst i vernskog er meldepliktig, men tillatt. Hogsten skal da gjennomføres etter kriteriene i vernskogbestemmelsene, se vedlegg. Den omsøkte veien er planlagt til et forholdsvis lite og marginalt skogsområde som ligger like øst for det nye kraftverket og trykkreguleringsanlegget i Mofjellet, h.o.h. ca 230 m. Adkomsten til området er god med vei til nevnte installsjoner som tar av fra anleggveien i Mofjellet. Søker planlegger 185 m traktorvei i veiklasse 7 og har beregnet byggekostnaden for denne til kr ,-. Hogstmodent kvantum har skogeier beregnet til 50 m³ og produktivt areal til 15 daa. I 1984 ble det gjennomført en skogtakst som omfatter hele Rana. I denne taksten er produktivt areal på dette bestandet beregnet til 5 daa, låg bonitet (G8), mens området på sør- og vestsida er anført som tresatt impediment (uproduktivt område), bestand 32 på vedlagte kartkopi, vedlegg 3. Skogen i bestandet er i hovedsak gran i hkl. V (hogstmoden skog) av varierende kvalitet med innslag av furu av bedre kvalitet og varierende alder, og noe lauvskog. Skogeier har i søknaden ikke oppgitt transportgevinst ved å bygge vei framfor å drive skogen uten vei. Bruttoverdien av 1 m³ grantømmer av varierende kvalitet som her, anslås til ca. kr. 300,-. Omløpstida på skog på bonitet G 8 er 120 år, i flg. produksjonstabeller fra NISK (Norsk inst. for skogforskning), Braastad. Side 11 av 36

25 Sak 2/13 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 - Søkers klage m vedlegg. Vedlegg 2 - kartkopi over området med planlagt veitrasé. Vedlegg 3 - Kopi av bestandskart fra skogregistrering i området. Utrykte vedlegg: Forskrift om planlegging og bygging av veier for landbruksformål (FOR nr. 2000), Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR ), Fylkesmannen i Nordland: Prioritering av tilskudd til bygging av skogsveier i Nordland. Rana kommunes vernskogsbestemmelser. Vedtatt K-sak 89/1995. Beskrivelse av veiklasser for skogs-/landbruksveier. Side 12 av 36

26

27

28

29

30 RANA KOMMUNE Sak 3/13 PLAN 9019: DETALJREGULERING FOR UTSKARPEN BUTIKK OG BYGDEHUS - MERKNADS-/ SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Kristin Hamran Brattland Arkiv: REGPL 9019 Arkivsaksnr.: 10/1114 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret Detaljregulering for Utskarpen butikk og bygdehus (datert ) med tilhørende reguleringsbestemmelser (datert , sist revidert ) og planbeskrivelse (datert ). Rådmannen i Rana, Side 13 av 36

31 Sak 3/13 Saksutredning: BAKGRUNN Rana kommune har mottat søknad datert , med kart og bestemmelser sist datert fra Tegneverket arkitekter as (fagkyndig konsulent) som på vegne av Utskarpen butikk og bygdesenter (tiltakshaver) ber om å få behandlet forslag til detaljregulering av butikk og bygdehus i Slettenkrysset i Utskarpen (krysset mellom Fv 12 og Fv 17). Formålet med reguleringen er å legge til rette for bygging av et bygdesenter som kan inneholde reguleringsformålene næring, forretning og tjenesteyting. Hovedintensjonen er at det skal kunne drives lokal dagligvarebutikk. Reguleringsforslaget åpner også for salg av bensin (bensinpumpe). Vedlagt til saken ligger: 1. Forslag til reguleringsplan Detaljregulering for Utskarpen butikk og bygdehus (datert ) 2. Reguleringsbestemmelser (datert , sist revidert ) 3. Planbeskrivelse (datert ) 4. Oversiktskart som viser omsøkt lokalisering Planområdet er pr idag uregulert og i Kommunedelplan for Rana lagt ut som LNF 1-område (landbruk, natur og friluftsområde). Planområdet er på ca 6,2 daa og er klassifisert som fulldyrka areal. I februar 2010 ble Plankontoret kontaktet av overnevnte søker ang mulighet for bygging av dagligvarebutikk i området Slettenkrysset. Som en første tilbakemelding redegjorde Plankontoret for at det sentralt i Utskarpen, på Fallet (der nedlagt dagligvare og posthus ligger), allerede er regulert for slik type virksomhet som søker ønsker å utvikle. Dette er søker klar over, og i følge søker var Fallet førstevalg lokaliseringsmessig. I følge søker har de imidlertid ikke lyktes med å skaffe nødvendig avtale om deltakelse, eventuelt om grunnerverv med grunneier i området. Søker har derfor sett seg om etter et alternativt sted å starte opp. Plankontoret kunne ikke ut fra gjeldene planverk og reguleringsplan for Fallet administrativt gi tilbakemelding om å starte regulering av et nytt senter, da dette trolig vil kunne svekke muligheten for å utvikle et sentrum på Fallet. I mars og april 2010 hadde derfor daværende plansjef møter med både grunneier og søker for å finne løsninger som kunne utvikles innenfor rammen av gjeldende regulering. Dessverre kunne man ikke se noe grunnlag for samarbeide her. Begge parter ønsker utvikling og nyskapning, og helst på Fallet, men tankene om hvordan dette kan gjøres er så ulike at det er vanskelig å se for seg hvordan de i fellesskap skal bygge og utvikle området. Søker bestemte seg for å arbeide videre med etablering ved Slettenkrysset. Saken ble da fremmet som en politisk forhåndsvurdering der man ønsket en avklaring om det var politisk interesse for om søker skulle gå videre med saken. I møte vedtok Plan- og ressursutvalget i sak 47/10 enstemming at: Side 14 av 36

32 Sak 3/13 Det faste utvalget for plansaker ser positivt på initiativet fra tiltakshavere, utvalget vi derfor åpne for at Utskarpen Butikk og Bygdesenter kan starte arbeidet med å utarbeide privat reguleringsplan for et slikt senter ved Slettenkrysset i Utskarpen, og at behandlingen av et slikt reguleringsplanforslag kan skje uavhengig av rulleringen av kommuneplanens arealdel. BEHANDLING Oppstartsmøte Det ble holdt oppstartsmøte mellom forslagsstiller og kommunen Kunngjøring om oppstart Forslagsstiller kunngjorde igangsetting av regulering gjennom brev til berørte parter og annonse i Rana Blad I kunngjøringsbrevet ble det redegjort for at det i møte ble åpnet for en kunngjøring av oppstart uten formalkrav om planprogram eller konsekvensutredning etter hhv Pbl 4-1 og 4-2. Dette selv om tiltaket ikke ligger innenfor rammen av hva overordnet plan (kommuneplan) åpner for. Offentlig ettersyn Vedtak om utlegging av planforslag til offentlig ettersyn ble gjort av Plan- og ressursutvalget i møte Ettersynet ble kunngjort gjennom Rana Blad og via brev (datert ) til berørte parter. Det er mottatt følgende uttalelser til planforslaget: 1. Sametinget, brev datert Ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeidet i marka komme fram gjenstanser /levninger som viser eldre aktivitet i området må arbeidet stanses og melding sendes til Sametinget omgående (jfr lov om kulturminner). 2. Rana trafikksikkerhetsutvalg (RTU), e-post datert Ingen merknader til planforslaget. 3. Nordland fylkeskommune, brev datert Fra planfaglig vurdering bes det om at kommunen har et bevisst forhold til hva som bør tillates her. Fylkeskommunen påpeker at eksempelvis tyngre, industrielle næringsvirksomheter kan gi uheldige konsekvenser for nærmiljøet. De mener derfor at det bør vurderes å gi ytterligere begrensninger på formålet i bestemmelsene. Som et aternativ til det kombinerte formålet som er valgt i planforslaget mener de eventuelt sentrumsformål kunne blitt benyttet. Det bes også om at ordlyden i bestemmelsene etterses før vedtak, for å sikre at de gir entydige føringer. Svar: Plankontoret har valgt å beholde reguleringsformålene som under høring men har føyd til i bestemmelsene at Første byggetiltak skal inneholde dagligvareforretning. Fra kulturminnefaglig hold uttales det at planforslaget er sjekket mot fylkeskommunens arkiver. Så langt de kjenner til er planforslaget ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. De minner samtidig om tiltakshavers aktsomhet og meldeplikt (jf lov om kulturminner). Side 15 av 36

33 Sak 3/13 4. Norges vassdrag- og energidirektorat, brev datert NVE skriver at det i andre områder i Rana tidligere har vært kartlagt kvikkleireområder med varierende faregrad. Område Utskarpen er ikke kartlagt og de har ingen dokumentasjon på kvikkleireforholdene i planområdet. NVE viser likevel til at i forbindelse med tidligere bygging av g/s-veg i nærområdet ble det avdekket ustabile masser. NVE er av den oppfatning at når sannsynligheten er stor for at det kan være kvikkleire innenfor planområdet, bør ikke de geotekniske vurderingene utsettes til etter at reguleringsplanen er godkjent. Resultatet av den geotekniske vurderingen vil i verste fall kunne føre til at tomta ikke er bebyggbar, at kostnadene ved å stabilisere eiendommen er svært store eller at nødvendige tiltak også må gjennomføres utenfor planområdet. Den geotekniske vurderingen vil imidlertid også kunne konkludere med at det ikke er kvikkleire i området. Tiltaket vil da trygt kunne gjennomføres. NVE konkluderer dermed med innsigelse til planforslaget og skriver at: Planforslaget kan ikke egengodkjennes før geoteknisk fagkyndig har dokumentert tilstrekkelig sikkerhet i tiltaket. Innsigelse fra NVE. Krav om geoteknisk vurdering Rana kommune sendte informasjon ang. innsigelsen fra NVE til tiltakshaver og fagkyndig konsulent. Saken ble dermed stående i bero inntil geotekniske fagkyndig ble engasjert til å gjøre grunnundersøkelser og rapportskriving. Rana kommune mottok ferdig utarbeidet rapport om grunnundersøkelsen. Rapporten er datert og utført av Multiconsult. Oppdragsgiver har vært Utskarpen butikk og bygdesenter. I rapportens sammendrag står det bla at På bagrunn av de topografiske forholdene på tomta mener vi det er lite sannsynlig at et evt. kvikkleireskred i området kan ramme området ved det planlagte butikk- og bygdesenteret. Plankontoret skrev brev til NVE der vi ba om avklaring på om innsigelsen kunne trekkes. I svarbrev fra NVE (datert ) konkluderes det med at innsigelsen trekkes. EKSISTERENDE FORHOLD Planområdets størrelse er på 6,2 dekar og benyttes i dag til jordbruk. Arealet er en del av et landskap med blanding av åkre og stredt bolig- og gårdsbebyggelse. Fylkesveg 12 og Fv 17 er viktige element. Langs med planområdet er det etablert gang- og sykkelveg. Bygda Utskarpen er stor i utstrekning og bebyggelsen er spredt. Det finnes i dag ingen dagligvarehandel i Utskarpen, og innbyggerne må inn til Mo for å gjøre sine innkjøp. I gjeldende regulering, Plan 9012: Fallet er det åpnet for forretningsvirksomhet på Fallet og tidligere lokalisering av dagligvarebutikk var her. Butikken er nå nedlagt. Da reguleringsplanen for Fallet ble utarbeidet be det sterkt vektlagt at sentrale funksjoner i bygda som post, butikk og bussmøteplass burde samles der selv om dette innebar at areal på begge sider av Fv 12 måtte tas i bruk. Side 16 av 36

34 Sak 3/13 I umiddelbar nærhet til Slettenkrysset ligger idrettsplass med servicebygg, samt holde- /bytteplass for buss. Mellom Fallet og Slettenkrysset ligger skole og barnehage. Både idrettsplass og skole/barnehage utgjør i dag viktige treffplasser i Utskarpen. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET I følge søker er planforslagets hensikt å regulere et område ved Slettenkrysset til bebyggelse for næring, forretning og tjenesteyting. Innenfor planområdet skal det også tillates satt opp bensinpumpe. Følgende formål blir regulert inn under Kombinert bebyggelse og anleggsformål : - Næringsbebyggelse - Forretninger - Offentlig eller privat tjenesteyting Reguleringsforslaget sier videre at - Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 40 % av regulert tomt. Parkering skal ikke regnes med i BYA. - Det kan etableres maksimalt 3000 m2 bruksareal forretning - Byggehøyde tillates til kote 30 (dvs en byggehøyde på ca 8-9 m). På areal inntil 45 m2 tillates byggehøyde opp til kote Det tillates to avkjørsler, én fra Fv 12 og én Fv 17 I planforslagets bestemmelser stilles det også krav om at ved behandling av søknad skal kommunen se til at bebyggelsen får en estetisk tilfredsstillende form og materialbehandling. Det skal vektlegges at bebyggelsens fasade framstår med åpenhet, variasjon og god estetisk kvalitet. Bebyggelsen skal vise respenkt for landskap og eksisterende bebyggelse i planområdet. Planforslaget sier videre at uteområde som ikke benyttes til parkering skal gis en parkmessig behandling med beplantning og gressplen. Det skal etableres en tydelig avgrensning mellom gang-/sykkelveg og parkeringsplasser i form av beplantning (minimum 4 m bred). Mellom planområdet og dyrka mark skal det avsettes en nødvendig buffersone. VURDERING Formål Planforslaget åpner for bebyggelse og anlegg for innenfor formålene Næringsbebyggelse, Forretninger og Offentlig eller privat tjenesteyting. Tiltakshaver ønsker å stå forholdsvis fritt til å ta inn virksomheter som måtte ha interesse og ønsker ikke å spesifisere formålene nærmere. I følge Miljøverndepartementet omfatter formålet Næringbebyggelse industri-, håndtverksog lagervirksomhet i tillegg til kontor, hotell og bevertning. Side 17 av 36

35 Sak 3/13 I formålet Forretninger er hovedgeskjeften kjøp og salg av varer. Søker ser i utgangspunkt for seg en dagligvarebutikk. I bestemmelsene er det også lagt inn rom for bensinpumpe på området. Søker ser for seg at begrepet Offentlig eller privat tjenesteyting bla skal åpne muligheter for forsamlingslokaler der ulike lag og foreninger kan få tilgang. En kafé som drives gjennom dagligvareforretningen og/eller kan leies ut i tilknytning til forsamlingslokale er også nevnt. En frisørsalong er kan også komme inn under dette formålet. Det er ikke satt noen %-vis fordeling av hvilke virksomheter som tillates oppført. Det betyr i praksis at hele planområdet kan bebygges til næringsvirksomhet med for eksempel lagervirksomhet. Dette er ikke intensjonen med reguleringsforslaget. Et lagerbygg har ikke behov for å bruke areal som har sentral beliggenhet og verdifull dyrka mark. For at dette ikke skal kunne skje har vi i reguleringsbestemmelsene satt krav om at Første byggetiltak skal inneholde dagligvareforretning. Man er dermed sikret at ikke planens hovedintensjon blir tilsidesatt. For å unngå at område skal komme under definisjonen som kjøpesenter er det i bestmmelsene satt at det maksimalt kan etableres inntil 3000 m2 bruksareal til forretning. Endring fra landbruksareal til areal for bebyggelse og anlegg Planforslaget samsvarer ikke med kommuneplanens arealdel der området er avsatt til LNF-1 (landbruk, natur og friluftsliv). I følge Nordland fylkeskommune ble det under kunngjøring om oppstart poengtert at det i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer skal vurderes alternative utbyggingsområder før dyrka jord og produktiv skog omdisponeres til andre formål. Fylkeskommunen påpekte i brevet også at det er en nasjonal og regional målsetting at den årlige omdisponeringen av dyrka mark halveres innen I søknaden trekkes det fram at jordbruksdrifta i planområdet ble mer tungdrevet etter at gangog sykkelvegen ble bygd. I følge søker utgjør planområdet i dag 1,2 % av høstearealet til en større landbrukseiendom og området tilfredsstiller ikke krav til rasjonelle størrelser på jordbruksarealer. Kommunens landbrukssjef skriver følgende i et notat om planområdet: Det aktuelle området tilhører eiendommen 176/5 mfl, eiendommen er på totalt 813 daa hvorav 171 daa er fulldyrka areal. Omsøkt område er ca 6 daa og klassifisert som fulldyrka areal. Uten en barmarks befaring er det vanskelig å gi noen uttalelse på om dette areal er mer tungdrevet enn annet areal i området. Den planlagte virksomheten vil legge beslag på ca 6 daa jordbruksareal. Vern av dyrket og dyrkbar mark er viktig for å opprettholde landbruksnæringen og sikre egen matproduksjon. Det er også en nasjonal målsetting å redusere nedbyggingen av dyrka og dyrkbart areal. Det bør derfor vurderes alternative plasseringer om dette er mulig. Et sterkt jordvern kan allikevel ikke stoppe all næringsutvikling og vi må ha en avveining og vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jordbruksarealet på den aktuelle teigen er allerede redusert som følge av nylig anlagt gang- og sykkelsti. Side 18 av 36

36 Sak 3/13 Etablering av butikk i direkte tilknytning til landbruksareal i drift kan medføre driftsmessige ulemper i form av tråkk og slitasje på dyrka marka og ulemper for butikken i form av lukt ved spredning av husdyrgjødsel. For å unngå slike problemer bør det settes igjen en buffersone mot tilgrensende landbruksareal. Det er klart uheldig at verdifull dyrka mark blir brukt til byggegrunn. Isolert sett er det her kanskje ikke snakk om at man omdisponerer noe areal av størrelsesmessig betydning, men man kan stille spørsmål om en etablering av forretningsområde vil legge økt press på jorbruksområdene rundt planområdet, både som næringsareal og som boligareal. Dette vil være en logisk tenkelig utvikling og vil fra et landbruksmessig synspunkt helt klart være uheldig og lite ønskelig. Det ligger i dag en naturlig buffer mellom planområdet og dyrka mark i nord. Bufferen består av et dalsøkk med naturlig vegetasjon. I reguleringsbestemmelsene har vi føyd til at det mellom planområdet og dyrka mark skal det avsettes en nødvendig buffersone. Vi har valgt å ikke angi noen eksakt bredde da vi antar nødvendig buffersone vil være av interesse både for parter tilknyttet planområdet og landbruksområdet. Geotekniske forhold Under offentlig ettersyn fremgikk det i saksutredning at det kunne være problematiske grunnforhold i rundt området i Slettenkrysset. Dette i forbindelse med at det under bygging av g/s-veg forbi planområdet ble avdekket ustabile masser. Som tidligere nevnt i saken la NVE fram innsigelse og krevde at det måtte gjøres geoteknisk undersøkelse/godkjenning av planområdet før planforslaget kunne egengodkjennes av kommunestyret. Geoteknisk rapport er utarbeidet av Mulitconsult og innsigelser fra NVE er trukket. Bestemmelsen om geoteknisk vurdering /undersøkelse har vi likevel valgt å beholde i følgende form: Før det gis tillatelse til terrenginngrep eller bygge- og anleggstiltak, skal fagkyndig ha foretatt geotekniske vurdering og eventuelle undersøkelser for de aktuelle tiltak. Dette for at det skal ligge en bevisst holdning til de geotekniske grunnforholdene tidlig i byggeprosessen. Dette er også ønskelig fra kommunens byggesaksavdeling. Trafikk Etablering av butikk i Utskarpen vil medføre redusert biltrafikk til Mo. Derimot vil nok lokal bilkjøring øke dersom etablering av butikk og bygdehus skaper økt aktivitet i bygda. Lokaliseringen er gunstig med tanke på gjennomgangstrafikken både øst-vest og langs kysten. Området er også greit lokalisert for befolkningen i bygda, og det er gode muligheter for trafikksikker adkomst og parkering. I planområdet er det avsatt to avkjørsler; én fra Fv 12 og én fra Fv 17. Avkjørslene er trukket lengst mulig unna krysset mellom Fv 12 og Fv 17. Planforslaget har vært på høring hos Statens vegvesen og de har ingen merknader til planen. De skriver at siden planens bestemmelser sier at situasjonsplan for området skal godkjennes av Statens vegvesen har de mulighet til å fange opp evt. forhold som kan ha negative konsekvenser for de trafikale forhold. For gående og syklende trafikkanter er også forholdene greit tilrettelagt for adkomst til planområdet. De mest sentrale delene av bygda har gang-/sykkelvei hit. Mellom planområdet og idrettsplass / bussplass er det langs Fv 17 (mot Stokkvågen) bygd ut gang- og sykkelveg. Side 19 av 36