Tirsdag, 10.september kl Berit Skaare ønsker velkommen til SØM kirke

Transkript

1 Alle vet at Bill Gates gjør det. Mange vet at Kurt Mosvold i Kristiansand gjør det. Men, visste du at elevene på Dvergsnes skole også gjør det. Gjør hva? Deler med dem som har så uendelig lite. Hva med deg? Bryr du deg? Har du egentlig lenge tenkt på å bli fadder eller gjøre noe, men ikke fått ordnet det ennå? Vi er mange faddere som kan anbefale ILULA ORPHAN PROGRAM. Norske Berit Skaare startet arbeidet for foreldreløse barn i Ilula i Tanzania i år Hjelp til selvhjelp er grunnfilosofien og pengene går uavkortet til barna. Mange fra Norge reiser hvert år til Afrika for å arbeide som frivillige i Ilula. En fantastisk opplevelse. Berit kommer på besøk til Norge for å vise bilder og fortelle om jentehjemmet og alle de øvrige prosjektene IOP har hånd om. Tirsdag, 10.september kl Berit Skaare ønsker velkommen til SØM kirke Kaffe og enkel servering. Det blir anledning til å legge penger i hatten for å støtte IOP.

2 Ta en titt i brosjyren til IOP og se om det er noe som passer for deg, din familie, vennekrets, forening eller dine arbeidskollegaer. Les Osmund Uelands artikkel Bygde hønsehus i Tanzania Du alene kan ikke redde verden eller løse alle problemer. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Ditt bidrag kan endre livet totalt for et barn. Les artikkelen som ble skrevet om Beatrice Tenywa som har bodd 3 år på jentehjemmet til IOP i Ilula i Tanzania. Hun er i dag nyansatt lærer på IOP sin videregående skole. mvh Lokal IOP komité i Kristiansand Bildene på denne siden er fra jentehjemmet og arbeidet blant foreldreløse barn i Ilula i Tanzania

3 For et drøyt år siden skreiv Lydia og Olav Drevland i Vi snakkes etter å ha jobbet i Ilula, Tanzania i tre måneder - på et barnehjem for 32 jenter. Ved påsketider i år var de to på nytt i Ilula, for å besøke jentene og de som jobber på barnehjemmet, og for å se hvordan utviklinga der går. De kunne fortelle mye positivt nytt fra hjemmet, - i denne omgang bringer vi en prat som Olav gjorde med en av de jentene som nå er ferdig med det skoletilbudet som Ilula har å tilby, og som av den grunn er ferd med å reise ut til nærmeste by med relevant utdanningstilbud. Det skal handle om Beatrice Tenywa, - hun ble født 28. mai 1989 og har altså fylt 20 år når dette leses. Vi ber Beatrice fortelle litt om livet sitt slik det har arta seg til nå. er født og oppvokst i landsbyen Sokoni, som ligger 4-5 kilometer her Jeg fra barnehjemmet. Jeg er eldstejenta i en familie som bestod av fem personer: mamma, pappa, en bror, en søster pluss meg. Alle i familien var gode venner, men vi var fattige og bodde i et svært enkelt mudhouse. Vi hadde ikke noen dyr eller jord til å dyrke noe på. Det eneste vi kunne gjøre for å skaffe oss det absolutt nødvendigste, var å samle ved, brensel, og så prøve å selge det hver dag. Ved å jobbe hardt alle sammen i familien, klarte vi å skaffe penger til mat og klær - så vidt og vi kunne gå noe på skole. Men så, i 2002, da jeg var 13 år, døde mamma av AIDS. Det var fryktelig å miste henne, men vi hadde heldigvis fortsatt pappa til å ta seg av oss ungene. Men i 2003, ett år etter at mamma døde, døde pappa også av samme sykdom som mamma. Da var det jeg, som da var 14 år, som skulle være sjefen i familien og ha hovedansvaret for at de to småsøskena mine og jeg selv hadde det vi trengte for å overleve. Det ble ikke lett. Vi tre barna måtte jobbe enda mer enn før, og på grunn av det, og fordi vi ikke kunne klare å skaffe skolepenger, kunne vi ikke gå på skole. Svært ofte var det slik at vi bare kunne spise en gang om dagen, og da var det alltid ogali, en grøt kokt på mais og vann. Senger hadde vi ikke, vi lå rett på jordgulvet med en kanga, et stort tørkle, over oss. Etter at vi hadde bodd noen uker for oss selv, ble vi tatt hånd om av en tante. Men hun hadde familie og barn selv, - det var fattigslig hos dem også, så tante jobba mye og hadde det veldig travelt. Hun laga derfor ikke mat til oss slik vi trodde at hun ville gjøre da vi flytta til henne. Etter hvert måtte vi reise videre til en onkel av oss. Han hadde, sammen med kona si, seks egne barn pluss en foreldreløs nabogutt som de hadde tatt til seg. Så bodde onkels foreldre der, og med oss tre barna i tillegg, ble vi fjorten stykker i husholdningen. Så selv om onkel hadde litt jord til å dyrke mais på, ble det vanskelig å skaffe mat til alle. Vi jobba på jorda fra klokka kka seks om morgenen til klokka seks om ettermiddagen, - i hele den tida det var dagslys til å arbeide i. Skolegang kunne det ikke bli noe av. Heldigvis var både onkel og familien hans snille mennesker, - det var i det minste en oppmuntring for oss og vi har fortsatt god kontakt med dem. I 2004 møtte onkel en mann som fortalte han om Ilula Orphan Program, - et hjelpeprogram for foreldreløse barn drevet av en norsk dame, Berit Skaare. Etter mange samtaler og etter å ha sendt søknader om støtte for meg og søskena mine, fikk vi positivt svar i 2005: vi fikk hver vår sponsor fra Norge, de betalte skolepenger for oss og vi kunne alle gå på skole igjen. Det var virkelig en stor dag i våre liv den dagen vi igjen kunne ta på oss skoleuniform, ta skolebøkene under armen og gå på skole igjen. Den 30. mars 2006, rett etter at Berits nye barnehjem i Ilula hadde åpna, kunne jeg flytte inn her. Jeg husker dagen veldig godt, fordi det var helt spesielt for meg å få bo i et ordentlig hus, få egen seng, få god mat til faste måltider og få gå på skole regelmessig, hver dag. Og så var det spesielt å få bo på et sted der det var bare snille mennesker, som ville gjøre livet godt for oss. Jeg ble raskt kjent med de 31 andre jentene som skulle bo på barnehjemmet. Selv om det var stor aldersspredning på oss, - vi er 2

4 fra 7 til 19 år -, så ble vi fort kjempegode venner. At vi som var størst, måtte lære oss å ta oss av de minste jentene, var bare fint for da lærte vi oss å ta ansvar for hverandre. Jeg vet at veldig mange gjerne ville bo her på hjemmet, men at ikke alle kan få den muligheten. Så jeg takker Gud for at jeg er blant de heldige som har kunnet bo her i tre år og for at jeg da har kunnet studere og arbeide hardt. Jeg liker nemlig kjempegodt å gå på skole, særlig er jeg glad i historie og i språkfag.. En stor takk til de som har gitt meg mulighetene til skolegangen, ja til et nytt og bedre liv, - først og fremst til IOP, til Berit og til sponsorene mine i Norge, Bodil og Cam i Drammen. Nå er jeg kommet så langt i skolegangen at jeg må reise til et nytt sted for å kunne komme meg videre mot målet mitt som er å bli journalist. Jeg gleder meg veldig til å begynne på den nye skolen, - den ligger i Image, som er ganske langt herfra. Men jeg er veldig lei meg også for å måtte forlate hjemmet her, og ikke minst kommer jeg til å savne Berit, de andre jentene, sangen vår og dansinga. Men heldigvis skal jeg være her i alle feriene mine, det er jo hjemmet mitt, - da kan jeg forhåpentligvis gi litt tilbake til senteret her for alt det jeg har fått her. Vi takker Beatrice for at hun har villet dele litt av livserfaringene sine med oss. Så er vi freidige nok til å nevne at for 120 kroner pr måned kan vi som leser Vi snakkes gi ungdom som Beatrice mulighetene til et bedre liv nå og en trygg framtid. Det er bare å ta kontakt med Lydia eller Olav så kan det ordnes, - tlf

5 12 DALANE TIDENDE Onsdag 3. april 2013 Bygde hønsehus i Tanzania På rekordtid er et nytt hønsehus for mer enn 500 høns til barnehjemmet IOP i Tanzania finansiert, bygget og satt i drift. Det er morgen onsdag 4. mars, og jeg ønsker å starte min første dag på senteret med en dusj etter en lang reise fra Norge. Det drypper fra dusjen, men ikke stort mer, og vannet er ikke oppvarmet. Det er mørkt i gangene. Strøm og vann er ingen selvfølge her på disse kanter. Vann trengs de nærmeste dagene også for å redde senterets bønneavling. Jeg blir litt usikker på om jeg kommer til å bli våt i håret av dusjen, men hører at en beholder begynner å fylle seg opp lenger borte. Så kommer det noen dråper, nok til en kattevask. Vi har det godt i Norge, som har mye av det meste. Jeg er her på barnesenteret for å besøke min sønn Kim (33), som har arbeidet her som frivillig et halvt år med engelskundervisning i IOPs barnehage, ved den offentlige grunnskolen og for personalet på senteret. Kim har også i stor grad vært sjåfør i bushen for de i IOP som steller med senterets 500 fosterbarn og 200 fosterfamilier. Fosterbarnas foreldre er døde av Aids/HIV, og besteforeldrene og onkler og tanter er fosterforeldre som får en imponerende oppfølging av IOP. Et viktig arbeid gjøres. Jeg fikk besøke tre fosterfamilier og se hvordan det virker. Jeg er også her for å være med på innredning av det nye hønsehuset, som er finansiert av midler fra Eigersund. Vår familie, naboer, venner, en rekke eigersundere og andre har nylig finansiert det nye hønsehuset. Mange har sett filmen «Når grenser sprenges» av Team Ueland, hvor 19 i familien gikk til toppen av Kilimanjaro sommeren To ALT DETTE OG MER FINNER DU I VÅR NYE KATALOG! DU FÅR DEN I BUTIKKEN! FK TOPPBARK 50 LITER X 5 VÅR EGEN KVALITETSBARK! 229,- 5x50 liter HEKKSAKS EL HSE MM ÅPNING: Takket være innsamlede midler i Eigersund, har et nytt hønsehus blitt reist ved et barnehjem i Tanzania. Bildet er tatt under åpningen før påske. 64 SIDER MED STORT UTVALG! 999,- (1290,-) VÅR- OG SOMMERMAGASINET 2013 Gjelder til 30. juni 2013 NYHET! EN SEKK JORD TIL ALLE FORMÅL SIDE 3 BARNAS FK SIDE 32 APPETITT HUNDEFÔR TILPASSET DIN HUND SIDE 56 HELGJØDSEL SPANN 10L 249,- kinovisninger av filmen innbrakte kroner til prosjektet. Fantastisk! IOP hadde drømt om et nytt hønsehus siden senteret ble åpnet for 10 år siden, men ikke klart å finansiere det. I motsetning til noen andre prosjekter ved IOP ble nytt hønsehus fullfinansiert før byggestart og bygget på rekordtid tre måneder. Pengene gikk direkte fra felleskontoen i Egersund til Kims hønsehuskonto, hvorfra det ble tatt overføring til hver kontrakt som ble 64 INSPIRERENDE SIDER PLANTEJORD FK 40 LITER X 3 VÅR EGEN KVALITETSJORD! 139,- 3x40 liter inngått. Ikke noe av pengene er brukt til administrasjon. Jeg fikk ansvaret for å bygge innredningen i huset sammen med senterets egne snekkere i løpet av de åtte dagene jeg skulle være der. Innredningsløsningen var inspirert av kyndig ekspertise på eggproduksjon fra Jæren. Dimensjonering ble lagt på Norsk standard nivå, når det gjaldt plass for hver høne til å spise, drikke, legge egg, vagle seg og sandbade. Reirkasser ble bygget i to etasjer i ti meter lengde, med 99,- (149,-) HUS- OG TERRASSEVASK JIF PROFESSIONAL 2,5 L FK HAGEKALK 25 KG GRANULERT Stavanger Sandnes Bryne Varhaug Vikeså Årdal Flekkefjord dobbel kapasitet i tilfelle utvidelse. Det som imponerte afrikanerne mest, var utforming av reirkassene, hvor eggene etter legging rullet ut at kassen til oppsamlingsbrett. Egget rullet gjennom et strimlet tøystykke slik at hønene ikke kunne se egget etter legging. Foran eggkassene ble det bygget opphøyet nettinggulv, med vagl på. Dette for å få renest mulige forhold for eggene i hele rommet. Gulvplassen, hvor der ikke skal legges egg, ble redusert til et minimum. Vi klarte å forklare afrikanerne om grunnleggende faktorer for høy kvalitet på eggene. Flest mulig egg skal legges i kassene, alternativt på opphøyd nettinggulv, som også er ganske rent. Egg på gulv har lavest kvalitet fordi de blir liggende i hønseskiten. Egget taper også kvalitet gjennom å bli vasket. Eggproduksjonen og høy standard på foring og renhold, startet samme dag som åpningen, med hundre15 uker gamle kyllinger. Første egg kom samme dag, dagen etter kom det 12 egg, så 22, og dagen etter 32 egg. 600 dagsgamle kyllinger er bestilt for levering 10. april. Driften av Hønsehuset blir også en del av senterets opplæringen til jentene på senteret - lære om bærekraftig utvikling! Dagen etter åpningen var det festmiddag for hønsehusprosjektet og avslutning for frivillige, som skulle reise fra IOP. Det ble en sterk positiv tilbakemelding å formidle hjem til Eigersund: «Takk for at dere har finansiert dette viktige hus for senteret. Takk til Kim for å ha skapt begeistring og oppslutning i byggeperioden, og for all oppfølging slik at sluttdatoen hele tiden ble holdt urokkelig. Jeg ble takket for å være like steil som Kim på at innredningen også skulle være ferdig til åpningen». Mange slitne håndverkere var der da snoren ble klippet, men de stilte med gaver, hyggelige ord og begeistring på festkvelden. En utrolig opplevelse. Julen 2012 sendte familien ned 70 kilo julegaver til jentene ved IOP. Flere butikker i Egersund bidro her. Alle pakkene fra Eigersund skapte en spesiell julestemning, fortalte Berit, senterets leder. Takk til alle for bidragene til barnehjemmet i Tanzania! OSMUND UELAND Onsdag 3. april 2013 ALLE FOTO: OSMUND UELAND SNOR: Kim Ueland (t.v.) har arbeidet med språkundervisning ved barnehjemmet. FRAMSKRITT: Nytt hønsehus gir et stort framskritt for både beboere og andre som er knyttet til barnehjemmet og resten av virksomheten. Brann i pipa MOI: På formiddagen første påskedag rykket Lund brannvesen ut til en pipebrann i et bolighus på Nedre Stranda på Moi. Brannvesenet fikk fort kontroll på brannen, som ble slukket etter kort tid. NYHETER DALANE TIDENDE 13 JUBILEUM PRINCESS AMFI EIKUNDA FYLLER 5 ÅR! STOR ORT UT VALG AV GA RDIN I BUT IK K! DUN NDYN N EW arm fra 1499,- 9-9,- GAR DIN HØY YDE Cuban o 130 x16 0c cm 349,- 130 x23 0cm ,- PUT E Sa ber 149,- ØKO LOG ISK SV ANE MER KET HÅ NDK LE Ind igo og Indir dira af ra 69,,- 3 2 HELE BUTIKKEN for Vi spanderer den rimeligste varen! Kan ikke kombineres med andre tilbud, og gjelder ikke spesialbestillinger og sømtjenester! Gjelder hos Princess AMFI Eikunda fra torsdag 4. april til lørdag 6. april. Velkommen til Princess AMFI Eikunda! Tlf: NORSKPRODUSERT 69,- ØKO LOG ISK SVANE MER RKE KET SENG NGE SETT T I ndi go x200 0cm 599,- 140 x22 0 cm 619,- Hund kom hjem EGERSUND: En sort flat coated retriever var lørdag på påsketur alene. Eierne av hunden meldte fra til politiet at hunden hadde stukket av under en tur til Kjeøy i Egersund lørdag morgen. Hunden, som ikke hadde halsbånd, kom til rette senere samme dag. du drømmer om