Muligheter Integrering Kultur Språk

Transkript

1 Muligheter Integrering Kultur Språk En modell for kompetanseutvikling for minoritetsspråklige, deres ledere og deres kolleger Presentasjon v/ Bjørg Aambø Østby, avd.leder/ prosjektleder MIKS, Larvik kommune , SkanKomp- konferansen i Larvik Livslang læring 1

2 Bakgrunn for prosjektet situasjonen i omsorgstjenesten Identifisert behov for systematisk arbeid med kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer for å sikre god kommunikasjon, samhandling og kvalitet i tjenesteutøvelsen - stor vekst av minoritetsspråklige arbeidstakere - store rekrutteringsutfordringer for omsorgstjenesten fremover - innvandrerbefolkningens ressurser i stor grad et ubenyttet potensial å påvirke yrkesdeltakelsen aktuelt rekrutteringstiltak 2

3 De sier Ja, at de forstår, men ingenting blir gjort Norsk sykepleier En lege med utenlandsk bakgrunn opplevde at norske kolleger begynte åtvile på hans faglige kompetanse, fordi han noen ganger hadde litt problemer med å uttrykke seg Det er ikke min jobb å være norsklærer.. Norsk hjelpepleier Det tok meg flere år før jeg var komfortabel med å sitte ved siden av avdelingslederen når vi spiste lunsj Filippinsk sykepleier De kan jo ikke forvente at vi norske skal forandre oss.. Norsk helsearbeider

4 Politiske føringer Arbeidslivet er den viktigste arenaen for å bli en del av fellesskapet integrering, likestilling og deltakelse i et flerkulturelt Norge er en forutsetning for at samfunnet skal få del i innvandrernes ressurser og erfaringer (St.meld. Nr. 17 ( ). Larvik kommune har, i tråd med nasjonale føringer, som mål å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn slik at det gjenspeiler befolkningssammensetningen i kommunen (Larvik kommune, Strategidokumentet). Arbeidsgiver har det fulle og hele ansvar for at minoritetsspråklige behersker norsk språk muntlig og skriftlig, og for at faguttrykk forstås og anvendes riktig (Sosial- og helsedirektoratet 2005, Rundskriv IS-1234). 4

5 Teori og forskning Språkbeherskelse dreier seg om mer enn ordforråd, grammatikk og uttale også kontekst og kultur har vesentlig betydning for å forstå meningssammenhenger. Kulturforskjeller kan derfor være medvirkende årsak til kommunikasjonsproblemer, misforståelser og konflikter (Dahl 2001). Kommunikasjonsproblemer kan vanskeliggjøre samhandlingen mellom ansatte og true faglig kvalitet og sikkerhet for brukerne i tjenesteutøvelsen (Pearson m. fl. 2007). God kommunikasjon og samhandling forutsetter bevissthet på egne holdninger og normer, en viss kunnskap om kulturforskjeller og evne til å anvende dette i en samhandlingskontekst (Qureshi 2008). Norskopplæring bør i størst mulig grad organiseres gjennom å kombinere klasseromsundervisning og praksis (Drøpping og Kavli 2002). 5

6

7 Hovedmål Styrke omsorgstjenestens la-kompetanse ift. integrering og mangfold i arbeidslivet Sikre bedre samsvar mellom omsorgstjenestens arbeidskrafts- og kompetansebehov og de arbeidskraftsressurser som er tilgjengelige 7

8 Delmål Øke interkulturell kompetanse i organisasjonens enheter - kompetanse (metoder og støtte) for ledere - kompetanse (metoder og støtte) for personalgrupper - kompetanse (metoder og støtte) for faddere Gi minoritetsspråklige som står utenfor arbeidslivet språklig og praktisk basiskompetanse for arbeid som pleie- og miljøassistenter evt. renholds-, vaskeri-, husmorfunksjon etc. Avklaring og plan for videre utdanning/ skolering! praksis med mål om fast arbeid for minoritetsspråklige som står utenfor arbeidslivet (evt. i samarbeid med programveileder i NAV) Øke funksjonelt språk for minoritetsspråklige ansatte med behov for kobling mellom norskopplæring og arbeid 8

9 Muligheter Mulighetene i en flerkulturell personalgruppe ligger i det komplementære aspektet medarbeiderne besitter kunnskap og kompetanse som er gjensidig utfyllende (Reichborn 2007) 9

10 Integrering Integrering er en dynamisk toveis-prosess, der både innvandrere og landet de kommer til (vertslandet) tilpasser seg hverandre (Meld. St. nr. 9 ( ) pkt. 7.2) 10

11 Kultur Kultur er det filteret som vi tolker vår eksistens gjennom og orienterer oss selv etter, og som styrer handlingene våre (Plum 2008) 11

12 Språk Language represents the deepest manifestation of a culture, and peoples values systems, including those taken over from the group of wich they are part, play a substantial role in the way they use not only their first language(s) but also subsequently acquired ones. (Clyne 1994:1) 12

13 Kompetanse for minoritetsspråklige Ettårig teoretisk og praktisk opplæringsløp på heltid for minoritetsspråklige, rettet mot arbeid i omsorgstjenesten undervisning i helsespråk, hverdagsspråk, arbeidslivskunnskap, arbeidslivets lover og regler og ulike temaer knyttet til arbeid i omsorgstjenesten individuelt tilrettelagt praksisopplæring m/ fadderveiledning (fadder har praktisk opplæringsansvar og er språkhjelper i avdelingen) Deltakere rekrutteres i hovedsak fra NAV/ NAV Intro, Norskskolen og Omsorgstjenesten 13

14

15

16 Kompetanse for ledere Egne samlinger for lederne i praksisavdelingene med undervisning, erfaringsutveksling og evaluering bevisstgjøring på lederutfordringer, også ift. egne holdninger og handlinger drøfting av ulike lederdilemmaer, evt. konkrete problemstillinger ved bruk av etisk refleksjonsmetode Deltakelse på de felles temasamlingene 16

17 Kompetanse for faddere Undervisning, veiledning og oppfølging av fadderne fadder- og elevsamling m/ felles undervisning før oppstart i praksis egne faddersamlinger med undervisning, erfaringsutveksling og evaluering underveis individuell oppfølging og veiledning i avdelingen 17

18

19 Kompetanse for alle involverte Undervisning i særskilte temaer for å øke gjensidig forståelse i kommunikasjon og samhandling i flerkulturelle arbeidsfellesskap gjennomføres hovedsaklig som egne temasamlinger på praksisplassene, der både kursdeltakerne og personalet for øvrig deltar temaene følges også opp og integreres i klasseromsundervisningen Fokus på refleksjon som metode for å jobbe med holdninger og utvikling av mangfold Sosiale arrangement med mangfoldspreg 19

20

21 Resultater Økt kompetanse og mestringsopplevelse for den enkelte Økt utnyttelse av medbrakt kompetanse Økt employability for minoritetsspråklige utenfor fast arbeid flere har fått jobb Økt mulighet til videre utdanning for minoritetsspråklige utenfor fast arbeid flere har begynt/ skal begynne på helsefagutdannelse Økt kompetanse i omsorgstjenesten til å møte dagens og fremtidens utfordringer Kvalitetsutvikling større sikkerhet ift. gode tjenester og faglig kvalitet 21

22 Ringvirkninger Økt trygghet, arbeidsglede og trivsel for den enkelte Bedre arbeidsmiljø Økt rekruttering Bedre levekår for flere og for den enkelte Økt integrering og sosial tilpasning mellom minoritet og majoritet Økt mestring på andre områder av livet 22

23 Tilbakemeldinger fra elever: Lærer mer norsk og utvikler språket raskere enn gjennom tradisjonell norskundervisning pga. kombinasjonen og vekselvirkningen av undervisning og praksis slik det er lagt opp Øker motivasjonen til å lære mer fordi de må bruke språket hver dag, og opplever bruksverdien og nytten av det de lærer Økt språkforståelse bidrar til økt mestring i praksis og økt forståelse for praksisfeltet Temasamlingene i avdelingene: Veldig bra lærer viktige ting, viktig å ta opp slike tema felles bidrar til økt trygghet i kommunikasjon og samhandling i etterkant De som allerede hadde jobbet en stund i avdelingen som vikarer før de begynte på MIKS, sier at de har lært mye nå som gjør det letter å jobbe, de har fått større forståelse for arbeidet i omsorgstjenesten 23

24 Forts. Har fått kolleger og norske venner, og tilhørighet på en arbeidsplass Faddernes funksjon er grunnleggende viktig ift. egen trygghet og utvikling, samt brobygging mellom dem og de andre kollegene og brukerne Gjennom deltakelsen i prosjektet ser de at det åpner seg noen muligheter videre «Jeg har vokst som menneske» «Jeg har fått større selvtillit, større trygghet» «Det har åpnet øynene mine» 24

25

26 Tilbakemeldinger fra fadderne Lærerikt og spennende prosjekt har fått mange aha-opplevelser og blitt mer bevisst på hvilke utfordringer vi kan møte Det strukturerte opplegget gjør det enklere å være fadder får oppfølging og veiledning og står ikke alene med ansvaret for elevene i praksis. Oversikten over undervisningsplanen gjør at teori/ undervisning og praksis følges ad God kontinuitet i praksisen (flere dager pr. uke) øker elevenes læring både språklig og praktisk. Stor utvikling både språklig og arbeidsmessig fra tilhører til deltaker i samtaler, fra observatør til aktiv og selvstendig i arbeidet 26

27 Forts. Fellessamlingene med temaundervisning i avdelingene har stor betydning ift. holdninger, kommunikasjon og samhandling, og virker positivt innpå arbeidshverdagen Som faddere blir man brobyggere mellom elevene og personalet, et kontaktpunkt, og brukes også som en ressurs i avdelingen Elevene er en del av fellesskapet likeverdige. Merker mer toleranse så vel blant kolleger som brukere mer forståelse for andre kulturer og religioner og respekt for forskjeller har blitt tydeligere 27

28 Tilbakemeldinger fra lederne Glad for muligheten til å jobbe systematisk med kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer som man erfarer i et flerkulturelt arbeidsfellesskap Øker bevissthet og forståelse for eget språk og kommunikasjon og eget kulturelt ståsted og den betydning det har for kommunikasjon og samhandling i et flerkulturelt arbeidsfellesskap Ser betydningen av faddernes arbeid og ekstra bruk av tid i opplæringen av minoritetsspråklige 28

29 Forts. Elevene er en ressurs både for kolleger og brukere Veldig lærerikt og positivt å delta i prosjektet. Har gitt oss mye bevisstgjøring, læring en prosess som alle avdelinger bør delta i. Gir kompetanseheving i avdelingen ift. kulturforståelse MIKS utrolig bra! Vi vil gjerne ha flere MIKS- elever og delta i en ny runde, men ikke på bekostning av andre avdelingers deltakelse 29

30 Tilbakemeldinger fra personalgruppene Temaundervisningen bidrar til økt innsikt i og forståelse for hvorfor misforståelser i kommunikasjon og samhandling skjer mange aha-opplevelser Økt forståelse og toleranse større forståelse i forhold til hva som kan oppfattes forskjellig Gir hjelp og nøkler til å forebygge misforståelser lettere å tilnærme seg hverandre forstår at det går an å spørre istedenfor å tro feil Blir mer nysgjerrig og mindre redd for å spørre når det er noe man lurer på 30

31 Forts. Skaper bedre arbeidsmiljø og forenkler samarbeidet Gir en fin refleksjon over ting vi gjør i hverdagen flott å ha en arbeidsplass som kan ha fokus på dette temaet som er nødvendig og veldig viktig Jeg ble tryggere med en gang etter det første møtet. Jeg kommer fra (europeisk land) og har tenkt veldig mye hvorfor jeg på en måte følte meg veldig idiotisk, dårlig. Men etter dette (andre) møtet skjønner jeg at det er en helt normal prosess fordi jeg har lært norsk samtidig som jeg har jobbet i Norge. Jeg begynner å tenke mer positivt enn før. (Sykepleier som har vært i jobb et par år i en av praksisavdelingene) 31

32 Konkrete resultater etter 1 år Deltakernes utgangspunkt da de startet på kurset var svært forskjellig. Hvor langt de kom i løpet av året på MIKS er derfor individuelt, men alle har hatt en positiv utvikling og lært mye, noe som synes igjen. 15 startet opp på nyåret 2 sluttet før sommeren. Av de andre 13: 5 er nå i jobb i omsorgstjenesten i 50 % eller mer, av disse er en fast ansatt, de andre i vikariat, engasjement, eller som fast vikar de fleste der de var i praksis 1 har nettopp begynt på helsefagarbeiderutdanning 1 begynner slik utdanning i mars 1 skal fullføre alle 5 grunnskolefagene denne våren og begynner på helsefagarbeiderutdanning i august 32

33 Forts. 1 venter på plass på jobbsøkerkurs og har fått forlenget praksis ut over året på MIKS i påvente av dette, og får nå opplæring i andre funksjoner på sykehjemmet, for å kvalifisere seg som vikar på flere arbeidsområder og dermed få flere ben å stå på flere av deltakerne har blitt motivert til å ta helsefagarbeiderutdanning og jobber videre for å kvalifisere seg til det alle har arbeidsavtale i omsorgstjenesten og får vikarvakter ved behov 2 har fått avtale om vakter noen uker framover nå i forbindelse med vinterferieavvikling i avdelingen hvor de hadde praksis Prosjektperioden er utvidet med et år. 14 nye kandidater startet opp i januar, og hadde sine første praksisdager i forrige uke. 4 av de «gamle» avdelingene og 4 nye avdelinger er med. 33

34

35 Suksessfaktorer - forankring av prosjektet i alle ledd - motiverte deltakere - motiverte faddere - engasjerte ledere - forlenget opplæring og individuelt tilrettelagt praksis - kombinasjon av språk- og arbeidspraksis - tema for undervisning følges opp i praksisen - tett oppfølging på alle plan - frikjøp av faddere for å frigjøre nødvendig tid til fadderoppgaven - temasamlinger som involverer alle - frikjøp av personell i forbindelse med temasamlinger - prosessarbeid - godt tverrfaglig samarbeid - rapportering, evaluering og justering underveis 35

36 Viktigste erfaringer Forlenget og individuelt tilrettelagt opplæring for minoritetsspråklige arbeidstakere er nødvendig og gir resultater Gjensidig forståelse i kommunikasjon og samhandling i flerkulturelle arbeidsfellesskap forutsetter gjensidig læring og bevissthet på kommunikasjonsutfordringer Betydningen av nettverk Overføringsverdi til andre sektorer 36

37

38 Litteratur: Clyne, M. (1994). Inter-cultural communication at work. Cultural values in discourse. Cambridge: Cambridge University Press Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk Drøpping, J. A. og H. Kavli (2002). Kurs for arbeid? Norskopplæring og yrkesdeltakelse blant ikke-vestlige flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 387 Melding til Stortinget ( ) Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv (Meld. St. 9 ( ) Pearson, A. m.fl. (2007). European Intercultural Workplace: Republic of Ireland. Dublin City University Plum, E. m.fl. (2008). Cultural Intelligence the art of leading cultural complexity. London: Middlesex University Press Qureshi, N. A. (2008). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I: K. Eide m.fl. (red.). Over profesjonelle barrierer et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk Reichborn, A. N. (2007). Kunsten å lykkes med komplementære team. URL: Sosial- og helsedirektoratet (2005): Program for opplæring av personer uten formell fagutdanning i pleie- og omsorgssektoren. Januar IS-1234 St.meld. Nr. 17 ( ). Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Kommunal- og arbeidsdepartementet Strategidokument Larvik kommune 38