Turid Skjellstad Rektor, Ura skole. Vedlegg: Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot rus, vold og kriminalitet

Transkript

1 Vedtatt i Samarbeidsutvalget

2 Forord Ura skole har siden starten arbeidet med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Sosial kompetanse er en forutsetning for at elevene skal kunne delta i et fellesskap. Det er en forutsetning for et godt læringsmiljø at elevene trives på skolen, og at de møter varme og omsorg fra både medelever og voksne. Denne trivselsplanen skal synliggjøre hvordan vi på Ura skole arbeider for å utvikle elevenes sosiale kompetanse og skape god trivsel på skolen. Det er fortsatt slik at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av barnet sitt, men skolen skal hjelpe til med denne. Trivselsplanen skal slik være et redskap i det daglige livet for alle elever, ansatte, foreldre og andre samarbeidspartnere på Ura skole og SFO. Turid Skjellstad Rektor, Ura skole Innhold Forord... 2 Innhold... 2 Formålet med planen... 3 Hvem skal trivselsplanen gjelde for?... 4 Trivsels- og ordensregler... 5 Hva er sosial kompetanse?... 6 Læringsplakaten... 7 Fadderordning... 8 Elevråd... 8 Elevrådet har ett møte pr. måned... 8 Trivselsfremmende tiltak... 9 Hva gjør vi på skolen?...10 Hva gjør vi på SFO?...11 Forventninger til skolen, elever og foreldre...14 Informasjon...17 Vedlegg: Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot rus, vold og kriminalitet 2

3 Formålet med planen 1. Øke elevenes sosiale kompetanse 2. Skape et godt lærings- og oppvekstmiljø 3. Lære elevene å ta ansvar for sitt eget liv, faglig og sosialt 4. Bevisstgjøre foresatte om nødvendigheten av barn og ungdoms sosiale kompetanse 5. Utvikle gode relasjoner mellom elever elever, voksne, hjem og skole. For hvert av hovedtrinnene skal det i arbeidet med trivselsplanen konkretiseres tiltak både på elev- og voksensiden. Alle voksne er forpliktet til å følge denne planen. Tiltakene skal synliggjøres både i halvårsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Kjennetegn på et godt skolemiljø med sosialt kompetente elever: Elever samarbeider og hjelper hverandre Små og store elever hjelper og lærer av hverandre, faglig og sosialt Elevene snakker hyggelig til hverandre Ingen plager, mobber eller krenker andre Elevene griper inn når noen er i fare eller har det vondt De store elevene er gode rollemodeller Vi tar godt vare på skolen vår Vi er gode representanter for skolen vår når vi er på turer eller på ekskursjoner For å få til arbeidet må skolen og den enkelte elevs nærmeste samarbeide tett. Formålsparagrafen i grunnskolen uttrykker dette slik: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmenkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. 3

4 Samarbeidet mellom heim og skole baserer seg på gjensidig tillit og respekt for hverandres oppgaver og betingelser, åpenhet for andres synspunkter, presis og riktig informasjon alle veier og et grunnleggende ansvar for inngåtte avtaler. I dette samarbeidet skal foreldrene og ansatte i skole og SFO utnytte hverandres sterke sider og utveksle synspunkter, slik at barnas opplæring og oppvekst får høy prioritet. Hvem skal trivselsplanen gjelde for? Denne planen er ment å gjelde for alle elevene på Ura skole, og alle andre som på en eller annen måte har påvirkning og innvirkning på elevenes hverdag: Elever Foresatte Ansatte Samarbeidspartnere Andre samarbeidspartnere Et godt, sosialt miljø på skolen i samarbeid med hjemmene vil alltid være avhengig av et etablert forhold til en rekke andre samarbeidspartnere, som støtteaktører eller hjelp i gitte situasjoner. Hjelpetjenesten PPT BuP Barnevernet Trossamfunn Politi Kommunehelsejenesten Barnehager 4

5 Trivsels Trivselsels- og ordensregler ordensregler 5

6 Hva er sosial kompetanse? Forskning innen sosial kompetanse viser at barn med høy grad av sosial kompetanse nyter bedre somatisk helse, bedre akademiske prestasjoner, større sosiale nettverk, økt grad av sosial støtte, større sannsynlighet for sysselsetting sammenlignet med barn med lav sosial kompetanse. (Durkin 1995, Seligamn, Barlow & Durand 1996) Sosial kompetanse omfatter vanlige sosiale ferdigheter: Empati; sosial sensitivitet og å kunne se en situasjon ut fra andres perspektiv. Empati er således vesentlig for å kunne etablere nære relasjoner og til å være en motvekt mot mobbing og vold Samarbeidsferdigheter; handler blant annet om å kunne bruke tiden fornuftig mens en venter på tur, dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder samt skifte aktiviteter uten å protestere. Det handler både om å samarbeide med jevnaldrende og med voksne. Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd og følelser, og noen omtaler dette som impulskontroll. Det handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Selvhevdelse er å be om informasjon, presentere seg og å reagere på andres handlinger. Videre handler det om å kunne markere seg selv sosialt blant annet ved å kunne uttrykke egne meninger og standpunkter, og å si nei til det en ikke bør være med på. Problemløsning - identifisere problem, finne løsninger, vurdere konsekvenser, velge den beste løsningen. Sosial kompetanse handler også om å forstå koden for hvordan en skal oppføre seg. Koder er det samme som normer og regler. Sosial kompetanse handler om å lære hvordan normer regulerer det sosiale livet i samfunnet, og hvordan rolleforventninger knyttes til en bestemt posisjon en person har i en gruppe. I tillegg handler det om lek, glede og humor. Det kjennetegnes ved å kunne føle glede ved egen og andres mestring. Fantasi, utfoldelse og aktivitet blir viktige elementer i dette kompetanseområdet. 6

7 Læringsplakaten Kunnskapsløftet (L-06) legger rammene for skolens arbeid i opplæringen. Planen deles i 4 deler; Generell del, Prinsipper for opplæringen, Fag- og timefordeling og Læreplaner for fag. Skolen har ansvar for å utvikle elevenes og lærlingenes basiskompetanse: Sosial og kulturell kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Elevmedvirkning og samarbeid med hjemmet er andre viktige prinsipper for opplæringen. Læringsplakaten inngår i prinsippene for opplæringen og er en oppsummering av skolens grunnleggende forpliktelser. Skolen skal: 1. Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. 7

8 Fadderordning Fadderordningen gjør at de som er faddere opplever at noen trenger dem. Fadderbarna blir kjent med eldre elever Elevene på 4. trinn er faddere for elevene på 1. trinn Vi har gjensidig glede av å være fadder / ha en fadder: Når du er fadder, kan du være til nytte og vise omtanke for andre. Når du har en fadder, får du en støttespiller slik at du blir trygg og trives på skolen og skoleveien. Mulige fadderoppgaver Samarbeidspartnere på besøksdagen for nye 1. trinnselever Når vi har noe å vise fram, inviterer vi fadderbarna Hjelp og oppfølging i aldersblanding Fellessang i klasserommet Kor arti Fadderoppgaver på arbeidsplanen Elevråd Ura skole har et elevråd bestående av valgte elever fra trinn. Elevrådet velger et styre bestående av leder, nestleder ogsekretær fra trinn. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø. Elevrådet skal kunne uttale seg i, og komme med forslag til saker som gjelder elevenes nærmiljø. En lærer fungerer som elevrådskontakt. Denne skal hjelpe elevrådet i arbeidet, og har møte- og talerett i elevrådet Elevrådet har ett møte pr. måned. 8

9 Trivselsfremmende tiltak Vi tar ansvar for en skole uten hærverk og forsøpling. Alle bidrar til å ta vare på skolen vår. Dette gjør vi gjennom å vise miljøvett, og ved at vi holder klasserommene og skolen ren og ryddig. Alle klassetrinn lager sine klasseregler. De enkelte klassetrinn rydder klasserommene og garderoben hver dag, og holder området utenfor fri for søppel Ansvar: Kontaktlærere og elever SFO holder sine områder ryddige og fri for søppel. Ansvar: SFO-ansatte og elever De klassetrinnene som har ryddeansvar for uteleker rydder disse etter utetid. Vi har hovedopprydding på hele uteområdet minimum 3 ganger i året. Før snøen kommer om vinteren. Så fort snøen har gått. Før 17. mai. Ansvar: Elever og lærere. Barn må føle ansvar og få ansvar. Ryddeprisen Gullbøtta : To ganger hvert halvår deles Gullbøtta ut til den klasse som til enhver tid har det ryddigst i klasserom, garderobe og uteområde. Gullbøtta er en vandrepremie. Rektor, renholder og to fra elevrådet foretar uanmeldt kontroll flere ganger hver periode. Godt miljø- prisen Tildeles en klasse hvor en eller flere elever har gjort noe positivt for klasse- eller skolemiljøet. 9

10 Hva gjør vi på skolen? Aldersblanding: Samvær mellom aldersgruppene er en kilde til gjensidig læring, omsorg og ansvarsfølelse (Kunnskapsløftet.) Læreplanen understreker betydningen av å styrke samarbeids- og samhandlingsevnen til elevene både i formelle og uformelle sammenhenger. Når elevene arbeider sammen, lærer de av hverandre. De utvikler sosiale ferdigheter. Gjennom å uttrykke tanker og meninger, drøfte ideer og lytte til synspunkter til andre, lærer elevene å kommunisere. Samarbeid mellom elevene må derfor stå sentralt i aktivitetene i skolen. Aldersblandingen på Ura skole følger følgende plan: trinn: Juleverksted trinn: Aldersblanding en dag hver uke i perioder temaer gjennom året trinn: Aldersblanding, tema gjennom året. Tema- og prosjektarbeid og fagdelt. Samlingsstund hver måned hvor en klasse har ansvar for underholdning Elever fra 7. trinn bistår med rigging og hjelp under forestillingen Tur for alle elever og ansatte første skoleuke FN-kafè: Hver FN-dag arrangerer vi kafè for foreldre/foresatte. Inntektene går til SOS-barnebyer. Juleverksted: Siste hele skoleuke har alle elever juleverksted sammen. Elevene deles i grupper på tvers av alle klasser og rullerer mellom ulike aktiviteter hele uken. Forestillingen: Småtrinnet (1.-4. trinn) og mellomtrinnet (5.-7. trinn) arbeider med hver sin forestilling aldersblandet. Skitur for hele skolen hver vinter. Matematikkuke: Hver vinter arrangerer vi en matematikkuke hvor elevene deles i grupper på hvert hovedtrinn og rullerer mellom ulike matematikkaktiviteter en uke. Karneval: Siste skoledag før vinterferien Kulturell estetisk uke hver vår hvor elevene arbeider med ulike kulturelle og estetiske uttrykk. Aktivitetsdager hver høst og vår for hele skolen. Ura skole tar i mot ulike utstillinger, forestillinger og konserter fra Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken. Elever på 7. trinn bistår under disse arrangementene. 10

11 Hva gjør vi på SFO? Skolen og SFO bygger på felles grunnverdier. Trivselsplanen er derfor et godt arbeidsredskap også for skolefritidsordningen. SFO`s satsingsområde er sosial kompetanse. Det skal arbeides regelmessig og grundig med den sosiale læringen i SFO. Vi har mange naturlige møteplasser for sosial trening, den viktigste er kanskje den frie leken. Videre har vi; Barnemøte Vi ønsker å ha et møte med alle barna en gang i uka. Møtene skal ha fokus på sosial kompetanse, og lære barna noe om demokrati. Vi bruker episoder som har skjedd blant barna, tenkte situasjoner, rollespill, historier eller hva barna har på hjertet som utgangspunkt for samtaler med barna om sosialt samspill. Konfliktløsning Vi har som mål at barna skal lære seg å samarbeide, komme fram til egne løsninger på problemer og kunne løse en konflikt på en god måte. Her fokuserer vi mye på voksenrollen. Barna skal løse konfliktene selv med en voksen som veileder. Den voksne skal forholde seg nøytral, men hjelpe til med å klargjøre problemet. Alle involverte skal få komme med sin versjon, og komme med forslag til løsning. Den voksne må kontrollere at løsningen barna er enig om, blir gjennomført. Måltid Måltidet er en velegnet situasjon for å lære barna noe om sosial kompetanse. Det handler om å ta hensyn til de andre vi har rundt oss, og bidra til trivsel for alle. Barna må være helt stille før vi begynner å spise, underveis kan vi snakke rolig med hverandre, og alle sitter i ro ved bordet en viss tid etter at vi er ferdige med opprop. Når barna vil ha noe de ikke når ved bordet, skal de bruke navn på han/henne som sitter nærmest, og be om å få sendt på en fin måte. 11

12 Aldersblanding I SFO er det et mål at barna skal være aldersblandet hele tida, så sant det er praktisk mulig. Det ligger mye sosial trening i å ivareta de som er yngre enn en selv, samt å ha eldre barn å kunne strekke seg etter. Vektlegging på lek Det blir lagt stor vekt på barnas frihet, selvsagt innenfor rammer av akseptabel orden og oppførsel. Barna får selv velge mellom ulike aktiviteter og fri lek, samt hvem de vil leke sammen med, og i stor grad hvor. Dette er bevisst pedagogikk fra vår side; frileken er kanskje den beste arenaen for barn til å (videre)utvikle sosial kompetanse/evne til samspill med andre barn og voksne. Den gir også barna en fin mulighet til å bearbeide, og gi uttrykk for inntrykk de har fått gjennom skoledagen. Vi voksne har i hverdagen en funksjon som barnas støttespillere. Vi skal være tilgjengelige for barna, både fordi det i seg selv gir trygghet, men også for å kunne gå inn og veilede barna i å løse sine konflikter. Leksegruppe Fra skoleåret har alle elever på trinn tilbud om 2 timer leksehjelp i uken. Leksehjelpen organiseres i SFO-tid og elevene melder seg på hvert halvår. Det vil fortsatt være foresattes ansvar å påse at leksene er gjort, og å få hørt eleven i leseleksa hver dag. Skolens trivsels- og ordensregler gjelder også for leksegruppa. Elever som forstyrrer andre elever, vil bli sendt hjem eller til SFO (dersom de skal dit etter leksetilbudet). Foresatte må gi beskjed til skolen dersom det er dager påmeldte elever ikke skal være på leksegruppen. 12

13 Samarbeid med Kulturskolen Vi har i flere år hatt et samarbeid med den kommunale kulturskolen, i form av en ukentlig musikk-/sangtime med en lærer derfra. Dette er et tilbud vi prøver å få i stand hver høst, og kommer an på kulturskolens personalressurser. Timene betales av SFO. Kunstutstilling Det har gjennom årene blitt en tradisjon med kunstutstilling / kafè for foreldre, besteforeldre og søsken om våren. Dette har vært salgsutstillinger, med salg av barnas kunstverk, kaffe og kaker, samt loddsalg. Pengene vi har fått inn har tidligere blitt brukt til å kjøpe ekstra leker og utstyr til barna, men våren 04 tok barna selv initiativ til å donere pengene til SOS Barnebyer. Dette syntes vi var flott og solidarisk av barna, og har blitt gjort siden. Vi har nå gjort dette mer konkret for barna ved at vi har fjernadoptert ei jente, Watta Berete fra Guinea, Afrika. Aktivitetsuke Våren 05 hadde vi for første gang AKTIVITETSUKE på SFO. Formålet er å stimulere til økt fysisk aktivitet utendørs ved å lære barna gamle/tradisjonelle leker og aktiviteter. Uka skal så etterfølges av Ukens aktivitet fram mot sommerferien. Vi ønsker at også dette skal bli en årlig tradisjon. 13

14 Forventninger til skolen, elever og foreldre Alstahaug kommune har et overordnet felles mål for skolene: Skolen skal sørge for at eleven blir sett, møtt og utfordret til selv å være aktiv i læreprosessen, i samspill med andre og alene. Eleven skal møte variasjon som gir mestring og lyst til å utvikle seg. På Ura skole skal vi ha et trygt læringsmiljø hvor alle elevene trives og har gode muligheter til å utvikle seg til trygge, kunnskapsrike, tenkende og sosialt utviklede mennesker. Gjensidig kontakt og samarbeid med de foresatte er en forutsetning for å klare målene. Dette arbeidet begynner allerede på første informasjonsmøte med foresatte til nye førstetrinnselever våren før skolestart. Ledelsen Ledelsen ved Ura skole består av følgende: Rektor, assisterende rektor/avdelingsleder, avdelingsleder, S-teamleder, og SFOleder. Ledelsen skal: Gjøre denne planen kjent for alle ansatte på skolen og sikre at den brukes i det daglige. Sørge for helhetstenking og samarbeid mellom skole og SFO Være gode rollemodeller Være gode samhandlingspartnere for alle, blant annet gjennom å være løsningsorienterte Foreldrekontakt / informasjon til hjemmene 14

15 Forventninger til ansatte: At du setter deg inn i skolens overordnede regler, som er trivsels- og ordensreglene At du støtter opp om skolens oppgaver At du hjelper elevene å forstå skolens overordnede regler At du ser det enkelte barns styrker, hva eleven sliter med, og ser den enkeltes muligheter for vekst At du har god kommunikasjon med elevenes foresatte At du hjelper barn og unge til å tro på seg selv, egne krefter og muligheter At du prøver å løse konflikter/problemer på lavest mulig nivå At du deltar, så langt det er mulig, i skolens sosiale liv, møter og lignende At du snakker til den som har noe å rette opp, enten det er ansatte, foresatte eller elever. (Snakke til, ikke om) At du hjelper til å holde orden på skolen At du er en tydelig og god rollemodell Du som elev skal: Sette deg inn i skolens overordnede regler, som er trivsels- og ordensreglene Være hjelpsom, ærlig og høflig Gjøre ditt beste for å skape et godt oppvekstmiljø, skolemiljø og klassemiljø Gjøre det beste du kan i timene og bidra til god arbeidsro Forstå at fellesskapet noen ganger må gå foran ditt behov Snakke til den som har noe å rette opp, enten det er ansatte, foresatte eller elever. (Snakke til, ikke om) Prøve å løse konflikter/problemer på lavest mulig nivå Være et godt forbilde for de yngre elevene Holde avtaler inngått med foreldre og skolen Følge med på skolearbeidet og leksene 15

16 Forventninger til foresatte Foresatte har hovedansvaret for både opplæringen og oppdragelsen av elevene. Skolen skal hjelpe de foresatte med dette arbeidet. Foresatte skal: Støtte opp om skolens oppgaver Hjelpe eleven å forstå skolens overordnede regler, som er trivsels- og ordensreglene, og bidra til at det samtales om disse hjemme Følge med på skolearbeidet og leksene Sørge for at barnet ditt er uthvilt og har spist før det går på skolen Være opptatt av hvordan barnet ditt fungerer på skolen Hjelpe barnet å holde orden i skolesaker, og etter hvert lærer det å ta ansvar for dette selv Være positiv til skolen Snakke pent om skolen når barna hører på Snakke til den som har noe å rette opp, enten det er ansatte, foresatte eller elever. (Snakke til, ikke om) Prøve å løse konflikter/problemer på lavest mulig nivå Delta i skolens sosiale liv, møter og arrangementer, spesielt foreldremøter Være en støttespiller for det gode oppvekstmiljøet Forventninger til deg som klassekontakt: At du setter deg inn i hva klassekontaktene gjorde forrige skoleår At du deltar på FAU-møtene, eller sørger for at vararepresentanten din møter når du er forhindret At du deltar hvis skolen eller FAU arrangerer klassekontaktkurs At du bidrar til å skape god kommunikasjon mellom skole og hjem At du prøver å løse konflikter på lavest mulig nivå før du bringer saker oppover i systemet 16

17 Informasjon Foreldremøter: Det avholdes to foreldremøter for hver klasse hvert skoleår. Den første innen og den andre i løpet av vårsemesteret. I foreldremøtet hver høst avtales planlegging av 4 foreldredrevne klassemiljøtiltak Konferansetimer med elever og foreldre En konferansetime hvert halvår. Elevene skal være med på alle samtalene unntatt den første samtalen på 1. trinn. Elevsamtaler Elev og kontaktlærer skal ha jevnlige samtaler om elevens faglige og sosiale utvikling. Skolen skal legge til rette for minimum en vurderingssamtale i halvåret mellom elev og kontaktlærer. Samarbeidsutvalg Ved hver skole skal det være et samarbeidsutvalg med to representanter for undervisningspersonalet, en for andre tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene av representantene for kommunen skal være rektor ved skolen. (Opplæringsloven 11-1). 17

18 Foreldreråd I opplæringslovens paragraf 11-4 er oppgavene til foreldrerådet forklart slik: Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Alle foreldre som har barn på Ura skole, er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger et styre (FAU) som er foreldrenes talerør overfor skolen. FAU Foreldrenes arbeidsutvalg Foreldreutvalget består av klassekontakter ved skolen, men arbeidsutvalget er formelt et utvalg som springer ut fra foreldrerådet. FAU innklaller alle klassekontakter og vararepresentanter til møte etter høstens foreldremøte, senest 25. september. FAU har ansvaret for 17. mai arrangementet ved skolen. De har bestemt at foreldrene til elevene på 3.- og 7. trinn skal stå for arrangementet. De samarbeider med foreldrene fra Ura barnehage. It s learning Ura skole bruker It s learning som en digital læringsplattform. Bildene i denne planen er hentet fra arbeidet med å utsmykke gymsalen. Arbeidet startet under Estetisk uke i 2007 og har foregått over flere år. Utsmykkingen ble til i samarbeid med tekstilkunstner Kari Elfstedt, og arbeidet er støttet av Den kulturelle skolesekken. 18