Villrein, ferdsel og inngrep i Snøhettaområdet: Forslag til FoU prosjekt Ferdselsdel. Vedlegg 3:

Transkript

1 Vedlegg 3: Villrein, ferdsel og inngrep i Snøhettaområdet: Forslag til FoU prosjekt Ferdselsdel Vegard Gundersen, Oddgeir Andersen, Børre Dervo, Kirstin Fangel, Bjørn-Petter Kaltenborn, Odd Inge Vistad, Marit Vorkinn, Hogne Øian & Øystein Aas Hvorfor en FoU satsing på ferdsel i Dovrefjell Sunndalsfjella? Problemstillinger rundt bruk og vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella har fått økende oppmerksomhet og aktualitet de siste årene. Nedleggelse av Hjerkinn Skytefelt har satt i gang omfattende restaureringsprosesser og diskusjoner knyttet til bruksendringer av selve skytefeltet og arealene rundt. Hva som skal skje med Snøheimvegen og eventuelle forvaltningsregimer den skal ha for fremtiden, har fått spesiell stor oppmerksomhet. Det er i det hele slik at nye rammebetingelsene gir grunnlag for nye muligheter og gir store forventninger fra de ulike brukerinteressene i området til fremtidig bruk og utvikling av området. Behovet for kunnskap er stort for å kunne ta de riktige valgene i forhold til utviklingsplaner og verdiskapning i og utenfor nasjonalparken, og avveie dette i forhold til vernehensynene. Økende ferdsel og et mer mangfoldig og differensiert friluftsliv og turisme utfordrer vernehensynene, og da spesielt i forhold til villreinens økologi og atferd. Problemstillinger knyttet til bruk og vern ved Dovrefjell-Sunndalsfjella faller inn i et nasjonalt (og internasjonalt) mønster der forvaltningen av store nasjonalparker i større grad skal målstyres. En god kunnskapsplattform om næringsaktivitet, ferdsel og villrein er helt avgjørende for at rettighetshavere, myndigheter og forvaltere skal kunne ta de riktige beslutningene for fremtiden. Problemstillinger Det er stort behov for kunnskap for å kartlegge, dokumentere og forstå menneskelig arealbruk i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark inkl. områder innenfor villreinområde Snøhetta Vest og Snøhetta Øst. Problemstillingene knyttet til villrein og ferdsel er fremkommet gjennom to prosesser: 1) Snøhetta og Knutshø Villreinnemnd (Notat, Lesja mars 2008). Villreinnemnda har spesifisert problemstillinger knyttet til Snøhettaområdet (pkt. 5, 6, 7) som er sammenfallende med resultatene fra Dialogseminaret. I tillegg oppsummerer Villreinnemnda følgende hovedutfordringer knyttet til villrein og ferdsel innenfor hele villreinområdet, Snøhetta Vest og Snøhetta Øst: - Hvilke virkninger har ferdsel, hytter og andre aktiviteter langs Ausjømagasinet og i Torbudalen på villreinens vandringer mellom Snøhetta Øst og Vest? - Hvordan påvirker ferdsel om vinteren villreinens arealbruk i hele villreinområdet? - Hvordan vil et nytt alpinanlegg i Eikesdal påvirke villreinens arealbruk i Snøhetta Vest? - Hvordan påvirker ferdsel i Skamsdalen og på Lesjøtelet villreinens arealbruk i dette området?

2 I tillegg nevner Villreinnemnda at det er behov for utredning knyttet til overlappende arealbruk mellom ferdsel og villrein i randsoneområder i vest mot Lesjabygda. Problemstillingene er nærmere beskrevet og diskutert i prosjektbeskrivelsen gitt av Snøhetta og Knutshø Villreinnemnd. 2) Dialogseminar, Norsk Villreinsenter Nord April 2009 (Thomassen m.fl. 2009) Oversikt over de mange og sammensatte problemstillingene som kom frem på dialogseminarer er i tillegg systematisert og sammenstilt (NINA-Notat, Lillehammer mai 2009). Det viste seg at en klar overvekt av problemstillingene fra Dialogseminaret er knyttet opp til spesifikk kunnskap om forventede effekter av ferdsel og forstyrrelser for villrein ved ulike forvaltningsregimer for Snøheimvegen (som også var hovedtema for Dialogseminaret) og kan oppsummeres på følgende måte: Hvilke effekter på ferdsel kan forventes av ulike forvaltningsregimer ved Snøheimvegen (f. eks. A vegen fjernes, B bruk av skyttelbuss og C videreføring av begrenset åpningstid som i dag), og hvordan vil de ulike alternativene virke inn på villreinens trekkveier og arealbruk, sett i forhold til: - historisk fritidsbruk og forsvarets tidligere aktiviteter i skytefeltet. - endret ferdselsmønster med henhold til intensitet, arealbruk og type bruk. - fremtidig bruk, nye aktiviteter og ny næringsutvikling. Selv om problemstillingene i stor grad er knyttet til Snøheimvegen kom det frem fra seminaret at studiene må inkludere i et større influensområde. Tidligere Hjerkinn skytefelt inkl. Grisungdalen, Grøndalen, Svånådalen og Stroplsjødalen er opplagte influensområder, men også områdene vest for Snøhetta med ferdselsårene Skamsdalen - Åmotsdalen og videre mot Grøvudalen og Dindalshytta antas å bli vesentlig påvirket av endringer i forvaltningsregime og næringsutvikling langs aksen Hjerkinn - Snøheim. Ferdsel over Soløyfjellet ble pekt på som en mulig barriere for villrein. Kunnskapsstatus Lokalbefolkningen besitter en hel masse kunnskap om ferdselen i området, spesielt knyttet til historisk bruk og tradisjoner. I tillegg finnes det utallige ferdselsbeskrivelser i bøker, artikler og rapporter av kjentmenn, forskere og naturinteresserte personer. Ferdsel og friluftsliv er også behandlet i en rekke konsekvensutredninger (KU) i forbindelse med vassdragsutbygginger, veganlegg og utbygging av hyttefelt. All form for erfaringsbasert kunnskap er viktig i prosjektet for å kunne skaffe seg førstehånds oversikt over ferdselen og som grunnlag for å utforme systematiske studier av ferdselen i området. Litteraturdatabasen til Dovrefjellrådet gir en god oversikt over litteraturen (ikke helt oppdatert siste år), og både Forvaltningsplanen (2006), forslag til overvåkingsplan (Vistad m.fl. 2007) og andre rapporter (for eksempel Stabell 1994) gir supplerende kunnskapsoversikter over ferdsel og bruk av Dovrefjell-Sunndalsfjella. Ferdsel kan måles som volum (antall) fordelt på areal og tid (Kajala m.fl. 2007, Lindhagen & Ahlström 2005). Ved gode data er denne type ferdselskunnskap godt egnet til å etablere korrelasjonsanalyser mot arealdata for villrein, og man kan utlede overlappende arealbruk og barrierevirkninger mellom folk og villrein. I de fleste tilfeller er det i tillegg nødvendig å vite hvem det er som utøver ferdselen. Det er først når man vet hvem brukerne og hvordan de handler at man har mulighet for å målstyre forvaltningen, iverksette avbøtende tiltak eller utvikle nye produkter knyttet til friluftsliv og turisme. Det finnes 5 studier fra Dovrefjell Sunndalsfjella som har gjennomført systematiske ferdselsdata og vi gir her en kort beskrivelse av metode og resultater. I forhold til andre verneområder i Norge, må det sies å være god kunnskap om ferdselen i området. Av disse henvender 4 seg til østlige deler av

3 Snøhetta Øst, mens en studie omfatter hele villreinområde. Alle studiene er gjennomført i barmarkssesongen. Båtstad (2001) har gjennomført en omfattende studie i hele villreinområde basert på 22 selvregistreringskasser i terrenget, i tillegg til kasser på utvalgte turisthytter. Målpopulasjonen er de som er på tur og som er villige til å stoppe og å svare på spørreskjema på stedet. I alt ble 6913 svar samlet inn i barmarkssesongen 1999 og 2000, og prosentfordelinger ble presentert for ulike tema og lokaliteter. Resultatene viser at det var sterk konsentrasjon av ferdselen til visse innfartsårer, og de tre kassene som var plassert på Dovrefjellplatået (Kongsvold, Hallen, Snøheim) sto for nesten halvparten av all ferdsel i hele villreinområdet. Snøhetta Vest hadde stor andel dagsturbesøk, mens det var flest flerdagsturer i tilknytning til DNT rutenettet. Flerdagsturer ut i fra Kongsvold sto for hele 40 % av hele materialet. Til tross for noe usikkerhet knyttet til bortfall (bortfallstudier ble gjennomført) gir studien gjennomført av Båtstad (2001) en god oversikt over ferdselen ut fra de viktigste innfallsportene og langs hovedstinettet i villreinområdet for sommer og høst. Datamaterialet antas å ha gyldighet nå 10 år etter for mange av de samme innfallsportene, og spesielt på steder med lav besøksfrekvens. Båtstad (2001) utgjør et godt grunnlag for å gjenta undersøkelsen og som et referansegrunnlag for å beskrive trender i friluftsliv og turisme. Vorkinn & Flygind (2003) har gjennomført en studie i Hjerkinn skytefelt. Studien har tatt utgangspunkt i to målpopulasjoner: bilister som betaler bomavgift på Snøheimvegen og villreinjegere som kunne tenkes å bruke vegen for å komme inn til sitt jaktområde. Studien har veldefinerte målpopulasjoner og har solid datagrunnlag. Resultatene fra bilistene viser at de aller fleste er på dagsturbesøk (90 %) og de fleste kjører inn til enden av vegen. En tredjedel av bilistene har gått mindre enn 1 kilometer fra bilen. I alt 51 % går på tur innover mot Snøhetta eller på toppen av Snøhetta, og 14 % går tur i området rundt / bak Snøhetta. Det viser seg også at 69 % av alle turgåere hovedsakelig går langs merka sti/veg, 29 % både på og utenfor merka sti, mens bare 3 % går hovedsakelig utenfor merka sti. Hele 70 % av villreinjegerne var innenbygdsboende, og vel 40 % av villreinjegerne oppgir å ha brukt vegen under jakta i 2002, og da i gjennomsnitt 2,5 dager. Studien gir en god oversikt over ferdselen generert fra to sentrale brukergrupper av Snøheimvegen og tilgrensende nærområder. Nilsen (1992) studerte ferdsel i Hjerkinn skytefelt ved bruk av 6 selvregistreringskasser i tillegg til utdeling av skjema fra bomvakta på Snøheimvegen i 1989 og 1990, med en oppfølgende postsendt brukerundersøkelse til en tredjedel av de besøkende i I alt svarte 3677 respondenter. Brukerundersøkelsen ba respondenten tegne av ruten for turen, og det ble på bakgrunn av besøksintensiteten lagd et ferdselskart for område. Undersøkelsen viser i likhet med Båtstad (2001) at ferdselen er sterkt konsentrert langs enkelte stier og veger i området. Hele 55 % av all ferdsel tok utgangspunkt i Snøheimvegen. Ellers var ferdselen konsentrert til Stroplsjødalen, Ringvegen om Grøndalen, Grisungdalen, i et belte i Vålåsjøområdet og fra Nysætri mot Grisungen. Wold (2009) og Rasmussen (in prep) har gjennomført hovedfagsoppgave ved UMB Ås på Dorvefjell. Studiene er basert på utdeling av spørreskjema i felt på tre lokaliteter: to lokaliteter langs stien fra Kongsvold mot Reinheim og en lokalitet i enden av Snøheimvegen. Spørreskjemaet gir en omfattende presentasjon av hvem brukeren er. I alt ble det samlet inn og analysert 707 besvarelser. Disse studiene gir et detaljert bilde av hvem brukerne er med hensyn på demografi, aktivitet og formål med turen. Studien tar spesielt for seg den organiserte bruken av området. I tillegg finnes det detaljerte analyser av sekundære data slik som besøkstall DNT hytter, overnattingsbedrifter, hytter, bomavgift,

4 jaktkort, fiskekort og organiserte aktiviteter som moskussafari. Hovedoppgavene gir viktige innspill til brukerprofiler for de besøkende langs sentrale innfartsårene i studieområdet. Nyere forskning knyttet til turisme, næringsutvikling og organiserte aktiviteter bidrar med viktig kunnskap inn i prosjektet. Vi vil spesielt nevne rapporter som kartlegger næringsaktivitet (f. eks. Aas m.fl. 2003, Aas m.fl. 2006), gir status og markedsvurderinger (Solbakken 2002) og ferdsel ut fra reiselivsbedrifter (Vistad 2009). I tillegg vil nyere forskning gjennomført i andre områder ha stor relevans og overførbarhet som for eksempel ferdsel ut i fra hytter (for eksempel Rondane, Vorkinn 2003b), ferdselsregistreringer (for eksempel Femundsmarka og Stabbursdalen, Vistad 1995, Vistad & Vorkinn 1992), endringer i ferdselsmønstre (for eksempel Jotunheimen, Kaltenborn 1994, Vorkinn 2003c), og konsekvenser for ferdsel av verneplaner (for eksempel Reinheimen, Vorkinn & Hagen 2002). Eksisterende kunnskap om ferdsel er egnet til å besvare noen av de problemstillingene som ble reist av Villreinnemnda og fra Dialogseminaret. Blant annet vet vi at ferdselen er konsentrert og kanalisert til begrensete arealer og stier / veger i østlige deler (Nilsen 1992, Vorkinn & Flygind 2003, Båtstad 2001), og at ferdselen er kanalisert langs hovedstinettet mellom hyttene (DNT, fjellstyrer). Det er også veldokumentert at aktiviteter i skytefeltet og tidligere trafikk langs Snøheimveg og tilknytningsveger har endret villreinens areal- og beitebruk, med den konsekvens at enkelte arealer er underbeitet (Nellemann m.fl. 2001). Fra Båtstad (2001) sin undersøkelse kan man utlede at så mye som % av all ferdsel foregår hovedsakelig langs merkede eller tydelige stier. Det er i tillegg relativt god kunnskap om hvem det er som bruker de ulike innfallsportene (Båtstad 2001, Vorkinn & Flygind 2003a), og selv om dataene er 10 år gamle antas de å ha stor relevans for lokaliteter med begrenset ferdsel, mens i andre områder vil det ha skjedd store endringer (f. eks. Bjorli, Snøheim). Det er likevel mange kunnskapshull. Det mangler systematiske undersøkelser som kvantifiserer ferdselen gjennom hele året, og som beskriver ferdselen i et dynamisk perspektiv i forhold til antall brukere, type bruker og hvordan de fordeler seg i rom. Det er spesielt lite kunnskap om den frie bruken av terrenget, utenfor merkede eller andre tydelige stier, slik som fiskere, jegere og folk som søker helt spesielle opplevelser (villmark, topptur, mestringsaktiviteter, sport etc.). Likeledes er det begrenset med kunnskap om hvordan de ulike brukerne vil respondere på tilretteleggings- og forvaltningstiltak som kan iverksettes som avbøtende tiltak for eventuelle arealkonflikter med villrein. Spesielt synlig blir kunnskapsmangelen når man skal besvare de mange og dels kompliserte spørsmålene som er reist av Villreinnemnd og Dialogseminaret. Problemstillinger som omhandler endringer i ferdselsmønster og endringer i forstyrrelsesbilde for villrein som følge av at landskapet endres av tekniske inngrep (f. eks. Eikesdalen, Hjerkinn skytefelt) eller ved innføring av nye forvaltningsregimer (Snøheimhytta, Snøheimveg, Hjerkinn villreinsenter) vil by på spesielle metodiske utfordringer. Metodevalg Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark sammen med i alt 7 nye landskapsvernområder (LVO), 2 biotopvernområder etter viltloven (BVO), tre eksisterende naturreservater og utvidelse av eksisterende Fokstumyra naturreservat utgjør dette et totalt vernet areal på cirka 4370 km². I tillegg til randsoneområdene vokser arealet til 6830 km². Med topografi og avsideliggende områder sier det seg selv at det er en temmelig ambisiøs og kompleks affære å beskrive ferdselen i området. Nasjonalparken må kunne sies å ha en forholdsvis lav grad av tilrettelegging og infrastruktur, og det

5 antas at en større del av ferdselen foregår utenfor merkede stier her enn for eksempel i områder med tettere stinett som i Jotunheimen og Rondane. Det vil være betydelige synergieffekter og sammenlignbare forskningsmuligheter ved ferdselsregistreringer i andre fjellområder, i første rekke knyttet til selvregistreringskasser og ferdselstellere i Dovre og Rondane nasjonalpark for I tillegg vil litteratur- og metodestudier knyttet til et bruk-vern SIP (Strategisk instituttprogram) ved NINA kunne gi viktige innspill til prosjektet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Systematisk registreringsmetodikk for å måle og overvåke ferdsel er gjennomført siden tallet i mange Nordamerikanske nasjonalparker og villmarksområder (Hollenhorst m.fl. 1992). De ulike metodene har alle sine styrker og svakheter, og det finnes ikke en metode som kan gi svar på alle spørsmål knyttet til ferdsel (Kajala m.fl. 2007). Det viktigste er at metoden må være presis i forhold til de problemstillinger som reises og til de spørsmål som skal besvares. Utledet fra problemstillingene sorterer vi disse i to arbeidspakker, AP 4 og AP 5 (i henhold til fellesbeskrivelsen): AP 4. Problemstillinger knyttet til arealkonflikter og barrierevirkninger mellom villrein og ferdsel. Arealkonflikter mellom villrein og ferdsel for hele området kan besvares med en god totaloversikt over ferdselen og villreinens arealbruk fordelt gjennom året. I barmarksesongen har selvregistreringskasser vist seg å gi en god oversikt over ferdselen, og kombinert med ferdselstellere ved hovedinnfartsårene har man gode estimater på viktige parametere som antall brukere, aktivitet, motivasjon, demografi - brukerprofil og rutevalg. Tilsvarende metodikk med et forenklet (navn, e.postadresse) spørreskjema vil bli brukt i vintersesongen , for en oppfølgende internettbasert spørreundersøkelse. Ferdselstellerne vil bli benyttet gjennom hele prosjektperioden, men vi forutsetter at tellerne må flyttes da ferdelsmønsteret endres. Selvregistreringskasser benyttes bare første året, og utplasseres i perioden ca. 15. juni til ca. 15. oktober Det kan være nødvendig å benytte selvregistreringskasser på enkelte lokaliteter senere i prosjektperioden, for eksempel hvis det viser seg å være store variasjoner i volum fra år til år (data fra ferdselstellerne). For ferdselstellerne vil det i tillegg til utplassering og driftsutgifter til ettersyn, være helt nødvendig med kalibrering for å beregne en omregningskoeffisient for hver enkel teller og for å beregne en områdekoeffisient. Det er knyttet feilkilder til ferdselstelleren og stedet der den er plassert, og man må også ha et tall på hvor stor andel av den totale ferdselen telleren er i stand til å fange opp innenfor vedkommende område den er satt opp til å måle (Kajala m.fl. 2009). For ferdselstelleren er det vanlig å dele inn i tekniske feilskilder og kvalitative feilkilder. Tekniske feilkilder kan være for eksempel at en gruppe personer blir registrert som en person eller at bestemte vær- og lysforhold virker inn på tellingen. Kvalitative feil kan være at det telles annet enn besøkende (f. eks. husdyr og fugl), eller at folk velger traseer utenfor tellerens rekkevidde, eller at det er personell vi ikke ønsker skal bli telt (oppsyn, prosjektansatte etc.). Kalibrering bør gjøres 3-4 ganger i løpet av året, eller minimum 15 timer per teller. Omregningskoeffisient (eksempel) = 1.16 x 1.12 (tekniske feil) x 0.92 (annet enn besøkende) x 1.13 (utenfor tellerens rekkevidde) Ved å utføre totaltellinger i området der ferdselstelleren er utplassert, vil man kunne få et mål på hvor stor andel av ferdselen telleren fanger opp i forhold til den totale ferdselen.

6 Områdekoeffisient = totalt antall besøkende / antall telt av ferdselstelleren De fleste lokaliteter har flere alternative ruter og stier, og ferdselstelleren som måler hovedstien skal også kunne si noe om bruken av de andre stiene på stedet. Beregning av områdekoeffisienten vil da gi et bilde på den totale bruken ut i fra lokaliteten. Bruk av ferdselstellere og selvregistreringskasser vil være mindre egnet til å beskrive den frie ferdselen utenfor hovedstinettet. Brukergrupper som bedriver høstingsaktiviteter (jakt, fiske, bærplukking) eller folk som overnatter i telt, ferdes oftere fritt i terrenget. Det samme gjelder lokalbefolkning og lokalkjente hytteeiere, samt folk som er ute etter spesielle turopplevelser utenfor alfarveg. I tillegg vil spesielle sesongbetonete aktiviteter, som vårskiløping, jakt, fiske, være viktig å kartlegge i prosjektet. Vårskiløping og mulig forstyrrelse i kalvingsområder for villrein vil måtte utdypes. Alle de brukergruppene som er nevnt over vil ofte være sterkt underrepresentert i datagrunnlaget fra selvregistreringskasser, fordi de enten velger andre innfartssteder, ikke ønsker å la seg kartlegge eller andre årsaker til at de har større terskel for å stoppe å svare på spørreskjema (Hollenhorst m.fl. 1992, Kajala m.fl. 2007). Prosjektet vil måtte arbeide med å utvikle sikre metoder for å beskrive og arealfeste denne type bruk. Vi foreslår å arbeide videre med tre metoder: a) Digital nedtegning av rutevalg fra et så representativt utvalg som mulig fra brukergruppene (GPS Trackstick). b) Direkte observasjon fra utvalgte utsiktspunkt (også for metodekalibrering). c) Flytellinger gjennomføre tellinger av telt sommerstid / skispor og personer vinterstid. Vi vil også bygge våre modeller på eksisterende datasett som GPS logging og kjørebøker for SNO og NINA aktivitet, dispensasjonssøknader, samt statistikk knyttet til overnatting (DNT), bomveger og kortsalg. Pro Forsvarets aktiviteter i forbindelse med opprydding og restaurering av landskapet i Hjerkinn skytefelt vil gi unike GPS datasett. Prosjektet vil etablere en systematisk gjennomgang av alle data fra og med 2009 og ut hele prosjektperioden. Vi anser at god kunnskap om hovedferdselen (volum i tid og rom, brukerprofiler) med det skisserte metodeopplegget og villreinens arealbruk fra GPS-prosjektet vil kunne gi et godt grunnlag for å foreslå tiltak for å kanalisere ferdselen til tider og steder der den kommer i minst konflikt med villrein. AP 5. Problemstillinger som fordrer eksperimentell, komparativ eller hypotetisk forskningsdesign. Vi arbeider for å få gjennomført følgende delprosjekt: 1) Ulike forvaltningsregimer av Snøheimvegen. Spørsmål knyttet til effekter på ferdsel og villrein ved ulike alternativer ved Snøheimvegen og Snøheim turisthytte fordrer i utgangspunktet eksperimentell metodikk der datatidsserier sammenstilles fra en før etter situasjon. I forhold til å håndtere usikkerhet (at ikke dataene er preget av tilfeldige variasjoner fra det ene året til det andre) må testen gjennomføres i en periode på 3-4 år for hvert alternativ. Selv med kun to alternativer, vil prosjektperioden bli minimum 6 år. Det er mulig å se for seg en situasjon der dagens forvaltningsregime av vegen (Snøheimvegen C) erstattes av et nytt forvaltningsregime i 2012 (f. eks. Snøheimvegen B - skyttelbuss) for en ny 3 års periode. Med detaljerte registreringer i hele perioden kan man følge før - etter situasjonen og dokumentere endret ferdselsmønster og arealbruk hos villrein. Tidsserier er arbeidskrevende, har store kostnader og det er også ganske stor usikkerhet til om tidsperiodene vil være tilstrekkelig til å gi gode sammenlignbare resultater. Før-situasjon (Alt. C) vil vi

7 få gode data på og spørsmålet blir dermed om det vil la seg gjennomføre og teste ut en etter-situasjon (Alt. B). Dette kan det tas stilling til senere i prosjektperioden. En enklere måte å få data på hvordan folk vil respondere på ulike alternativer av Snøheimvegen er å gjennomføre en internettbasert spørreundersøkelse med utgangspunkt i de besøkende. Spørreundersøkelsen må da beskrive de alternative utviklingstrekkene på en kortfattet måte og få folk til å ta stilling til hvordan dette vil påvirke deres bruk av området. Det er flere metodiske feller knyttet til slike scenariostudier, der det ofte vil være store forskjeller mellom den bruken man tenker seg å gjennomføre og den faktiske bruken. Metodiske problemene og usikkerhet kan reduseres med en god utforming av spørreskjemaet. 2) Overvåking av attraksjons- og reiselivsutvikling på Hjerkinn. For å overvåke konsekvensene av ulik ferdsel på Snøheimveien i forhold til villrein, er det avgjørende viktig å følge utviklingen av turismen i Hjerkinn-området. En ny masteroppgave ved UMB dokumenterer et betydelig potensial for økt og endret bruk av området vest for E-6 til turisme og rekreasjon (Wold 2009). Samtidig jobbes det intenst med å utvikle området som attraksjon, i første rekke gjennom Norsk Villreinsenter, men også ved planene om økt fokus på Pilgrimstradisjonen og utbygging og standardheving på Snøheim. Resultatet vil bli økt tilbud av reiselivsprodukter i området, samtidig som det parallelt stadig etableres nye aktivitetsprodukter i området. Et større prosjekt som har som hovedmål å kartlegge konsekvensene av en åpen vei til Snøheim for villrein, er helt avhengig av å beskrive og forstå endringer i bruken av det sentrale studieområdet i studieperioden. Det store potensialet for både økt og endret bruk i området kan ha ulike effekter, som for eksemepel: Fordeling av ulike typer turister på ulike stopp- og utfartspunkter på aksen Fokstua Vårstigen, volum av ulike turister som stopper på ulike steder, volum av deltagere på ulike aktiviteter og produkter, endringer i bruk av kommersielle produkter (overnatting, bespisning, aktiviteter), eller endring i bruk (f.eks. fra passiv til aktiv, økt konsentrasjon av besøk og aktiviteter i Hjerkinnområdet). Sentrale data for å kunne overvåke disse endringene, blant annet som innspill til de ulike scenarioene, og eventuelle forvaltningsmessige tiltak i studieperioden. Studiene innenfor delprosjektet skal samkjøres med Bygdeforskning, Dovrefjellrådets Green Charter og andre relevante prosjekter. Løpende innsamling av statistikk fra følgende kilder: - Vegtrafikk over Dovrefjell (E-6) og riksveien til Folldal (sesongmessig volumfordeling, type trafikk) - Vegtrafikk på Snøheim (antall, ukefordeling, antall i bilene) - Overnattingsstatistikk reiselivsbedrifter - Statistikk for belegg på DNT hyttene (inkl. sesongfordeling, nasjonalitet mv) basert på hyttebøker - Jakt- og fiskekortstatistikk - Moskussafari og annen organisert bruk For å understøtte statistikken vil det være ønskelig å gjennomføre følgende surveyer blant disse, før åpning av et eventuelt allment tilgjengelige tilbud på Hjerkinn: - Bilister, blant annet med sikte på å avdekke andelen ferieturister, og andelen av disse som er potensielle besøkende på Hjerkinn - Bilister på Snøheimveien for å kartlegge turtyper og arealbruk, og avdekke evt forskjeller mellom bilkjørende og kasseregistrerte områdebrukere (usikker på dette behovet) - Brukere av DNTs infrastruktur Oppfølging inkl. besøksundersøkelser på Norsk Villreinsenter og på Snøheim så fort det er etablert besøksfasiliteter der. 3) Nedleggelse av stier i Skamsdalen Lesjøtelet. Forvaltningsplanen foreslår å legge ned merkede stier i området ( fortsatt usikkert om dette vil bli gjennomført) og det kan være mulig å etablere en før - etter situasjon og observasjon av korttidsvirkninger på både ferdsel og villreinens atferd. Effektene av tiltaket vil variere stort med hvem brukerne er. Vi antar at i de tilfeller det er turister, kan

8 bruken reduseres raskt etter at tiltaket er iverksatt og effektene er da målbare i prosjektperioden. Lokalkjente brukere lar seg erfaringsmessig ikke lede på samme måte og vil bruke området som før mer eller mindre uavhengig av de tiltak som settes i verk. Data fra selvregistreringskassene sesongen 2009 vil gi indikasjon på hvem det er som går inn Skamsdalen. Det å etablere en komparativt studie mellom et begrenset område i Snøhetta Vest (området rundt Vangsvatnet) og Lesjøtelet vil kunne gi nyttig informasjon om de effektene merkede stier har på bruken av et område. Snøhetta Vest har en svært lav grad av tilrettelegging med hensyn på merkede stier, bruer og åpne hytter. Det er interessant å se på intensiteten i ferdselen i området og hvordan ferdselen sprer seg i terrenget. 4) Etablering av alpinanlegg i Eikesdalen. Når det gjelder effekter av alpinanlegget i Eikesdalen og økt tilgjengelighet og bruk av høyfjellet vinterstid kan det være mulig å trekke noen erfaringer ut fra tilsvarende bruk ved alpinanlegget ved Bjorli. Både Bjorli og det planlagte alpinanlegg Eikesdalen kan defineres som fokusområder for en detaljert komparativ studie. Det er viktig å merke seg at en slik studie må kunne avklare om kunnskap fra Bjorli er overførbar eller ikke til Eikesdalen. 5) Areal- og landskapsanalyse av Pro Hjerkinn. Opprydding og restaurering av skytefeltet tilfører området en stor positiv verdi i form av større areal for friluftsutøvelse og nye opplevelsesverdier. Spørsmålet er i stor grad hvilke verdier skytefeltet innehar når alt er ryddet? Dette gjelder både for friluftsliv og naturopplevelse, eller utvikling av reiselivsprodukter. Vi vil arbeide for å gjennomføre en areal- og landskapsanalyse av Pro Hjerkinn for å beskrive og kartfeste de verdiene som finnes der, og å foreslå helhetlig utvikling av infrastruktur, kanalisering og tilretteleggingstiltak for skånsom og attraktiv bruk av det nye landskapet. Tidsplan gjennomføring Det er viktig å komme raskt i gang med registreringene og en kombinasjon av selvregistreringskasser og ferdselstellere vil gi en god førstehånds oversikt over ressursen (2009). Det er knyttet betydelige investeringskostnader til ferdselstellerne, så disse forutsettes å bli driftet i hele prosjektperioden ( ). Når dataene fra selvregistreringskortene (og Båtstad sine 2001 data) foreligger er det god kunnskap om bruken ved de enkelte innfallsportene og langs hovedstinettet. Disse dataene kan brukes direkte i prosjektet til å beskrive brukerne i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Datagrunnlaget fra selvregistreringskassene vil gi et godt fundament for oppfølgende studier med den hensikt å få bedre svar på hvem brukerne er, hvilken atferd de har og hvorfor de handler som de gjør i området. Brukerprofilene fra selvregistreringskortene kan brukes som grunnlag for å trekke ut representative (forutsetter bortfallstudier) utvalg for GPS nedtegning av sporløyper. Vi ser for oss at GPS Trackstick vil bli en hovedmetode for romlig fordeling av ferdselsdata for årene 2010, 2011 og 2012, og vi vil arbeide for å komme i gang med metodetesting allerede i Flytellinger i 2011 vil både gi en totaloversikt for område for vedkommende parameter og gi gode data for å kalibrere ferdselstellerne. Vi ser for oss en flytelling vinterstid og en sommerstid, knyttet opp til helt spesielle arealer med helt spesielle problemstillinger eller som en systematisk linjetakst av hele området. Flytellinger har mange fallgruver, der været er den viktigste faktor. Flytellinger kan gjennomføres andre år og muligens kombineres med villreintellinger eller andre flybaserte registreringer. Det planlegges også å gjennomføre minst en brukerundersøkelse. Intervjuundersøkelser av lokalbefolkning og turister forutsettes gjennomført i prosjektperioden i samarbeid med Norsk senter for bygdeforskning. Tidsplan og budsjett AP4

9 Selvregistreringskasser X Ferdselstellere X X X X Webbasert brukerundersøkelse X GPS Logging X X X Flytelling sommerstid X Flytelling vinterstid X SUM Selvregistreringskasser ,- ¹ ,- Ferdselstellere ,- ² ,- ³ , , ,- Webbasert brukerundersøkelse , ,- GPS Logging ,- ⁴ ,-⁸ ,-⁸ ,- Flytelling sommerstid ,- ⁵ ,- Flytelling vinterstid ,- ⁶ ,- Sluttrapportering Ferdsel ,- ⁷ , Formidling Sum , , , , ,- ¹ Inkl. 25 selvregistreringskasser + 7 kasser på turisthytter ² Inkl. Innkjøp 15 ferdselstellere m/ 13 GSM modem og 2 Pocket PC ³ Drifts, kalibrering og rapportering av 15 ferdselstellere ⁴ Inkl. Innkjøp 100 Tracksticks a 1500,- kr / stor feltinnsats ⁵ Uavklart metodikk / samkjøringsgevinst SNO og andre NINA prosjekt / alternative metode - observasjonsstudier ⁶ Uavklart metodikk / samkjøringsgevinst SNO og andre NINA prosjekt / alternative metode - observasjonsstudier ⁷ Administrasjon inkl. analyse, rapportering og formidling. Internasjonal publisering. ⁸ Inkl. Stor feltinnsats Tidsplan og budsjett AP Ulike forvaltningsregimer av Snøheimvegen X X X 2. Overvåking av attraksjons- og reiselivsutvikling på Hjerkinn X X X 3. Nedleggelse av stier i Skamsdalen Lesjøtelet X X X 4. Etablering av alpinanlegg i Eikesdalen X 5. Areal- og landskapsanalyse av Pro Hjerkinn X SUM 1. Ulike forvaltningsregimer av Snøheimvegen Overvåking av attraksjons- og reiselivsutvikling på Hjerkinn Nedleggelse av stier i Skamsdalen Lesjøtelet Etablering av alpinanlegg i Eikesdalen Areal- og landskapsanalyse av Pro Hjerkinn Sluttrapportering AP 4 og SUM Litteratur Båtstad Dagens ferdsel i Doverfjellområdet sammenlignet med bruksområdet til villrein Hovedoppgave, Høyskolen i Telemark.

10 Evensen, T DNTs virksomhet i forhold til naturens tålegrenser. Den Norske Turistforening, Oslo. ISBN Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Dovrefjellrådet. Kajala, L., Almik, A., Dahl, R., Dikšaitė, L., Erkkonen, J., Fredman, P., Jensen, F. Søndergaard, Karoles, K., Sievänen, T., Skov-Petersen, H., Vistad, O. I. och Wallsten, P Besökarundersökningar i naturområden en vägledning baserad på erfarenheter från de nordiska och baltiska länderna.temanord 2007:601 Kaltenborn, B.P Recreational use of Jotunheimen national park: some implications for management and planning. Norsk Geografisk Tidsskrift, Volume 48, Issue , s Lindhagen, L. & Ahlström, I. Besökarstudier i naturområden- en handbok. Skogsstyrelsen. Rapport Nellemann, C., Vistnes, I., Jordhøy, P. & Strand, O Winter distribution of wild reindeer in relation to power lines, roads and resorts. Biol. Conserv. 101: Nilsen, T Brukerundersøkelse på friluftsliv i Hjerkinn skytefelt. Bruk av ferdselsdata for å vurdere konflikter mellom friluftsliv og Forsvarets virksomhet. Rapport 2/92. Universitet i Trondheim Solbakken, K Status og markedsvurderinger for Hjerkinn/Dovrefjellområdet. Delrapport 1. Norsk Turistutvikling AS. Stabell, E Til fjells i Dovrefjell Skrymtheimen fjellfriluftsliv og tilrettelegging. I: S. Bretten m.fl. Grøndal og Dreyers Forlag. Thomassen, J., Strand, O., Gundersen, V., Fangel, K., Næss, C., Eide, N.E., Rønningen, K., Flemsæter, F., Ydse, H., Sørensen, R. & Skorem, J. FoU-prosjekt knyttet til villrein, ferdsel og inngrep i Snøhettaområdet. Dialogseminar på Norsk Villreinsenter Nord, April NINA Rapport s. Vistad, O. I I skogen og i skolten. - Ein analyse av friluftsliv, miljøoppleving, påverknad og forvaltning i Femundsmarka, med jamføringar til Rogen og Långfjället. Dr.gradsavhandling i geografi, Universitetet i Trondheim. 300 s. Vistad Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. NINA Rapport s. + vedlegg. Vistad, O.I. & Vorkinn, M Bruk og forvaltning av Stabbursdalen Nasjonalpark Resultat frå ei før-undersøking. NINA. Utredning 36. Vistad, O. I., Eide, N. E., Hagen, D., Nellemann, K., Framstad, E., Erikstad, L., Gjershaug, J. O. & Vistnes, I. (2007). A. Overvakning av verneområde. B. Forslag til overvakningsplan for vernekvaliteter, ferdsel og påverknad i verneområda på Dovrefjell. Eit pilotprosjekt. Nina Rapport, s. Vorkinn, M. og S. Flygind Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål utredning friluftsliv. ØF rapport nr 2/2003. Vorkinn, M. 2003b. Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør. Lillehammer: Oppland og Hedmark fylkeskommunar, Fylkesmennene i Oppland og Hedmark. 110 s. Vorkinn, M. 2003c. Bruk og brukere i Jotunheimen: Endringer fra 1992 til Foreløpig notat, Østlandsforskning. 38 s. Vorkinn, M. & S. E. Hagen Konsekvenser av verneplan Reinheimen for reiseliv og miljøbasert næringsutvikling. ØF-notat. Aas, Ø., Vistad, O.I., Dervo, B., Eide, N.E., Kaltenborn, B.P., Haaland, H., Andersen, O., Svarstad, H., Skår, M. & C. Nellemann Bruk og forvaltning av nasjonalparker i fjellet. NINA Fagrapport 72: Aas, Ø., Heiberg, M.M., Haaland, H., Christensen, H. & Hagen, D Turistbedrifter i og rundt norske verneområder. Aktiviteter, utviklingstrekk, naturbruk, miljøtiltak, muligheter og utfordringer sett frå turistbedriftenes synspunkt. NINA Rapport 141a. 38 s.