Nr. 5/oktober 2011 Årgang nr. 18. Opptaket. Faddertid. Badekarpadlingen. UFOtur. Badekar

Transkript

1 Nr. 5/oktober 2011 Årgang nr. 18 Badekarpadlingen Badekar Faddertid Opptaket UFOtur

2 Høstmørket har nok en gang senket seg over trønderstaden og temperaturen kryper sakte nedover. Mest av alt frister det å sitte inne under pleddet med kakaokoppen i hånda. Men slikt har man ikke tid til nå som UKA har inntatt byen. Hvor enn jeg snur meg ser jeg et UKEprogram, en UKEfunk, en UKEbutikk eller det store teltet i Dødens Dal, som mest av alt ligner på en gigantisk sukkertopp. Utrolig hvor mye en festival kan prege byen. Og jammen er det gøy! Håper dere alle har tenkt dere på enten trønderfest, Guetta, Robyn eller kanskje striptease! Leder Et lite utvalg av høstens sitater Alt som er løst er tagbart. - Brynjar That cock was a dick. - Henrik Bjerke, uttalt på den mer eller mindre engelskspråklige ferieøya Tengatapu i Stillehavet. Den er kanskje litt skeiv, men den står! - Vegard J. Jeg kan bare skjære kakestykker i desimaltall. - Eivind Det er ingen som får meg til å komme som Euler. - Trygve B. Gullkorn fra forelesermunn: Nå som vi er halvveis uti oktober er det på sin plass å være godt i gang med skole og øvinger. Jeg for min del føler at semesteret nettopp har startet, men innser at vi dessverre er halvveis mot en ny eksamensperiode! Men la oss ikke tenke på slikt enda, først kan vi kose oss med et flunkende nytt nummer av Nabladet! For her er det litt av hvert å lese på. Redaksjonen har tatt seg bryet for å finne ut hva som skjedde med lesesalplassene til fysikk, vi gir deg professorenes syn på de superraske nøytrinoene og sist men ikke minst: En presentasjon av gjengen som skal styre kjelleren det kommende året. Fadderperioden er forbi og fysmat har fått nytt påfyll av nablakomponenter, et kull som er noe for seg selv. Kull 11 har sørget for at Nabladet har flere sider enn noen sinne, årets fadderperiode gikk nemlig ikke rolig for seg. Redaksjonen satt med liste opp og liste ned med saftig sladder fra førsteklasse og deres start på fysmat. Har du gått glipp av noe? Frykt ikke, det har ikke Nabladet! Ha en fin høst og kos dere med UKA! Kristine Salamonsen Redaktør This often happens in physical systems: it only takes a finite amount of time before something blows up. - Jens O. Andersen I can guarantee you that in a few months you will be sick and tired of fixed points - if you aren t already. But I can assure you that you will have nightmares about them. - Jens O. Andersen 2 3 Side-3-integralet 1 1 x (x 2 2)x 2 +1dx(1)

3 INNHOLD 2 Leder 20 Midtsidepike 3 Sitater 22 Superraske nøytrinoer observert 6 Opptaksprøva 25 Allvêrsjakkenotis 9 Tegneserie 26 Fadderperioden Veddeløpsinferno 28 Sladder fra en fadder 14 Lesesal til fysikk 32 Badekarpadlingen 16 Vellykket UFOtur 36 Kjellerstyret 11/12 18 En helaften med Nabla 40 Dette skjer i høst Redaktør: Kristine Salamonsen Redaksjonen: Yngvild Neset Eivind Eskerud Harris Magnus Valle Dahl Gaute Linga Adrian Kirkeby Torbjørn Ringholm Åsmund Ervik Henrik Bjørklund Astrid J. Tessem Hvordan finansiere studietiden? Nabladet sendte to av sine representanter til Leangen for å teste inntektene på rikstoto. S. 10 S. 6 Elisabeth Skaar Hasund Brynjar Larssen Bakken Espen J. Velsvik Anders Voldsund Trine Nordgård Cecilie Drabløs Frøysa Helene Tangen Kjetil Landgraff Ekern Henrik Hemmestad Bjerke Nr. 5/oktober 2011 Årgang nr. 18 Nr. 4/august 2011 Årgang nr. 18 Faddertid Badekarpadlingen Opptaket UFOtur Badekar 4 Velkommen til Nabla! 5

4 Opptaksprøva Skrive av: Espen J. Velsvik og Anders Voldsund Den årlege opptaksprøva til Nabla vart, tradisjonen tru, ei usmakeleg affære for brorparten av nullvektorane. Til trass for at vêrgudane var på vår side denne dagen, var det derimot andre krefter i sving som skulle gjere dette til eit nytt botnpunkt i livet vårt. Under kritikkverdige HMStilhøve vart vi i fem timar fornedra og gjort til skamme. Den gjerrige sunnmøringen i oss alle revurderte nok både ein og to gongar om dette verkeleg var verd 200 kroner, 6 egg og kvelden før. Sistnemnte gjekk nemleg med til pugging av desimalar, fysiske lover, og ein song som kjem til å følgje oss for resten av livet. Vi fekk nyss om at det fanst ein person som hadde gjort denne vurderinga, og valt den lette vegen ut. Etter mykje om og men, samtykka han i å late seg intervjue av oss. Ein av føresetnadane var at han kunne halde seg anonym, og vi kallar han difor Øystein. Fyrste gong vi møter Øystein, er to veker før opptaket. Den livsglade Askerguten ser sunn og frisk ut. Eg gler meg så mykje til opptaket seier Øystein, medan han ser oss djupt inn i auga. Eg føler meg verkeleg verdsett her, og gler meg til å ta del i fellesskapen, seier han medan han lét handflata gli over dei glansfulle lokkane. Du veit, det er ikkje alltid så lett å få seg vener når ein kjem frå Asker, forklarer Øystein, men som Ibsen ein gong sa: Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene. Og vi ser det. Dei solbrune overarmane grip merksemda vår, og vi misser fokus. 6 Stanken av gamal fisk råkar oss idet vi stig av bussen ved NTNUI. Frykta er til å ta og føle på. Ingen veit kva som ventar dei denne dagen. Over ein time seinare har vi eit ganske godt inntrykk av kvar lista er lagt. Fyrst idet talet på gongar vi har sunge Theodorsongen har blitt tresifra, får vi rørt litt på oss. Og då startar ein rundtur på gløs som skal vare i over fire timar til. Ein tur som inneber nakenheit, offentleg audmjuking og vittige leikar. Kven kan vel gløyme lettkledd dansing utanfor realfagskantina, integralrekning under press eller rulling ned bakken i Dødens Dal? Det heile vert avslutta med brask og bram av ein tradisjonsrik seremoni i eit badekar. På akkurat same plassen som vi starta. Sirkelen er slutta. 2π. På vegen hadde vi vore gjennom tallause utprøvingar, og overlevd dei alle. Alle utanom èin. Alle utanom Øystein... Fleire dagar seinare møter vi igjen Øystein. Denne gongen er det ikkje på ein offentleg stad. Etter opptaksprøva har han flytta til Buran, og bur no i ei pappkasse. Han seier det vekker mindre merksemd. Den skarpe guten som vi ein gong kjende, verkar sløv og demotivert. Innimellom kjem det brotstykker av ein song frå betre dagar. Ein song om velskapte kroppar og sjø i harmoni. Men melodien er heilt feil. Og han veit det, noko som berre gjer han endå meir deprimert. Det er ikkje lenge sidan Øystein vart observert spurtande bort frå Gløshaugen etter opptaket. Mykje har hend sidan det. Vi spør korleis han hugsar dagen då alt gjekk gale. Han ser på oss med våte auge, og seier gråtkvalt: I byrjinga var det så kjekt. Kleslenkja vart ein endelaus opptur for meg personleg. Ordtaket ei lenkje er ikkje sterkare enn det svakaste leddet fekk ei heilt ny tyding for meg. Men, seier han, og hikstar ukontrollert. det vart berre ein liten opptur for at nedturen skulle bli endå større. 7

5 Eigentleg hadde unge Øystein store ambisjonar om å verte langrennsløpar. Asker skiklubb var hans andre heim. No er det berre nokre slitte treningstights og eit par rulleski som vitnar om ei svunnen stordomstid. Integraldelen vart eit vendepunkt i livet mitt. Etter å ha slite med diagnosen kronisk hypokonder i heile livet mitt, vart iskaldt vatn den siste dropen for min del. Å verte forkjøla var det verste som kunne hende for skikarriera mi. Men det var ikkje berre det. Som ein forkjempar for sanninga, vart det prinsipielt feil å også verte straffa for rett svar. Difor sprang eg. Langt, langt bort. Eg såg meg ikkje tilbake før eg var komen langt derifrå. Då var eg komen hit. Til Buran, altså. Livet i pappkassa har ikkje tent Øystein godt, og kort tid etter den grufulle kalddusjen vart han alvorleg sjuk. Han fortel at sjukdom er hans verste fiende, men trua på ei høgare makt fekk han gjennom det. Øystein tek ofte turen ned til Focaults pendel for å tilbe guden sin, James Maxwell. Realfagsbygget er mi kyrkje, seier Øystein, og myser gjennom eit av kikehola i pappkassa. Plutseleg tek vinden fatt i pappkassa, og flytter Øystein eit par meter bortover gata. Dette livet unner vi ingen. Men trass i motgangen han har hatt etter opptaksprøva, ber ikkje Øystein nag til arrangørane. Han vil også påpeike at han har blitt fint handsama etter hendinga, og vil rette ei stor takk til sosialomsorga i Trondheim. Utan dei ville kvardagen ha vore langt tøffare, påstår Øystein. Dei har skaffa meg ein av dei beste bustadane som Buran kan tilby, seier Øystein med eit smil, og klappar stolt i taket på den vesle einebustaden. Plutseleg er det som om himmelens sluser opnar seg, og slepp ein kald dusj over Øystein, som kryp inn i pappkassa for å søke ly. Vi bestemmer oss for å avslutte, og takkar Øystein for praten. Vi går raskt for å nå siste bussen heim, og rekk den akkurat. Søkkvåte stig vi på, og sett oss ved vindauget for å vinke til Øystein. Men i striregnet ser vi han ikkje. Alt vi kan sjå er omrisset av ein mann som sørgjer over det som ein gong var eit herskapshus, men som no ikkje er meir enn ei samanklappa pappkasse. Det kan verke som om det blir ei lang natt for Øystein. 8 9

6 Veddeløpsinferno - stalltips om odds, rikdom og hostesaft Skrevet av: Adrian Kirkeby og Gaute Linga Illustrasjoner: Gaute Linga For mange studenter kan hardt arbeid synes å være den eneste måten å klare seg, en vei utenom det økonomiske isødet som assosieres med tomme konti og slunken lønningspåse. Hvorfor ta sommerjobb på rekepilleriet når muligheten for høye gevinster med påfølgende liv i sus og dus ligger knappe fire kilometer i østlig retning fra haugen? Jeg snakker selvfølgelig om veddeløpsbanen på Leangen. Rikstoto. Hester som løper om kapp mot hverandre, en eldgammel, tradisjonsrik sport, som har røtter helt tilbake til romertiden, og gudene vet, kanskje før, da treller spent fast til hester ble satt til å navigere disse firbeinte vesenene rundt i hippodromene, til de skuelystne borgernes store forlystelse. Vinnerne ble belønnet med evig liv, og taperne sendt til løvene, noe som er vel dokumentert i det klassiske verket Ben-Hur av Dag Solstad. 1 To en gang så fordomsfulle skribenter er av Nabladet sendt ut i ukjent farvann. Utstyrt med en kikkert bestående av to dorullhylstre teipet sammen, et rustent speilreflekskamera, fire kvasse penner, en sløv 4B-blyant, 1 Ben-Hur er fortsatt regnet som en av tidenes beste kusker, ved siden av Atle Hamre. en halvtom pose Fisherman s Friend, 200g tørt gress, 100mL Cosylan hostesaft, en pakke fyrstikker, en dagsdose nyfikenhet, nada bluferdighet, medlemskort for Den Norske Turistforening og null erfaring med hest og hestesport tar vi sparkesyklene fatt og triller ned til Leangen travpark. Forventningståken ligger tykk over området denne formiddagen - det er klart for Lunsjtrav. En måse 2 hvisker oss i øret at vi er gærne. Om en drøy time skal første løp starte, mer presist klokken 13:37 3. Området er overraskende øde, nesten folketomt, selv så tett innpå starten. Noen pensjonister - Ja, svarer han biskt. - Ikke hør på har begynt å sige inn i salongen, tipset. Tipset er feil. og en av dem er allerede i gang med å skumtyne jockeyene for En gang i løpet av tusenårene dyrebar informasjon. som fulgte fra Ben-Hurs herjinger - Er Silkerassen kvikk etter hevelsen i Jerusalems hippodromer, gikk under venstre fronttapp? trav fra å være et spill om (evig) Med slepende stemme spør liv eller død 4, til å bli den litt gubben, som er kledd i rutete uglesette karrieremuligheten det flanellskjorte og har underbitt i er i dag. Enkelte historikere mener samme størrelsesorden som en dette kan ha skjedd i Ulan Bator fullvoksen piraja. Frykten lyser i rundt 1984, uten at det finnes kuskens øyne, han snur seg og går noe som direkte tyder på dette. hastig ut av lokalet. Vi går bort til For tilskuerne handlet det ikke gubben, som ser ut som en ringrev lenger om kampen travkuskene innenfor dette gamet. imellom, men om mannen på - Har du noen tips? tribunen - som gjettet på vinneren 2 som minner mistenkelig om - mot oddsen. Få eller ingen vet Todd-Sverre. hva oddsen egentlig er, hvem 3 Tilfeldig? Neppe evig det også, for så vidt. 11 som setter den, eller hvordan den beregnes. Men man vet at det er et enhetsløst tall som man ganger med innsatsen (vanligvis en endelig mengde norske kroner, engelske pence eller dollar), og vips - så har man gevinsten. Enkelte historikere mener at det er medlemmer av den såkalte Bokmakerlosjen som bestemmer oddsen, og at det hele er en sammensvergelse mellom Norsk tipping, staten og Bokmakerne. Løp nr. 1 er i gang. Hestene med jockeyer på slep farer av sted. Tweedjakker fyker veggimellom på tribunen. Valget av hest var opplagt, navnet til hest nr. 7, Adrian s News virker tiltalende. Ved å krysse av for P på det innfløkte veddeløpsskjemaet vil en pallplassering gi grunker i pengebaggen. Løpet er over før lunta til gresspipa har sagt stopp, og i infernoet som oppstår ved målpassering høres en stemme. Det er den rungende røsten til Torbjørn Digernes. - Adrian s News har løpt inn til tredjeplass i heat nr. 1! Fulle av forventningsfullhet løper vi ned og casher ut gevinsten hos en frodig dame som ruger på en pengesekk på størrelse med et norsk statsbudsjett. Bokmakeren Odd Nordstoga gliser foraktelig bak henne. Oddsene er gode, og vi casher ut 3,5 ganger innsatsen. Det vil si omtrent 70 spenn. Vi rekker ikke å hvile på de besnærende

7 laurbærene før røsten runger over høyttaleranlegget igjen: - Heat 2 starter om fem minutter! Godt hjulpet av et par lodne muldvarpkompiser og noen formler fra Rottmann 5 klarer vi å knekke travgåten. Ved bruk av stokastiske metoder utleder vi en ligning som sannsynlighetsmaksimerer vinnersjansene våre. Et messingjazzband, Something Odds, spiller opp mens vi setter alle penga på Dagens dobbel, tar hvert vårt melkeglass Cosylan hostesaft og lener oss tilbake mens vi venter på et liv i dus på sydhavsøyen Sør-Georgia. *** Vi kommer til bevissthet en time senere. Det ble åpenbart for mye Cosylan, men hvordan vi havnet i denne situasjonen er uvisst 6. Vi befinner oss slett ikke på noen sydhavsøy, men på hver vår hesterygg i full galopp, midt ute på hippodromen på Leangen. Bak oss løper en blodsprengt tweedkledd fyr på fire meter, også han i full galopp. Bak ham henger en vogn med en rødmusset blind dverg oppi. - Catch those thieves! roper han, med en kvass, ilderaktig stemme. Det eneste 5 tro det eller ei, men alle de rare formlene du aldri bruker i Rottmannboka di er faktisk hesteoddsformler! 6 Cosylan er dog sterke greier, bare spør Lil Wayne. som gjelder nå er å komme seg herfra med pengene vi har stjålet, og helst livet, i behold. Vi har tre muligheter: Alternativ 1: Det hele er iscenesatt av narkobaronen Arne Hjeltnes. Alternativ 2: Vi putter kjapt gryna i en ryggsekk og svelger sekken. Vi bygger så raskt et gjerde av de 4 kvasse pennene og 4B-blyanten som tweedfyren tryner i. I det han faller kveler vi ham med plastposen. No stress. Videre lokker vi dvergen ut på E6 ved å lage en lang sti av Fishermans Friend-pastiller, der han blir brutalt overkjørt av en Peppes Pizza-bil. I ekte MacGyver-stil lager vi en jetpack av fyrstikkesken, gresset og bluferdigheten vår, og flyr avgårde til en hemmelig øy utenfor sydspissen av Argentina for å leve resten av våre dager i sus og rikdom på Den Norske Turistforenings hytte der. Ha det fett i Trondheim, suckers. Snakkes aldri! Alternativ 3: Sparkesyklene ble stjålet, men vi fikk dem tilbake. Hvordan vil dette ende? Det er opp til deg å bestemme! Send Alternativ [ditt alternativ] til Nabladet avd. Sør-Georgia, Sør-Georgia street 13, 5071 Sør- Georgia, Sør-Georgia, og bli med i trekningen av en død muldvarp, samt et dagspass på Leangen travbane. Merk konvolutten med Sprittusj

8 Jeg ble stående foran døren, stirrende inn gjennom det lille vinduet i den mens jeg forsøkte å bringe synet som møtte meg der i overensstemmelse med min egen hukommelse. Haka hang slapt på brystkassa, liksom årets første skolesekk på ryggen, foreløpig kun lastet med ei nysmurt matpakke, ei kladdebok full av blanke ark, og ambisjoner. Miljøkoppen dinglet upåaktet fra venstre hånd og sølte nyutblandet pulverkaffe utover gulvet. I det fjerne bjeffet en hund. De har endret på matrisa, mumlet jeg for meg selv. Innenfor døra så jeg ikke lenger den koselige lesesalen med kjøleskap, mikrobølgeovn og utsikt over Realfagsbiblioteket som jeg hadde forlatt etter tredjeklasse for å dra på Erasmus-eventyr i utlandet. I stedet så jeg et labrom, underlig likt det som hadde vært der tidligere, før det ble erstattet av min kjære lesesal. Hadde klokkene på NTNU i løpet av det året jeg var borte, stilt seg ett år tilbake? I så fall måtte Einsteins relativitetsteori justeres ganske kraftig 1, og følgelig sannsynligvis også matrisa som representerer Lorentz-transformasjoner mellom forskjellige inertialsystemer, hvilket naturligvis var hva jeg siktet til der 1 mer om det i Åsmund Erviks artikkel om nøytrinoet som gikk så sabla fort. Lesesal til fysikk Skrevet av: Henrik Bjørklund jeg mumlet for meg selv. Noe etter slo det meg at dette også kunne skyldes organisatoriske endringer ved Institutt for fysikk, en teori som ganske raskt ble styrket da det viste seg at også selve Institutt for fysikk hadde flyttet på seg mens jeg var borte. En halvglemt epost fra nettopp IFY som hadde dumpet ned i postboksen tidlig i august viste seg nå å kaste lys over situasjonen: Hele 4. og 5. årstrinn på Teknisk fysikk var blitt flyttet til en stor lesesal i U1. forutsetningene rett og slett ikke er til stede i Realfagsbygget. Likevel, en stund på slutten av sitt tredje år syntes i hvert fall undertegnede at et slags fysikkstudentmiljø var i ferd med å blomstre i tredje etasje. Vi var kanskje ikke alle samlet der, men i hvert fall ganske mange av oss. De av oss som har forvillet seg opp i tredje etasje dette semesteret, vet at på de gjenværende lesesalene der (tidligere befolket også av tekfysstudenter,) nå er studenter fra biofysikk og masterprogrammet i fysikk. Mange på tekfys, undertegnede deriblant, har derfor lurt på hvorfor tekfys har flyttet i det hele tatt. Også for tredjeårsstudentene, som inntil i fjor hadde egne lesesalplasser, men nå tilsynelatende står uten, er det grunn til å lure på hva som har skjedd. Nabladet har derfor tatt turen inn i maktens korridorer på jakt etter klarhet. størrelse (antall ansatte, studenter) og må nå betale en intern leie bestemt av hvor mye areal de disponerer. Dette har ført til at NT-fakultetet har foretatt en omfordeling av rommene det disponerer, med målsetning om at de forskjellige instituttene skal ha den plassen de trenger, og man kan kvitte seg med eventuelt overskuddsareal. Det er som del av denne prosessen at Institutt for fysikk har havnet på flyttefot, at enkelte tidligere lesesaler nå er borte, og enkelte erstattet med laboratorierom, og at Institutt for fysikk nå disponerer lesesalen i U1. Når det gjelder hvor mye rom som er beregnet til studentarbeidsplasser, kan Vidar Broholm fortelle at det fra i år av er krav fra NTNU sin side om at fakultetene skal sørge for en dekningsgrad 2 på henholdsvis 65% og 80% studenter på 4. og 5. årstrinn. Grunnlaget for dekningsgraden er antall møtte studenter ved opptaket høsten NT-fakultetet har imidlertid som målsetning en opplevd dekningsgrad på 100% for begge årstrinn, hvilket blant annet har avgjort hvor mange lesesaler Institutt for fysikk nå har til rådighet. For årstrinn, er det imidlertid fra i år Studieavdelingen som har ansvar for lesesaler, ikke fakultetet. For disse er kravet fra En tekfys- eller biofysikkstudent som drar på besøk til gamle klassekamerater nå på Industriell matematikk, kan vel ikke unngå å bli litt misunnelig. Dem finner man bak prektige dører i en egen fløy av Sentralbygget, og for å komme inn til dem må man pent vente til det kommer en indmat-student og En av disse korridorene, med utsikt slipper deg inn med nøkkelkortet mot lesesalen i U1, disponeres sitt. På innsiden venter Matteland av NT-fakultetet, og i denne - en liten koloni der indmatere korridoren kan man finne kontoret kan leve for seg selv, avsondret til Vidar Broholm, seksjonssjef med fra den store vide verden, med ansvar for koordinering og ledelse egen datasal (flunkende nye pcer av fakultetets samlede økonomi- - selvsagt!), lesesaler, sofakrok, og planarbeid. Han kan fortelle kaffetrakter og ping-pong-bord... at NT-fakultetet (og forøvrig alle Selv blant hardbarkede realister andre fakulteter ved NTNU) i de som jo fysikkstudenter er, er det siste har gjennomgått endringer vel få som er helt fremmed for å som har påvirket romsituasjonen dagdrømme litt innimellom om et for blant annet Institutt for fysikk. slags tilsvarende Fysikkland - men Fakultetene mottar midler etter dessverre! Vi kan jo se at de fysiske dersom de ønsker det Dekningsgrad på x prosent vil si at x prosent av studentene skal ha mulighet til å få fast lesesalplass

9 NTNU en opplevd dekningsgrad på 20%. Tilsynelatende er det altså slutt på egne lesesalplasser for fysikkstudenter på 3. årstrinn, slik tilfellet har vært tidligere. Så er altså rommene på Realfagsbygget fordelt, og Institutt for fysikk har fått sin andel. Da kan man jo sagtens lure på hvorfor hele tekfys nå er i U1? Ifølge Snorre Hansen, seniorkonsulent ved Institutt for fysikk er dette ganske enkelt fordi man har fordelt lesesalplassene slik at de forskjellige studieretningene skal sitte samlet, og siden tekfys er den største av dem, er det tekfys som er blitt plassert på den store lesesalen. Vellykket UFOtur Skrevet av: Astrid Tessem Heldigvis ble ingen skadd, og alle nablakomponentene kom vekk fra hendelsen uten varige mèn. Men hva hadde vel vært mer gøy enn å feste videre sammen med ufoene? Vi måtte lete litt før vi fant dem, men da vi gjorde det takket de selvfølgelig ja til å være med på nablafest. Til vårt hell hadde den ene ufoen også med seg et teleskop der han viste oss bl.a. tre av jupiters 63 måner. var grønn rundt munnen? Og hvorfor alien nr. 1 hadde blitt hvit der Camilla hadde blitt grønn? Hva gjorde egentlig Fredrik i soveposen til Anna? Og hvem var brunetten som gikk til sengs i Jørgens jervenduk, uten Jørgen men sammen med alien nr. 2? Og ikke minst, hvorfor i alle dager hadde Jonas med seg Ex.Phil.- boken på UFOtur? Alt i alt en veldig lærerik tur, med litt for mange spørsmål og litt for få svar. Takk skal du ha, Olav, som ga oss en så fin mulighet til å komme i nærkontakt (noen nærmere enn andre) med ufoer og aliens. Dagen vi alle hadde ventet på var endelig kommet, og 40 nablakomponenter var nå klare for å erobre Hessdalen. Tydeligvis var ikke bussjåføren som skulle frakte oss så kjent i denne beryktede dalen, men bussens lille villtur medførte at alle passasjerene fikk være tilskuere til litt hestesex, og hva er vel mer spennende enn det? Da vi omsider ankom plassen hvor vi skulle slå leir, var lavvoene første oppgave. Som forventet hadde alle nablakomponentene mer enn gode nok evner til å sette opp lavvoer uten problem. Fortsatt var ikke Jørgen og Olav til å finne. Hvor hadde de to guttene blitt av? Flere andre spørsmål ble stilt utover de sene nattestimer. Spørsmål som hvorfor Camilla Vi tente bål, og koste oss med grilling, quiz og pils. Vi speidet etter ufoer, og til alles skuffelse var det fortsatt ingen å se. Men andre merkverdige ting var i gang med å skje. For hvor var egentlig Jørgen blitt av? For ikke å snakke om Olav? Magnus hadde en teori om at de hadde blitt bortført av romvesener. Dette synes vi alle var ganske troverdig, i og med at vi faktisk befant oss i Hessdalen. Ikke lenge etter ble våre enorme forventninger om å se ufoer tilfredsstilt. To stk grønne ufoer roterte forbi leiren vår med røde laserpistoler

10 En helaften med Nabla Skrevet av: Elisabeth S. Hasund Nablas årlige immatrikuleringsball er overstått, og undertegnede var så heldig å få være med på denne storslagne, og for noen, ganske fuktige kvelden. For de av dere komponenter som opplevde denne begivenheten som litt tåkete, kan jeg meddele at festkomiteen med Jean i spissen gjorde en formidabel jobb. Første stoppested for kvelden ble bestemt ut ifra rang og sosialt omdømme i Nabla. Mens styret og andre viktige personer nøt hverandres selskap på en eksklusiv klubb på Trondheims beste vestkant, ble nydusjede førstiser sendt til mørke lokaler under bakken 1, der de fikk en smak av hva man kan vente seg når nablakomponenter samles i godt lag. Etter hvert som skumringen senket seg over Barteby, gikk det glade selskap videre til Prinsen Hotell der selve festens episenter befant seg. Her ble gjestene ønsket velkommen av Nablas styre, med 1 Bedre kjent som utestedet Gossip. Ingvild antrukket i rød fotsid kjole i spissen. Mens noen allerede var blitt i overkant brisne, allierte andre seg med Erling i nabogata, og hadde dermed sitt personlige lager av høstkald kasseøl bare et steinkast fra festlokalet 2. Etter noen runder med mingling og turer i baren 3, begynte folk omsider å finne plassene sine. Trygves stramme lår ønsket alle velkommen, og mange senere sceneaktører fulgte hans bukseløse eksempel eksemplarisk. Ingvild var en av de heldige som slapp å høre folkemengdens ivrige rop: Av med buksa!. Det som reddet henne var nok den lille sorte. Vi i Nabla er nemlig velsignet med en leder som alltid har en kjole i ermet hvis noe skulle finne på å revne. Hun holdt en engasjerende tale og vant våre hjerter med harmonisk pianospill ved god hjelp fra Eivind. Andre taler som er verdt å nevne er Lisa Lorentzens fremstilling av studenten som var for kreativ til å svare på eksamensoppgaven, Johannas nydelige dikt til herrene i salen, Deus dissing av matematikken og ikke minst femteklasses Fysmat på fem minutter. Mens de aller fleste nøt hverandres selskap over en bedre middag, begynte de første, litt lettpåvirkelige å snike seg hjem til loppekassa. Dette satte imidlertid ikke en stopper på festen, og etter enda flere bukseløse taler, sanger og skåler, var det slutt på karamellpuddingen. Beruset på sukker 4 var det ingen tvil om at dansegulvet snart skulle bli erobret av ivrige danseløver. Enkelte hadde derimot andre intensjoner, så pianobaren og andre mørke hjørner ble straks svært populære. Etter et av kveldens toalettbesøk ble undertegnede stående og prate med selveste Mr. Volvox i mingleområdet som forbinder dame- og herretoalettet. Lite visste jeg (og sikkert han) da at han skulle ende opp med Trine den kvelden. Andre som fant hverandre var Eirik og Elisabeth, eller var det Solveig, eller Ingrid? 2 Hvem skulle trodd at førstisser var så rutinerte? 3 Som for øvrig hadde meget stive 4 Og en del andre ting, som vi priser ifølge Eivind. 18 kommer tilbake til senere. 6 og minnerik 19 Redaksjonen stiller seg her åpen til innspill. Noen som ikke var like heldige, var et styremedlem fra Abakus. Han ble brutalt dumpet av anonym fysmater den kvelden, og kom visstnok med følgende utsagn: Hvordan kan jenter være så kyniske?! etter at anonym hadde danset med ham uten å mene noe videre med det. Heldigvis var det ikke mange som ble sterkt preget av en datateknikkers kjærlighetssorg den kvelden, så det satte ingen merkbar demper på stemningen. Etter en runde med polonese som endte i forvirring og kaos, ble pianobaren raskt fylt opp. Her var det god stemning for allsang, en hjelpende tamburinhånd eller en svingom på dansegulvet. Bankettsalen derimot var sterkt preget av listepop og hjemmelagde dance moves. Selv en sjenert fysmater kunne her slå seg løs uten at noen hevet et øyenbryn. Ute i de små timer ble beaten skrudd ned et par hakk, og de som hadde tatt swingkurs på Gløshaugen lagde show på dansegulvet. Etter hvert som klokken nærmet seg sent fant slitne føtter veien ut av lokalet. Om kvelden endte her eller på nachspiel 5 vet vi ikke, men tror og håper at de fleste hadde en flott 6 kveld. 5 Eller på Realfagsbygget i dress neste morgen.

11 Høstens midtsidepike Navn: Trine Nordgård Født: 12. august

12 Superraske nøytrinoer observert - Tok Einstein feil? Skrevet av: Åsmund Ervik Som den årvåkne nablakomponent utvilsomt har fått med seg, har det blitt observert noen uforklarlig raske nøytrinoer i et fysikkeksperiment i Europa. Pressen rapporterer at det får uante konsekvenser for Einsteins arv, fysikkens framtid og skjebne og ikke minst lesesalplassene på fysikk. Som Nabladets selvutnevnte partikkelkorrespondent er undertegnede selvfølgelig nødt til å kommentere denne oppdagelsen, denne gangen også med kommentarer fra diverse professorer ved Instituttet. Men la oss aller først klare opp noen av de feilaktigheter som Dagbladet og andre nyhetskilder har rapportert. For dette eksperimentet ble nemlig ikke utført ved CERN, hvis vi skal spikke fliser 1. Nøytrinoene ble riktignok født ved CERN, men de reiste så gjennom berg og fjell til bunnen av et dypt hull 2 i Italia, et hull ved navn Gran Sasso. De reiste altså ikke gjennom en lang, lang tunnel, slik som den italienske forskningsministeren prøvde å påstå (og ta æren for), men rakt gjennom stein. Vel framme i ricottaens rike 1 og det skal vi. 2 partikkeljegere er ofte nede i dype hull. møtte noen svært få av dem sitt endelikt i emulsjonståkekammeret, mens resten fortsatte videre ut i uendeligheten 3. Det er verdt å merke seg at nøytrino-strålen som treffer Gran Sasso er 2 km bred, og man har altså forsøkt å måle hastigheten til disse nøytrinoene. Denne målingen har gitt et svar som er 10^-5 for høyt. Dette er jo vel og bra, sier du, men er ikke dette apparatet bygd for å studere my-ny-oscillasjoner? Hvorfor har de målt hastigheten istedet? Dette er gode spørsmål du stiller! 4 Jo, fordi kun noen veldig få av nøytrinoene som blir født ved CERN treffer detektoren i Gran Sasso, må man ta tiden på dem for å vite hvilke nøytrinoer det var som traff når. Har man gjort det, kan statistikerne gjøre magiske triks med den velkjente Gauss feilforplantningslov 5 og redusere feilmarginen med minst et par størrelsesordener. Den høye hastighetsmålingen er altså et biprodukt av eksperimentet. For så å rekonstruere hvordan situasjonen har skapt så store oppslag, skal vi se på en liknende situasjon på labben. Her har du og din labpartner akkurat gjenskapt Cavendish berømte eksperiment, og bestemt tyngdekonstanten med pinlig nøyaktighet. Men dere har fått feil svar! Som gode fysikere har dere gått tilbake, sjekket en gang til om dere har brukt en treig stoppeklokke, og så har dere klødd dere i hodet og sagt «Nei, dette skjønner vi ikke.» Så har dere spurt de to på nabobordet: «Hvis dere tester, hva blir det da?» 6. Så langt er dette en vanlig hendelse i 3. etasje i Realfagsbygget. Men det som så skjer, er at en dragvolling går forbi labben i det du sier til den andre labgruppen «Vi fikk at tyngdekonstanten er 1 % høyere enn den skal være, og vi har sjekket mange ganger!». Når dragvollingen hører dette, tar han bena fatt og hastepubliserer en artikkel i Under Dusken: «Tyngdekonstanten er feil! Newtons teorier må forkastes!» Det er en sensasjonell nyhet som sprer seg fort i Nyhetsbildet! 7 Med dette nokså nøyaktige bildet av hva som har skjedd, håper undertegnede at den alminnelige nablakomponent allerede har 6 Ved Gran Sasso har man brukt en artikkel til å spørre naboen. 7 For dere unge, naive som tror at journalistikk innebærer faktasjekking og sånt så beklager vi å måtte ta livet av denne illusjonen her. Men alt som står i denne artikkelen er sant, altså. forstått at Einsteins teorier om relativitet ikke kan forkastes helt enda. 8 Så slapp nu av, kjære komponent. Vi trenger ikke enda forkaste vårt idol Albert, vi trenger ikke å kvitte oss med alle GPS-enheter som ikke virker lengre fordi teorien de er basert på er feil, og vi trenger ikke spekulasjoner i hva virkeligheten egentlig består av! Et grunnprinsipp i eksperimentell fysikk er at uvanlige resultater krever uvanlig høy sikkerhet, - man må få feil resultat på veldig mange labgrupper før man reviderer tyngdekonstanten. Så enn så lenge tar vi det med en klype salt. Men hvis det ikke er riktig at nøytrinoene gikk så sabla fort, hva er det som kan ha skjedd? 9 Her kommer Instituttets forelesere inn. Disse utømmelige kilder til visdom har naturlig nok kommentarer på enhver nyhet i fysikkmiljøet 10. Den første kommentaren undertegnede mottok var fra en viss herr M.K. om at Zee neutrinos ave travelled vor eine very very grofle distance, so zey probably 8 Dette er naturligvis i tråd med den alminnelige komponents begjær. 9Eller sagt på labspråket: Hvem har sparka til pulten med tyngdependelen? 10 Seriøst. Pass deg for dette hvis 3 og forbi! 4 Vi liker at du stiller spørsmål. Fortsett sånn. 5 en kjær formel fra bl.a. labkurs i Mekanisk Fysikk. 22 Jeg lover. du har dårlig tid. 23

13 macthen ein error in ze distance measurement. Videre fulgte en obskur kommentar om hva konsekvensene av superraske nøytrinoer ville vært for henfallet av eksiterte W+ bosoner i visse supersymmetriske teorier, og at det derfor er intuitivt at resultatet er feil 11. Nestemann ut til å kommentere resultatet var ingen ringere enn B.S.S., i kvantetelefonisk kontakt med undertegnede. Han hadde følgende å si: - Nja, du vet. Det är lite sådär med neutrinoer och sånt. Man vet jo aldrig vart dom kommer från, du har jo inte sett dom, va? Nej, det trodde jag inte. Det blir vel lite skakigt då, vad, att säga att dom har så høg precision? - Så du tror at det rett og slett er en målefeil? - Njå, mätningsfel och mätningsfel, nu måste vi holda tungan bent i munnen, vad? Nej, vi får ta det lungt, så hitter dom vel på nån ting smart. I värsta fallet får jag finne fram en Chianti Classico från 1990 och sen kan vi ta och fundera på det 12. Etter denne opplysende samtalen følte undertegnede at allt var lugnt, så det var nesten med gru at jeg oppsøkte enda en 11 Nabladets lesere spares herved for hodebryet med å tolke denne bemerkningen. 12 Nabladets partikkelekspert er enig med B.S.S i at 1990 var et godt år. professors ufeilbarlige mening, og banket på døren til J.M.s kontor. - Hallo? - Hallo? - Hei? - Hei? - Gjentar du det jeg sier? - Ja, jeg gjorde visst det. Hehehe. Hva er det? - Ehm, ja. Jo. Det var disse nøytrinoene som du sikkert har hørt om. - Ja, selvfølgelig. Hehehe. Jeg kjenner jo godt personlig både D Ambrosio og Buontempo, så jeg har fått telegrafisk beskjed. - Hva tror du, da? - Vel, jeg er nå litt skeptisk, hehe. Du vet, supernova-dataene er stikk i strid med dette resultatet. SN 1987A, en av mine personlige favoritter, gav jo hele 24 nøytrinoer som ble detektert her på jorden, og det skjedde ikke mange minutter etter at man så lyset. Hehehehe. Lyset. - Så du tror heller ikke at det er riktig? - Hehehehe. Hehehe. Riktig? Hehehe. Hehe. - Jeg må visst dra, hadetbra. - Hehe. God eftermiddag. Hehehe. 13 Som en siste foranstaltning, i tilfelle det faktisk skulle vise seg at nøytrinoene er superluminelle, bestemte jeg meg for å spørre en som garantert var optimistisk overfor resultatet: Den andre prof. M.K. Mine forutanelser skulle vise seg å være riktige: - Ja, dæm hærre nøytrinoan, de som når skreien kommer, vet du. Dæm gamle sei alltid at skreien kommer te feil tid, så det skulle ikke forbause mæ om han gamleste Einsten tok litt feil han å. Nei, farsken, no har æ glæmt nåkka. Det e alltid så travelt veit du. Æ rækk jo ikke å lage skikkelig lf te eksamen en gang, einda de herre studentan mase sånn. Ja, det va henting av ongan ja, svarte. Nei, æ må nu bærre spreng! Allvêrsjakkenotis Gore kjem i haust med sin nye Gore-Tex Active Shell-membran som mellom anna er å finne i Norrøna si nye Lofoten-jakke til latterlig billige 4499 spenn. Den revolusjonerande nyvinninga pustar ekstremt godt, og held både deg og Rottmannen i lomma tørr. Frekt. Lang veg til skulen? Nabladet kan anbefale anten Arc teryx Theta eller kanskje verstingen Norrøna Trollveggen. Begge i prissjiktet eit halvt til tre kvart månadsstipend. Den høge prisen skuldast at jakkene er utstyrte med hette og glidelås. Bergans toppmodell for hausten heiter Isogaisa, og er utrusta med teknologi som innerlomme og vakkert Dermizax-materiale. Gi-bort-pris på 4400 i ein butikk nær deg. For dei mer seriøse av oss er vel noko anna enn ein Lofoten One-Piece Suit ei fornærming. Held ute vind, regn og buksevatn. Her avbilda i 13 På dette tidspunktet fant jeg det betimelig å plutselig ha en avtale. fargekode Nabbi Ved enden av visa føler du kanskje ikke at du er så mye klokere 14, men du vet ihvertfall tre ting: Du skal aldri stole på vitenskapelige artikler i Dagbladet, du skal stole på Einstein fremfor alt, og sist men ikke minst: Du må ha god tid og en solid mentalhygiene hvis du skal spørre en professor om hva han tror om kontroversielle oppdagelser. 14 Dette er ikke uvanlig når man spør en professor. Nabladet anbefaler:

14 Fadderperioden 2011 Rebusløp MOT-cup Bar-til-bar Wisest wizard Blåtur 26 27

15 Sladder fra en Fadder! -Usensurert versjon Skrevet av: Helene Tangen og Trine Nordgård Fadderuken er nå forbi. I år har barna vært villere, våtere og kåtere enn noe år tidligere. De to ukene bestod av mye kos, latter, lek, spill, sosiale aktiviteter, man fikk nye venner, noen kjørte go-kart, andre ridde på ponnier og fanget sommerfugler og bla, bla, bla. Kjedelig. Dette husker alle og det gidder vi ikke skrive mer om. Det vi skriver om er alt det interessante som skjedde; FYLL, FESTING, SEX OG HEFTIG FLØRTING- det mange av dere ikke husker fordi dere var for dritings. Frykt ikke! Fadder-Trine og fadder-helene husker ALT og ennå mer, og nå er det tid for mimring. Grunnet ekstremt mange episoder av fyll, festing, sex og heftig flørting ble denne teksten litt rotete. For å få litt struktur i artikkelen trengte vi en rød tråd: Fadder-Pål. Pål og Astrid sparket i gang fadderuken da de dro hjem og tok av seg alle klærne. Da var festen i gang! Noen faddergrupper hadde en regel som sa at fadderne ikke skulle gjøre noe uanstendig med fadderbarna, derfor tok andre faddere på seg dette ansvaret 1. Høydepunktet for mange 2 var nok rebusløpet. Her fikk vi uskyldige fadderbarn til å nedverdige seg selv på det groveste. Fadderbarna fikk poeng for blant annet lemlesting og devirgination av seg selv. Noen hadde større konkurranseinstinkt enn andre. Inge for eksempel, rev sin egen skulder ut av ledd. Der scoret du mange poeng! Noen syntes mime-posten var en traumatisk opplevelse, mens andre benyttet denne anledningen til å tafse litt ekstra på hverandre. Da Sigurd fikk i oppgave å mime 69 sammen med Maria, kjørte han på med et minst ti minutters langt vorspiel etterfulgt av heftig elskov. Dette gikk kanskje litt ut over tidspoengene, men han sjarmerte dommerne i senk 3 og fikk full pott på smiskepoeng. Som alle nå bør ha fått med seg, settes det meget stor pris på nakenhet. Med Maria i spissen var det ikke tvil om at dette var denne gruppen sin sterkeste side. For alle dere som tenker, ånei, det fikk jeg ikke sett!, ta det rolig; Maria og resten av gruppen er nudister. De vil nok kle av seg igjen. Opptil flere ganger. Pål rotet med Camilla Ø. Det kan ikke ha vært noe særlig, for Camilla Ø. holdt seg til fadder- Olav etter det, og Pål gikk tilbake til Astrid. Ryktet sier at disse to parene hadde en slags konkurranse seg imellom. Uten å ha fått det bekreftet, kan en jo tenke seg til hva denne konkurransen gikk ut på. Altså, vi faddere har i år hatt stort fokus på at alle fadderbarna skal bli tatt godt vare på. Dette tok ikke bare Pål og Olav, men også Alexander mer seriøst enn andre. Eller hva Maria? Men flere ganger gikk dette også den andre veien. Tarjei tok for eksempel godt vare på Trine etter 1 Pål. at hun ble kastet ut av Gossip 2 Spesielt fadderene Spesielt Pål 29 og ikke helt visste hvilken vei som gikk hjem. Men ikke si at vi er uansvarlige faddere! Fadder- Helene delte ut kondomer til både Vegard og Astrid. Og fadder-jean fulgte en sjanglende fadder- Trygve W. trygt i seng. Han ble ikke med inn i sengen altså. Pål rotet med Solveig. Som ekte fysmattere kommer vi ikke uforberedt til eksamen. Det gjør vi heller ikke til buret. Dette vet Heidi og Solveig alt om. Ikke bare hadde de kjøpt nytt undertøy til anledningen, de hadde også øvd inn et eget dansenummer. Det ble en gråtkvalt lørdag da jentene fant ut at kjelleren var stengt. De fikk heldigvis flere anledninger til å bruke det nye undertøyet, blant annet den kvelden de voldtok Ivar i buret. BN-lederen selv beskriver hendelsen som sitt livs lykkeligste øyeblikk. Det er nok ikke bare tilfeldig at Familiebarna var gjengangere i buret. De har lært av sine faddere Helene og Pål som en sen fredagskveld gav dem en heftig demonstrasjon på hvordan buret egentlig skal brukes. Det blir nok ekstra mye liv på kjeller n fremover! Apropos festligheter på kjeller n. Det ble arrangert Wisest Wizard og undertegnede var dessverre ikke tilstede under konkurransen. Det eneste vi har hørt er at en deilig fallskjermjeger ble vinneren. Please legg oss til på Facebook!

16 Fadderuken handler mye om flørting, sex og kjærlighet. Men i år var det utrolig mange av de nye fadderbarna som ikke var single! Dette kan for mange være et stort problem i fadderuken, men fysmattere som vi er var det noen som fant en kreativ løsning på dette også. Anette for eksempel erklærte at hun er i et ÅPENT FORHOLD! Dette anbefales til de av dere som har kjæreste, men har lyst til å ha det litt gøy på byen. Et godt tips, you are welcome! Når vi er inne på ekte kjærlighet kan vi røpe at fadder-susanne har funnet seg en hemmelig elsker i Elgesetergate. Vi må også nevne at Fredrik H. og Linn ble observert i heftig flørt på kjelleren. Og det går også et rykte om at Heidi var på en hot date på Tyholt, men var det med Vegard eller var det med Brynjar? Og hva skjer med Eirik og Elisabeth S. som har rotet både på Samfundet og på kjellerstyreopptaket? Ingenting slår riktignok Gløshaugens søteste kjærestepar, Simen og Beate, som er de råeste på heftig flørting på dansegulvet. Vi misunner dere! En ekstra dramatisk opplevelse skjedde hos faddergruppen Fader Jacobi. Som dere kanskje har hørt erklærte Geir sin evige kjærlighet til Elisabeth. Elisabeth hadde kjæreste og hun hadde dessverre ikke lært av Anette, så hun avviste han. Dette ble for mye for Geirs samboer Trygve B. Det ble så mye at han rett og slett slo til Elisabeth. Sånt gjør man bare ikke! Heldigvis var Snorre beredt til å redde en jomfru i nød. Det er ikke tvil om at ett fadderbarn fort ble alles yndling. Ja, dere vet hvem vi snakker om, Thyra. Hun var så populær at hun rett og slett måtte rote med Trygve S. og Frode samme kveld. Det var eneste løsning. Litt drama ble det også da Geir, med Susanne på bagasjebrettet, nesten kræsjet med en bil da de syklet til Samfundet. De endte i grøfta og ankom festen blodige og fulle av blåmerker. Flaks noen fikk tak i førstehjelpsskrin! Pål rotet med Trine. Og Anna. Det går også et rykte om at Anna og Knut hadde syv minus en. Vi må understreke at dette ryktet ikke er bekreftet, men vi i Nabladet velger og alltid tro det verste om folk. Et annet rykte, som vi kan bekrefte er sant, er at redaksjonens egen Torbjørn og fadderbarn-vanje rotet heftig og at Vanje ble observert i noe som lignet svært på walk of shame dagen derpå. Men det kan godt hende hun bare var på butikken Etter endt fadderperiode har vi fått roet oss og begynt å tenke litt. Fadderbarna har så mye energi, de er ikke redde for å feste og lage liv, de er rett og slett litt ville. Var vi sånn i fjor? Har vi blitt gamle? Har vi gått for lenge på fysmat? Vi har pratet med eldre fysmattere og de sier at; Nei, vi er ikke gamle og vi har ikke gått for lenge på fysmat. Det er bare dette kullet som er sykt gærne. VI LIKER DET! Fadderperioden er over, men det er ikke moroa. Det er kanskje på tide å ta igjen det tapte på skolen, men vi har alle tid til litt sprell på si. Redaksjonen tar heller aldri en pause og her er siste nytt: Hørt at: Maria og Kristoffer rotet utenfor doen på full før barne-tv. Førsteklassing testet to styrkeprøver på rappen. Dette endte i en tidlig kveld. Audun ble fulgt hjem av Anette og Astrid etter en hard dag på kjelleren. Og hvem er dette? Det ryktes at disse to turdelduene forlot lokalet sammen relativt tidlig denne kvelden Har DU meldt deg på Åre? Påmeldingsfrist 27. oktober, for mer info:

17 Badekarpadlingen 2011 Skrevet av: Brynjar Larssen Bakken og Eivind Eskerud Harris Siden 1966 har studenter konkurrert i den tradisjonsrike badekarpadlingen på Nidelva der de ulike linjene har bygd hver sin flåte med et badekar i, og kjempet tappert mot hverandre i et forrykende flåteres. Det var stor spenning knyttet til den 34. badekarpadlingen, som ble arrangert i høst. Tidligere hadde fysmats deltagelse vært heller pinlig, men kull 2011, med modige padlere, hemningsløse strippere og kreative sjeler, skulle stå for et skille i vår linjes badekarpadlingshistorie og bringe konkurransen til et nytt nivå! Det startet i et grupperom på gløs, hvor en gjeng engasjerte fysmatere begynte å planlegge årets deltagelse. Viktige avgjørelser ble tatt og Sigurd fikk den ærefulle oppgaven å være sjef i dette selskap. Brynjar, Tarjei og Runar ble henholdsvis showsjef, terrorsjef og byggsjef, en oppgave de alle tok svært seriøst. Temaet måtte også bestemmes, og vi la alle våre skarpe fysmathjerner i bløt for å komme opp med gode ideer. Alt fra bade-kor til pokémon ble tatt opp. Det kom selvfølgelig også frem noen forslag i god fysmatånd som planck-πratene og ρ-båten, men til slutt ble den kloke avgjørelsen på Flåklypa som tema tatt. Det var nå opp til denne gjengen å lede fysmat til seier! Så skulle vi finne et sted å bygge flåta. Og vi fant et øde, folketomt sted, utenfor allfarvei. Der ingen gløsinger noen gang ville forville seg opp. Med andre ord: vi fant et sted på Dragvoll. Byggingen startet med en gang, og som studenter som nesten ikke eier nåla i veggen ble det særs god stemning da Severin fikk ordnet sponsede materialer for flere tusen kroner fra XL bygg! Mange jobbet dag og natt for å få flåta i stand, og bortsett fra et lite e-postuhell hos Sigurd vi ikke snakker om, (som endte med en demontert flåte foran realfagsbygget) gikk alt etter planen. En dyktig prest holdt en rørende tale mens karet ble dekket av jord, og ordene Herren gir, Herren tar også materialteknologis badekar satte et verdig punktum for seremonien. Det var ikke et tørt øye i forsamlingen. Sabotasjen ga mersmak, og dette fikk bygg smertelig erfare da deres flåte en vakker morgen var bygd om til en mektig portal, kronet av nablasymbolet, rett ved siden av stripa. Det var snedig etterretningsarbeid utført av Sigurd som ledet oss til byggs plankehaug, som vi så gledelig fikk demontere. Når det kom til showet var det liten tvil: Som stolte fysmatere og seks usedvanlige kjekke og velbygde gutter var et strippeshow det eneste alternativet. Brynjar ledet oss med rytmisk For når det kom til sabotasje stødighet og høy presisjon, og utmerket fysmat seg tidlig ved satte sammen et forrykende show. å stjele matteks to badekar. En De som så strippeshowet fikk se en gravferd gjennom stripa med rålekker magedanser i nattkjole, dresskledde deltagere, som en breakende sjeik, tre etter hvert endte i en legendarisk begravelse lettkledde karer og en forteller ved hovedbygget, satte en ny med bukser som heldigvis ikke standard for sabotasje, og vi tok var sterkere i sømmen. Det var ledelsen i sabotasjekonkurransen ikke overraskende at det vakte stor begeistring blant publikum! Vi var til og med en av de få utvalgte som fikk vise showet vårt på marinen før padlingen. Samtlige som ikke fikk se den halvnakne sjeik Ben Reddik Fy Fasan oppfordres herved til å ta kontakt på tlf for en privat oppvisning. Etter at showet var over, og maskin hadde vunnet fartskarkonkurransen, var det endelig klart for det store høydepunktet. Alle flåtene var sjøsatt og spenningen til å ta og føle på. Den mektige Il Tempo Gigante stod klar til å forsvare vår ære. Badekarene var fylt til randen med kebabfett, fiskeslo, hestebæsj, blod og annet gørr, som til sammen fylte konkurranseområdet med en umiskjennelig stank. Elgeseterbro og marinen var fylt med folk. Alle ventet i spenning. Endelig gikk startskuddet, og padlingen var i gang. Fysmat startet med å avfyre våre to kraftige rakettmotorer (les: nødbluss), og fortsatte så med målbevisst og iherdig

18 padling. Vi ble tidlig utsatt for en kaskade av hestebæsj og fiskeslo, men sparket godt i fra oss med kebabfett, råtten frukt og hår. Det var full krig. Alle mot alle. Mann mot mann. Flåte mot flåte. Linje mot linje. Alle kjempet tappert. Bortsett fra bygg, som på uhyre feigt vis snek seg unna all moroa og knabba dunken med himkok før vi andre hadde rukket å tørke kebabfettet ut av øynene. Men vi kan jo skjønne at de ikke turte å leke med de store gutta og vår mektige Il Tempo Gigante, vel vitende om at det var vi som saboterte flåta deres! Dagen på marinen viste seg til å være en sterk mental påkjenning for samtlige deltagere. Mange ble preget under padlingen, noen mer enn andre. Her er en ekstra forferdet padlers historie: Alt er svart. Jeg ligger nede, slått ut. Slått ut av den fysiske utmattelsen. Hele kroppen min verker. Slått ut av de alt for grusomme bildene jeg i dag har vært vitne til. Bilder jeg aldri kan bli kvitt. Slått ut av virkeligheten av det hele. Her ligger jeg, uten utvei. Alt er svart. Rundt meg hører jeg lyder av kaos. Lyder av krig. Høye brøl og skrik av smerte og tortur i det folk endeløst slåss for deres stolthet og rett. Jeg hører plask hele tida, og jeg kan kun tenke meg til hvor mange menneskeliv som i dag ender på elvebunnen. Hvor mange som ser sine venner falle om og hvor mange barn som i kveld ved middagsbordet vil spørre: Mamma, når kommer pappa hjem? Enda verre enn lydene er lukta, man brekker seg av tanken. Essensen av råtnende kompost og kadavre fyller hodet mitt og jeg kjenner jeg blir svimmel. Med kroppen dekket av ekstrementer og olje kan jeg ikke bli kvitt den uutholdelige stanken. Jeg kniper igjen øynene alt jeg makter, og ingen lindring for smertene ville ha vært større enn å vite at marerittet er over. Jeg vet dessverre at det motsatte er sant. Jeg åpner forsiktig øyene og ser at gulvet jeg ligger på bader i blod. Fiskehoder, fiskelevre og hestepærer ligger strødd rundt. Avskydd av synet, kvikner jeg til og kommer meg på beina. Det eneste jeg klarer å fatte med mitt sløve syn, er alle menneskekroppene i vannet som driver med strømmen. Jeg blir deretter oppmerksom på et intenst leven bak meg, og vender hodet mitt akkurat fort nok til å få med meg medisinstudentene trekke sine aller siste åndedrag på deres flåte i det de måtte knele for elva for aldri å nå overflaten igjen. Et hardt objekt treffer meg i bakhodet, og igjen kjenner jeg jorda snurre. Jeg prøver å opprettholde balansen, men kjenner jeg må gi tapt. Jeg deiser i gulvet og blir liggende. Alt er svart. Så var padlingen over. Det kom som et slag i magen da vi alle innså at øyeblikket vi så lenge hadde grua oss til nå var kommet. Gjennom tårevåte øyne så vi vår kjære Il Tempo Gigante bli brutalt kappet opp med motorsag og revet fra hverandre. Fiskesloa i håret og kebabfettet i ansiktet ble helt ubetydelig der vi stod målløse. Selv dekket av hestebæsj var hun den skjønneste av alle flåtene på marinen. Likevel måtte livet gå videre og padlere gå i dusjen. Etter å ha tømt varmtvannstanken og felt noen tårer var det duket for bankett, og vi var alle svært spente på prisutdelingen. Senere på kvelden ble det gjort klart at fysmat hadde vunnet en av de gjeveste prisene: Den gylne and prisen for beste gjennomføring av tema! Det var en stolt Sigurd, med hele fysmatgjengen bak seg, som mottok prisen. Det var en perfekt avslutning på en perfekt dag!

19 Nabladet presenterer: Kjellerstyret 11/12 God morgon, komponenter! Mitt navn er Per Eigil og det er jeg som er deres kjellers nye innkjøpssjef. Mitt ansvar inkluderer ikke innkjøp av øl og sprit, som har sine egne respektive sjefer, men hvis du derimot sitter på kjellerens koselige do uten noe å tørke deg bak med, er det meg du skal skylde på. Ikke det at kjelleren kommer til å gå tom for papir med det første, jeg har allerede vært på EuroPris og kjøpt 292 ruller (det er binære ruller). Den freshe lavendelsåpa som snart inntar badet til fordel for den kjedelige, hvite first price-såpa er også mitt verk, samt alt blandevannet som snart skal brukes på diverse forferdelige egenkomponerte drinker. På fritida liker jeg å slå folk i ansiktet mens de prøver å slå meg i ansiktet, og å shotte tequila og drikke billig øl; begge aktiviteter som jeg tenker fint kombineres med vår kjære kjeller. Egészségedre! Heia! Jeg heter Camilla, er 19 år og kommer fra vakre og fasjonable Frogner. Dette er dessverre/ heldigvis IKKE den Frogner dere tror, men derimot en enda bedre og ikke minst kulere Frogner som ligger omtrent midt mellom hovedstaden og Gardemoen. Nå har jeg endelig forlatt åkeren og flyttet til metropolen Trondheim for å studere fysikk og matematikk ved NTNU. I tillegg til å studere er jeg med i kjellerstyret etter å ha passert et knakende bra kjellerstyreopptak som vi tidlig kommer til å glemme/fortrenge. Her har jeg fått den store æren av å være tyrkersjef, noe som betyr at jeg har ansvaret for at det alltid er fullt av Nablatyrker i kjøleskapet på kjelleren. Hvis du har noe å klage på er det bare å si fra, men forbered deg på høylytt skriking og skjellsord i retur. Ellers har jeg sammen med resten av kjellerstyret også ansvar for at det alltid er full baluba på kjellerfest. Heihei, navnet som ble satt på fødselsattesten er da Christian. Som ung var jeg dum, og er det enda, men noe har forandret seg. Det var en tid når musikk, alkohol og studier var uinteressant. Det var som for mange andre tryslinger alpint som fristet, men etter et par hyggelige møter med alkohol, musikk og studier(helst i kombinasjon) var fysmat det logiske valget. Jeg tror nok dette er første gang en fra Trysil har fått innpass i nablas kjellerstyre, men jeg skal, på tross av vanskeligheter med å kjøpe øl etter norske priser, prøve å holde dere hydrert. Jeg har nemlig sjeldent forsøkt meg inn på en norsk butikk for å skaffe slike drikker. Som dere da helt sikkert har skjønt er jeg da den nye ølsjefen, og du kan lett kjenne meg igjen med det store skjegget, som er kjekt å ha i tilfelle ølsøl(da har man noe igjen til dagen etter også) og det lange håret. Ein kald oktoberdag for snart 19 år sidan kom vesle Kristoffer Hunvik til verda. Mellom høge fjell i ein trang dal voks Kristoffer opp. Men etterkvart vart Stryn for lite for Kristoffer, han måtte ut og kjenne på verda, ta utdanning og ta del i studentlivets gleder. Han la ut på ei strabasiøs og lang ferd som leidde han heile vegen til Trondheim. Her hadde han høyrt det var ein legendarisk kjeller, men før han kunne nå kjelleren måtte han gjennom mange prøver. Med glans kom han seg igjennom teknostart, fadderperiode og opptaksprøver. Tilslutt sto han forann den viktigaste prøva i hans liv, kjellerstyreopptaket. Etter djupgåande intervju-rundar og ein tur i buret overbeviste han alle om at dette var den rette mannen. I dag er han den nye blæstesjæfen, og skal sørge for at DU møter opp på kjelleren og har det sinnsykt artig! Ellers er Kristoffer ein hyggelig kar som likar å utsette øvingar til siste liten, vere med på eit random sprell og sove lenge på søndagar

20 Hallo! Jeg heter Solveig og er kjellerstyrets sindige sørlending. Etter 19 år i Norges sommerby numero uno (Kristiansand tæ æ dør!) har jeg kommet hit til NTNU for å berike mitt sinn. Etter å ha smisket/drukket meg til en plass i kjellerstyret har jeg nå fått det ærbare verv som websjef. Offisielt består denne stillingen i å sende ut mail og poste på nabla.no, men bak i kulissene driver websjef med en god del hacking, HTML-koding og forløkking. Med dette mener jeg muligens faceraping, rosablogging og kjed sending. Men skal ikke kjede dere med de detaljene der. Når jeg ikke studerer trener jeg minst mulig, slik at jeg kan spare krefter til nye krumspring på kjelleren. Vi sees i buret! Hei, jeg heter Thyra og etter en runde stein-saks-papir med den eneste andre over 20 i kjellerstyret, vant jeg den gjeve tittelen Sjefen over all kjellersprit. Jeg kommer fra Asker (som ikke er det samme som Bærum, bare så det er sagt), rett vest for Oslo for de som ikke er godt kjent med Østlands-geografi. Jeg er 21 år, og de som kan telle skjønner da fort at jeg drev dank i hele 2 år før jeg begynte på fysmat, men jeg er her nå, bedre sent enn aldri. Ellers liker jeg å strikke mens jeg hører på hard rock, og nei, jeg er ikke sinnssyk, det bare kan virke sånn til tider. Ta deg en tur innom kjelleren, vi er godt selskap, and the booze will flow Hallo, jeg er Elisabeth, og er kjent for å alltid være su(h)r! Jeg er den nye alt-muligmannen/-kvinnen/poteten i kjellerstyret, som betyr at jeg egentlig ikke har noen spesiell oppgave annet enn å hjelpe til der det trengs. Som Thyra, kommer jeg fra Asker, og har tilbragt de siste 3 årene på videregående der, så jeg er ikke så gammel. Jeg liker å høre på musikk og se film, og når jeg ikke er på skolen(noe som skjer litt for ofte) henger jeg som oftest på Sing, eller prøver å trene litt. Det var litt om meg. For mer, møt opp på kjelleren da vel, den er ganske tøff! Hei hei! Runar heiter eg og er den nye økonomisjefen på kjelleren. Eg kjem frå ein bortgløymd dal på Vestlandet der eg vaks opp på frisk luft og regn. Heilt sidan eg var liten har eg kjend draginga mot bartebyen og karsk. Så fort eg vart ferdig med vidaregående retta eg derfor auga mot gløshaugen og tok sekken på ryggen (sekken gjekk forsåvidt i bagasjerommet, men det er berre detaljer). I fadderperioden fant eg fort ut at eg måtte inn i kjellerstyret. For kven er det som ikkje liker billig drikke og god stemning? Etter eit hardt opptak der eg kjempa med både alkohol og hud, skal eg det kommande året skape eit fantastisk liv på kjelleren og gleder meg derfor til å sjå deg der kvar helg. Hallo! Mitt navn er Sigurd (fra Drammen! - red.anm), og jeg ble med i kjellerstyret for å leve ut min ungdomsdrøm om å tilbringe tid på klamme mørke steder, akkurat som sneglen. Snegler er fine dyr, og jeg liker dem. De har ikke noe hastverk, og de lar seg ikke stresse av noe. Jeg vil være som sneglen. Min eneste bekymring er at det visstnok skal være salt og alkohol på Kjelleren, og det er ikke bra for snegler. Snegler trenger naturlige ting som vann og råtnende blader. Dessuten foretrekker de steder som er kjølige, men jeg tror ikke det er så kjølig på Kjelleren. Kom til Kjelleren, jeg diskuterer mer enn gjerne snegler med deg når det skal være! 38 39