Verdier i Sølna, Hedmark

Transkript

1 Verdier i Sølna, Hedmark Utredning i VVV-prosjektet Tomas Westly og Atle Rustadbakken Naturkompetanse et nettverk av biologer

2 Innhold 1 INNLEDNING AREALDATA GENERELL BESKRIVELSE BELIGGENHET KLIMA OG HYDROLOGI TEKNISKE INNGREP PLANSTATUS VANNKVALITET GEOLOGISK MANGFOLD BERGGRUNN VASSDRAGSELEMENTER OG DAGENS PROSESSER FORMER OG SPOR ETTER AVSLUTTEDE PROSESSER SPESIELT UTVALGTE DELOMRÅDER OG OBJEKTER BIOLOGISK MANGFOLD FERSKVANNSBIOLOGI NATURTYPER VILT Pattedyr Fugl Rødlistearter SPESIELT UTVALGTE DELOMRÅDER OG OBJEKTER LANDSKAPSBILDE LANDSKAPSREGION OG SÆRPREG FRAMTREDENDE LANDSKAPSELEMENTER SPESIELT UTVALGTE DELOMRÅDER OG OBJEKTER FRILUFTSLIV FRILUFTSOMRÅDER HYTTER, STINETT, PILGRIMSLEDER JAKT, FISKE, NATURTURISME SPESIELT UTVALGTE DELOMRÅDER OG OBJEKTER KULTURMINNER/-MILJØER VASSDRAGSRELATERTE KULTURMILJØER VERDIFULLE KULTURLANDSKAP ANDRE KULTURMINNER/-MILJØER SPESIELT UTVALGTE DELOMRÅDER OG OBJEKTER KRAFTPOTENSIALE REFERANSER KARTVEDLEGG

3 Sammendrag 002.MAZ Sølna FYLKE: Hedmark Kommune: Alvdal, Stor-Elvdal og Folldal Nedbørfelt: 239 km 2 (ekskl. Vesle-Sølna) Toppunkt:1827 moh. Utløpspunkt: 480 moh. Marin grense: - Kraftpotensial: Alternativ A (Sølna/Folla) 168 GWh. Alternativ B (Malmtekta) 14 GWh SP-kategori: II Økonomiklasse: Alt A:5, Alt B: 5 Naturgeografisk region: 33d, 35f og g Sølnavassdraget har sitt utspring i myrene sør for Holmsjøen. Vassdraget renner herfra i nordlig retning via Breisjøen før det bøyer østover ved Stråsjøen. Herfra renner elva Sølna østover gjennom Sølndalen til utløpet i Folla. Vassdragets lengdeutstrekning er ca 37 km. Klimaet i nedbørsfeltet er typisk kontinentalt med kalde vintre og varme somre. Årsnedbøren ligger mellom mm. Langs nedre deler av Sølna er det en del gårder og annen helårsbebyggelse. Her ligger også et kraftverk fra I Sølndalen finnes det en del seterbebyggelse og en åpen bomveg strekker seg gjennom dalen. De indre delene av Sølnas nedbørsfelt er en del av det populære turområdet Alvdal Vestfjell og er relativt lite berørt av menneskelige inngrep. En kraftlinje går imidlertid langs hele vassdraget. Ved Breisjøen ligger det en turisthytte som er åpen deler av året. Berggrunnsgeologisk ligger vassdraget i et grenseområde. Sølnas nedbørsfelt har vesentlig næringsfattig sparagmitt, men berører det mer næringsrike Trondheimsfeltet i nordøst. Landskapet er rikt på løsmasseavsetninger avsatt under siste istid. Vegetasjonsforholdene i de delene av feltet som ligger på sparagmitt er svært ensartede. Vegetasjonstypene er overveiende fattige og består for en stor del av skrinn lavmark. I de nedre delene dominerer lavfuruskog. Lav- og lyngrik fjellbjørkeskog danner forøvrig tregrensen. Stedvis finnes det rikere vegetasjonssamfunn også i sparagmittområdet, særlig langs vannveiene. Vegetasjonsforholdene i de delene av feltet som har bergarter fra Trondheimsfeltet er langt rikere og mer variert. Furu dominerer som skogdannende treslag i de lavereliggende delene også her. Geologisk mangfold I den nedre delen av Sølna renner Sølna nedskåret i fjell. Her har elva gravd ut lange sammenhengende canyonpartier, stedvis med store jettegryter. I disse områdene renner elva i et brusende løp, stedvis m under landskapet omkring. Hele nedbørsfeltet er rikt på kvartærgeologiske forekomster. I den nedre delen av Sølndalen ligger Vardmoan naturreservat som er vernet for sin geologi. Her finnes flere store terrasser av glasifluvialt materiale. Løsmaterialet ble avsatt av breelver som kom fra Finnbudalen i sør og fra Sølndalen i sørvest. På nordsiden av Store Sølnkletten ligger flere små bunnmorener. Morenene er dannet av en bunnbre, og lokaliteten med sine karakteristiske former er den eneste av sitt slag i fylket. Området var foreslått vernet, men fikk ikke vernestatus. Et berggrunnsgeologisk interessant område, kalt Malmtekta, finner en på sørsiden av Sølna litt nedenfor Vardmoan. Her finnes det et mindre parti hvor de geologiske prosessene har forårsaket 2

4 sulfidminerealisering. Det har i tidligere tider vært drevet prospektering på forekomsten, og etter kisrestene å dømme har malmen i området høyt kobber- og svovelinnhold. Biologisk mangfold Det finnes bestander av ørret og røye i de fleste vann i nedbørsfeltet, og i noen finnes også ørekyte. I Sølna finnes en glissen bestand av småvokst ørret, og nedenfor kraftverket er det i tillegg gjedde, harr, sik og lake. Det foreligger lite dokumentasjon på invertebratfaunaen i Sølnavassdraget. Generelt er Alvdal lite undersøkt med tanke på artsmangfold av bunndyr, og ytterligere undersøkelser bør foretas. Det er ikke påvist noen rødlistearter av planter i feltet. Floraen i feltet er for det meste fattig og ensartet, men enkelte steder forekommer langt rikere og mer variert vegetasjon. Den store diversiteten og de store kontrastene over relativt små avstander gjør allikevel Sølnavassdragets nedbørsfelt til et botanisk interessant område. Alle fire hjorteviltartene forekommer innenfor nedbørsfeltet. Villrein som tilhører Sølnklettstammen har beiteområder, kalvingsområder og trekkruter over hele Sølnas nedbørsfelt. Spesielt oppmerksom bør man være på kalvingsområdene sørøst for Holmsjøen, i Måsådalen, på nordsiden av Kampane og nordvest for Gammelsæterlia. Jerv forekommer jevnlig i området sammen med gaupe. Bjørn forekommer i området av og til. Nedbørsfeltet til Sølna ligger utenfor forvaltningsområdet for ulv, men man må anta at ulv, f.eks. fra Koppangområdet kan opptre sporadisk. Rødlistearten oter er tidligere påvist innen nedbørsfeltet. Vann- og våtmarksområdene i feltet virker ikke spesielt rike med hensyn til artsantall av vade- og andefuglarter, men noen mindre vanlige arter som svartand, brushane og svømmesnipe er observert i området. I områdene i og rundt Breisjøen og Holmsjøen er det påvist hekking av rødlisteartene smålom og storlom. Den sparsomme og biotopkrevende lappmeisen hekker flere steder innenfor feltet. Fjellområdene i nedbørsfeltet er ansett som viktige produksjonsområder for lirype og fjellrype. Sommerstid er også den sjeldne og sårbare fjellerka observert. Området øst for Haustsjøen er viktige leve- og spillområder for orrfugl og storfugl. Rødlisteartene kongeørn og jaktfalk hekker i nedbørsfeltet, og det er kartlagt mange alternative reirplasser spesielt knyttet til de bratte fjellområdene i feltet. Landskapsbilde Sølnadalførets omkringliggende arealer utgjøres i hovedsak av fjellområder med vide daler og avrundete formasjoner. Finnbudalen er en 7 km lang sidedal til Sølna. I sør er dalen åpen og vid, mens den lengre nord blir trangere. Her markerer Finnbudalskletten og Skredfjellet ruvende landskapselementer før dalen igjen vider seg ut mot Sølnadalføret. Den mest dominerende og karakteristisk fjellformasjon i Sølnas nedbørsfelt er Store Sølnkletten (1827 moh.). Utsikten fra Sølnkletten er enestående og av de med videst utsyn i Norge. Fra toppen kan man bl.a. se Jotunheimen i vest og Snøhetta i nord. Fjellet er et naturlig midtpunkt i Alvdal Vestfjell og er lett synlig og gjenkjennelig på lang vei på grunn av sin karakteristiske form. Friluftsliv Store deler av Sølnas nedbørsfelt er svært godt egnet til friluftsaktiviteter. Feltet ligger i det populære turområdet Alvdal Vestfjell. Området er kjent som et variert og vennlig turområde med tilknytning til Rondane i vest og Femundstraktene i øst. De vanligste aktivitetene som utøves er fotturer, skiturer, hundekjøring, bærturer, jakt og fiske, padling og sykling. Det finnes et stort antall merkede og umerkede turstier innen feltet. Sølnkletten er et populært mål for fotturister. Den norske turistforening (DNT) har merket to stier til toppen. Den åpne bomveien gjør Sølndalen til et populært og lett tilgjengelig utgangspunkt for fotturer. Breisjøseter Turisthytte ligger ved foten av Sølnkletten og er åpent i sommerhalvåret og i påsken. Setra er et populært utfartsmål både fra 3

5 Sølndalen og fra Atndalen. Breisjøseter har servering og huser overnattingsgjester hvert år. Om vinteren er det brøytet veg i Sølndalen inn til Sølnseter. Det er preparerte løyper fra Gammelsetra og Gulmoen hele vinteren, og det kjøres opp skiløype fra Sølnseter inn til Breisjøseter i påsken. Det drives jakt i hele Sølnas nedbørsfelt. Det jaktes elg, rein, rype, hare, skogsfugl og and i området. Sølnavassdraget med omkringliggende tjern og sjøer er et ettertraktet område for sportsfiske. Muligheten til å kjøre bil inn til Breisjøen gjør vassdraget til et populært område for kanopadling. Breisjøseter tilbyr kanoutleie. Kulturminner/-miljøer Det finnes en rekke kulturminner innenfor Sølnas nedbørsfelt, men ikke så mange er knyttet direkte til vassdraget eller områder i umiddelbar nærhet av vassdraget. Andre kulturminner innenfor vassdragets nedbørsfelt bidrar imidlertid med å øke områdets opplevelsesverdi for folk som ferdes der. Mange av kulturminnene stammer fra tidligere tiders bosettinger som f.eks. steinalderboplasser, fangstgroper og gravrøyser, mens andre er spor etter menneskelig virksomhet fra nyere tid som f.eks. gruvedrift og setervirksomhet. Flatsetra ligger vest i Sølnas nedbørsfelt i nærheten av Mjovatnet og er registrert som verdifullt kulturlandskap. I dag drives en kombinasjon av seterdrift og turisme ved setra. Ved Sølna like nedenfor kraftverket lå Lovise hytte som ble bygd i 1748 for smelting av kobbermalm og var hovedsmeltehytta for Folldal Verk. Husene brant ned i 1878, men man kan i dag se spor etter hustufter, smelteovner, vassrenne og slagghauger. I Finnbudalen finnes rester etter flere kullmiler, slagghauger og gammer som ble brukt under jernutvinning på tallet. I området omkring Breisjøen og Holmsjøen ligger en rekke spor etter steinalderbosetninger, fangstgroper og kokegroper. Landbruksinteresser Det er lite dyrket mark i nedbørsfeltet, og det som finnes ligger i bebyggelsesområdet helt nederst i vassdraget. Det er imidlertid mange setre i Sølndalen, men på de fleste foregår det ikke lenger noen tradisjonell seterdrift. Fjellpartiene i området er tradisjonelle beiteområder. Beitekvaliteten varierer mye, men er jevnt over mindre god. De beste beiter og beiteforhold finnes i bjørkeskogbeltet langs vassdraget. Skogen langs vassdraget tilhører eiendommene i dalen og det drives næringsmessig skogsdrift langs vassdraget. 4

6 1 Innledning Våren 2001 vedtok Stortinget at Verneplanen for vassdrag skal suppleres. Begrunnelsen er bl.a. hensynet til miljøverdier og uberørt natur. Arbeidet med suppleringen av verneplanen skjer i regi av NVE i nært samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN). En åpen høring sommeren 2001 resulterte i 350 forslag fra ulike berørte parter til objekter som bør vurderes for vern. Gjennom en påfølgende prosess har en nå kommet fram til et utvalg på ca 75 objekter som en ønsker å konsentrere det videre arbeidet om. Blant disse er Sølnavassdraget som renner ut i Folla i Alvdal kommune i Hedmark. Gjennom VVV-prosjektet (Verdier i Verna Vassdrag) vil Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjøre kunnskapen om vernede vassdrag lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vassdragsnære områder. Prosjektet skal dokumentere og gjøre verdiene i vassdraget mer synlige slik at alle som planlegger arealbruk eller inngrep i et vernet vassdrag, på forhånd skal vite hvilke verneverdier som finnes der. På denne måten regner NVE og DN med at skadelige inngrep i større grad blir unngått. VVV- prosjektet deler verneverdiene inn i følgende fagfelter (tema), som også er forsøkt utredet i denne rapporten: 1. Geologisk mangfold 2. Biologisk mangfold 3. Landskapsbilde 4. Friluftsliv 5. Kulturminner/-miljøer 2 Arealdata Fylke: Kommuner: Kartblad: Hedmark Alvdal, Stor-Elvdal, Folldal M711-serien Alvdal Folldal Atnsjøen Økonomisk kartverk CM Åsvangene CL Kvislåa CM Aumdalsætra CL Langsetra CM Bogsberget CL Malenaåsen CK Brennvola CL Midtsetra CM Dølbekksætra CM Plassmoen CM Dokkan CK Reinslisetra CM Finnbudalen CL Sølnsætra CM Gammelsæterlia CL Vardsætra CM Høgkletten CM Vardtjønnbekken CK Haustsjøen CL Vesle-Sølnslettet 5

7 Nedbørfelt Sølna 002.MAZ 239 km 2 Vesle-Sølna 002.MAAZ 56 km 2 Totalt 295 km 2 Toppunkt 32V moh. (Store Sølnkletten) Utløpspunkt 32V moh. (Utløp Folla) Skoggrense ca 1000 moh. Naturgeografisk region Hovedregion 33 Forfjellsregionen med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon Underregion d Øvre Østerdalstypen Hovedregion 35 Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden Underregion f Dovrefjell g Rondane Landskapsregion Nr 9 Østerdalene Underregion 01 Nord Østerdalen 37,2 km 2 Nr 14 Fjellskogen i Sør-Norge Underregion 22 Haustsjøen 43,4 km 2 Nr 15 Lågfjellet i Sør-Norge Underregion 19 Alvdal Vestfjell 158,6 km 2 Urørt natur >5 km Villmarkspregede områder: 0,4 km km Inngrepsfrie områder sone 1: 9,3 km km Inngrepsfrie områder sone 2: 83,9 km 2 SP-kategori/-gruppe: Verneplanstatus: I Samla Plan er det beskrevet to alternativer for utbygging av Sølna. Alternativ A (Sølna/Folla) er plassert i kategori II, gruppe 10. Alternativ B (Malmtekta) er plassert i kategori II, gruppe 6. Begge alternativene er plassert i økonomiklasse 5. Sølnavassdraget er ikke vurdert i tidligere verneplaner for vassdrag. Hele Sølnavassdraget ovnfor Sølnadammen var imidlertid i Alvdal kommuneplans arealdel definert som midlertidig vernet fra 1985 til 2000 med bakgrunn i Samlet plan. Delfeltet til Vesle-Sølna er allerede vedtatt vernet gjennom verneplan II i Jordarttyper i området Morenemateriale 62 % Breelv- og elveavsetning 19 % Bart fjell og fjell med tynt og usammenhengende løsmasser 14 % Torv og myr 5 % 6

8 3 Generell beskrivelse 3.1 Beliggenhet Sølnas nedbørsfelt ligger hovedsaklig i Alvdal kommune i Nord-Østerdal i Hedmark fylke. Kommunen grenser mot Tynset i nord og øst, mot Rendalen og Stor-Elvdal i sør, og i vest mot Folldal. Fig. 1. Kart over vassdrag til vurdering i supplerende verneplan Hedemark. Kilde NVE. Sølna drenerer store deler av Alvdal vestfjell med Store Sølnkletten som høyeste punkt på 1827 moh. Vassdraget er delt i to hovednedbørsfelt, Sølna og Vesle-Sølna. Disse to nedbørsfeltene omfatter hovedsakelig Alvdal kommune, men berører også grenseområdene mot Stor-Elvdal og Folldal. Vesle-Sølna er allerede vedtatt vernet gjennom verneplan II fra Denne utredningen omfatter derfor hovednedbørsfeltet til Sølna (Vesle-Sølna anses som ferdig utredet) dersom ikke annet er oppgitt. Sølnavassdraget har sitt utspring i myrene sør for Holmsjøen. Vassdraget renner herfra i nordlig retning via Breisjøen før det bøyer østover ved Stråsjøen. Herfra renner elva Sølna østover til utløpet i Folla. Vassdragets lengdeutstrekning er ca 37 km. 3.2 Klima og hydrologi Klimaet i Alvdal er typisk kontinentalt med kalde vintre og varme somre. De lokale klimavariasjonene er store på grunn av de store høydeforskjellene i kommunen. Gjennomsnittstemperaturen for årets kaldeste måned ligger mellom 8 og 10 C. For årets varmeste måned ligger temperaturen mellom 15 og 17 C (Miljøverndepartementet 1984). Alvdal kommune er relativt nedbørsfattig. Deler av kommunen, f.eks. Sølndalen, er av de nedbørsfattigste områdene i 7

9 Hedmark. Årsnedbøren ligger mellom mm (Førland 1993). Nedbørsfeltet utgjør omkring 290 km 2 (inkludert tilløpet fra Vesle-Sølna) og midlere tilsig ligger rundt 142 mill. m 3 /år. Feltet er uregulert (Mobæk 1994). 3.3 Tekniske inngrep Langs nedre deler av Sølna er det en del gårder og annen helårsbebyggelse. I følge kommunens arealplan for , ligger det byggeområder for hytte og seterområder med stort innslag av fritidsbebyggelse ved områdene Franksætra-Slættet, Sølnsætra og mellom Brennvorda og Sølna (ca 15 hytter), Kjemsjøsetra (ca 5 hytter), Gammelsetra (ca 10 hytter) og ved Baugsberget (ca 20 hytter). I tillegg finnes det en del eldre seterbebyggelse med usikker status. De indre delene av Sølnas nedbørsfelt er relativt lite berørt av menneskelige inngrep. En kraftlinje går imidlertid langs hele vassdraget. Det går i dag privat bomvei gjennom hele Sølnadalen. Denne er åpen for ferdsel mot betaling inn til Flatsetra. I følge styrer på Breisjøseter Turisthytte, Halvor Skjøren (pers. med.) ble denne veien for et par år siden forlenget helt ned til Breisjøen. I nedre deler av vassdraget ved Brennbakkmoen, Brekke og Gullmoen ligger det noen mindre grustak/steinbrudd. Den private veien krysser Sølna ved Frankseter og ved Sølna seter 1 km øst for Horøsta. Nærmere Alvdal sentrum krysser fylkesveien Sølna ved Haugan og ved dammen på Sølna kraftverk. Sølna kraftverk ble bygd i 1915 og består av en buedam med et lite inntaksmagasin og en kort tunnel ned til et kraftverk i dagen umiddelbart nedstrøms det konsentrerte fallet. 3.4 Planstatus Størsteparten av nedbørsfeltet innen Alvdal kommune har status Landbruk, natur og friluftsområder (LNF) med spesielle naturvern-, frilufts- eller kulturverninteresser. Områdene som ligger i Stor- Elvdal og Folldal kommuner, har tilsvarende planstatus. Det øvrige området er LNF-områder hvor spredt boligbebyggelse normalt ikke tillates. Unntak er noen mindre områder regulert til byggeområder for hytte og seterområder med stort innslag av fritidsbebyggelse, et belte langs nedre del av Sølna som er regulert til LNF-område hvor spredt boligbygging kan tillates, Vardmoan naturreservat, samt noen mindre områder i nærheten av Sølna kraftverk som er regulert til byggeområder for bolig og industri (Kommuneplan for Alvdal kommune, arealdelen ). Kommunens arealplan er ikke revidert siden Vannkvalitet Vannkvaliteten i vassdraget gjenspeiler i stor grad de geologiske og kvartærgeologiske forholdene i nedbørsfeltet. I store deler av Alvdal Vestfjell er vassdragssystemene fattige på oppløste næringssalter. I en regional oversikt over vannkvaliteten i Hedmark, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vist at ph i området er generelt god (6,0-7,0), mens alkaliteten er forholdsvis lav (25-50 µekv/l). Unntak er området i nord som tilhører bergrunnen Trondheimsfeltet. Her er både ph og alkalitet meget høy (hhv. >7,0 og >200 µekv/l) (Rognerud 1992). Av alle innsjøene i Alvdal kommune ligger 62 % i forsuringsfølsomme områder. Det foregår i dag ingen kalking i området, men i Breidsjøen er ph så lav at kalking kan være aktuelt (Qvenild 1996). Vannkvaliteten i Sølna kan til tider også være dårlig. Prøver tatt i Sølna i forbindelse med utarbeidelse av hovedplan for avløp tyder på at de nedre delene av vassdraget er påvirket av lokale utslipp (Feragen 1999). Sølna v/franksætra Vannkvaitet. klasse II God Sølna v/kvernhusøya Vannkvaitet. klasse II-III God-Mindre god Sølna v/enget Vannkvalitet klasse II-III God-Mindre god 8

10 4 Geologisk mangfold I Norge har breenes arbeid i kvartærtida spilt en viktig rolle i utviklingen av landskapet. I løpet av denne tida som omfatter omlag de siste tre millioner år av jordhistorien var Norge dekket av innlandsis flere ganger. Breene skurte på berg og formet et landskap med fjorder, hengedaler, botner og tinder. Også de mindre formene i terrenget er preget av innlandsisen, som både har slipt og plukket med seg materiale fra berggrunnen. Dette materialet ble fraktet med breen eller smeltevannet og senere avleiret som løse jordarter (Sollid og Kristiansen 1983). 4.1 Berggrunn Berggrunnsgeologisk ligger vassdraget i et grenseområde. Sølnas nedbørsfelt har vesentlig næringsfattig sparagmitt (det store østnorske sparagmittvinduet), men berører det mer næringsrike Trondheimsfeltet i nordøst. Grensen mellom Trondheimsdekket og Sparagmittområdet går fra Atndalen østover mot Sølndalen og i retning Alvdal sentrum. I de sydlige deler av området stikker grunnfjellet med gabbro og granitter opp gjennom sparagmittdekket. Det skyldes at deler av skyvedekkene er tæret bort og underliggende bergarter (grunnfjell) er blitt blottlagt. Granitt og gabbro danner ytterleddene i bergartsystemet, granittene er kvartsrike og sure, gabbroene er kvartsfattige og basiske. Gabroen gir derfor adskillig mer næringsrikt jordsmonn enn granitt (Holtedahl og Dons 1960). 4.2 Vassdragselementer og dagens prosesser Det finnes i dag ingen breer eller fosser i Sølnas nedbørsfelt. Det er heller ikke funnet spor etter marine avsetninger som tyder på at området noen gang har vært under marin grense. I den nedre delen av Sølna fra Vardmoan og nedover, har elva gravd ut lange sammenhengende canyonpartier, stedvis med store jettegryter (Mobæk 1994, Sollid og Kristiansen 1983). I disse områdene renner elva i et brusende løp, stedvis m under landskapet omkring. 4.3 Former og spor etter avsluttede prosesser Morenemateriale er den vanligste jordarttypen i Sølnas nedbørsfelt (62 % av arealet). Dette er løsmasser som er direkte avsatt av isbreers virksomhet. De har gjerne dårlig sortering og kan bestå av alle kornstørrelser fra blokk til leire. Løsmassedekket varierer sterkt innen nedbørsfeltet, men i områdene rundt Store Sølnkletten er morenedekket for det meste tynt, og består overveiende av blokker, grov stein og grus med lite finmateriale. I lavereliggende deler finnes større grusavsetninger (Sollid og Kristiansen 1983, Haugen 1952). I et område ca 5 km vest for Alvdal sentrum begrenset i nord av elva Sølna domineres landskapet av flate terrasser i ulike nivåer. Innenfor området ligger terrasser i fire høydenivåer, og høyden over havet er m. Spesielt områdene nedenfor skoggrensa er vurdert som kvartærgeologisk viktige. Her er lav- og lyngrik furuskog dominerende. Dette materialet er transportert og avsatt av vann fra breer (glasifluvialt materiale). De største terrassene tilhører Øvre og Nedre Glomsjø. Løsmaterialet ble avsatt av breelver som kom sør fra Finnbudalen og sørvest fra Sølndalen. Området ble foreslått vernet gjennom utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark (1984), og i 1989 fikk området status som naturreservat, geologi, med navnet Vardmoan. På nordsiden av Store Sølnkletten ligger flere små lokalmorener (botnmorener). Bunnen er orientert mot nord-nordøst. Den øverste morenen ligger ca 1200 moh, den laveste og største 80 m lavere. Morenene er dannet av en bunnbre, og lokaliteten med sine karakteristiske former er den eneste av sitt slag i fylket (Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark fylke 1984). Området ble foreslått vernet, men fikk ikke vernestatus. 9

11 I de nordlige delene av Finnbudalen finnes hovedsakelig næringsfattig sparagmitt, men stedvis også med enkelte rikere elementer knyttet til næringsrike flyttblokker av kalkrike kambro-silurbergarter fra Trondheimsfeltet. Kvartærgeologisk er Finnbudalen et interessant område, med lateralterrasser, eskere, kames og en del andre ulike erosjonsformer (Sollid & Sørbel 1981, Mobæk 1982). Deler av disse områdene er i dag vernet gjennom Vardmoan naturreservat. Omkring Holmsjøen finnes det et område med mange rogenmorener. Det er også spredte forekomster av eskere i hele nedbørsfeltet, og i områdene mellom Kjemsjøsætra og Sølnsætra er disse spesielt store. Et berggrunnsgeologisk interessant område, kalt Malmtekta, finner en på sørsiden av Sølna i den øverste delen av den aktuelle elvestrekningen. Her finnes det et mindre parti hvor de geologiske prosessene har forårsaket sulfidminerealisering. Det har i tidligere tider vært drevet prospektering på forekomsten, og etter kisrestene å dømme har malmen i området høyt kobber- og svovelinnhold (Mobæk 1982). 4.4 Spesielt utvalgte delområder og objekter Geologisk mangfold Nr Beskrivelse UTM (midtpunkt) 1 Gjel/canyonpartier med jettegryter 32V Vardmoan naturreservat, geologi 32V Sølnkletten, bunnmorener med karakteristisk form 32V Malmtekta, malmforekomst 32V Biologisk mangfold Alvdal ligger i grenseland mellom flere naturgeografiske regioner. Størstedelen av Sølnas nedbørsfelt kan plasseres i Forfjellsregionen med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon og her under den såkalte Øvre Østerdalstypen. I vest berøres feltet også av Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden, i overgangssonen mellom underregionene Dovrefjell og Rondane (Naturgeografisk regioninndeling av Norden 1977). Vegetasjonsforholdene varierer sterkt med næringsforholdene i berggrunnen. I sparagmitt- og grunnfjellsområdene er vegetasjonsforholdene ensartede over store områder. Området har her et karrig hovedpreg. De lavereliggende delene dekkes av artsfattig skog opp mot snaufjellet. Over tregrensa finner en i hovedsak lite produktive lav- og lyngheier. Myrene i området består for en stor del av fattige myrtyper. Stedvis kan en imidlertid finne rikere vegetasjonssamfunn også i sparagmittområdet. 5.1 Ferskvannsbiologi Det finnes bestander av ørret og røye i de fleste vann i nedbørsfeltet, og i noen finnes også ørekyte. I Sølna finnes en glissen bestand av småvokst ørret, og nedenfor kraftverket er det i tillegg gjedde, harr, sik og lake. Det foreligger lite dokumentasjon på invertebratfaunaen i Sølnavassdraget. Generelt er Alvdal lite undersøkt med tanke på artsmangfold av bunndyr, og ytterligere undersøkelser bør foretas. I nordøstdelen av Sølnas nedbørsfelt, forekommer kilder med kalkrikt vann (eks. i Gammelsæterlia), hvor en finner en rekke kravfulle plantearter. Kilder med kalkfattig vann finnes også flere steder i vassdraget (eks. i Finnbudalen) (Skattum 1984). 10

12 Av myrtyper i feltet dominerer fattigmyr (bl.a. de store myrene ved Mjovatn og Stråsjøen). Velutviklede rikmyrer er bare funnet på kambrosilurbergartene i nord. Den sørvestligste lokaliteten er påvist mellom Sølnsætra og Hårøsta (Skattum 1984). I dalsida herfra mot Gammelsæterlia ser det ut til å være rikmyr og ekstremrikmyr som dominerer. Myrene ved Mjovatn og Stråsjøen var foresått innlemmet i verneplan for myrer i Hedmark. Heiberg (1979) vurderer dem til å være nokså typiske representanter for fjellmyrer i denne delen av fylket. De ble imidlertid ikke vedtatt vernet. Langs Sølna består elvebreddene stort sett av stein og grov grus med øyensynlig fattig vegetasjon og flora. Vannvegetasjonen generelt er imidlertid dårlig undersøkt. Spesielt partiene langs Sølna nedenfor magasinområdet foreslått i Samlet plan, bør undersøkes nærmere da partiene vil bli direkte berørt av en evt. utbygging. Dette området har trolig en rik vegetasjon og flora (Skattum 1984). 5.2 Naturtyper Det er ikke foretatt noen naturtypekartlegging i hht. DN-håndbok 13 i Alvdal kommune. Vegetasjonsforholdene i den delen av feltet som ligger på sparagmitt er svært ensartede. Vegetasjonstypene er overveiende fattige og består for en stor del av skrinn lavmark. I de nedre delene dominerer lavfuruskog. Lav- og lyngrik fjellbjørkeskog danner forøvrig tregrensen. Stedvis finnes det rikere vegetasjonssamfunn også i sparagmittområdet, særlig langs vannveiene. Vegetasjonsforholdene i de delene av feltet som har bergarter fra Trondheimsfeltet er langt rikere og mer variert. Furu dominerer imidlertid som skogdannende treslag i de lavereliggende delene også her (Miljøverndepartementet 1984). Et område som synes spesielt kontrastrikt er Finnbudalen. Floraen her er preget av artsfattig lavfuruskog i store deler av området, men langs vassdraget finnes rikere samfunn med frodig vegetasjon. Skattum (1984) konkluderer med at Sølnavassdraget virker botanisk interessant pga. den store diversiteten og de store kontrastene over relativt små avstander. 5.3 Vilt Artsmangfoldet og variasjonen innenfor nedbørsfeltet er stort, men området bør likevel karakteriseres som representativt for regionen. Den relativt fattige bergrunnen i området gjenspeiler seg i både dyre- og fuglelivet. I kommunens generelle viltområdekart fra 1997 er områdene langs hele øvre del av Sølnavassdraget angitt som svært viktige viltområder. Det samme er også et bredt område fra Stråsjøen og nordvestover mot Mjovassdalskletten, samt sørøstover mot Vesle Sølnsjøen, et område fra Haustsjøen og sørøstover ned til Sølna, og et omkring Finnbudalskletten Pattedyr Alle fire hjorteviltarter forekommer innenfor nedbørsfeltet. Hele kommunens skogareal må betraktes som potensiell produksjonsmark for elg. Dette synes å gjelde både barskogsområdene og bjørkeskogsområdene. Om sommeren er dyrene spredt over mesteparten av skogarealet. De høytliggende og bjørkeskogdominerende indre delene av Sølndalen synes også å huse en betydelig elgbestand. Dyr som sommerstid står i høyereliggende strøk i Sølnas nedbørsfelt (Sølnkletten Indre Sølndalen) trekker imidlertid ut av områdene vinterstid. Flesteparten synes å trekke sørøstover gjennom Vesle Sølndalen og Sølndalen til Atndalen. 11

13 Rådyrbestanden i Alvdal synes å være relativt liten sammenliknet med andre kommuner sørover i fylket. Imidlertid har arten en vid utbredelse i kommunen. Om sommeren kan en finne dyr over mesteparten av arealet unntatt høyfjellsområdene. De beste områdene synes imidlertid å være skogsliene ned mot dyrket mark og dalbunnen i selve Glommadalføret utenfor Sølnas nedbørsfelt. Det eneste registrerte leveområde for rådyr som berører Sølnas nedbørsfelt ligger på nordsiden av Sølna nord for Vardmoan. Alvdal kommune synes å ha hatt fast tilhold av hjort etter etableringen i Nord-Østerdalen på tallet. De registrerte leveområdene for hjort på kommunens viltkart synes imidlertid å ligge utenfor Sølnas nedbørsfelt. Et unntak er et lite område omkring Baugsberget i den østre delen av nedbørsfeltet. Alvdal Vestfjell er svært viktige leveområder for villrein som tilhører Sølnklettstammen. Dette villreinområdet ligger i sin helhet i Hedmark fylke. Området omfatter fjellområdene avgrenset av Follas, Glommas og Atnas dalfører og utgjør 1228 km 2 i Stor-Elvdal, Rendalen, Folldalen og Alvdal kommuner. Den største andel arealmessig av dette villreinområdet ligger i Alvdal kommune (Fylkesmannen i Hedmark 1987). Kommunens viltkart, tema rein, fra 1997 viser beiteområder og trekkruter sommer og vinter over hele Sølnas nedbørsfelt. Spesielt oppmerksom bør man være på kalvingsområdene sørøst for Holmsjøen, i Måsådalen, på nordsiden av Kampane og nordvest for Gammelsæterlia. Sølnklettstammen synes imidlertid å kalve spredt på mange lokaliteter, og det kan derfor være vanskelig å peke ut tradisjonelle kalvingsplasser. Utbredelse av småviltarter ser ut til å være som forventet i dette området. Rev, hare, mink og røyskatt forekommer vanlig. Rødlistearten oter er tidligere påvist i området (Strøm et al. 1998). Det er uvisst om oter forekommer i dag. Området Alvdal Vestfjell er et aktuelt leveområde for store rovdyr. Jerv forekommer jevnlig i området sammen med gaupe. Bjørn forekommer i området av og til. Nedbørsfeltet til Sølna ligger utenfor forvaltningsområdet for ulv, men man må anta at ulv, f.eks. fra Koppangområdet kan opptre sporadisk Fugl Vann- og våtmarksområdene i feltet virker ikke spesielt rike med hensyn til artsantall av vade- og andefuglarter. I Haustsjøen, som ligger umiddelbart utenfor nedbørsfeltets grense, hekker imidlertid en rekke arter, deriblant den hensynskrevende og fåtallige sjøorren (Pettersen 1999). I områdene i og omkring Breisjøen og Holmsjøen, er det påvist hekking av rødlisteartene smålom og storlom (Strøm et al. 1998). Disse har begge status som henynskrevende arter i den nasjonale rødlista. I tillegg er arter som svartand, brushane og svømmesnipe observert i området (Pettersen 1999). Områdene langs Finnbudalsbekken synes imidlertid å by på gode biotoper og en forholdsvis rik fuglefauna i forhold til området rundt. Her hekker flere arter av vade- og andefugler. I området omkring Finnbudalskletten hekker trolig den sparsomme og biotopkrevende lappmeisen (Pettersen 1999). Fjellområdene i nedbørsfeltet er ansett som viktige produksjonsområder for lirype og fjellrype. Sommerstid er også den sjeldne og sårbare fjellerka observert i området rundt Mjovassdalskletten. Området øst for Haustsjøen er viktige leve- og spillområder for orrfugl og storfugl. Gammelsæterlia ser ut til å være spesielt viktig leveområde for storfugl. Orrfugl spiller vanlig på mange av setrene 12

14 mellom Sølna og Folla (Fylkesmannen i Hedmark 1987, Alvdal kommune 1997). I tillegg hekker fåtallige og biotopkrevende arter som tretåspett, duetrost og lappmeis i området. Rødlisteartene kongeørn og jaktfalk hekker i nedbørsfeltet og det er kartlagt mange alternative reirplasser spesielt knyttet til de bratte fjellområdene i feltet (Pettersen 1999) Rødlistearter Det er ikke påvist karplanter på rødliste A, hjemlige arter og jordbrukssarkeofytter i nedbørsfeltet (Haugan & Often 1998). I alt 35 rødlistearter er registrert i Alvdal kommune. Kommunens viltkart fra 1997, tema trua og sårbare arter, viser spredte forekomster i alle deler av Sølnas nedbørsfelt. De øvre delene av vassdraget mellom Holmsjøen og Stråsjøen samt fjellområdene omkring Mjovassdalskletten, Kampane og Skarvkletten synes imidlertid å skille seg ut som spesielt viktige. Enkelte sårbare arter og funksjonsområder har begrenset offentlighet, jmf. DN-håndbok 13/99 kap. 7.3, naturtypekartlegging og DN-håndbok 11/96, viltkartlegging. Stedsangivelser for rødlistearter er derfor ikke oppgitt. For nærmere opplysninger henvises til kommunens viltkart og viltbasen hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. 5.4 Spesielt utvalgte delområder og objekter Biologisk mangfold Nr Beskrivelse UTM (midtpunkt) 1 Gammelsæterlia, kalkrikt myr- og kildeområde 32V Leveområde for rådyr 32V Leveområde for hjort 32V Kalvingsområde for villrein 32V Kalvingsområde for villrein 32V Kalvingsområde for villrein 32V Særlig viktig viltområde 32V Særlig viktig viltområde 32V Særlig viktig viltområde 32V Landskapsbilde Landskapsmessig er Alvdal dominert av det relativt åpne og vide Glommadalføret som gjennomløper kommunen i nord-sørretning. Vestover er Follas og Sølnas dalfører de dominerende landskapstrekk. Sølnadalførets omkringliggende arealer utgjøres i hovedsak av fjellområder med vide daler og avrundete formasjoner. Finnbudalen er en 7 km lang sidedal til Sølna. I sør er dalen åpen og vid, mens den lengre nord blir trangere. Her markerer Finnbudalskletten og Skredfjellet ruvende landskapselementer før dalen igjen vider seg ut mot Sølnadalføret. Den mest dominerende og karakteristisk fjellformasjon i Sølnas nedbørsfelt er Store Sølnkletten (Alvdals høyeste punkt, 1827 moh.). 6.1 Landskapsregion og særpreg Sølnas nedbørsfelt berører tre forskjellige landskapsregioner (Elgersma et al. 1999) Størsteparten (66 %) ligger i region 15 Lågfjellet i Sør-Norge, underregion Alvdal Vestfjell. Den midtre delen av vassdraget ligger imidlertid i region 14 Fjellskogen i Sør-Norge, underregion Haustsjøen (18 %), og den nederste delen i region 9 Østerdalene, underregion 9.01 Nordøsterdalen (16 %). 13

15 6.2 Framtredende landskapselementer Utsikten fra Store Sølnkletten er enestående og av de med videst utsyn i Norge. Fra toppen kan man bl.a. se Jotunheimen i vest og Snøhetta i nord. Fjellet er et naturlig midtpunkt i Alvdal Vestfjell og er lett synlig og gjenkjennelig på lang vei på grunn av sin karakteristiske form. Fjellet har vært en veiviser for folk som har streifa over viddene gjennom tidene. Navnet Søln kommer antagelig fra det gammelnorske ordet Sødull (Sal) fordi fjellet minner mye om en ridesal. Store Sølnkletten er også omtalt under friluftsliv. 6.3 Spesielt utvalgte delområder og objekter Landskapsbilde Nr Beskrivelse UTM (midtpunkt) 1 Store Sølnkletten, utsiktspunkt, landemerke 32V Friluftsliv Store deler av Sølnas nedbørsfelt er svært godt egnet til friluftsaktiviteter. Feltet ligger i det populære turområdet Alvdal Vestfjell. Området er kjent som et variert og vennlig turområde med tilknytning til Rondane i vest og Femundstraktene i øst. De vanligste aktivitetene som utøves er fotturer, skiturer, hundekjøring, bærturer, jakt og fiske, padling og sykling. 7.1 Friluftsområder Store Sølnkletten er et populært mål for fotturister. Den norske turistforening (DNT) har merket to stier til toppen. Den letteste ruten går fra nordsiden, mens ruta fra sør er mer krevende. Naturlige utgangspunkter for turer til Sølnkletten er Follandsvangen eller Flatseter i Sølndalen, eller Breisjøseter ved Breisjøen. På toppen ligger en gjestebok der ca 1000 mennesker skriver seg inn hvert år. 7.2 Hytter, stinett, pilgrimsleder Det finnes et stort antall merkede og umerkede turstier innen feltet. Den åpne bomveien gjør Sølndalen til et populært og lett tilgjengelig utgangspunkt for fotturer. Tidligere var flere av de private setrene i Sølndalen åpne for overnattingsgjester i sommerhalvåret. De fleste er nå stengt for overnatting og det finnes i dag kun èn turisthytte, Breisjøseter, innenfor feltet. Breisjøseter ligger ved foten av Store Sølnkletten og er åpent i sommerhalvåret og i påsken. Setra er et populært utfartsmål både fra Sølndalen og fra Atndalen. Breisjøseter har servering og huser overnattingsgjester hvert år. Om vinteren er det brøytet veg i Sølndalen inn til Sølnseter. Det er preparerte løyper fra Gammelsetra og Gulmoen hele vinteren, og det kjøres opp skiløype fra Sølnseter inn til Breisjøseter i påsken. Fra Sjølisetra (Atndalen) foregår det også noe utfart etter merket løype til Breisjøsetra. Området har god turkartdekning (turkart 61; Sølnkletten. M 1: Statens kartverk). Det finnes også et eget friluftskart for Alvdal kommune som dekker store deler av feltet. 7.3 Jakt, fiske, naturturisme Det drives jakt i hele Sølnas nedbørsfelt. Hele feltet er i privat eie og mesteparten av jakten foregår i privat regi. Det selges imidlertid jaktkort for deler av feltet og utenbygdsjegere kan også søke om kort. Området dekkes av to ulike jaktkort. Det jaktes elg, rein, rype, hare, skogsfugl og and i området. Fangstrapporter for hele Alvdal kommune viser at elgbestanden har vært stabilt høy de 14

16 siste ti årene. For elg ble det i 2000 gitt en fellingskvote på 105 dyr i 2000, hvorav 79 % ble felt. Det ble i 2000 gitt fellingstillatelse på 12 hjort hvorav kun ett dyr ble skutt. Det dårlige fellingsresultatet for hjort er årvisst og skyldes at bestanden er spredt og at jakta drives lite systematisk. For rein ble det gitt en fellingskvote på 118 dyr i 2000 innen Alvdal kommune med en fellingsprosent på 43. For Sølnkletten villreinområde totalt ble det gitt tillatelse til å felle 260 dyr, hvorav det ble felt 43 % av kvota. For småvilt foreligger det ingen fellingsstatistikker, men tilbakemeldinger fra jegere tyder på at bestandene har vært lave de siste årene. Sølnavassdraget med omkringliggende tjern og sjøer er et ettertraktet område for sportsfiske. I Breisjøen og Holmsjøen kan man få både ørret og røye. I Sølnaelva er det ørret som dominerer i fangsten. Nedenfor Sølnadammen kan man imidlertid også få gjedde, harr, sik og lake. Mesteparten av sportsfisket i Sølna foregår i de øvre delene opp mot Breisjøen. Det kan fiskes i området både sommer og vinter. Sølnavassdraget dekkes av ett fiskekort ovenfor Sølnadammen og et annet kort nedenfor. I tillegg trengs et eget kort for isfiske i Kjemsjøen om vinteren. I Breisjøen og i Holmsjøen fisker grunneierne med garn. Bilvegen i Sølnadalen ble forlenget fra Flatsetra til Breisjøene for et par år siden. Muligheten til å kjøre bil inn til Breisjøen gjør vassdraget til et populært område for kanopadling. Breisjøseter tilbyr kanoutleie. Den lette tilgjengeligheten har imidlertid ført til økt forsøpling og slitasje ved Breisjøen. 7.4 Spesielt utvalgte delområder og objekter Friluftsliv Nr Beskrivelse UTM (midtpunkt) 1 Store Sølnkletten, populært turmål 32V Breisjøseter, betjent turisthytte, populært utfartsmål 32V Breisjøen og Holmsjøen, populært område for fiske og kanopadling 32V Kulturminner/-miljøer Det finnes en rekke kulturminner innenfor Sølnas nedbørsfelt, men ikke så mange er knyttet direkte til vassdraget eller områder i umiddelbar nærhet av vassdraget. Andre kulturminner innenfor vassdragets nedbørsfelt er imidlertid nevnt fordi de bidrar med å øke områdets opplevelsesverdi for folk som ferdes der. Mange av kulturminnene stammer fra tidligere tiders bosettinger som f.eks. steinalderboplasser, fangstgroper og gravrøyser, mens andre er spor etter menneskelig virksomhet fra nyere tid som f.eks. gruvedrift og setervirksomhet. Kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet og skal registreres i Det nasjonale fornminneregisteret. Innen Sølnas nedbørsfelt har vi funnet 16 registreringer av kulturminner i fornminneregisteret. I tillegg til disse registreringene har to lokalpersoner fra Alvdal foretatt registreringer av ytterligere kulturminner i kommunen. Funnene er inntegnet på økonomisk kartverk (ØK). Kun en liten del av Sølnas nedbørsfelt dekkes av ØK, og det vites ikke hvor mange av disse kulturminnene som ligger i feltet. 8.1 Vassdragsrelaterte kulturmiljøer Det er ikke registrert fløtningsinnretninger i Sølnavassdraget (Fløtningsinnretninger i Hedmark 1991). I den nedre delen av Sølnavassdraget ligger Sølna kraftverk. Dette ble bygd i 1915 og består 15

17 av en buedam med et lite inntaksmagasin og en kort tunnel ned til et kraftverk i dagen umiddelbart nedstrøms det konsentrerte fallet. 8.2 Verdifulle kulturlandskap Innenfor Sølnas nedbørsfelt ble ett område klassifisert som verdifullt kulturlandskap ved Fylkesmannen i Hedemarks registrering i Dette er Flatsetra som ligger vest i Sølnas nedbørsfelt i nærheten av Mjovatnet. I dag drives det her en kombinasjon av seterdrift og turisme. Setra hadde opprinnelig tre voller og ligger lett synlig i terrenget. Steingjerdene rundt vollene er forholdsvis inntakte. Setrene ble etablert på 1600 tallet, sannsynligvis i forbindelse med fiske i sjøene i området. Flatsetra er plassert i klasse 2, verdifulle områder (Løseth 1994). 8.3 Andre kulturminner/-miljøer Lovise hytte ble bygd i 1748 for smelting av kobbermalm. Denne lå ved Sølna like nedenfor kraftverket og var hovedsmeltehytta for Folldal Verk. Det ble bygd smeltehytte, kvern og senere sagbruk ved Lovise Hytte. Husene brant ned i 1878, men man kan i dag se spor etter hustufter, smelteovner, vassrenne og slagghauger. For å bedre transportmulighetene fra gruvene i Folldal til jernbanen i Alvdal, ble det bygget en taubane. Den var på 34 km, og var den lengste i Nord-Europa på den tida. Banen ble bygget i 1906 og var i drift til Den krysset Sølna et sted mellom Gammelsæterlia og Baugsberget. Banen er nå revet, men det er fortsatt godt synlige spor etter den i terrenget. I Finnbudalen finnes flere spor etter jernutvinning på tallet. Jernet ble utvinnet fra myrmalm og det finnes rester etter flere kullmiler, slagghauger og gammer som ble brukt under kullbrenning. Kulturminnene ligger langs et gammelt veifar gjennom Finnbudalen. I Fornminneregisteret er det registrert 7 steinalderbosettninger ved Breisjøen. I 1999 ble det imidlertid funnet 13 nye bosetninger i området rundt Breisjøen og Holmsjøen (Fretheim 1999). Lokalitetene ligger spredt rundt sjøene og kan være vanskelig å oppdage uten kunnskap eller trening. De fleste sporene er rester av redskaper eller skjørbrent stein. Noen av boplassene ligger imidlertid i nærheten av fangstgroper og kokegroper som er lettere å oppdage i terrenget. Mange av kulturminnene innenfor feltet er dyregraver og fangstanlegg for rein og elg. Gravskardet er en trang fjellpassasje mellom Skjellåkinna og Gravskardhøgda, 5-6 km sørøst for Breisjøseter. Her ligger det en stor fangstgrav for rein med ledegjerder på begge sider formet som en snøplog mot grava. Fangstgropa stammer fra vikingtida og er godt synlig i terrenget. En merket turiststi rett ved gjør dette kulturminnet lett tilgjengelig for folk som ferdes i området. 8.4 Spesielt utvalgte delområder og objekter Kulturmiljø Nr Beskrivelse UTM (midtpunkt) 1 Flatsetra, verdifullt kulturlandskap 32V Lovise Hytte, spor etter smeltehytte 32V Spor etter taubane 32V Finnbudalen, spor etter jernutvinnnig 32V Breisjøen og Holmsjøen, steinalderboplasser 32V Gravskardet, fangstgrop for rein 32V

18 9 Kraftpotensiale Sølna er i Samlet plan oppført med to utbyggingsalternativer. Alternativ A (Sølna/Folla) er plassert i kategori II, gruppe 10, og har et beregnet årlig produksjonspotensiale på 168 GWh. Alternativ B (Malmtekta) er plasser i kategori II, gruppe 6, og har et beregnet årlig produksjonspotensiale på 14 GWh. Begge alternativene er plassert i økonomiklasse 5. 17

19 10 Referanser Alvdal kommune Kommuneplan Rapport 3: Kommuneplanens arealdel Alvdal kommune Viltkart. EDNA. EDB-register over naturvernområder. En del av naturbase. Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen. Elgersma, A., Håland, J. & Puschmann, O Landskapsregioner i Hedmar, med underregioninndeling (kart). NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging). Feragen, G Hovedplan avløp. Kortversjon Alvdal kommune. InterConsult Group. Rapport. 12 s. Fretheim, S. E Steinalderminner I Alvdal Vestfjell. Utsnitt av livsmønstre gjennom 6500 år. Avhandling til hovedfag i arkeologi ved Institutt for Arkeologi og Kulturhistorie, Vitenskapsmuseet, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet.119 s. Fylkesmannen i Hedmark Viltforhold i Alvdal kommune. Kommentarer til viltområdekartet. Rapport. 37 s. Førland, E Årsnedbør. Kart i m 1: Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk. Haugan, R. & Often, A Status for truede arter i Hedmark. Karplanter. Fylkesmannen i Hedmark miljøvernavdelingen. Rapport nr s + vedlegg. Haugen, O. I Oversyn over undersøkte fjellbeite i Hedmark. Norske fjellbeite Hedmark fylkeskommune kulturavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark miljøvernavdelingen og Glomdalsmuseet Fløtningsinnretninger i Hedmark. Prosjektrapport. 262 s. Heiberg, E Myrområder i Hedmark fylke. Myrregistreringer i 1979 i forbindelse med verneplan for myrer i Hedmark. Stensil. Holtedal, O. og Dons, J. A Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart. NGU. Løseth, May I. A Registrering av utvalgte kulturlandskap I Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/ s. Miljøverndepartementet Sølna. Vassdragsrapport, Samlet plan for vassdrag. 106 s + vedlegg. Mobæk, A Småkraftverk i Hedmark, Friluftslivs- og naturverninteressene. Hedmark Energiverk / Hedmark fylkes friluftsnemd. 18

20 Mobæk, A Vannkraftressursene i Hedmark utnyttelse/vern. Miljøverndepartementet, Norges Vassdrags- og energiverk, Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, Energiforsyningens fellesorganisasjon. Nasjonal rødliste for truete arter Norwegian Red List Direktoratet for naturforvaltning. DN-rapport nr Naturgeografisk regioninndeling av Norden Nordisk ministerråd NU B. 1977:34. Qvenild, T Kalkingsplan for Hedmark Fylkesmannens miljøvernavdeling. Rapport 9/96. Rognerud, S Vannkvalitetsundersøkelse i Hedmark. En regional undersøkelse av 220 innsjøer høsten Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen. Rapport 4/ s. + vedlegg. Skattum, E Botaniske befaring av 4 områder i Hedmark. Rapport til Samlet plan for forvaltning av vannressursene. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer. Universitetet i Oslo. 78 s. Sollid, J. L. og Kristiansen, K Hedmark fylke. Kvartærgeologi og geomorfologi. Beskrivelse til kart 1: Miljøverndepartementet, Avd. for naturvern og friluftsliv. Rapp. T Sollid, J. L. & Sørbel, L Kvartærgeologiske verneverdige områder i Midt-Norge. Rapport T-524. Miljøverndepartementet, Avdeling for naturvern og friluftsliv. Strøm, H., Edvardsen, E. & Myklebust, M Status for truede arter i Hedmark. Virveldyr. Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, Rapport nr 16/ s. Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark fylke Fylkesmannen i Hedmark. 100 s. 19

21 11 Kartvedlegg 20

22 VVV-prosjekt Sølna, Hedmark Kart nr 1 Geologisk mangfold G1 G4 G2 G3 Nedbørsfelt Sølna N Vesle-Sølna Geologisk mangfold W E G1 Gjel / canyon med jettegryter G2 Vardmoan naturreservat, geologi S G3 Sølnkletten, bunnmorener med karakteristisk form G4 Malmtekta, malmforekomst Kilometers

23 VVV-prosjekt Sølna, Hedmark Kart nr 2 Biologisk mangfold B6 B8 B2 B5 B1 B9 B3 B7 B4 Nedbørsfelt Sølna Vesle-Sølna N Biologisk mangfold W E B1 Gammelsæterlia, kalkrikt myr- og kildeområde B2 Leveområde for rådyr S B3 Leveområde for hjort B4-6 Kalvingsområde for villrein Kilometers B7-9 Særlig viktige viltområder

24 VVV-prosjekt Sølna, Hedmark Kart nr 3 Landskapsbilde F1 Nedbørsfelt Sølna N Vesle-Sølna W E Landskapsbilde F1 Store Sølnkletten, utsiktspunkt, landemerke S Kilometers

25 VVV-prosjekt Sølna, Hedmark Kart nr 4 Friluftsliv F3 F1 F2 Nedbørsfelt Sølna Vesle-Sølna Frilufstliv F1 Store Sølnkletten F2 Breisjøseter turisthytte F3 Breisjøen og Holmsjøen N W E S Kilometers

26 VVV-prosjekt Sølna, Hedmark Kart nr 5 Kulturminner/-miljøer K2 K3 K4 K1 K6 K5 Nedbørsfelt Sølna Vesle-Sølna Kulturminner/-miljøer K1 Flatsetra, verdifult kulturlandskap K2 Lovise Hytte, spor etter smeltehytte K3 Spor etter taubane K4 Finnbudalen, spor etter jernutvinning K5 Breisjøen og Holmsjøen, steinalderboplasser K6 Gravskardet, fangstgrop for rein N W E S Kilometers

27 VVV-prosjekt Sølna, Hedmark Kart nr 6 Markslag og navn Haustsjøen Alvdal Kjemsjøen Stråsjøen Vesle-Sølnsjøen Breidsjøen Holmsjøen Nedbørsfelt Sølna Vesle-Sølna N Kommunegrense Markslag Grustak, steinbr. o.l. W Gravplass, park m.v. Sportsanlegg, Campingplass m.v. E S Skog Dyrket mark Myr Bymessig bebyggesle Tettsted Flyplass Kilometers