Forhandlingsteori nyttig kunnskap i planprosesser (!) (?) Solfrid Mykland Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen solfrid.mykland@hib.

Transkript

1 Forhandlingsteori nyttig kunnskap i planprosesser (!) (?) Solfrid Mykland Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen solfrid.mykland@hib.no

2 Formål med presentasjonen Definisjon av forhandlinger Planprosesser og «gode» prosesser Forhandlingsteori Konflikter og konflikters betydning i prosesser Nytten av forhandlingsteori i planprosesser?

3 Forhandlinger Når to eller flere parter med delvis motstridende interesser prøver å komme frem til en felles beslutning

4 Planlegging og planprosesser Planlegging: En form for maktutøvelse Planer gir muligheter og begrensninger for de involverte partene Ulike typer planer ulike typer prosesser Rammebetingelser i lovverket (PBL) med definerte krav I dag: ca. 70 % av alle reguleringsplaner lages av private aktører Skillet mellom planprosess og ferdig plan Hva definerer så en god planprosess? Hva definerer en god plan?

5 Hvordan avklare hva som er «godt» i Godt for hvem? en planprosess? Betydningen av forventninger (de psykologiske kontraktene) Rammebetingelser (absolutte krav) Alternativer Det kommer an på! Type prosess (hva er formålet med prosessen/hva er viktigst her?) Gitt maktutøvelse: Hvordan er prosessen håndtert? Involverte parter Kommunikasjon Prosedyremessig rettferdighet Betydningen av å bli sett og hørt Har vi hensiktsmessige kriterier for å måle dette/evaluere dette?

6 Hvordan vurdere om noe er godt? Kriteriene for dette må avgjøres på forhånd ut fra formålet med prosessen, interessene til de involverte partene og de alternativene som er tilgjengelige. Betydningen av avhengighet og relasjoner som fortsetter I forhandlinger: En utfordring dersom man bruker motpartenes atferd som et kriterium for om man har fått en god avtale lett for å bli manipulert! En avtale må alltid vurderes ut fra de alternativene som finnes!

7 Systematikk i forhandlinger som hjelpemiddel Prosess Forberedelser (sak og prosess) Gjennomføring (Strategier) Etterstadiet (Evaluering) Måten vi forhandler på vil påvirke utfallet Utfall Ivaretakelse av partenes interesser Formuleringer/tydelighet Konfliktforebyggende Implementering Etterarbeid (Evaluering)

8 Ulike forhandlingstyper Distributive forhandlinger Kun én sak (dimensjon) Vinn-tap Integrative forhandlinger To sentrale forhandlingsferdigheter: - Analyse av forhandlingsproblem - Håndtering av relasjoner Flere saker, underliggende interesser eller langvarig relasjon Vinn-vinn Flerpartsforhandlinger Flere enn to parter + distributive/integrative forhandlinger Assisterte forhandlinger (mekling) En tredjepart bistår parter i forhandlinger. Ofte er konflikt involvert.

9

10 10

11 Hva er konflikt? Conflictus: betyr sammenstøt «en kollisjon er for så vidt også et møte» Anne Grete Preus Kriterier for konflikt: Ulikhet og avhengighet Definisjon: - Når noen står i veien for at du oppnår noe som er viktig for deg (Rognes 2008) - Noe som skaper spenninger i den enkelte (Vindeløv 2008) - Møter som skaper friksjon 11

12 Konflikter og konsekvenser Konflikt: En av bedriftens (planleggerens) viktigste ressurser! Positive konsekvenser: læring, utvikling, innovasjon ny innsikt Det er viktig å legge til rette for at avvikende syn kommer frem (ivareta «kranglefantene») Betydningen av nysgjerrighet Utfordringen med ensretting og definering av et problem ut fra ett enkelt perspektiv 12

13 Lars Jacob Tynes Pedersen, 13

14 Betydningen av problemanalyse Kjerneutfordring i en forhandling: hva er egentlig problemet? Einstein: Hvis jeg fikk 1 time til å redde verden ville jeg bruke 55 minutter til å definere problemet, og 5 minutter til å løse det. Gjør ting så enkelt som mulig, men ikke enklere

15 Håndtering av relasjoner «Effektiv kommunikasjon» Tillit Deling av informasjon Dialogens grunnprinsipper som hjelpemiddel Respekt Evne til å lytte Ærlighet Evne til å ta ulike perspektiv

16 Flerpartsforhandlinger Høy grad av kompleksitet Sakskompleksitet Utfordrende å avklare hva man skal forhandle om Ulike perspektiv (definering av klimaproblem fra naturvitere/økonomer/jurister ) (eller definering av hva som er viktig) Sosial kompleksitet Ulike forventninger til prosessen, ulike væremåter og ulike strategier - Prosedyremessig kompleksitet - Organisering av selve prosessen og styring av partene - Møteledelse - Beslutningsregler - Spilleregler

17 Mekling Assisterte forhandlinger Upartisk tredjepart (en hjelper for partene) Legger til rette for konstruktiv kommunikasjon Analyse av forhandlingsproblem Fremtidsrettet Prosesskontroll ikke beslutningskontroll Mulighet for vinn-vinn

18 Et eksempel på vinn-vinn potensial, 18

19 Problemer, 19

20 Løsning: «Demilitarisert sone», 20

21 Vanlige «feilkilder» i forhandlinger Vi antar at forhandlinger er vinn-tap (distributive) Ofte mulighet for vinn-vinn Vi forhandler en og en sak Gjør det utfordrende å se saker i sammenheng, og medfører fort kompromiss på enkeltsaker heller enn bytting av saker og utvikling av avtaler ved hjelp av hvis-da Vi forbereder oss kun (mest) på sak Forberedelse av prosess er minst like viktig, måten vi forhandler på er ofte avgjørende for resultatet Vi forbereder oss generelt for lite Vi kjenner ofte bedre til motparten(e) enn vi tror, og vi setter oss ikke godt nok inn i motpartens måte å tenke på

22 Betydningen av forhandlingsteori for planprosess!? Det meste svært overførbart: Planprosesser som flerpartsforhandlinger evt. meklingssituasjoner Oftest integrativt potensial i situasjonene Må tilrettelegge for en integrativ strategi (informasjonsdeling og dialog med de aktuelle partene) Oppdeling av prosessen i ulike faser og evaluering av både prosess og plan i etterkant

23

24 Les mer om temaet: Utvalgte bøker: Mekling og ledelse (Fagbokforlaget), Solfrid Mykland (2011) Forhandlinger (Universitetsforlaget), Jørn Rognes (2008) Konfliktmægling, Vibeke Vindeløv (2013)