SLIK BLIR FADDERFESTEN. TIPS OSS! tlf:

Transkript

1 tudentmediene i tavanger avis radio nett tv Utgave 8 4. mai mai arkivfoto Magnus H. Wathne LIK BLIR FADDERFETEN Fadder 2010 bryter med gamle tradisjoner og «flytter hjemmefra» for å bli en suksessfestival ett år etter fjorårets gigantunderskudd. News in English page 11 ide 2, 26 og 27 Vil dømme i Europa: ide Ung narkokrangel: ide 3 Ui-student åpner MaiJazz: ide 34 TIP O! nyheter@smis.no tlf:

2 2 nyheter De glemte taperne Årets lønnsoppgjør bringer med seg en ny og viktig likestillingsdiskusjon om penger og status i arbeidslivet. Forskjellene skal bli mindre, og det med rette. Men bak tall og seddelbunker gjemmer det seg en ubehagelig sannhet. Holdningene som en gang skapte lønnsforskjellene lever fortsatt i beste velgående, om enn på andre områder. Mange vil blankpusse fasaden i likestillingsnasjonen Norge, men få er villige til å se på de underliggende årsakene til urettferdigheten. Kjønnsrollene er fortsatt farget med rosa og blått. Resultatet er to tapende kjønn ikke ett. Feminister har gjennom etterkrigstiden og fram til i dag gjort en iherdig innsats for å fremme kvinnesaken. Penger og yrkesmakt har stått sentralt i kampen, som på mange områder er kronet med seier. De vant den økonomiske friheten, og de kjemper fortsatt for å gjøre bankkontoene store og uavhengige. Men i all deres streben etter penger, var det noe som gikk tapt. I det energien ble flyttet fra hjemmet og til arbeidsmarkedet ble kvinnene rike på økonomisk kapital, men fattige på de verdier som denne delen av befolkningen i århundrer har flagget med rak rygg. Omsorgstankegangen ble skadelidende, mens mødrene fant det bedre å tjene penger enn å passe hus og barn. Resultatet er et samfunn, rikt på individualisme, men fattig på så og si alt annet ikke minst rettferdighet mellom kjønnene. Penger har blitt den viktigste likestillingsverdien, mens omsorg og læring raskt har blitt overlatt til en stat som bygger barnehager på samlebånd. Feministene fulgte mennenes oppskrift på suksess, men vant de likestilling? Har de maktet å rokke ved våre grunnleggende forestillinger om kjønn? kommentar Myten er avlivet mi har gjennom en årrekke på redaksjonell plass også i lederartikler omtalt og rettet kritisk søkelys mot stavangerstudenters fravær av engasjement. Denne lederen skal handle om det motsatte. For noe i ferd med å skje. Merk datoen 20. april Da møtte nemlig representanter fra hele 21 studentorganisasjoner opp til et ordinært møte i Engasjert en paraplyorganisasjon for studentorganisasjoner ved Universitetet i tavanger (Ui). jelden eller aldri har Engasjert opplevd en så god oppslutning om forumet. På dagsorden var blant annet studentfestivalen Ugå, tudentkonserten og Fadder Anført av blant andre tart Ui-leder Magnus Meisal og tidligere faddersjef Christine Lervik boblet Engasjert-gjengen over av ideer, tanker og innspill om hvordan studentene i fellesskap skal gjøre skam på sitt dårlige rykte. Dette var ikke på agendaen som sådan men det var det de i praksis gjorde. Faddersjef Harald Harestad må ha blitt rørt over hvordan studentrepresentantene i sin idérikdom viste hvor inderlig de ønsker suksess for fadderuka i august. At studentorganisasjoner utenfor Fadderapparatet tenker slik, er gull verdt. Ikke bare for Fadder 2010 men for en samlet studentmasse. lik blir eierskap, tilhørighet og ansvarsfølelse spredd langt utenfor fadderkontorene. Resultatet ser vi ikke før ved semesterstart men intensjonene er umulig å mistolke: Det er ikke Fadder sitt ansvar å gjøre Fadderuka vellykket det er studentenes ansvar i fellesskap. «Den største oppturen er egentlig hvordan studentparlamentet nå fungerer og hvordan begrepet «engasjement» har utviklet seg. Nå er det ikke bare diskusjoner om engasjement. Nå skjer det faktisk ting med engasjementet», sa avtroppende tor-leder Gunnar Dyrseth til mi i forrige utgave. På kort sikt betyr enkeltsakene mest for studentene, men på lang sikt er det av langt større betydning at studentene blir aktive, engasjerte og involverte. tor-ledelsen har i stor grad lykkes i dette arbeidet. Lanseringen av listevalg i fjor høst under det årlige tudentvalget istedet for valg av enkeltpersoner til tudentparlamentet var et klokt grep. Utifra valgdeltakelsen på 13,4 prosent er det likevel for tidlig å konkludere med at dette er en suksess. Deltakelsen har nemlig ligget på mellom 12 og 14 prosent både i 2006, 2007 og Men allerede ser vi konkrete resultater av en stadig hyppigere studentmobilisering lokalt med utspring i og utenfor tudent- Kvinner har vært opptatt av å vinne terreng på nye arenaer, men har glemt at også de gjennom historien har tatt beslag på en menneskelig verdi som nå bør deles likt. Ropene om økonomisk likhet burde vært fulgt av krav om rettferdighet, også innenfor de såkalt feminine kjerneområdene. De som kjemper til seg nye goder, må også regne med å gi fra seg rettigheter. lik har det ikke vært. I det likestilte Norge taper menn fortsatt de aller fleste rettssaker om barneomsorg, jevnt fordelt foreldrepermisjon er bare en vag drøm, og på skole-benken er det gutter som er de store taperne. Jenter er i overvekt på universiteter og høyskoler, og de får bedre karakterer. kal vi noen gang oppnå drømmen om et likestilt samfunn må vi rette oppmerksomheten til andre skjevheter enn de rent økonomiske. Veien til frigjøring går gjennom en felles kamp mot kjønnet som maktstruktur i samfunnet mot forventningene som fratar menn muligheten til å vise omsorg og være hjemme med barn. Kvinnekampen er forbi, fordi det ikke lenger bare er kvinner som taper på ujevnhetene. Framtidens kjønnsskiller ser ut til å handle om omsorg, kunnskap og utdanning. kal vi unngå at kjønn også i framtiden blir førende for menneskets muligheter, må vi heve blikket fra lønnsoppgjør og bankutskrifter. Kampen står like fullt om andre former for kapital. Der feministene lenge trodde at det bare var penger og yrkesmakt som betydde noe, kan framtidens frigjørere vise at de tok feil. kal vi unngå at kjønn også i framtiden blir førende for menneskets muligheter, må vi heve blikket fra lønnsoppgjør og bankutskrifter. tekst Tor Gaute yrstad «Engasjerte studenter finnes, og de brer om seg. Myten om at stavangerstudenter gir blaffen er herved avlivet.» parlamentet Ui-studentenes eget, lille torting. Rød listes initiativ om at studentene skal innta Norges Bankbygget i tavanger sentrum ble straks anerkjent av parlamentet. Lobbyarbeidet opp mot politikerne i tavanger er godt igang og ledes av Ui-studenter med tilhørighet til og medlemskap hos partiene som skal avgjøre skjebnen før sommerferien. Engasjerte språkstudenter forsvarte språkfagenes videre eksistens med nebb og klør og fikk til slutt et kompromiss de kunne leve med. tudentkonserten, arrangert av linjeforeninger, studentforeninger, Ui og tudentsamskipnaden i tavanger (i), ble en udiskutabel suksess. Den store oppslutningen om «BegeistRing»-prisen viser at Økonomistudentens forening (ØF) ikke blir den siste til å vinne den nyopprettede utmerkelsen. Velferdstinget mottok rekordmange søknader fra studentorganisasjoner som søkte om driftsstøtte for 1 million kroner mer enn de knappe 2 millionene i potten. Folken måtte pent utsette generalforsamlingen til etter 17.mai da 50 underskrifter sørget for at linjeforeningene kjøpte seg nok tid til å komme i posisjon til å innta viktige posisjoner i Folken-styret. Ugå hevet standarden hva budsjetter, artister og organisering angår men har lært at billettpriser og (fravær av) festivalpass er nødvendig for å gjøre Ugå til allemannseie. Etter lang tids fravær er nå tudentrådet ved Misjonshøgskolen oppe og går, og med et nytt styre på plass ved BI tavangers svar på tor BI tudentsamfunn (BI) ligger alt til rette for at den nye lederen, Tore-André Nygård, lykkes med å vekke engasjement langt utenfor BI-kroas vegger. Listen er mye lenger, og neste år står forhåpentligvis tudentenes hus innflyttingsklart mens studentene viser igjen i sentrum fra basen i Norges Bank-bygget. I 2011 står trolig også over 200 nye hybelenheter klar i sørvestre del av universitetsområdet og ved Hulda Garborgs hus. Det betyr et levende campus fylt av engasjerte studenter. For de finnes, og de brer om seg. Myten om at stavangerstudenter gir blaffen er herved avlivet. LEDER mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim kulturredaktør Lars André Dahl sportsleder Pål Karstensen nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister olveig Underbakke Lien, Mariann Bjørnelv, Erik Kim Austheim, Magnus etså, Karl Gunnar chmidberger Karlsen, ilje trømland, Kristoffer Møllevik, Petter Egge, André Hageseter, olveig Haga taurland, Tori Pedersen, Tor Gaute yrstad, tine Helene Palmér, Eivor Jerpåsen, Mari Hanssen Mjelde, Arshad M. Ali fotografer Roy Kenneth ydnes Jacobsen, Mats Even Omberg, Carina Johansen, Marius trøm, Petter Egge, Vanessa Øvstetun, Kristoffer Møllevik, Torbjørn Kolstø, Mattis Falch, Eirik Dankel, Geir øndeland, Tori Pedersen, Lars André Dahl administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger (mi) PFU er et arbeider klageorgan etter oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som avisomtale, har medlemmer oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. fra presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra oppnevnt allmennheten, av Norsk behandler klager mot Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) og Velferdstinget Telefon: i tavanger Fax: E-post: pfu@presse.no

3 TENK NYTT: Marie mith-olbakken har forsket på narkotikabruk. Nå tar Ui-instituttlederen til orde for ikke å straffe narkotikabrukere. Til tross for flere motstandere vil Marie mith-olbakken, leder ved uholdbart institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i tavanger (Ui), Ifølge mith-olbakken virker dagens narkotikapolitikk feilslått. gjøre en innsats for å avkriminalisere narkotikabruk. Fra 1992 til 1997 Politikken som er ført overfor narkotika holder ikke og må forsket hun og Else Tungdal på narkomiljø, økonomi, kultur og avhengighet, og som en konsekvens av forskningen foreslår hun avkriminalisering. Hun ber politikerne igangsette forskningsprosjekter og utvikle forebyg- fornyes, sier mith-olbakken til Nettavisa Ullandhaug. ningsstrategier som skal utvide dagens perspektiv, se på markedsregulering en katastrofe og måter å ødelegge det illegale narkotikamarkedet på. Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) er enig i mith-olbakkens forslag. Pedersen står bak flere publikasjoner på temaet høyre: vi vet for lite om cannabis og avhengighet. Han sier til aftenbladet.no at straffeloven ikke Mens det for partiet Høyre er uaktuelt å legalisere bruk av narkotika, sier bør regulere narkotikabruk- og besittelse i Norge. leder i Rogaland Unge Høyre, Peder jo lettebø, at det er delte meninger osiologiprofessoren ønsker andre tiltak og reguleringer og viser til rundt dette temaet. situasjonen i Mexico. I Rogaland Unge Høyre har vi medlemmer som både er for og Det blir stadig mer tydelig at «war on drugs» er en katastrofe for mot legalisering. om behandlingsmetode er Unge Høyre for utdeling av hele landet. Mexico er i borgerkrig, og her tar krigen mot narkotika mange narkotika til heroinmisbrukere, men mot legalisering for alle, sier han. tusen liv i året. I mange land blir nå bruk og besittelse avkriminalisert, sier lettebø tør likevel ikke selv å ta et standpunkt til legalisering. Pedersen til Aftenposten. Det er for lite vi vet om dette. Portugal har avkriminalisert Avisene har den siste tiden skrevet at flere fagmiljøer tar til orde for avkriminalisering av narkotika. Disse ønsker at bruk og besittelse ikke lenger narkotika, men vi vet ikke nok om effekten, påpeker han. skal reguleres gjennom straffeloven, men på annen måte. mot legalisering I Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Rogaland sier fylkessekretær Therese Tysland Holth at det er enighet med moderpartiet Arbeiderpartiet. I likhet med Unge Høyre har de også sett på utdeling av narkotika til heroinmisbrukere. Vi er helt i mot legalisering av narkotika. Temaet blir diskutert i perioder, men det er stor enighet om at narkotikabruk skal være kriminelt, Cannabis er ifølgje nettbibelen Wikipedia ei gruppe rusmidlar laga av Hamp-planta. Ja, den same planta forteller Tysland Holth. klesmerket Aloha hamp har teke i bruk i sine kollesjonar og fått suksess med å få den norske ungdomen til å kle seg i fargerike hovudplagg, smykker, hettegensarar og vide bukser. forstår skepsisen mith-olbakken forstår skepsisen. Meir kjent er planta likevel for å vera kjelda til narkotikumet cannabis, mor til hasj og marihuana, som har Jeg er selv skeptisk. Men når man ser på hvordan det har gått, rukke å bli verdas tredje mest brukte rusmiddel (berre slått av alkohol og nikotin), og for å ha skapt debattar og at det ikke har hjulpet, må man prøve noe annet. Dagens narkotikapolitikk bidrar til å skape kapitalsterke kriminelle miljøer. Det hadde vært in- i det norske land. No har også debatten kome til Ui-plattformen, og instituttleiar Marie mith-olbakken har teke på seg rolla som konduktør ombord på cannabis-toget. om dei fleste av oss veit, er cannabis forbudt teressant å få økonomer til å se på hvor mye av Navs ressurser som går til i dei fleste land, inklusivt Noreg. Nett det ser ikkje ut til å bry mith-olbakken, som frontar ein viktig, men det kriminelle markedet, sier hun. tabubelagt debatt. mith-olbakken presiserer at det ikke er fri flyt av narkotika hun trakter etter. Men hun ønsker ikke at brukerne skal bli straffeforfulgt. «Dagens narkotikapoltikk bidrar til å skape kapitalsterke kriminelle miljøer», uttaler mith-olbakken. Dette er ikkje dei einaste argumentet for å legalisere ikke tilgjengelig cannabis, det sterkaste går likevel på å avstigmatisere brukarane, samt å få ned Kjartan Alexander Lunde, leder i Unge Venstre Rogaland, sier de ikke har kriminaliteten. tatt et endelig standpunkt. Vi er for å se på skadevirkninger og vurdere mulighetene med om IK-leiaren påpeiker, er det på tide å tenke annleis når ein oppdager at cannabis på resept. Det er tid for å tenke nytt med tanke på narkopolitikk, politikken ikkje fungerar slik ein ynskte. Men om Venstre sitt føreslag om uttaler Lunde, og viser til Tyskland og veits, som har hatt prosjekter med cannabis på resept kjem til å fungere i kampen mot kriminailitet og misbruk utdeling av heroin. av sterkare stoffer, er vel som Bob Marley-sitatet Herb is the healing of a Men narkotika skal ikke bli mer tilgjengelig. Vi vil nation, alcohol is the destruction, umogleg å føresjå. Legalisering av hasj avkriminalisere brukerdoser, men det skal fortsatt være ulovlig å omsette eller ikkje, dagens narkotikapolitikk fungerer ikkje, og noko må bli gjort. legger han til. Nett kva for tiltak dette er, må regjeringa snart setje på dagsordenen. P! Nettavisa Ullandhaug er et prosjekt tilknyttet medieutdanningen ved Ui. tekst Kristoffer Bakkejord, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel KREVER ENDRINGER: Unge Venstre-politiker og Ui-student Kjartan Alexander Lunde mener det burde gjøres drastiske endringer med narkotikapolitikken i Norge. nyheter 3 Ung narkosplid Unge Høyre, KrUF og U slakter Ui-students utspill Ui-studenten Kjartan Alexander Lunde fronter Unge Venstres forslag om å avkriminalisere narkotikabruk. - Det vil være som å gi opp kampen mot narkotika, raser Unge Høyre. nyheter 3 Vil avkriminalisere narkobruk Instituttleder Marie mith-olbakken ved Ui vil stoppe straffeforfølgelsen av narkotikabrukere. «Det hadde vært interessant å få økonomer til å se på hvor mye av Navs ressurser som går til det kriminelle markedet.» Marie mith olbakken instituttleder Hasj i frammarsj nyhetblikk nyhetredaktør MarIa g. torheim AVKRIMINALIERE: Marie mith-olbakken vil stoppe straffeforfølgelsen av narkotikabrukere. (Faksimile fra mi utgave 4.) På landsmøtet for to uker siden ble Unge Venstre enige om å ta narkotikapolitikken et skritt videre. Fra å gi heroin på resept til tunge rusmisbrukere vil de nå innføre avkriminalisering av narkotikabruk. Vi vil at de som sliter, ikke skal straffes, men få muligheten til behandling, sier sentralstyremedlem i Unge Venstre og student ved Universitetet i tavanger (Ui), Kjartan Alexander Lunde. Men veien dit virker lang, og uenigheten er stor mellom de ulike ungdomspartiene. Unge Høyre og ungdomspartiet for Kristelig Folkeparti (KrF), KrUF, mener det er direkte uansvarlig å innføre en slik politikk. Det vil være som å gi opp kampen mot narkotika, sier Rogaland Unge Høyre-leder Peder jo lettebø. portugal er forbildet Grunnlaget for forslaget til Unge Venstre finner vi i Portugal. Der innførte de avkriminalisering av narkotika allerede i 2001 og har opplevd gode resultater siden den gang. Ifølge en rapport skrevet av amerikanske Glenn Greenwald kommer det frem at antallet unge som har prøvd hasj har sunket. Tallet på ungdommer som har prøvd narkotika mellom syvende og niendeklasse har sunket fra 14 prosent til 10,6 prosent på fem år. I tillegg har antallet med nye hiv-tilfeller og overdosedødsfall sunket betraktelig. Avkriminaliseringen i Portugal er en suksess. Den har gjort myndighetene i stand til å håndtere narkotikaproblemet bedre enn mange andre vestlige land, sier Greenwald, forfatter av rapporten, til den britiske avisen The Times. skeptiske Men til tross for de positive tallene er ikke de andre unge politikerne overbevist. Vi vil prøve alle andre alternativer før vi gir opp på mennesker, sier leder for sosialistisk ungdom i Rogaland, Elisabeth Aaserød. Hun mener alternativene vil være å bedre helsetilbudene og behandlingsalternativene istedet for å dele ut narkotika til dem som allerede er svake. For verken UH, KrUF og U er avkriminalisering ikke et alternativ en gang. Fremskrittspartiets ungdom, FpU, er interesserte, men mener at det er for mange usikkerheter knyttet til en innføring av dette nå. Vi har tidligere tatt til orde for å få heroin på resept til dem som trenger det mest og er enige i at narkomane burde få behandling og ikke straff, sier Atle imonsen, formann i Rogaland FpU. litt for enkelt Ui-studenten Torstein Tvedt olberg (Ap), tidligere omtalt som Jonas Gahr tøres gullgutt, er blant skeptikerne. Jeg er jo ikke overrasket over at de kommer med et slikt forslag, men det høres ut som en litt for enkel «Vi vil at de som sliter, ikke skal straffes, men få muligheten til behandling.» Kjartan Alexander Lunde uv-politiker og uis-student løsning på et vanskelig problem, sier vara-stortingsrepresentant og tidligere AUF-leder Torstein Tvedt olberg. Formannskapsmedlemmet i tavanger mener Unge Venstre ikke klarer å se hvor mye som må klaffe for å løse et slikt problem. Dette åpner jo for det store ulovlige markedet. Vi burde heller bruke penger og ressurser på de institusjonene som kan gi hjelp til dem som virkelig trenger det, sier han. på linje med uis-instituttleder Tidligere har mi snakket med Marie mith-olbakken, leder ved institutt for kultur og språkvitenskap ved Ui, som har forsket på narkomiljø, økonomi, kultur og avhengighet. om en konsekvens av forskningen foreslår hun å avkriminalisere narkotikabruk. Politikken som er ført overfor narkotika holder ikke og må fornyes, sa mith-olbakken til mi i vinter. Dette er Lunde i Unge Venstre helt enig i. Det har vært den samme politikken i 30 år, og det har bare blitt verre. Det holder ikke å gjøre det samme gamle, sier han. Unge Venstre-politikeren skjønner folks skepsis, men presiserer at det ikke er snakk om at all narkotika skal bli lovlig. Forbildet er Portugal, hvor bruk og besittelse er tillatt, mens import og salg fortsatt er ulovlig. Brukerne blir henvist til en spesialnemnd som vurderer behovet for hjelp. Deretter skal det ikke gå mange timene før de får et tilbud om behandling på bordet, sier han. avventer juni-konklusjoner Én ting er alle de unge politikerne enige om, og det er at brukerne skal få bedre muligheter til behandling. Men hva som er den riktige veien dit er det verre med. Alle venter spent på hva som kommer frem av arbeidet til toltenberg-utvalget i juni, og de vil diskutere saken deretter. Likevel er de usikre på hvor realistisk forslaget til Unge Venstre egentlig er. Det er mulig det vil gi oss en bedre oversikt over narkotikamiljøet, men det blir helt feil å gi slike signaler til folk, sier KrUF-leder i Rogaland, Ruben kålevik lettebø fra Unge Høyre er helt enig. Det er helt urealistisk, heldigvis, sier han. Likevel har Lunde tro på at det vil skje endringer etter hvert. Vi får se hva som skjer i juni. Da skal vi legge frem forslaget, og toltenberg-utvalget skal vurdere heroin på resept. Vi håper forslaget vil gå igjennom, sier han. tekst Eivor Jerpåsen, nyheter@smis.no foto Kristoffer Møllevik

4 4 nyheter I GANG: Ressursdirektør John B. Møst ser frem til at tudentenes hus står ferdig på campus. Flytting av sykkelstativ er første steg for å rydde plass.

5 nyheter 5 tudentene vinner i pengekrisen V-bygget settes på vent tudentenes hus utvides Byggingen av det lenge planlagte V-bygget utsettes på ubestemt tid. tudentenes hus skal derimot stå klart på campus høsten 2011 i en utvidet versjon 120 kvadratmeter større. Ettersom styret ved Universitetet i tavanger (Ui) har vedtatt at byggingen av det planlagte V-bygget skal utsettes, må det gjøres endringer med tudentenes hus. For å gi plass til tekniske installasjoner, utvides bygget med 60 kvadratmeter i begge etasjer. I første etasje vil dette gi plass til et teknisk rom til ventilasjonsanlegget, og varme- og elektroinstallasjoner. I andre etasje vil den nye plassen utvide kontorlandskapet til studentorganisasjonene. Ressursdirektør ved Ui, John B. Møst, gjennomgått de nye planene med tatsbygg og styret i tudentorganisasjonen (tor). Bortsett fra utvidelsene vil vi gjøre så lite som mulig med bygget og holde oss til de originale planene, sier Møst. «Dette er første gangen det faktisk har vært snakk om en utvidelse av bygget.» Gunnar Dyrseth stor-leder første utvidelse Leder i tor, Gunnar Dyrseth, synes ikke det er bra at V-bygget har blitt utsatt, men er glad for at ikke planene om tudentenes hus også ble lagt på is. Det viktigste for ham nå er at tudentenes hus kommer på plass, og foreløpig er det ikke varslet om noen utsettelse. Dette er første gangen det faktisk har vært snakk om en utvidelse av bygget, sier Dyrseth. Tidligere i prosessen har byggets areal minsket. Tre etasjer har blitt til to, og ønsket om blant annet takterrasse har ikke blitt tatt til følge. torlederen synes derfor det er gledelig at utviklingen nå går i en annen retning, selv om han synes at innholdet i bygget er viktigere enn plassen. ønsker flere utvidelser Det er utelukkende positivitet knyttet til utvidelsen av tudentenes hus. Representant for Rød liste i studentparlamentet, Torstein Tvedt olberg, er glad for å se at det fremdeles åpnes for endringer. Dette viser at det åpnes for innvendinger, og det beste hadde vært ytterlige utvidelser. Når vi først er i gang, så kan det godt gjøres noe mer, sier Tvedt olberg. Ui-studenten sikter til at tapet av V-bygget vil gå utover studentene og at utvidelser av tudentenes hus vil kunne være med på å gjøre opp for dette. Flere studenter på Ui vil for eksempel kreve flere grupperom, noe det med fordel kunne blitt plass til i studenthuset. Representant for Blå liste i tudentparlamentet, Kenneth Austrått, mener derimot at det blir feil å konsentrere seg om ytterligere utvidelser. Han sier at det er viktig å ha forståelse for hvilken situasjon Ui er i og heller være takknemlig for det studentene får. tudentenes hus er en gave til studentene, og det er veldig positivt å se at universitetsstyret prioriterer studentene, sier Austrått. tegningene må justeres De nye planene fører til at tatsbygg, som har ansvaret for byggeprosjektet, må utarbeide nye tegninger som omfatter de siste endringene, hvor lengden på bygget skal økes med 4,8 meter. Prosjektleder Magnus Tveiten i tatsbygg ser ikke at dette skal ha noen betydning i fremtiden. Vi må gjøre noen praktiske tilpasninger og justere tegningene, sier Tveiten. iden tudentenes hus og V-bygget ikke skal bygges samtidig, vil trolig selve byggeprosessen ta kortere tid. å selv om byggestart, som var satt til oktober 2010, trolig blir utsatt, er planen at huset skal stå klart i september Bortsett fra kontorlandskapet for studentorganisasjonene, som nå vil utgjøre 160 kvadratmeter, skal studenthuset inneholde kontorer for tor og studentpresten, samt kafé, aktivitetsrom og uteareal. Bygget vil få et samlet areal på 600 kvadratmeter. millionoverforbruk Det er økonomiske grunner til at V-bygget nå utsettes. Ressursdirektøren sier at det kan ta flere år før det blir aktuelt igjen, men at dette avhenger av om departementet pålegger Ui å ta opp flere studenter eller ikke. Vi er inne i en økonomisk stram situasjon, en omstillingsprosess hvor utfordringen er å få plass til flere studenter og samtidig holde utgiftene nede. I 2009 brukte Ui om lag 11 millioner mer enn vi hadde, og det er derfor en risiko å starte prosjekt som påfører oss store årlige utgifter. Det er derfor byggingen av V-bygget nå er utsatt, sier Møst. tudentenes hus skal derimot stå ferdig i september Når byggingen starter, er ennå usikkert. Etter gjennomgangen av hvilke endringer som må gjøres, er neste steg å vente på at tatsbygg får justert tegningene av bygget, noe ressursdirektøren venter i løpet av den neste måneden. studentenes hus på ullandhaug Utvidet fra 491 kvadratmeter til 600 kvadratmeter kal etter planen stå ferdig høsten 2011 Den originale byggestarten var august Ny byggestart er 1. oktober 2010 tekst Mari Hanssen Mjelde, nyheter@smis.no foto Marius trøm

6 6 nyheter Aslaug blir ikke bønnhørt PENGEBØNN: Ui-rektor Aslaug Mikkelsen (til venstre) skulle ønske hun hadde fått øremerkede midler til å gjennomføre lærerutdanningsreformen iverksatt av statsråd Tora Aasland. Ui tvinges til å innføre en ny lærerutdanning uten å få ekstra penger til å betale for omleggingen. Det irriterer en rektor i tidsnød. «Det er et tankekors at vi ikke blir bevilget ekstra midler.» Aslaug Mikkelsen uis-rektor «Det er umulig å si hva Ui kan forvente seg av tilførte midler. Vi vet at alle vil ha større ressurser til rådighet.» Tora Aasland statsråd Både lokalt og nasjonalt jobbes det nå på spreng for å forberede innrykket med nye studenter til den splitter nye lærerutdanningen ved landets universiteter og høyskoler. Fra i høst blir det som tidligere het «allmennlærerutdanning» hetende «grunnskolelærerutdanning». Og for første gang har søkerne måttet velge mellom å spesialisere seg på eller trinn. Jeg har store forventninger til Universitetet i tavanger (Ui). Her har de mange gode tradisjoner for lærerutdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til mi. tatsråden besøkte Ui 26. april under en konferanse om den nye lærerutdanningen. Ui utgjør én av seks regioner i den nye grunnskolelærerutdanningen sammen med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. I tillegg er Ui utnevnt til nasjonalt sekretariat for oppfølging av den nye lærerutdanningen. ikke tidsnød Antall søkere til den nye grunnskolelærerutdanningen øker med 7,4 prosent sammenlignet med fjorårets tall for den gamle allmennlærerutdanningen, og drøye 4300 søkere har i år grunnskolelærerutdanning som sitt førstevalg. Men tross rekordstore søkertall er fortsatt ikke fagplanene klare foran studentinnrykket i august Har dere tidsnød, Aasland? Nei, det mener jeg ikke, selv om mange kunne ønsket seg mer tid. Jeg forventer ikke at alle detaljene er på plass. Det som er viktig er at så mye som mulig er på plass til studentene kommer. Fagplanene skal utformes frem til studiestart, sier Aasland. Hver gang du er her etterspør Ui mer penger. Hvilke forventninger kan de ha til statsbudsjettet? Det er umulig å si. Vi vet at alle vil ha større ressurser til rådighet. Jeg arbeider hele tiden for mer ressurser og bedre vilkår som vi trenger for å sikre en god kvalitet i utdanning og forskning og at vi utdanner kompetente lærere, sier hun. bønn om tid og penger Ui-rektor Aslaug Mikkelsen kunne både ønsket seg mer tid og penger. Vi har en bønn om å bli hørt om at regjeringen skjønner at denne reformen vil koste penger, sa Mikkelsen til forsamlingen og utdypet dette overfor mi: Det er et tankekors at vi ikke blir bevilget ekstra midler når vi tvinges til å opprette studieløp for to nye trinn i lærerutdanningen. Vi tvinges til å ha nok kapasitet for to nye utdanninger, samtidig som vi beholder de gamle. Jeg vil likevel gi honnør til de ansatte for deres vilje, innsats og idérikdom for å få dette til, påpeker hun. Er det knapt med tid? Jeg synes det. Forberedelsestiden for å få dette på plass har vært knapp. Og hvis ansatte må gjennom slike prosesser ofte, blir belastningen stor. Men jeg tror dette skal gå bra, og det er ingen tvil om at studentene vil komme styrket ut av dette, sier Mikkelsen. Løper ikke nye studenter nå en risiko sammenliknet med studenter som kommer inn etter at utdanningen har vært på plass i noen år? Det er alltid spennende å være med på det nye. Det er mange lærerutdanningsreform «Grunnskolelærerutdanning» erstatter den nåværende «allmennlærerutdanningen» fra høsten av. Nå velger blivende lærerstudenter om de vil spesialisere seg på eller trinn. Ui spiller en sentral rolle i etableringen av lærerutdanningsreformen. Her er det etablert et sekretariat som skal forske på og lede oppfølgingsarbeidet av den nye lærerutdanningen. spørsmål som må besvares, og det er mange forventninger knyttet til den nye utdanningen. Det kommer til å være spennende å være student på den nye utdanningen spesielt ettersom den vil vies mye oppmerksomhet, sier Mikkelsen. gode nok lærere? Fra salen fikk Aasland spørsmål om det gjennom det nye systemet ville bli utdannet gode nok lærere. Vi så at lærerutdanningen ikke var god nok, vi så hvor svakhetene lå, og det er det som har vært vårt fokus. Jeg er sikker på at om fire år ser vi lærere som har enda bedre muligheter til å bli bedre lærere. Hele regjeringen er opptatt av å få til dette, svarte Aasland. Elaine Munthe, instituttleder for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk, svarte imidlertid «nei» på det samme spørsmålet. Lærerutdanning er en livslang utdanning. De nyutdannede er på et begynnernivå, understreket hun. «fælt å være lærer» Aasland fremhever hvor viktig det er å få de riktige søkerne til lærerutdanningen og å heve statusen på læreryrket. Vi vil at best mulig søkere søker seg til læreryrket. Vi vil ha andre typer søkere enn dem som tidligere søkte seg til læreryrket. For å få til det må vi øke statusen på læreryrket. Er det mulig uten å øke lønna? Lønn er ikke mitt bord. Jeg tenker konsekvenser av hvordan læreryrket verdsettes. Jeg er opptatt av at statusen økes. Jeg vet at å utdanne kompetente lærere avhenger mye av ressurser, men det avhenger også mye av det som skjer i utdanningene. Vi trenger gode lærere, lærere som kan faget, men som også ser eleven. Læreryrket er i ferd med å få økt status. Det er fortjent. Det har hatt en ufortjent lav status. Jeg tror de fleste lærerne i dag vil si at læreryrket har god status og at de er stolte over yrket sitt. Jeg mener det er andre som er opptatt av å fortelle hvor fælt det er å være lærer, sier Aasland. Det fundamentale er at vi først og fremst trenger flere lærere. Det er ikke oljeformuen som er vår største kapital det er hva vi har inni hodene våre. Læreren er den viktigste til å forvalte denne kapitalen, legger hun til. tekst og foto Geir øndeland, nyheter@smis.no

7 MATER ER EN NØKKEL TIL KARRIERE I IBM Ingrid anne jef for IBMs nordiske traineeprogram Vår erfaring med masterstudentene fra BI er at de er selvstendige, og at de er godt trenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sier Ingrid anne, sjef for IBMs nordiske traineeprogram. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på TYNGDEN DU TRENGER

8 8 nyheter pråkstudent hyller språkansatte Alt de har bygget opp er blitt revet vekk under dem, men de har beholdt optimismen oppe, sier spanskstudenten Anne Marie Haga Pollestad. Nå vekker en intern språkrapport enda mer optimisme ved Ui. «Lærerne har holdt optimismen oppe» Marie Haga Pollestad uis-student På et styremøte for Universitetet i tavanger (Ui) i februar i år ble det vedtatt å nullstille årsstudiene i spansk, fransk og tysk og legge ned bachelorprogrammene i fransk og tysk. Det humanistiske fakultet ble derfor tvunget til å lete etter andre løsninger for å bevare fremmedspråktilbudet ved Ui. De fikk frist til forrige uke med å komme opp med en plan. Nå er rapporten med forslag til hvordan språkfagene kan integreres i andre studieprogram levert. Vi har hatt møter med faggrupper for å se etter interesse for å integrere språkfagene i andre studier. Vi har fått mye positiv respons for vårt arbeid, sier Alexandre Dessingué, førsteamanuensis i romanske studier. Han er blant personene som har stått i spissen for arbeidet og utformingen av denne rapporten. usikkerhet For nåværende studenter ved språkfagene har tiden fram mot og etter vedtaket om nullopptak i februar vært preget av usikkerhet. Vi i klassen er svært lei og skuffet. Det skaper mye usikkerhet ikke å vite hva som skjer med språkene, sier Anne Marie Haga Pollestad, som studerer spansk ved Ui. Pollestad roser lærerne for deres stå-på-vilje. Jeg hadde i grunnen forventet at lærene våre var mer motløse. Alt de har bygget opp er blitt revet vekk under dem, men de har beholdt optimismen oppe i klassen, og engasjementet for språket er like sterkt som det var før, sier Pollestad. Det har vært vanskelig å undervise når det har vært så mye usikkerhet. Det er ikke alltid vi kan svare studentene når de kommer med spørsmål om hvordan dette vil påvirke dem fremover, sier Ann Elisabeth Laksfoss Hansen, som er universitetslektor i spansk ved Ui. blir valgfag Planen er at fremmedspråkene skal integreres i syv nåværende studier som en del av valgfagsordningen. Ifølge rapporten vil studenter på grunnlærerutdanningen i klassetrinn, lektorprogrammet og bachelorprogrammene; økonomi og administrative fag, kunst- og kulturvitenskap, reiselivsledelse, hotelledelse og sosiologi, kunne velge språk som enkeltfag. Det nye studietilbudet integrerer et større skille mellom ferdighetsbaserte emner som blir undervist på fransk, spansk eller tysk, og innholdsbaserte emner undervist på norsk, sier Dessingué. Han håper at denne integreringen vil trekke mange flere som vil ha

9 nyheter 9 pråka som gjenoppstod Det har lenge blåst rundt språkfaga ved Universitetet i tavanger (Ui). Månadane før og etter jul kjem til å verte hugsa blant studentar, skular, næringsliv og ikkje minst dei tilsette ved universitetet som ein lang og vond batalje. For nullstillinga av årsstudiuma og nedlegginga av bachelorprogramma i fransk og tysk vart eit faktum. Etter språkkrigen har det vore stille. Musestille. «Alt de har bygget opp er blitt revet vekk under dem, men de har beholdt optimismen oppe». Det seier spanskstudenten Anne Marie Haga Pollestad om sine førelesarar. Prøv for eit augeblink å setje deg inn i situasjonen, og lat som det er du som er ansvarleg for eit framandspråk ved eit ungt universitet. Du vært lova gull og grøne skogar og legg ned mykje arbeid for at nett ditt levebrød skal gjere ein forskjell, lokke fleire studentar til universitetet og viktigast av alt verkeleg markere seg. å legg arbeidsplassen din ned alt du har jobba for, og du har ingen aning om du kjem til å fortsette å ha ein jobb eller ei. Det kan ikkje være ein særlig god følelse. Botnen vart nådd for dei tilsette ved språkfagene. I ein slik situasjon er det naturleg at dei fleste mister motet til å fortsette. Kva er poenget?, ville dei fleste tenkje. I staden har tilsette som Alexandre Dessingué og Ann Elisabeth Laksfoss Hansen stått på for å integrere faga sine i noverande studier. Å holde hovudet høgt når ein har «møtt veggen», er ikkje enkelt. Men meir imponerande er det at dei klarar å nytte sin kompetanse og stå-på-vilje til å innlemme faga i andre studier som blant anna sosiologi og økonomiske og administrative fag. Dei tilsette i språkfagene har jobba hardt, no gjenstår det for leiinga å gjere framadspråka meir attraktive, og satse på språk, ikkje gløyme dei ut. Tida er inne for å vise at det er ei meining med å «uttrydde» spansk, tysk og fransk som sjøvstendige fag. Eg har vanskeleg for å sjå det heilheitlege bilete og håpar verkeleg Ui har eit anna mål enn kun å spare inn der sparast inn kan. nyhetsblikk nyhetsredaktør maria g. torheim POITIV: panskstudenten Anne Marie Haga Pollestad roser språkansatte ved Ui for måten de har taklet Ui-styrevedtakene om å nullstille språkårsstudier og nedlegge bachelorprogram i fransk og tysk. - Jeg hadde i grunnen forventet at lærene var mer motløse, sier hun. kunnskap om andre europeiske samfunn, men som ikke kan språket. Mange er fortsatt under den oppfatning at engelsk er nok, men det er ikke i tråd med det som skjer i resten av Europa, hvor målet er å kunne to språk i tillegg til sitt morsmål. Det å være flerspråklig er ikke lenger en luksus, men en nødvendighet i samfunnet i dag, påpeker førsteamanuensisen. språkskjebnen besegles i juni Vedtaket om nullopptak har også ført til at språkkrefter har måtte tenke mer innovativt og nytt når det gjelder hvordan de kan samarbeide for å bevare språkene. Vi skal samarbeide med andre universitet med den hensikt å bevare kompetanse og studietilbud til våre studenter. Helt konkret vil spansk samarbeide med Universitetet i Agder om et spanskstudium. Her vil vi ha et emne hvert semester som undervises over audio-video-overføring til Agder, og to fag som undervises med lærere i både Agder og i tavanger, forteller Laksfoss Hansen. Dessingué forteller at også andre aktører vil støtte dem i et samarbeid. Vi har vært i kontakt med næringslivet, og de støtter språkfagene og integreringen. En intensjonsavtale mellom Ui og NHO er på bordet. De mener også at det er viktig med et språktilbud ved Ui, sier han. Rapporten skal nå gå gjennom fakultetsrådet før den blir videresendt til styret, som vil avgjøre språkfagenes fremtid i junimøtet. Vi er ferdige med denne saken for vår del, avslutter Dessingué. tekst tine Helene Palmér, nyheter@smis.no foto Marius trøm

10 10 nyheter YNLIG: Den ferske NO-lederen Anne Karine Nymoen vil at den nye studentorganisasjonen skal bli synligere og tydeligere. KATET GLAN: Kronprins Haakon var til stede for å kaste glans over et ifølge stavangerdelegatene suksessfullt stiftelsesmøte. Krompen hedret studentdronning Kronprins Haakon kastet glans over stiftelsesmøtet da to studentorganisasjoner ble til giganten Norsk tudentorganisasjon (NO). Nå skal Anne Karine Nymoen herske på vegne av studenter. «Jeg er bare så utrolig imponert og beæret over å få være vitne til å se denne studentorganisasjonen ta form. NO har mange utfordringer foran seg, og de viktigste kampene blir selvsagt økt studiestøtte og flere studenboliger.» Mostafizur «Mostak» Rahman isu-president Under tiftelsesmøtet 22. til 25. april i Oslo, ble Norsk tudentunion (NU) og tudentenes Landsforbund (tl) slått sammen til én og samme organisasjon. Den nye lederen er avtroppende NU-leder Anne Karine Nymoen. Hun er blant arkitektene bak fusjonen med tl. Nå gleder Nymoen seg til å ta fatt på de mange arbeidsoppgavene i den nye lederjobben. Med seg i bagasjen bringer hun mengder med engasjementet. Jeg ønsker å bidra til å bygge en sterk organisasjon som jobber spesielt for bedre studiestøtte og flere studentboliger, sier den nyvalgte NO-lederen. tydelig Nymoen har følgende å si til hva studentene kan vente seg fra NO. Det viktigste er at vi blir en tydeligere og synligere organisasjon som får større gjennomslag. Vi vedtok et nytt prinsipp- og arbeidsprogram på landsmøtet, men det er gjengangere av grunnleggende saker som å bedre kårene til studentene. Men til tross for en nyoppstartet organisasjon, vil mange av de «nye» fjesene være «gamle». Nestlederen i arbeidsutvalget til NO har tidligere vært med i styret til tl, og de andre har også vært engasjert tidligere. Det er gamle travere som har samarbeidet godt, og som vil gjøre en god jobb fremover, sier Nymoen. storby-besøk Under stiftelsesmøtet dro en tavanger-delagasjon på syv delegater med leder for tor (tudentorganisjasjonen i tavanger), Gunnar Dyrseth i spissen. I tillegg er nestleder Kathe-Mari olberg Hansen, IU-president Mostafizur «Mostak» Rahman, velferdsansvarlig i tor, Mattis Falch, studentparlamentmedlemmene Harry Liam og May Elin Jonsson og internasjonalt ansvarlig i tor, Wieneke Omen med. IU-president «Mostak» har bare lovord etter besøket i storbyen. Jeg er bare så utrolig imponert og beæret over å få være vitne til å se denne studentorganisasjonen ta form. NO har mange utfordringer foran seg, og de viktigste kampene blir selvsagt økt studiestøtte og flere studenboliger, men jeg ble positivt overrasket over at også problemene rundt internasjonale studenters kår ble tatt opp og grundig diskutert, sier «Mostak», som også fikk ett minutt til rådighet på talerstolen til å fortelle om forholdene for internasjonale studenter i Norge og tavanger. Også tor-leder Gunnar Dyrseth fikk sjansen til å snakke foran flere hundre studenter, Oslo-ordfører Fabian tang og ikke minst Kronprins Haakon. styrer ikke studentorganisasjonen i stavanger å hvordan henger det sammen? Ligger tor under NO? For de som måtte være i tvil: NO styrer ikke tor, sannheten er nærmere det motsatte. tor er et medlemslag i NO, men er en helt selvstendig organisasjon. Vi legger på ingen måte føringer for hvordan de skal styre ved universitetet. Derimot er det medlemslagene som staker ut kursen for NO, sier Nymoen.Også arbeidsfordelingen mellom medlemslag og moderlag er tydelige: Vi jobber mer rettet mot politikere på tortinget og mot Kunnskapsdepartementet, så det er noen forskjeller der, avslutter Nymoen. tekst Arshad M. Ali og Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no foto Mattis Falch

11 TART UP: Director of Resources, John B. Møst, is looking forward to have the tudent House ready on campus. The first step in order to get space is to move the bike stand. WANT TO EE REULT: President of tor, Gunnar Dyrseth, is happy for the fact that they are, for once, talking about expanding the tudent House. During the foundation meeting from April 22nd until 25th in Oslo, Norsk tudentunion (NU) and tudentenes Landsforbund (tl) merged together and became one organization. The new leader is the retiring NU leader Anne Karine Nymoen. he is among the architects behind the merger with tl. Now Nymoen is looking forward to start on the many tasks that come along with the new job. Along with her, she brings a lot of commitment. I want to contribute to build a strong organization that work especially to improve the student support and more student dorms, says the newly elected NO-leader. clear Nymoen has the following to say on what the students can expect from NO. The most important is that we are a clear and visible organization that receive greater breakthrough. We passed a new principle and work program at the national meeting, but there are reappearing cases as improving the conditions for students. Despite a newly started organization, a lot of the new faces will be old. The Vice President of the advisory committee to NO has previously been a part of the board to tl, and the others have also been committed earlier. They have been in the game for a long time and they have worked well together and will continue to do so in the future, says Nymoen. seven delegates from stavanger To the foundation meeting a delegation from tavanger consisting of seven delegates, fronted by the tor-president, went to Oslo. In addition, the ince the Board at the University of tavanger (Ui) has passed that the building of the long planned V-building will be postponed, changes have to be made to the tudent House. To give room for technical installations, the building will be expanded with 60 square meters on both floors. On the first floor, this will give room for a technical compartment for a ventilation plant, heating- and electricity installation. The extra space on the second floor will give more room for offices to the student organizations. Director of Resources at Ui, John B. Møst, has revised the new plans along with tatsbygg and the board of the student organization of tor. Except from the expansion, we want to do as little as possible with the building and stick to the original plans, says Møst. first expansion President of tor, Gunnar Dyrseth, does not think it is good that the Vbuilding is being put off, but he is glad that the plan of the tudent House is not also being put on hold. The most important for him now, is that the tudent House is being built and that no delay has been reported yet. This is the first time that an expansion has been talked about, says Dyrseth. Earlier in the process the size of the building was reduced. Three floors have become two and the wish of roof patio has not been accepted. The President of tor thinks it is gratifying to see progress, even though he believes that the content is more important than the place. wants further expansions It is only positivity connected to the expansion of the tudent House. The representative from the Red List in the tudent Parliament, Torstein Tvedt olberg, is happy to see that they are still open for changes. This shows that they are open for feedback, and the best would be further expansion. When we are first at it, then we can always do more, says Tvedt olberg. The Ui-student aims at the loss of the V-building will strike the students and that expansions of the tudent House would possibly make up for it. everal students at Ui wants more group rooms, something that they could possibly have made room for in the tudent House. A representative from the Blue List in the tudent Parliament, Kenneth Austrått, means that it is wrong to focus on further expansion. He says it is news in english 11 The Crown Prince honored a tudent Queen Crown Prince Haakon participated at the foundation meeting when two student organizations became the giant Norsk tudentorganisjon (NO). Anne Karine Nymoen will now reign on behalf of students «I am just incredibly impressed and honored to be a witness and see this student organization take shape.» Mostafizur rahman isu-president Vice-President Kathe-Mari olberg Hansen, IU-president Mostafizur Mostak Rahman, student welfare officer at tor, Mattis Falch, members of the tudent Parliament, Harry Liam and May Elin Jonsson and international officer at tor, Wienke Oomen, went to Oslo. The IU- president has only words of praise after the visit to the big city. I am just so incredibly impressed and honored to witness a student organization take shape. NO has many challenges ahead and the most important battles are of course increased student support and more student dorms, but I was positively surprised by the fact that the problems connected to the conditions for international students were so thoroughly discussed, says Rahman, who also got the opportunity to speak for one minute about the conditions for international students in Norway and tavanger. Also, the President of tor, Gunnar Dyrseth, got the opportunity to speak in front of several hundred students, the mayor of Oslo Fabian tang and not at least the Norwegian Crown Prince Haakon. o, how does this all work together? Does NO run tor? To those who are in doubt: NO does not run tor it is rather the opposite. tor is a member of NO, but a completely independent organization. We do not decide upon how to run the university. On the other hand, the member organizations decide upon the direction of NO, says Nymoen. Even how to divide the work among NO and its member organizations is very clear. We work more towards the politicians at the Norwegian Parliament and towards the Ministry of Education and Research, so there are a few differences right there, Nymoen finishes. text Arshad M. Ali and Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no translated by Bjørn Harald Lye photo Mattis Falch The students are the winners of the money crisis V building is being put on hold The tudent House will be expanded The building of the long planned V-building has been put on hold indefinitely. The tudent House will on the other hand be ready on campus in the fall of 2011 as an expanded version and 120 square meters larger. important to have an understanding of the situation at Ui and be grateful for what the students get. The tudent House is a gift to the students and it is very positive that the Board of the University has put a priority to the students, says Austrått. drawings to be adjusted tatsbygg, who has the responsibility for the project, along with the new plans they have to prepare new drawings that considers the last changes, where the length of the building will be increased by 4.8 meters. The project manager, Magnus Tveiten, in tatsbygg, does not believe it will have any influence in the future. We have to do some practical adjustments and adjust the drawings, says Tveiten. ince the tudent House and the V-building will not be built simultaneously, the building process is most likely going to take less time. Even though the building that was set to October 2010, most likely will be postponed, the plan is to have it ready by eptember Apart from the offices for the student organizations, that now will make up for 160 square meters, the tudent House will also contain offices for tor and the student priest along with a café, activity room and outdoor area. The building will have a total area of 600 square meters. overconsumption There are economical reasons why the V-building is being postponed. The Director of Resources says that it can take several years before it can be realized, but this depends if the ministry instructs Ui to admit more students or not. - We are in a very tight, economical situation, a readjustment process where the challenge is to fit more students in while keeping the costs down. In 2009, Ui used 11 million kroners more than we had, and due to that it is a risk to start a project that gives us major annual expenses. That is the reason why the V-building has been postponed, says Møst. The tudent House should be finished by eptember When the building starts is still uncertain. After reviewing the changes that have to be done, the next step is to wait for tatsbygg to adjust the drawings, something the Director of Resources expects will happen during the coming month. text Mari Hannsen Mjelde, nyheter@smis.no translated by Bjørn Harald Lye photo Marius trøm

12 12 nyheter Besøksboom i eksamensperioden Oppkjøringen til eksamen er for alvor igang. Det betyr knallhard kamp om plassene ved Universitetsbiblioteket. «Vi har mye å ta igjen når eksamen nærmer seg.» Mats Bratteli uis-student Et fullstappet bibliotek vitner om at eksamenstiden er i gang. tudenter med bøker, notater og laptoper sitter trangt på alle bord. Vi merker veldig stor pågang av studenter rundt eksamenstider. Vanligvis åpner vi klokka ni, men i disse tider åpner vi halv ni. En morgen ble hun som åpnet løpt ned av studenter, og det var hele 180 passeringer før klokka ni. Det er mye, sier bibliotekar John David Didriksen. flittig brukt Biblioteket blir altså flittig brukt av studenter, men bibliotekaren forteller at selv om de merker at flere bruker biblioteket, er det ikke økning i utlånet av bøker. Folk har jo egne bøker, samtidig har de tilgang på all ekstra litteratur mens de sitter her, sier Didriksen. Han tror at studentene trives på biblioteket fordi det er gode forhold til både stille lesing og muligheter for å diskutere sammen i grupper. Bibliotekaren tror også at studentene synes det er fint å ha folk rundt seg samtidig som de leser. Vi har også trådløst internett over hele biblioteket, i tillegg til at vi ikke har de samme reglene som på de stille lesesalene. Her kan folk snakke sammen, så lenge de bruker sunn fornuft og tar hensyn til hverandre, sier han. gode forhold tudentene Hans Petter Lande, Mats Bratteli og Bernt Meling bruker bibilioteket flittig i eksamenstiden og sitter der gjerne fra det åpner til klokken seks på kveldene. Det er veldig greit å sitte her, det er bord, internett og strømut- tak, noe som er veldig fint, sier guttene. Lande og Bratteli går andre året på petroleumsteknologi og er avhengig av å kunne sitte sammen for å hjelpe hverandre med oppgaver dersom de sitter fast. For oss er det mye bedre å sitte her enn på lesesalen. Her kan vi faktisk snakke sammen, og det er viktig når vi løser oppgaver, sier Lande. skille mellom skole og hjem Meling skriver bacheloroppgave i økonomi og setter pris på tilgangen på fagstoff. Jeg jobber mens jeg sitter på biblioteket og legger fra meg alt når jeg kommer hjem i sekstiden på kvelden. Det er viktig å skille mellom skole og hjem, ellers ville jeg gått på veggene, sier han. Det er også de andre guttene enige i. Biblioteket er fint, for hjemme finnes det for mange fristelser, sier guttene, men legger til at de av og til blir lokket til Facebook i løpet av dagen. mye å ta igjen Guttene bruker ikke biblioteket mye resten av året. Vi er kanskje litt slakke, så vi har mye å ta igjen når eksamen nærmer seg, sier Bratteli, som forteller at eksamensperioden blir spesiell fordi de ikke har like mye tid til å gjøre kjekke ting som i resten av året. Men: Jeg passer på å trene litt før jeg begynner å lese, sier Meling. De andre guttene prøver også å få lagt inn litt trening i løpet av dagen, men må innrømme at det blir dårligere med det i eksamensperioden. Det er vanskelig å få alt til å gå som normalt, sier Lande. tekst olveig Underbakke Lien, nyheter@smis.no foto Torbjørn Kolstø

13 nyheter 13 «En morgen ble en ansatt her løpt ned av studenter, og det var hele 180 passeringer før klokka ni. Det er mye.» John David Didriksen bibliotekar ved universitetsbiblioteket MOTTÅR FRITELER: Hans Petter Lande, Mats Bratteli og Bernt Meling synes det er best å bruke bilbioteket når de skal lese til eksamen. - Hjemme finnes det for mange fristelser, sier de. pis og hvil deg til bedre eksamensresultater Vet du ikke hvordan du skal bruke tiden fram mot eksamen på riktig måte? Fortvil ikke. Her gir mi deg tips og råd om hvordan du kan briljere på den store dagen. mi sin sex- og livsstilsspaltist olveig Haga taurland har en bachelor i biokjemi og har særskilt interesse for ernæring og trening. Her er hennes tips til eksamenslesingen. For det første er det viktig med nok søvn. Ikke sitt oppe til langt på natt for så å stå opp tidlig dagen etterpå. Det hjernen produserer lagrer seg i hukommelsen, og da er søvn viktig, sier hun. Videre sier hun at det er smart å få i seg riktig mat. Det er viktig å holde blodsukkeret stabilt. For å klare det er vi nødt å spise sunn mat, sier hun. - ikke dropp treningen For å få nok energi til å klare seg gjennom leseperioden, er det også viktig ikke å neglisjere treningen. Det er lurt å opprettholde treningsritualene. Ikke minst gir det masse energi, men det får også tankene over på andre ting enn bare eksamen, sier Haga taurland. Hun legger til at det også at en er avhengig av små pauser i løpet av dagen. Pass på å få litt dagslys inn i leseperioden, pauser ute i solen er veldig deilig, og gir i tillegg ekstra energi, sier hun. 10 eksamensforberedende tips Få nok søvn, det hjelper å lagre kunnskap i hukommelsen pis sunn mat - hold blodsukkeret stabilt. Ta gode pauser, gjerne ute i dagslys. Gå sammen med andre som skal ha eksamen i det samme diskusjon er nøkkelen til suksess. Jobb med eksamen på dagen, ta fri på kveldstid. Få tid til trening i løpet av dagen. Få en oversikt over det du skal gjennom, og lag en plan for hva du bør komme i gjennom hver dag. Få tak i gamle eksamensoppgaver og prøv å løse dem Prøv å gjøre oppgaver istedenfor å bare lese, på den måten får du en dypere forståelse av det du skal ha eksamen i Vær ute i god tid!

14 14 nyheter FOLKOMT: Det ligger an til å bli folksomt ved semesterstart på Universitetet i tavanger. Her et glimt fra fadderuka i Trangt om studieplassene Aldri har så mange søkt seg til Ui og Misjonshøgskolen kaprer nasjonal 2.plass. Årets søkertall fra amordna opptak (O), Lokalt opptak og Internasjonalt opptak viser at Universitetet i tavanger (Ui) samlet sett aldri hatt flere søkere. Blant lyspunktene for Ui er det at de internasjonale studie-programmene har en økt søkning på 35 prosent og at interessen for økonomi- og lærerutdanninger fortsetter å stige. Tallene fra Lokalt opptak viser at jazz øker med utrolige 160 prosent og klassisk med 126 prosent. Totalt viser tall fra amordna opptak at søkere ønsker opptak til høyere utdanning i Norge omtrent like mange som i Fortsatt er det klart flere kvinner enn menn som søker opptak, 59 mot 41 prosent, men andelen menn har økt noe i Vi ser effekten av større ungdomskull, sier statsråd for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland, som er tilfreds med 2010-tallene. - I fjor merket vi finanskrisen med uro på arbeidsmarkedet. Nå er forholdene i arbeidsmarkedet bedre. Likevel har vi omtrent like mange søkere i år som i fjor. Det tror jeg skyldes en underliggende trend i befolkningen der flere ønsker å ta høyere utdanning, samtidig som vi ser effekten av større ungdomskull, sier Aasland til regjeringen.no. misjonshøgskolen på 2. plass Tall fra amordna opptak viser at Ui kommer på 8. plass over listen av hvilket lærested som har flest førsteprioritetssøkere altså hvem som har rangert Ui som førstevalg. Mens Ui har 4264 slike søkere, er Universitetet i Oslo (UiO) best i denne klassen med førsteprioritetssøkere. En annen gledelig, lokal nyhet er det at Misjonshøgskolen kan vise til nest mest økning i antall førsteprioritetssøkere på landsbasis. Med sin 30,16 prosents økning fra i fjor er de kun slått av Høgskolen i Harstad på den nasjonale statistikken. internasjonal og økonomisk fremgang økningen til de internasjonale studieprogrammene øker med 35 prosent. Den største fremgangen har den toårige masteren i Computer cience med en økning på 170 prosent fra i fjor. Her har Ui mottatt 779 søknader på 20 studieplasser. Også økonomifagene seiler i medvind. Markeds- og kommunikasjonsrådgiver Hildegard Nortvedt tror flere har blitt oppmerksomme på at hele siviløkonomutdanningen kan tas ved Ui. tudier innenfor økonomi gir mange jobbmuligheter i ulike sektorer. De er dermed brede og matnyttige utdanninger. Det betyr nok en del for studiesøkere som må regne med å forholde seg til et omskiftelig arbeidsliv, sier Nortvedt til uis.no. Bachelorutdanningene i Regnskap og revisjon og Økonomi og administrasjon øker med henholdsvis 13 prosent og 8 prosent. Den toårige masteren i Økonomi og administrasjon, som gir tittelen siviløkonom, øker også med 8 prosent. Fem av seks femårige sivilingeniørutdanninger har også økte søkertall. Masterprogrammet i Byutvikling og urban design øker eksempelvis med 45 prosent. økertallene for Ui gjennom Lokalt opptak har en oppgang på 2 prosent, mens tallene fra amordna opptak viser en nedgang på 6,6 prosent. Dette skyldes ifølge uis.no blant annet at Ui har trimmet studieporteføljen de siste årene. I år tilbyr Ui totalt tre færre studier gjennom amordna opptak enn i fjor søkere til grunnskolelærerutdanning Allmennlærerutdanningen erstattes i år med to fireårige grunnskolelærerutdanninger, og Ui gleder seg over at søkertallene til de to grunnskolelærerutdanningene øker med fem prosent sammenlignet med fjorårets allmennlærerutdanning. Nasjonalt er det nå søkere til de nye grunnskolelærerutdanningene: Dette er gledelig og viser at den nye lærerutdanningen som starter nå i høst møtes med stor interesse, sier Tora Aasland. Hun er samtidig bekymret over tallene som viser en nedgang i søkningen til førskolelærerutdanning, og lover å følge utviklingen på dette området tett framover. Etter at antall søknader er talt opp, så er det 2,2 primærsøkere per studieplass til det nye femårige lektorprogrammet i humanistiske fag ved Ui. Deltidsstudiet i praktisk-pedagogisk utdanning, som gir undervisningskompetanse, øker med 59 prosent. Det har vært fokus på skole og utdanning i Norge og viktigheten av at flere velger å utdanne seg til lærer i både grunnskole og videregående skole. Derfor er det oppløftende at grunnskolelærerutdanningene har gode søkertall, og ikke minst at det nye lektorprogrammet i humanistiske fag har såpass mange søkere, sier Nortvedt til uis.no. tekst Geir øndeland, nyheter@smis.no arkivfoto tephen Olsen

15 nyheter 15 tudentavisa mi tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim. end ditt innlegg på e-postadresse nyheter@smis.no Fasilitetene ved Ui og læringsmiljøet debatt Vi publiserte denne vis mis 3. mars og sendte også kopi til Per Ramvi. Han har ennå ikke gitt noe svar, så publiserer også her på Ui sine hjemmesider i håp om at man kan få et svar. Universitetet i tavanger ønsker å fremstå som et godt universitetet - med gode fasiliteter, og et tilsvarende godt studietilbud. I tillegg skal Universitetet gi relevant utdanning til mange ulike yrkesgrupper i inn- og utland, og skal selvsagt - som det fremgår av navnet Universitet, drive forskning. I tillegg skal studentene som har valgt tavanger som studiested trives ved Universitetet, og kunne utfolde seg sosialt såvel som faglig. Imidlertid er det et par detaljer som gjør at det å utfolde seg faglig- som jo er det viktigste - blir vanskeligere her på Ui enn for eksempel på Blindern. Faktisk er det vi nå skal peke på et stort paradoks. Fordi; dersom man er av typen som liker å oppholde seg på sitt studiested, og arbeide med studiene sine på Universitetet - så er dette ikke så enkelt som man skulle tro. Det viser seg allerede 3. mars, som er tidlig med tanke på eksamenstiden, å være svært vanskelig å oppdrive en OK arbeidsplass for en dag på Ui. Når vi skriver en OK arbeidsplass - mener vi en arbeidsplass med plass til to-tre stykker, uten alt for mye sjenerende støy og greie sitteplasser. Vi er ikke særlig storforlangende, med andre ord. Imidlertid - har ikke instituttet vi er hjemhørende på lenger noen form for arbeidsplasser - sett bort i fra en gammel kantine uten noen form for lydskjerming, eller noe så banalt enkelt som et strømuttak til PC. Dessuten er arbeidsplassen ved Norsk Hotellhøgskole av en slik karakter at det er hovedfartsåren i bygget til de andre etasjene, samtidig som det skal være en arbeidsplass for studentene. Altså, du må være ganske tolerant for støy og forstyrrelser dersom du skal være i stand til å arbeide med skolearbeid på en slik plass. Det paradoksale her, er som omtalt i mis tidligere denne vinteren, at Ui har valgt å fjerne ALLE former for grupperom og arbeidsplasser for studentene ved dette bygget - for å bygge kontorer for ansatte hjemhørende på andre institutter ved Ui. En Univeristetsstatus krever sikkert flere ansatte og derfor flere kontorer - helt klart, men likevel er dette en ganske merkelig prioritering. I det minste mener vi at det burde vært sørget for et alternativ for de studentene som dette berører. Hvor tror Universitetsledelsen at vi skal arbeide med studiene? Er det forsvarlig å fjerne arbeidsplasser, uten å erstatte eller kompansere for dette? Oppsøker man andre institutter eller bygninger ved Ui, viser det seg at problemet er det samme der. På Hovedbygget finnes det ca 15 grupperom, som alle stort sett er satt av til bruk i undervisningen (er dette intensjonen bak disse?), eller er opptatt fra morgen til kveld. amme gjelder helsebygget - heller ikke her er det særlig enkelt å få tilgang til noen form for arbeidsplass. Det er grunn til å tro at Ui har valgt å prioritere parkeringsplasser foran arbeidsplasser for studentene. Det som er merkelig å observere er at følgende står i Universitetet i tavangers strategidokument: Vi vil være kjent for et godt læringsmiljø, og fremrangende undervisning som skaper entusiasme rundt faget, og legger grunnlaget for livslang læring. Hva betyr dette? Etter vårt syn er et godt læringsmiljø blant annet å legge til rette for studenter og deres hverdag. Herunder mener vi at Universitetet burde strebe etter å kunne tilby gode fasiliteter - med god tilgang på effektive og komfortable arbeidsplasser for studentene. Det er på det rene at mesteparten av læringsprosessen og arbeidet med de ulike fagene foregår i større grad utenfor forelesningssalen enn innenfor. tudenter går på universitetet fordi de ønsker å oppnå gode resultater og for å lære - ikke for å vasse rundt i en kafe eller i en kantine! Et annet element i denne diskusjonen - er selvsagt det evigvarende problemet ved Ui - de berømte og mye omtalte parkeringsplassene. elv om Ui er et relativt lite Universitet i forhold til blant annet UiO (Blindern) (ca studenter tilsammen i Oslo) og NTNU ( ca studenter tilsammen i Trondheim) - er likevel parkeringsplassen ved Ui enorm i forhold til for eksempel på Blindern. Hva er årsaken til det? Er det større behov for parkeringsplasser her enn i Oslo? amtidig ser man at dette med parkering er et ikke-tema ved andre Universiteter i Norge. Og samtidig, er det interessant å observere at f eks bekjente av oss som har gått på UiO i mange år, aldri har nevnt at det ikke finnes arbeidplasser, eller at det er mangel på arbeidsplasser ved UiO. Betyr dette at Ui har valgt å prioritere parkeringsplasser foran arbeidsplasser for studentene? Det er grunn til å tro at så har skjedd, mener vi. Da spør jeg: Er parkering viktigere enn læringsmiljøet ved Ui? Er det viktigere å et sted å sette bilen om morgenen, enn det er å finne en god plass å arbeide med studier? Er universitetet fornøyde med dagens situasjon? Vi forventer at Universitetsledelsen besvarer dette - da de så fint skriver i strategidokumentet: Vi vil at medarbeiderne og studenter deltar kritisk og konstruktivt i den offentlige debatt, og vi vil tilstrebe god informasjonsflyt internt. tekst Ole Fiske Eidslott / Kristian Aanes Warholm var fra ressursdirektøren Her er mangt å kommentere, så vi får ta det punktvis. 1) Parkeringsplasser. Grunnen til at vi har parkeringsplasser er at vi er utenfor bykjernen og har et relativt dårlig offentlig kommunikasjonstilbud. De plassene vi har er alle fra 2005 og tidligere. De siste vi fikk ble bygget som del av tilpassing av universitetsområdet for en tortingsbevilgning til Arne Rettedals hus og campusutvikling. Jeg ville heller ikke klage om jeg var på UiO, som har flere bussruter, trikkeruter og en bybane gjennom campus som kan ta med folk hvor det måtte være. Og NTNU ligger rett ved sentrum. Men vi har altså ikke bygget parkering med grupperom-penger. 2) I Ellen og Aksel Lunds hus (E&AL) holder to institutter til, NH og IØL. Dette er et resultat av omorganiseringen i 2003, da styret bestemte at tidligere NH skulle suppleres med økonomi- og ledelsesfag. Det var stor enighet om at dette storinstituttet måtte være nettopp her. Faktisk insisterte gamle NH på det. elv om vi nå har fått skilt hotell- og reiseliv fra økonomi og ledelse, har fagene fremdeles mye samarbeid og felles fag og hører rimelig tett sammen. Da er det like greitt at de er på samme sted, særlig siden det ikke er noe ledig areal andre steder. 3) Ombyggingen i E&AL siste år er et resultat av vekst på disse to instituttene. Ledelsen ved Ui hadde drøftinger med fakultetet om å sette av areal til studenter også, men NH prioriterte å ha kjøkken og møterom i stedet. Når det gjelder arbeidsarealet som studentene nå har i den tidligere kantinen, er det nok mulig å skjerme det mer, men det vil gå ut over arkitekturen i bygget, og slik lite ønskelig. Kommer det forslag fra instituttene om dette, vil vi likevel vurdere det. 4) Hvorfor er det trangt hos oss, og ikke like trangt på UiO? er vi på statistikken, har UiO 19,2 kvm pr student, mens vi har 13,9. Høyskolene har i gjennomsnitt 11,5 kvm. Da er det ikke rart at det er mulig å finne arbeidsplasser på UiO. Det er ikke slik fordi vi har parkeringsplasser, men fordi vi er på vandring fra å være høyskole til å være universitet. om dere ser er det enda verre på høyskolene. De gamle universitetene har mer areal per student enn oss, større bevilgning pr student enn oss og mer forskningstid pr ansatt enn oss. Det er historisk betinget, og det vil ta lang tid før vi tar dem igjen. 5) Hvorfor blir det trangere hos oss? Vi vokser. er vi på tiden fra 2006 til 2009, og holder Arkeologisk museum utenfor har vi økt fra 850 ansatte til 980, fra 7000 til 8200 studenter, herav vekst på masternivå fra 1150 til Antall doktorgradsavtaler har vokst fra 140 til 220. amtidig har arealet bare vokst fra kvm til kvm. Noen mener vi vokser for fort, men dette er en villet utvikling som er nødvendig om vi skal hevde oss som universitet. Det er en hovedfaktor i vår strategi. Helst skulle vi ha økt arealet også, med kvm for å holde på romsligheten fra 2006, men 1000 kvm koster omtrent 3 mill i årlig kostnad. Alt dette på en gang greier vi ikke, og styret har foreløpig prioritert faglig vekst, med krav om effektivisering av arealbruk. 6) Læringsmiljøet. Her har dere helt rett, det fysiske læringsmiljøet er blitt trangere. En del arbeidsplasser for studenter har blitt laboratorium og bibliotek og kontorer, samtidig som det er blitt flere studenter. trategiens mål om bedre læringsmiljø er nettopp det, et mål. Vi strever etter det, og hadde gode intensjoner for mer areal i Det fant styret å være for risikabelt, rent økonomisk. Neste mål er bedre utnyttelse av det vi har, og nye kvm fra Det skal vi få til, men inntil videre må vi sitte nærmere inntil hverandre. tyret har bedt universitetsdirektøren om å finne midlertidige løsninger for å bedre forholdene for studentene inntil 2013, og det arbeidet er i gang. Men som vanlig vil det koste penger for noen og ulemper for noen, så det skjer ikke med en gang. 7) Vi beklager de ulempene som dere og andre får fordi universitetet som helhet skal vokse og utvikle seg. I tiden fremover vil studentene sine arbeidsforhold være høyt på dagsorden, og da er det viktig at dere også jobber med saken gjennom de organer der dere har innflytelse, som studentstyrene i fakultetene og tor. Det er nemlig ikke bare Ui-ledelsen som har innflytelse på arealbruk, det har fakultetene og instituttene også. tekst John B. Møst, Ressursdirektør ved Ui

16 16 nyheter Ui henges ut som sinke Fremstående norske akademikere mener Universitetet i tavanger (Ui) og Universitetet i Agder (UiA) har for dårlige forskere og svake doktorgradsprogrammer, skriver Fædrelandsvennen. De lager det ene tynne doktorgradsarbeidet etter det andre for å kunne kalle seg universitet. Men det som skjer, er at de tømmer begrepet universitet for innhold. Det blir en fullstendig begrepsinflasjon, sier Bernt Hagtvet, professor i tatsvitenskap ved Universitetet i Oslo til avisen. Hagtvet vil at både Agder og tavanger går tilbake til å bli vanlige høyskoler. Når jeg ser hvor store problemer vi har med å lage gode doktorgradsavhandlinger i Oslo, så våger jeg ikke en gang å tenke på hvor ille det er i Agder og tavanger, sier Hagtvet. Hagtvet har ikke belegg for det han sier, og han strekker sin synsing alt for langt. I forhold til ressursene driver vi mer effektivt enn de gamle universitetene, sier Ui-rektor Aslaug Mikkelsen til tavanger Aftenblad. Ui hadde i fjor den største økningen i andel publiseringspoeng. Og vi svikter ikke de øvrige studentene våre. Vi har like høy studenttilfredshet på bachelornivå nå som vi hadde tidligere, da vi ikke hadde så gode tilbud på master- og doktogradsnivå, legger Mikkelsen til. De to nye universitetene i Agder og tavanger får gjennomgå etter at debatten om universitetsstatus igjen har blusset opp. Bakgrunnen er at høyskoler som Bodø og Molde nå vil bli universitet. Det står høyskoler i kø for å bli universitet. Det er nærmest absurd at et lite land som Norge skal ha så mange universiteter, sier pensjonert professor Hans koie ved Norsk institutt for studier av innovasjon og utdanning (Nifu tep), til Fædrelandsvennen. De som ble ansatt på de gamle høyskolene, ble i hovedsak ansatt for å undervise. Da høyskolene gikk over til å bli universiteter, ble det en stor gruppe av folk som kan undervise, men som ikke har hatt så mye erfaring med forskning, sier koie. KEPTIK: Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning. (Foto: tig Weston) keptisk til medisinutdanning Lokale krefter fra sykehus, universitet og det politiske miljøet jobber nå for å få gjennomslag i departement og i de politiske miljøene for på lang sikt å etablere medisinutdanning ved Ui, skriver tavanger Aftenblad. Men Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning, er skeptisk til en slik etablering. Medisinutdanning er svært kostbart, og det foreligger ingen planer om å bygge opp en ny medisinsk utdanning i Norge. Det er sikkert motiverende å ha noe å strekke seg etter, men her vil jeg advare universitetet om ikke å gape for høyt. Det er mer fornuftig å gå videre med den faglige oppbyggingen av helsefagene, sier hun til Aftenbladet. tavangerordfører Leif Johan evland forbereder seg på en lang kamp for å få medisinutdanning til tavanger. Dette er en svært viktig sak for regionen, men det er dyrt, og det er mange som vil være skeptiske. Derfor må vi tenke langsiktig. Medisinutdanning i tavanger vil kreve stor tålmodighet og stå-på-vilje fra alle involverte. Vi har tatt langsiktige utfordringer før. Her kreves det igjen å tenke jærsk og bygge det opp stein på stein, sier evland, som er innstilt på å jobbe lenge for å få dette på plass. å lang tid som det tar. Mye av det faglige grunnlaget er under oppbygging, samarbeidet med eksterne krefter, spesielt Bergen, er blitt mye bedre, og jeg tror at signalene våre inn mot sentrale myndigheter har begynt å virke, sier ordfører Leif Johan evland til Aftenbladet. IKKE FAGRELATERT: Per Arne Bjørkum. (Foto: Eirik Dankel) Ulykkelige studenter Dekan Per Arne Bjørkum ved Universitetet i tavanger (Ui) tror store grupper studenter er ulykkelige. Jeg tror ikke vi har så mange lykkelige studenter. Det har ikke så mye med Ui å gjøre, det har heller ikke så mye med faget og undervisningen å gjøre. Det går mer på å gjøre de unge oppmerksomme på at livet ved inngangen til en utdannelse former dem og angir retningen for mye av det som skjer med oss i resten av livet. Man kan ofte være usikker på om man vil klare studiet, sier Bjørkum til Aftenbladet. Grand Prix for forskere «Fire minutter, ti forskere, én scene. I år arrangeres Forsker Grand Prix for første gang i Norge, og det ved Ui», melder uis.no. Lik et ordentlig Grand Prix-arrangement, vil ti forskere entre scenen og få fire minutter til disposisjon for å imponere publikum og et dommerpanel. De som får flest stemmer fra juryen og publikum går videre til finalen. Målet med Forsker Grand Prix er å vise at komplisert forskning kan formidles på en populærvitenskapelig måte. Ifølge uis.no er Forsker Grand Prix en del av Forskningsdagene i tavanger, som arrangeres fra 24. september til 3. oktober. Deltakerne i konkurransen er doktorgradskandidater. Folken frir til revystudenter tudentrevyen er en kjempesjanse til å få prøvd seg på scenen. Den har fostret opp navn som Vegar Hoel, Espen Hana og Gulli ekse, sier Humorfestivalens Annamaria Gutierrez til Rogalands Avis. Folken-leder Tone Christoffersen håper revylystne studenter nå griper muligheten. Folken står klare til tjeneste. Vi kan blant annet skaffe instruktører, men vi kan ikke stå på scenen selv. Det trenger vi studenter og andre interesserte til, sier Christoffersen til avisen. Her er alt klart. Det er bare å komme og la kreativiteten blomstre, sier hun. Det nystartede Folkenteateret har i år valgt å trekke seg ut fra studentrevyen. Vi vil heller sette opp vårt eget i år, sier Helene Meldahl i Folkenteateret. Ønsker nasjonalt jukseregister Kunnskapsdepartementet tar selvkritikk for manglende juksestatistikk. De vil nå trappe opp kartleggingen av norske studenters juksevaner, skriver Universitas. Vi innser at systemet for innrapportering av juks er tungvint, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) til avisen. I Norge finnes det ingen oversikt over hvor mange studenter som blir tatt og straffet for juks på nasjonalt nivå i motsetning til i verige, hvor statistikk er ført siden I dag er det ifølge Universitas den enkelte skole sitt ansvar å melde ifra til politi, amordna opptak, NOKUT og utdanningsinstitusjonene. Dette blir gjort for å sikre at studenter som blir utestengt fra utdanning på grunn av juks ikke får tilgang til undervisning andre steder i den perioden de er utestengt. Derfor ønsker vi nå å bygge opp et nytt informeringssystem. I første omgang vil KD sende ut et veiledende skriv til universitetene og høyskolene slik at det blir klarhet om hva de skal gjøre, sier Lekve, som ikke ser bort fra at det blir aktuelt å føre en nasjonal juksestatistikk også i Norge. Lekve sier at departementet ser alvorlig på juks. Vi ønsker ikke at studenter skal kunne studere ved andre høyskoler og universiteter på falske premisser. Et nasjonalt system kan være løsningen for å gi skolene bedre oversikt, sier han til Universitas.

17 foto Torbjørn Kolstø sport DØMMENDE LEDERBLA OM

18 18 sport Kometkarrieren Dømte Premier League-stjerner som 18-åring Ambisjoner om å dømme Tippeliga og europacup Han dømte storlaget Leeds foran tusener som 18-åring. Nå ligger Ui-student imon Førland en av Norges mest talentfulle, unge dommere godt an til å nå Tippeligaen i løpet av Da Indøks-leder imon Førland var yngre spilte han som mange andre fotball, men til forskjell fra de fleste andre likte han bedre å dømme kamper enn å spille selv. Dømming har vært en interesse helt siden barneskolen, der vi hadde Jarle Nilsen som lærerassistent. Han var FIFA-dommer på det tidspunktet, og det var jo selvfølgelig veldig stort for oss. Derfor ble vi tidlig interessert i dømming, forklarer Førland, mastergradsstudent ved Universitetet i tavanger (Ui). tidlig debut i 1.divisjon Det var imidlertid ikke bare Førlands interessere for dømming som ble vekket på barneskolen i Haugesund, for store deler av Førlands klassekamerater ble også bitt av dommerbasillen. Jeg husker vi var en stor gjeng som dro på klubbdommerkurs, inspirert av Jarle. Men etter hvert var det en god del som sluttet, og noen som ikke var gode nok. Jeg syntes det var en utrolig kjekk ting å gjøre, og siden jeg også fikk det til og ble plukket opp i diverse talentgrupper, var det en helt naturlig ting for meg å fortsette med, forteller Førland. Etter den spede begynnelsen har det bare gått en vei for den talentfulle 24-åringen, som snart fikk bryne seg på større og vanskeligere oppgaver. Det har egentlig gått ganske fort for min del, siden vi hadde et godt dommermiljø i Haugesund, der blant andre vein Oddvar Moen var en person vi kunne se opp til. Fra kamper på juniornivå og i femte divisjon som 17-åring, fikk jeg allerede min første 1. divisjonskamp året etter. Det var Vard Haugesund-Hødd, og det ga meg selvsagt enorm motivasjon til å fortsette, opplyser Førland. nervøs før leeds-kampen Året etter kom det som Førland karakteriserer som høydepunktet i hans til nå ganske korte karriere, og det var da det tidligere Premier League-laget Leeds United kom på besøk til Haugesund. Treningskampen mellom Haugesund og Leeds i 2005 må være blant høydepunktene så langt i karrieren. Jeg var bare 18 år og skulle dømme kjente fotballspillere fra Premier League foran flere tusen på tribunen. Det var en kjempeopplevelse spesielt med mange av vennene mine på tribunen. Det var utrolig kjekt å få en sånn gulrot, forteller Førland, som innrømmer at han var ganske nervøs før storkampen som endte i en overraskende 1-0-seier til Haugesund. For meg var Leeds-kampen både en mentalt og fysisk krevende kamp, og jeg må si at jeg var ganske nervøs på forhånd. Likevel er det for min del bare bra å ha den nervøsiteten. Det viser at du bryr deg om det du holder på med. Du må hele tiden være skjerpet og klar for uventede situasjoner, så det hjelper i hvert fall meg å fokusere og konsentrere meg, sier Førland. tippeliga- og europa-drømmen elv om Førland bare er 24 år, har han allerede dømt i Norges nest øverste divisjon i fire år og håper nå på et snarlig opprykk. Etter fire år i 1.divisjon, håper jeg på å få en kamp i Tippeligaen i den nærmeste fremtid. Jeg vet ikke når den sjansen kan komme, men jeg håper på at jeg får muligheten til å dømme i den øverste divisjonen allerede i sommer. Jeg hadde satt meg et mål om å dømme i Tippeligaen i løpet av 2011, og det ser ut til at jeg kan greie det målet, sier en tilfreds Førland. Ved siden av fotballen er han aktiv innen studentmiljøet og blant annet leder for linjeforeningen for master/sivilingeniør-utdanningen i industriell økonomi (INDØK). I alle faser av livet er det måloppnåelsen som driver meg. Det er derfor jeg setter opp mange ulike mål og delmål på veien til det som er hovedmålene mine. Når det gjelder fotballen håper jeg å kunne dømme ute i Europa en gang i en av de europeiske turneringene. Det hadde vært stort, avslutter den aktive Ui-studenten imon Folkestad Førland. simon folkestad førland 24 år Masterstudent i industriell økonomi AKTIV: imon Førland er ikke bare en talentfull fotballdommer, men også masterstudent og INDØK-leder på Ui. INDØK-leder og fotballdommer Aktuell som assistentdommer i 1.divisjon Var med på å arrangere studentkonserten med Postgirobygget. tekst Pål Karstensen, nyheter@smis.no foto Torbjørn Kolstø

19 sport 19 FULL FART: Etter jul etablerte Pål Knudsen (til høyre) «tudentenes foosballforening». No håpar han og Kyrre Olaussen at fleire studentar kastar seg på foosballtrenden i tavanger. Bitt av foosballbasillen Visste du at studentane har sin eigen foosballforeining i tavanger? No frir dei til interesserte studentar, men på sikt ynskjer dei å etablere ein nasjonal foosball-liga. «Det som skal vera greia med dette her er rett og slett å få folk ut av sofaen, gå ut på byen, drikka nokre øl, spela foosball og vera sosiale.» Kyrre Olaussen foosballspelar Har du ein tiar? Kyrre Olaussen trekk ein ti-kroning opp frå lomma og legg den i handa til Pål Knudsen. Tiaren går der ifrå til pengesprekken på maskina. Bilane rullar forbi vindauge på Folken og regnet plaskar ned. Men det legg ikkje foosballspelarane merke til, for no er spelet i gong. populær sport I byrjinga av vårsemesteret, litt etter jul, etablerte Pål Knudsen ei ny foreining, «tudentenes Foosballforening». Foosball, òg kalla bordfotball, har lenge vore populært i tavanger, ifølgje Olaussen. Det starta med kokkar frå restauranten «Tango» som samla seg for å spela foosball. Dette utvikla seg i utebransjen og deretter vidare til studentar, seier Olaussen. Foosballforeininga er for alle studentar, og leiar for gruppa Pål Knudsen, lovar snart eit foosballbord på campus ved Universitetet i tavanger (Ui). Eg håpar å få eit bord klart på Arne Rettedals Hus til fadderveka i august. Det vil nok bli fleire som vil spela dersom det kjem eit bord opp der, sjølv om det står eit bord her på Folken. Eg ynskjer at det skal bli foosballspeling i stolpetimane på campus, seier Knudsen. Både Knudsen og Olaussen tykkjer det er utruleg sosialt å spela foosball. Me håper det vil ta heilt av når me får bord på Ui, seier dei. Knudsen vil ha med fleire studentar. Målet med dette er rett og slett å få folk ut av sofaen, gå ut på byen, drikka nokre øl, spela foosball og vera sosiale, fortel Olaussen. Dei pleier å arrangera turneringar der premien kan vera konsert- eller kinobillettar. Eg har møtt mange gjennom foosball, og me blir fort kjende med kvarandre når me spelar saman, seier Knudsen. På baren Gnu er det fast turnering den siste søndagen i månaden. nasjonal liga? Det langsiktige målet med foreininga er å få eit enno større miljø rundt foosball i tavanger. Me håpar å knytte kontakar på BI og Bjergsted, i tillegg til Ui. Det hadde vore kult dersom andre universitet i Norge hadde starta meir med foosball òg, så kunne me hatt store turneringar saman, seier Knudsen. Dei to engasjerte sjelene ynskjer eit enno tettare studentmiljø i byen. Dei legg stor vekt på at ein ikkje treng å vera flink eller ha spelt foosball før for å vera med. På Folken nærmar kampen under glasplata seg slutten. Pål Knudsen puttar vinnarmålet og stikk av med sigeren 5-4, og ti-kroningen er oppbrukt. Det er berre for moro, seier Olaussen. sosialt spel Du skal prøva å ikkje snurra på stengene på bordet for å senda ballen vidare. I staden skal du prøva å vri handleddet med litt kraft, seier Knudsen, og forklarar spelet sin gong. Kampen mellom han og Olaussen er jamn. Begge to er konsentrerte medan ballen går fort fram og tilbake på bordet. Olaussen tek ei finte med plastikkmannen sin, men treff ikkje mål. Det er veldig sosialt og heilt uavhengig av fysikk. Alle kan vera med, seier han. foosball Foosball er eit spel som òg vert kalla bordfotball. «tudentenes foosballforening» i tavanger hadde, før mi gjekk i trykken, 60 medlemmar på Facebook. Her kan du følgje med når neste turnering er. tekst og foto Tori Pedersen, nyheter@smis.no

20 20 sport Vil utvide i portssenter Til høsten fyller et i portssenter i rivende utvikling fem år. Nå starter prosessen med å videreutvikle suksesshistorien. LEGGER PLANER: Fem år har gått siden i portssenter åpnet dørene. Nå vil de se på utviklingsmuligheter, og Anne Tomasgaard har mange ideer om hvordan sportssenteret kan bli bedre. «Frem til nå har vi skutt litt etter folk med hagle. Det vil si at vi har hatt et veldig spredt satsingsområde, der vi har prøvd å treffe alle.» Anne Tomasgaard direktør for sis sportssenter Nesten fem år har gått siden tudentsamskipnaden i tavanger sitt sportssenter (i portssenter) åpnet sine dører og ga studentene et godt treningstilbud på campus. uksessen har ikke latt vente på seg, og nå har sportssenteret og direktør Anne Tomasgaard begynt prosessen med å fornye seg. Vi har vokst ekstremt raskt, siden vi ennå ikke har fylt fem år. Med den store graden av utskiftninger vi har blant våre medlemmer, så må vi være fornøyd med den utviklingen vi har hatt, forteller Tomasgaard. muligheter for fremtidig utvidelse Den største utfordringen er, ifølge Tomasgaard, plassbegrensningen. Derfor hadde det passet fint å disponere den ubrukt plassen i byggets tredje etasje, men den er det ikke sportssenteret som eier. Vi har bare det arealet vi har, og sånn kommer det alltid til å være. om direktør for sportssenteret og da også for driften, kunne jeg selvfølgelig ønsket å bruke plassen til vårt formål. Imidlertid er det i som eier bygget, og derfor må vi ta det opp med dem først, forklarer Tomasgaard. Administrerende direktør for i, Ellinor vela, forteller at det er satt i gang en prosess med å utvikle sportssenteret videre, og med denne prosessen skal i i samarbeid med sportssenteret blant annet finne ut hva de 600 kvadratmeterne i tredje etasje skal brukes til. Det stemmer at det er satt i gang en prosess, og at denne innebærer behandlingen av den omtalte tredje etasjen. Denne prosessen vil sannsynligvis resultere i at styret i sportssenteret vedtar en plan, som styret i i kommer til å behandle når den foreligger. iden prosessen ikke er kommet så langt ennå, har heller ikke styret i i diskutert hvordan vi vil videreutvikle sportssenteret, og derfor må vi diskutere dette når det blir en realitet, forteller vela. bekymrende garderobe-fasiliteter Det er spesielt én ting Tomasgaard bekymrer seg for. Det største problemet vi har nå er garderobekapasiteten. Den må vi gjøre noe med. Vi har et par laggarderober som også kan brukes, men fasilitetene der er ikke helt på topp. Fremover må vi også tenke på hvordan vi skal løse parkeringsutfordringene, et problem som bare blir større og større i årene som kommer, sier hun. sis sportssenter Åpnet dørene 14.august Heleid datterselskap av tudentsamskipnaden i tavanger (i). i portssenter A står for den daglige driften, mens i eier bygget. Har nå omlag 4400 medlemmer, med en snittalder på ca. 25 år. De aller fleste studentene mi har vært i kontakt med er fornøyd med i portssenter, men det er tilsynelatende en enighet om at det ofte er litt for mye kø på enkelte av apparatene i styrkesalen. Vi er glade for å få disse tilbakemeldingene, for det bidrar til at vi kan utvikle oss. Vi er klar over at det av og til kan være køer, men dette kan vi løse ved å få inn flere apparater, for det har vi plass til, sier direktør Tomasgaard. «skyter med hagle» Da portssenteret ble åpnet i 2005, var det med en tanke om at alle har ulike forutsetninger for å trene og bli trent. «Det holder liksom ikke å levere kroppen sin på et treningssenter for så å hente den en time senere». Frem til nå har vi skutt litt etter folk med hagle. Det vil si at vi har hatt et veldig spredt satsingsområde, der vi har prøvd å treffe alle. For at vi skal fortsette den gode utviklingen, så er det viktig at vi klarer å lese de ulike trendene som kommer fra utlandet, forteller Tomasgaard. Blant tingene Tomasgaard vil satse mer på i tiden som kommer, er å utvikle tilbudet man allerede gir med de personlige trenerne. I UA nå går trendene mer og mer mot personlige trenere og underholdende trening. Det er noe jeg også kunne tenke meg å satse mer på, sammen med en større buldreseksjon og mer kampsport. Det er vanskelig å gjøre alle til lags, men vi har sett at vi har et godt buldremiljø her i tavanger og at mer uorganisert kampsport er på vei inn, sier direktøren. tekst Pål Karstensen, nyheter@smis.no foto Marius trøm