Redd Barna. Slåss mot handel med barn. magasinet 02/08

Transkript

1 Redd Barna magasinet 02/08 MIDTØSTEN 4. generasjon flyktningbarn i leire i Libanon AFGHANISTAN Redd Barnas landsbyskoler en suksess TEMA menneskehandel Slåss mot handel med barn Vår tids slavehandel øker over hele verden. Heller ikke i Norge går vi fri. Redd Barnas Stian Vatnedal kjemper for ofrene. FADDERskap Nytt tilbud til fadderne Bli fadder på telefon eller reddbarna.no

2 Leder Redd Barna mener MYE POSITIVT: Afghanistan er mer enn krig og elendighet. Stadig flere jenter i fjellandet går på skolen og stadig flere mullaer støtter dem i kampen for utdanning. Med skole skal Afghanistan bygges Når norske medier rapporterer fra Afghanistan, fokuserer de stort sett på våpen, skyting og soldater. TV, radio og aviser bombarderer oss med alt det negative. Derimot hører vi sørgelig lite om hvordan afghanske mødre og fedre slåss for at barna deres skal få gå på skole ofte med støtte fra religiøse ledere. Og om hvor motiverte og fulle av håp guttene og jentene som får utdanning er. De kjemper for å bygge fremtidens Afghanistan med kunnskap. Forrige gang jeg var i Kabul, var rett etter Talibans fall vinteren Da føltes det som om hele byen nådde meg til hoften. Husene var sønderskutt, havarerte tanks omga den ødelagte veien inn fra flyplassen og Taliban hadde hugget ned alle trærne. Det var knapt med mat; restauranten på byens mest fasjonable hotell kunne bare by på tørr formkake. Den gang var nesten ingen barn eller kvinner å se på gatene, bare en og annen sjelden burka hastet forbi. Da jeg igjen besøkte Afghanistan for noen uker siden, var det en glede å se at mye er forandret. Nå er både veier og hus gjenoppbygget i Kabul. Nye trær er plantet. Det er også et helt annet liv i gatene. Burkaene er blitt færre, kvinnene flere. Og det yrer av salgsboder og butikker. Ikke minst var det deilig å se grupper av jenter som snakker avslappet sammen på vei til skolen. Det ga meg klump i halsen. Under Taliban fikk ikke jentene utdanning. Nå begynner nye jenter på skolen hver eneste dag; rundt to millioner afghanske jenter går nå på skolen. Fulle av iver studerer de for å bli lærere og leger for å gi nye generasjoner afghanske jenter et bedre liv. Jentene er krystallklare i målet med skolegangen: Å få de nødvendige kunnskapene til å bidra til gjenoppbyggingen av Afghanistan. Det er gledelig at jentene får støtte fra mullaene. Etter samtaler med Redd Barna innser mange religiøse ledere at de aller fleste punktene i FNs barnekonvensjon også stemmer overens med Koranen; det står for eksempel ingenting i muslimenes hellige bok om at jenter ikke kan gå på skolen. Mullaene er enige med oss i Redd Barna om at utdanning gir håp for fremtiden og en mulig vei ut av fattigdommen både for gutter og jenter. Mange religiøse ledere mobiliserer også lokalsamfunnet sitt til selv å bygge jenteskoler og de nødvendige beskyttelsesveggene rundt. De overbeviser dessuten foreldrene i landsbyen om å sende alle barna sine til skolen. Dette engasjementet er sterkt å se. Det nytter også i Afghanistan. Faktisk. Uansett hva TV-bildene forteller oss. Gro Brækken generalsekretær redd barna «Under Taliban fikk ikke jentene utdanning. Nå begynner nye jenter på skolen hver eneste dag. Fulle av iver studerer de for å bli lærere og leger for å gi nye generasjoner afghanske jenter et bedre liv.» Fakta Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2007 hadde Redd Barna 485 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n 84, 3 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn n 5,5 prosent brukes til administrasjon n 10,2 prosent brukes til å skaffe inntekter 2 redd barna magasinet redd barna magasinet 3

3 STERKT MØTE: Det er sterkt å oppleve jentenes motivasjon for å gå på skole, og hvor ivrige mullaene er for å skaffe jentene utdanning, sier Redd Barnas generalsekretær Gro Brækken. Hun besøkte flere jenteskoler i Afghanistan i april. SKOLE GIR HÅP: De siste fem årene har mer enn seks millioner barn begynt på grunnskolen i Afghanistan. Det er en seksdobling i forhold til årene under Taliban. TRIVES PÅ SKOLEN: Det unike med Redd Barnas landbyskoler er at ingen elever dropper ut. Denne førsteklassingen i landsbyen Letchapur har gode sjanser for å få flere år på skolen. Her er Afghanistans framtid «Det står ingenting i Koranen om at jenter ikke kan gå på skolen.» Haji Isakhan, øverste religiøse leder i kuchi-landsbyen Surdak Flere barn begynner på skolen, færre dropper ut. Og de lærer mer underveis. Resultatene fra Redd Barnas landsbyskoler i Afghanistan er svært gode. I Afghanistan: Ingrid K. Lund (tekst og foto) Jeg liker skolen. Når jeg blir stor, vil jeg bli lærer. Da kan jeg overføre min kunnskap til andre jenter og være med på å bygge opp landet mitt. Skolen er viktig for Afghanistans framtid, sier Najiba. Hun er ti år gammel og tilhører det nomadiske kuchi-folket. Nå har imidlertid familien hennes bosatt seg og sauene sine sammen med flere andre kutchi-familier i den lille, karrige landsbyen Letchapur utenfor Jalalabad øst i Afghanistan. Der startet Redd Barna en landsbyskole for åtte måneder siden. Skolen har to klasser, en for jenter og en for gutter. Ingen av de to klasserommene har møbler, kun hver sin tavle. Elevene sitter tett i tett på et teppe på gulvet. Likevel er det ingen som klager. Tvert imot. Det er kjempegøy å gå på skolen! Vi har allerede lært å lese og skrive. Jeg håper alle barn i Afghanistan skal få gå på skolen akkurat som meg. Da kan det bli bedre å bo i Afghanistan, sier Najiba. Utdanning gir håp Da Taliban ble drevet fra makten i 2001, gikk knapt en eneste afghansk jente på skolen, og kun i underkant av én million gutter fikk utdanning. De siste fem årene har mer enn seks millioner barn begynt på grunnskolen i Afghanistan. En tredel av dem er jenter. Det er stor forskjell på de med utdanning og de uten. En utdannet mann tenker og vet. Utdanning er et lys som gjør at du ser klart. Før hadde stammen min bare dyr som vi reiste rundt med, men nå sender vi både sønnene og døtrene våre på skolen, sier Haji Isakhan. Han er øverste religiøse leder i kuchilandsbyen Surdak. Samtidig leder han utvalget for lærere, foreldre og elever ved Redd Barnas landsbyskole. Som resten av mennene i shuraen, rådet av landsbyens eldste, er han opptatt av at også jentene skal få skolegang. Det står ingenting i Koranen om at jenter ikke kan gå på skolen. Tvert imot: Før var det slik at hvis en av kvinnene våre ble syke, måtte de gå til en mannlig lege. Det er ikke korrekt i henhold til Koranen. Kvinner skal ha kvinnelige doktorer. Våre døtre skal få den utdanningen mødrene deres ikke fikk, sier Isakhan. Samarbeider med mullaer Totalt har Redd Barna opprettet 300 skoleklasser i små, afghanske landsbyer i samarbeid med lokale religiøse ledere. Lokalsamfunnene bygger selv klasserommene og beskyttelsesvegger rundt skolene. Redd Barna betaler lærerlønningene og skaffer lærerbøker og skrivemateriell. I tillegg får lærerne kurs i inkluderende, mer barnevennlig undervisningsmetoder - helt uten bruk av fysisk avstraffing. Vi samarbeider med shuraene og viser de religiøse lederne at så å si alle punktene i FNs barnekonvensjon også finnes i Koranen. Skal vi lykkes med å sikre utdanning til barn - og da særlig jenter - på landsbygda i Afghanistan, må vi respektere tradisjonene og få de religiøse lederne og landsbyenes eldste med på laget, sier utdanningsrådgiver Mohammad Hussain Hazim ved Redd Barnas kontor i Kabul. Ingen dropper ut Det helt unike med landsbyskolene til Redd Barna er at ingen dropper ut av skolen. En offisiell statistikk viser at av jenter i fjerdeklasse i den offisielle skolen når kun sjetteklasse. Og mindre en én prosent av barna som fullfører det tolvte klassetrinnet er jenter. Hvis et barn ikke møter opp på en av landsbyskolene, går medlemmene av utvalget for foreldre, lærere og elever hjem til familien for å sjekke hva som er i veien, De forklarer at barna må gå på skolen fordi de er framtiden til Afghanistan, forklarer Mohammad Hussain Hazim. STØTTENDE LEDER: Våre døtre skal få den utdanningen som mødrene deres aldri fikk, sier Haji Isakhan, øverste religiøse leder i landsben Surdak. 4 redd barna magasinet redd barna magasinet 5

4 Gjesten Sett utenfra Privatlivets fred. Hva våger vi å vite? Hva bør vi gjøre? DYKTIGE DØVE: Elevene ved Afghanistans eneste døveskole får praktisk utdanning i tillegg til å lære vanlig pensum. Redd Barnas Gro Brækken ble imponert over de eldste guttenes malertalent. Skole til Afghanistans bortgjemte barn Bak et høyt gjerde i sentrum av Kabul ligger en helt unik skole: Afghanistans eneste skole for døve barn. Det afghanske samfunnet vil tradisjonelt ikke vite av barn som er fysisk eller psykisk utviklingshemmet. Døve barn ble regnet som en skam for familien. Men gjennom døveskolen endres denne holdningen. I stedet for å gjemme bort de døve barna, tar foreldre nå stadig oftere kontakt med skolen selv, sier Redd Barnas programdirektør i Afghanistan, Fazil Jalil. Pensum er det samme på døveskolen som på de vanlige, statlige skoler. Nå går 284 barn fra hele Kabul på døveskolen fordelt på to skift. Her kan barna få utdanning inntil de er ferdige med det tolvte årstrinnet. Samtidig lærer elevene tegnspråk og å lese på lepper. De lærer også å klare seg i dagliglivet og trener på praktiske utfordringer som å handle på egenhånd i basarene. Lærer selvstendighet I tillegg tilbyr skolen praktisk, yrkesrettet opplæring. Kunststudenter maler bilder, lager tradisjonelle treskjæringer, syr vesker av lær og utformer puslespill med kart over Afghanistan som kan selges til andre skoler og brukes i undervisningen der. Siden jul har skolen også invitert til aktivitetskvelder der de døve barna får leke og utfolde seg med hørende barn, for at de skal bli bedre integrert i samfunnet. Da Redd Barnas generalsekretær Gro Brækken besøkte skolen for noen uker siden, spilte fnisende jenter bordtennis i hallen mens guttene sparket fotball i bakgården. Det er lett å bli smittet av elevenes stolthet og entusiasme, og lett å se hva skolen betyr for de døve barna. Før var de en skam for familiene, men nå blir de sett på som en ressurs - også for seg selv. Det er imidlertid tankevekkende at dette er den eneste skolen av sitt slag i Afghanistan. Jeg ser behovet for å utvide med tilsvarende skoler i lokalsamfunnene og å oppdra myndighetene til å respektere alle barns rettigheter, sier Brækken. En ny verden Det er Redd Barnas lokale partnerorganisasjon Family Welfare Focus (FWF) som driver døveskolen. FWF jobber også med å påvirke regjeringen til å opprette sin egen spesialutdanning for døve helt opp på universitetsnivå. Samt med å endre Afghanistans lover slik at de skal ta bedre hensyn til døve og andre utviklingshemmede. Før var de døve analfabeter, men nå lærer de å lese og skrive. Før hadde de ingen rett til utdanning, nå blir denne retten anerkjent. Før kunne de ikke kommunisere verken med familien eller samfunnet, nå kan de det. Før var de en skam for familien, nå er de et jevnbyrdig familiemedlem, oppsummerer FWF-direktør Ebadullah Hamid. Redd Barna støtter også en tilsvarende skole for blinde barn i Kabul. Ofte er det vanskelig å ta inn over seg hvor nær nøden er. Også i vårt opplyste og demokratiske overflodssamfunn fins tragedien og lidelsen ubehagelig nærme, for eksempel i form av familievold hos den lille familien i naboleiligheten, i vårt nabolag, i vår krets. Tidligere var vi mer skjermet. Media skrev ikke om kvinnemishandling eller seksuelle overgrep. Det som skjedde innenfor husets fire vegger var beskyttet av «privatlivets fred». Jeg husker fra min tid i politiet at vi på 70- og 80-tallet verken forsto omfanget av familievolden eller den dramatiske livssituasjonen mishandlede kvinner levde i. Sakene ble lettvint løst ved at det ble anført tre små bokstaver i vaktjournalen etter at patruljen hadde vært på stedet, ops (ordnet på stedet.) Mannen ble satt i arresten over natta og tilbake til hjemmet dagen etter. Det var det. Problemet var løst, trodde man. De fleste benektet at «alminnelige» mennesker kunne begå overgrep mot barn. Seksualforbryteren var et tilbakestående monster, ikke idrettslederen, presten eller læreren. At mennesker i alle sosiale lag av befolkningen begår seksuelle overgrep mot barn, er tungt å vite om, men denne bevisstgjøringen er nødvendig for å kunne gripe fatt i overgrepene og gjøre noe med problemet. Vi vet alle mer om vold i hjemmet, incest og misbruk av barn enn vi gjorde for 10 år siden. Vi våger å vite. Men våger vi å handle? Når det gjelder privatlivets fred, er det et stort hull i nettet av lover og regler som regulerer livene våre. Et lovtomt rom. Et rom hvor overgrep får lov til å skje fordi vi lukker øynene. Et sted hvor de mest vergeløse lider i stillhet, uten den beskyttelse som samfunnet gir alle andre. Politiet kaller det mørketall. Knuste håp og brustne drømmer. Makt og avmakt. Man aner, man frykter, men så lenge man ikke vet, gjør man ingenting. Det er ikke nødvendig å kunne bevise hva som har skjedd og hvem som er skyldig. Det er det politiets jobb å finne ut. Men det er en moralsk plikt å gå til de ansvarlige myndigheter med sin bekymring, med sin tvil og sin tro, når man aner ugler i mosen. I mange tilfeller er det også en juridisk plikt å melde fra. Flere yrker har lovbestemt plikt til rapportering hvis de mistenker alvorlige overgrep. Men privatlivets fred står sterkt. Det hegnes om hjemmets lune hygge også når den tar form av terror og grov kriminalitet. Så ille kan det vel ikke være? Jo, det kan være verre. Kvinner blir drept. Barn ødelegges for livet. Utfordringen er å våge å melde fra. Når det gjelder trafficking er det enda vanskeligere. Det er naivt å tro at dette er et storbyfenomen som bare fins i Oslo. Mange av jentene er også svært unge. De fleste steder har politiet ikke satt vesentlige ressurser inn på å avdekke denne prostitusjonsvirksomheten, som er ulovlig hvis noen utnytter jentene eller de er under 18 år. Likevel er det avdekket ulovlig prostitusjon i form av trafficking mange steder i landet - virksomheten blomstrer. Og jentene er ofte svært unge. Vi kan ikke tolerere at politiet ikke avdekker forholdene, at hjelpeapparatet ikke straks er på pletten. Og det er hjerterått å utnytte jentene. Trafficking drives ikke i et vakuum. Den er ikke usynlig. Det skjer i nabolaget, i boligblokka, på hotellet du jobber. Kundene syns. De ser akkurat ut som folk flest. Jentene syns. De ser akkurat ut sånn som vi har sett i dokumentarfilmene fra Øst-Europa og på Strøket i Oslo. Politiet er avhengig av at noen bryr seg, at noen ikke aksepterer utbytting og overgrep mot fattige jenter. Meld fra! Ann-Kristin Olsen Fylkesmann i Vest-Agder og medlem av Redd Barnas representantskap «Vi kan ikke tolerere at politiet ikke avdekker forholdene, at hjelpeapparatet ikke straks er på pletten. Og det er hjerterått å utnytte jentene.» 6 redd barna magasinet redd barna magasinet 7

5 Nytt faddertilbud: Følg arbeidet i ett land Redd Barna-fadderne kan nå få følge arbeid og barn de er med på å støtte, i ett bestemt land, forteller prosjektleder Liv Jørgensen. Her svarer hun på spørsmål om det nye tilbudet. TEKST: ellen hofplass FOTO: redd barna Hva består det nye faddertilbudet av? Faddere som ønsker det, kan nå få tilsendt nyhetsbrev tre ganger i året med nytt fra arbeidet vårt i ett bestemt land. De får også følge utviklingen til ett av barna over tid. Dette barnet representerer alle barna som Redd Barna arbeider for. Betyr tilbudet at Redd Barna går bort fra prinsippet om ikke å ha fadderskap for enkeltbarn? Nei, det gjør det ikke. Fadderne støtter fremdeles i fellesskap alle barna vi når. De barna som fadderne kan følge tett på, er ikke personlige fadderbarn som fadderne kan brevveksle med, sende gaver eller besøke. Alle faddere som følger samme land, vil få den samme informasjonen om land, prosjekt og barn. Hvordan blir representantene for barna valgt ut? Vi følger Redd Barnas arbeidsprinsipp om å involvere barna selv. De er med på å velge ut sin representant etter retningslinjer de får. Dette synes barna er en rettferdig måte å gjøre det på. Skolen, førskolen eller barneklubben får også tilsendt faddermateriellet som blir laget, slik at alle barna får ta del i det. Hvordan blir personvernet ivaretatt? Foreldrene eller foresatte gir skriftlig tillatelse til vi kan formidle opplysninger som ikke er sensitive om barnet og familien, til våre faddere. Vi beskytter også barnas identitet ved kun å bruke fornavnet og ikke oppgi navn på bosted. Får barnet som velges eller familien noen form for belønning for å delta? Nei, det ville være urettferdig overfor andre Fadder i redd barna barn og familier som kan ha like store behov. Men både barnerepresentantene og familiene deres synes det er positivt at de også kan bidra til at flere barn får et bedre liv ved å dele sine erfaringer med fadderne. Hvorfor tilbys Redd Barna-fadderne en slik oppfølging nå? Spørreundersøkelser blant fadderne viser at en del av dem ønsker en nærere og mer konkret oppfølging av det de er med på å støtte. Med det nye opplegget vil de få muligheten til å følge et land, et prosjekt og barn tettere på. Hvorfor tilbyr dere bare trykt materiell i posten? Mange faddere foretrekker å få materiellet i posten. Men fra høsten av vil vi også tilby informasjonen på nye faddersider på nettet. Hvor går fadderbidragene? Fadderbidragene går til Redd Barnas arbeid for barn verden over, blant annet til arbeidet som fadderne får informasjon om. Vi hjelper der behovet er størst, og bruker pengene effektivt slik at vi kan nå mange barn. Hvor mange barn drar nytte av Redd Barnas arbeid? I 2007 nådde vi mer en 2,8 millioner barn. Ved hjelp av faddernes bidrag kan Redd Barna blant annet gi skolegang til hundretusener av barn som ellers ikke ville fått muligheten. Dette er barn som lever i krigsrammede områder, jenter, barn med funksjonshemninger, barn som arbeider og fattige barn. Fadderne bidrar også til at kvaliteten på undervisningen kan heves slik at barna faktisk lærer noe. Hvor viktig er fadderne for Redd Barna? Fadderne er de viktigste bidragsyterne vi har. Nytt faddermateriell: Prosjektleder Liv Jørgensen viser velkomstmapper fra Etiopia, Nicaragua og Nepal. I 2007 bidro fadderne med 110 millioner kroner. Faddernes faste bidrag gjør oss i stand til å planlegge arbeidet framover. Derfor vil vi gjerne vise dem at de både gjør en stor forskjell i enkeltbarns liv, og at de er med på å endre grunnleggende forhold for å bedre barns levevilkår og slik oppfylle deres rettigheter. Fakta Nytt faddertilbud Dette får du tilsendt: en velkomstmappe med presentasjon av landet, barnerepresentanten og prosjektet barnet deltar i nyhetsbrev tre ganger i året med nytt om arbeidet og barnerepresentanten Redd Barna Magasinet fem ganger i året med bred informasjon om Redd Barnas arbeid ute og hjemme Lyst til å bli Redd Barna-fadder? Registrer deg på eller ring kundesenteret, tlf Allerede Redd Barna-fadder? Ønsker du å få det nye materiellet tilsendt i posten, send en e- post til post@reddbarna.no og oppgi hvilket land du vil følge (Etiopia, Nepal eller Nicaragua). Eller ring kundesenteret, tlf Barnerepresentant Nicargua: Ever Josué, ni år «Jeg liker å skrive, male, lese, se tegnefilmer og leke med roboten min» Nicaragua er ett av landene fadderne nå kan velge å følge i det nye faddermateriellet. De får nytt om arbeid og barn de er med på å støtte, og kan også følge utviklingen til ni år gamle Ever Josué, som representerer alle barna. Ever Josué bor sammen med moren sin og en eldre søster i en liten by sydøst for hovedstaden Managua. Han går i første klasse, og er kjempestolt av å være representant for barna i Nicaragua. Ever Josué er rammet av cerebral parese. De siste åtte årene har han fått behandling én gang i uka ved et senter der barn med spesielle behov får medisinsk og psykososial oppfølging. Ever Josués familie er en av familier med funksjonshemmede barn som kjemper for disse barnas rettigheter med støtte fra Redd Barna. Fadderne kan følge utviklingen til Ever Josué og prosjektet han deltar i, videre, og også annet viktig arbeid de er med på å støtte. I 2007 nådde Redd Barna ut til barn i Nicaragua med konkrete tiltak. Barnerepresentant Nepal: Asmita, åtte år «Det jeg liker aller best i hele verden er å gå på skolen og lære!» Nepal er et annet land der fadderne kan følge arbeid og barn de er med på å støtte. Her er det åtte år gamle Asmita som representerer barna som drar nytte av arbeidet, og som fadderne får følge framover. Asmita bor sammen med familien sin i en liten landsby i den nordøstlige delen av landet. Familien lever av å selge bøffelmelk, geitekjøtt og jordbruksprodukter. Asmita må hjelpe til hjemme, men får nå også gå på skolen. Hun går i andre klasse, og er også med i en barneklubb som Redd Barna støtter. Mange fattige barn i Asmitas landsby gikk ikke på skolen tidligere, men Redd Barna har bidratt til at alle barna i landsbyen nå stiller til skolestart. Fadderne kan følge utviklingen til Asmita og prosjektet hun deltar i, videre, og også annet viktig arbeid de er med på å støtte. I 2007 nådde Redd Barna ut til barn i Nepal gjennom ulike tiltak; av dem var jenter. Barnerepresentant Etiopia: Legesu, fem år «Jeg gleder meg sånn til å begynne på skolen!» Etiopia er det tredje landet der fadderne kan følge med i Redd Barnas arbeid og se hvordan fadderstøtten nytter. Representanten for barna i Etiopia er fem år gamle Legesu, som fadderne kan følge framover. Legesu bor sammen med mor, far og en storesøster i en landsby i Nord-Etiopia. Faren er fulltids vever og arbeider hjemme ved veven hele dagen. Moren steller hjemme, men selger også tråd som hun spinner. Legesu hjelper til med å hente vann og har nettopp lært å vaske klærne sine. Legesu er ett av femti barn som går på den nye førskolen Redd Barna støtter i landsbyen. Her får barna utvikle seg og lære grunnleggende ferdigheter før de begynner på skolen. Fadderne kan følge utviklingen til Legesu og prosjektet hun deltar i, videre, og også annet viktig arbeid de er med på å støtte. I 2007 nådde vi over barn gjennom ulike tiltak i Etiopia. 8 redd barna magasinet redd barna magasinet 9

6 Handel med barn Barn til salgs Handel med barn er et voksende problem som rammer barn over hele verden. Noen tjener store penger på å utnytte barn. Heller ikke i Norge går vi fri. 10 redd barna magasinet redd barna magasinet 11

7 Handel med barn Måtte kjøpe sin egen datter Da svigermoren tok datteren hans for å selge henne i Hellas, kjøpte Robert Ymeri (24) henne selv. Nå går han fra dør til dør for å hindre salg og utnyttelse av albanske barn. TEKST: JON MARTIN LARSEN FOTO: LUCA KLEVE-RUUD Reddet: De er svært fattige, men lykkelige for å ha hverandre. Robert har endelig datteren Pamela hjemme hos seg, og huser også sin nye kjæreste, søsknene sine og søsterens barn. ALBANIA: De er svært fattige, men lykkelige for å ha hverandre. Robert har endelig datteren Pamela hjemme hos seg, og huser også sin nye kjæreste, søsknene sine og søsterens barn. Ingen vet helt sikkert hvor mange barn som er tatt ut av Albania de siste årene, men det er snakk om tusenvis siden kommunistregimet falt i Utover 90-tallet ble barn kidnappet av fremmede for å bli solgt til prostitusjon og tvangsarbeid. Senere har foreldrene oppdaget inntektspotensialet som ligger i barna sine. Nå er det de som sender barna sine på gaten både i Albania og i utlandet. Tvangsgiftet Da Robert vokste opp, arbeidet hele familien ulovlig i Hellas. 15 år gammel ble han tvunget til å gifte seg med en fire år eldre jente. Jeg visste ikke så mye om verden, jeg var liten og visste bare hvordan jeg spilte på trekkspill. Plutselig fikk jeg ansvaret for en kone, og snart også for svigerforeldre, forteller Robert. Først senere fikk Robert vite at svigermoren prostituerte både seg selv og døtrene sine. Roberts kone slapp unna først da hun giftet seg. Min kone ble gravid, og jeg husker godt den dagen jeg hadde spart nok penger til å «Da jeg kom hjem til den lille leiligheten var den tom. Jeg sto med kjolen i hendene og visste ikke hvor de hadde dratt eller med hvem.» kjøpe en nydelig kjole til min nyfødte datter. Da jeg kom hjem til den lille leiligheten var den tom. Jeg sto med kjolen i hendene og visste ikke hvor de hadde dratt eller med hvem. Han fikk høre at kona nå jobbet på en klubb, og at svigermoren jobbet for å selge barnebarnet sitt til noen grekere. Hun ville ha drakmer for datteren min. Jeg var heldig om jeg tjente drakmer dagen med trekkspillet mitt. Jeg valgte til slutt å ta alle pengene og alt gullet jeg kunne finne hjemme hos mine egne foreldre og betale henne, sier han. I dag kan et barn koste rundt euro kroner. Ble eneforsørger Robert reddet datteren og flyttet tilbake til Albania med den vesle jenta. Kona forsvant, og Robert fikk etter hvert ansvar også for sine søsken. Det er et stort ansvar og vi er fattige, men jeg arbeider i det minste for meg selv, sier Robert. Han arbeider hele dagen for å brødfø familien sin. Maten går fra hånd til munn, men i de korte periodene magene er mette går Robert fra dør til dør i nabolaget for å advare mot menneskehandel. Helt tilfeldig fikk han kontakt med noen hjelpearbeidere som holder åpen skole for sigøynerbarn i området. Skolen er støttet av Redd Barna, og Robert og noen andre voksne får veiledning i å snakke blant annet om handel med barn. Hvordan tar folk imot deg? Jeg kjøper en pose kaffe for egne penger og har med når jeg banker på dørene. Kaffen får folk til å sette seg ned for å lytte og prate, sier Robert med et smil. 12 redd barna magasinet redd barna magasinet 13

8 Handel med barn Handel med barn vår tids slavehandel Menneskehandel er et globalt og grenseoverskridende problem. Barn utgjør nesten 30 prosent av alle som utsettes for menneskehandel. TEKST: RAGNHILD SOFIE RYGG FOTO: Luca kleve-ruud Det er beregnet at 1,2 millioner barn hvert år blir handlet med rundt om i verden. Ifølge FN har menneskehandel passert narkotikahandel som den nest største illegale økonomien i verden, etter handel med våpen, og blir omtalt som vår tids slavehandel. Handel med barn er et alvorlig brudd på barns rettigheter og er derfor et prioritert område for Redd Barna både i Norge og i våre mange programland, sier Redd Barnas rådgiver for vold og overgrep, Lise Bjerkan (bildet). Redd Barna har i mange år arbeidet med bekjempelse av handel med barn, og har opparbeidet betydelig kunnskap om forebyggende og rehabiliterende tiltak. I Mosambik, hvor handel med barn blir et stadig mer synlig problem, har vi inngått et strategisk partnerskap med den norske ambassaden for å redusere omfanget. I tillegg rapporteres det om økende politisk vilje til å delta i kampen mot handel med barn i programland som Albania og Kambodsja, forteller hun. Barn spesielt sårbare Det er enkelt å manipulere og opparbeide seg tillit til barn. Barn kan vanskelig flykte fra voksne de er knyttet til, og de kan ikke alltid stole på familiens beskyttelse. Barn som er ofre for menneskehandel, kommer gjerne fra fattige familier som ikke er i stand til å gi dem nødvendig omsorg, støtte eller beskyttelse. I mange tilfeller har barn som er ofre for menneskehandel også tidligere vært utsatt for overgrep eller ulike former for utnytting. I mange land blir ikke alle barn offisielt registrert og de har dermed ikke rett til utdannelse, helsetjenester, barnevern eller andre beskyttelsesmekanismer. Norge må støtte tiltak som fokuserer på å sikre registrering av alle barn, sier Bjerkan. Skam og skyld Bjerkan forteller at barn som er ofre for menneskehandel beskriver skam, skyld og lav selvfølelse, samt en opplevelse av å bli stigmatisert i ettertid. Hun sier at i de tilfeller der bakmannen var en person de stolte på og hadde et nært forhold til, følte de seg sviktet og lurt. I Redd Barnas rapport «Children speak out» (2007) kommer det fram at barn som er ofre for menneskehandel, ofte mangler voksne, stabile omsorgspersoner, og at de opplever sitt forhold til voksne (foreldre, lærere og hjelpeapparatet) som preget av mangel på tillit. Barna forteller at de ofte må stole på fremmede, bekjente og mer eller mindre tilfeldige venner for å klare seg noe som gjør dem sårbare for utnytting. Mange av barna sier også at de ikke kjenner til systemer eller institusjoner som kan støtte eller beskytte dem. Viktig å lytte til barna Barns stemme og erfaringer må aktivt trekkes inn i politikkutforming som berører denne typen utnytting sier Bjerkan. Barna selv er de som best kan beskrive egne erfaringer og sette ord på behov og ønsker for beskyttelse og omsorg. Barns deltakelse og åpenhet bidrar til å skape holdningsendringer og bryte ned stigma og fordommer forbundet med ulike former for utnytting, Beskyttelse av hjemsendte ofre Redd Barna krever at Norge, som mottakerland, må etablere kontakt med instanser som har ressurser og kompetanse til å rehabilitere og beskytte barn som blir sendt hjem. Norge må bidra til at det utvikles kurs for hjelpeapparat og andre voksne som møter barn utsatt for menneskehandel slik at de på best mulig måte kan ivareta barnas behov, fortsetter Bjerkan. Samarbeid Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet mot handel med barn. Nå oppfordrer Redd Barna Regjeringen til ta opp denne problematikken i bilaterale møter med stater som er kilde-, transitt- og/eller mottakerland for barn utsatt for menneskehandel. Arbeidet må også prioriteres i ulike internasjonale organer der Norge spiller en aktiv rolle blant annet i samarbeid om fredsbevarende operasjoner, avslutter Redd Barnas rådgiver på vold og overgrep, Lise Bjerkan. Fakta Hvordan definere menneskehandel med barn? Den norske straffelovens 224 definerer handel med barn som utnytting av barn til a) prostitusjon eller andre seksuelle formål, b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, c) krigstjeneste i fremmed land eller d) fjerning av vedkommendes organer. Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi definerer «salg av barn» som «enhver handling eller transaksjon der et barn overføres fra en person eller gruppe personer til en annen mot betaling eller enhver annen motytelse». FNs protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (Palermo-protokollen), definerer handel med barn som «rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av et barn med sikte på utnytting». MANGLER BESKYTTELSE: Barn som er ofre for menneskehandel, kommer gjerne fra fattige familier som ikke er i stand til å gi dem nødvendig 14 redd barna magasinet redd barna magasinet 15 omsorg, støtte eller beskyttelse.

9 «De prøvde å dra venninnen min inn i bilen» Det handler om hvor skremt et lite barn blir av å høre den svake tikkingen som kjennetegner motorlyden fra Mercedeser bilene som stjal barn fra Kucova. TEKST: JON MARTIN LARSEN FOTO: LUCA KLEVE-RUUD Kucova: En gang var Kucova kjent som en av de mest utviklede byene i Albania. Rik på olje og kraftproduksjon. Alle hadde jobb og mat på bordet. Og barna sine hos seg. Etter kommunismens fall i 1991 har byen falt sammen. Jeg var bare ni år, sier Florida. 15-åringen husker seks år tilbake i tid, til den gangen kolonner av svarte Mercedeser med sotete vinduer kjørte i skytteltrafikk mellom Kucova og hovedstaden Tirana. Sjåførene fraktet ikke lenger oljemagnater og andre forretningsfolk, som rømte byen da kommunistene mistet grepet i Albania i Varene var Kucovas barn. Venninnen min var vel bare seks år. En bil stoppet like ved oss, og noen fremmede bød oss is og søtsaker. De prøvde å dra venninnen min inn i bilen, men jeg klarte å holde henne igjen. Bilen fortsatte nedover gaten hvor de stoppet og tok med seg noen andre, forteller Florida stille. Hver eneste familie rammet Kucova by har litt over innbyggere. Et overslag viser at nærmere to tusen barn forsvant fra Kucova-regionen i løpet av 90-tallet. Det fortelles at hver eneste familie her er utsatt for menneskehandel. Det er ikke bare jentene som får merke konsekvensene av de voksnes sorg og desperasjon. 18 år gamle Elton forteller at voksne lot sin frustrasjon gå ut over barna. I dag vet Elton at voksne ikke skal slå barn, mye takket være et ungdomssenter som Redd Barna bidro til å opprette for tre år siden. Senteret er fortsatt det eneste som holder åpent for byens unge. Handel med barn Vi trengte et sted hvor barn kunne komme sammen for å snakke om det de opplever her, sier Elton, som i dag leder senterets styre. Han legger ikke skjul på at en av senterets viktigste oppgaver er å forsøke å beskytte jevnaldrende mot utnyttelse og menneskehandel. Vi innser at vi må hjelpe hverandre, sier han. Fortsatt blir barn borte Det er blitt vanskeligere for menneskehandlere å hente barn i Kucova, men fortsatt skjer det. Handelen med barn er blitt mer sofistikert og mer skjult. Menneskehandlerne er blitt smartere. Da må vi også bli smartere, sier Elton. Mellom sytti og to hundre ungdommer er innom senteret hver uke. Her gjør de lekser og spiller spill, men også rollespill med vanskelige situasjoner og debatter rundt problemer med menneskehandel og seksuell utnyttelse. Vi vet at vi er i faresonen. Vi må ikke la oss lure, og må snakke med hverandre om grensesetting, seksualitet og seksuell utnyttelse, sier Elton. Elton vet også om jenter som er reist til Italia for å «søke lykken». De fleste av disse jentene hadde knapt grunnskoleutdannelse før de forsvant, ofte lokket av gårde med drømmen om å bli frisør i Tirana, servitør i Athen eller kanskje flyvertinne for Alitalia. Kommunen har lovet å overta finansieringen av ungdomssenteret når Redd Barna en gng trekker seg ut. Etter mer enn 15 år med menneskehandel med barn sier også myndighetene i Kucova stopp. KLAR STRATEGI: - Menneskehandlerne er blitt smartere. Da må vi også bli smartere, sier Elton (til høyre) og de andre ungdommene ved senteret som Redd Barna støtter i Kucova. Redder unge fra menneskehandel TIRANA: - Redd Barna har reddet barn og unge fra menneskehandel i Albania. Vi håper å kunne forsette tiltakene som drives via lokale prosjekter. Hvis norske myndigheter mener noe med arbeidet mot såkalt trafficking, bør de ikke trekke støtten til dette arbeidet nå. TEKST: JON MARTIN LARSEN OG ELIN TOFT Veslemøy Nærland leder Redd Barnas arbeid mot handel med og utnyttelse av barn på Balkan. Blant annet støtter Redd Barna et dagsenter i Tirana og et ungdomssenter i byen Kucova i Albania. Internasjonale forpliktelser om handel med mennesker er ikke synlige på gateplan i Tirana. Dagsenteret for sigøynerbarn er det eneste tiltaket for de mest utsatte barna. Det er ikke bedre i resten av Balkan heller. Utsatte barn Barna på dagsenteret er svært utsatt for å bli plukket opp av menneskehandlere og utnyttet til tvangsarbeid og prostitusjon. Dette blir slått fast i en omfattende studie, delfinansiert av Utenriksdepartementet, som Redd Barna har utført på Balkan. Hele planen var å lære mer om hvordan vi kan beskytte sårbare barn som er minoriteter, lever på gata eller i institusjoner. Vi håper å få mulighet til å sette lærdommen ut i livet gjennom et treårs oppfølgingsprosjekt. Men da trenger vi fortsatt økonomisk bidrag fra UD og andre bidragsytere som Sida og Oak Foundation, sier Nærland. Barnevern Redd Barna-studien viser at det er de lokale hjelpetiltakene som fungerer best mot handel med barn. Men det er ikke dit den utenlandske pengestrømmen går. Og nå risikerer Tirana å miste det eneste tiltaket for disse barna. Utviklingshjelpen til Balkan går til infrastruktur, demokratibygging og de statlige institusjonene som politi og rettsvesen, sier Veslemøy Nærland. De fleste organisasjoner arbeider der pengene er, og pengene blir fordelt etter politiske beslutninger. Utenriksdepartementet skal ha ros for støtten de har gitt så langt, men også vi må avslutte om støtten trekkes, sier Nærland. Arbeidet er nå i gang med å hjelpe kommunale myndigheter til å etablere barnevern i seks kommuner de første barnevernskontorene i Albania. Vi håper dette prosjektet kan bidra til å ansvarliggjøre lokale myndigheter i arbeidet mot trafficking og overgrep mot barn, sier Nærland. Fakta PASSER PÅ HVERANDRE: Hver eneste familie skal ha blitt utsatt for menneskehandlere i Kucova-distriktet fra kommunismens fall i 1991 til Fremdeles forsvinner barn og unge, og barna prøver å passe på hverandre. Redd Barna i Albania Redd Barna har vært i Albania siden Kosovokrisen i 1999 og er en av svært få organisasjoner som hjelper utsatte barn. Mange andre organisasjoner har trukket seg ut og pengestøtten til sosiale tiltak er sterkt redusert. 16 redd barna magasinet redd barna magasinet 17

10 Slåss mot handel med barn Handel med barn Stian Vatnedal kjemper på mange fronter for barn som er utsatt for menneskehandel. Det finnes barn i Norge i dag som er utsatt for menneskehandel. Men det norske samfunnet gjør altfor lite for å hjelpe disse barna. De blir ikke sett, sier Vatnedal. TEKST: ELIN TOFT FOTO: LUCA KLEVE-RUUD Ingen vet nøyaktig hvor mange barn som utsettes for menneskehandel i Norge. Men at de finnes, er det ingen tvil om. Det kan dreie seg om asylsøkere, barn som oppholder seg illegalt i Norge eller barn som er her under dekke av å være turister. Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere kom i løpet av to år med 80 bekymringsmeldinger om mulige ofre for menneskehandel. Offentlige instanser svikter Det er helt nødvendig å jobbe mot menneskehandel på alle fronter. Vi må for eksempel se på asylpolitikken vår, forholdene på asylmottakene, forebyggende tiltak i barnas hjemland og hvordan «markedet» fungerer. Handel med mennesker er ikke bare en politisak, understreker Stian Vatnedal, som er leder for Redd Barnas HVISK-prosjekt mot handel med barn. Han understreker at første bud er å behandle barna som er utsatt for menneskehandel som barn med egne rettigheter. Norsk lov for barn under 18 år gjelder for alle barn på norsk jord, uansett bakgrunn. Barna som er utsatt for trafficking ignoreres ofte av norske, offentlige instanser. Konsekvensen er ofte at de kommer raskt tilbake i «jobb» igjen. Det er vår plikt å innfri barns rettigheter, blant annet for beskyttelse mot bakmenn. Men det offentlige som skulle beskytte barn svikter. Når norsk politi velger å ikke etterforske saker, er det for dårlig. Når barnevernet ikke undersøker saker ordentlig men konkluderer på tynt grunnlag, er det svik, sier Vatnedal. Ingen unnskyldning Stian Vatnedal tok først utdanning som gartner, og ville bli noe innen landbruk. Men i stedet for å stelle sarte planter, ble han barnevernspedagog med ungdom i drift som spesialområde. Fakta Stian Valtnedal (34) Stilling: Rådgiver i Redd Barna, ansvarlig for HVISK-prosjektet Sivil status: samboer Erfaring: Har jobbet på Barnevernsvakta i Oslo, i Sør-Sudan for Redd Barna og i et engelsk ungdomsfengsel. Interesser: kickboksing (sølv i NM), hopper i fallskjerm Sist leste bok: Quisling. En norsk tragedie av Hans Fredrik Dahl. Det er ikke så lang vei fra ungdom i drift til grønne planter de har faktisk noen likhetstrekk. Begge er levende vesener som blant annet trenger godt stell og mye omsorg, smiler Vatnedal. På fritiden er han instruktør i kickboksing og ivrig fallskjermhopper. Stian Vatnedal kom borti menneskehandel da han jobbet på Barnevernsvakta i Oslo. Et av problemene med såkalt trafficking er at foregår helt i det skjulte, at det er et nytt problem og at offentlige instanser ikke evner å forholde seg til problemet på en god måte. Men det er ingen unnskyldning for å late som om problemet ikke eksisterer, sier Vatnedal. KREVER HANDLING: Vi kan ikke late som om handel med barn ikke eksisterer i Norge, mener Stian Vatnedal, som krever handling av norske offentlige instanser i møte med et økende problem. På fritiden kjemper Vatnedal på andre arenaer som instruktør i kickboksing. Men hva er egentlig handel med barn? Straffeloven 224 sier at dersom et barn utnyttes som prostituert, blir seksuelt utnyttet, er utsatt for tvangsarbeid, utnyttes til å utføre tjenester, er utsatt for organrøveri eller tvunget til krigstjeneste, er det snakk om menneskehandel. Dette kan også omfatte barn som er kommet til Norge for å tjene bakmenn ved å drive kriminell virksomhet, tigging og gateartisteri, sier Stian Vatnedal. Redd Barna legger til definisjonen: Når utnyttelsen bryter barns rett til skole, fritid, lek og omsorg, er utnyttelsen så alvorlig at den kan defineres som menneskehandel. Men «tvangsarbeid og tjenester» kan jo omfatte mange barn? Vi må skille mellom de ungene som går med avisen, tjener penger til en klassetur eller som jobber sammen med foreldrene på et småbruk eller i en familiebedrift, og de som blir grovt utnyttet av voksne. Når barn blir redskaper for voksnes inntjening, kan det være snakk om menneskehandel. Vi regner dessuten at tvang og forledelse (lureri) er det samme. Kjenner bakmennene Hvordan har barn det som kommer til Norge gjennom menneskehandel? Stian Vatnedal har sett det på nært hold, og beskriver en parallell verden der barna står utenfor samfunnet og ikke får del i offentlige goder. Noen familier har betalt bakmennene for reisen til utlandet for barnet, og kommer aldri ut av gjelda. Dermed kommer barna i et avhengighetsforhold til bakmannen. Hva vet vi om bakmennene? De er ofte voksne med et nært forhold til barnet. En del foreldre er både naive og desperate, og tror at bakmenn kan skaffe barnet en god jobb og en framtid. Det er ikke bare kriminalitet, men også fattigdom som driver fram handel med barn. Samtlige barn i Norge som har vært utsatt for menneskehandel, har kommer fra fattige land. Uten rettigheter I fjor startet Redd Barna HVISK, som Stian Vatnedal har hatt i oppdrag å utvikle. HVISKprosjektet skal bidra til å stanse menneskehandel og hjelpe de som blir identifisert som ofre her til lands. Nettsiden no/ er mye besøkt. Vatnedal har holdt mange foredrag landet rundt, og får mye respons fra publikum. Mandatet er å synliggjøre barn som ofre for menneskehandel. Det er ingen lett jobb. Voksne kvinner egner seg best til det typiske bildet av ofre. For barnevern og offentlige etater er handel med barn nok en utfordring og post på budsjettet, er Vatnedals erfaring så langt. Han legger til: Det viktigste jeg har erkjent gjennom arbeidet med menneskehandel, er at de fleste barn heldigvis har rettigheter. Men noen barn har overhode ingen rettigheter, blant annet de som er ofre for menneskehandel. Det er de som trenger vår hjelp. Ta kontakt Er du bekymret for et barn som kanskje er offer for menneskehandel, kan vi gi deg råd om hva du kan gjøre for at barnet skal få hjelp. Ta kontakt, så får du vite mer. Du kan enten ringe oss gratis på eller sende oss beskjed, så kontakter vi deg. Dette er HVISK Hvisk er en forkortelse for Hjelpe, Vite, Informere, Sikre og Koordinere. Dette er viktige nøkkelord for prosjektet når det gjelder barn som utsettes for menneskehandel i Norge. I første omgang er Hvisk et treårig prosjekt, som skal bygge opp et lavterskelkontaktpunkt for barn som er blitt handlet med eller som står i fare for å bli handlet med. Men også fagfolk og voksne som kommer i kontakt med barn de mistenker kan være ofre for menneskehandel er målgruppe for prosjektet. Les mer på 18 redd barna magasinet redd barna magasinet 19

11 Skoleprosjekt Lærer til Nepal med Redd Barna I nepal: Jeg kunne knapt tro at det var sant da jeg fikk vite at jeg skulle til Nepal, sier Mona Hermansen. Hun er lærer på Jeriko skole i Oslo, som har vært Redd Barna-skole i mange år. Besøk et prosjekt Redd Barna inviterer Redd Barna-skoler til å søke om å få sende en lærer til ett av landene Redd Barna arbeider i. Den som velges ut reiser i en gruppe sammen med en Redd Barna-ansatt og to medlemmer av Redd Barnas informasjonskorps. Gruppen vil reise til Uganda, med forbehold om at sikkerhetssituasjonen tillater det. Reisen vil vare i om lag 10 dager og finner sted i august Uganda er et av fokuslandene i Redd Barna sin store kampanje ABC redder barna, se mer på Redd Barna lager et faglig program for oppholdet, der fokus er på barns rettigheter og oppvekstforhold, samt innsikt i hvordan Redd Barna jobber. Redd Barna-skoler har fått tilsendt brev med mer informasjon. Dersom dere har noen spørsmål kan dere kontakte Redd Barna i deres region eller Ina Bøe på telefon Husk søknadsfrist 9. mai! Bli Redd Barna-skole! Hvert år tilbyr Redd Barna undervisningsmateriell som bygger på Kunnskapsløftet. Skolemateriellet er knyttet til barns rettigheter og økt forståelse for andre kulturer, og kan bestilles av alle skoler. Skoler som ønsker et tettere samarbeid med Redd Barna, kan bli en Redd Barna-skole og få: pedagogisk materiell gratis mulighet til besøk fra Redd Barna Redd Barna Magasinet 5 ganger i året jevnlig rapportering fra Nepal Til gjengjeld holder skolen innsamling for Redd Barna en gang i året eller er Redd Barna-fadder. Skolen vil kunne følge Asmita på 8 år fra Nepal. To ganger i året får dere brev med informasjon om prosjekter Redd Barna støtter i landet, og om hvordan det går med Asmita.Ved årsskiftet kommer det en nyttårshilsen til skolen. Ta kontakt med Redd Barnas kundesenter på for å registrere din skole! I fjor ble Mona Hermansen plukket ut til å reise med Redd Barna til Nepal. En sterk og flott opplevelse, sier Mona, som anbefaler andre lærere å søke på årets reise til Uganda. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: PRIVAT Hvert år arrangerer Redd Barna studieturer for lærere til ulike land. Lærerne reiser sammen med noen frivillige fra Redd Barna, og det er lagt opp til spennende og krevende turer. Alle lærere som arbeider på skoler som samarbeider med Redd Barna kan søke. I år går turen til Uganda. Mona har lenge vært engasjert i internasjonale spørsmål og barnerettigheter, og drømte om en mulighet til å reise ut i felt. Jeg kunne knapt tro at det var sant da jeg fikk vite at jeg skulle til Nepal, sier Mona. Hun er lærer på Jeriko skole, som har vært Redd Barna-skole i mange år. Skolebesøk og barneklubber Mona syntes det mest spennende med Nepal-turen var å møte barna under skolebesøk. Gruppen var på to skoler, og besøkte også flere barneklubber. Skolene var blitt mer barnevennlige etter at Redd Barna hadde jobbet med dem, blant annet hadde lærene helt sluttet å slå barna. De hadde også fått mer skoleutstyr, som bøker, tepper og benker, forteller Mona, som møtte mange oppegående og engasjerte barn, spesielt i barneklubbene. En barneklubb gjorde særlig inntrykk på henne. Her var barna mellom ni og tretten år, og hver fredag etter storefri arrangerte de ting som quiz, sangkonkurranser eller opplæring i førstehjelp. Barna engasjerte seg også sterkt imot barnebryllup. Noen jenter fra klubben gikk hjem til familier og snakket med dem om døtrene for å forhindre at de ble giftet bort. Til sammen har barneklubbene i Nepal klart å stoppe sytten barnebryllup. Sterkt engasjert Møte med barna som jobbet som hushjelper gjorde også sterkt inntrykk. Mange barn fra landsbygda arbeider som hushjelper inne i byene, flere av dem er under ti år. Redd Barna fikk ordnet det slik at barna fikk gå to timer på skolen hver dag. Det var utrolig å se hvor ivrige de var etter å gå på skolen, sier Mona. Etter at Mona kom hjem i fjor høst, har hun vært sterkt engasjert i å få Nepal på pensum på skolen. Hun har vært rundt i alle klassene, og skolen hadde også en hel uke som handlet om Nepal. Vi arbeidet med Nepal på forskjellige måter. Vi leste eventyr fra Nepal, fortalte historier, lagde nepalske masker og øvde inn danser. Hele skolen lærte også en nepalsk sang. I tillegg jobbet vi med hinduisme og buddhisme, sier Mona. Fra innsiden Barna på Jeriko skole har samlet inn penger til nepalske barn ved å arrangere en salgsutstilling for foreldrene, arrangere mini-loppemarked på verdensbarnedagen, og lage Redd Barna-løype, hvor barna blant annet skulle løse oppgaver om Nepal og Redd Barnas arbeid. Nepal har virkelig gjort inntrykk på barna. Mange hilser på meg på nepalsk fortsatt, og ber meg fortelle flere historier. Noen av de minste barna tror faktisk at jeg kommer fra Nepal selv, ler Mona. Hun vil absolutt anbefale andre lærere til å søke om å få reise ut i felt med Redd Barna. Det er en opplevelse som setter spor. Vi reiste ikke som turister, vi fikk se ting fra innsiden, som en Redd Barna-representant. Opplegget var flott og variert, og jeg sitter igjen med sterke opplevelser og mange historier. Hvis man er interessert i å lære om andre kulturer, burde man definitivt søke om å få reise ut med Redd Barna, sier Mona. Redd Barnas magiske tavle: Du har ikke sett maken! I år tilbyr Redd Barna for første gang et digitalt elevhefte for 4.-7.klasse. Den magiske tavlen er inngangsporten til et virtuelt klasserom som tar elevene med Uganda og Nepal. Gjennom film, bilder, tekster og tegninger møter elevene ulike barn fra landene. Tema for materiellet er barns rett til utdanning i land rammet av krig og konflikt ABC redder barna! Redd Barna tilbyr: Storbok i A3 format for 1.-3.klasse fra Nepal Digitalt elevhefte for 4.-7.klasse fra Uganda og Nepal Lærerveiledning med forslag til gjennomføring, med varierte oppgaver og aktiviteter. Plakater og ABC i innsamling I lærerveiledningen er det bakgrunnsinformasjon om FNs konvensjon om barnets rettigheter, Redd Barnas arbeid og betydningen av god utdanning for barn i land rammet av krig. Viktigst av alt varierte aktiviteter og oppgaver knyttet til kompetansemål i læreplanen som kan brukes både til lokale og internasjonale tema. Alt materiellet er gratis! Slik bestiller du: ring vårt kundesenter på gå inn på: Her kan du skrive ut bestillingsskjema eller bestille direkte. 20 redd barna magasinet redd barna magasinet 21

12 Middelhavet Saida Beirut Tripoli Bedawe Libanon Baalbek Shatila Burj Al-Barajneh syria Tyr israel Hvordan opplever barna livet i flyktningleirene? Redd Barna Magasinet har spurt barna selv i tre av de 12 offisielle palestinske leirene i Libanon. Fremd eles på flukt BEIRUT: En liten gutt går gjennom skitne og smale gater i flyktningleiren i Beirut. For 60 år siden flyktet hundretusener av palestinere fra Israel. Fremdeles rammes barna hardt av den uløste politiske konflikten. Smiley (8) er fjerde generasjon palestiner på flukt. I libanon: Elin Toft (tekst) og Karin Beate Nøsterud (foto) Bedawe i Nord-Libanon, som har tatt imot mange flyktninger fra naboleiren som ble ødelagt i kamper mellom den libanesiske hæren og islamske ekstremister sommeren Redd Barna har medlemmer fra sin beredskapsgruppe i denne leiren, og jobber for å gi skole til barn, og unge et pusterom i en vanskelig hverdag. Shatila i Beirut, som sommeren 2006 ble beskutt og bombet av israelske styrker. Redd Barna samarbeider i denne leiren med The Children and Youth Center (CYC), en brukerstyrt organisasjon som arbeider for å forbedre hverdagen til barn og unge i leiren. Burj Al-Barajneh i Beirut, som også ble hardt rammet av den isaelske bombingen i Redd Barna støtter blant annet den uavhengige palestinske kvinnegruppa Women s Humanitarian Organization (WHO) sitt arbeid for barn og ungdom i flere palestinske leire. Fakta Redd Barna i Midtøsten Redd Barna arbeider gjennom sine søsterorganisasjoner for barns rettigheter, uansett etnisk og religiøs bakgrunn, i mange land i Midtøsten: Egypt, Iran, Irak, Israel, Jordan, Libanon, Syria og de okkuperte palestinske områdene i Gaza og på Vestbanken. 22 redd barna magasinet redd barna magasinet 23

13 SMILEY: Han har det mest uskyldige ansikt en kan tenke seg, og lever opp til kallenavnet «Smiley». På et Redd Barna-støttet senter i flyktningleiren Shatila kan Smiley sitte i fred i biblioteket og lese, eller være med på aktiviteter for barn. VÅPEN: Barna i Shatila er preget på ulike måter av den langvarige bombingen av leiren sommeren Noen er stille, innesluttet og redde. Andre er mer voldelige og utagerende mot hverandre. Det vrimler av både lekevåpen og ekte våpen i leiren. Magre kår for Smileys drømmer Åtteåringen Smiley elsker å lære, og har store planer for framtiden: han vil bli barnelege. Men drømmene hans har magre kår i flyktningleiren. Å gå inn i Shatila og de andre palestinske leirene, er som å gå inn i en annen og mørkere verden. Leirene er innelukkede bydeler som har vokst fram gjennom 60 år, og som rommer altfor mange mennesker. Husene er bygd på oppover, slik at solen mange steder ikke når ned på bakkenivå. Kulehull i veggene forteller om mange års borgerkrig og beskytning. Mennesker smyger seg forbi hverandre i de smale gatene, og aggresjonsnivået er høyt. «Det finnes ikke hunder i denne leiren, de kan ikke leve her. Men vi må», snerrer en mann til oss. Luften dirrer av varme og fortvilelse, likevel viser befolkningen stor vilje til å gjøre det beste ut av den vanskelige livssituasjonen. Blir slått Skolene går to skift daglig, er overfylte og har opp til 60 elever i hver klasse. Smiley og medelevene har dessuten et kinkig problem: lærerne slår. Selv Smiley, som er en av klassens beste elever, får daglig smake lærerens vrede. Åtteåringen har selv en teori på hvorfor han blir slått: Det er fordi han er interessert og aktiv i timene, tror han. Vi skal bare sitte musestille og lytte, og ikke si noe. Bare jeg vil låne en blyant, kan jeg få slag. Jeg gråter hver gang fordi det gjør så vondt, innrømmer Smiley. Han jobber hardt med skolearbeidet, forteller han, og tilbringer mye tid på The Children and Youth Center i Shatila. Her får han være i fred med bøkene sine. Her er det ingen som slår. Her er det ingen som prøver å rive i stykker drømmene hans. Venter det verste Redd Barna har vært med helt fra starten av barne- og ungdomssenteret i Shatila. Senteret har prosjekter for unge som har droppet ut av skolen, bibliotek, sportsaktiviteter, kulturtilbud, datakurs og sommerleire. På senteret får barna være barn, og får både leke og lære. Beskyttelse av barn er et hovedfokus for senteret, for barna i leirene er utsatt for mye vold. Det er mye nervøsitet og sinne i leirene. Foreldre begår overgrep, lærere slår barna og folk i gatene er heller ikke særlig snille mot barn. Det er mye knuffing og roping, forteller direktør Mahmoud M. Abbas ved barne- og ungdomssenteret. Han beskriver et samfunn der en del barn tidlig blir aggressive og utagerende. Mange barn bærer drapsvåpen fra de er 6-7 år gamle, sier direktøren og trekker ut en skuff i skrivebordet. Her har han samlet våpen, for det meste kniver, som er tatt fra barn på senteret. Ekstremister Palestinere som vokser opp i dag får et dårligere utdanningsnivå enn forrige generasjon. En av konsekvensene er at det blir lettere for ekstremister å lure og forføre unge, mener Olfat Mahmoud. Hun leder den uavhengige palestinske kvinnegruppen Women s Humanitarian Organization, som støttes av Redd Barna. De er på jakt etter barn, jo yngre, jo bedre. De islamske ekstremistene i Shatila ønsker at vi skal avslutte vårt arbeid for barn og unge, de vil ha dem for seg selv, sier WHO s leder opprørt. Hun er rystet over metodene som disse gruppene bruker de viker ikke tilbake verken for harde trusler eller tilbud om penger. Olfat Mahmoud ser skolen som den viktigste motvekten mot denne trenden. Å gi barn skole, er den beste måten å beskytte dem mot ekstremisme. Og det er den beste investeringen samfunnet kan gjøre. Barna er jo fremtiden! Skolen skal ikke bare være fag, den skal også være frihet og fred, glede og livslykke. Selv vokste Olfat Mahmoud opp som flyktning med utdannede palestinske foreldre som fremdeles hadde håpet om en bedre framtid i behold. Nå har mange voksne palestinere mistet håpet, og de lar sinne og depresjon gå ut over barna. Ungene får tidlig ansvar, særlig jentene, og vokser opp i en atmosfære av undertrykking og vold. Skolen er et livsviktig korrektiv til dette. Håpet er at Smiley vokser opp uten at drømmene blir tatt fra ham. Og at han når målet sitt om å bli barnelege i Shatila. VIRVAR: I flyktningleiren Shatila i Beirut er innbyggere trykket sammen på to kvadratkilometer. Alle slags ledninger henger ned i et virvar. Det finnes verken lekeplasser i leiren eller steder der barn kan leke trygt. 24 redd barna magasinet redd barna magasinet 25

14 VANSKELIG LIV: Syv søsken, mor og far bor på 12 kvadratmeter i en okkupert skole i leiren Bedawe nord i Libanon. De måtte flykte fra en annen leir som ble bombet av libanesiske styrker. SAVNER SKOLEN: - Jeg savner å lære, og savner venner på skolen, sier Badir (13). Livet i leiren er ikke bra, og det er umulig å få sove på grunn av alt bråket til alle døgnets tider, forteller hun. KRIGER: Ali (10) leker krigsleker ustanselig. Det begynte etter bombingen av Beirut i 2006, forteller foreldrene. Det er de andre som begynner. Jeg bare forsvarer meg, hevder den lille krigeren. LEKSELESING MED FAR: Det er fint å sitte her på gata sammen med pappa, for han kan hjelpe oss når vi står fast, sier Ahmad. Han har slått seg ned ved siden av den lille salgsboden til pappa Abed Elatif, og småsøsken vil gjerne også lære. 26 redd barna magasinet redd barna magasinet 27

15 VIL BLI LÆRER: Kholoud (12) liker å hjelpe sine seks småsøsken med leksene. Men å få gjort sine egne lekser er vanskelig når de bor så trangt i flyktningleiren Shatila. Likevel jobber hun iherdig med skolearbeidet. Jeg vil bli lærer! Jeg vil gi neste generasjon utdanning, slik jeg selv har fått det. PREGET: Mona (43) er alene med fem barn. - Barna har sett altfor mye krig. Da Nahr-al-Bared ble angrepet i fjor sommer av den libanesiske hæren, våknet barna til eksplosjoner. Så måtte vi flykte. Barna er fremdeles preget av det de opplevde, sier Mona. Kholoud flyktet fra bombene Kholouds familie har vært flyktninger i Libanon i mer enn et halvt århundre. For knapt et år siden måtte hun og familien hennes nok en gang rømme. Jeg er redd og urolig for vennene mine, sier tolv år gamle Kholoud. I fjor sommer ble flyktningleiren nord i Libanon bombet sønder og sammen. Kholoud vet ennå ikke hva som skjedde med bestevenninnen. Fikk ikke hentet noe Det var en tett befolket flyktningleir som ble omringet av den libanesiske hæren natt til 20. mai sommeren I Nahr Al-Bared presset innbyggere seg sammen, deriblant Kholoud og familien hennes. Den libanesiske hæren var på jakt etter tungt bevæpnete terrorister fra Fatah-al-Islam, som hadde forskanset seg inne i leiren etter et bankran i nabobyen. Kampene varte i 33 dager og la leiren i grus. Jeg sov da bombingen startet. Alle var kjemperedde og løp ut. Etter en stund tok vi tilflukt i en moské, og der gjemte vi oss i flere dager. Vi våget ikke å gå hjem for å hente noe ikke bilder, dokumenter, klær Jeg hadde kjøpt et nytt par sko. Dem fikk jeg aldri brukt. Boikott Nå har Kholoud, mor, far og seks yngre søsken søkt tilflukt i en annen leir, Burj Al-Barajneh i Libanons hovedstad Beirut. Familien på ni har fått låne to rom av slektninger. Her var det trangt fra før, og med ekstra flyktninger er det blitt nesten uutholdelig. Kholoud er som ungdom flest opptatt av hvordan hun tar seg ut. Jeg prøver å holde klærne mine rene og fine. Men det er ikke lett. Vannet er skittent og elektrisiteten blir ofte borte. Kholoud holder seg stort sett unna ungdom på samme alder, for hun føler seg ustelt og uvel. Til og med de muslimske festene boikotter hun. Glad i skolen Det er mange som faller ut av skolen i de palestinske leirene på grunn av dårlig kvalitet og gammeldags undervisning. Skolene går doble skift på dag- og kveldstid, og barna får bare fire timer undervisning daglig. Men Kholoud er glad i skolen. Tolvåringen liker å hjelpe søsknene med lekser. Men å få gjort sine egne lekser er vanskelig når de bor så trangt. Likevel jobber hun iherdig med skolearbeidet. Jeg vet at med skolen kan jeg bli noe. Og det jeg vil bli, er lærer! Jeg vil gi neste generasjon utdanning, slik jeg selv har fått det. ANNET Å TENKE PÅ: Mona og Nadine vinker farvel til en av Redd Barnas frivillige medarbeidere etter et ungdomsarrangement i flyktningleiren Bedawe. Begge de to jentene kommer fra naboleiren Nahr-al-Bared, som ble ødelagt i fjor sommer. Mona synes det er godt å ha andre ting å tenke på enn bomber og krig. LIKER Å LØPE: Barna i de palestinske flyktningleirene elsker å være i bevegelse, men har ingen lekeplasser, grønne lunger eller trygge områder å boltre seg på. 28 redd barna magasinet redd barna magasinet 29

16 Lærer flyktninger å takle traumer Ingen skal anklage Jørn Johansen for å ha valgt en enkel og grei jobb. Men etter ni måneder i Libanon angrer han ikke et sekund på at han tok utfordringen fra Redd Barna. Fakta Redd Barnas beredskapsgruppe Redd Barna har en beredskapsgruppe bestående av personer med barnefaglig kompetanse som skal hjelpe barn i krig og krise. Hovedmålene er å bidra til at barns behov for beskyttelse og muligheter til utvikling i krisesituasjoner blir ivaretatt, og å bidra til at retningslinjer fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) for beskyttelse og omsorg for flyktningbarn blir kjent, forstått og satt ut i livet. Jeg kommer nok ikke til å forandre verden, men kanskje jeg kan gjøre en liten forskjell, smiler Jørn Johansen og viser vei inn i en av Beiruts bydeler. Vi har stampet oss gjennom trafikken, blitt stoppet av bevæpnet Hisbollah og til slutt manøvrert oss fram til et anonymt og tilbaketrukket sosialsenter. Jørn Johansen arbeider for å hjelpe og beskytte barn som er flyktninger eller som har vært utsatt for krigshandlinger i Libanon. Blant annet kurser han ansatte ved sosialsentre over hele Libanon i å takle barns ulike traumer og reaksjoner på krigen. Gjennom Redd Barnas beredskapsgruppe er den barnevernfaglige eksperten utleid til FNs flyktningorganisasjon UNHCR. Målet er at lokalt ansatte skal få større kunnskap om og forståelse for hvordan krig påvirker barn psykisk. Barn reagerer ulikt Sommeren 2006 ble Libanon, og i særlig grad enkelte bydeler i Beirut, utsatt for israelsk beleiring og intens beskytning i over en måned sivile ble drept, av dem var halvparten kvinner og barn. Barna har reagert veldig ulikt. Noen sørger over å ha mistet familie eller venner, og glir inn i passivitet. Andre blir hyperaktive og aggressive. Felles for dem er angsten. Bare en dør slår i litt hardt eller et fly passerer over, tror de det er bomber. De små barna gråter, løper i skjul og holder seg tett inn til voksne. De litt eldre er også redde, men leker mye krig. De vil kjempe, drepe og skyte, forteller Rana Mahdi og Khadija Ibrahim ved sosialsenteret Hay el Sauom. De to førskolelærerne er blant de mange som har fått opplæring av Jørn Johansen i hvordan barns traumer kan takles. Enorm forskjell Det er ikke bare barna som er redde. Også voksne som har vært utsatt for krigshandlinger er plaget av angst og aggresjon. Barna har ikke godt av voksnes hat og PREGET FOR LIVET: Det er en enorm forskjell på å vokse opp i Norge og i en palestinsk flyktningleir, er Jørn fiendebilde som preger livene deres, sier Jørn Johansen fra Redd Barnas beredskapsgruppe. redsel. Derfor er det viktig å lære voksne å snakke med barn om frykt på en god måte, legger Jørn Johansen til. Han manøvrerer sine lange bein ned på en liten barnestol, og prøver å få kontakt med en grinete toåring. På dette senteret er de fleste barna små, mens Jørn jobber helst med større barn. Hjemme i Oslo har han arbeidet i 15 år med barn og ungdom i krise. Forskjellen til Norge er enorm. Norske barn er trygge og tenker ikke på at det i morgen kan bli krig, at mamma kan dø eller at brødrene kanskje må ut og slåss. Barna her lever med en trussel over seg og et fiendebilde som preger livene deres. Det er lite framtidshåp og mye aggresjon blant unge mennesker, er Jørns erfaring. Han innrømmer at han blir påvirket av å se fattigdommen og håpløsheten. Tenker sikkerhet Jørn Johansen har vært med på å dra i gang et langsiktig prosjekt der beskyttelse av barn og behandling av traumer står i fokus. Han visste at jobben ikke var enkel og hadde få forventninger, men innrømmer at de første månedene var vanskelige. Det tok tid å bli kjent, stillingen av ny og uklar, og leiligheten kald. Johansens erfaring etter ni måneder på jobb i Libanon. - Barna her lever med en trussel over seg og et Men lokalbefolkningens gjestfrihet og raushet gjorde at det snudde raskt - etter ni måneder er det blitt vanskelig å reise hjem igjen. Det er utrolig spennende og utelukkende positivt å gjøre noe helt annet. På tross av omfattende og store problemer, er Libanon et takknemlig sted å være. Jeg er veldig privilegert som får jobbe slik, det gir meg utfordringer og erfaringer som jeg aldri hadde fått hjemme, sier Jørn Johansen. Målskiver Selv om det for tiden ikke er krig eller borgerkrig i Libanon, er det vesle landet under hardt press, ikke minst politisk. Det syder under overflaten, men Jørn tenker lite på det til daglig. Vi er relativt trygge, følger sikkerhetsrutiner og tilpasser oss forholdene. Men etter enkelte hendelser er sikkerheten blitt skjerpet. I juni 2007 ble en FN-bil med åtte ansatte sprengt i lufta. Det er ikke hyggelig å tenke på at vi kan være målskiver når vi kjører rundt i FN-biler, sier Jørn johansen. Nå venter han på neste oppdrag utenlands. Mens han venter skal han tilbake til sin gamle jobb på en barnevernsinstitusjon for ungdom i Oslo. I løpet av 72 timer kan deltakere fra Redd Barnas beredskapsgruppe være klare til å forlate Norge for å gjøre en innsats for barn i krig og konfliktområder. Les mer på eller ring Bakgrunn Under den israelsk-palestinsk/arabiske krigen i 1948 flyktet over palestinere fra israelske områder. Etter at krigen var over, ble de nektet å komme tilbake til Israel, men måtte forbli i nabolandene. Her er de blitt tatt imot på svært forskjellige måter. For eksempel har Jordan integrert de palestinske flyktningene ved å gi dem statsborgerskap og etter hvert like rettigheter med egen befolkning. Libanon har valgt en annen linje. Palestinerne er nektet statsborgerskap og vanlige borgerrettigheter, og et flertall bor i flyktningleire. Libanesisk lov har begrenset palestinernes muligheter til å arbeide, noe som har henvist dem til arbeidsledighet og dårlig betalte jobber. Dette har ført til stor fattigdom blant palestinerne 60 prosent lever under fattigdomsgrensen. Det er i dag mellom og palestinere i Libanon. De fleste bor i en av 12 registrerte flyktningleirene, eller en av de mange uformelle leirene. Palestinske flyktningbarn har ikke like retter som andre barn i Libanon til helse, sosial støtte og utdanning. Leirene blir stadig mer overbefolket, og misnøyen og mismotet blant innbyggerne er stor. FN-organet UNRWA ble opprettet i 1949 for å ivareta de palestinske flyktningenes behov for helse, skole og nødhjelp i en akutt fase. UNRWA er fremdeles aktiv i mange land i Midtøsten, men klarer ikke skape gode oppvekstkår for barna som vokser opp. Siden 1948 har konflikten mellom palestinere og israelere fortsatt militært fra israelsk side ved utvidelser av territoriet og ulovlige bosetninger på palestinsk område. Fra palestinsk side er konflikten opprettholdt militært gjennom motangrep, deriblant utstrakt bruk av terroraksjoner. 30 redd barna magasinet redd barna magasinet 31

17 Barnas verden i tall PRESS redd barna ungdom personer kom på rekrutteringsmøtet som Redd Barna nylig tok initiativ til for å skaffe flere hjelpeverger til mindreårige asylsøkere på transittmottak. Det har vært stor mangel på hjelpeverger, men nå har så mange meldt sin interesse at det faktisk er nok hjelpverger til barna i transittfasen i vår. Likevel er det stadig behov for nye verger. 3sekunder går det mellom hver gang et barn under fem år dør av sykdommer som kan behandles eller forebygges. Norge støtter FNs initiativ for å redusere barnedødeligheten med 6 milliarder kroner. Til nå er nesten 200 millioner barn blitt vaksinert og 2.8 millioner liv reddet gjennom det internasjonale helsesamarbeidet i vaksinealliansen GAVI barn under 18 år har mistet en eller begge sine foreldre på grunn av aids. De fleste bor i Afrika sør for Sahara, der 12 millioner barn er blitt helt eller delvis foreldreløse. Redd Barna støtter aidsofre i de mest utsatte landene i denne regionen er tallet på barn under 18 år som var registrert bosatt i Norge 1. januar Barn og unge utgjorde dermed 23 prosent av hele den norske befolkningen ved siste årsskifte. 400 etiopiske lærere har så langt deltatt i Redd Barnas prosjekt for å forbedre kvaliteten på undervisningen. Det hjelper ikke å sende barn på skolen hvis ikke de lærer noe av å være der. Derfor har Redd Barna satt i gang kvalitetsprosjekter i flere land, blant annet Etiopia, Zambia, Zimbabwe og Mosambik. I Etiopia har dette nå begynt å gi gode resultater. Lærerne endrer holdninger både til jobb og undervisning, og ikke minst til barn og deres læring. I tillegg reduseres antallet barn som slutter på skolen, fordi lærerne tar tak i de barna som uteblir Folketallet i verden var så stort den klokka Følg utviklingen på Bonus: Redd Barna omsetter EuroBonuspoeng til skole for barn i Nepal. Fremdels står mange barn utenfor skoleporten i fjellandet. Foto: Elin Toft Gi oss de gode poengene! Har du EuroBonus-poeng til gode? Nå kan du donere poengene dine til Redd Barna. Noen reiser mye og får aldri brukt alle poengene de sparer opp. Andre lar poengene hope seg opp på poeng-kontoen. Da er det fint at poengene kan hjelpe noen som virkelig trenger det. Det var SAS som kom med forslaget, og vi i Redd Barna synes det er en svært god ide at EuroBonus-medlemmer kan gi bort sine poeng. Med det bidrar de helt konkret til å gi barn i Nepal utdanning. Det er flott at SAS hjelper oss med å nå målet om at åtte millioner barn i konfliktrammede land skal få skolegang, sier Gro Brækken. Hvis du ønsker å gi bort EuroBonus-poengene dine til Redd Barna, vil SAS konvertere poengene til et kontant-bidrag. Med andre ord får ikke Redd Barna poeng eller billetter, men et kronebeløp som blir brukt til å gi barn i Nepal skolegang poeng bidrar til å gi et barn i Nepal utdanning i ett år. Så selv om du bare har samlet opp 6000 poeng, kan det forandre livet til et barn hvis du velger å gi poengene til Redd Barna. SAS har lenge vært en viktig samarbeidspartner for Redd Barna, og har bidratt med både pengestøte og flybilletter, forteller Gro Brækken. SAS-konsernet har et viktig samfunnsansvar. For å være oss dette bevisst, har vi valgt å støtte Redd Barnas arbeid, sier Tore H. Mjaavatn i SAS. Slik gjør du det: Gå inn på sas.no og videre til EuroBonus. Der finner du en fane som sier «Gi poeng til Redd Barna» Her kan du donere EuroBonus pakkevis, en pakke tilsvarer 6000 poeng. Det gir et barn i Nepal muligheten til å gå på skole i ett år. Slipp 16-åringene til! Kommunalministeren vil åpne mulighetene for at 16-åringer får stemme ved valget i PRESS mener dette er et veldig godt forslag. Nesten en million innbyggere i Norge har ikke stemmerett ved valg fordi de er barn. Alle barn har i følge FNs Barnekonvensjon rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Debatten om stemmerettsalder bør ta utgangspunkt i denne rettigheten; hvilke metoder skal vi bruke for at alle barn får sin rett til deltakelse innfridd? PRESS mener stemmerett, innenfor dagens valgsystem, er en metode som også passer for 16-åringer og at det er et viktig tiltak for å nærme oss innfrielse av rett til deltakelse. Valgforskere og andre som er mot at 16-åringer skal få stemmerett hevder at 16-åringene ikke er modne nok til å stemme. Når ble modenhet et kriterium for demokratiske rettigheter? Hvilken test går voksne igjennom? Som leder av en barnerettighetsorganisasjonen blir jeg litt flau av dette argumentet. Rett til deltakelse er ikke en belønning du får nå du er moden nok, det er en barnerett og en menneskerett. Spørsmålet er hvordan vi ønsker å innfri denne rettigheten. Valgforsker Frank Aarebrot mener stemmeretten bør senkes til 12 år. Det er et forslag som bør vurderes. Egentlig burde stemmerett være en dåpsgave; Velkommen. Du er nå del av vårt samfunn og du skal få delta med dine meninger. Dessverre har vi et system for medvirkning i samfunnet som ikke er tilpasset de yngste av oss. Valg og valgkamp er ikke barnevennlige. Det burde de være. Slik PRESS ser det er første skritt i retning av reel innfrielse av barns rett til deltakelse at 16-åringene får stemme ved valg. Det må også bli mer og bedre opplæring i valg og politikk i skolen og det må skapes egnede metoder for at også de yngre barna får medvirke i vårt samfunn. Spørsmålet om 16-åringene bør få stemmerett kommer opp med jevne mellomrom. Debatten går på tomgang, nå er tiden overmoden for å gi forslaget en mulighet. Slipp 16-åringene til ved neste kommunevalg og la oss så diskutere spørsmålet på nytt ut i fra erfaring. Forslaget fra Magnhild Meltveit Kleppa, vår kommunalminister, er en god måte å skaffe seg erfaring på. Hun vil at de kommunene som selv ønsker å la 16-åringene stemme skal få lov til det ved neste lokalvalg. Dette burde virkelig ikke være så kontroversielt. Slipp 16-åringene til! Mari Sognnæs Andresen, Leder PRESS Redd Barna Ungdom Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv uansett hvem er og hvor de bor. Vi er medlem av Den internasjonale Redd Barna-alliansen, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlemsbasert humanitær organisasjon med rundt faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storg. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: Gavekonto: Regionkontor i Sør-Norge: Vesterveien 4, Kristiansand. Tlf Regionkontor i Midt-Norge: Kongensgate 14B, Trondheim. Tlf Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, Bergen. Tlf Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, Tromsø. Tlf Regionkontor i Øst-Norge: Som hovedkontoret. Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 7. april Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN Annonser: ASCENDO, Hovfaret 4C, 0275 OSLO, telefon E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN Dette nummeret er støttet av NORAD. Takk til våre hovedsamarbeidspartnere SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter. Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn. Telenor Partner siden 2002 Faglig samarbeid og kompetanseutveksling, særlig knyttet til trygg bruk av internett for barn. Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skoleprosjekt i Etiopia. Bli Redd Barna-partner! Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf redd barna magasinet redd barna magasinet 33

18 Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Beirut: Budskapet til engelen i den palestinske flyktningleiren i Beirut er klart: Utdanning er vår eneste vei til frihet og ansvarlighet. Barn som lever i krig og konflikt har mer enn noen behov for en trygg og god skole. Det vil Redd Barna gi dem gjennom ABC redder barna-kampanjen. (Foto: Karin Beate Nøsterud) Bli Redd Barna-fadder! Å hjelpe barn er enkelt! For 225 kroner i måneden er du med på å skape varige forbedringer for barn over hele verden. Du kan følge utviklingen i enkelte land og noen av barnas liv gjennom jevnlige fadderrapporteringer. Barn kan ikke vente! Bli Redd Barna-fadder i dag. Ring eller gå til