Søndre Akershus kai 90HAV12 Katodisk beskyttelse

Transkript

1 Søndre Akershus kai 90HAV12 Katodisk beskyttelse Søknad - deponering av betongavfall Søndre Akershus kai- Katodisk beskyttelse ved pigging/vannmeisling av betong 17. oktober 2014

2 Utgivelsesdato 17. oktober 2014 Saksbehandler Kristin Hovland/Finn B. Christensen Kontrollert av Lars Roar Hovde Godkjent av Ole Kristian Prestrud/Finn B. Christensen Signaturer Status endelig Rapport nr. 2 Oppdragsgiver Oslo Havn KF Side 2 av 18

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG INFORMASJONOM SØKEROGTILTAKSOMRÅDET SØKER TILTAK TILTAKSOMRÅDET NATUR- OGMILJØFORHOLD NATURTILSTAND I TILTAKETSNÆROMRÅDE MARINTLIVI TILTAKSOMRÅDET FORURENSNING I SJØBUNENI TILTAKSOMRÅDET 2.4 MILJØFORHOLD I TILTAKSOMRÅDETSNÆROMRÅDE INFORMASJONOM TILTAKET FJERNINGAVBETONG- HENSIKT, OMFANGOGTEKNOLOGI BESKRIVELSE AVBETONGAVFALLET MULIGEUTSLIPPTILVANNOGSJØBUNN TILTAK ULIKEALTERNAT IVER ALTERNATIVA: OPPSAMLINGOGDEPONER INGAVBETONGAVFALL ALTERNATIVB:SLIPPEBETONGAVFALLET I SJØENUNDERKAIAINNENFORSPUNTVEGGOGMUDRINGETTERAT ARBEIDENERAVSLUTTET ALTERNATIVC:SLIPPEBETONGAVFALLET I SJØENUNDERKAIAOGINNENFORSPUNTVEGG AlternativC1. Slippebetongavfalleti sjøen AlternativC2.Tildekkingav sjøbunnen,deretterslippebetongavfalleti sjøen OVERVÅKINGOGKONTROLL FØRTILTAK UNDERGJENOMFØRING ETTERGJENNOMFØRT TILTAK Side 3 av 18

4 SAMMENDRAG Oslo Havn KF skal gjennomføre en rehabilitering av Søndre Akershus kai, som er anløpet for cruisebåtene til Oslo. Det søkes om tillatelse til deponering av betongavfall i medhold av forurensningsloven 11 og 32. Prosjektet omfatter betongrehabilitering av dekke og dragere på kaiens underside. Det skal utføres en mekanisk reparasjon av betongen som omfatter bortmeisling av skadet betong i underkant av dekke og dragere. I tillegg skal det etableres åpninger i en eldre kantbjelke som er lokalisert under kaien i den bakre del. Åpningene må etableres for å komme til underkanten av den indre del av kaien. Arbeidene med reparasjon av dekke og drager vil generere ca. 420 tonn betongavfall i form av nedknust betong i varierende fraksjoner. Etablering av åpninger i den gamle kaikanten vil generere ca. 180 tonn med knust betong i biter. Det har blitt gjennomført flere analyser av eksisterende betong og sprøytemørtel, sjøvann og sedimenter på sjøbunn for å avdekke eventuell forurensing i tiltaksområdet. Verken betongen eller sprøytemørtelen inneholder PCB. For tungmetaller ble det ikke påvist noen unormalt forhøyede verdier, med unntak av en verdi av arsen for sprøytemørtel (14,4 mg/kg, tilstandsklasse 2 - god). Ristetester av betong og mørtel viste kun litt forhøyet utlekking av krom i forhold til grensen for inert avfall. Når all skadet betong er fjernet vil ny betong bli påført med sprøytebetong (tørrmørtel) av typen MAPEI DS-KB. Selve sprøytemørtelen er bekreftet å ikke inneholde noen av stoffene på Breeam Nor A20-listen. En undersøkelse av bunnsedimentene i søndre del av kaiområdet (Felt A) viste høye verdier (sed.klasse 5) av kvikksølv og tributyltinn og noe forhøyet verdi (sed.klasse 4) av kobber og bly. Høye verdier av kvikksølv og kobber har også blitt registrert på utsiden og syd for tiltaksområdet ved tidligere analyser av sjøbunnen. For den midtre delen av sjøbunnen innenfor tiltaksområdet (Felt, B og C) var det jevnt over noe høye verdier av kobber (sed.klasse 4) og tributyltinn (sed.klasse4 og 2). Sjøbunnen i den nordlige delen (Felt C) har kun en forhøyet verdi for kobber (sed.klasse 4). Innholdet av TOC i sedimentene innenfor tiltaksområdet varierte fra 4,5% til 2,4%. På bakgrunn av analysene av betongavfallet, analyse av forurensninger i sjøbunnen og en vurdering av fordeler/ulemper for ulike alternativer for håndtering av betongavfallet har tiltakshaver valgt å søke om tillatelse til å slippe betongavfallet (ca. 420 tonn) til sjøbunnen i Felt C og D (alternativ C2). Før arbeidet starter skal det legges en fiberduk over sjøbunnen i felt C og D. I de bratteste områdene skal det legges et geonett over fiberduken for å hindre at betongavfallet sklir på fiberduken. Betongavfallet vil, ved jevn fordeling, dekke sjøbunnen med et ca. 16cm tykt lag. Betongavfallet fra Felt A og B er begrenset til maksimum 2 tonn og vil bli samlet opp og transportert til godkjent deponi eller alternativt deponeres i felt C og D. For å forhindre spredning av forurensninger fra oppvirvlet bunnslam til utsiden av kaifronten, skal det monteres et siltskjørt som lukker inn tiltaksområdet i hele anleggsperioden Side 4 av 18

5 1 INFORMASJON OM SØKER OG TILTAKSOMRÅDET 1.1 Søker Navn: Oslo Havn KF v/ Børre Berntsen Org. nummer: Adresse: Postboks 230, sentrum, 0103 Oslo Telefonnummer: Tiltak Underkant av Søndre Akershus kai skal rehabiliteres og det skal monteres katodisk beskyttelse av betongdekket. Søknaden gjelder disponering av betongrester fra manuell pigging og høytrykksmeisling av skadet betong i underkant av Søndre Akershus kai og rester fra etterfølgende påføring av sprøytebetong. Alle arbeidene skal utføres mens kaien er i drift. Antatt varighet på anleggsarbeidene er anslått til ca. 16 måneder. Arbeidene forventes oppstartet i løpet av oktober Da kaien benyttes for anløp av et stort antall store cruise-skip vil bare en liten del av kaidekket i den sydlige delen kunne benyttes av entreprenøren til anleggsrigg. All adkomst til kaiens underside med mannskap og utstyr må skje via sjøkanten gjennom adkomstluker i spuntveggen og gjennom en større åpning i den sydlige enden av kaien. 1.3 Tiltaksområdet Kaien benyttes hovedsakelig for anløp av cruise-skip til Oslo i perioden april til november (ca anløp). I vinterperioden fra november til mars er det 2-3 anløp. Kaiområdet ligger i umiddelbar nærhet av Akershus festning, se vedlegg 1 for lokalisering av tiltaksområdet. Kaien er ca. 200 m lang og består av et 350 mm tykt betongdekke med bæresystem av massive betongbjelker (bxh = 1000 x 650 mm). Bjelkene er understøttet av stålrørspeler med kjerne av betong (bilde 1). Kaien har i senere tid blitt utstyrt med en tett spuntvegg av stål langs kaiens front for å beskytte mot errosjon av sjøbunnen og sikring av en bakvegg (gammel kaifront) ( bilde 2) ved ankomst/avgang av store båter. Spuntveggen er forankret ved nedramming i sjøbunnen og fastholdt i topp ved kaiens kantbjelke. Dybdeforholdene i tiltaksområdet er vist på plantegning i vedlegg 2. Langs indre bakvegg varierer dybden fra 2 til 4m. Langs innsiden av spuntvegg i kaifront varierer dybden fra 4 til 9m. Sjøbunnens helning varierer fra 1:2 mellom bjelkeakse 19 til 30 til 1:5 ved akse 55. Dybden i front av kaien er 11 til 12m med en helning på ca. 1:6 ned mot største dybde på 25m. Side 5 av 18

6 Bilde 1 Underkant av kai Bilde 2 Bakvegg (gammel kaifront Bakveggen (gammel kaiskjørt) består av en betongvegg og trebolverk og er beskyttet med steinmurer, steingabioner og betongmatter under vann. Bilde 3 Adkomståpning i kaifront Bilde 4 Adkomst i søndre ende av kai Det er begrenset adkomst til tiltaksområdet gjennom åpninger (B= ca. 2,2m dybde=ca. 0,5-0,7m) i spuntveggen (bilde 3) og gjennom en større åpning i søndre del av kaien (B=4,5m og fri høyde 0,3-0,7m)(bilde 4). Se vedlegg 2 for plassering av åpninger. I perioden april til november er åpningene i kaifronten kun tilgjengelig for inn/uttransport av utstyr når det ikke ligger cruise-skip ved kaien. I denne perioden må det meste av utstyret tas inn gjennom søndre åpning. Mannskapet kan benytte åpningene i spuntveggen i hele anleggsperioden. I perioden 15. desember til 15. mars er den søndre adkomsten begrenset på grunn av snøsmelteanlegget som behandler snø for Oslo kommune. I tillegg medfører den korte avstanden mellom støttepelene, ca. 4,5m, at det kun kan benyttes båter/flåter med maksimum bredde på 4,2m. Begrensningen i adkomsten til tiltaksområdet begrenser derfor hva slags utstyr entreprenøren kan benytte til rehabiliteringsarbeidene. Tiltaksområdet er et innelukket område og har kun åpninger som angitt på plantegning i vedlegg 2. Området påvirkes derfor i liten grad av tidevann, strømninger og propellstrømmer. Slam som ligger på sjøbunnen syd for kaien kan bli virvlet opp av propellstrømninger når båtene bakker ut fra kaien. Dette slammet vil kunne komme inn under kaien gjennom åpningen i den søndre enden av kaien. Side 6 av 18

7 2 NATUR- OG MILJØFORHOLD 2.1 Naturtilstand i tiltakets nærområde Skravert sirkulært området i figur 1 viser til rasteområde for stokkand, og skravert området ved Vippetangen (nederst til høyre) er det beiteområdet for laksand og kvinand. Det er ikke registrert andre spesielle naturforhold i og nær tiltaksområdet. Felt D Felt C Tiltaksområde Felt B Felt A Figur 1: Tilstandskart over nærområdet hentet fra naturbasen.no De naturlige bunnforholdene i nærliggende områder består av en blanding av leire, sand, grus og slam. Informasjonen om naturforhold er hentet fra naturbasen.no. 2.2 Marint liv i tiltaksområdet Falck Dykkertjeneste har gjennomført dykkerundersøkelser av tiltaksområdet og av sjøbunnen, se dykkerrapport i vedlegg 7 og vedlagte video (pinn). Se figur 1 og vedlegg 6 for inndeling av tiltaksområdet i inspeksjonsfeltene A, B, C og D. Inndelingen er basert på mengde betongavfall og sjøbunnens helning. På grunn av begrensningen i sollys avtok mangfoldet og mengden av marine organismer fra Felt A i søndre del av kaien til den indre mørke delen i Felt D lengst nord. Felt A 539 m 2, hellning på sjøbunn 1:5 Sjøbunnen er relativ fast og består av leire, grus og småstein med større stein innerst mot gammel kaifront. Av marine organismer ble det registrert en begrenset mengde av: småfisk, svamp, anemoner, krepsdyr, sjøstjerner, slangestjerner, kråkeboller, og kappedyr. Side 7 av 18

8 Felt B 704m 2, helning på sjøbunn 1:3 Sjøbunnen er relativt fast innerst og består av leire, grus og småstein. Den ytre delen mot spunten består av leire med overliggende bløt bunnslam. Marine organismer begrenset til området mot indre kaifront hvor det ble observert småfisk, anemoner, sjøstjerner, krepsdyr og kråkeboller. Lite liv ytterst mot spuntvegg, noe sjøstjerner og kråkeboller. Felt C 1216m 2, helning på sjøbunn 1:3 Noe mer mangfold grunnet mer sollys som kommer inn gjennom åpningene i spuntvegg. Sjøbunnen består av leire, småstein og større stein i området inn mot gammel kaifront. Sjøbunnen ut mot spunten består av leire med overliggende løst slam. Indre del har marine organismer som for Felt A, men i ytre del mot spuntveggen er det marine liv begrenset til sjøstjerner og kråkeboller. Felt D 916m 2, helning på sjøbunn ca.1:2 Stor stein på bunnen som er delvis dekket med løst slam. Leire og mye løs slam ut mot spuntvegg. Steingabioner og betongmatter innerst langs gammel kaifront. Marint liv begrenset til sjøstjerner og kråkeboller. 2.3 Forurensning i sjøbunnen i tiltaksområdet Det er tatt 4 prøver av sjøbunnen i 4 felter merket A, B, C og D. De 4 prøvene fra hvert felt er blandet i en blandprøve for hvert felt. Se vedlegg 6 for inndeling av prøvefelter og vedlegg 8 for analyseresultater av sjøbunnen. Det ble også tatt en prøve av sjøvannet på 2 m dyp (vedlegg 8). Prøvene ble analysert av ALS Laboratory Group Norway AS. Analyseresultatene, se tabell 1, viser at innholdet av forurensningsstoffer er størst i Felt A, noe mindre i Felt B og C og minst i Felt D. Side 8 av 18

9 Tabell 1 Forurensning i sediment, blandprøver fra felt A, B, C og D ELEMENT Prøve Blandprøve Sediment Blandprøve Sediment Blandprøve Sediment Blandprøve Sediment A1, A2, A3, A4 B1, B2, B3, B4 C1, C2, C3, C4 D1, D2, D3, D4 Tørrstoff (E) % 69,4 18,5 46,7 60,3 As (Arsen) mg/kg TS 7,29 12,7 5,54 16,2 Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,46 0,47 <0.10 0,24 Cr (Krom) mg/kg TS 19 29,1 22,4 27,1 Cu (Kopper) mg/kg TS 92, ,4 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 2,3 <0.20 <0.20 <0.20 Ni (Nikkel) mg/kg TS 13,7 22,3 19,8 25,2 Pb (Bly) mg/kg TS ,2 72,5 19,4 Zn (Sink) mg/kg TS PCB 28 mg/kg TS < < ,004 < PCB 52 mg/kg TS < < ,0079 < PCB 101 mg/kg TS 0,0036 0,0048 0,0125 < PCB 118 mg/kg TS < ,0036 0,0082 < PCB 138 mg/kg TS 0,0058 0,0082 0,0199 < PCB 153 mg/kg TS 0,0045 0,0078 0,0137 < PCB 180 mg/kg TS < < ,0069 < Sum PCB-7 mg/kg TS 0,0139 0,0244 0,0731 < Naftalen mg/kg TS 0,636 0,099 0,025 <0.010 Acenaftylen mg/kg TS 0,023 < ,028 <0.010 Acenaften mg/kg TS 0,096 0,052 0,045 0,021 Fluoren mg/kg TS 0,138 0,05 0,043 0,022 Fenantren mg/kg TS 0,518 0,166 0,215 0,112 Antracen mg/kg TS 0,116 0,055 0,086 0,085 Fluoranten mg/kg TS 0,538 0,475 0,384 0,342 Pyren mg/kg TS 0,682 0,434 0,7 0,286 Benso(a)antracen^ mg/kg TS 0,175 0,163 0,168 0,256 Krysen^ mg/kg TS 0,163 0,158 0,155 0,244 Benso(b)fluoranten^ mg/kg TS 0,287 0,144 0,358 0,395 Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 0,101 0,054 0,146 0,185 Benso(a)pyren^ mg/kg TS 0,231 0,228 0,333 0,496 Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS 0,026 < ,031 0,042 Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,143 0,031 0,178 0,128 Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 0,139 0,028 0,126 0,146 Sum PAH-16 mg/kg TS 4,01 2,14 3,02 2,76 Bensen mg/kg TS < < < < Toluen mg/kg TS <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 Etylbensen mg/kg TS <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 Xylener mg/kg TS < < < < Sum BTEX mg/kg TS <0.270 <0.270 <0.270 <0.270 Fraksjon C5-C6 mg/kg TS <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 Fraksjon >C6-C8 mg/kg TS <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS <10 <10 <10 <10 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS 10,4 <2.0 <2.0 <2.0 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS 20,2 6,2 9,2 <3.0 Fraksjon >C12-C35 (sum) mg/kg TS <13 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS <10 TOC % TS 4,1 4,04 4,53 2,44 Tørrstoff (L) % 70,4 14,3 39,3 43,3 Monobutyltinnkation µg/kg TS 42,8 28,8 33,6 5,89 Dibutyltinnkation µg/kg TS 99, ,8 Tributyltinnkation µg/kg TS ,3 83,1 8,87 Fargekoder iht Klassifiseringsveileder TA-2229/2007 for bunnsedimenter: 1=Bakgrunnsnivå 2=God, ingen toksiske effekter 3=Moderat, kroniske effekter ved langtidseksponering 4=Dårlig, akutt toksiske effekter ved korttidseksponering 5= Omfattende akutt-toksiske effekter Sedimentprøvene viser at det noen steder er høye verdier for kvikksølv og tributyltinn og noe forhøyede verdier av kobber og bly. I Felt A var det en høy verdi for kvikksølv (klasse 5). Innholdet av Tributyltinn ligger i tilstandsklasse 5 i Felt A, i klasse 4 i Felt B og C og klasse 2 i Felt D. For kobber ligger verdiene i tilstandsklasse 4 i Felt A, B, C og D. Innholdet av bly ligger i tilstandsklasse 4 i Felt A, mens det ligger i klasse 2 i felt B og C og i klasse 1 i felt D. Innholdet av forurensningsstoffer ligger under grensene for farlig avfall og sedimentene kan deponeres i ordinært deponi. Side 9 av 18

10 Innholdet av totalt organisk karbon (TOC) i sedimentprøvene varierte fra 4,53% i Felt B til 2,44% i Felt D. Innholdet av TOC er lavere enn 5% og dermed under grensen for deponering på ordinert deponi. 2.4 Miljøforhold i tiltaksområ dets nærområde Det foreligger få data vedrørende det marine liv og miljøforholdene i tiltaksområdets nærområde. I forbindelse med kontroll og overvåkingen av snøsmelteanlegget gjennomførte Hjellnes Consult undersøkelser av sjøbunnen syd og sydvest for kaien før snøsmelteanlegget ble satt i drift. Analyseresultater fra denne undersøkelsen er vedlagt i vedlegg 9. Resultatene viser stor variasjon, men også her er det enkeltprøver med et høyt innhold av kvikksølv (klasse 5), PAH (klasse 4 og 5) og olje, samt generelt høyt innhold av kobber (klasse 4 og 5) og bly (klasse 4). Det relativt høye innholdet av enkelte forurensningsstoffer kan skyldes utslipp av overvann gjennom en 1600mm overvannskulvert som har utløp like syd for kaien, se vedlegg 9. 3 INFORMASJON OM TILTAKET 3.1 Fjerning av betong - hensikt, omfang og teknologi Prosjektet omfatter betongrehabilitering av dekke og dragere på kaiens underside. Det skal utføres en mekanisk reparasjon av betongen som omfatter bortmeisling av skadet betong i underkant av dekke og dragere. Det skal benyttes manuell meisling og eventuelt høytrykks vannmeisling. I tillegg skal det kuttes åpninger i deler av et gammelt kaiskjørt som er lokalisert under og i den bakre delen av kaien for å etablere adkomståpninger til den innerste delen av kaidekket. Arbeidene genererer en relativt omfattende mengde betongavfall i form av nedknust betong og fint betongstøv. Kutting av åpninger vil medføre noe større betongbiter. Disse vil bli deponert på baksiden av det gamle kaiskjørtet hvor terrenget ligger over sjøvannstanden. 3.2 Beskrivelse av betongavfallet Eksisterende betong og sprøytemørtel som ikke tilfredsstiller bruk av katodisk beskyttelsessystem skal fjernes ved manuell pigging og eventuell høytrykks vannmeisling i felt C og D, og ved manuell pigging i felt A og B. Manuell pigging vil generere betongbiter i varierende størrelse. Høytrykksmeisling vil generere betongslam, grus og mindre betongbiter. Rivemasser av betong og sprøytemørtel fra undersiden av kai er estimert til ca. 420 tonn i Felt C og D. Betongavfallet fra Felt A og B er begrenset til maksimum 2 tonn. Oppkutting av åpninger i den gamle kaifronten vil generere ca. 180 tonn større betongbiter. Påføring av sprøytebetong vil generere prelltap av sprøytebetong (tørrmørtel). Side 10 av 18

11 Det er tatt 5 prøver av betong og 4 prøver av sprøytemørtel. Lokalisering av prøvepunktene er vist i vedlegg 2. Prøvene er meislet ut for hånd fra de områdene som er mest skadet. Prøver av betong og sprøytemørtel er blitt analysert av ALS Laboratory Group Norway AS (se vedlegg 4). Det er gjennomført analyser for innhold av tungmetaller i betong og sprøytemørtel. I tillegg er det gjennomført ristetester på blandprøver av betong og blandprøver av sprøytemørtel i henhold til NS-EN Analyseresultatene for tungmetaller, se tabell 2, viser at prøvene av både betong og sprøytemørtel fra kaikonstruksjonen ikke har noe vesentlig forhøyet innhold av tungmetaller, med unntak av en verdi (av ni prøver) for arsen for en prøve av sprøytemørtel. Verdien for prøve #4 er 14,4 mg/kg arsen, dvs. mindre enn 2 ganger grensen for normverdien for forurenset grunn på 8 mg/kg jfr. kapittel 2 (del 1) i forurensningsforskriften. Tabell 2 -Tungmetallanalyser av betong- og sprøytebetongprøver. Tungmetall Prøve #1 Sprøyt e- mørtel, akse 31 #2 Betong, akse 31 #3 Betong, akse 34 #4 Sprøyte - mørtel, akse 38 #5 Betong, akse 38 #6 Sprøyte - mørtel, akse 50 #7 Betong, akse 50 #8 Sprøyte - mørtel, akse 23 #9 Betong, akse 23 Arsen mg/kg 2,73 4,39 2,39 14,4 2,51 3,49 5,16 4,42 4,14 Kadmium mg/kg 0,0359 0,118 0,0633 0,0717 0,0706 0,112 0,181 0,0917 0,072 Kobolt mg/kg 4,43 7,31 11,9 7,62 7,3 4,74 5,88 5,45 5,14 Krom mg/kg 25,5 20,9 48,2 45,7 11,5 37,5 30,7 20,3 31,6 Kopper mg/kg 15, ,3 13,5 23,2 13,4 12,9 13,3 Kvikksølv mg/kg <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 Nikkel mg/kg 11,9 20, ,9 11,1 16,7 19,5 19,5 13,1 Bly mg/kg 5,48 8,5 5,79 13,1 5,88 17,1 10,6 8,45 9,2 Vanadium mg/kg 16,1 31,6 29,7 19,3 26,8 22,3 23,8 33,6 17,6 Sink mg/kg 22,2 54,4 38,2 38,4 35, ,4 36,7 40,6 Det er foretatt ristetester av to blandprøver av henholdsvis betong og av sprøytemørtel, og analyserapport er gjengitt i vedlegg 4. Ristetest 11 består av en blanding av 5 betongprøver, mens ristetest 12 er gjennomført med en blanding av 4 sprøytemørtelprøver. Metode for ristetest og analyser av eluat fremgår av analyserapporten i vedlegg 4. Det bemerkes at ristetesten er gjennomført med lokalt sjøvann fra kaiområdet, og at betongen/mørtelen er knust ned til en kornstørrelse mindre enn 4 mm. Resultatene av ristetesten er sammenstilt i tabell 3 på neste side. Analyseresultatene fra utlekking/ristetesten viser at hverken betong eller sprøytemørtel har noe vesentlig forhøyet utlekking av forurensninger, med unntak av utlekkingen av krom for begge prøvene. Kromutlekkingen i prøve 11 (betong) er på 1,1 mg/kg, mens den i prøve 12 (sprøytemørtel) er på 0,593 mg/kg. Dette er henholdsvis 2,2 og 1,19 ganger grensen for utlekking dersom avfallet skulle deponeres på et deponi for inert avfall, hvor grensen er på 0,5 mg/kg jfr. vedlegg II i kapittel 9 i avfallsforskriften. Innholdet av krom i sjøvann ville normalt redusert denne overskridelsen tilsvarende analyseverdien i sjøvann, men det er ikke tatt hensyn til dette da innholdet av krom i sjøvannet var under rapporteringsgrensen. Analyseresultatet for seksverdig krom i sjøvann og i eluatet fra ristetesten ligger under rapporteringsgrensen. For øvrig vurderes utlekkingen av klorid og sulfat som normale gitt at testen er utført med lokalt sjøvann/saltvann. Side 11 av 18

12 Tabell 3 Tungmetaller i eluatet fra ristetest for blandprøve av betong (prøve 11) og blandprøve av mørtel (prøve 12) Prøve Eluat fra ristetest 11, Betong blandet med Eluat fra ristetest 12, Mørtel blandet med Grenseverdier for Utlekkingspotensial Stoff sjøvann Sjøvann for inert avfall Beregnet utvasket mengde: As (Arsen) mg/kg TS 0,0247 0,0183 0,5 Ba (Barium) mg/kg TS 2,46 1,98 20 Cd (Kadmium) mg/kg TS < < ,04 Cr (Krom) mg/kg TS 1,1 0,593 0,5 Cu (Kopper) mg/kg TS 0,0259 0, Hg (Kvikksølv) mg/kg TS < < ,01 Mo (Molybden) mg/kg TS 0,103 0,19 0,5 Ni (Nikkel) mg/kg TS 0,00639 < ,4 Pb (Bly) mg/kg TS 0,0123 0, ,5 Sb (Antimon) mg/kg TS 0,0142 0, ,06 Se (Selen) mg/kg TS 0,0353 0,0295 0,1 Zn (Sink) mg/kg TS < < Klorid (Cl-) mg/kg TS Fluorid (F-) mg/kg TS <100 < Sulfat (SO4) mg/kg TS DOC mg/kg TS Cr6+ mg/kg TS < < Det er foretatt analyser av PCB i 9 prøver av betong og sprøytemørtel, se vedlegg 5. Analyseresultatene viser at alle de 9 prøvene er rene/fri for PCB. Når all skadet betong er fjernet vil ny betong bli påført med sprøytebetong (tørrmørtel) av typen MAPEI DS-KB. Selve sprøytemørtelen er bekreftet å ikke inneholde noen av stoffene på Breeam Nor A20-listen (se vedlegg 10). 3.3 Mulige utslipp til vann og sjøbunn Basert på analysene som er gjennomført på betong og sprøytemørtel, og forutsatt at betongavfallet deponeres på sjøbunnen og blir liggende der er det ikke mye forurensing som vil diffundere ut i sjøvannet. PCB er ikke påvist i betong/sprøytemørtel og vil ikke spres til sjøvann. Det ble ikke funnet nevneverdige høye verdier av tungmetaller i betong- eller mørtelprøvene, med unntak av en prøve med noe forhøyet innhold av arsen, og ristetestene viste kun til noe forhøyet utlekking av krom. Det konkluderes derfor med at ved å deponere betongavfallet på sjøbunnen vil betongavfallet ikke medføre forurensing av sjøvannet eller sjøbunnen. Silt/slam fra høytrykksspylingen og fra ny sprøytemørtel vil i løpet av anleggsperioden legge seg på sjøbunnen. Dette avfallet vil heller ikke føre med seg nevneverdig forurensning av sjøbunnen. Silten/slammet vil imidlertid farge vannet lysgrått i en periode etter bruk av høytrykksmeisling inntil det meste er sedimentert til sjøbunnen. Bruk av siltskjørt vil hindre spredning av silten/slammet til yttersiden av tiltaksområdet. Under pigging/meislingsarbeidene vil det falle enkelte større biter med betong i sjøen. Betongbitene vil synke ned på sjøbunnen og virvle opp slam i de områdene der det er løst slam (ytre deler av felt C og D). Det oppvirvlede slam kan inneholde noe forhøyet verdier av kobber og tributyltinn i felt C og kobber i felt D. Dette slammet vil bli holdt innenfor tiltaksområdet av siltskjørtet og spuntveggen inntil det sedimenterer til bunnen. Side 12 av 18

13 4 TILTAK Adkomsten til området under kaien er svært begrenset. Om sommeren vil adkomsten i kaifronten være stengt mesteparten av tiden på grunn av Cruise-skip. Adkomsten vil da skje via den søndre enden av kaien og frem til akse 30. I perioder, når Cruiseskip ikke ligger ved kai, kan adkomstlukene i front av kai benyttes ved bruk av små båter/flåter. Om vinteren er adkomsten i sør begrenset i bredden fra 15. desember til 15. mars på grunn av lekteren «Terje» som benyttes til smelting av snø fra sentrum av Oslo. I tillegg begrenses bredden av utstyret seg til maksimum 4m på grunn av avstanden mellom betongsøylene under kaidekket. Åpningen under bjelkene er avhengig av høy- /lavvann, men ligger normalt på 0,7-1,0m. Avfallet fra rehabiliteringsarbeidene vil bestå av følgende fraksjoner: - Betongbiter - Vann med finstoff av betongstøv/slam fra bruk av høytrykksmeisling med vann - Rester av tørrmørtel som faller i sjøen ved påføring av sprøytebetong Analyser av betongen og sprøytemørtelen viser at betongen ikke har noe vesentlig forhøyet innhold av miljøfarlige stoffer og at avfallet ikke har noen vesentlige overskridelser av grenseverdier for utlekking i forhold til deponering som inert avfall (Tabell 2 og 3 samt vedlegg 4 og 5). Behovet for ytterlig prøvetaking før levering av betongavfall på godkjent deponi må avtales med deponieier. 4.1 Ulike alternativer Basert på en helhetsvurdering av situasjonen har vi valgt å vurdere følgende alternativer for oppsamling/behandling av piggavfallet som faller i sjøen på utsiden av det gamle kaiskjørtet, men på innsiden av den ytre spuntveggen: A Oppsamling og deponering av piggavfall på godkjent deponi. B Slippe piggavfallet i sjøen og mudring etter at arbeidene er avsluttet. Levering av utskilt betongavfall til godkjent deponi og utslipp av renset sjøvann til sjø. C Slippe piggavfallet i sjøen med eller uten fiberduk over sjøbunnen. Avfallet deponeres på sjøbunnen. For å hindre spredning av finstoffer ut gjennom kaifront vil det for alle alternativer monteres siltskjørt i alle åpninger ut mot sjøen som vist på plantegning i vedlegg 2. Siltskjørtet festes til spuntvegg og forankres mot sjøbunn med lodd. Avfall som faller på innsiden av det gamle kaiskjørtet blir liggende på eksisterende fyllmasser som ligger over sjøvannstanden. Dette avfallet vil ikke bli fjernet. 4.2 Alternativ A: Oppsamling og deponering av betong avfall Hovedmiljømål: Oppsamling av all betongavfall og levering av avfallet til godkjent deponi. Minst mulig utslipp til sjø. I felt A og B er det en begrenset mengde skadet betong/sprøytemørtel som skal fjernes (ca. 2 tonn). Betongen vil bli fjernet med manuell pigging. Betongavfallet fra Side 13 av 18

14 pigging og prelltap ved påføring av sprøytemørtel vil bli samlet opp ved bruk av armert plastduk og levert til godkjent deponi. I felt C og D er mengden skadet betong beregnet til ca. 420 tonn. Fjerning av denne betongen krever maskinelt utstyr og høytrykksmeisling. Ved manuell pigging samles betongavfallet opp ved bruk av fiberduk. Fiberduken med betongavfallet fraktes ut og deponeres på godkjent deponi. Ved bruk av høytrykksmeisling samles alt avfallet opp via armerte plastduker spent opp under deler av kaidekket og føres til en flytende pumpekum, se prinsippskisse i vedlegg 3. Herifra pumpes avfallet med en injektorpumpe til 3 etterfølgende sedimenterings-basseng plassert oppe på kaien. Det benyttes høytrykkspumper som pumper sjøvann til ejektoren plassert i pumpekummen. Slammet i sedimenteringsbassengene pumpes etter behov ut med slamsugebil. Alternativt bygges pumpekummen inn i arbeidslekteren. På grunn av begrenset adkomst kan ikke denne metoden benyttes nord for akse 30. I dette området må det grove avfallet fanges opp med fiberduker montert under vann. Avfallet pakkes inn i fiberduken og fraktes opp på kai når arbeidet er avsluttet. Kostnad: Merkostnaden for oppsamling og deponering av piggavfall er estimert til ca. 4 4,5 millioner som er ca. 40% av beregnet arbeidskostnad for pigging og påføring av sprøytebetong og ca. 22,5% av de totale kostnadene Fordel: - Det meste av avfallet kan samles opp og leveres til godkjent deponi. Ulemper: - Metoden er kostbar i forhold til arbeidskostnadene for pigging og påføring av sprøytebetong. - Metoden er arbeidskrevende, ca % tillegg til arbeidstiden for opp- /nedrigging for hvert arbeidsfelt og for uttransport av avfallet. Dette vil medføre forlengelse av anleggstiden, båndlegging av store arealer på kaias overside og forsinkelse av byggestart. - Metoden krever innvestering i mye teknisk utstyr (flytende pumpekum, slanger, høytrykkspumper, 3 stk sedimenteringskonteinere) som må spesialtilpasses, samt utgifter til bruk av slamsugebiler, transport- og deponiutgifter. - Kun små arbeidsfelt kan klargjøres før utstyret må flyttes - Påføring av sprøytebetong kan ikke utføres før et helt felt mellom 2 akser er klargjort - Oppsamlingsutstyret må også benyttes under påføring av sprøytebetong - Pumping av avfallet via slanger til sedimenteringsbassenger er begrenset i avstand. Da anleggsarbeidene ikke skal hindre bruken av kaianlegget for cruise-skip, må sedimenteringsbassengene monteres i den søndre enden av kaien. Dette medfører at pumping av avfallet fra arbeid nord for akse 45 vil bli et problem. - Rensing av pumpevannet fra sedimenteringsbassenget før utslipp til sjø er vanskelig og kan medføre høy turbiditet i utslippsvannet. Konklusjon: Alternativet medfører betydelige merkostnader og ulemper for cruisetrafikken og forlengelse av anleggstiden. I tillegg er det stor usikkerhet forbundet med pumpingen av betongavfallet til sedimenteringsbassenget og rensing av pumpevannet før utslipp til sjø. Alternativet anses å være forbundet med for stor usikkerhet og kan derfor ikke anbefales. Side 14 av 18

15 4.3 Alternativ B: Slippe betongavfallet i sjøen under kaia innenfor spuntvegg og mudring etter at arbeidene er avsluttet Hovedmiljømål: Oppsamling av all betongavfall og levering av avfallet til godkjent deponi. Minst mulig utslipp til sjø. Dette alternativet er basert på at alt avfall fra felt C og D slippes i sjøen og sedimenterer på sjøbunnen. I felt A og B er det en begrenset mengde skadet betong/sprøytemørtel som skal fjernes (ca. 2 tonn). Avfall fra felt A og B samles opp på arbeidslekteren med armert plastduk og transporteres til godkjent deponi. Når alle arbeidene er avsluttet i felt C og D fjernes avfallet og ca cm av eksisterende sjøbunn med mudring. Mudringsmassene føres til lekter hvor vannet separeres fra slammassene, renses og føres tilbake til sjøen. Slammets innhold av forurensningsstoffer medfører at det må transporteres til godkjent deponi for ordinært avfall. Det er gjennomført dybdemålinger som viser at deler av sjøbunnen har en helning på 1:1,8 1:3 mellom akse 20 til 45 (felt C og D). Fjerning av inntil 15cm av eksisterende sjøbunn i dette området vil kunne påvirke stabiliteten av massene i front av det gamle kaiskjørtet. Kostnad: Merkostnaden er estimert til ca. 1,5 2 mill. kr. Som er ca. 10 % av de totale kostnadene. Fordel: - Forenkler arbeidet med pigging og påføring av sprøytebetong i felt C og D. - Arbeidene kan gjennomføres i henhold til planlagt fremdrift. - Eksisterende forurensninger i den øvre delen av sjøbunnen fjernes Ulemper: - Det kan fortsatt finnes forurensninger på toppen av sjøbunnen også etter mudring. Dette vil avhenge av hvor mye forurenset slam det er på sjøbunnen. - Kostnaden for rensing av utslippsvannet og deponering av slammet er usikker. - Det er usikkert hvor mye av forurensningen i bunnslammet som vil bli sluppet til sjøen etter rensing. - Mulig destabilisering av den gamle kaifronten med påfølgende fare for utrasing av deler av den gamle kaiveggen. Konklusjon: Alternativet medfører en merkostnad på ca. 10 % av de totale anleggskostnadene og medfører en usikkerhet vedrørende stabiliteten for den indre kaiveggen mellom akse 20 og 45. Det er stor fare for spredning av forurensning fra slammet med utslipp av mudringsvannet til sjøen etter rensing. Alternativet er gjennomførbart, men vil medføre stor fare for utslipp av forurensningsstoffer fra bunnsedimenter og store merkostnader. Side 15 av 18

16 4.4 Alternativ C: Slippe betongavfallet i sjøen under kaia og innenfor spuntvegg Alternativ C1. Slippe betongavfallet i sjøen. Hovedmiljømål: Oppsamling av all betongavfall fra felt A og B og levering av avfallet til godkjent deponi. Tildekking av forurenset sjøbunn med betongavfallet. Minst mulig spredning av forurensningsstoffer. Dette alternativet er basert på at alt avfall fra felt A og B samles opp og transporteres til godkjent deponi eller alternativt deponeres på sjøbunnen i felt C og D. Alt avfall fra felt C og D deponeres på sjøbunnen. Avfallet utnyttes som en ressurs i forbindelse med tildekking av sjøbunnen. I gjennomsnitt vil betongbitene og betongslammet bli liggende som et lag på ca. 16cm over sjøbunnen. Helningen på sjøbunnen i felt C er 1:3 som vil gi tilstrekkelig stabilitet for betongbitene. I felt D er helningen 1:1,8 til 1:2 og bunnen er noe ujevn på grunn av steinfylling med overliggende bløt bunnslam. Stabiliteten for betongbitene er noe usikker i deler av dette feltet. Kostnad: Ingen merkostnad. Fordel: - Ingen merkostnad. - Liten konsekvens for fremdriften av arbeidene og den totale anleggstiden. - Den gamle sjøbunnen blir tildekket av et ca. 16 cm lag med betongbiter og betongslam som reduserer direkte tilgang av marine organismer til forurensningen i sjøbunnen. Ulempe: - Oppvirvling og spredning av forurenset slam når større betongbiter treffer sjøbunnen. Konklusjon: Dette alternativet har ingen merkostnader, men sikkerheten mot spredning av forurensninger i sjøbunn er mindre enn for alternativ C Alternativ C2. Tildekking av sjøbunnen, deretter slippe betongavfallet i sjøen. Hovedmiljømål: Oppsamling av all betongavfall fra felt A og B og levering av avfallet til godkjent deponi. Tildekking av forurenset sjøbunn med betongavfallet. Minst mulig spredning av forurensningsstoffer. Dette alternativet er basert på at alt avfall fra felt A og B samles opp og transporteres til godkjent deponi eller alternativt deponeres på sjøbunnen i felt C og D. Sjøbunnen i felt C og D tildekkes av fiberduk før arbeidet med pigging av betong starter. Fiberduken vil hindre at slam fra sjøbunnen virvles opp når større betongbiter treffer bunnen. Alt avfall fra felt C og D deponeres på fiberduken på sjøbunnen. Avfallet utnyttes som en ressurs i forbindelse med tildekking av sjøbunnen. I gjennomsnitt vil betongbitene og betongslammet bli liggende som et lag på ca. 16cm over sjøbunnen. På grunn av sjøbunnens store helningsgrad (1:1,8 1:2) i deler av felt D., kan tildekking av sjøbunnen med fiberduk medføre at betongavfallet sklir på Side 16 av 18

17 duken ned mot spuntveggen. For å hindre at avfallet skal gli på fiberduken legges et lag med geonett i plast over fiberduken i de bratteste områdene. Geonettet legges med folder for å fange opp betongavfallet. Fiberduk og geonett forankres i gammel kaifront. Kostnad: Merkostnaden er beregnet til ca. kr ,- (inklusive geonett), som er ca. 2,5 % av de totale anleggskostnadene. Fordel: - Hindrer oppvirvling av forurenset slam under arbeidet med pigging av betong. - Den gamle sjøbunnen blir tildekket av en fiberduk og et ca. 16 cm lag med betongbiter og betongslam som hindrer direkte tilgang av marine organismer til forurensningen i sjøbunnen. Ulempe: - Merkostnad i forhold til alternativ C1. - Vil forlenge anleggstiden med ca. 2 uker. - Noe oppvirvling av forurenset slam fra dykkerarbeid i forbindelse med utlegging av fiberduk. Konklusjon: Dette alternativet har en lav merkostnad, men en større sikkerhet mot spredning av forurensninger i sjøbunn. Marine organismer som etablerer seg etter at arbeidene er avsluttet vil ikke få kontakt med forurensede masser i sjøbunnen. Vi anbefaler derfor å gjennomføre arbeidene i henhold til dette alternativet. 5 OVERVÅKING OG KONTROLL 5.1 Før tiltak Det har blitt gjennomført flere tester av betong og sprøytemørtel for å avdekke eventuell forurensing (se vedlegg 4 og 5) som kan bli sluppet ut i sjøen ved å slippe betongavfallet til sjøbunnen. Det har også i forkant av tiltaket blitt gjennomført analyser av sjøvannet samt sjøbunnen i form av sedimentprøver (se vedlegg 8) og bilder/film av bunnforhold og marine organismer (se vedlegg 7). Disse testene og undersøkelsene har blitt lagt til grunn for valgt alternativ. 5.2 Under gjennomføring Under gjennomføring av tiltaket vil det, for å redusere utslipp av finstoff, monteres et siltskjørt som vist på plantegning i vedlegg 2. Avfall som faller på innsiden av det gamle kaiskjørtet vil bli liggende på toppen av gammel fyllmasser som ligger over sjøvannstanden. Det vil med jevne mellomrom foretas visuell kontroll av siltskjørtets funksjon og sjøen på utsiden av spuntveggen. Lekkasjer vil bli tettet umiddelbart. Det skal utarbeides egne retningslinjer for kontroll av siltskjørtet. Det skal føres journal fra hver inspeksjon av siltskjørtet. Uhell som medfører utslipp av større mengder finstoff til sjøen utenfor spuntveggen skal rapporteres til Miljødirektoratet umiddelbart. Det skal tas prøver av finstoffet på siltduken før levering til godkjent deponi. Side 17 av 18

18 5.3 Etter gjennomført tiltak Etter gjennomført tiltak vil det blir tatt nye bilder/video av det aktuelle området og tykkelsen på laget med betongavfall vil bli kontrollert i felt C og D. Sluttrapport vil bli oversendt Miljødirektoratet. Behovet for videre oppfølging vil bli basert på konklusjonene i sluttrapporten og etter nærmere avtale med Miljødirektoratet. Side 18 av 18

19