Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for Bydrift KF Tidspunkt: , kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Etter styremøtet er det arbeidsmøte for styret til kl knyttet til budsjett Longyearbyen, Heinrich Eggenfellner leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 19/13 Godkjenning av protokoll PS 20/13 Orienteringer til Styret i Bydrift mai 2013 PS 21/13 Søknad om omdisponering av midler vedtatt i investeringsbudsjett PS 22/13 Tilknytningsgebyr for vei i sjøområdet PS 23/13 Regnskap og årsmelding Bydrift KF, uttalelse fra Kontrollutvalget PS 24/13 Endringer i gebyrregulativet for tilknytning av punktuttak vann PS 25/13 Forprosjekt av sikringstiltak - Vannledningsdalen PS 26/13 SNU 2 - uttalelse fra styret i Bydrift KF PS 27/13 Longyear energiverk - fremtidig energibehov Side 2

3 Side 3

4 PS 19/13 Godkjenning av protokoll Side 4

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Marianne Stokkereit Aasen Orienteringer til Styret i Bydrift mai 2013 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 20/ Anbefaling: Styret tar orienteringen til etterretning. Saksopplysninger: Hensikten med orienteringen er å gi styret en status på aktiviteter som gjennomføres av administrasjonen. De aktivitetene som gjennomføres har sin bakgrunn i Handlingsprogram- og økonomiplan, Bydrift sin handlingsplan og bestillinger fra AU/LL. Økonomi: Drift: Vi har så langt i år brukt vesentlig mer midler på tining knyttet til teknisk infrastruktur (vann- og avløpsrør), og har hatt en del problemer med fjernvarme som følge av kulde i kombinasjon med vind. I tillegg har vi hatt problemer med frysing av rør med følgeskader knyttet til bygg, også her har vi brukt mer enn de foregående årene på tining og skadeutbedringer. Investering: Ingen spesielle merknader, mange av prosjektene er i oppstartsfase. Kvalitet: Internkontrollsystem (IK-system) og avvikssystem: IK- og avviksverktøyet Prosmart ble tatt i bruk Administrasjon av Prosmart og oppfølging av avvik utføres av IK/KS-rådgiver alene. Antall avvik ferdig behandlet i 2013 Antall avvik ikke ferdig behandlet Antall HMS-avvik lukket i Antall HMS-avvik ikke ferdig behandlet De fleste overordnede prosedyrer er på plass i verktøyet. Prosedyrer og rutiner for energiproduksjon er sendt til faglig godkjenning. FDV-verktøy ISY-jobtec: Kontrakt med Norconsult på leveranse av FDV-verktøyet ISY Job Tech ble signert 4. mai Kursing av samtlige brukere avholdt i perioden oktober. Systemet ble tatt i bruk Månedlige brukermøter avholdes for oppbygging av databasen. Kobling til andre fagsystemer, lagerføring, håndholdt løsning og kursing og bruk for eksterne leverandører er videreutvikling som er Side 5

6 2013/267-3 Side 2 av 3 planlagt gjennomført i Vi har nå begynt å legge inn informasjon og dokumentasjon i systemet, og så langt er det Brannvesenet som har kommet lengst i oppbygging av databasedelen. Langtids drift- og vedlikeholdsplaner: Utarbeidelse av langtids vedlikeholdsplaner for alle elementer innenfor Bydrift etter ønske fra departementet er igangsatt. Det er foreløpig etablert en fremdriftsplan som legger opp til en ferdigstillelse i løpet av noen år. I og med at det ikke er satt av midler på budsjettet i år må vi fordele prosjektet ut over flere år. Så langt har vi tall for bygninger og energiverket, resterende teknisk infrastruktur er ikke gjennomgått. Resultatene skal integreres i FDV-verktøy. Revisjon: Ingen revisjoner utført så langt i år. Arbeidsmiljø: Søknad om overgang fra 5 til 6-skiftsordning ved Energiverket er oversendt arbeidstilsynet for godkjenning, arbeidstilsynet har godkjent ordningen som iverksettes så snart de nye maskinistene har gjennomført opplæring. HMS og SHA: Vi har igangsatt tiltak etter medarbeiderundersøkelsen. Ved energiverket har vi etter gjennomførte ROS-analyser og vedtak om at vi skal se på kostnadene våre iverksatt en gjennomgang av bemanningsbehov. Antall ulykker siden forrige rapportering Antall siden forrige rapportering Antall ulykker totalt i år Sykefravær: Det er lite sykefravær også denne måneden. Antall nestenulykker totalt i år Side 6

7 2013/267-3 Side 3 av 3 Overtid: Ingen spesielle forhold Ansettelser/oppsigelser: Ny IK/KS-rådgiver er ansatt, starter medio august. For å fortsette videreutviklingen av ISY har vi valgt å bruke Jann-Egil Gjerde (ansatt på brannstasjonen) som systemansvarlig ut over høsten. Det er behov for å rekruttere flere nye på energiverket, prosess er i gang. Uforutsette hendelser: Uforutsette hendelser siden forrige rapportering : strømstans i sjøområdet, Hotellneset og Skjæringa som følge av feil i en ny høyspentbryter Uforutsette hendelser så langt i år Mye tining som følge av kaldt vær og vind : 20 min strømstans i sjøområdet som følge av feil i en ny høyspentbryter Produksjon: Årets produksjon er godt i gang. Se vedlagte «status handlingsplan» for detaljert status. Vedlegg: 1 Status handlingsplanen pr mail 2013 Side 7

8 Deres referanse: Vår referanse: -- Saksbehandler: Dato: Status aktiviteter i handlingsplan Tiltak Kommentar/aktivitet Ansvar Status Longyearbyen lokalstyre skal være en pådriver overfor private og næringslivet i arbeidet med å holde Longyearbyen ren og ryddig, også rydding av større ting Oppfølging av kontrakt med renovasjonsfirma. Gjennomføre ryddeaksjon med skoleelever før sommeren. Gjennomføre ryddedugnad i byen. Teknisk infrastruktur Første møte avholdt i januar, fortløpende oppfølging. Planlegges Planlegges Gjennomføre ryddeaksjoner i byen i samarbeid med Store Norske. Bydrift har søkt og fått støtte fra SMF om at innføre amnesti for levering av utrangerte kjøretøy og annet avfall som er til sjenanse. Tett samarbeid med sysselmannen knyttet til søppeltokt. Planlegger møte med Sysselmannen. Opprettholde trygge og stimulerende lekeplasser/utearealer ved skolen og barnehagene I samarbeid med oppvekstforetaket å rehabilitere en av lekeplassene sommeren Søke om tilskudd via spillemidler og andre arenaer Eiendom Arbeidet startet sammen med oppvekstforetaket, oppvekst sørger for finansiering med unntak av midler fra Gjensidigestiftelsen. Forsøksvis å oppfylle konsesjonskravet for energiverket gitt av sentrale myndigheter Prosessen med å få gjennomført prosjektet med etablering av renseanlegg er satt på vent inntil skadeomfanget på energiverket etter brannen er avklart innen juni Jørn Arbeidet med å montere utstyr til målinger av røykgassmengde og temperaturer i kjelen pågår. Regner med å få starte målingene i uke 21. Planen er å kontrahere leverandør innen Det pågår parallelt en utredning for å se på levetid og fremtidige drift og vedlikeholdskostnader sammenlignet med alternative fremtidige energibærere (alternativanalyse). Levetidsvurdering er ferdig og oversendt Polaravdelingen. Søke NOX-fondet om tilskudd til prosjektet. NOX fondet har tilkjent Bydrift kr 4 mill i støtte til etablering av NOX rensing av røykgassen fra Side 8

9 Side 2 av 13 energiverket. Støtte utvikling av CCSprosjektet med samarbeid mellom Gassnova, Bydrift og UNIS Gassnova har anbefalt at CCS fra et eventuelt nytt kullfyrt kraftverk i Longyearbyen er aktuelt. Prosjektet vil derfor fortsette i Jørn Revidert nasjonalbudsjett vedtar at prosjektet stilles i bero i påvente av at Justisdepartementet avklarer fremtidig energibærer. Arbeide med miljøsertifisering og miljø- og enøk.-tiltak innen egen organisasjon. (Bla LEDlys) LED-veilys Kjersti Alle armatur tilhørende denne utskiftingen er ferdigutskiftet. Jobbes med neste bestilling. Lydproblem skal være løst fra leverandør, de sender opp deksel for montering så snart som mulig. SD-anlegg knyttet til drift av bygg og teknisk infrastruktur. Stian Fremdrift iht. fremdriftsplan i prosjektbeskrivelse for prosjekt Toppsystem. Følge opp aktivitetene i miljøhandlingsplanen. Stian Implementert i Handlingsplan for Bydrift. Utarbeide tjenestebeskrivelser for tjenester/produkter som leveres av Longyearbyen lokalstyre med foretak, og en oversikt over tjenester som ikke tilbys Bydrift utarbeidet tjenestebeskrivelser i Disse skal legges inn i LL s profil Vi vil følge opp tjenesteleveransene. Stian Ikke startet. Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere Gjennomføre fire temamøter i løpet av året. HMS Beredskap Avfallshåndtering, sortering. Arbeidsmiljø Marianne Temamøte avfallshåndtering, sortering gjennomføres før sommeren. Gjennomføre interne kurs for alle ansatte. Under planlegging Gjennomføre sosiale samlinger for alle ansatte, hvorav en fellesbefaring. Gjennomføres som planlagt Gjennomføre «månedstreff». Side 9

10 Side 3 av 13 Gjennomføres som planlagt Videreutvikle Longyearbyen lokalstyres omdømme Bruke internett og intranettsiden til å få ut informasjon om hva vi gjør. Marianne Igangsatt Publikumshåndtering tilgjengelighet og bevissthet rundt kommunikasjon. Avklare mulig forlengelse av leiekontrakt for lokaler til bibliotek, herunder mulig flytting av biblioteket og eller andre tilbud til næringsbygget Kultur har ansvar for leiekontrakten. Bydrift har ansvar for å lage en total plan for bruk av næringsbygget. Eiendom Ikke startet foreløpig, avventer til SNU har kommet litt lengre i prosessen Følge opp hovedplan vann, tilstandsvurdering fjernvarme og revidert avfallsplan Se egne prosjekter lengre bak i dokumentet. Teknisk infrastruktur. Se egne prosjekter lengre bak i dokumentet. Snu fase 1 og 2 Delta i det videre arbeidet Marianne Deltar på forespørsel fra LL Aktiviteter i Bydrift s regi: Dette er aktiviteter som alle i Bydrift skal være en del av, ha et eierforhold til og delta i gjennomføringen av. Tiltak Kommentar/aktivitet Ansvar Status Videreutvikle innholdet i ISY Jobtech Dette er det viktigste prosjektet vi skal arbeide med i Alle er involvert, og produktet blir så bra som vi vil ha det. Alle Digitalisering av tegninger og dokumenter. Oppkobling opp imot GIS-line Vurdere integrasjon mot ephorte Arbeid med tegninger er ikke startet Ikke igangsatt enda Ikke igangsatt enda Side 10

11 Side 4 av 13 Vurdere bruk av telefon/nettbrett Anskaffet 2 nettbrett, pilot i gang. Videreutvikle innholdet i Prosmart Prosmart er et viktig verktøy for å videreutvikle arbeidet med kvalitetssikring av prosessene våre, og sikre gode leveranser. Alle Arbeidet med prosedyrer knyttet til årsavslutning/årsoppgjør, budsjettering og oppstart av prosjekter. Prosedyrer for energiproduksjon utarbeidet, klar for faglig godkjenning. Prosedyrer knyttet til vann, avløp, vei utarbeides før sommeren. Gjøre våre samarbeidspartnere gode Invitere til gjennomgang av ansvarsområder internt i Bydrift for LL-ansatte. Marianne Planlagt i løpet av våren. Få ut informasjon om hvem som gjør hva på intranett så snart ny intranettside er oppe og står. Marianne Planlagt i løpet av våren Invitere til samarbeidsmøte med våre rammeavtaleleverandører med fokus på miljø, kvalitet og gjennomføring. Alle Planlagt i løpet av våren Opplæring i ISY Jobtech Alle Gjennomføres fortløpende Følge opp fakturering på en god måte. Alle Gjennomføres fortløpende Forskning og utvikling Fremme og gjennomføre samarbeidsprosjekt med UNIS og andre forsknings- og universitetsmiljø i forhold til driftsutfordringer innen teknisk infrastruktur. Marianne/ Jørn UNIS er interessert og har opprettet en prosjektgruppe for samarbeidsprosjekt rundt etablering av Gentle slope på Isdammen. Prosjektet er tildelt midler fra Svalbard miljøvernfond. Beredskap Gjennomføre beredskapsøvelser, oppdatere beredskapsplaner. Utarbeide beredskapsplaner for gjenstående områder. Alle Beredskapsplaner for alle fagområder er nå utarbeidet, gjennomgås faglig i løpet av mars. Handlingsplan Handlingsplan for Bydrift utarbeides og brukes som målstyringsverktøy Marianne/ styret Miljøhandlingsplanen Revidere miljøhandlingsplanen Stian Nåværende miljøhandlingsplan sier at «Miljøhandlingsplan skal revideres slik at revidert miljøhandlingsplan foreligger innen 2015.». Revisjon er utsatt til Side 11

12 Side 5 av 13 Kompetansekartlegging og opplæringsplan Utarbeide plan for alle ansatte Marianne Planlegges igangsatt 2. halvår etter mal fra oppvekstforetaket. Energioppfølgingssystem Spesifisere et Energioppfølgingssystem som kan benyttes for næringsbygg og teknisk infrastruktur. Anskaffe det og starte implementeringen. Stian Fremdrift iht. fremdriftsplan i prosjektbeskrivelse for prosjekt Toppsystem. Tiltak Kommentar/aktivitet Ansvar Status Energi ISY Jobtech Nytt slagg og askedeponi Anleggsregister, oppdatere kontrollere Jobbordre lages for hovedkomponenter Tilstandsparametre settes på hovedkomponenter Gjennomgang RCM analyse hovedkomponenter Sikker jobbanalyse for jobber som skal utføres Plan er lagt ut på off. ettersyn forventes behandlet i løpet av Roar Jørn Arbeide med anleggsregister er startet, stort volum. JM-Hansen bruker systemet i forhold til målerskift. Plan har ligget ute på høring med frist til 8 mai for innspill. Skal nå behandles administrativ før den evt.går til LL for godkjenning. Innmåling ledningsnett Fortsette arbeidet med innmåling av ledningsnettet Knut Planlegges 3. kvartal Fjernavlesing EL Videreføre implementering av fjernavlesing av målere Knut Utvalgte målere skiftes fortløpende Linje - trafokiosker Refundamentering av trafokiosker med råteskade i fundamenter Knut Planlegges gjennomført til sommeren Tiltak i henhold til vedlikeholdsplanen Gjennomføre alle større vedlikeholdstiltak i henhold til plan Odd Jostein Ferdigstilt: Paratkjele OK. Ventiler byttet. Kontroll på generatorer gjenstår. Utskifting av fordeligsskap Fortsette utskifting av fordelingsskap kabelskap ute i nettet Knut Planlegges gjennomført i sommer. Termografering av el-tavler i bygninger Termografere tavler i egne bygg, analysere Roar Opplæringsplan utført, planlagt oppstart til høsten Side 12

13 Side 6 av 13 måledata Tilstandsvurdering og levetidsberegning av de store komponentene ved energiverket. Prosjektet er igangsatt i Dette skal danne grunnlag for det videre arbeidet med levetidsvurderingen av energiverket. Jørn Utredning er ferdig og rapport er oversendt Polaravdelingen. Merking av anlegg Bedre og entydig merking i anlegget, ventiler, rør, skap Odd Jostein Ikke igangsatt enda, arbeider med størrelser på skilt og «layout» i forhold til tekster. Risikovurdering av kritiske komponenter For å bygge opp et reservedelslager med tanke på kritiske komponenter Roar Stort sett ferdig med oppsett av komponenter, gjenstår risikovurderinger av enkelte punkter. Opplæring og øvelse i drift Lage opplæringsplan, og plan for øvelse knyttet til spesifikke situasjoner. Vurdere opplæring ved bruk av simulator. Roar Opplæringsplan er gjennomgått Simulator ikke startet. HMS Lage plan for temabaserte vernerunder. Roar Ikke igangsatt, vernerunde utført Kartlegge helsefarer. Kartlegging ikke startet Gjennomføre beredskapsøvelser Beredskapsøvelse ved energiverket planlagt 2. kvartal Omdømmebygging Være i forkant med informasjon ved hendelser, også positiv informasjon. Roar Informasjon ut på nettet raskt i forbindelse med hendelser gjøres fortløpende Montere oppsamlingskar for transformatorer ved oppgradering / ombygging Oljekar under alle oljefat. Invitere infotorget på omvisning og informasjon. Eiendom Videreutvikle ISY Jobtech Felles brannbok for alle bygg Rydde i anleggsregister Morten Forslag fra ISY på brannbok er under evaluering. Startet å legge inn lager. Side 13

14 Side 7 av 13 Skoleutredning, skisseprosjekt inkludert delplan Råte i fundamenter 212, 214 og spisshus Kursing av vaktmestere med bedriftsbesøk Startet uttesting av i-pad løsning. Driftsoppgaver inn i systemet Innhente pris på mulighetsstudie i Jørn Avholdt møte med Oppvekstforetaket for å spekke til en prosjektplan i midten av mai. Prosjektplan er ikke ferdig utarbeidet, men antas å være ferdig innen sommeren. Prosjektering og utbedring etter rapport om råte i Morten Løsning valgt, prosjektering igangsatt. 212 og 214. Prosjektering av tiltak i spisshus Kjøp av boliger 2 boliger skal kjøpes Morten En bolig kjøpt, en på hånden. Boligbygging Skisseprosjekt nye boliger i og 03 Morten Prosjektet er i oppstartsfase, vi håper og ha noe klart innen sommeren. Energioppfølgingssystem Innføre energioppfølgingssystem på næringsbyggene. Dag Arne Dette prosjektet er flyttet ut i et overordnet prosjekt for hele Bydrift. Energimerking av bygninger Ett bygg energimerkes i Dag Arne Planlegger Kullungen i 2013 Renhold Renholdet ut på anbud. Morten Alle LL bygg er gjennomgått av konsulent fra Lilleborg, legges ut på anbud i mai. Redusere energibruk i egne bygg Dag Arne Finne og gjennomføre prosjekter som medfører redusert energibruk i LL sine bygninger og knyttet til drift av teknisk infrastruktur generelt. Søke om støtte til gjennomføring av tiltakene. Bytte utbelysing til LED på alt av bygg. Innregulering av bygg med gulvvarme slik at bygget utnyttes maksimalt slik det er tenkt. Sikkerhet Termografering av store tavleskap Dag Arne Ikke startet opp. Vi har foreløpig gjort tiltak som medfører besparelser i Kullungen barnehage på ca. kr ,-. Det gjøres tilsvarende tiltak i Longyearbyen barnehage, ferdigstilles i mars 2013, forventet besparelse mellom kr ,- til kr ,-. Neste bygg som vi vurderer er skolen, totalt er dette bygget på 6447 kvm, her ligger det et stort potensiale. Kvalitet God kommunikasjon med leietakere. Gjennomføring av vedlikeholdsplaner iht. plan. Følge tett opp håndverkere ute i byggene Morten Dette jobbes det kontinuerlig med. Teknisk infrastruktur Videreutvikle ISY Jobtech Få inn fakturagrunnlag for alle avdelingene. Teknisk Alle FDV partnere har installert ISY. SVVS og JMH Side 14

15 Side 8 av 13 Hovedplan vann Implementer ISY Jobtech hos FDV-partnere. infrastruktur har begynt å bruke det. Avventer litt med LNSS, har lite oppgaver som går mot LNSS på vinteren, så vi får det oppe og gå med de andre leverandørene først. Dosing av elveløp nedstrøms veien i Adventdalen Kjersti Oppstartsmøte er holdt. og kulvert med luker under vei i Adventdalen og inn i Isdammen. Prosjektering og utredninger. Hovedplan vann Inspeksjon og eventuell nylegging av inntaksledninger. Kjersti Oppstartsmøte og befaring er holdt. Hovedplan vann Manganfilter - inkludert utvidelse av bygg. Prosjektering Kjersti Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Hovedplan vann Kommunalteknisk norm - utarbeidelse. Utarbeidelse av norm for å sikre riktig kvalitet på det som blir utført av våre leverandører, og at vi bestiller i henhold til riktig kvalitet. Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt. Hovedplan vann Dublering av UV-filter. Kjersti Tilbud mottatt, ikke bestilt Hovedplan vann Oppussing basseng FH6 Kjersti Ikke igangsatt Hovedplan vann Gentle slope Isdammen: Forskningsprosjekt for å se om det kan være en mulighet til å sikre "demningen" på en tilfredsstillende, men rimelig måte. Søke samarbeid med UNIS, og utførende aktører. Jørn Se punktet under forskning og utvikling tidligere i dette dokumentet. Hovedplan vann Tilstandsvurdering av nettet kartlegging i 2013 Kjersti Ikke igangsatt Avløp - Kommunalteknisk norm - utarbeidelse Utarbeidelse av norm for å sikre riktig kvalitet på det som blir utført av våre leverandører, og at vi bestiller i henhold til riktig kvalitet. Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Avløp Tilstandsvurdering av nettet kartlegging i 2013 Kjersti Ikke igangsatt Avløp Installere oljefølere i alle avløpspumpestasjoner Kjersti Ikke igangsatt Avfallsplan Containere, utskifting i henhold til plan Håkan Venter på tilbud. Side 15

16 Side 9 av 13 Avfallsplan Sigevannsrensing deponi Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Avfallsplan Utrede avfallsforbrenning knyttet til energiverket Jørn Utredning pågår, forventes ferdig i 1 kvartal Avfallsplan Utrede relokalisering avfallsanlegg Jørn Utredning pågår, forventes ferdig i 1 kvartal Avfallsplan Resipientundersøkelse Håkan Ikke igangsatt. Fjernvarme - Kommunalteknisk norm - utarbeidelse. Utarbeidelse av norm for å sikre riktig kvalitet på det som blir utført av våre leverandører, og at vi bestiller i henhold til riktig kvalitet. Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Fjernvarme Vannbehandlingsanlegg Håkan Begynt å se på vannbehandlingsanlegg.. Fjernvarme Utbedring i henhold til tilstandsvurdering, prosjektering Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Fjernvarme Utbedring i henhold til tilstandsvurdering, gjennomføring Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Fjernvarme Fjernvarme Vei (vei, gangvei, trafikksikkerhet, gatelys) Tilstandsvurdering av sekundærnettet med vedlikeholdsplan som output Håkan Ikke igangsatt. Mengderegulering 1-2 undersentraler. Lage total Håkan Kontroll av undersentraler mottatt.. plan for utbedring av undersentraler Energibesparende gatelys Kjersti Første bestilling er ferdigmontert. Arbeider med neste bestilling. Vei (vei, gangvei, trafikksikkerhet, gatelys) Vei - bruer over Longyeardalen Prosjektering av løsning Kjersti Oppstartsmøte holdt. Vei - asfaltering Gjennomføres ut i fra behov og ut i fra de midlene som er til rådighet på fondet. Kjersti Tilbud mottatt og akseptert. Befaring i juni. Asfaltering i juli/august Vei utbygging av veier som ligger i vedtatte delplaner Det er flere veier som er vedtatt bygd. Følgende veier er prioritert i 2013: Ferdigstillelse av 505, gjennomføring av 308, vei fra hovedvei 600 til Gammelkaia. Totalt ligger det inne veibygging for ca. 11 mill. Kjersti Søknad vei 308 ferdigbehandlet og godkjent. Andre veier startet søknadsskriving. Vei - tiltak i hht Det er ikke avsatt midler til prosjektet. Planen antas Kjersti Avventes til trafikksikkerhetsplanen gjennomgås økonomisk-politisk i juni. Side 16

17 Side 10 av 13 trafikksikkerhetsplan vedtatt 1. halvår Vei - Kommunalteknisk norm - utarbeidelse. Utarbeidelse av norm for å sikre riktig kvalitet på det som blir utført av våre leverandører, og at vi bestiller i henhold til riktig kvalitet. Håkan Prosjekteringsanbud har vært ute, konsulent valgt Vei Tilstandsvurdering av veier med vedlikeholdsplan som output. Kjersti Startet. Alle veier er tilstandsvurdert. Vei Inngå ny FDV-avtale Kjersti Ferdig. Avtale signert Nærmiljøanlegg (sentrum, kirkegård, rassikring) Belysning i sentrum Kjersti Ikke igangsatt Rassikring Prosjektering av tiltak i Vannledningsdalen Jørn NGI er engasjert i samarbeid med SNSK. Forprosjekt ferdigstilt. Valgt metode for rassikring blir valgt på bakgrunn av skisseprosjekt. Ansvars avklaring LL/SNSK ikke avklart. Rassikring utredning risikoområder over gruve 2 og ved Nybyen. Forespørsel sendt til NVE for å få utarbeidet et overordnet ras- og flomkart for Longyearbyen Jørn Brev mottatt fra NVE, foreløpig ingen avklaringer om NVE`s ansvar. VVS Utarbeide grunnlag for ny FDV-avtale VVS, skal være gjeldende fra 2014 Jørn FDV-avtale lagt ut på Doffin den 8 mai med anbudsfrist den 3 juni. Direktevarling fyrhus og pumpehus Vurdere installasjon opp i mot kost/nytteverdi Håkan Vurderes i samband med prosjektet SD-anlegg knyttet til drift av bygg og teknisk infrastruktur, som har startet opp. Brann- og beredskap HMS Bruk og viderutvikling av ISY Jobtech Bruk og videreutvikling av Prosmart Bruk av Adapt-IT, HMS og internkontrollsystem tilpasset brannmannskaper mht til øvelser, dokumentasjon mm. Jan Olav Geir Jann-Egil HMS og internkontrollsystemer brukes daglig. Utvikling og tilpassing av ISY Jobtech i plenum hver fredag. Side 17

18 Side 11 av 13 Årsrapport for brannvesenet Årsrapport for brannvesenet skal leveres LL. DSB og Sysselmannen på Svalbard i løpet av februar hvert år, jfr Forskrift om brannvern for Svalbard. Rapport ferdigstilt januar Høyderedskap Innhente spesifikasjoner og pris på nytt høyderedskap/lift Jørn Jan Olav Gjennomført januar 2013 Samarbeid plan- og utviklingsavdelingen - Etablere bedre samarbeid knyttet til forhåndskonferanser. - Adkomstproblematikk til bygninger - Fortettingsproblematikk. Jan Olav Samarbeid med teknisk infrastruktur Kartlegging av slukkevannskapasitet i Longyearbyen. Herunder også dimensjonering på rørsystem. Geir Flow-meter bestilt. Kartlegging av slukkevannskapasitet i undersentraler hensiktsmessig å gjennomføre i løpet av sommer/høst Brannforebygging Tilsyn Informasjon og motivasjonstiltak. Flest mulig koblet opp på 110-sentralen. Arrangere «Åpen dag» Gjennomføre branntilsyn i henhold til plan. 35 særskilte objekter i Longyearbyen, 22 utenfor Longyearbyen. Jan Olav Geir Jann-Egil Jan Olav Geir Jann-Egil Gjennomført: - Brannvernkurs for ansatte Lyb skole, 45 personer. - 1 dag med besøk av 3. klasse Lyb skole - 2 dagers brannvernkurs for ansatte SvalSat, 20 personer. - Revidert innsatsplaner mot registrerte særskilte brannobjekter. - Revidert beredskapsplan Forskningsparken, Longyearbyen bhg, rypa, Ny Ålesund, Svea, 3 stk næringshytter, Isfjord Radio, Øvelser Rekruttering av nye mannskaper Mannskapsøvelser hver torsdag for påtroppende mannskap. Gjennomføres i februar Rekruttering for å ha personell disponibel i vikarbank. Gjennomføring av nasjonal fysisk test/opptakskrav. Jan Olav Geir Jann-Egil Jan Olav Gjennomført med vaktlag i hht plan, hver torsdag fra kl Ferdigstilt Side 18

19 Side 12 av 13 Internopplæring av nye mannskaper Ca 40 timers intern teoretisk og praktisk opplæring. Gjennomføres mars Jan Olav Geir Jann-Egil - Ferdigstilt Førstehjelpskurs Nettbasert kurs brannvern Beredskapsutdanning Trinn II Norges brannskole 40 timer. I regi av Longyearbyen Røde Kors og Norsk Luftabmulanse. Nye mannskaper må gjennomføre dette. Høst I regi av Norges brannskole. Må gjennomføres av aspiranter og personell i vikarbank. Høst Underbrannmester står på venteliste, Beredskapsutdanning Trinn II hos Norges brannskole. Jan Olav - Gjennomføres okt/nov Jan Olav Jann-Egil Brannteknisk kontroll og service til eksterne kunder Vedlikehold og ettersyn av kjøretøy og materiell Brannøvingsfelt. Drift og utvikling. Havn Kontroll, vedlikehold og service av brannteknisk materiell i hht gjeldende forskriftsverk. Kontrakter inngått med de fleste næringsvirksomhetene i Longyearbyen Brannvesenet innehar kjøretøy, materiell og utstyr som til enhver tid skal være operativt og funksjonelt i orden. Mye av utstyret er underlagt strenge krav mht kontroll, vedlikehold og service og sertifisering fra arbeidstilsynet med tilhørende lov og forskriftsverk Sameie mellom brannvesenet, Avinor og SNSK. Vi har ansvar for oppfølging av drift, vedlikehold og utvikling. Geir Jann-Egil Jan Olav Geir Jann-Egil Geir Branntekniske kontroller gjennomført i 3 stk barnehager, energiverket, Mary-Anns Polarrigg, Forskningsparken, UNiS Kontroll, vedlikehold og service av materiell og utstyr gjennomføres ukentlig i hht fastlagte intervaller og vedlikeholdsplan. Implementert i ISY Jobtech. Kontroll og vedlikehold ute på brannøvingsfelt implementert i ISY-Jobtech. Videreutvikle ISY Jobtech Etablere anleggsregister for eksisterende anlegg. Implementere drift og vedlikeholdsplaner. Digitalisere eksisterende dokumentasjon. Havn Igangsatt anleggsregister Havnebygg Gjennomføring av skisseprosjekt som skal danne grunnlag for beslutningsdokumentet for videre detaljprosjektering og bygging av nytt havnebygg Jørn Prosess med skisseprosjekt pågår. Utkast medio juni. Slik fremdriften ser ut pr dags dato vil vi ikke klare Side 19

20 Side 13 av 13 å ha skisseprosjektet ferdig før over sommeren. Fendring Ny fendring av Bykaia Havn Legges ut på nytt anbud i begynnelsen av april Kaidekke - kulvert, Vannledning og asfaltering, prosjektering og gjennomføring Havn Multiconsult prosjekterer. Ny flytekai Skisseprosjekt Havn Engasjert Dr. techn Olav Olsen for å gjennomføre en mulighetsstudie. Studien skal foreligge inne 22 juni i år. Havneterminal Gjennomføre et skisseprosjekt vedrørende fremtidige etablering av havneterminal på ISPS området. Jørn Mulighetsstudie i oppstartsfase. Nytt tilbringerfartøy som tilfredsstiller kystverkets behov Båt er spekket og sendt ut på anbud, kontrakt kan skrives så snart Kystverket har undertegnet avtale med oss. Havn Kontrakt med Kystverket er undertegnet. Kontrakt med leverandør planlegges for signering ila mai. Havneplan strategisk plan for havneutvikling Planen skal inneholde en kortsiktig og en langsiktig del, og legges frem til politisk beslutning. Marianne Planarbeidet er startet opp og Multiconsult er engasjert for å gjennomføre planarbeidet. Workshop planlagt gjennomført i Longyearbyen den juni. Side 20

21 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Kjersti Holte Søknad om omdisponering av midler vedtatt i investeringsbudsjett Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 21/ Anbefaling: Styret i Bydrift KF anbefaler overfor Lokalstyret omdisponeringen av investeringsmidler, kr ,- finansieres fra investeringsfond. Saksopplysninger: Det er i investeringsbudsjettet bevilget penger til prosjekt «Vannledning til Haugen» og «Vannledning til Bykaia» i 2015 og i Det er innhentet pris på prosjektering av disse to prosjektene, og det er derfor ønskelig at det overføres prosjekteringskostnader til en sum av ,- til 2013 av total prosjektkostnad på ,- fra 2014 og Det må prosjekteres før anlegget kan bygges, og for å hindre forsinkelse i oppdrag og begrense materialkostnadene, er det ønskelig at det prosjekteres i Vurdering: Det ser ut til at vi sparer inn en del kostnader på prosjektering av andre prosjekt i forhold til budsjett. Det vil ikke være noen konsekvenser knyttet til omdisponeringen av investeringsmidler. Prosjektene foreslås gjennomført ved bruk av investeringsfond. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 21

22 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Kjersti Holte Tilknytningsgebyr for vei i sjøområdet Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 22/ Anbefaling: Styret i Bydrift KF anbefaler overfor Lokalstyret at når naust omgjøres til fritidsbolig, skal det betales tilknytningsgebyr som for et nybygg. Dette inkluderes i gebyrregulativet for For gjeldende klagesak følges denne praksis. Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre har i forbindelse med nybygging i naustområdet sendt ut tilknytningsavgift på vei. Dette er sendt ut til bygninger som er regulert som fritidsbolig. Det har kommet inn en del klager som følge av dette. Et sammendrag av klagene er som følger: «Jeg har helt siden 1986/87 hatt adkomst til mitt naust og jeg kan ikke se at denne adkomstretten skal falle bort, selv om det gamle bygget er erstattet med et nytt bygg. ( ) dette kravet fra LL synes urimelig og uriktig. I tillegg kommer at dette er i strid med tidligere praksis for området, der «nybyggere» har fått presisert i byggetillatelsen at krav om veigebyr ikke vil bli avkrevd ettersom tomten allerede var bebygd.» «Vil da tilknytningsgebyr for vei bli fakturert alle naust i Sjøområdet? Dersom jeg ikke hadde revet naustet som stod der, men restaurert det, ville jeg da blitt fakturert? Så vidt jeg vet er det bare to nausteiere som har betalt dette gebyret. Saken vil bli oversendt Sivilombudsmannen for vurdering dersom jeg ikke får bekreftelse på at alle nybygg i Sjøområdet blir fakturert tilknytningsgebyret for vei. ( ) For øvrig ble ikke dette opplyst i forkant og det sto ingen steder i gebyrregulativet. Gjør for ordens skyld oppmerksom på at da jeg ble fakturert var bygget fortsatt naust i henhold til søknaden. Dersom alle bygg i Sjøområdet som blir brukt som bolig eller fritidsbolig blir fakturert for veitilknytning i løpet av 2013 er saken ute av verden for min del.» «Jeg kommer ikke til å betale faktura XX ( ). Årsaken er at jeg ikke finner grunnlag for gebyret i fakturasatsene, slik det står i vedlegget til fakturaen, og jeg trenger tid for å diskutere gebyret med andre i området. Jeg erfarer at det er en svært uryddig praksis mht. innkreving av veigebyr for naust/fritidsbolig.». I svar til brev har vi svart at «Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF mener at en bruksendring fra naust til fritidsbolig medfører et strengere krav til veinettet. I den forbindelse viser vi til forarbeidet til delplanen, der det blant annet fremgår at veier bør få en fysisk avgrensning, det skal legges til rette for videre utbygging av viktig infrastruktur, forbedre trafikkmønsteret, og til sist i delplanens bestemmelser står det at kjøreveier skal ha linjeføring og utforming som vist på plankartet. Dette betyr at det må opparbeides godkjente veier som vist i planen, blant annet for at det må brøytes om vinteren, for at brannredskapene skal kunne nå frem. Kravet om utrykningskjøretøy skal kunne komme frem medfører opparbeidelseskostnader, og dermed også krav om tilknytningsgebyr. Veibelysning er også noe som skal vurderes når veien er opparbeidet etter Bydrifts krav. Det er i dag mulighet å kjøre ned til området. Området består av gammel elvemasse som blir svært gjørmete ved mye overvann. Det ble Side 22

23 2013/141-2 Side 2 av 2 sommeren 2012 lagt på noe veigrus i krysset sør for de nye byggene som bedret veien noe. Bydrift har også en pumpestasjon for avløpet i ormådet som det i dag blir brøytet frem til. Det er beskrevet i arealplanen for Longyearbyen kap. 6.3 at ny bebyggelse skal tilknyttes den tekniske infrastruktur som er tilrettelagt eller planlegges tilrettelagt i det berørte område. Kravet gjelder også ved bruksendring av eksisterende bebyggelse. På bakgrunn av ovenstående, mener vi å ha hjemmel for å ilegge veigebyr for nybygg på eiendommene i Sjøområdet.» Bydrift KF er, uavhengig av resultatet i denne saken, pålagt å bygge vei i Sjøområdet etter at delplanen for området ble politisk vedtatt. Vi mener derfor det er rimelig å kreve tilknytningsgebyr til bygg som hører til utrykningsområdet til 110-sentralen. Det vil bli opparbeidet vei til disse byggene, med belysning som følge av tilknytningsgebyret. Området vil også inkluderes i brøytekartet (det har vært med på brøytekartet for 2012/13-sesongen). I vedlegg 1 i Ansvarsavtalen med SNSK (2008) defineres veiene i naustområdet som «private» (offentlig vei 604 til gruskant, og vei 606 ned til pumpestasjon), mens delplanen for området (2008) definerer planlagte veier som kjørevei. Det ble søkt om midler til å bygge veiene i dette området i 2009, og det ble ved budsjettvedtak den valgt ikke finansiert. Det er også sendt ut tilknytningsgebyr vei til et nybygd naust som ikke ligger i nærheten av disse fritidsboligene. Dette gebyret er betalt. Naustet ligger i vei 6064, denne veien er etter ansvarsavtalen definert som privat. Ansvarsavtalen sier også at «ved vesentlige endringer i arealbruken eller ny bruk av arealer skal ansvaret for veidrift og vedlikehold reforhandles. Ved slik reforhandling skal de prinsipper for ansvarsfordeling for eksisterende veier som fremgår av denne bestemmelsen legges til grunn.» Vurdering: Det bør fattes et vedtak som tydeliggjør praksis om veigebyr innenfor delplan Sjøområdet. Administrasjonen mener at en god løsning kan være at når naust omgjøres til fritidsbolig, skal det betales tilknytningsgebyr som for et nybygg, og at dette bør inkluderes i gebyrregulativet for Alternativt vil man måtte fatte vedtak knyttet til det enkelte byggeprosjekt. Administrasjonen mener at det å legge dette inn som en del av gebyrregulativet blir en enklere prosess, og gir bedre likebehandling for alle innenfor det samme området. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 23

24 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Marianne Stokkereit Aasen Regnskap og årsmelding Bydrift KF, uttalelse fra Kontrollutvalget. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 23/ Anbefaling: Styret i Bydrift KF tar saken til orientering Saksopplysninger: Kontrollutvalget har behandlet regnskapet for Vedlagt følger uttalelsen fra kontrollutvalget til styrets orientering. Vedlegg: 1 Kontrollutvalgssak 9/13 - Kontrollutvalgets uttalelse om longyearbyen lokalstyre Bydrift KFs årsregnskap for 2012 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 Side 34

35 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Kjersti Holte Endringer i gebyrregulativet for tilknytning av punktuttak vann Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 24/ Anbefaling: Styret i Bydrift KF godkjenner at det tas en tilknytningsavgift for punkttilknytning på vannledningsnettet etter årsforbruk av m3. Det settes to gebyrer, høy og lav sats, etter antatt vannforbruk. Dette skilles ved m 3 /året, hvor de over betaler ,- og de under betaler ,-. Saksopplysninger: Det er flere aktører som i det siste har ønsket vannuttak uten at dette er knyttet til bygg. I gebyrregulativet for Longyearbyen lokalstyre skal tilknytning for vann betales etter «m 2 gulvflate etter tillatt bruksareal». Vi har tre nye tilknytninger som kommer som skal knyttes til etter uttak (Småbåthavna, Kullkaia og Bykaia). Bydrift KF ønsker derfor å åpne for å inkludere tilknytning etter antatt m 3 forbruk i regulativet. Tilknytningsgebyrer skal dekke total utbyggingskostnad, og det skal fungere som et spleiselag og ikke som dekking av gjeldende tilknytning. Til eksempel vil kullkaia gi en svært høy tilknytningskostnad før flere bygg kobler seg til, mens Bykaia er en del av et investeringsprosjekt som også dekker brannvannsdekning/ dobbel vannforsyning til Energiverket. Som en løsning på problemet kan man velge å ha et fast gebyr knyttet til eiendom, eller et gebyr etter antatt vannforbruk. For å kunne gi et bilde på vannforbruk på kai, har Bykaia i dag et årlig forbruk på m 3 /år, mens Gammelkaia har et årlig forbruk rundt 2.000m 3 /år (kullkaia og småbåthavna er ennå ikke tilknyttet og har dermed ikke et vannforbruk). Kostnadsbildet på disse tilknytningene er omtrent det samme som hos bygg. Hvis vannledning går i nærheten, vil et påkoblingspunkt, vannmåler og arbeid inkludert nedtapping komme på rundt kr. Hvis ledning må legges, vil det komme en tilleggskostnad pr meter rør. Eksempelvis vil 7 kr/m 3 gi en tilknytningskostnad for Bykaia på rundt ,- og Gammelkaia rundt ,-. For å sikre at vi ikke går med underskudd, vil en løsning på å differansiere tilknytningsgebyret på årsforbruk over og under m3/år. Tilknytninger under betaler ,-, mens de over betaler ,-. Dette tilsvarer tilknytning av et frittstående bygg med T-BRA på 107 m2. Til sammenligning er tilknytningsgebyret på fastlandet gjennomsnittlig på ,- hvor det regnes med høy og lav sats, mens det høyeste er på ,- Ansvarsforholdet vil gå ved «flens etter måler». Det må informeres om at Totakteren har fått innvilget et tilknytningsgebyr ,-, noe som tilsvarer et frittstående bygg på 30m 2. Det ble i dette tilfellet beregnet antatte kostnader med tilknytningen. Det står i gebyrregulativet at «tilknytningsgebyr skal være betalt før byggestart». Denne avgjørelsen ble Side 35

36 2013/530-1 Side 2 av 2 tatt på grunn av at de ønsker tilknytning våren At de også er et foretak basert på frivillig arbeid ble også tatt med i avgjørelsen av tilknytningsgebyret. Vurdering: Bydrift KF anbefaler at vi går for to gebyrer, høy og lav sats, etter antatt vannforbruk. Dette skilles ved m 3, hvor de over betaler ,- og de under betaler ,-. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 36

37 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ X53 Jørn Myrlund Forprosjekt av sikringstiltak - Vannledningsdalen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 25/ Anbefaling: Styret i Bydrift KF ber administrasjonen om å sende saken videre til politisk behandling, fordi dette er et prinsipielt strategisk valg. Saksopplysninger: Bydrift KF har i fellesskap med SNSK engasjert NGI til å utarbeide et forprosjekt vedrørende skredsikringstiltak i Vannledningsdalen på bakgrunn av rapport «Sikring av bebyggelse og infrastruktur mot sørpeskred» fra 31 mai Denne rapporten konkluderte at eksisterende sikringsvoll og beredskapstiltak ikke gir bebyggelsen en sikkerhet som står i rimelig forhold til dagens krav til sikkerhet for ny bebyggelse. Bydrift KF og SNSK ønsket derfor å få utarbeidet et forprosjekt der mulige løsninger med kostnadsoverslag skal synliggjøres. Rapporten foreligger nå og i denne fremkommer det 3 mulige løsninger for å begrense risikoen for skader etter et eventuelt sørpeskred i området rundt Vannledningsdalen. Disse er: Alternativ-1: Null løsningen Null-løsningen betyr at dagens situasjon stort sett er uendret, dvs. ingen sikring bygget og ingen hus fjernet. Det bør vurderes å sette opp plan eller reviderer eksisterende plan eller arbeidsflyt for varsling og evakuering av området nedenfor Vannledningsdalen. Dette betyr også grundig gjennomgang av vær- og klimadata av fagfolk for å se hvilke snø- og værforhold gir størst fare for skred og som kan nå fram til infrastruktur og bebyggelse. Det vil være en fordel å delegere et slikt arbeid til en eller to lokalkjente personer som er ansvarlige for innhenting av data fra området og som kan kommunisere med skredeksperter som kan gi råd til Alternativ-2: Fjerning av eksisterende bebyggelse Denne løsningen er aktuell hvis man kommer fram til at det fysiske sikringstiltaket er så omfattende og kostbart at det overstiger verdien av sikrede byggverk. En eventuell beslutning bør baseres på en kost/nytte analyse. Det finnes ikke regler eller veiledninger i Norge om hvordan man utarbeider kost/nytte analyse i for-bindelse med skredsikringstiltak. Det har ikke vært vurdert hvilke bygninger er evt. utsatte/bør fjernes, men det bør gjøres hvis dette alternativet er aktuelt. Kostnader med å fjerne bebyggelse er ikke vurdert. Side 37

38 2012/ Side 2 av 2 Alternativ-3: Voller og kanal på viften nedenfor Vannledningsdalen, og forbygninger på platået ovenfor Vannledningsdalen Her er presentert en løsning som dekker både området på platået og på viften ved bebyggelsen. Løsningen er diskutert i rapport [2] og den er trolig den mest fornuftige. Lokalstyret har anmodet NGI om å ta hensyn til eksisterende veier (217,220 og 222). Derved blir det er mange fysiske begrensninger langs bekkeløpet ved bebyggelsen og sikringsalternativene blir begrenset. Tiltaket anslås til en nedre og øvre prisgrense mellom 14 mill kr og 30 mill kr avhengig av hvilken kostnadsløsning som velges. Uforutsett kostnad anses å være 4-5 mill kr. Årlige vedlikeholdskostnader avhengig av tiltaket art vurderes til å være mellom kr og kr for den lavere kostnadsvurderingen og kr og kr for den høyere kostnadsvurderingen. Kostnader med å sikre øvrig infrastruktur er ikke medtatt i beregningene. Det er i dag ikke avklart hvem som har ansvar for rassikring i planområdet. I ansvarsavtalen mellom Longyearbyen lokalstyre og SNSK av 10 mars 2008, er partene ikke enig om ansvars og byrdefordelingen vedrørende ras- og skredsikring for eksisterende bebyggelse. Arbeidet med utredningen er derfor et spleiselag mellom SNSK og Longyearbyen lokalstyre. De prisene som er oppgitt har stor usikkerhet, vi arbeider her innenfor et 50% estimat, det vil si med stor (50%) usikkerhet. Det er sendt en forespørsel til Justisdepartementet om å få avklart NVE sin rolle på Svalbard vedrørende flom og skred. Dette spørsmålet er per dags dato ikke avklart. Vurdering: Slik situasjonen er i dag er det noen prinsipielle spørsmål rundt ansvarsroller som ikke er avklart. Om dette skal være avgjørende for om tiltak skal gjennomføres eller ikke må vektes opp i mot risiko og sannsynlighet for nye hendelser i Vannledningsdalen lik den vi hadde i januar Å gjennomføre tiltak for å redusere risiko for skader på mennesker og bygg/infrastruktur vil ha en betydelig kostnad som noen må ta. Hvis alle berørte parter ikke er villig til å ta ansvar for å gjennomføre beskrevne tiltak for å redusere risiko for skader ved ras, må dette synliggjøres og at dette vil være den gjengse oppfatning blant partene at vi kan leve med risikoen. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 38

39 Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF Jørn Myrlund Dato: 3. mai 2013 Rev. nr./ Rev. dato: - Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: TN Forprosjektering av sikringstiltak for bebyggelse og infrastruktur nedenfor Vannledningsdalen, Longyearbyen Arni Jonsson, Ørjan Nerland, Peter Gauer, Erik Hestnes og Øyvind Armand Høydal Arni Jonsson Peter Gauer Forprosjektering av sikringstiltak Innhold 1 Innledning 4 2 Grunnlag for arbeidet Forprosjektering Tidligere arbeid i Vannledningsdalen Sikkerhetsnivå Kartgrunnlag Grunnforhold 5 3 Forprosjektering Design kriterium for sikringstiltakene Infrastruktur Mulige sikringsløsninger 10 4 Ledevoller og kanal på viften og forbygning på sletta Innledning Forbygning på platået Forbygninger i utløpsområdet 13 5 Mengde- og kostnadsvurdering Mengder Kostnadsvurdering 19 6 Kommunikasjon med LL og tilleggsinformasjon til foreløpig notat Kommunikasjon med e-poster Sikringsalternativ Referanser 27 8 Vedlegg Tegninger 27 c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 39

40 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 2 Tabeller Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Figurer Figur 1. Figuren viser typisk tverrsnitt av bekkeløpet og snømengde angitt som fire lag, 1 m tykkelse. Grønn linje viser dagens terreng Figur 2. Bildet viser et sørpeskred rett etter utløsning. Skredet renner over sørpeskred som løsnet noen timer før. Fronten kan være høyere enn resten av sørpemassen, trolig 2 til 3 ganger. Toppen av fronten har lavere densitet enn nedre delen. Derfor har den trolige ikke like stor karft/påvirkning når den treffer hindring. Bildet er tatt av Rapbekken i Skardmodalen, Nordland (Breddegrad: , Lengdegrad: ). Foto: L. Fontain Figur 3. Figurene viser test resultater fra RAMMS beregningene (for ξ = til venstre og ξ = til høyre [m/s²]). Disse og flere beregninger danner grunnlaget for framlagt design på tegning 001 (se vedlegg). Testvollen er for kort nede ved vei 500 i denne terrengmodellen og derfor strømmer sørpen inn mot bygningene ved vei Figur 4. Figuren viser ledninger som er i og nært til planlagt anleggsområde. Kart: LL Figur 5. Rørledninger og lysstolper langs vei 500; SV retning Figur 6. Figuren viser skjematisk hvordan stiv stålkonstruksjon kan se ut Figur 7. Ellipsen viser området som er kritisk for en skredstrøm ned mot viften. Øverst i området ligger kanalbunnen for høyt, bunnkurven til kanalen er for krapp og ledevollen må flyttes nærmere kanalen Figur 8. Figuren viser resultat fra RAMMS-beregningene (for ξ = [m/s²], μ = 0,05) for dagens terreng. Fargekoder er beskrevet i avsnitt Lengst til høyre på figuren er det en krapp sving på skredmassene og en del går over dagens voll og ned mot hotellet. Dette er området som i dag har lavest voll og utflatning/høydesprang i bekkeløpet. Bergknausen medvirker til å kaste skredmassene mot vest. Kraftig tilbakesving/ondulasjon fra dagens terreng/voll fører til at skredmassene ledes mot øst og opp over kanten av bekkeløpet og de sprer seg over bebygget område Figur 9. Figuren viser resultat fra RAMMS beregningene (for ξ = [m/s²], μ = 0,05) for voll på østsiden med slak helning. Beregningene indikerer at de planlagte voller fungerer, men de viser også at oppstuvning av skredmassene mot vei 500 kan være en utfordring. Det er viktig at veien og infrastrukturen/ledninger som ligger langs veien, ikke blir for stor hindring for skredmassene c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 40

41 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 3 Kontroll- og referanseside c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 41

42 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 4 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) oppsummert sørpeskredfaren i Vannledningsdalen, faren for bebyggelsen på viften og mulige sikringstiltak; i rapport nr R, datert 31. mai Av rapporten framgår det at faren for sørpeskred er trolige økende pga. endringer i klima og at sørpeskred kan være hyppigere ned Vannledningsdalen i framtiden enn det har vært til nå. Notatet diskuterer mulig løsning for å sikre området mot sørpeskred fra Vannledningsdalen. 2 Grunnlag for arbeidet 2.1 Forprosjektering I dette forprosjektet beskriver vi mulige sikringsløsninger og går videre med ett alternativ som vi mener forbedrer situasjonen. 2.2 Tidligere arbeid i Vannledningsdalen NGI har tidligere utarbeidet rapporter for omtalte område. I februar 2012 utarbeidet NGI Rapport R som er et sammendrag av tidligere vurderinger av sikkerhet og tiltak. Det henvises til den rapporten samt rapportene nevnt i avsnitt Sikkerhetsnivå Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF (LL) har ved e-post den 29. mai 2012 meddelt følgende om valg av sikkerhetsnivå: Vi har hatt møte i dag for å få avklart hvilket sikkerhetsnivå vi vil legge oss på. Det var enighet om at sikkerhetsnivået for utredningen må ta utgangspunkt i det nivået som kreves ved nybygg i henhold til PBL. Dette uavhengig av om denne delen av PBL er gjort gjeldende her oppe. Øverst i det potensielle fareområdet på vestsiden ligger Spitsbergen hotell (Funken), ellers består bebyggelsen vesentlig av rekkehus/leilighetsbygg og noen få en- og to-mannsboliger. En- og to-mannsboligene på vestsiden, nedenfor hotellet hører til sikkerhetsklasse S2, mens den øvrige bebyggelsen hører til sikkerhetsklasse S3. Dette tolkes slik at utgangspunktet for forprosjektering av sikringsalternativer skal være sikkerhetsklasse S3 der det trengs og S2 der det trengs. Det er klare begrensninger i terreng og plassering av bygninger og infrastruktur som gjør at det kan bli vanskelig å oppfylle disse kravene alle steder. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 42

43 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Kartgrunnlag LL har skaffet digitalt kart og flybilde av området. Kartdataene varierer mye i alder dvs. fra 1991 til 2009, men de anses for å være tilstrekkelige for dette arbeidet. Flybildene er noen år gamle, men de har tilstrekkelig nøyaktighet for prosjektområdet. 2.5 Grunnforhold Haugen er en elvevifte dannet av avsetninger fra Vannledningsdalen, og er bygget opp etter at isen forsvant. Materialet ligger til dels oppå elveslettens løsmasser som er avsatt av Longyearelva. Det kan i dybden påtreffes underliggende marine avsetninger av leire/silt. Fordi bergartene i fjellsidene ovenfor Vannledningsdalen forvitrer lett og fjellsidene er bratte, føres stadig store mengder materiale ut med Vannledningselva. Materialtransporten foregår vesentlig i flomsituasjon om våren og forsommeren. Masser transporteres også ut på viften i forbindelse med skredsituasjoner (sørpeskred og flomskred). Grunnforholdene på Haugen ansees som relativt gode med toppmasser dominert av friksjonsmateriale som stein, grus og sand. Der er også en del finstoff i materialet. For øvrig antas løsmassene oppover i Vannledningsdalen å bestå av nedrast og korttransportert materiale fra omkringliggende fjellsider. Det er ikke foretatt geotekniske undersøkelser på dette stadiet av prosjektet. 3 Forprosjektering 3.1 Design kriterium for sikringstiltakene Standarder, veiledninger og håndbøker Pr i dag finnes ikke standarder, regler eller veiledinger i Norge om bygging av sikringstiltak mot sørpeskred eller hvordan kost/nytte verdi av sikringstiltak versus verdiene av sikrede objekt skal defineres og/eller utarbeides. Aktuelle standarder er fulgt så vidt der er mulig for dette arbeid Restrisiko Det finnes heller ikke informasjon om hvordan restrisiko skal håndteres dvs. hva kan være akseptabel sannsynlighet for at skred oversvømmer foreslått sikringstiltak. Det er klart at det kan formuleres mange senarier for slikt. Ett viktig senario er at det er knyttet stor usikkerhet til evt. avlagring av sørpeskred i kanalen på viften. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 43

44 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Avrenningsområder Avrenningsområdet kan deles opp i to, dvs. området ved platået og området langs bekkeløpet. Arealet for platåområdet er: m², eller 77,7 ha, og arealet for bekkeløpsområdet er: m², eller 98,8 ha. Total areal er på m², eller 176,5 ha Beregningsmodeller/metoder Det finnes en del dynamiske regnemodeller for tørre snøskred, men det finnes ikke noen spesielle regnemodeller for sørpeskred. Dynamiske regnemodeller kan brukes, men det finnes liten erfaring med bruk av parametre for sørpeskred. Etterregning av kjente skredhendelser for å finne inngangsparametre til modeller har ikke vært utført i detaljer. I tillegg til erfaring og vurdering av kjente sørpeskredshendelser er det derfor brukt en dynamisk modell (RAMMS, [4]) for å estimerer generell bevegelse og utbredelse. To ulike interne regneskjemaer for å estimere klatringshøyder av flytende vesker på voller ut fra bl.a. hastigheter og helninger. Det er også brukt en modell for vannstrøm i kanaler. Beslutning om tiltak og dimensjonering er basert på en samlet vurdering fra disse beregningsresultatene Skredhendelsen Sørpeskred kan starte i gjelet fra viften og opp til platået, og på platået øverst i dalen. Det er mange faktorer som påvirker utløsning av sørpeskred bl.a. temperatur, mengder snø, snødekkets tekstur og struktur, nedbørsintensitet og snøsmelting for å nevne noe. Det er også vanskelig å anslå hvilke mengder snø som vil være involvert i et dimensjonerende sørpeskred. Området er delt opp i to dvs. bekkeløpet/gjelet fra viftetoppen til platået, og platået. Snømengde i bekkeløpet (ca m langt) er estimert i fire høydeintervaller fra bunnen, dvs. 1 m, 2 m, 3 m og 4 m. Total volum for 4 m Figur 1. Figuren viser typisk tverrsnitt av høyde er estimert til ca. bekkeløpet og snømengde angitt som fire lag, 1 m m³, dvs. 65 m² i tykkelse. Grønn linje viser dagens terreng. gjennomsnittlig tverrsnitt for bekkeløpet. På platået er det trolig bare området som er rundt 30 m bredt og omtrent 200 m langt (6 000 m², eller 0,6 ha) som anses for å kunne bli utløst som sørpeskred. Antatt mengde snø er omkring m³, med ca. 1,5 m snødybde i bunnen ved bekken og avtagende til sidene. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 44

45 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 7 Det betyr at estimert mengde snø som kan komme fra platået er ca. 8% av antatt mengden snø i Vannledningsdalen. Figur 2. Bildet viser et sørpeskred rett etter utløsning. Skredet renner over sørpeskred som løsnet noen timer før. Fronten kan være høyere enn resten av sørpemassen, trolig 2 til 3 ganger. Toppen av fronten har lavere densitet enn nedre delen. Derfor har den trolige ikke like stor karft/påvirkning når den treffer hindring. Bildet er tatt av Rapbekken i Skardmodalen, Nordland (Breddegrad: , Lengdegrad: ). Foto: L. Fontain. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 45

46 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 8 Figur 3. Figurene viser test resultater fra RAMMS beregningene (for ξ = til venstre og ξ = til høyre [m/s²]). Disse og flere beregninger danner grunnlaget for framlagt design på tegning 001 (se vedlegg). Testvollen er for kort nede ved vei 500 i denne terrengmodellen og derfor strømmer sørpen inn mot bygningene ved vei 217. Røde høydekurver har 5 m avstand. Blågrønne linjer viser kraftlinjer i området. Ved munningen av gjelet er en hindring i modellen som bidrar til ondulasjon av skredmassene rett før de kommer ned på viften. På figuren til høyre strømmer sørpen over vollen øverst på viften, mest sannsynlig pga. hindringen og følgende ondulasjon. Som ett hjelpemiddel i arbeidet er RAMMS [4] brukt for å simulere mulig hendelsesforløp nede på viften. Forutsetningen for de viste resultatene (se figurer) er en foreløpig design av voll som har 12 m høyde voller øverst og avtagende høyde nedover. Også at det kommer en puls med skredmasse. For simuleringer av sørpeskred med RAMMS har følgende verdier vært benyttet: Coulomb friksjons parameter μ = 0,05, friksjons parameter ξ = 3 000, og m/s², bruddhøyde = 4 m og erosjonsdybde = 4 m. De to ξ-verdiene og spesielt anses å være veldig høye og neppe realistiske, men de gir en indikasjon på hva som evt. kan skje dersom et sørpeskred flyter over vollen. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 46

47 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Infrastruktur Veier De nærmeste veiene til planlagt sikringsområde er veier med nr. 500, 200, 217, 222 og 220, se Figur Ledninger Figur 4. Figuren viser ledninger som er i og nært til planlagt anleggsområde. Kart: LL Strøm og lysmast Ovenfor hotellet nær fjellskråningen spenner en strømledning tvers over nåværende kanal og voll. En del av stolpene står på toppen eller i skrenten på nåværende voll på vestsiden av kanalen. Disse vil komme i konflikt med sikringstiltakene. Det samme gjelder stolper ved vei 222 og delvis ved vei 217 og 220. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 47

48 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 10 Sikringstiltaket kommer også til å påvirke strømledning og stolper langs vei Vann Vannledning ligger langs vei 220 og i broen over bekkeløpet til vei 222. Ved terreng endring knyttet til endring av kanalen bør ledningen få en ny plassering, enten på samme plass med senkning eller ved endring av trasse. Vannledning ligger også langs vei Andre ledninger Langs vei 500 ligger flere ledninger som kan være utsatte for skader eller ødeleggelse ved evt. sørpeskred fra Vannledningsdalen. Disse ledningene bør sikres på en skikkelig måte (Figur 5). Figur 5. Rørledninger og lysstolper langs vei 500; SV retning Kummer, rør og stikkrenner Under vei 500 ligger en stikkrenne som det trolige ikke er nødvendig å røre på dette stadiet. 3.3 Mulige sikringsløsninger Nedenfor er det redegjort nærmere for de valg som oppdragsgiver står overfor når det gjelder sikring av eksisterende bebyggelse. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 48

49 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Alternativ-1: Null -løsningen Null-løsningen betyr at dagens situasjon stort sett er uendret, dvs. ingen sikring bygget og ingen hus fjernet. Det bør vurderes å sette opp plan eller revidere eksisterende plan eller arbeidsflyt for varsling og evakuering av området nedenfor Vannledningsdalen. Dette betyr også grundig gjennomgang av vær- og klimadata av fagfolk for å se hvilke snø- og værforhold gir størst fare for skred og som kan nå fram til infrastruktur og bebyggelse. Det vil være en fordel å delegere et slikt arbeid til en eller to lokalkjente personer som er ansvarlige for innhenting av data fra området og som kan kommunisere med skredeksperter som kan gi råd til myndighetspersonal (LL) om snø- og værforhold, og mulig evakuering Alternativ-2: Fjerning av eksisterende bebyggelse Denne løsningen er aktuell hvis man kommer fram til at det fysiske sikringstiltaket er så omfattende og kostbart at det overstiger verdien av sikrede byggverk. En eventuell beslutning bør baseres på en kost/nytte analyse. Det finnes ikke regler eller veiledninger i Norge om hvordan man utarbeider kost/nytte analyse i forbindelse med skredsikringstiltak. Det har ikke vært vurdert hvilke bygninger some evt. er utsatte/bør fjernes, men det bør gjøres hvis dette alternativet er aktuelt Alternativ-3: Voller og kanal på viften nedenfor Vannledningsdalen, og forbygninger på platået ovenfor Vannledningsdalen Her er presentert en løsning som dekker både området på platået og på viften ved bebyggelsen. Løsningen er diskutert i rapport [2] og den er trolig den mest fornuftige. LL har anmodet NGI om å ta hensyn til eksisterende veier (217,220 og 222). Derved blir det er mange fysiske begrensninger langs bekkeløpet ved bebyggelsen og sikringsalternativene blir begrenset. Her er presentert ett alternativ som kan justeres litt i detaljeringsfasen. Nærmere beskrivelse av dette alternativet er gitt i avsnitt 4 nedenfor Alternativ-4: Voll på østsiden med slak helning Dette alternativet er lagt inn etter diskusjon av første utkastet av notatet. Nærmere beskrivelse er i avsnitt 6. 4 Ledevoller og kanal på viften og forbygning på sletta 4.1 Innledning Sørpeskred kan komme ned Vannledningsdalen i mildværsperioder og det kan true eksisterende bebyggelse på og ved viften ved utløpet av Vannledningsdalen. Sørpeskred er kjente og det finnes noe informasjon om rekkevidden til tidligere skred. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 49

50 Det er mindre data tilgjengelig om forhold og snømengder som løsnet i bekkeløpet i disse episodene, det finnes bare for skredene i 1953 og Det mangler også informasjon om oppskyllingshøyder i svingene langs bekkeløpet ovenfor viften, og om skredene har løsnet som ett skred eller ved gradvis forplaning opp bekkeløpet mot platået. Det er omtalt at det ble skade på ett hus på den andre siden av elvesletten etter skred i 1911(?), men det finnes ikke informasjon om utbredelsen av skredet på viften. Rekkevidde ned til den andre siden av Longyearelven betyr mest sannsynlig at utbredelsen ikke var stor på viften. Viften var på denne tiden ubebygd og bekkeløpet uten menneskelige inngrep. Det er uklart hvor stor effekt terrengendringen på viften har på dimensjonerende sørpeskred som går forbi bebyggelsen i dag. Det tyder mest på at kanalisering bidrar til lengre rekkevidde av sørpeskred slik at dimensjonerende skred kan enkelt nå elvesletta. I dag er området vest for kanalen sikret ganske godt med en høy voll langs kanalen mens østsiden har en 2 til 4 m høg skråning som betyr at dimensjonerende sørpeskred kan nå bygningene på østsiden. 4.2 Forbygning på platået For å hindre vannmettede snømassen i å drenere fra platåområdet kan det etableres drenerende tiltak tvers over bekkeløpet ved utfallet fra platået. To hovedtyper kan tenkes å være aktuelle dvs. voll av stedlige jord- og steinmasser og forbygning av stål. Forbygning av stål brukes generelt som støtteforbygning i utløsningsområder for snøskred Forbygning av stedlige jordmasser Tiltak av stedlige jordmasser anses for å være beste passende tiltak om man ønsker å forme i henhold til eksisterende terreng. På den annen siden vil et massetak medføre inngrep i eksisterende terreng. En voll av stedlige masser bør være 1,5 til 2,0 m høy og av drenerende materiale i ca. halve lengden ca. 15 til 20 m. Det betyr at store steiner plasseres i vollen, finere masser fraktes til vollendene. Estimert volum av en slik voll er omtrent 6x30=180 m³ og derav ca. 120 m³ av stein. Det er ikke kjent om det er tilgjengelig material fra området på platået. En forbygning av stedlige masser vil medføre forholdsvis store inngrep i terrenget, også for å få opp de nødvendige maskiner. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 12 c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 50

51 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Stive stålkonstruksjoner Denne typen er lik den som er brukt i utløsningsområder for snøskred, men her er den tenkt plassert på tilnærmet flat terreng ved utfallet av platået. I midten kan den tenkes å være 2 m høy med avtagende høyde til sidene, ned til miste høyde på 1 m. Stålkonstruksjonen er glissen dvs. det er enkelt for vann å renne igjennom uten at snøen følger med dvs. snøen dreneres. Estimert lengde er den samme som for vollen, dvs. ca. 30 m. Fundamenteringsforholdene er ikke kjent, men vi antar at forankring av konstruksjonen vil bli enkel. Figur 6. Figuren viser skjematisk hvordan stiv stålkonstruksjon kan se ut. 4.3 Forbygninger i utløpsområdet Utløpsområdet strekker seg fra toppen av viften nedenfor gjelet og til elvesletta. Vei 500 og vei 100 ligger over utløpsområdet. Bekkeløpet på viften er endret og forbedret. På vestsiden av bekkeløpet er bygd en voll som måles på kart ca. 10 m nederst og ca. 15 m øverst. Langs østsiden er det bare kanalen og den er ca. 2 m til 4 m djup og har ca. 10 m bredde. Det betyr at sørpeskred kan nå boligblokkene ved vei 222 og vei 217. Disse tiltakene tilfredsstiller ikke de krav som dagens sikkerhetsklasse S2 eller S3 krever for sørpeskred fra Vannledningsdalen. Grunnforhold og dermed til dels strømningsforhold kan påvirke løsningen som her er presentert slik at det kan bli endringer i detaljprosjekteringsfase Voller og grøft Forbedring av nåværende kanal og voll og etablering av ny voll langs østsiden av kanalen er trolige den mest hensiktsmessige løsningen. Følgende tekst beskriver de tiltak som er foreslått og de er vist på tegning T001 og T002 i vedlegg. Kanalen Kanalen på viften er designet med geometrisk plan og profil for å oppnå best mulig form for å lede sørpeskred forbi bebyggelsen og på samme tid gjøre så lite inngrep i dagens terreng som mulig. I dette forslaget har kanalbunnen minimum bredde på 14 m, dvs. en liten økning i forhold til dagens bunnbredde. Bunnbredden varier litt pga. vollene på begge sider som har egen definert trasé (som ikke er parallelle med c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 51

52 kanaltraséen), profil og sidehelning ned til kanalbunnen. Det er foreslått utgraving/ senking og forflytting av kanalbunnen mot øst ved bergknausen øverst på viften. Dagens kanalbunn ligger for høyt i terrenget i henhold til vollen på vestsiden, den har for krapp sving rundt bergknausen og det er for stort høydesprang i bunnen. Senking av bunnen og sideforflytting av kanalen krever inngrep i bergknausen på østsiden over en strekning på ca. 100 m. Skjæringshøyden antas å bli ca. 10 til 15 m over kanalbunnen. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 14 Figur 7. Ellipsen viser området som er kritisk for en skredstrøm ned mot viften. Øverst i området ligger kanalbunnen for høyt, bunnkurven til kanalen er for krapp og ledevollen må flyttes nærmere kanalen. Voll på vestsiden Nåværende voll på vestsiden, på motsatt side av bergknausen (se Figur 7), endres slik at den følger kurvaturen på designet kanal forbi bergknausen. Dagens form og høyde leder ikke sørpeskred gjennom kurven på en akseptabel måte, dvs. kanalen har delvis for smal og krapp kurve. Vollen forlenges opp over og tilpasses fjellsiden slik at det blir jevn og pen overgang fra naturlig terreng til vollskråningen. Videre nedover justeres geometrien slik at den får bedre form for å lede sørpeskred. Nåværende vollskråning er ujevn og har en form for terrasse som bør fjernes. Vollhøyden justeres litt, men ikke store endringer. Baksiden mot bebyggelsen justeres. Alt materialet blir brukt i vollen. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 52

53 Ved de nederste husene endres kanalen slik at skredmassene kan bre seg ut før de evt. treffer vei 500 og annen infrastruktur ved veien. Utvidelsen krever endring av vei 220. Det er mulig å bygge vei og voll i en konstruksjon, dvs. legge vei på toppen av vollen. Ved nederste husrad sving veien inn mot husene mens vollen fortsetter oppover med økende høyde langs kanalen. Det er visse problemer knyttet til denne utformingen. Det bør trolige plasseres rekkverk langs veien og det sammen med bratt kant kan medføre drivsnøproblemer. I tillegg vil vollen begrense utsikten fra de nærmeste leilighetene. Dette bør diskuteres nærmere før eller i detaljprosjekteringsfasen. Innsiden av vollen er planlagd med helning på ca. 1:1,5 på strekningen fra veikurvens ende og oppover, dvs. dagens helning. Inn mot kanalen er veien planlagd med helning ca. 3:1. Nederste delen av veien, inn mot veikrysset kan ha slakere helning hvis ønskelig for eksempel 1: Voll på østsiden Pr. i dag er det ikke voll på østsiden av kanalen. For å hinder sørpeskred i å nå fram til husene ved vei 222 er det viktig å bygge en voll med minst samme høyde som på vestsiden. Det er en del begrensninger som det er viktig å ta hensyn til. NGI rapport [2] påpeker mulig løsning for voller kan være å bruke veiene for å få plass for voller med slak helning på begge sider, men det krever store arealer for vollen. LL har i e-post kommunikasjon påpekt at begrensing av fremkommelighet langs veier 217 og 222 ikke er ønskelige pga. samfunnssikkerhet (ambulanse og brannvesen), og at omlegging av veier ikke er aktuell pga. for store kostnader. Ønske fra LL tilsier at vollen må bygges med bratt innside dvs. den må bygges av forsterket materiale (for eksempel gabioner, steinkister, tørrmur, spuntvegg el. lign.) for å kunne minimere arealforbruk. Baksiden/utsiden (mot bebyggelsen) er tenkt med helning 1:1,5 i hele vollhøyden eller deler av vollhøyden. Hvor mye areal som trengs for vollen bør drøftes med LL. Ulike forsterkningsmaterialer har/kan ha ulik behov for areal. Slakere innvendig helning på for eksempel 1:1,5 på vollen er mulig på strekningen fra bergknausen ned mot kurven på vei 222. Slik løsning har en overgang fra bratt helning til slakere helning ved kurven. Denne muligheten bør også diskuteres nærmere. Vollen bør anslutte seg til bergknausen (øverst) på en pen måte slik at det blir en naturlig overgang fra berg til forsterkningsmaterialet i innsiden. Vollen vil være ca. 14 m høy ved bergknausen og den avtar til ca. 12 m ned mot kurven på vei 222. Derfra avtar høyden ned til ca. 6 m ved mot veikryss 500. Pga avslutning mot veien kan det være nødvendig å øke høyden på vollen til 7 m. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 15 c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 53

54 Det er viktig at den bratte vollsiden blir fundamentert på sikker måte, dvs. den må graves ned 1,5 til 2,0 m for å ikke risikere at evt. skred/flom undergraver veggen og truer stabiliteten. Bakfyllingen på vollen vil strekker seg så langt mot øst at ca. 20 m av snøsamleskjermen nærmest bekkeløpet må fjernes. Det er grunn til å tro at dagens drivsnøproblem blir mindre pga. vollen i det vinden trolige vil blåser langs vollen ned bekkeløpet. Det blir imidlertid leområde bak vollen der det forventes at snø kan samle seg, men ikke langt ned mot husene. Dette gjelder trolige først og fremst langs øvre delen av vollen der den treffer fjellsiden. Tverrsnittsarealet til kanalen vil variere mellom ca. 170 m² nederst og ca. 400 m² øverst, rett ovenfor bergknausen Ledninger m.m. ovenfor vei 500 Ovenfor veien er mange og viktige ledninger (Figur 5) som bør sikres. Det kan gjøres på flere enn en måte, bl.a. ved å grave ledningene ned eller å støpe en betongplate som leder evt. sørpeskred over. Det er viktig at utforming av sikringen for ledningene blir slik at skredmasser har mulighet for å skli over og over veien uten oppdemning. Aktuelle løsninger bør diskuteres med LL før detaljprosjektering starter Holdbarhet av materiale og vedlikehold/forvaltning Holdbarhet av materiale bør diskuteres før detaljprosjektering. Foreløpig går vi ut fra at holdbarhet på forsterkningsmateriale ikke skal være mindre enn ca. 80 til 100 år. En del leverandører oppgir i sine dokumenter at deres material tilfredsstiller dette kravet. Det er viktig å påpeke at vedlikehold bør tas med når kostnaden skal beregnes. Dessverre er det lite informasjon om vedlikeholdskostnader for slike sikringstiltak i Norge, men vi har brukt erfaringstall fra Alpelandene og justert etter det som vi mener er fornuftig for Norge. Trolig ligger årlig vedlikeholdskostnad i Norge på ca. 0,05% til ca. 0,5% av byggekostnad. Erfaring etter bygging vil vise hvor stor kostnaden vil bli. Det er viktig at kontrollere sikringstiltakene med jevn mellomrom for eksempel hvert femte år. Kontroll bør utføres av personer med kompetanse innom skred og geoteknikk og/eller materialteknikk Sikkerhet etter utbygging Det er knyttet en del usikkerhet til hvor sikkert sikringstiltaket er. I tillegg til modellene som er diskutert i avsnitt har bilder og annen informasjon fra andre sørpeskredshendelser blitt vurdert, de har blitt jevnført med terrengforholdene i Vannledningsdalen og på viften. Det er observert noen steder oppskylningshøyder en del over høyden på sikringstiltaket som er presentert her. Problemet med denne Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 16 c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 54

55 informasjonen er at det er lite eller ingen informasjon om hendelsesforløp eller terreng som forklarer dette. Det som gjør sammenligning mellom sikringstiltaket og naturlige skredbaner vanskelig er at foreslått endring på kanal og voller har som formål å lede sørpeskred med minst mulig hindring (og uønskede sidebevegelser) forbi bebyggelsen. Hindringer i terrenget kan føre til at skredene beveger seg i uønskede retninger. Det finnes lite informasjon om hendelsesforløp for sørpeskred i kontrollerte skredbaner, men det finnes en del informasjon om vannstrømning og den drar vi nytte av. Det er vanskelig å si hvordan snødekket vil være i kanalen dvs. hvordan evt. skavler formes og hvilken effekt de har på sørpeskred. Det er påpekt i avsnitt at drivsnø ned Vannledningsdalen trolige ikke blir noe problem for bebyggelsen. Her er antatt at snømengder eller skavler i kanalbunnen ikke skaper problemer for effekt av sikringstiltaket. Det kan forventes at det dannes skavler i lesider av volltoppene, men de anses ikke å være problem for effekten av kanalen. Etter sørpeskred hendelser er det viktig å fjerne skredmasser som evt. lagres i kanalen ved husene. Foreslått sikringstiltak er antatt å være tilstrekkelig i henhold til sikkerhetsklasse S3 for den øvre delen av tiltaket dvs. ned mot svingen på vei 222, med 4 m snø i kanalbunnen. Nedre delen anses å være tilstrekkelig i henhold til sikkerhetsklasse S2 med 4 m snø i kanalbunnen. Kostnad ved høyere sikringstiltak (og høyere sikkerhetsklasse) for nedre delen bør veies mot muligheten for å evakuere folk i de trolige svært få tilfellen at dimensjonerende skred forventes fra Vannledningsdalen. Generelt om sikkerheten for de som går på vollene. Vollene har bratte sider og de er høye slik at ferdsel kan være farlig. Det bør vurderes å plassere skilt som varsler om dette. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 17 5 Mengde- og kostnadsvurdering 5.1 Mengder Tiltak på platået NGI foreslår bruk av stive stålkonstruksjoner på platået. Det er estimert at tilstrekkelig lengde på forbygningen på platået er 30 m, derav ca. 15 m med 2 m høyde og ca. 15 m med 1,5 m høyde. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 55

56 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Tiltak på viften Mengdene er beregnet ut fra terrengmodeller dvs. volum mellom design modell og dagens 1 terrengmodell. Det er ikke tatt hensyn til evt. fjerning av dårlig materiale under vollen eller evt. tilbakefylling. Materialet i skjæringen betraktes som homogent material dvs. ikke lagdelt med ulik kvalitet. Foreløpig har vi lite kunnskap om bergoverflaten eller kvalitet av berg. Kanal Kanalbunnens øst- og vestgrense er brukt som referansegrense (vertikal) for skjærings- og fyllingsmaterial. Tabell 1 Mengder Skjæring (estimert) m³ Fylling (estimert) m³ Voll på østsiden Skjæringsmaterialet er alt materiale som ligger på østsiden av kanalbunnen. Det samme gjelder for fylling. Hele innsiden av vollen er bratt og det er også bratt utside på en strekning på ca 100 m mot vei 222. Her er det antatt at den bratte siden bør ha 1 m tykkelse (inn i vollen; 1 m² er lik med 1 m³). Det er mulig å endre helningen på vollen fra svingen på vei 222 opp mot fjellsiden. Det sparer behov for forsterkningsmaterial på ca. 200 m strekning, men fylningsmaterialet øker. Det krever også overgang fra slak helning til bratt vegg på lik måte og er vist på vestsiden. Dette bør diskuteres nærmere med LL. Tabell 2 Mengder Skjæring (estimert) m³ Fylling (estimert) m³ Forsterkningsmaterial areal m² Forsterkningsmaterial volum m³ Tunnel 13 m Voll på vestsiden Skjæringsmaterialet er alt materiale som ligger på vestsiden av kanalbunnen. Det samme gjelder for fylling. Nedre delen (ved bebyggelsen) av innsiden av vollen har bratt side. Her er antatt at den bør ha 1 m tykkelse (inn i vollen). Øvre delen har en slak helning på 1:1,5. 1 Her betyr dagens terreng det terrenget som de leverte data fra LL representerer. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 56

57 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 19 Tabell 3 Mengder Skjæring (estimert) m³ Fylling (estimert) m³ Forsterkningsmaterial areal 900 m² Forsterkningsmaterial volum m³ Tabell 4 viser summerte masser og massebalanse. Tabell 4 Mengder Skjæring (estimert summa) m³ Fylling (estimert summa) m³ Massebalanse (+overskudd/-mangel) m³ Det framgår av tabellene at det er et underskudd på fyllingsmateriale på ca m³. Det er antatt at materiale kan hentes fra Longyearelven for å bygge vollene. Det er ikke tatt hensyn til evt. mengdeøkning ved sprenging av berg. 5.2 Kostnadsvurdering Kostnadsvurderingen er basert på de priser vi har erfaring med fra fastlandet i ulike prosjekter de siste årene. Det vil alltid være stor usikkerhet i enhetsprisene spesielt der anleggsområdet er vanskelig. Det kan også være lokale forhold som gjør at prisene er for lave eller for høye i kostnadsestimatet. Kostnad ved endring og sikring av ulike typer infrastruktur bortsett fra endring av vei 220 (vei fundament) er ikke tatt med i kostnadsvurderingen Tiltak på platået Her er anslått kostnad for stålkonstruksjoner som sikringstiltak. Usikkerhet i denne prisvurderingen er at vi vet lite om grunnforhold, men antar at det ikke er mer enn ca. 2 m ned på bergoverflate på platået. Erfaringsmessig er det ofte liten eller ingen forskjell i priser på forskjellige høyder på forbygninger i utløsningsområder. Derfor antar vi at det er samme pris for 1,5 m høy og 2,0 m høy forbygning. Prisene kan ligge på ca. kr til ca. kr pr. m forbygning uten mva. For 30 m lang forbygning kan kostnaden for tiltak på platået derfor være mellom kr og kr uten MVA. 2 Volumet er vist her og i tabellen ovenfor for å vise mengder som trengs per kvadratmeter bratt vollside. Dette volum er allerede inne i fyllingstallene. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 57

58 Det er påpekt i avsnitt at tiltaket på platået sikrer (holder på plass) den snø som er estimert at kan komme ned. Uansett er her foreslått at dette blir en del av sikringsløsningen Tiltak på viften Tabellen nedenfor viser prisgrunnlaget som er brukt. Alle priser er uten MVA. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 20 Tabell 5 Material Forsterkningsmaterial Grus/stedlige masser Sprengningsarbeid Estimert kostnad: nedre grens Estimert kostnad: øvre grens Kommentarer kr/m² kr/m² Dette material er dyrt, kostnaden er avhengig av type materiale. Erfaring tilsier at prisen kan variere mye. Dyrest er tørrmur av utsorterte og pene store steinblokker. Inkludert skal være material kostnad, alt arbeid og nødvendig tilleggsmaterial (f.eks. grus) for å ferdigstille arbeidet. 100 kr/m³ 300 kr/m³ Bakfyllingen er materialet hentet fra skjæringsområder. Inkludert i enhetsprisen skal være alt fra å hente materialet til ferdigstilling for voll/fylling. 250 kr/m³ 350 kr/m³ Inkluderer bare løsgjøring av bergmasser. Gangtunnel kr/m kr/m Pris på gangtunnel i gjennom østre vollen er hentet fra prosjekt i nord Norge som NGI har detaljprosjektert. Total kostnad for tiltaket regnet ut fra den nedre- og øvre prisgrense anslås å være mellom 14 mill. kr og 30 mill. kr. Uforutsett kostnad anses å være 4-5 mill. kr. Foreløpig er ikke kjent hvilke materielle verdier tiltakene sikrer og derfor er ikke mulig å si noe om kost/nytte verdien. Det vil være naturlig å gjøre en enkel utredning av kost/nytte verdi av prosjektet. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 58

59 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Vedlikehold/forvaltningskostnad Den årlige vedlikeholdskostnaden kan være mellom kr og kr for den lavere kostnadsvurderingen og kr og kr for den høyere kostnadsvurderingen. 6 Kommunikasjon med LL og tilleggsinformasjon til foreløpig notat Etter framlegging av foreløpig notat i midten av mars 2013 har LL og SNKS lest notatet og kommet med kommentarer og forslag som blir gjennomgått her nedenfor. E-poster og svar blir inkludert og diskutert. 6.1 Kommunikasjon med e-poster E-post fra LL ved Jørn Myrlund dato 19. april 2013 og svar fra NGI 22. april Hvorfor kan ikke vei 217 og vei 222 legges om? 217 kan for så vidt stenges uten problem (tilgang fra vei 219), vei 222 kan få tilgangspunkt fra vei 224. Svar: For min del er slike endringer ikke noe problem. Jeg tolket e-postene vi sendte mellom oss fra 28. jan til 4. feb slik at det var en fordel at man kunne holde veier 217 og 222, bl.a. pga. samfunnssikkerhet og at man vurderte kostnaden ved bygging av nye veier bl.a. fra 219 og 224 for høy. Vi sparer penger ved å lage flatere utside/skråning langs vei 222, den kommer nesten helt inn til hus nr. 3A. Besparingen kan være mellom kr og kr og det er først og fremst forsterkningsmaterialet som utgjør denne kostnaden. På den andre siden kommer utlegg ved å bygge vei fra vei 224. Stenging av vei 217 (og veikrysset) gir muligheter for en voll med slakere helning på begge sider, og mindre sving/kurve på traséen. Jeg har ikke tegnet dette, men ut fra grov studie på kart tror jeg at dette er mulig. Trolige bør vollen være litt høyere pga. flate sider (0,5 til 1,0 m). Brattveggen langs vei 222 bør avsluttes med en kurve inn mot vei 200, og så tar voll med flate sider over langs vei 217 (omvendt det som er på vestsiden). Vei 220 trenger ikke å være på vollen, husene kan evt. kobles til veier 216 og 218. Det endrer ikke vollen eller oppbyggingen uten forsterkningslag og asfalt for vei blir ikke med. 2. Hvilket vedlikehold krever vollen? Vi utfører ikke vedlikehold på vollen i dag. (4.3.4). Svar: Det er avhengig av type byggematerial og størrelsen på evt. skredhendelse. Bratt vollside er bygget av material som bør fundamenteres grundig. Det kan skje ved skredhendelse at vi får så pass kraftig erosjon at forsterkningsmaterialet eller at fundamentet blir skadet. Forsterkningsmaterialet har også varierende egenskaper. Generelt sagt kan det også oppstå setninger eller utglidning i bratte skråninger, det er kanskje ikke sannsynlig på Svalbard, trolige ganske bra material for denne type c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 59

60 tiltak!? Det har vært skader på bratte voller i Norge, men så vidt jeg vet har ingen oversikt over hvor store reparasjonskostnadene er av byggekostnad. Inspisering hvert femte år er utgangspunktet, men også etter hver stor skredhendelse. Jeg tror at om ikke alt for lang tid kommer forslag om regler for kontroll av sikringstiltak, trolige via ett prosjekt vi har med NVE. 3. I de estimerte kostnadene, er frakt til Longyearbyen inkludert i prisen? Svar: Alle priser jeg har tilgjenglige i dag er fastlandspriser, fra ulike prosjekter. Opp mot 50% av total kostnad er forsterkningsmaterialet og tunnelen; materialet er hentet fra fastlandet. Det er stor variasjon i priser på forsterkningsmateriale, jeg satte øvre grensen på 2600 kr/m², men jeg vet at tørrmur, pent laget av sortert stein koster trolige opp mot 3000 kr/m² (jeg regnet ikke med at vi hadde tilgjengelig slikt materiale på Svalbard!). Dessverre har jeg ikke kunnskap om hvor stor transportkostnaden blir, den avhenger av type materale,...og jeg har ikke kunnskap om kostnadsnivået for grunn/anleggsarbeider på Svalbard. Fint om dere kan gi meg tilbake melding om priser. Jeg håper at dette svarer på spørsmålene. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 22 E-post fra SNKS ved Per Chr. Frøislie, dato 25. april Når det gjelder svarene fra NGI har vi følgende kommentarer: Vi har ikke fått et godt svar på om det vil bli billigere med sikringstiltakene hvis bebyggelsen fjernes. Selv om det mangler regelverk/veiledning for kost/nytt vurdering kan man vurdere pris på sikringstiltak når en god del av den utsatte bebyggelsen er fjernet. Kost/nytte vurdering er ikke så viktig så lenge vi får avklart om det blir mye billigere sikringstiltak uten bebyggelse. Den utsatte bebyggelsen eies i stor grad av Store Norske Boliger og Longyearbyen lokalstyre, så hvis sikringstiltaket blir mye billigere ved å fjerne bebyggelsen bør dette sees på i større grad. Det er under utarbeidelse ny delplan for Gruvedalen som muliggjør etablering av nye boliger. Er det andre tiltak som kan gjøres for å få ned prisen på sikringstiltaket? Med tiltak tenker vi på endring av veier, fjerne bebyggelsen etc. Vi synes det er viktig å få et godt sikringstiltak til lavest mulig pris og det er derfor viktig at alle tiltak som medfører lavere kostnad er blitt vektlagt i prosessen. Svar fra NGI er å finne i avsnitt 6.2. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 60

61 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Sikringsalternativ 2 Etter diskusjon med LL ved Jørn Myrlund ble det bestemt å se nærmere på disse spørsmålene og utarbeide flere alternativer. Beregninger med RAMMS [4] er utført for dagens terreng og terreng etter endring av vollen på østsiden. Det er ikke gjort endring av voll/kanal på vestsiden. RAMMS-beregningene er presentert nedenfor Modellberegning for dagens terreng og med endret voll på østsiden Et av spørsmålene i e-posten ovenfor er hvor stort område evt. kan bli berørt av sørpeskred som kommer ned Vannledningsdalen. RAMMS ble brukt til å beregne mulig hendelsesforløp med dagens terreng uten hus. Det er ikke mulig å gi eksakt utbredelse, men resultatet indikerer hva som kan skje. Figur 8. Figuren viser resultat fra RAMMS-beregningene (for ξ = [m/s²], μ = 0,05) for dagens terreng. Fargekoder er beskrevet i avsnitt Lengst til høyre på figuren er det en krapp sving på skredmassene og en del går over dagens voll og ned mot hotellet. Dette er området som i dag har lavest voll og utflatning/høydesprang i bekkeløpet. Bergknausen medvirker til å kaste skredmassene mot vest. Kraftig tilbakesving/ondulasjon fra dagens terreng/voll fører til at skredmassene ledes mot øst og opp over kanten av bekkeløpet og de sprer seg over bebygget område. Det er rett å påpeke at beregningene IKKE gir eksakt utspredning, men figuren INDIKERER det som kan skje, dvs. at sørpeskred går over dagens tiltak og kan true bebyggelsen. Hvite pixler har ikke noen betydning i figuren. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 61

62 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 24 Figur 9. Figuren viser resultat fra RAMMS beregningene (for ξ = [m/s²], μ = 0,05) for voll på østsiden med slak helning. Beregningene indikerer at de planlagte voller fungerer, men de viser også at oppstuvning av skredmassene mot vei 500 kan være en utfordring. Det er viktig at veien og infrastrukturen/ledninger som ligger langs veien, ikke blir for stor hindring for skredmassene Voll på østsiden uten forsterkningsmateriale Utgangspunktet for plasseringen av vollen er at vollfoten på innsiden er tilnærmet på samme plass som vollfoten som er presentert i avsnitt 4. Vollen er planlagt uten forsterkningsmateriale og derfor er sidehelningen satt til ca. 1:1,5 på begge sider. Det betyr at den tar mye plass inn mot bebyggelsen. Vollhøyden er den samme som vist i avsnitt 4.3.2, se tegning nr. T003. I dette alternativet er vollkrona parallell med kanalens senterlinje ned til vei 217, der svinger vollen inn mot vest og vollenden slutter i veikrysset 217/500. Fordi vollhøyden minsker langs vei 222 økes bredden på kanalbunnen mot øst. Det kan være mulig å minske bredden på kanalbunnen, men det anses for å være detaljdesign og er derfor ikke gjort her. Enden av vollen ved vei 500 kan være en utfordring pga. høydeforskjell mellom vei 217 og huset øst for veien og muligheten for skredmasser som demmer seg opp mot veien å skli ned mot huset. Liten bredde på østsiden av kanalen betyr at det blir noen inngrep i bebyggelsen. Trolige vil hus og hus 222-3A bli delvis inne i vollen. Det kan evt. være mulig å bygge lokalt bratte vegger av forsterkningsmateriale på utsiden av vollen til å sikre husene, men det bør bl.a. veies opp mot kostnad og estetikk. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 62

63 Denne løsningen betyr at veier 217 og 222 blir fjernet. Hus til blir uten veiforbindelse. NGI har ikke tilstrekkelig informasjon om forhold og muligheter for veiforbindelse, men umiddelbar tanke er at det kan være mulighet for vei ved å fjerne hus helt eller delvis og bygge vei fra 224 inn på husområdet, eller fra vei 224 til nordøst enden av vei 222. Kostnad ved veibygging er ikke tatt med i kostnadsvurderingen fordi vi mangler informasjon om veipriser Voll på vestsiden uten forsterkningsmateriale Endring av vollen på vestsiden dvs. fjerning av forsterkningsmateriale og vei har ikke vært studert i detaljer. Vollkrona blir smalere (2 m) når veien ikke blir på toppen og lengden kan reduseres. 3 m smalere topp hjelper mye for å lage slakere sider. Trolige kan vi samtidig flytte vollkrona litt lengre inn mot husene. Mest sannsynlig betyr det at hus og vil bli mindre påvirket, men usikkert nå i hvor stor grad. Her er det trolig også mulig å bygge bratt vollside inn mot husene for å bevare dem Mengder I Tabell 6 er det en oversikt over estimerte mengder for vollen på østsiden. De samme forutsetningene som er beskrevet i avsnitt gjelder også her. Det framgår av Tabell 6 at skjæring er litt mer enn det som er estimert for bratt voll og presentert i Tabell 2, trolige hovedsaklig pga av bredere skjæring langs vei 217 og 222 og flatere vollskråning. Skjæringsmaterialet er trolige brukbart som bakfylling i vollen. Fyllingsmaterialet er ca m³ mer enn det som er presentert i Tabell 2. Grunnen til at det ikke blir mer økning er slak helning på vollsiden, og at den følger til dels dagens overflate og det betyr lite fyllingsmaterial. En del steder er det skjæring i dagens terreng. Vi vil påpeke at vi ikke vet om fjell kan påvirke skjæringen i detaljprosjekteringsfasen. Tunnel igjennom vollen blir litt lengre pga. slakere vollsider. Estimert lengder er ca. 17 m. Tabell 6 Mengder Skjæring (estimert) m³ Fylling (estimert) m³ Tunnel 17 m Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 25 c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 63

64 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: Kostnad I kostnadsvurderingen er samme grunnlag som før brukt, se nærmere i avsnitt 5.2. Forsterkningsmaterial har blitt fjernet fra vollen på østsiden og fyllingsmengden har økt. Nå ligger total prisen for tiltaket på viften mellom 8 mill. kr. og 19 mill. kr. Uforutsett kostnad anses å være 4 5 mill. kr. Ved fjerning av forsterkningsmateriale og redusere lengden av vollen på vestsiden kan evt. 1 til 3 mill. kr. spares. I motsetning til denne sparingen kommer utlegg i form av nye veier og annen infrastruktur, og oppkjøp av leiligheter. På østsiden kan dette dreie seg om 4 til 6 leiligheter. På vest siden kan det dreie seg om ingen til maks 3 leiligheter. Hvis det er aksept for å sikre bebyggelse ved å fjerne noe bebyggelse så er det alternativ som bør vurderes. c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 64

65 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: - Side: 27 7 Referanser 1. Johannesson, T., Gauer, P., Issler, D., & Lied, K. The design of avalanche protection dams, Recent practical and theoretical developments. Brussels: European Commission NGI. Sikring av bebyggelse og infrastruktur mot sørpeskred.- Oppsummering etter møter og befaring Rapport nr R 3. NGI. Klatrehøgder av skred på krumma leievoll. Rapport nr Christen, M.; Kowalski, J. og Bartelt, P. (2010). RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology 63(1 2), Vedlegg 8.1 Tegninger Tegningsnummer T001 T002 T003 Forklaring Sikringstiltak mot sørpeskred; Ledevoller og kanal Sikringstiltak mot sørpeskred; Isolinjer viser høydeforskjell mellom tiltak og dagens terreng Sikringstiltak mot sørpeskred; Ledevoller og kanal. Kanal på østsiden uten forsterkningsmaterial c:\users\arni\dropbox\work\ngi\ \tn\ tn-forprosjektering vannledningsdalen docx Side 65

66 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Forprosjektering av sikringstiltak for bebyggelse og infrastruktur nedenfor Vannledningsdalen, Longyearbyen Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Oppdragsgiver/Client Bydrift Longyearbyen Emneord/Keywords Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dokumentnr./Document No TN Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date - / - Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Svalbard Sted/Location Svalbard Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument AJo PG Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 3. mai 2013 Sign. Prosjektleder/Project Manager Arni Jonsson Mal rev. dato: Skj.nr. 043 Side 66

67 Side 67

Handlingsplan for Bydrift KF 2013

Handlingsplan for Bydrift KF 2013 Handlingsplan for Bydrift KF 2013 15.01.13 Side 1 av 13 Formål Foretakets formål er å ivareta drift av: teknisk infrastruktur energiforsyning havn brann- og beredskap eiendomsforvaltning i Longyearbyen

Detaljer

D42ÅR-51-1L-r-P.K. 2013 2044 2015 2016 Usikke Kommentar knyflettittallene. mansierbg TILTAK MED GUL FARGE ER MED I ØKONOMIPLANA 2013-2016

D42ÅR-51-1L-r-P.K. 2013 2044 2015 2016 Usikke Kommentar knyflettittallene. mansierbg TILTAK MED GUL FARGE ER MED I ØKONOMIPLANA 2013-2016 D42ÅR-51-1L-r-P.K... -......,,... 2013 2044 2015 2016 Usikke Kommentar knyflettittallene. mansierbg 50 % midlertidig stilling i personal- og Øke budsjetterte HP serviceavdelinga 2013 250 000 renteinntekter

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Styret for Bydrift KF Tidspunkt: 07.11.2013, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Styret for Bydrift KF Tidspunkt: 13.06.2013, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Styret for Bydrift KF Tidspunkt: 17.04.2013, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 27.05.2014, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Fastsettelse av tilknytningsgebyr

Fastsettelse av tilknytningsgebyr Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/30-6-231 Elin Dolmseth 06.05.2014 Fastsettelse av tilknytningsgebyr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 37/14 27.05.2014 Lokalstyret 38/14 17.06.2014

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 20.08.2013, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Partssammensatt utvalg Tidspunkt: 07.05.2013, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Innkalling til strategikonferansen 2013

Innkalling til strategikonferansen 2013 Medlemmer i lokalstyret Styreleder i Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Daglig leder i Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Styreleder i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 03.09.2013, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Styret for Bydrift KF Tidspunkt: 03.10.2013, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6.

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6. LL sin økonomiske situasjon Presentasjon på strategikonferansen 17.6. lysbilde Kommende års hovedutfordringer: Jfr presentasjoner om: Avfallsanlegget, Havn, Vg avd, Evt flytting av biblioteket, Kunsthall,

Detaljer

Dato: Notatet i dag er å anse som en oppsummering av hvor saken står i dag, og synliggjøre de veivalg som en kommer til å måtte ta.

Dato: Notatet i dag er å anse som en oppsummering av hvor saken står i dag, og synliggjøre de veivalg som en kommer til å måtte ta. Notat Til: Lokalstyret Fra: Administrasjonen Deres referanse: Vår referanse: 2015/228-7-145 Saksbehandler: Kjersti Holte Dato: 13.05.2015 Notat om finansieringsløsninger for infrastruktur Bakgrunn KRD

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 15.12.2015, kl 16:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 24.11.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 24.11.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 24.11.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 23.09.2014, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Budsjettkorrigeringer 2016

Budsjettkorrigeringer 2016 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/1590-1-153 Vigdis Jensen 14.11.2016 Budsjettkorrigeringer 2016 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 22.11.2016 Lokalstyret 13.12.2016 Anbefaling:

Detaljer

Delplan D45 Vindodden hytteområde. Vedtak av plan.

Delplan D45 Vindodden hytteområde. Vedtak av plan. Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 45- Stian Rugtvedt 14.09.2018 L10 Delplan D45 Vindodden hytteområde. Vedtak av plan. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 44/18 25.09.2018 Lokalstyret 61/18 22.10.2018

Detaljer

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef Kst. plan- og utviklingssjef

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef Kst. plan- og utviklingssjef Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 19.11.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 26.01.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.06.2014, kl 16:30 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 14.03.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 28.10.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 28.10.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 28.10.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 22.02.2018, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Budsjettkorrigeringer (2/2015): Tiltak i hht vedlikeholdsplan og tilstandsanalyse v/energiverket

Budsjettkorrigeringer (2/2015): Tiltak i hht vedlikeholdsplan og tilstandsanalyse v/energiverket Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/178-2-153 Marit Virkesdal 09.04.2015 Budsjettkorrigeringer (2/2015): Tiltak i hht vedlikeholdsplan og tilstandsanalyse v/energiverket Utvalg Utv.saksnr. Møtedato

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket ingen avvik og påpekte fire anmerkninger under inspeksjonen.

Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket ingen avvik og påpekte fire anmerkninger under inspeksjonen. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2011.100.I.KLIF

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Anita Paula Johansen Medlem AP Lars Jørve Medlem Ungdomsrepresentant

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Anita Paula Johansen Medlem AP Lars Jørve Medlem Ungdomsrepresentant Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 07.05.2013, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 08.03.2016, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder AP Torgeir

Detaljer

Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef. Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF

Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef. Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 01.10.2013, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen Leder

Detaljer

Protokoll i sak 854/2016. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 854/2016. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 854/2016 for Boligtvistnemnda 11.11.2016 Saken gjelder: Reklamasjon på manglende tilbakeslagsventil og trykktank samt innbetaling av tilknytningsavgifter for kommunalt vann og avløp. -----------------------------------------------------------------

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 10:00 Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 10:00 Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 11.06.2019, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Følgende politikere møtte: Vara for: Robert Nilsen Leder AP/V/MDG Trond Strugstad

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 10:00 Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 10:00 Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 28.02.2017, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Robert Nilsen Leder AP/V/MDG

Detaljer

Konstituerende møte i lokalstyret for perioden

Konstituerende møte i lokalstyret for perioden Møteinnkalling Konstituerende møte i lokalstyret for perioden 2015 2019 Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 27.10.2015, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014 Møtedato: 26. mars 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 12.3.2015 Styresak 32-2015 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014 Formål/sammendrag

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 18/

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 18/ OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Vår saksbehandler Jan Kåre Husa, Arild Hoel Referanse ARHO/2018/160-18/204/86 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 18/29 08.05.2018 Hytteområdene øst for Skarvatnet

Detaljer

Saker unntatt off. 14 (intern saksdok) og 23.1 (forhandlingsposisjon)

Saker unntatt off. 14 (intern saksdok) og 23.1 (forhandlingsposisjon) Møteinnkalling Gruppe: Styremøte 6/17 Stavanger utvikling KF Møtested: Løkkeveien 51 selskapets lokaler Møtedato/ -tid: Onsdag 13.09.2017, kl. 09.30 12.00 Deltakere: John Peter Hernes, styreleder Kari

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.01.2017 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 32150000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING

Detaljer

Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013. Saksliste

Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013. Saksliste Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013 Saksliste 1/13 Valg av dirigent 2/13 Valg av 2 medlemmer til signering av årsmøteprotokoll 3/13 Godkjenning av referat fra Årsmøtet 2012 4/13 Godkjenning

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: I pause under bystyrets møte

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: I pause under bystyrets møte Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset Dato: 12.12.2013 Tidspunkt: I pause under bystyrets møte Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Skredfarevurdering Bismarvik

Teknisk notat. Innhold. Skredfarevurdering Bismarvik Teknisk notat Til: Hammerfest kommune v/: Maria Wirkola Kopi: Fra: NGI Dato: 23. august 2010 Dokumentnr.: 20100557-00-1-TN Prosjekt: Hammerfest - Akkarfjord Utarbeidet av: Árni Jónsson Prosjektleder: Karstein

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 27.01.2015, kl 15:30 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom "Galileo" Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STJØRDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STJØRDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STJØRDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i sak 0103/03 den 11.12. 2003 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 08.04.2014, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 1. etg., møterom Nordlys Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Møteinnkalling. Kontrollutvalget. Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom Tidspunkt: kl. 14:00

Møteinnkalling. Kontrollutvalget. Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom Tidspunkt: kl. 14:00 Møteinnkalling Kontrollutvalget Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom - 275 Tidspunkt: 21.03.2017 kl. 14:00 Eventuelle forfall meldes til Hans-Olaf Lunder, telefon. Varamedlemmer møter

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder AP Kristin Furu Grøtting Medlem V Kjetil Figenschou Medlem H

Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder AP Kristin Furu Grøtting Medlem V Kjetil Figenschou Medlem H Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 23.05.2017, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 02.06.2015, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen Leder

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 18.11.2014, kl 13:30 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 21.05.2013, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen Leder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Det blir omvisning i Galleri Svalbard for utvalgets medlemmer før møtet. Oppmøte Galleri Svalbard kl

Det blir omvisning i Galleri Svalbard for utvalgets medlemmer før møtet. Oppmøte Galleri Svalbard kl Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 31.05.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Det blir omvisning i Galleri Svalbard for utvalgets medlemmer før møtet.

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 17.10.2014 Styresak 119-2014 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Formål/sammendrag

Detaljer

Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef Daglig leder Oppvekstforetak KF

Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef Daglig leder Oppvekstforetak KF Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 17.09.2013, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

Havneutvikling i Longyearbyen,

Havneutvikling i Longyearbyen, Havneutvikling i Longyearbyen lysbilde KONSEPT FLYTEKAI > Valgte hoveddimmensjoner: 85x25x6,5 m 85m gir tilstrekkelig kaifront for skipene som skal anløpe, men vi unngår at langskipsmomentet for transportfasen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/16 15/240 PROTOKOLL - MØTE I TROMSØ HAVNESTYRE DEN 17. DESEMBER 2015

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/16 15/240 PROTOKOLL - MØTE I TROMSØ HAVNESTYRE DEN 17. DESEMBER 2015 Tromsø Havn MØTEINNKALLING Utvalg: TROMSØ HAVNESTYRE Møtested: havnestyresalen Møtedato: 28.01.2016 Tid: 14:00-16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 66 18 50 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Anleggsbidrag. Roar Johnsen og Rannveig Norfolk. Nr

Anleggsbidrag. Roar Johnsen og Rannveig Norfolk. Nr Anleggsbidrag Roar Johnsen og Rannveig Norfolk Nr 235118 Agenda Anleggsbidrag Hvorfor? Regelverk Beregning Prosessen i Lyse Elnett Nye maler Fakturering Roller iht. byggherreforskriften Navn Tittel Lyse

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Strategikonferansen 2014 - eiendom

Strategikonferansen 2014 - eiendom Strategikonferansen 2014 - eiendom Longyearbyen, lysbilde Flytte biblioteket til næringsbygg Biblioteket har alltid vært plassert i Lompen senteret i 2. etasje. Kontrakten med Lompen senteret er nylig

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 200407860-267 Emnekode: UTBY-1638 Saksbeh: EITO Til: Finans - Stab Kopi til: Fra: Etat for utbygging Dato: 7.januar 2015

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 17.03.2015, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 16.06.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder

Detaljer

Retningslinjer ved forespørsel/bestilling og gjennomføring av bygnings- og funksjonsmessige endringer

Retningslinjer ved forespørsel/bestilling og gjennomføring av bygnings- og funksjonsmessige endringer Retningslinjer ved forespørsel/bestilling og gjennomføring av bygnings- og funksjonsmessige endringer 1. Fyll ut vedlagte skjema (vedlegg 1) for forespørsel om bygnings- og funksjonsmessige endringer.

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 23.11.2017 Tidspunkt: 18:00 Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles med

Detaljer

Rutiner for bestilling og gjennomføring av bygningsmessige endringer

Rutiner for bestilling og gjennomføring av bygningsmessige endringer Rutiner for bestilling og gjennomføring av bygningsmessige endringer 1. Fyll ut vedlagte bestillingsskjema. Det forutsettes at det i forkant av bestillingen har vært avklaring på klinikk- eller fakultetsnivå

Detaljer

Møteinnkalling ekstraordinært møte Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling ekstraordinært møte Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling ekstraordinært møte Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresal Tidspunkt: 21.09.2018 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til kontrollutvalgssekretariatet

Detaljer

Mørkvedlia studentboliger - utbyggingsavtale

Mørkvedlia studentboliger - utbyggingsavtale Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.12.2013 82000/2013 2013/7796 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 13/190 Bystyret 12.12.2013 Mørkvedlia studentboliger - utbyggingsavtale

Detaljer

John Peter Hernes (styreleder), Kari Nessa Nordtun, Per A. Thorbjørnsen, Bjørg Tysdal Moe, Paal Kloster, Anders Lea

John Peter Hernes (styreleder), Kari Nessa Nordtun, Per A. Thorbjørnsen, Bjørg Tysdal Moe, Paal Kloster, Anders Lea Møteinnkalling Gruppe: Styremøte 7/18 Stavanger utvikling KF Møtested: Løkkeveien 51 selskapets lokaler Møtedato/ -tid: Torsdag 14.06.2018, kl. 14.00 15.30 Deltakere: John Peter Hernes (styreleder), Kari

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: 05-2017 Havnestyret 10.02.2017 Sakstittel: VIDEREFØRING AV PROSJEKT NY CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksdokumenter: 1. Rapport

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 05.03.2008 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV kl. 08.30 ØVRIGE: kl. 09.00. Eventuelle

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/527-1- Jomar Finseth 07.04.2017 Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 25.04.2017 Anbefaling: Teknisk utvalg anbefaler

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 14:00

Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 14:00 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 22.12.2015 Tid: 14:00 Forfall meldes på telefon 37 19 95 23 til Service- og dokumentsenteret som sørger

Detaljer

Dato: 18. januar 2017 KFVANN 05/17. Styret for Bergen Vann KF. Status styresaker 2016 BV Hva saken gjelder:

Dato: 18. januar 2017 KFVANN 05/17. Styret for Bergen Vann KF. Status styresaker 2016 BV Hva saken gjelder: Dato: 18. januar 2017 KFVANN 05/17 Styret for Bergen Vann KF Status styresaker 2016 JOTA BV-00-200509057-27 Hva saken gjelder: Styret ønsker å ha en løpende status på de sakene som er vedtatt. Det vil

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: DRIFTSUTVALG Møtested: Rådhuset, Hansnes Møtedato: 05.11.2007 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Partssammensatt utvalg Tidspunkt: 15.10.2013, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 51/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr 11/10496 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 SAK 51/11 FRYDENHAUG SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling

Detaljer

Fremtidig avfallshåndtering i Longyearbyen

Fremtidig avfallshåndtering i Longyearbyen Fremtidig avfallshåndtering i Longyearbyen I Sammendrag 25. November 2014 ble det gitt tilsagn til prosjekt Fremtidig avfallshåndtering i Longyearbyen (14/96). Prosjektet skal redegjøre for håndtering

Detaljer

Møtereferat. Møtetype: Styremøte Møte nr 1610 Sted: I havna Møtedato: 11.11.10. Referent: Helge Karlsen Antall sider inkl. denne: 5 Deltakere:

Møtereferat. Møtetype: Styremøte Møte nr 1610 Sted: I havna Møtedato: 11.11.10. Referent: Helge Karlsen Antall sider inkl. denne: 5 Deltakere: Møtereferat Møtetype: Styremøte Møte nr Sted: I havna Møtedato: 11.11.10 Referent: Helge Karlsen Antall sider inkl. denne: 5 Deltakere: Aasvang (Leder), Per Andersskog (Nestleder), Roald Nilsen (Kasserer),

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 08.03.2016 16/129-1 /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 Representantskapet INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE

Detaljer

Sammendrag: Kommunestyret tar rapportering på investeringer per 1. kvartal til orientering.

Sammendrag: Kommunestyret tar rapportering på investeringer per 1. kvartal til orientering. Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1200 RAPPORTERING INVESTERINGER PER 1. KVARTAL Vedlegg: Skjema for oppfølging av investeringsprosjekter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2014 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

Åfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester

Åfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester Åfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. Vår ref. Dato «REF» 5446/2017//8LAKO 11.07.2017 FORSLAG TIL AVLØPSPLAN - REVSNES Vi viser

Detaljer

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 21.09.2010 kl. 1800

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 21.09.2010 kl. 1800 MØTEINNKALLING Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen 21.09.2010 kl. 1800 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet lukkes i henhold til lov. Saksdokumentene

Detaljer

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017.

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. På kommende ekstraordinær generalforsamling skal det voteres over styrets forslag på reduksjon av hovedveinettet, samt kostnadsfordeling

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 15/956

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 15/956 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 15/956 REGULERING AV BUDSJETT - INVESTERINGER OG BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND Rådmannens innstilling: 1 Prosjekter som budsjett

Detaljer

Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato

Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 22.05.2017 SAK 37/17: BRANDENGEN FLERBRUKSHALL, PROSJEKTRAPPORT Innstilling

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Kristin Jæger Wexahl Medlem MDG. Følgende varamedlemmer møtte: Bente Næverdal Kristin Jæger Wexahl AP/V/MDG

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Kristin Jæger Wexahl Medlem MDG. Følgende varamedlemmer møtte: Bente Næverdal Kristin Jæger Wexahl AP/V/MDG Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 10.10.2017, kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Arild Olsen Leder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer