Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen

Transkript

1 Rovebekken Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledningen Om Rovebekken Hva belaster Rovebekken Jordbruket Flyplassen Rovebekken i media Analyser Fosfat ph Konduktivitet Biokjemisk oksygenforbruk Analyseresultater Fosfatresultater ph Konduktivitet Biokjemisk oksygenforbruk etter 7 dager (BOF-7) Nitrat Konklusjon/tiltak Kilder Arbeidsfordeling

3 1.0 Innledningen Denne rapporten er laget av en gruppe på 4 elever fra Laboratorielinja på Sandefjord Videregående Skole i Vestfold. Vi har tatt for oss vannkvaliteten i Rovebekken og hvordan omgivelsene rundt påvirker denne bekken. Vi har vært ute flere ganger i stormfullt og iskaldt vintervær og hentet vannprøver fra en til dels isdekket bekk. Vi har gjennom studier og analyser funnet ut at rovebekken er en forurenset bekk. Det er vår tro at en ren og frisk bekk vil kunne være til nytte for både unge og gamle. Det har vært mye bråk i avisen mellom flyplassen og jordbruket ved bekken. Etter flere analyser har vi oppdaget at det er begge og ikke bare en av de nevnte som er delaktig i forholdet i rovebekken. Flyplassen Torp slipper ut store mengder avisingsvæske i bekken, mens jordbruket bistår med fosfat og nitrat. Gruppen vår har vært ute og hentet vann prøver fra bekken i flere runder. Alle prøvene ble analysert med BOF, ph, konduktivitet og fosfat (og nitrat) på laboratoriet vårt på skolen. Vår lærer og veileder har hjulpet oss å hente prøvene, og sjekket at alle prøvene blir analysert på en profesjonell måte og forhindret at det ble foretatt noen feilaktige målinger. Vi har sett at forurensningen med glykol er størst øverst i bekken, det er også det stedet i bekken hvor lukten er sterkest. Glykol som nedbrytes har en løkliknende lukt. En renere bekk vil øke levestanden for blant annet ørret, men det vi også må tenke på er at rovebekken ender i Lahellefjorden og går videre ut i havet, da er det for sent å gjøre noe! Vi må handle raskt om vi ønsker å forbedre miljøet. Vann har og vil alltid være den mest livsnødvendige ressursen for menneskene, blant annet som drikkevann, til kraftproduksjon og egentlig alt annet (hva er det som ikke behøver vann?) 3

4 2.0 Om Rovebekken Sandefjord ligger i Vestfold fylke. Rovebekken ligger øst i Sandefjord. Vannet i Rovebekken samler opp vann fra mange små bekker som ligger i nærområdet. Bekken starter på vestsiden av flyplassen og går under flyplassen i rør. Før bekken kommer ut på østsiden. Fra Stavnum renner den sørover og ender i Lahellefjorden. Innenfor Rovebekkens nedbørsfelt ligger Sandefjord Lufthavn og flere gårder. Fra gårdene kommer det gjødsel, som blir frakter fra jordene ved drenering og erosjon. Fra flyplassen kommer det avisingsvæsker. Utslippene varierer For eksempel om vinteren brukes avisningsvæske som kommer ut i Rovebekken, mens fra gårdene kommer det ut næringsalter når det er frostfritt og mye nedbør. I lang tid har bekken hatt redusert kvalitet og det er en interessant diskusjon om hvorfor bekken er forurenset og hva som forurenser den. Det er ikke noe problem å se at Rovebekken er forurenset og det er ingen tvil om at det hadde vært mye hyggeligere hvis den hadde vært ren. Hvem som har skyld i dette kan det diskuteres om, men vi tror at flere parter har skyld i dette og de har alle et ansvar for å bedre miljøet i bekken. Rovebekken kan fint bli en bra bekk igjen. 4

5 3.0 Hva belaster Rovebekken Rovebekken blir hovedsakelig forurenset av avisningsvæske fra Torp flyplass og utslipp fra åkrer langs bekken. 3.1 Jordbruket Plantenæringsstoffer som bøndene gjødsler med havner i Rovebekken via drensrør og avrenninger. Bøndene liker at bekkene i jordbruksområder renner i en nærmest rett linje, dette fordi de da vil ha mer areal å dyrke jord på. En annen ting er at de, enkelte steder, bygger åkrene så langt inn mot bekken som mulig, slik at jord og gjødselstoffer mye enklere kan renne ut i bekken. Bekker og elver går ikke naturlig i en rett linje, men i lange svingete baner. Da blir det samlede arealet og lengden mye mer enn hvis den er rettet ut. Langs vannet vokser det mange planter som renser bekken for gjødselstoffer. Og jo lengre bekken er, jo flere planter er det som renser vannet. Dette kalles selvrensing. Når så bøndene retter ut bekken (helt eller delvis) sier det seg selv at selvrensingen vil avta betraktelig. Dermed vil jordbruket ikke bare forurense bekken med gjødselstoffer, men også opprettholde forurensingen nedover langs bekken ved å hindre selvrensingen. En annen måte å rense bekken på er å bruke fangdammer. En fangdam er en utvidelse av bekken hvor vannet går sakte gjennom. Noe som gjør at vannet blir renset av plantelivet rundt. 3.2 Flyplassen Rovebekken er lenge blitt brukt som resipient (vassdrag/bekk som mottar forurensing) for avrenninger fra Torp. Avisningsvesken de bruker inneholder hovedsakelig propylenglykol og vann, men også diverse tilsetningsstoffer som ikke blir oppgitt. I slutten av 1999/begynnelsen av 2000 ble det kjent at flyplasser rundt omkring i Norge brukte avisingsvæsker som inneholdt 0,5 % av giftige og tungt nedbrytbare tilsetningsstoffer, kalt triazoler. At disse stoffene ble brukt på flyplasser ble holdt hemmelig av myndighetene her i Norge frem til, som sagt 1999/2000 da bruken ble kjent. Og nå er altså et tidligere hemmeligstemplet stoff blitt erstattet med et nytt et. Siden dette er hemmelighetsstemplet vil det si at vi ikke vet noe konkret om giftigheten til stoffene. Enkelte steder hvor vi tok prøver kunne vi både se og lukte forurensing fra bekken. I nærheten av flyplassen ble vi møtt av en sterk glykollukt. En lukt som minner ganske mye om løk. Noe som tyder på en klar forurensing i bekken. 5

6 4.0 Rovebekken i media Rovebekken er den av bekkene i Sandefjord som har blitt mest omtalt i mediene, folk fra Torp flyplass, bønder og miljøvernere. Alle har sin mening. Ber om miljøhjelp En av dem som lenge har kjempet for Rovebekken er miljøforkjemperen Rolf Robertsen. Den gikk Robertsen ut i Sandefjords Blad og etterlyste mer engasjement blant folk. I form av økonomisk støtte i sitt miljøverns arbeid. "En motor med miljø" Torp påstår selv at de er en miljøflyplass og tar miljøet på alvor med å slippe ut minst mulig. I og med at flyplassen har vokst betraktelig de siste årene så blir utslippet av avisningsvæske økt. Til skade for Rovebekken. Strengere krav til utslipp fra Torp Statens forurensingstilsyn har gitt Torp strengere krav til utslipp av avisingsvæske. Som en følge av klager fra Bellona og Sandefjord Naturvern. Saken har tatt lang tid og SFT beklager. Avising bekymrer Naturvernforbundet Norges Naturvernforbund har gått inn på Rolf Robertsens side, en mektig alliert i kampen om svar rundt bruken av avisingsvæske. Fra før av har han støtte fra nærmiljøutvalg, Verdens Villmarksfond, grunneierlag og diverse vellag. 6

7 5.0 Analyser Vi har gjennomført flere analyser av vannprøvene fra Rovebekken. I dette kapitlet har vi forklart mer eller mindre grundig om hvordan analysemetodene ble utført. 5.1 Fosfat Selv om fosfat spiller en viktig rolle i naturen, spesielt som plantenæringsstoff, kan dette skape problemer i visse tilfeller. Det største problemet oppstår når fosfater blir sluppet ut i innsjøer i stor skala. Da vil det begynne å vokse alger og planteplankton. Dette skaper flere problemer: Vannet vil bli oksygenfattig fordi algene forbruker mye oksygen når de brytes ned. Dyr, planter og fisk som lever på bunnen av innsjøen vil dø og vannet blir ubruklig som drikkevannskilde. Det er innført flere vedtak for å minske fosfatutslippene i innsjøer i Norge. For å analysere konsentrasjon av fosfatinnholdet i en vannprøve brukte vi en maskin som heter Cary-100. Dette er et avansert instrument som måler absorpsjonen av elektromagnetisk stråling med en frekvens når strålingen går gjennom en stoffprøve. En samlet lysstråle blir sendt ut fra en lampe (inni maskinen) inn i en monokromator. Her tar man ut et lite frekvensområde, som så sendes gjennom stoffprøva og faller inn på detektoren. Den mengden av lys som blir stoppet da strålen gikk gjennom prøva er et mål på konsentrasjonen av stoff i prøva Før vi kunne begynne å analysere vannprøver fra Rovebekken måtte vi lage tre fosfatstandarder på henholdsvis 0, 400 og 800 ppb. Dette gjorde vi slik: 1. Vi hadde god tid i forveien laget en løsning med 50 ppm fosfatinnhold. Av denne løsningen pippeterte vi først ut 0,2 ml. Det tok vi oppi et Duranglass og tilsatte 24,8 ml ionebytta vann. Da hadde vi en løsning på 400 ppb fosfatinnhold. Etter dette gjorde vi det samme, bare at nå laget vi en løsning på 800ppb fosfat. Det gjorde vi ved å blande 0,4 ml 50 ppm fosfatløsning og 24,6 ml ionebytta vann. Den tredje løsningen, på 0 ppb fosfat, laget vi bare ved å måle opp 25 ml ionebytta vann. Disse tre standardene la vi til side foreløpig, fordi at vi måtte ha absolutt alle prøver/standarder klare før vi kunne gå videre. 2. De vannprøvene som vi hadde hentet i Rovebekken inneholdt mange mikroskopiske partikler. Disse partiklene ville ha ført til feil ved analysen på Cary-100, fordi faste partikler stenger for lyset. Så disse partiklene måtte vi filtrere ut. Til dette brukte vi et filter med svart kode, altså et grovt filter. Vi brettet filteret slik at det passet i en glasstrakt. Trakten festet vi med klyper på en stang slik at vi slapp å holde den mens vi filtrerte (for det tok ganske lang tid). Vannprøvene hadde vi fylt opp i en 2 liters flaske, av dette filtrete vi ut 100 ml. Av disse hundre milliliterene tok vi ut 25 ml (oppi samme type duranflaske som standardløsningene). Så målte vi opp 25 ml av en ferdiglaget kontrollprøve på 600 ppb (denne var laget av Tore Nysæther). 7

8 3. Nå hadde vi 3 standardløsninger, 5 vannprøver og en kontrollprøve. Siden fosfat er et fargeløst stoff, måtte vi tilsette to stoffer slik at løsningene/vannprøvene skulle få farge. Vi tok opp 1 ml molydatreagens og 1 ml 5 % askorbinsyre. Vi ventet i 5 minutter for at kjemiske reaksjoner skulle skje. Løsningene med et fosfatinnhold på 400, 600 og 800 ppb fikk en tydelig blåfarge. Resten av prøvene fikk ikke en synlig farge (det var antydninger i noen av prøvene) fordi vannprøvene inneholder vesentlig mindre fosfat enn de prøvene vi hadde laget. Men selv om blåfargen var nærmest usynlig for det blotte øyet, ville den bli registret av et spektrofotometer. 4. Nå var alle prøvene var klare til å bli analysert i Cary-100. Det første vi gjorde var å stille inn Setup en på de rette innstillingene. Så nullstilte vi instrumentet ved å la den suge inn 0 ppb løsninga. Deretter brukte vi 400 og 800 ppb for å lage en kalibreringskurve. Så begynte analysen av vannprøvene. Da lot vi bare maskinen suge inn litt av hver prøve og resultatene kom opp på automatisk. 8

9 5.2 ph Et ph-meter er et instrument som måler surhetsgraden i en løsning. Alt liv er avhengig av at ph i det miljøet de lever i er riktig, et godt eksempel på dette er sjødyr, hvis ph i vannet blir for sur eller for basisk dør de. Dermed kan man sjekke om det er forurensing i vannet som øderlegger for dyr og plante liv ved ph måling. Et ph-meter består av to elektroder som måler spenningen mellom hydrogenionene i vannet og ionene i referanseelektroden. Her er prosedyra for bruk av et ph meter, inkludert kalibrasjon. 1. Trykk on/off knappen for å skru på. 2. Gjør klar bufferne på ph 4,01 og ph 6,87 for kalibrering. 3. Åpne påfyllingshullet, referanseløsningen skal ikke være mer enn en cm under hullet. 4. Trykk på kalibreringsknappen. 5. Skyll elektroden i destillert vann og tørk vekk dråpene. 6. Putt elektroden i ph 4,01 løsningen. 7. Når ph symbolet på displayet slutter å blinke og viser ca. 4,01 trykker du på kalibreringstasten. 8. Skyll elektroden på nytt i destillert og tørk vekk dråpene. 9. Plasser elektroden i ph 6,87 løsningen. 10. Når ph symbolet på displayet slutter å blinke og viser ca. 6,87 trykker du på måletasten fordi da lagres kalibreringen. 11. På displayet vil det nå komme frem et tall (slope) som forteller om elektrodens tilstand. Dette tallet skal noteres i loggboka. 12. Hell løsningen du skal måle i en beholder og plasser beholderen på en magnetrører. 13. Plasser elektroden oppi beholderen slik at den ikke knuses av magneten. 14. Les av ph når ph symbolet har sluttet å blinke. 15. Skyll elektroden med destillert vann og tørk vekk dråpene. Når du er ferdig, plasser elektroden i en løsningsom som beskytter elektroden. 9

10 5.3 Konduktivitet Et konduktivitetsmeter måler ledningsevnen (konduktiviteten) og ved å måle det kan man se hvor høyt saltinnholdet i vannet er, fordi salter leder elektrisitet. Inne i elektroden er det to platinaelektroder som kan lede strøm. Når den blir satt på kommer det pluss i den ene og minus i den andre. Jo mer strøm det går gjennom dem jo større ledningsevne er det. Selv om det ikke sier noe om hvilke salter som er i vannet, er det nyttig fordi man for eksempel kan måle vannføringen i en bekk. Det gjør man ved at man heller i salt et sted og et stykke nedenfor måler man med konduktivitetsmetret. Når saltet renner forbi der man måler så vil ledningsevnen øke og gi utslag på konduktivitetsmetret og utifra det kan man beregne vannføringen. Jo større utslag saltet gjør på vannets ledningsevne, desto mindre er vannføringen. Man kan også si noe om vassdraget blir tilført forurensing, Nedbør, enten det er regn eller smeltet snø, har vanligvis en lav ledningsevne i forhold til vannet i en bekk. Dersom vannets ledningsevne synker nedover langs bekken, kan dette tyde på at bekken tilføres avrenningsvann som ikke er spesielt forurenset. Men hvis ledningsevnen (plutselig) stiger, kan dette tyde på avrenning av gjødsel eller kloakk. 1. Trykk på on/off knappen for å skru på apparatet. 2. Plasér elektroden i 0,001 M kaliumklorid, denne skal ha en ledningsevne på 147 µs/cm ved 20 C. 3. Rør rundt for å unngå luftbobler. 4. Vent til det står ready på displayet. 5. Sammenlign tallet du får med fasiten (147). 6. Trykk på CAL knappen, displayet vil da vise cellekonstanten. 7. Prøv deg frem til du finner den cellekonstanten som gjør at instrumentet viser Trykk på mode knappen. 9. Skyll elektroden. 10. Putt elektroden oppi den løsningen man skal måle. 11. Les av på displayet og noter ned resultatet. 12. Skyll elektroden og putt den i vann. Slå av instrumentet ved å trykke på on/off knappen. 10

11 5.4 Biokjemisk oksygenforbruk Biokjemisk oksygenforbruk (forkortet BOF) er en analysemetode som gir oss et indirekte mål på hvor mye nedbrytbart organisk materiale det er i vann. Hvis det er mye nedbrytbart organisk materialet, kan det føre til at det blir oksygenmangel i vannet. Og det kan føre til at fisken som lever i vannet stresses og/eller dør. Det er sjelden oksygenmangel i en bekk som går åpen. Oksygenmangel kan oppstå i bakevjer og i bunnmateriale hvor det er lite utskifting av vann. Man analyserer BOF fordi det kan fortelle oss om mulighetene for at det vil kunne oppstå oksygenmangel. Vi kan da få et mål på mengden oksygen som forbrukes i løpet av ett visst antall dager, oftest 5-7 dager når organisk stoff brytes ned i vann. BOF blir ofte brukt i analyser av avløpsvann. Avløpsvannet inneholder ofte organisk materiale, som bruker oksygen ved nedbrytingen og derfor kan BOF brukes til å få en pekepinn på hvor mye organisk stoff som det er i avløpsvannet. Vi brukte både manometrisk- og fortynningsmetode for disse prøvene fra Rovebekken. Vi analyserte BOF på prøvene fra hvert prøvested, og vi brukte den manometriske metoden på de prøvene med sterkests glykollukt, fordi vi antok at disse prøvene ville få høyere BOFresultat enn det er mulig å måle med fortynningsmetoden. Alle prøvene ble analysert på laboratoriet vårt. 1. Vi startet med å helle de representative prøvene oppi hvert sitt beger der vi blåste luft inn i prøven ved hjelp av akvarieluftpumper for å få maks luft innhold i prøvene. Vi lot det bli blåst luft inn i prøven i 15min. Mens vi hadde på magnetrørere som sørget for omrøring. 2. Så fjernet vi pumpene og lot begrene med prøvene stå og hvile i 15min, slik at luftboblene forsvant. 3. Så tok vi og fylte prøvene oppi Karlsruhe-flasker, putta i en magnet, målte innholdet av oksygen, satte i proppen og helte destillert vann rundt slik at ikke noe av prøven skulle fordampe. Så fikk prøvene stå i inkubatoren i 7dager og med en temperatur på 20 C. 4. Prøvene som skulle analyseres manometrisk ble fylt i brune flasker. Det skulle være 432 ml i hver flaske. I gummiholderen ble det plassert 2 NaOH tabletter som skulle absorbere utskilt CO 2. Når bakteriene forbruker oksygen, vil det da bli en trykkreduksjon i flaskene. Manometeret gjør om denne trykkreduksjonen til mg forbrukt O 2 pr liter. Manometerkorkene ble skrudd godt fast og flaskene ble plassert i inkubatoren. 5. På den manometriske analyseprøven målte vi BOF-5, altså det biokjemiske oksygenforbruket etter 5 dager. 6. Mens på fortynningsmetoden brukte vi BOF-7, altså det biokjemiske oksygenforbruket etter 7 dager. En skisse av en Karlsruhe-flaske 11

12 6.0 Analyseresultater Her har vi oppført resultatene som vi fikk fra analysene. Vi har først lagt de inn i en tabell, hvor vi har ført opp prøvested, V-nummer og analyseresultat. I tillegg har vi laget en enkel graf av resultatene slik at det går an å se hvordan utviklingen er oppover langs bekken. 5 er nærmest flyplassen, mens prøvested 1 er lengst vekk. 6.1 Fosfatresultater V-nummer Fosfatinnhold Parts per billion (PPB) Dag 1 1 V V V V V Dag 2* 1 V V V V V *På dag 2 var det mye mer is på vannet, noe som kan ha ført til høyere resultater. PPB fosfat Fosfatkonsentrasjon (Dag 1) PPB fosfat Fosfatkonsentrasjon (Dag 2)

13 6.2 ph V-nummer ph Dag 1 1 V-496 6,51 2 V-497 6,64 3 V-498 6,76 4 V-499 6,77 5 V-500 6,80 Dag 2* 1 V-504 6,65 2 V-505 6,79 3 V-506 6,90 4 V-507 6,89 5 V-508 7,04 *På dag 2 var det mye mer is på vannet, noe som kan ha ført til høyere resultater. ph (Dag 1) ph (Dag 2) ph 7,2 7 6,8 6,6 6,4 ph 7,2 7,1 7 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 13

14 6.3 Konduktivitet V-nummer Konduktivitet Mikrosiemens per liter (µs/l) Dag 1 1 V V V V V Dag 2* 1 V V V V V *På dag 2 var det mye mer is på vannet, noe som kan ha ført til høyere resultater. Konduktivitet (Dag 1) Konduktivitet (Dag 2) Konduktivitet Konduktivitet

15 6.4 Biokjemisk oksygenforbruk etter 7 dager (BOF-7) Torp har et basseng som samler opp deler av utslippene fra flyplassen (avisningsveske m.m.). Det glykolinfiserte vannet går til lagertanker og videre til destruksjon, mens det rene vannet blir sluppet rett ut i Rovebekken. Da skal det egentlig være fritt for glykol, men vi kan se av resultatene at dette ikke er tilfelle. Allikevel er det en veldig liten mengde glykolinnhold i vannet. 5 er fra der hvor det rene vannet kommer ut. Det vil si at det blir sluppet ut mer glykol litt lengder nedover i bekken. V-nummer Biokjemisk oksygenforbruk Mg/l oksygen Dag 1 1 V-496 3,0 2 V-497 8,3 3 V-498 8,3 4 V-499 8,4 5 V-500 3,6 Dag 2 1 V-504 3,2 2 V-505 8,6 3 V-506 8,5 4 V-507 8,6 5 V-508 3,1 BOF-7 (Dag 1) BOF-7 (Dag 2) Konduktivitet 8,8 7,8 6,8 5,8 4,8 3,8 2,8 Konduktivitet 8,8 7,8 6,8 5,8 4,8 3,8 2,8 15

16 6.5 Nitrat V-nummer Nitratinnhold Mg/l Dag 1 1 V ,0 2 V-497 5,1 3 V-498 5,8 4 V ,8 5 V-500 6,4 Dag 2* 1 V ,9 2 V ,4 3 V-506 8,1 4 V ,9 5 V-508 8,9 *På dag 2 var det mye mer is på vannet, noe som kan ha ført til høyere resultater. Nitratinnhold (Dag 1) Nitratinnhold (Dag 2) Nitrat (mg/l) Nitrat (mg/l)

17 7.0 Konklusjon/tiltak Av analyseresultatene kan vi se at det er mye mer forurenset oppe ved flyplassen. Toppunkt ved enten prøvestasjon 4 eller 5. Konklusjonen blir da at det kommer mye forurensing fra flyplassen. Det skal allikevel sies at flyplassen her i Sandefjord, og også andre steder, er blitt mer bevisst på skadevirkningene de kan påføre miljøet. De har iverksatt flere tiltak for å minske utslippene, men ennå er det langt fra optimalt. De burde samle opp enda mer av glykolutslippene og sende det til destruksjon, og hvis de fortsatt blir mye utslipp i bekken burde de tilføre oksygen for å kompensere for det glykolen bruker opp (selv om dett er økonomisk ugunstig) Hemmelighetstemplingen av produkter i avisningsvæskene burde opphøre slik at vi vet at vi kan stole på dem når de sier at det ikke er farlig for miljøet. Lenger nedover langs bekken, der hvor det er mye jordbruk har ikke vi konsentrert oss så mye om, men jordbrukets forurensing kan ikke reguleres like enkelt som ved flyplassen. Det er uunngåelig at det ikke slippes ut noe forurensing fra gårdene. Så det vil alltid være en viss mengde gjødselstoffer som renner ut i bekken, både ved drenering og erosjon. Hvor mye dette påvirker vannmiljøet i bekken kan reguleres på flere måter: - Ikke drenere for mye - Lage fangdammer for rensing av forurenset vann - Ikke rette ut bekken for mye - Ikke overdrive gjødslingen Å ha gode miljøtiltak er ikke alltid like gunstig økonomisk sett, så det er opp til bøndene om de vil gjøre det. Vi mener at det er ganske enkle tiltak som skal til og som ikke er for kostbare. Vårt mål med denne oppgaven var å få et innblikk i hvor forurenset Rovebekken er. 17

18 8.0 Kilder Tidligere rapporter Analyseprosedyrer 18

19 9.0 Arbeidsfordeling Kapittel/del Skrevet av, 1. utkast Redigert av Innledning Andreas Alt innhold er redigert av Om Rovebekken Bjørn Adrian og Nils. Hva belaster Rovebekken Jordbruket Flyplassen Adrian Adrian Adrian Rovebekken i media Analyser Fosfat ph Konduktivitet BOF Analyseresultater Konklusjon Layout Bilder Nils Felles Adrian Nils Nils Bjørn, Andreas Adrian Adrian, Nils Adrian Adrian 19