Vi spiller i band! (et veiledningshefte for band) Av Roy Botten, juni Dette veiledningsheftet følger studieplan R5401 ØVING I BAND, - 1 -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi spiller i band! (et veiledningshefte for band) Av Roy Botten, juni 2009. Dette veiledningsheftet følger studieplan R5401 ØVING I BAND, - 1 -"

Transkript

1 Vi spiller i band! (et veiledningshefte for band) Av Roy Botten, juni 2009 Dette veiledningsheftet følger studieplan R5401 ØVING I BAND, - 1 -

2 Dette heftet er ment å være et enkelt og lettforståelig hjelpemiddel for alle som ønsker å spille i band, med hovedfokus på opplæring. Men heftet gir også mange gode tips og lenker videre til alt annet man lurer på når man spiller i band. Her er tips om støtteordninger, konserter, spillesteder, øvingslokaler, innspilling og generell bransjekunnskap. Heftet tar utgangspunkt i studieplan R5401 (Musikkens studieforbund) Øving i band, og er utviklet av Akershus musikkråd, på vegne av Musikkens studieforbund, med støtte fra Vox i perioden høst 2008/vår Innhold: 1. Oppstart av bandet 2. Øvingslokalet 3. Øvelse gjør mester 4. Konserter 5. Innspilling 6. Penger 7. Drift og bransjekunnskap 8. Gode tips og lenker 9. Ordliste - 2 -

3 1. Oppstart av bandet Hvem skal være med i bandet? Det første man selvfølgelig starter med er å finne medlemmer til bandet. Når man setter sammen et band er det mange ting å tenke på. Musikksmak, alder, dyktighet. Prøv å finne noen som bor i nærheten av hverandre og som liker stort sett samme type musikk og er omtrent like gamle. Bandets mål og visjoner? - Diskuter hva slags mål dere har med spillingen, bli enige! Skal bandet jobbe etter et diktatur eller demokrati? Skal bandet ha en sjef? Er målet med bandet å få verdensherredømme og bli superstjerner eller vil dere bare lære dere å spille så god musikk som mulig? Hvor ofte skal dere øve? (vil og kan alle bandmedlemmer øve like mange dager i uka, eller er det forskjellige meninger om dette?) Det blir ofte vanskelig å få øvd godt og kommet seg videre i utviklingen hvis man ikke er sånn noenlunde enige om de viktigste tingene før man starter opp bandet. Hvis man f. eks har helt forskjellig musikksmak, kan det fort bli uenighet om hvilke låter og hva slags musikk man skal spille, og så vil dette til slutt føre til at noen slutter i bandet. Man bruker ofte ordene Musikalsk og visuell profil på et band. Tenk på favorittbandene deres: I de aller fleste tilfellene er det mulig å både gjenkjenne musikken deres blant mange andre, samt å se på bilder at de ser ut som et band. De har jobbet med hvordan de skal fremstå ovenfor publikum. Ikke bare musikalsk, men også billedmessig og scenemessig. Hvor fort skal dere gå frem? Noen band velger å øve i en årrekke før de spiller konsert eller utgir plate. Bli enige med resten av bandmedlemmene om hvor tidlig dere ønsker å vise dere frem på en scene og på plate. Dere kan enten velge å la publikum følge utviklingen deres, og se at dere blir flinkere, eller ha is i magen nok til å først vise dere frem når dere er ekstremt dyktige. Begge modeller er vanlige, men det er nok flere band som er så lystne på å spille at de velger den første løsningen. I denne sammenheng er det også viktig å påpeke at det ligger utrolig mye god lærdom i en konsert. Mange sier at en konsert gir like mye lærdom som ti øvinger. Men det er viktig å avklare sammen hvordan dere vil ha det. Bandet kan fort bli splittet hvis noen ønsker å spille så fort som mulig, mens andre vil vente et år eller to

4 2. Øvingslokalet Hvor skal dere øve? Er det et øvingslokale i nærheten av dere som er ledig når dere kan øve? Sjekk ut hvis dere bor i Oslo, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Ellers får dere info om øvingslokaler hvis dere sjekker ut bandportalen eller tar kontakt med lokale musikkråd eller kulturkontoret i kommunen dere bor i. Det finnes i utgangspunktet tre forskjellige typer øvingslokaler a) Lokaler som er ferdig utstyrt med trommesett, forsterkere og sanganlegg. Her får dere stort sett øvd en eller to ganger i uken, og utstyret er ofte ødelagt. Disse lokalene driftes stort sett av kommunen dere bor i, og koster ikke altfor mye å øve i. b) Lokaler som dere leier sammen med flere band, og hvor dere sammen stiller med utstyr. Her er det ofte månedsleie som de som øver der spleiser på. Bandene har ofte samarbeid om utstyret som står der, og dere får øvd 2-4 ganger i uken etter avtale med de andre. Ulempen er ofte at dere må sette opp en del eget utstyr selv hver gang, samt at andre band skrur sin lyd på sanganlegg, og roter forferdelig. c) Et helt eget øvingslokale. Dette kan være hjemme hos en av medlemmene i bandet eller et eget lokale som dere leier. Her får dere ha utstyret helt i fred, og det står klart når dere kommer. Hvis dere har bygd et slikt øvingslokale selv hjemme hos et medlem, koster det ofte ikke mer enn strømmen og en ev. veldig symbolsk månedsleie (i tillegg til prisen det kostet å bygge det, selvfølgelig). Her får dere øvd akkurat når dere vil, og er en øvingsmodell som passer veldig godt for band som har kommet et stykke i utviklingen, og som kanskje øver en uke i strekk før de skal ut på turne eller inn i studio. Hvordan skal øvingslokalet være? På finner dere masse tips om bygging og innredning av øvelokaler, samt tips om utstyr og vedlikehold av dette. Sjekk også ut denne siden for andre gode tips om støtteordninger, opplæring osv. Hva trenger dere av utstyr? Et normalt bandoppsett er trommer, bassforsterker, en eller to gitarforsterkere, sanganlegg og ev. keyboard. I tillegg må dere selvfølgelig ha gitarer. Forskjellige sjangere har litt forskjellig behov. Når det gjelder f.eks gitarforsterkere, så liker metalband best Randall, Mesa boogie og Marshall (for å nevne noen), mens bluesband gjerne vil spille på Vox eller Peavey. Dere må også finne ut om dere vil ha en combo-forsterker (hvor forsterker og høyttaler er en sammensatt del) eller om dere vil ha en forsterketopp som kobles til en ekstern høyttaler. Sanganlegget (som også kan kalles for en liten PA) bør være på minimum 300 watt for at vokalisten skal kunne høre seg selv godt nok. Når det gjelder mikrofon, så kjøp en Shure SM58. Den har god lyd, er billig, og tåler masse juling

5 Når dere planlegger å kjøpe utstyr, så sjekk bruktmarkedet først! Se på første utstyrskjøp som en investering. kan være et ok sted å starte letingen. Hvis dere skal kjøpe brukt utstyr er det viktig å stille noen kritiske spørsmål til selger: Hvorfor skal du selge? Har det vært problemer med utstyret, evt. reparasjoner? Gjelder garantien fortsatt? Kan selger legge frem originalkvittering? Vær tålmodig og vent til du har råd i stedet for å handle en dårligere vare pga hastverk. Sjekk hvilke tilskuddsordninger bandet kan søke på! Vedlikehold av utstyret på øvingslokalet Utstyr går ofte i stykker. Det er viktig å tenke over hvordan man behandler utstyret slik at man skal slippe å reparere for mye, eller at utstyret må byttes ut. Som en grunnregel er utstyr ikke lagd for å stå på full styrke over lang tid. Dette vil som oftest gi såpass mye varme at deler vil brenne opp. Ellers vil etter en tid støv kunne ødelegge mye utstyr. Sørg for å holde en viss orden, og støvsug øvingslokale og forsterkere med jevne mellomrom. Hvis noe utstyr allikevel skulle slutte å virke, er det noen grunnregler som høres tåpelige ut, men som ofte er feilkilden: Står alle kabler og strømledninger i? Er det strøm i kontakten som forsterkeren er plugget inn i? Står alle standby-knapper på? En viktig regel: Det er et tegn på at noe er galt hvis sikringen går! Dette gjelder enhver form for elektrisk utstyr. Det er viktig at verken du eller en annen lokal Reodor Felgen prøver å mekke på egen hånd. 220V er livsfarlig, og sjansen for at du gjør noe som kan forårsake ytterligere skade er stor. For at garantien skal gjelde må utstyret sendes på service. Vedlikehold av kabler En kabeltester er en god investering. Du kan sjekke de aller fleste typer kabler, og det er mulig å reparere selv hvis du kan bruke en loddebolt. Husk bare på å sjekke hvilken leder i kabelen som går til hvilket loddepunkt i pluggen. Hvis du bommer her kan det få mange konsekvenser, så det er lurt å lage en liten skisse før du skal lodde. En annen viktig ting å huske på er at dekselet til pluggen som regel skal inn på selve kabelen før du begynner å lodde. Hvis du glemmer dette må du må lodde av, tre inn dekslet og lodde på igjen. Dersom det ikke nytter å skifte plugg eller lodde fast evt. løse ledninger må du gå den tunge veien til musikkforretningen for å kjøpe en ny kabel. Brudd inne i selve kabelen er vanligvis umulig å lokalisere

6 Vedlikehold av mikrofoner Vanligvis går mikrofoner i stykker fordi man mister de i gulvet. Det er i de aller fleste tilfeller billigere å kjøpe en ny mikrofon dersom garantien har løpt ut. Er du flink til å lodde, er det verdt et forsøk å åpne mikrofonen for å se om det er noen løse ledninger der. Finner du ikke noen slike, er det selve elementet (hoveddelen) i mikrofonen som er ødelagt. Da er det like greit å kjøpe ny mikrofon. Kjøper du en Shure SM58, vil den antakeligvis holde lenger enn bandet eksisterer. Den er ikke altfor dyr, og tåler masse juling. Vær litt skeptisk til mikrofoner som koster under 1000,- Husk at det er en grunn til at noen mikrofoner er ekstremt billige.. Vedlikehold av trommer Har du litt solid tape/limbånd, helst gaffatape, er det bare å tape sammen stikka eller "lappe" trommeskinnet. Sprukne cymbaler kan fikses hvis du har prøvd å benytte deg av garantien, - men ikke har fått noe tilbake. Cymbaler kan sprekke på tvers eller på langs. Ved oppstått sprekk på tvers kan du borre et hull der sprekken slutter for å forhindre at det sprekker mer, og sage av bitene på hver side av sprekken. Hvis sprekken går langs med cymbalen borrer du et hull i hver ende av sprekken slik at den sprekken ikke kan bli større. Hvis cymbalen er sprukket på langs er det større sjanser for å få et nytt et på garantien, men butikkene og importørene kan ikke love at du får en ny cymbal. Alt har med omstendighetene rundt skaden å gjøre og hvor lenge du har spilt på det osv. Uansett; Er den sprukket på langs bør du ta kontakt med butikken eller importøren for å prøve å få tilbake et nytt

7 3. Øvelse gjør mester Bestemme låter å øve på Når bandet møter til første øving, kan det tenkes at dere allerede har bestemt hva slags type musikk skal dere spille. Hvis ikke, må dere sette dere ned og høre på forskjellige låter, og finne en sjanger dere alle liker. Det er lurt å finne noen coverlåter og prøve å spille disse først, før dere lager egne sanger. Finn noen låter dere liker og finn grepene til disse. Enten på internett (skriv inn chords sangtittel ) eller i en grepbok dere kjøper eller låner på biblioteket. Stemme gitarene Både hver for seg og sammen. Dette er det første dere gjør og det er viktig! Få tak i en gitarstemmer (det holder med en billig en) og bruk den samme gitarstemmeren på gitar og bass. NB! Kjøp gitarstemmer før dere eventuelt kjøper andre effektpedaler!!! Skru riktig lyd på forsterkere og sanganlegg Her er det viktig å stille volumet slik at alle kan høre hverandre, og samtidig høre seg selv godt nok. Start med å la trommeslageren spille, og så skrur dere volum på bassisten. Hører bassist og trommeslager hverandre? Still så vokallyd før dere tar gitarene. Når trommeslager, bassist og vokalist hører hverandre og seg selv godt, kan dere skru gitarlyd. Når de tre første ikke lenger hører seg selv, er gitarene for høye. Det er som regel volumet på gitarene som gjør at man ikke hører de andre instrumentene, da gitarister som regel skrur for høy lyd. Et tips til gitarister som synes de trenger å høre seg selv høyere, er å skråstille forsterkeren, slik at den peker rett mot øret til gitaristen, eller å sette gitarforsterkeren opp på en stol. Bli enige om låt å jobbe med før øvingen Det kan høres litt ut som å gå på skolen, men bandet vil låte mye, mye bedre hvis alle gjør litt hjemmelekse før de møter på øving. Før dere skilles etter en øving, bestemmer dere hvilken låt dere skal øve på neste gang, og så øver medlemmene på denne hjemme. Det er dumt å bruke altfor mye av samspilltiden på øving til å prøve å huske låter eller lære seg ting man burde ha lært seg hjemme. Det er viktig at de enkelte medlemmene i bandet behersker sitt eget instrument godt for at også samspillet skal fungere. Bandet blir ikke bedre enn det dårligste medlemmet. Lytte til hverandre Å lytte til hverandre er den aller viktigste biten i å spille sammen. Selv om man skal konsentrere seg om hva man gjør selv, skal man høre på hva de andre i bandet gjør også. Det er et uttrykk som sier å gi rom for de andre, og med det menes for eksempel at når vokalisten har et parti hvor han/hun synger roligere, så kan ikke trommeslager slå vilt løst på alt av cymbaler eller sologitaristen spille for full styrke. Noen ganger kan låta bli mye bedre hvis ikke alle spiller samtidig. Kanskje skal bare den ene gitaristen spille verset, og så løfter låta seg når den andre gitaristen kommer inn på refrenget. Kanskje er det finere med lette gitaranslag med cleanlyd på versene, og så vreng på refrenget? Vær åpen for andres forslag. Prøv ut flere ideer før de forkastes. En låt som skal være god og spennende trenger ofte det vi kaller dynamikk, som vil si at dere ikke spiller for full styrke hele veien

8 Bass og basstromme Ofte vil det fungere best om bass og basstromme markerer de samme slagene. Bassist og trommeslager danner på en måte grunnfundamentet i bandet, de andre instrumentene samt vokalen fyller ut med harmonier. Her kan det være forskjeller innenfor de forskjellige sjangrene, men hør på hvordan basstromme spiller sammen med bass hos favorittbandene deres. Gjør også gjerne opptak av låtene deres på øving, og prøv å gjøre et opptak hvor bare bassist og trommeslager spiller. Lytt på dette og høre om samspillet mellom basstromme og bass groover/høres bra ut. Ofte kan det være nyttig å prøve ut forskjellige måter å spille basstrommen på. Kanskje passer det best på en låt å bare spille enkle slag på basstromma? Kanskje er det en rockelåt som det låter bedre med slag på 1 og 2 i stedet for 2 og 3? Enkel harmonilære: Uansett hvilken sjanger dere spiller, er det viktig å kunne noen grunnleggende ting om harmoni. Et gitargrep består av flere toner som er satt sammen, og hvis f. eks gitaristen spiller en G, kan bassisten spille små melodier på tonene G, H og D. Vokalisten kan godt synge i andre toner enn grunntonen (hovedtonen i grepet som spilles), og hvis dere i tillegg skal ha koring, så skal de som korer synge i andre toner som harmonerer med vokalisten. Dette er ting som ikke er så lette å høre når man er nybegynner, så dere bør gå på internett og finne blant annet kvintsirkelen som sier litt om hvilke toner som skal spille sammen. Her vil dere se at Em hører naturlig sammen med G, Am hører sammen med C osv. Hvis dere har med munnspill så er det også forskjellige durer som hører sammen. Hvis dere f. eks spiller en blueslåt som går i A, skal munnspillet være i D. Dette er et instrument som høres bedre ut når det ligger i kvarten til grunntonen/duren på låta. På samme måte er det lurt av gitaristene å lære seg forskjellige typer skalaer på gitaren og hvor de ligger på de forskjellige grepene. Dette gjør at bandet låter både mer spennende og mer proft, samtidig som det er mye mer moro å spille låtene. Hvis dere vil lære mer om harmonilære, bør dere sjekke ut hjemmesiden til Sigurd O. Dancke Lær de forskjellige grepene Sjekk ut som viser alle grepene på både gitar og keyboard på en enkel måte. Her kan dere ikke bare lære de grunnleggende grepene, men også bli inspirert til å prøve nye måter å spille de på. Arrangering av låter En låt består av mange forskjellige deler, og de mest vanlige er: Intro, vers, refreng, mellomspill, bru/stikk/bridge, solo, outtro. Når dere skriver en låt, er det viktig å sette sammen disse bitene riktig. Forskjellige typer låter kan ha veldig forskjellig oppbygging. En vanlig standard rockelåt har som regel oppbyggingen: intro, vers, refreng, vers, refreng, solo, bridge, refreng, refreng. Mens f.eks Bob Dylan godt kan skrive en låt som egentlig er 12 vers etter hverandre med noen soloer innimellom. Det viktigste er at disse bitene må passe inn i låta og passe til teksten. En stor nybegynnerfeil i de fleste band er å prøve å presse inn altfor mange partier inn i en låt, og dette gjør låten både altfor lang og altfor kjedelig å høre på. Selv om dere i bandet i utgangspunktet er skapende kunstnere, er det viktig å huske at dere faktisk spiller for publikum og at det er viktig at disse liker låtene. En viktig huskeregel er å spørre dere selv: Ville jeg kjøpt denne platen eller likt dette bandet/denne låten hvis - 8 -

9 jeg selv ikke var med i bandet? Hvis svaret er nei, må dere gjøre noe med arrangeringen. Er det noen uvesentlige ting som kan kuttes ut? Trenger introen å være så lang? Er det et vers dere kan ta bort? Må soloen vare i to minutter? Osv Gehør Sett dere ned og lytt til låter. Se om dere kan klare å høre hvilke grep låta går i, og om dere klarer å spille det samme uten å vite grepene og melodienes noter. Dette er fin trening for å frigjøre dere fra nedskrevet grep og noter, og gjør at dere blir sikrere på spillingen. For gitaristene kan det være god trening å øve skalaer og soloer hjemme til et komp med trommer, bass og ev. rytmegitar. Det finnes mange dataprogrammer hvor dere kan lage et slikt komp, eller så kan dere spille inn bare kompet på en øving med bandet og øve på soloer hjemme. Å spille slik uten å skrive ned noter man skal spille, kalles for improvisasjon. De virkelige dyktige musikerne trenger ofte bare å vite hvilken dur låten går i, og så improviserer de så godt med dette at det høres ut som om de har øvd lenge på låten. Tempo Prøv ut låter i forskjellige tempo (hastighet). For at en låt skal groove/swinge, må tempoet være riktig. Hør på en låt dere kjenner godt, og prøv å spille den raskere eller fortere enn originalen. Dere vil fort høre at låta enten blir treg og kjedelig, eller så virker den slitsom og stressende. Prøv å finne riktig tempo til hver låt. Kanskje er det slik at rockelåta dere ikke blir fornøyd med, kanskje burde vært en roligere ballade-lignende låt? Prøv. Pauser Ta pauser i øvingen når det trengs. Ørene og hjernen deres blir sliten av å spille for lenge uten stopp. Ta en tur ut i frisk luft i fem minutter, og dere vil føle at alt låter bedre når dere starter opp igjen. Uansett hvor moro dere synes det er, blir dere også slitne og vil til slutt spille dårligere og bli gretne på hverandre. Ta en pause, drikk litt vann eller brus, og ta med dere matpakker på øvinger som varer lenge. Dette vil gjøre øvingene mer effektive og bedre. Lær fra musikkhistorien Gå på biblioteket og lån DVD er, CD er og bøker om band og artister i forskjellige sjangere og fra forskjellig tid. Det å spille i band er for veldig mange en livsstil og en måte å finne ut hvordan man er som menneske. Hvordan man ser ut og oppfører seg gjenspeiles gjerne i musikken, og er med på å gjøre bandet mer populært. Publikum vil se med skepsis på musikere som kler seg som dødmetallere og spiller i danseband, og motsatt. Når dere har bestemt dere for hva slags musikk dere vil spille, så sørg også for å lære dere mest mulig om denne sjangeren. Hvem har spilt denne type musikk tidligere, og hva har vært inspirasjonskildene deres? Ting å lære i rekkefølge Som regel er det lurt å lære seg 1-2 låter godt før man begynner på en ny låt. Når man begynner å få noen låter, lønner det å starte med en helt ny låt først på øvingen, og så spille igjennom alle de gamle 1-2 ganger på slutten av øvingen

10 Gjør innspilling av låter dere øver på Gjør det til en regel å spille inn nye låter på øvingslokalet. For det første gjør dette at dere ikke glemmer gode ideer til neste gang, og samtidig har dere mulighet til å høre på innspillingen hjemme. Det finnes nå for tiden masse gode små recordere som ikke koster mye. De fleste i bandet har sikkert også god plass på mobiltelefonen og kan gjøre innspilling med denne. Det viktigste er at dere tar vare på ideene. Hvis det går et par uker før dere spiller låta neste gang, vil dere ofte glemme de finurlige tingene dere gjorde forrige gang. Tekster Synger dere på norsk eller engelsk? Velg en av delene og hold dere til dette valget. Det er forvirrende med band som har både norske og engelske låter. Dette har også mye å si for hvordan bandet oppfattes av publikum. Når det gjelder tekster, så slipper man unna med ganske så dårlige tekster hvis låta ellers er bra og man har en vokalist som virker som om han mener det han synger. Men jo bedre og mer gjennomarbeidede tekster dere har, jo mer seriøst vil dere bli oppfattet, og jo mindre slakt vil dere oppleve fra seriøse kritikere. Hvis dere synger på engelsk, så la en som er god i engelsk (kanskje en engelsklærer) gå igjennom tekstene deres. Det er utrolig hvor mange feil man kan klare å gjøre på et språk man ikke behersker 100 prosent selv. Enten dere skriver på norsk eller engelsk, så tenk igjennom følgende ting: Hva vil jeg formidle med denne teksten? Er det en mening eller en god historie her, eller er det bare løst sammensatte setninger som ikke sier noen verdens ting? Har jeg unngått de verste klisjeene og nødrimene? (Hjerte/smerte, i love you/that s true). Å skrive gode tekster er hardt arbeid, men det vil belønne seg med bedre kritikk, anerkjennelse og flere fans. Komponere/lage låter Band jobber forskjellig i forhold til hvordan man lager en egen sang. Noen band skriver teksten først, og lager så låta ut ifra stemningen i teksten. Andre lager en spennende greprekkefølge og improviserer så frem vokalmelodi og tekst. I noen band kommer en av bandmedlemmene med en ferdig låt, mens i andre band jammer man seg frem til noe som låter bra sammen eller setter sammen partier fra forskjellige ideer man kommer på i øvingslokalet. Dere trenger nødvendigvis ikke å velge en av disse løsningene, men prøv å finn ut hva som passer best i forhold til bandet deres og sjangeren dere spiller. Vær kritiske til låter dere lager selv, og spør dere selv også her den vanlige gode spørsmålet: Ville jeg likt denne låten hvis jeg ikke var med i bandet selv? Lytt til låter dere liker godt selv, og finn ut hva det er som gjør denne låten så bra. Er det teksten, melodien, spillemåten, lydene, tempoet etc.? Plukk gjerne gode ideer fra andre i begynnelsen, og lag låter som ligner på favorittlåtene deres. Mikrofonteknikk for vokalister Når man synger, bruker man gjerne mye dynamikk i stemmen. Enten man synger fløyelsmykt eller hyler ut så høyt man kan på låtene, vil låtene bli bedre hvis man lærer seg å bruke mikrofonen riktig. Når man synger svakt og lavt i toneleie, skal man synge så nærme mikrofonen som mulig (gjerne så nærme at man er nær den med leppene). Hvis man så plutselig har et parti i låta man tar i mer, så trekker man seg lenger vekk fra mikrofonen. Meningen er at vokalen skal tilstrebe å være tilnærmet lik i volum enten man synger forsiktig eller hyler ut. Hvis dere hører på studioinnspillinger (CD er) så vil dere høre at vokalen stort sett høres like høy ut

11 uansett hvordan vokalisten synger. Dette gjøres i studio og noen ganger live av proffe lydteknikere med noe som kalles en kompressor. Enkelt fortalt så dytter den de høyeste lydene ned, og løfter de svakeste lydene opp. Men svært få har tilgang til slike kompressorer, eller kan bruke dem på en riktig måte, så da må man lære seg å være sin egen kompressor. Regelen er altså: Jo lavere volum du synger på, jo nærmere mikrofonen skal du være. Så fort du begynner å skrike, trekker du deg lenger vekk fra mikrofonen. Dette gjelder ikke bare hovedvokalisten, men også alle de som korer i bandet. Ta vare på hørselen Sørg for å ha et par gode ørepropper til øving og konsert. Det er dumt å ødelegge hørselen din og i verste tilfelle ende opp med tinnitus. Sjekk ut som er en hjemmeside som sier alt om musikk og hørselsskader, og hvordan forebygge dette. Noen ekstra tips: 1. Ta pauser! Pass på å ikke utsette deg for støy eller musikk i for lange perioder av gangen. Ta pauser med jevne mellomrom, ta eventuelt på deg ørepropper. Lengden en blir utsatt for lyd er like skadelig som høyden på lyden en blir eksponert for. 2. Lytt til kroppen! Dersom du synes det gjør vondt i ørene under en konsert må du ta hensyn til dette. Gå lenger unna høyttalerne, eller helt ut av konsertområdet. Ta en god pause. Dersom smerten vedvarer bør du avbryte konserten. Alternativt kan du ta på deg ørepropper i en periode. Har du susing eller annen lyd i ørene etter en konsert kan det hende du har fått en såkalt lydhangover, da bør du sørge for å unngå støy og musikk i noen dager slik at øret får restituert seg. 3. Ikke stå helt inntil høyttaleren. Pass på å ikke stå for nærme høyttaleren under konserten. Stå heller litt mot midten noen meter unna høyttalerne. 4. Moderat alkoholinntak. Når du drikker alkohol sløves sansene og da vil du i mindre grad merke om det er for høyt eller ikke. Ta derfor ekstra forbehold hvis du drikker: stå lenger unna høyttalerne og ta pauser ofte. Stemming av trommer La det være sagt med en gang: Dette er vanskelig! Selv gode trommeslagere som har spilt i årevis, er ikke gode til å stemme trommer. Å stemme trommer vil si (naturlig nok) å få de til å låte så godt som mulig. Det er massevis av forskjellige måter å stemme trommer på, men det viktigste er at de skal låte fint sammen. Når du slår på tammene i rekkefølge, skal de ha lik type lyd, selv om tonen/frekvensen er forskjellig. Jo mer du strammer en tromme, jo tynnere låter den. Husk at hver tromme har overskinn og underskinn, og at du må stemme begge. Noen stemmer disse to skinnene helt likt, mens andre stemmer de forskjellig, slik at de til sammen danner en toklang når du slår på de. Det er viktig at det ikke blir forskjellig lyd hvis du treffer forskjellig sted på trommeskinnet. Hvert slag skal låte noenlunde likt uansett hvor på skinnet du treffer

12 Hvordan lære seg musikkteori, og hvordan spille Dette heftet skal ha hovedvekt på opplæring, men det er veldig mye god opplæring som finnes ute på internett, og som det er unødvendig å kopiere alt av rett inn her. Hvis du går til vil du finne masse gode linker på sider som gir deg grep, musikkteori, notelære, tips om spilling osv. osv. Denne hjemmesiden er også under utvikling hele tiden, så hvis det er noe du savner på siden, så send en epost og du vil få et raskt svar tilbake. Det finnes noen flotte sider som Sigurd O. Dancke har laget, som du finner på Her er det masse god musikkteori, samt forslag på hvordan man skal øve. Under her har vi lagt ut noen utklipp fra denne hjemmesiden, som omhandler trommer, bassgitar, gitar og keyboard. Gå inn på hjemmesiden for å vite mer. Det aller viktigste tipset for å lære å spille, er allikevel å høre på låter dere liker, og prøve å spille disse låtene selv.. Trommer (fra Takt og Tone) Et standard trommesett består av basstromme, skarptromme, tam-tamtromme(r) og gulvtam-tromme. Dessuten hi-hat (fotbekken), crashcymbal og ridecymbal. Trommeskroget kan være av plast, tre eller metall, og det finnes forskjellige størrelser innfor alle typer trommer og cymbaler. Trommene skal holde takten, og hver tromme og cymbal har spesifikke oppgaver i hver eneste takt. I en enkel 4/4 takt skal basstrommen (med pedal) som regel spille på det første og tredje taktslag. Da spiller skarptrommen på det andre og fjerde taktslag. 8.-deler, 16.-deler eller andre kortere noteverdier spilles enten på hi-hat eller ridecymbal. Tam-tam trommene spiller "fills", det kan også skarptrommen gjøre, mens crashcymbalen markerer spesielle taktslag. F.eks. en'-ern i en ny periode/vers, synkoper o.a. Skarptrommen har en "seider" spent opp mot skinnet under trommen, derfor denne "skarpe" lyden. Bassgitar (fra Takt og Tone) Tradisjonelt har en bassgitar 4 strenger, men det finnes også 5-og 6-strengs basser. Bassen har både en rytmisk, harmonisk og melodisk funksjon, og er det viktigste instrumentet i kompet. Bassen stemmes som de fire tykkeste strengene på en gitar bare oktaven under. E,A,D,G, fra den tykkeste. Den har noen færre bånd enn en gitar fordi båndene er lengre p.g.a. de tykke strengene. Hvert bånd representerer 1/2 tone. (5-strengsbassen har enda en dypere H, 6-strengsbassen er en "barytongitar".) Bassen spiller som regel ostinater (små gjentatte melodiske figurer) som følger harmoniene i sangen. El. bassen har egne tonekontroller for mikrofonvolum og bass/diskant. Prøv å spille en enkel bluesbasert bass, f.eks. etter mønster av "Whole lot of shakin' going on". Ostinatet er: løs streng bånd. Spill kun fjerdedeler. Begynn på A-strengen. A/A/A/A/D/D/A/A/E/D/A/A/

13 Gitar (fra Takt og Tone) Gitaren har 6 eller 12 strenger. (12-strengeren har to like på de to tynneste strengene, de resterende 4 strenger er oktavdoblet.) Gitaren stemmes tradisjonelt E, A, D, G, H, E, fra den tykkeste, men mange gitarister foretrekker individuell stemming, kanskje som en ren G-dur. (Særlig slide-gitarister gjør dette.) Jimmi Hendrix stemte en halv tone under vanlig stemming. Gitaren brukes både som melodi-instrument og harmoni-instrument. El.gitaren har et bredt spekter av lyder og effekter, dessuten vil valg av forsterker og høyttaler også være med på å prege lyden. Også hvorvidt gitaren er heltre eller akustisk, dessuten volum, vekt osv. Dette vil bl.a. påvirke sustainen i tonen. Dernest gitarens egne tekniske finesser som vibratoarm, b-bender, mikrofoner (singelcoil, humbucker o.s.v.) tonekontroller, stereomuligheter og hva det nå måtte være. Og aller viktigst hvilken "tone" som finnes i den aktuelle finger som spiller på gitaren. Keyboard (fra Takt og Tone) Keyboard er en samlebetegnelse på elektriske og elektroniske tangent- instrumenter. Ulike instrumenter som el.orgeler, synthesizere og lekebutikk- keyboard faller inn under her, men det er store forskjeller på instrumentene, bl.a. er en synthesizer programmerbar i motsetning til de øvrige, og noen har innbygde forsterker og høyttaler. Tangentbrettet er tilsynelatende det samme som på et pianoklaviatur, men størrelsen på tangentene og det totale antall tangenter varierer mye. Slik som høyde, bredde, lengde og "vekt" (nedtrykkmotstand). Klaviaturet visualiserer oktaven, og de svarte tangentene er organisert i Det er alltid et halvt tonetrinn mellom tangentene, hvite som svarte. Klaver er fellesbetegnelse på piano og flygel. (Flygel har liggende harpe/ strengeramme.) De er akustiske og har ikke muligheten til "evigvarende" toner slik som på et keyboard. Dette er de vanligste instrumentene i et band. Det kalles gjerne for et komp, da trommer, bass, gitar og keyboard gjerne akkompagnerer en solist. Det være seg en sanger eller instrumentalist. Hvordan lære det helt første grunnleggende? Står dere i øvingslokalet og er helt ferske? Aner dere ikke i det hele tatt hvordan dere skal klare å spille en eneste tone sammen? Skaff dere en lærer! Hvis dere har startet et band uten å ha spilt for dere selv på instrumentene på forhånd, så trenger dere hjelp fra en som kan spille. Kanskje det er en av foreldrene deres som har spilt i band tidligere, eller kanskje dere kjenner noen som spiller i band. Spør om de kan komme innom et par ganger og lære dere det grunnleggende. Når dere først har forstått hvordan dere skal få til å spille sammen, klarer dere resten av øvingene selv. Det er et fint ord som musikklærere bruker som heter metodikk. Det betyr å beskrive hvordan man lærer bort ting. Metodikken til mange musikklærere og til de som underviser kor og korps kan ofte være litt mer vanskelig notelære og vanskelige fremmedord. For dere som spiller i band, er metodikken en del enklere. Hør på de bandene dere liker, stem gitarene og forsøk å spille noen av låtene til favorittbandet deres. Det første dere gjør da, er å finne ut når det byttes grep i låta, og hvilke grep som brukes. Hvis dere ikke klarer å finne ut av dette selv, finnes det sider på internett som har grepene, eller dere kan kjøpe bøker i musikkbutikker hvor grepene står. Så prøver dere litt til. Det viktigste i et band når det gjelder musikalitet og metodikk er nemlig at dere sammen skal utvikle dere, og at dere skal ha det gøy på øvinger. Å

14 spille i band er å skape noe originalt sammen, og å lage noe dere alle er stolte av. Begynn først med å prøve å spille noen coverlåter, og så kan dere etter hvert begynne å lage deres egne låter. Verdenshistorien er full av store anerkjente bra band som aldri har vært i nærheten av å prøve å følge tidligere mønstre på godkjent undervisning og metodikk. Tenk på band som Sex Pistols, Velvet Underground, Nick Cave and the Bad Seeds, U2 og til og med gamle storheter som Elvis Presley og Johnny Cash, som aldri var noen superflinkiser på instrumentene, men som skapte sanger og et lydbilde som vil leve for evig. Når man spiller i band er det nemlig lov å ikke følge reglene. I band er det samspillet som er aller viktigst, og det som dere bør øve mest på. Her finnes det ikke alltid like mange gode tips. Det er øving og atter øving som skal til. I begynnelsen må dere øve på å klare å skifte grep samtidig og å starte og stoppe likt. Klarer dere dette godt nok, går resten av utviklingen i bandet som en lek. Til slutt Noen enkle triks for å komme opp og fram, fra Alex Møklebust i Seigmen: - Sett høye krav til deg selv. - Slipp deg løs, vær kreativ. - Dyrk det du er god på. - Ha beina på jorda. - Men kanskje først og fremst: Skaff deg en stemmemaskin til å stemme instrumentene med! ( Rockekurs for gamlinger Akershus 2008)

15 4. Konserter Ut på spillejobb! Hvordan gjøre dette best mulig? Mange band er ofte for "sløve" med å forberede seg til en spillejobb. Ta dette alvorlig, det er lite morsomt å stå foran et publikum hvis noe av utstyret er glemt hjemme, eller dere kommer for seint til arrangementet fordi dere glemte å se godt nok på når det hele skulle starte - eller ikke visste at reisa tok så lang tid! Gå derfor nøye gjennom alt utstyr før du drar på jobb, og pass på at alt er i orden. Ofte har bassister og gitarister gamle strenger som det nesten ikke er lyd i, og da er det på tide å skifte strengesett. Er det slik at du ofte ryker strenger når du spiller, børe du ha ett par ekstra sett med strenger med deg. Det beste er om du har to instrumenter, slik at du kan skifte fort uten at bandet får for lange pauser. Trommeslagere må passe på at skinnene ikke er for gamle og råtne slik at de ryker midt i en låt (og husk ekstra stikker!) Ledninger er også ofte et problem. Pass på at disse fungerer, og at alle kontakter fungerer. Det er pinlig for et band at lyden blir borte på jobb fordi du har glemt å sjekke at alle ledningene og kontaktene dine fungerer. Ta gjerne med ekstra ledninger og kontakter. Mange bruker effektbokser, særlig gitarister. Sjekk at disse er i orden - ellers kan de lage mye ulyd. Ofte blir disse boksen drevet av batteri, pass derfor på at det er "friske" batterier i boksene, og ha alltid et par ekstra batterier for hånden

16 Soundcheck (lydprøver) "Soundcheck" er det å sette opp PA og utstyr, sjekke at dette er i orden og sette lyden. Ta dere god tid til lydprøvene i tilfelle det skulle oppstå et eller annet problem (og det gjør det stort sett alltid...). Band som bruker tid på lydprøver etter at dørene åpnes for publikum er det verste arrangører og publikum vet. Når alt utstyret er satt opp og fungerer, og lydtekniker har lyd på alle instrumentene i PA-anlegget, lønner det seg å spille gjennom hele låter slik at tekniker kan mikse bandet sammen, og at dere kan gi tekniker signaler om hvordan dere vil ha monitormiksen. Dette er forhold som tekniker som regel er klar over, pass derfor på at dere har et så godt samarbeide med tekniker som mulig, og la han/hun rettlede dere i forhold til hva dere skal gjøre på en soundcheck. La tekniker fortelle hvor høyt dere bør ha deres egne forsterkere på scenen! Det er fristende med veldig høy scenelyd, men det ødelegger lyden ut til publikum. Lær dere å spille lavere på scenen, det gjør faktisk lyden ut mye bedre! Hva bør dere passe på før dere går på scenen? Når forholdene er lagt til rette for at dere skal kunne begynne å spille for publikum, er det noen ting som er viktig å være klar over. De fleste musikere har litt "nerver" før de begynner å spille. Pass derfor på at alle instrumentene er stemt. Bruk en stemmeboks, det er alltid lettest og best. Sure instrumenter gir et svært negativt bilde av bandet, og band som stemmer for mye på scenen får et utålmodig publikum. Nerver medfører også at du går på do oftere enn vanlig, og at du begynner å svette i hendene. Gå derfor på do, og gjør skikkelig ifra deg før du går på scenen, og vask hendene godt. For dere som synger i bandet er det ekstra viktig å varme opp før dere begynner å synge. Det finnes mange ulike øvelser til dette. Oppvarming bør alle gjøre, lær deg noen enkle øvelser på instrumentet som du kan spille "tørt" slik at du er ordentlig oppvarmet i fingrene. (Men ikke gjør dette for mye, slik at du blir sliten før dere går på scenen...) Det er helt normalt å ha nerver før du går på scenen. Ikke vær redd for det. Nerver kan føre til at bandet skjerper seg ekstra av redsel for ikke å "drite seg ut". Forutsetninger for å gjøre en god spillejobb Mange band erfarer at det er først når de er kommet på scenen og har begynt å spille at de oppdager at ting kunne vært gjort på en annen måte. Men da er det unektelig for seint...her er noen tips å tenke på: Kommunikasjon på scenen er viktig. Pass på at dere er plassert slik i forhold til hverandre at dere har øyekontakt. For en bassist er det viktig å være slik plassert at han kan se basstrommebeinet til trommeslageren om han skulle falle ut av "grooven", på samme måte er det viktig for trommeslageren å ha kontakt med bassisten og ikke gjemme seg bak f.eks. cymbalene. Gitarist og vokalist bør også ha nær kontakt - i alle fall bør vokalisten lett ha kontakt med alle i bandet for å kunne signalisere opptelling, overganger osv. Scenebildet er viktig for hvordan publikum oppfatter bandet. Rydd unna alle uvesentligheter som kasser og kofferter, legg ledningene pent, og bruk tid på å sette

17 riktig og passende lys. Etter at dere har funnet en oppstilling på scenen slik at dere kommuniserer innad i bandet, er det viktig å ta hensyn til hvordan bandet tar seg ut for publikum. Mange er redd for å bli sett, og plasserer seg derfor etter hverandre på scenen. Dette ser rotete og lite publikumsvennlig ut. Utnytt plassen på scenen slik at dere kommuniserer med hverandre og publikum. Lytting på scenen er viktig for hvordan bandet spiller. Vanligvis brukes tida på soundcheck til å sette monitorlyd som tilfredsstiller hele bandet. Men nerver og masse publikum kan gjøre at lyden høres helt annerledes ut enn på lydprøvene. Da er det viktig at du kan kommunisere med de andre i bandet hvis du faller ut, slik at en av de andre kan hjelpe deg inn i låta igjen. Dette skjer ofte fordi band ikke har forberedt seg godt nok på soundcheck. Sceneopptreden Hvordan skal bandet oppføre seg på scenen? Her finnes det ingen regler, men det kan være lurt å lomme fram til en enighet om hvordan bandet skal fremstå for å gi et best mulig helhetsuttrykk. (Skal vi stå med ryggen til, smile, være sure, sinte, hoppe frem på scenekanten/gå ned på kne på gitarsoloer, hvem skal prate mellom låtene, SKAL det prates mellom låtene?) Dette bør det øves på i øvingslokalet, når du først har kommet på scenen så er det for sent! Mange band står på en scene der medlemmene i bandet spiller for hverandre. De har problemer med å formidle musikken sin utover scenekanten. Dette har ofte sammenheng med at bandet som spiller ikke har forberedt seg godt nok, kan være plaget av tekniske problemer, og problemer seg i mellom. Husk at dere spiller for publikum. Har dere forberedt dere nok, er alle forutsetninger tilstede for at dere skal kunne gjøre en god jobb, og få formidlet musikken deres ut over scenekanten til publikum. Mestring av konsertnerver Slapp av! Alle blir litt nervøse foran en konsert, inkludert alle de store stjernene. Det er helt normalt å føle et sug i maven, gå ofte på do og småskjelve litt før en konsert. Hvis vi ser bort fra idiotene som tar dop eller drikker alkohol før konserten for å roe seg ned, så finnes det noen gode måter å klare dette bedre på: a) Vær forberedt! Jo bedre du kan det du skal fremføre, jo mindre nervøs trenger du å være. b) Husk på at dette er noe du selv elsker å gjøre, og at du har valgt det helt selv. Tenk på at det er utrolig moro å stå på en scene og spille musikken man liker. c) Bli til en annen person. Dette høres litt rart ut, men hvis du tenker deg at du blir en rockestjerne i det du går ut på scenen, og ikke lenger er kjedelige Jon Hansen eller Nina Nilsen, så vil nervøsiteten forsvinne. Jeg kjenner en vokalist som forandret seg totalt på scenen etter at han begynte å bruke en spesiell bukse bare når han spilte konserter. Da følte han at han ble en mye tøffere person, og gikk helt inn i denne rollen. d) Husk at dere også er skuespillere på scenen. Det er helt normalt og forventet at dere er annerledes på scenen enn dere er til daglig. Gå ut på scenen og vær selvsikker. Smil og le uansett hvordan du føler deg

18 Hvilke låter skal dere spille på forskjellige konserter? Hvordan dere setter sammen settlister i forhold til hvor dere spiller, er faktisk ganske viktig. Noen band spiller kanskje bare noen få låter på en liten konsert, mens andre blir booket inn til å spille hele tre sett på 45 minutter hver. I tillegg er det av stor betydning hvor dere spiller. Skal dere spille på et sted som er vant til høy og hard musikk eller skal dere spille i en bursdag eller et bryllup? Dere må tenke nøye igjennom hvilke låter som passer på de forskjellige stedene. Hvis man spiller kun et sett, så er det viktig at konserten bygger seg opp. Ikke spill den beste låta først, og sørg for at dere sparer nok av godbitene til slutten. Ofte er det også dumt å slutte med en ballade, da den siste låta er hovedinntrykket som publikum vil sitte igjen med når de går fra konserten. Sørg for å vite så mye som mulig om det vanlige publikummet og spillestedet før dere lager settliste. Få alle opplysninger om konserten fra arrangøren så tidlig som mulig. Det er f. eks dumt å spille låta We love Bourbon and redwine på en støttekonsert mot rus, eller å spille Knockin on heavens door på et gamlehjem. Hvis dere spiller på en pub som har band hver fredag og lørdag, er publikum der som regel vant til å høre coverlåter. Dere kan godt spille egne låter, men bland inn noen coverlåter innimellom som dere tror at det vanlige publikummet der vil like. Markedsføring Har dere tenkt over at hvis det ikke kommer folk på konserten, så er det helt og fullt bandet sin egen skyld? Enten er dere så dårlige og kjedelige at ingen vil høre på dere, eller så har dere gjort en elendig jobb når det gjelder å fortelle folk at dere skal spille. Uansett hvor dere spiller, så må dere jobbe masse med å få publikum til konserten. Legg ut konserten på Facebook, send sms og mailer rundt, heng opp plakater og bruk fantasien for å få fortalt flest mulig om konserten. Aviser og radio er veldig opptatt av vinkling, hvilket vil si at hvis dere vil ha omtale av konserten på forhånd, må dere finne en ny og spennende måte å fortelle hva slags konsert det er. The Rockeband spiller på Johnsen Pub fredag 2. juli, er ikke noe som fenger. Men Det mye omtalte, nyskapende og kritikerroste subprogpunkebandet The Rockeband kommer endelig til det gode konsertstedet Johnsen Pub fredag 2. juli. Dette skjer etter masse påtrykk fra publikum i området, som lenge har ønsket å høre dette bandet, er noe som dere antakeligvis vil få omtale på. Hvis dere i tillegg tar med et veldig lokalt band som oppvarming, vil disse klare å ta med seg familie og venner som sikkert blir kvelden ut. Gjør konserten litt mer spennende visuelt Publikum nå for tiden er bortskjemte med gode band, god lyd og godt lys på de fleste konserter. Publikum kommer ikke bare på konsert for å høre, men også for å se. Jo mer spennende scenen ser ut, og jo mer spennende visuelle ting dere tar i bruk, jo bedre konsertopplevelse vil publikum få. Bare husk på at alt ekstra må passe sammen med imaget til bandet, og at alt ekstra tar mye tid, og koster sikkert en del ekstra. Noen små enkle triks som gjør det visuelle bedre kan være: a) Ha noen små ting og rekvisitter på scenen som passer sammen med type musikk dere spiller. Dere trenger nødvendigvis ikke ha Mayhem sine grisehoder eller slangene til Alice Cooper, men finn noe enkelt som ser ålreit ut. Countryband kan ha høyballer og kaktus, mystiske band kan ha stearinlys osv. osv. b) Få tak i en prosjektor (fremviser) som kan vise film eller bilder på et lerrett i bakgrunnen eller på trommesettet. Det gjør seg med farver som beveger på seg

19 Bildene trenger ikke nødvendigvis å være helt skarpe og fokuserte, det viktigste er at noe beveger på seg. c) Passer det med imaget og musikkstilen å ha med dansere, så ta med noen! d) Hvis det er lov å bruke i lokalet, så bruk noen kroner på pyro. Prat med lysmannen på forhånd, og smell av noen røykbomber og litt flammer. Dette må selvfølgelig passe til musikken og type låter dere spiller. e) Hva slags type lys finnes på stedet dere skal spille? Kan dere leie inn noe mer og har dere en lysmann som kan bruke det? Bevegelige lys med mange farver gjør opplevelsen av en konsert mye mer spennende enn om det bare er noen få lyskastere som står stille. Jo mer lys og jo bedre lysmann, jo bedre opplevelse for publikum. Men det koster selvfølgelig. Lykke til!

20 5. Innspilling Hva må dere tenke på før dere setter foten innenfor studiodøra, og hvordan får dere benyttet tiden best mulig? Å spille inn i et profesjonelt studio er veldig moro, men det koster også mye penger. Enten man gjør dette for første gang, eller har vært ivrig gjenganger i forskjellig studioer, er det alltid lurt å stille mest mulig forberedt. For å hjelpe dere til å bruke minst mulig penger på et best mulig resultat, har vi utarbeidet noen gode tips til dere. Studèr disse, og studioturen vil forhåpentligvis vise seg å gi dere ett mye større utbytte enn dere trodde på forhånd. Øv godt på forhånd Selv om dere selv synes at det låter bra av dere på øvingslokalet, er det ikke sikkert at det vil låte slik i studio. En innspilling avslører fort svakhetene i samspillet og arrangementet på låtene. Den beste måten å høre dette på selv, er å spille inn en enkel demo av låtene dere skal spille inn og lytte nøye på disse. Dette kan gjøres så enkelt som å gjøre et opptak med mobiltelefonen på øving, eller med en billig harddisk-recorder. Hør om dere synes tempoet er riktig, om arrangementet er spennende nok, og om alle spiller riktig. Er det riktig tromme-groove i forhold til låta? Treffer bassist riktig i forhold til basstromma? Kan dere gjøre gitarspillet mer spennende? Synger vokalist reint? Svinger det, eller låter det som om dere stanger litt? Studio kan gjøre mye med lyden deres, men det kan ikke reparere en dårlig fremføring. Plukk låta fra hverandre og prøv å spille bare med bass og trommer sammen. Låter dette bra, kan dere begynne å høre hvordan det låter etter hvert som dere legger til gitar, keyboard og vokal. Et annet godt tips er å øve med klikk for å høre om man spiller rytmisk riktig. Lytt på andre Hør på andre artister i samme sjanger som dere selv. Hvordan lydbilde har de? Hvordan har de arrangert låtene sine? Ta med favorittplatene deres i studio, og la tekniker lytte til disse, for å danne seg et bilde av hva dere ønsker å få til. Ta med opptak fra øvingslokale og spill disse for andre musikere/venner. Hva synes de? La også tekniker i studio høre disse opptakene før dere spiller inn. Da er det lettere å vite hvordan dere låter som fullt band

21 De fleste band har også med seg en egen produsent i studio, som har erfaring fra studioarbeid og arrangering av låter. En slik person kan tilføre låtene veldig mye, og det er en stor fordel å ha med en slik person. Men selvfølgelig jobber han ikke gratis. Så valget er deres. Hvor mye har dere råd til og hvor bra vil dere ha det? Mange pleier også å forveksle produsentens og lydteknikerens rolle under innspilling. En lydtekniker skal sørge for at dere får best mulig lyd. Han skal ikke mene noe om arrangementet eller låtene. Det må dere gjøre selv, eller leie inn en annen (produsent) til å gjøre. Viktig for gitarist Ta med deg alle gitarene du har, samt masse ekstra strenger. Sørg for at gitarene er riktig intonert på forhånd. Det vil si at f.eks. en C-akkord på 8. bånd skal låte like reint som en åpen C-akkord og omvendt. Hvis du ikke vet hvordan du gjør dette, så få en instrumentforhandler til å hjelpe deg. Det er også en fordel for gitarister å enten øve inn solopartiene godt på forhånd eller ha en veldig sterk formening om hvordan de skal låte. Dette er noe som pleier å ta lang tid i studio, da det ofte er en av de partiene som man hører best i låta. Viktig for keyboardist Finn de lydene du ønsker å bruke på forhånd. Eksperimenter med forskjellige lyder. Husk at vi har muligheten til å bruke flere lyder oppå hverandre. Ønsker du kanskje noen pianofigurer i tillegg til orgelet du vanligvis spiller, så øv inn dette på forhånd. Ikke bruk den dyre studiotiden til å finne melodier eller eksperimentere med nye lyder. Viktig for trommeslager Still alltid med nye skinn i studio. Javisst er det dyrt, men hvis du vil at det skal låte proft, må du også investere litt selv. Nye skinn låter alltid bedre enn gamle og slitte, og vil heller ikke ryke så lett. Hele cymbaler vil selvfølgelig også låte bedre enn sprukne. Husk også å stemme trommene godt før du kommer i studio. Ikke bruk opp studiotiden på dette, mens resten av bandet ser olmt på deg.. Viktig for bassist Still med nye strenger og ha med ekstra sett med strenger i studio. Nye strenger er ikke billig, men essensielt for å få en best mulig lyd. Bassen blir i de fleste tilfeller plugget rett inn i miksepulten, så du vil som regel ikke trenge å ta med deg den tunge bassforsterkeren i studio. Prat med tekniker på forhånd hvis du er usikker på om du skal ha den med eller ikke. Viktig for vokalist(er) Skriv ferdig tekster før dere går i studio. Det er faktisk mange som ikke aner hva de skal synge når det kommer til vokalopptak, og sløser bort masse tid på skrive ferdig materialet. I studio hører man hvert eneste ord, hver eneste uttale og tone grusomt tydelig. Sørg derfor for at engelsk/norsk-uttalen er riktig, at teksten er gramatisk riktig og at du kan stå for produktet du leverer, også lang tid i etterhånd. Det kan også være lurt å synge inn kun sin egen stemme på bånd og lytte kritisk til denne på forhånd. Er intonasjon riktig? Ligger trykket på de rette stedene? Er det mulig å gjøre melodilinjene mer spennende? Øv diksjon og tydelighet i stemmen

22 Hvis dere har tenkt å ha med koringer, så øv inn disse på forhånd. Sett dere ned med en kassegitar og de som skal kore og øv, øv, øv. Man kan gjøre mye i studio, men ikke forandre på koringer som er ekstremt sure eller urytmiske. Husk å ta med i studio Ha alltid med ekstra trommestikker, skinn og strenger. Skulle noe av dette ryke lørdag ettermiddag, har dere sløst bort halvannen dag før dere får handlet nytt på mandag. Ta med tekster og grep (eventuelt besifring) på låtene dere skal spille inn. Dette vil hjelpe tekniker til å vite hvor i låta dere er under innspilling, og minske tid med å leite seg frem til de rette partiene dere vil jobbe med. Ta også med dere litt mat og drikke. Man blir veldig fort ukonsentrert av å ikke få i seg noe næring på en 8- timers økt. Oppførsel i studio Alkohol og narkotikabruk i studio er ikke bare dumt, men også dyrt. Hvis dere trenger å feste, gjør det en annen dag og til en litt billigere timepris enn det dere vil sløse bort i studio. Uansett hva mytene sier, blir man ikke en bedre musiker med disse tingene i kroppen. Husk også at medmusikanter spiller mye bedre når de får oppmuntring, enn når du skjeller dem ut. Dette kan kanskje høres dumt ut, men altfor mange innspillinger ødelegges dessverre av misstemning blant bandmedlemmene. Husk at dere skal nå et resultat sammen. Vær hyggelige mot hverandre (og mot tekniker..) Hvor mye tid trenger dere? Det er alltid vanskelig å forutsi hvor mye tid man vil trenge i studio. Selvfølgelig er det pengene som bestemmer hvor bra resultatet skal bli, det blir alltid bedre av å slippe å ta snarveier på grunn av økonomiske hensyn. Men følger dere tipsene vi har gitt ovenfor, vil dere sannsynligvis oppnå ett mye bedre resultat på mye kortere tid enn om dere stilte totalt uforberedt. Når det gjelder å regne ut timer dere tror dere vil bruke, pleier vi å si at vi bruker en tredjedel av tiden på innspilling av grunnkomp, en tredjedel på overdubbing av instrumenter/vokal, og siste tredjedelen til miksing. Så er det opp til dere hvor lang tid dere vil bruke på de forskjellige delene, og hva dere har råd til. Da er det ikke annet igjen enn å ønske dere lykke til!!! Ha en god innspilling!

23 6. Penger Det finnes mange støtteordninger som gir penger til band og musikere. Her har vi prøvd å samle noen av de viktigste, samt gi deg tips om andre samlesider med støtteordninger. VO Voksenopplæring er det faktisk når dere som er over 14 år øver sammen i band! Dere kan få noen tusen i året bare fordi dere øver sammen. Eneste forutsetning er at dere er medlem i bandorg eller AKKS Da kan dere gå hit og søke: Dere får tilsendt et rapporteringsskjema to ganger i året, hvor dere skal notere ned når dere har øvd, og hvem som er med i bandet. Frifond Frifond er en støtteordning til lokale kulturaktiviteter for musikkgrupper hvor minst 1/3 av deltakerne er under 26 år. Fond For Lyd og Bilde Gir støtte til produksjon og formidling av CD er og DVD er innspilt i Norge fortrinnsvis med utøvende kunstner og/eller produsent som hovedsaklig har sitt virke i Norge. Musikkutstyrsordningen Musikkutstyrsordningen har to søknadsfrister i året, og gir penger til øvingslokaler hvor flere band øver sammen. Turne- og konsertstøtte Musikerstøtteordningen i Norsk kulturråd støtter konserter og turneer for profesjonelle musikere i Norge. Penger til plateinnspilling Har dere en plate på gang eller planer om å gå i studio? Både Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere gir støtte til plateinnspilling. Fond for utøvende kunstnere FFUK gir støtte til prosjekter, reiser, videreutdanning og til innspillinger, til profesjonelle musikere. UD reisestøtte Støtte til konserter i utlandet

24 7. Drift og Bransjekunnskap Hvordan skal bandet driftes? Veldig mange band er dårlige på å gjøre ting utover det å øve og spille konserter. Det mange ikke tenker over, er at det er masse ting utenom dette som bandet må passe på, og sørge for blir gjort. Det som ofte er lurt, er å gi de forskjellige medlemmene ansvar for ting de skal gjøre, slik at en person slipper å ta seg av alt arbeidet utenom øvingen. Her er noen av de viktigste oppgavene som må gjøres: Kasserer Sørger for orden i penger ut og inn. Kassereren skal ha et lite regnskap på penger som går til å leie øvingslokale, utgifter til innspilling, inntekter fra spillejobber, voksenopplæringsmidler, andre støtteordninger (f.eks Tono), penger ut til plakater, porto til å sende rundt demoer osv Søknadsskriver Følger opp alle frister for forskjellige søknader og rapporteringer i løpet av året. Bør lage seg en liste over dette. Hvis bandet står på godt, og denne personen er flink, kan det bli mye penger inn til bandet i løpet av et år. Web-ansvarlig Sørger for at hjemmesiden til bandet hele tiden er oppdatert, og legger ut nyheter minimum annenhver uke i rolige perioder, og nyheter minimum annenhver dag før en spillejobb eller ved en plateutgivelse. Booking-ansvarlig Ringer, mailer og sender rundt demoer for å skaffe spillejobber. Låtskriver/teksforfatter Dette høres helt naturlig ut, men faktum er at låter og tekster blir mye bedre hvis dere har en eller to personer som har som oppgave å jobbe med dette utenom øvingstiden. En tekst som skrives på øvingslokalet, blir sjelden bra. Roadmanager/altmuligmann En som har god oversikt og som sjelden glemmer ting. Denne personen skal sørge for at dere har med dere alt dere trenger til konserter og studio, prate med spillesteder for å vite hva de har av utstyr, og hva dere selv må ha med. Han/hun skal sjekke kartet for å se hvor dere skal kjøre til konsertstedet, og låne en stor bil så dere får med alt utstyr, booke inn teknikere hvis dere trenger det, sjekke kontrakter med spillesteder, sørge for markedsføring av konsertene osv. Samarbeid med andre I mange tilfeller er det lurt å innlede samarbeid med andre band for å få til ting bedre. Hvis det er få øvingslokaler på stedet dere bor, så gå sammen med to-tre andre band og lag et øvingslokale sammen. Det blir da mye mindre utgifter på hvert band, og dere har også muligheten til å søke støtte fra MUO (Musikkutstyrsordningen) hvis dere er flere band som øver sammen. Å være flere band som spiller konserter sammen, gjør også at det kommer flere publikum. Hvert band har sine tilhengere, og de ser også resten av bandene de ikke har hørt før. Dette er også besparende i forhold til at dere deler på utgifter til leie av lokale, utstyr og tekniker

25 Hvordan fungerer egentlig musikkbransjen? Så til de harde fakta. Musikkbransjen er beinhard, og kun de aller, aller dyktigste og mest hardtarbeidende band vil klare å bli berømte og rike. For å nå ut til mange platekjøpere og konsertpublikum må dere ha noe spesielt, noe eget, og dere må være villige til å ofre mye, og jobbe døgnet rundt. Her er noen småtips: Demo/ikke-demo De store plateselskapene hører sjeldent på demoer som ikke er presentert godt. De får så mye demoer hver dag, at det meste går i søpla. Enten leverer dere personlig, og ringer dagen etter for å høre om de har hørt på, eller så må dere lage en innpakning som er så spesiell at de er nødt til å åpne pakken deres. Selskapene hører kun på det første minuttet av de to første låtene, og hvis det ikke fenger dem, blir demoen kastet. Sørg derfor for å levere en så bra innspilt demo som mulig, helst så ferdig at den kan utgis på plate med en gang. Legg den beste låta deres først på demoen, og ikke lag demoer med flere enn tre låter. Sammen med demoen må dere legge ved et kort og godt skrevet skriv om bandet, samt et par meget gode bandbilder. I mange tilfeller gidder ikke plateselskapene å høre på demoen engang hvis dere ser ut som en gjeng amatører på bildet. Uten å fremstå som proffe på bilder, ingen platekontrakt. Spill konserter Spill over alt! Dette gjør dere først og fremst bedre, og dere vil etter hvert bli såpass gode at dere også lærer hvordan dere skal oppføre dere på scenen. Ingen plateselskaper gir kontrakt til band som ikke er gode på scenen. Vær ekstremt hyggelige og ålreite mennesker Ingen med stjernenykker eller sur og grinete oppførsel blir stjerner. Det er så enkelt som det. Vil du nå frem med musikken og skape deg en karriere, så må du 24 timer i døgnet være en gjennomført hyggelig person som alle liker. Vær høflig, smil, lytt til andre, oppfør deg pent, og vær ydmyk. De som utgir plater eller arrangerer konserter er faktisk arbeidsgiverne dine, og de vil kun jobbe med hyggelige mennesker som de kan prate normalt med. Nettsider Disse skal være informative først og fremst. Det hjelper ikke med all verdens fancy ting på de hvis folk ikke lett finner kontaktinfo til bandet eller demoer eller liste over kommende spillinger. Har du en dårlig eller lite oppdatert hjemmeside, mister du platekjøpere, konsertpublikum og ev. platekontrakter eller kommende spillejobber. Promotering og markedsføring Det er ofte slik at folk tror at et band er bra, fordi de har hørt navnet mange ganger. Dere har selvfølgelig et bra og originalt bandnavn, så det bruker vi ikke tid på å forklare dere hvorfor dere bør ha. Sørg for å gjøre alt mulig som tenkes kan, og litt til, for å spre bandnavnet deres. Gå inn på diskusjonsforumer og skryt av bandet (lat som om dere er fans av bandet), lag klistremerker som kan festes alle steder det er lovlig, legg ut flyers og heng opp plakater på alle festivaler, lag Facebook-gruppe for bandet osv.. osv.. Jo mer nytenkende dere er i reklameringen av bandet, jo mer oppmerksomhet får dere. Hvis dere skal ha en konsert, så får dere aviser til å skrive om den hvis dere sender en god pressemelding på forhånd som er helt annerledes enn vanlige pressemeldinger. Det samme gjelder med radio og TV. De lager saker ut av ting som er annerledes. Et band jeg kjenner til, sendte fiktive leserbrev

26 fra oppdiktet publikum til avisene om hvor elendige de var på scenen, og så sendte de etterpå fiktive svar fra andre publikummere og arrangør som roste de opp i skyene og mente de var verdens beste band. De fikk mange spillejobber og presseomtale etter dette. Men de avslørte aldri hemmeligheten. Opphavsrett, Tono, Gramo Meld dere inn i Tono og Gramo med en gang. Da får dere penger for å skrive låter og tekster, samt for å fremføre dem. Hver gang dere har spilt en konsert, må dere fylle ut et Tono-skjema og sende inn selv. Til slutt blir det noen tusen i året hvis dere er flinke nok til å huske dette. Gå først og fremst inn på og og og les alt på sidene nøye! Her vil dere finne masse tips og info! Image Dere må se ut som rockestjerner for å bli rockestjerner. Enkelt og greit, eller? Nei, det er litt mer komplisert Hvis dere later som om dere er noe dere ikke er, vil folk gjennomskue dette med en gang. Finn ut hva slags type mennesker dere er, og markedsfør dette. Et image er å tydeliggjøre og utvikle den personen man i utgangspunktet er, og gjøre dette så ekte som mulig. Slik har Lars Lillo Stenberg blitt den litt sky vestkantsgutten, slik har Dum Dum Boys blitt de litt skumle rockerne, slik ble dessverre Jokke den alkoholiserte drømmeren, og slik ble Springsteen arbeiderklassens idol. Tenk også image i forhold til musikkstil dere spiller. Mye er gitt på forhånd. Spiller dere country, så er det bare å kjøpe inn noen Stetsonhatter. Spiller dere metall, så må dere begynne å spare til langt hår, alt annet ser merkelig og feil ut. Det er noen usynlige regler hos publikum som sier litt om hvordan man skal se i forhold til hvilken sjanger man spiller, og man skal være umenneskelig dyktig musikalsk for å kunne bryte ut av mange av disse forventningene. Jobb, jobb, jobb Dere blir ikke stjerner hvis dere ikke har gode nok låter, har godt nok samspill, kan oppføre dere på scenen, og har orden på nettsider, image, bilder, osv Dette krever at dere øver og jobber lenge og ofte. Med fare for å få masse kjeft fra Norsk Idrett, våger jeg å påstå at dere må kutte ut alt annet som tar tid. Dere kan ikke drive med idrett ved siden av, dere kan ikke ha en jobb som gjør at dere ikke kan ta dere fri på kort varsel, dere kommer til å måtte være mye mindre sammen med venner og familie, og hvis dere skulle få tid til ferie, må dette gjøres samtidig for alle medlemmene i bandet. By:Larm er et kombinert bransjetreff og en stor festival som avholdes i februar måned hvert år i Oslo. Deltakelse her er et must hvis du vil lære om bransjen, se gode band eller treffe og mingle med plateselskaper, bookingbyråer, management og media. Hjemmesiden til MFO sjekk ut de gode sidene til MFO (Musikernes FellesOrganisasjon) -

27 Hjelp, jeg er i popbransjen! Dette er bibelen for alle litt viderekomne band og artister. I denne boken av Jørn Dalchow får du vite masse om managere, managementkontrakter, plateselskaper, platekontrakt, hvordan presentere seg, produsenten, hvordan utgi på eget selskap, musikalske åndsverk, konserter, booking og mye mer. Den finnes i alle bokhandler, eller kan bestilles fra Norsk Musikkråd Til slutt Ble dere skremt av all jobbingen? Ingen grunn til panikk. Som nevnt tidligere, må dere selv bestemme dere for hvor langt dere vil nå. Er målet å bli verdensstjerner, må dere jobbe døgnet rundt. Er målet å prøve å lage så god musikk som mulig, og ha det hyggelig sammen med likesinnede musikere et par dager i uken, så trenger dere ikke jobbe så hardt. Det viktigste er at dere i bandet er enig om hva dere vil, og at alle forstår at dere fint kan være et meget godt band som mange liker uten at det må medføre hjerteinfarkt, skilsmisser og elendig økonomi. Husk å finne ut av dette før dere starter bandet, slik at ingen blir skuffet og at dere får det hyggelig sammen

28 8. Gode tips og lenker Forsikring Hva skjer den dagen noen stjeler den dyre gitaren din eller det brenner på øvingslokalet? Må du da gi deg med musikk fordi du ikke har råd til å kjøpe nytt utstyr, eller har du vært så lur å forsikre utstyret ditt? Dessverre skjer det altfor mange tyverier av instrumenter, og det er ikke uttenkelig at det kan brenne også på øvingslokalet. Vær lur! Sjekk ut hjemmesidene til bandorg eller Gramart som begge har gode forsikringstilbud for bandmusikere. En god hjemmeside med tips om hva å lære Sigurd O. Dancke har en flott hjemmeside på som han deler med dere. Her er det masse tips om hva dere bør lære, og hvordan dere kan gå frem for å lære dette. Litteratur/DVD - Torvund, Olav (1980): Blues gitar. Fri Fag - Friundervisningens forlag, Oslo. - Larsen, Sverre Mogård: Bandgitaren. Aschehougs musikkverk, Oslo. - Norsk Musikkforlag: Akkordfinneren; Gitarskolesupplement. - Næss, Tom (1995): Lettrock. Musikkpedagogisk forlag, Nesodden. - Johnsen, G (1991): Spill rock. Aschehoug, Oslo. - Nordahl, Øivind og Jon G. Olsen ( ): Bomtikk, 1-4. Akershus musikkråd, Lillestrøm. - Poulsen, F. (1985): Blues sammenspil. 12 numre for C, Bb og Eb instrumenter og rytmegruppe. Den rytmiske aftenskoles forlag, edition Wilhelm Hansen, København. - Sandbakk, Ernst Wiggo: Hvordan spille moderne trommesett? Percus Forlag. - Solberg, T; Wiik, E. og S. Lundestad: Spill gitar, 1 og 2. Undervisningsredaksjonen, NRK. - Ole Berdon Bakke: Helt Rocka! Opplærings-DVD i samspill. - Andreas Haddeland: Rytmisk gitarbok, Musikk-husets forlag Nashville guitar Arlen Roth The Big Book of Jazz Hal Leonard Europe - Bassline (DVD) Henrik Deleuran - Ragtime Bluesguitar (DVD) Stefan Grossman - Master Sessions (DVD) Lois Johnson - Speed picking (DVD) Rowan Robertson - Keyboard Workshop (DVD) Chick Korea - How to succeed in the music business Allan Dann & John Underwood - Fra tomme stoler til fulle hus Norsk musikkråd - Studio Basics Richard Mansfield - Hjelp, jeg er i popbransjen Jørn Dalchow Internett-opplæring - Gitartimer.no

29 9. Ordliste Her har vi laget en liten liste over vanskelige ord og begreper som du ofte vil støte på (hentet fra øvelokaler.no, samt studieplaner R5401-R5403) 2, 3 og 4-takt: Forskjellige takter i rockeband. 2-takt er ofte gammel country/hillbilly og noe jazz, 3-takt er valstakten, som f.eks Bob Dylan bruker mye av, mens 4-takt er den mest brukte rocketakten, såkalt 4 flate. 6/8-takt: Her teller man til 6 før man begynner på ny takt. Kan forveksles med valsetakt 3/4. Absorpsjon: Innen akustikk, et begrep som forteller om hvor mye av lyden som blir omgjort til varme (Med andre ord: slutter å være lyd) Absorpsjonsfaktor: Et tall mellom 0 (ingen absorpsjon) og 1 (total absorpsjon). Ulike materialer har forskjellige verdier for ulike frekvenser. Eks: en treplate kan ha en lav verdi= liten absorpsjon for høye frekvenser, men absorbere mye dype bassfrekvenser= høyere verdi. Administrasjon: De som gjør selve jobben, eller et felles ord for utgifter i forbindelse med porto, kopiering og arbeid med å gjennomføre et prosjekt. Akkorder: To eller flere toner samtidig på gitar eller piano/keyboard. Akkordikk: Forferdelig vanskelig og gammelt ord for hvordan man setter sammen akkorder i en låt. Akkordprogresjoner: Rekkefølgen på grepene i en låt. Akkordskjema: En tegning av hvilke fingre du skal sette hvor på gitaren for å få et spesielt grep, eller hvor du skal sette fingrene på pianoet. Akkordtyper: Forskjellige typer grep. De vanligste er dur-akkorder (A, G, D osv), men i rockeband spiller man også gjerne moll-akkorder eller 7 erakkorder. Akustikk: Lydlære, og hvordan lyden låter i et øvingslokale eller scene. Amp: Amplifier, engelsk ord for forsterker. Brukes om alt fra PA- forsterkere til gitarforsterkere. Analyse: Granskingsarbeid, avhandling, undersøkelse. Å forklare nøye hva man driver med. Anslag: Hvor hardt du fysisk slår på trommen, gitar/bass-strengen eller pianoet. Arbeidsmetode: Hvordan man jobber for å få en låt til å bli så god som mulig. Arrangement: Hvilke instrumenter som spiller i låta og når de spiller, samt hvilke deler låta skal bestå av. Artikulasjon: Tydelig sang, hvor man prøver å uttale ord riktig, tydelig og uten snøvling. Audiovisuelle hjelpemidler: CD, DVD, Radio, mp3-spiller Aux: En alternativ lydutgang med egen volumkontroll som kan sende signal til monitorer og effekter. Backline: Personlig utstyr for musikere: Trommer, gitar/bass forsterkere etc. Selve gitarene er ikke medregnet i backline, og heller i sanganlegget/pa

30 Balansert signal: Signalet splittes til pluss og minus, pluss jording. Gir lavere støy, og det er mulig å sende signalet over lengre avstander. En mikrofonkabel (XLR) er en balansert kabel, mens en gitarkabel (jack) som oftest ikke er det. Se DI-boks Bassforsterker: Forsterker lyden fra bassgitaren. Bassganger: Rekkefølgen på tonene man spiller på bassgitaren. Basskutt/Lowcut: Demper lave frekvenser. Brukes for å fjerne rumling fra scenegulv. Basslinjer: Samme som Bassganger. Basstromme: Den største trommen som man tramper på. Biinstrument: Et instrument man også kan spille på i tillegg til det man er flinkest på. Chassiset: "Karosseriet" på en forsterker eller annet utstyr. Decibel-dB: måleenheten for lyd. Er logaritmisk. En økning på 10dB vil oppfattes som dobbelt så høyt av de fleste mennesker. Se også flytende rom. Delefilter/delefrekvens: Deler frekvensområdet i to eller flere deler. Et passivt delefilter sitter mellom forsterker og høyttaler. Et aktiv er plassert før forsterkere og høyttalere. Demoer: Sanger man spiller inn på øvingslokalet, i studio eller på konsert. Disse gis eller sendes så til konsertsteder eller plateselskaper. Demoinnspilling: Innspilling av sanger som ikke trenger å ha så god lyd at de kan utgis på plate. Demokratisk prosess: Å la alle i bandet få bestemme, og velge det som flest mulig i bandet er enige om. DI-boks: Gjør om et ubalansert signal til balansert, eller motsatt: balansert til ubalansert. Brukes ofte på kassegitarer og bass. DSP: Digital signalprosessor. Eks: Klang, digital delay Durskala: Toneskala med stor ters og sekst. Låter mer glad enn motsatsen mollskala. DVD: Videoplate. Dynamikk: Forskjeller på styrkegrad i volum. Hvis et musikkstykke eller enkeltinstrumenter veksler på å spille svakt og sterkt, sier vi at det er mye dynamikk. Hvis det er lik styrke hele veien er det liten dynamikk. Dynamisk mikrofon: En mikrofon som lager lyd (genererer elektriske signaler) ved at membranen beveger seg i et magnetfelt. Tåler oftest mer hardhendt behandling enn motsatsen kondensatormikrofon. Effektloop: Sitter mellom forforsterker og effektforsterker. Gjør det mulig å koble in eksterne effektprossorer/dsp i for eksempel en gitarforsterke. Som oftest jackplugger til output og input. Effektprosessor: En enhet som lager ulike lydeffekter. Er vanligvis digital, selv om enkelte fremdeles sverger til analoge bokser. Egenaktivitet: Det som gjøres uten andre. F. eks øving uten lærer, eller at medlemmene i bandet øver hver for seg hjemme. Egeninnsats: Øving alene utenom bandøvinger. Egenkomponerte: Låter dere har skrevet helt selv. Eksamenskode: Sammensatte bokstaver og tall som myndighetene bruker for å holde orden på forskjellige typer opplæring. Emnekode: Sammensatte bokstaver og tall som myndighetene bruker for å holde orden på forskjellige typer opplæring

31 Enkeltinstrumenter: Instrumentene i et band, hver for seg. En gitar er et enkeltinstrument. Equaliser/EQ: Engelsk ord for tonekontroll (utjevning). Justerer diskant, mellomtone og bass. Etterklang: "Halen" som lyder i rommet etter at originallyden er avsluttet. Brukes for å beskrive hvordan de akustiske forholdene er i et rom. En konsertsal for klassisk musikk har vanligvis en etterklang på over 1,5 sekund. Et øvelokale for band bør ha en etterklang på under 0,5 sekund. Faglitteratur: Bøker om musikk og opplæring i musikk. Fagpersoner: Mennesker som har studert på skole eller lært seg via bøker og erfaring om det å spille i band. Flytende rom: Et rom i rommet. Brukes for å oppnå best mulig lydskille mellom forskjellige rom. Det er ingen fysisk kontakt mellom det indre rommet og rommet som ligger rundt. Et godt bygd flytende rom gir et lydskille på 60 db. Dette betyr at kun en milliontedel av lydenergien slipper gjennom til naborommet! Vil dere bli venner med naboene deres bygger dere flytende rom. Fonogrammer: Gammelt ord for LP-plater og CD er. Forestående mål: Ting dere har tenkt å gjøre den nærmeste tiden. Et forestående mål kan f. eks. være å spille en konsert om en måned. Forforsterker: Forsterker opp signaler fra mikrofoner og andre svake signalkilder til et linjesignal. Har svært stor innvirkning på lydkarakteren og kvaliteten. Forkunnskaper: Det dere kan før dere begynner å spille i bandet. Forsterker/høyttalerbeskyttelse: Ofte kalt limiter. Når lyden når et visst nivå vil limiteren sørge for at lyden ikke kan bli høyere. Mye brukt i aktive høyttalere. Forum: En samling av mennesker som mener mye og vil lære om et spesielt tema. Kan også være en hjemmeside hvor dere kan få svar på spørsmål om musikk og bandøving. Forutsetninger: Forskjellige ting som gjør om dere får øvd og om bandet blir bra. Det er en forutsetning at dere har et øvingslokale. Det er en forutsetning at dere finner en trommeslager osv Frasering: Forskjellige måter å uttale ord og tekster på. Skal noen av bokstavene holdes lenger for å få det til å passe med takten i låta osv. Frekvens: Her: svingninger pr. sekund for lyd, måles i hertz- Hz. Eksempel: 300Hz betyr 300 svingninger pr. sekund. Desto flere svingninger pr sekund, altså Hz, desto "lysere" er lyden. Menneskets øre oppfatter lyd fra ca 20 Hz til ca Hz. Funksjonsfordeling: Velge hvem som skal gjøre hva for å klare å få til det dere vil. Når dere spiller er det å være trommeslager en funksjon, mens det å synge er en annen funksjon. Dette kan også brukes til å velge hvem som skal gjøre de andre viktige tingene i et band utenom å spille. En må holde orden på penger, en må booke konserter, en må skrive låter osv Gaffatape: Kraftig tekstiltape. Musikkbransjens livredder og universalverktøy. Gain: Regulering av nivå/volum inn i en forforsterker Gehør: Å forstå hvilke toner som du hører. En med godt gehør, klarer å spille uten å vite grep eller melodier. En med mindre godt gehør, må lese noter og grep underveis

32 Gehørtrening: Å øve på å høre riktige toner. Genrer: Det samme som sjangere. Blues, punk, country, rock, pop osv. er forskjellige genrer. Gitarforsterker: Forsterker lyden fra en gitar. Grep: Det samme som akkord. Altså hvor man plasserer fingrene på gitaren for å få en A, H, C osv Harmoni: Toner som er satt sammen slik at de låter godt sammen. Harmoniseringsprinsipp: Forskjellige måter å sette sammen toner på. Harmoniske vendinger: Forskjellige typer harmonier etter hverandre. Helhetsforståelse: Å høre og forstå hvordan bandet best skal låte sammen, og ikke bare høre sitt eget instrument. Himling: Et "tak under taket". Brukes til å montere belysning, akustikkplater, skjule ventilasjonskanaler etc. Hjemmeside: Side på internett. Hovedinstrument: Det instrumentet du kan spille best på. Kan også være vokal. Hørelære: Å lytte mye til musikk for å lære toner, harmonier, sjanger osv. Høyttalerdimensjoner: Måleenheten for dette er tommer, ca 2,5 cm. 15" = 38 cm. Imitasjon: Å kopiere andre. Impedanse/ohm: Motstanden i en elektrisk eller akustisk krets. Måles i enheten ohm Improvisasjon: Å finne på det man skal spille mens man spiller, å ikke lese noter underveis. Improvisasjonsskalaer: En rekkefølge av toner som passer sammen. Hvis man lærer seg forskjellige skalaer, kan man improvisere soloer mye bedre etter hvert. Instruktør: Lærer Instrument: Det man spiller på. Instrumentforståelse: Hvor dyktig man er på det instrumentet man spiller. Interaksjon: Når to eller flere personer lærer av hverandre. Intervaller: Å gjøre den samme tingen flere ganger etter hverandre. Intervalløvelser: Å spille en melodi manger ganger etter hverandre. Jackplugger: Den vanligste pluggen, for eksempel til gitar. Monojack brukes til ubalanserte signaler. Stereojack kan brukes til balanserte signaler. Karakter: Enten en måte å måle med tall eller bokstaver hvor god man er, eller en måte å beskrive hvordan man er som person. I denne sammenhengen også hvordan en sang høres ut. Keyboard: Navn på alle mulige typer tangentinstrumenter som er digitale. Klang/delay: Se effektprosessor Kommunikasjon: Å prate sammen, eller å sende sms/e-post. Kompetanse: Det man kan. En god musiker har kompetanse i musikk etc. Kompleks: Vanskelig, som oftest fordi det er mange deler. Komplekse musikkformer: F. eks. Jazz og progrock er vanskeligere å spille enn enkel rock. Komponere: Å skrive en låt

33 Kondensatormikrofoner: ("kondis") mikrofontype som frembringer lyd ved at en kondensator beveger seg i et elektrisk felt. Trenger strøm for å virke. Se phantompower. Konsert: Å spille for et publikum. Konsertanmeldelse: God eller dårlig kritikk av en konsert, som oftest skrevet i en avis. Konsertnerver: Å føle seg litt nervøs foran en konsert. Konsertprogram: Enten rekkefølgen på låtene man skal spille eller et ferdig trykt program (ark, hefte) som forteller om konserten publikum skal få høre. Konstruktiv kritikk: Noen som forteller hva som er dårlig med bandet eller musikerne, slik at dere får rettet eller øvd bedre på dette til neste gang. Kontant: I denne sammenhengen å slå hardt og helt riktig rytmisk på trommer, eller å spille hardt og riktig rytmisk på gitarene. Koreografering av dansere: Planen for hvordan danserne skal bevege seg. Kreativ: Å få gode ideer. I denne sammenhengen å skrive mange og gode låter. Kursdokumentasjon: Et papir/diplom som sier at du har gått på kurs. I bandsammenheng kan dette også være en ferdig CD-plate eller en konsert som viser hva dere har lært siste tiden. Kursevaluering: En gjennomgang av hva dere har gjort i det siste, og om det har vært bra eller dårlig. Kan være muntlig eller skriftlig. Kursinnhold: Hva dere lærer og skal lære når dere øver med bandet. Likestilte: At ingen av dere er mer sjef enn de andre, eller mer viktig enn de andre. Limiter: Se forsterker/høyttalerbeskyttelse. Brukes også i andre sammenhenger. Linjeinnganger: Innganger som er beregnet for linjesignaler Linjesignal: et signal som er vesentlig kraftigere en et signal fra en mikrofon. Eks: CD spiller Lokalt kulturliv: Kor, korps, teater og rockeband fra et spesielt sted eller en kommune. Lydeffekt: En lyd eller en klang man legger på for å gjøre låta mer spennende. Lydfeller: Lyddempende kanaler/rør i ventilasjonsanlegg. Lydforsterking: Å gjøre lyden høyere. Lærebøker: Bøker om musikk, bandøving, grep osv. Læremateriell: Bøker, CD er, hefter eller DVD er om musikk, bandøving, grep osv. Lærer: Den som underviser og lærer bort det han/hun kan. Læringskilden: Det man lærer fra. Enten en lærer, en bok, en CD, en DVD, internett osv. Låter: sanger. Manager: En person som bandet velger skal ta seg av alle praktiske ting utenom det å spille og lage låter. En manager tar seg av penger, booker konserter, bestiller mat og hotell osv. Markedsføring: Å fortelle publikum og verden ellers at dere skal ha en konsert eller at dere har en plate å selge. Jo flere som får vite om dette via epost, plakater, annonser, avisartikler, sms osv jo flere billetter eller plater selger dere

34 Master EQ: en tonekontroll for hovedutgangen på en mikser. Har som regel flere frekvensbånd enn en EQ på en enkelt kanal. Ofte er dette en grafisk EQ med fadere som gjør at man enkelt kan se hvilke frekvenser som er justert Master: Hovedvolum. Summerer opp alle enkeltkanaler og lydkilder. Som oftest et stereosignal. Medlemmer: De som spiller i bandet. Melodi: Toner i rekkefølge. Melodier med sprang: Toner i rekkefølge, hvor noen av tonene ligger litt lenger fra hverandre. Melodiforståelse: Å være flink til enten å finne tonene i en melodi, eller å være flink til å lage gode og fengende melodier selv. Melodilinjer: Kortere deler av en melodi. Mestringsglede: Den gleden du føler når du klarer å spille bedre enn forrige gang. Mikrofonteknikk: Å variere avstanden til mikrofonen etter hvor mye styrke du bruker i stemmen. Minstekrav: I denne sammenhengen det som myndighetene bestemmer er antall medlemmer det må være i bandet for at bandet skal få støtte. Modulasjon: Å forandre dur man spiller i eller å variere tonefall og styrke i sangen. Mollskala: Forskjellige toner man kan bruke for å spille melodier eller solo i moll-grep. Motorisk: Å få kropp, ben og fingre til å bevege seg slik man vil. Mp3-spiller: Liten musikkmaskin som spiller datafiler av typen mp3. Muntlig overleveringsform: Å lære bort ting uten å skrive det ned. Musikalsk: Å være flink til å spille. Musikalsk profil: Hva slags type musikk man spiller. Musikalsk vekst: Å bli flinkere til å spille. Musikkeffekt/"peakeffekt": Gir en pekepinn på hva en forsterker kan gi av utgangseffekt over et svært kort tidsrom. Brukes for å imponere, da antallet watt blir mye høyere enn watt målt etter RMS(se lenger ned) Musikkform: Hva slags musikk man spiller og hvordan man spiller den. Musikkpedagogikk: Hvordan man lærer andre å spille i band. Musikktilhørighet: Hvilken type musikk man liker. Mål: Det å øve frem til noe. En konsert eller en ferdig plate kan være et mål. Målgruppe: Gruppen av personer man forsøker å nå. En målgruppe for et rockeband er mennesker som liker rock. Norsk rockforbund: En stor landsomfattende organisasjon som hjelper alle som arrangerer konserter. Notebasert pedagogikk: Å lære bort å spille musikk ved hjelp av noter. Noteverdier: Hvor lenge en tone skal spilles. Online-kurs: Kurs som bare foregår på internett. Oppgaver: De forskjellige tingene man må gjøre. En oppgave i et band er å spille trommer, en annen er å skrive låter. Opplæringsmetode: Hvordan man lærer seg ting. Opplæringsplan: Et dokument som sier hva man skal lære seg i rekkefølge. Oppstartsfasen: Når dere starter bandet og de første øvingene. Opptaksutstyr: Utstyret dere spiller inn på

35 Opptelling: Fire eller åtte slag før sangen begynner for at hele bandet skal vite hvor fort sangen skal spilles. Kan også telles opp med stemmen. P.A.: "Public address" (engelsk). Lydanlegg til konsertbruk. Passivt delefilter: Se delefilter Patterns: Forskjellige måter å spille en rytme på. Pauser: Små steder i låta hvor det IKKE spilles. Pedagogisk prinsipp: Å lære bort ting på riktig måte. Pedagogisk tilrettelegging: Å ha de rette bøkene og det rette utstyret for å kunne lære seg mest og best mulig. Phantompower: Den strømmen en kondensatormikrofon behøver for å frembringe lyd. Fraktes gjennom mikrofonkabelen. Phonoplugger/inputs: Små, rimelige plugger som er mye benyttet i HiFi - sammenheng. Også brukt som linjeinnganger på rimelige-miksere. Plateanmeldelse: En god eller dårlig kritikk av platen, som oftest i en avis eller et nettmagasin. Plateinnspilling: Å spille inn låtene i studio for å gi de ut på plate etterpå. Potmeter/Fader: En variabel motstand. Regulerer f.eks lydvolum, mengden av bass eller diskant. Praksis: Å gjøre ting i stedet for å bare lese om det. Praktiske øvinger: Forskjellige øvelser man kan gjøre for å bli bedre. Preamp: Se forforsterker Printkort: En plate der de forskjellige komponentene i f.eks en forsterker eller mikser er montert. Profesjonelle kritikere: Plateanmeldere og konsertanmeldere som har dette som fast jobb. Programmering: Enten å lage trommerytmer og keyboardlyder på PC, eller å bestemme hvilke låter som skal spilles i riktig rekkefølge på en konsert. Programvalg: Velge hvilke låter du skal spille på konsert. Publikumsgrupper: Forskjellige grupper av mennesker som hører på dere. En gruppe kan være skole-elever som liker rock, en annen kan være familiemedlemmer som vil se dere på scenen. Punktering: Å slutte å spille en tone litt før det er forventet. Rack: En ramme man skrur fast utstyr i. Gjerne montert inne i et skap med hjul på. Rammer: Gamle meninger om hvordan ting skal låte. Rammene for rock er tre grep, gitar, trommer og bass. Hvis man tar med en sekkepipe eller rare grep i en rockelåt, sier vi at man utvider rammene for vanlig rock. Respons: Svar og meninger om låtene og bandet fra andre personer utenom bandet. RMS: En norm for måling av utgangseffekt (watt), som gjør det mulig å sammenlikne ulike forsterkere. Rockeband: Med rockeband forstås her alle band som spiller innenfor sjangeren rytmisk musikk. Dette inkluderer blues, jazzrock, poprock, metall og hardrock, countryrock etc. Rockeverksted: Et sted hvor flere band øver sammen. Rundganger: Å gjenta en melodi eller en grep-rekkefølge flere ganger. Rytme: Å spille riktig i forhold til takt og tempo i en låt

36 Rytmemønster: Forskjellige måter å spille trommer og instrumenter på i det samme tempoet. Rytmisk musikk: Dette inkluderer blues, jazzrock, poprock, metall og hardrock, countryrock etc. Kor og korps er pr. definisjon ikke rytmisk musikk, men et kor som har en fast kompgruppe kan gå inn under sjangeren. Rytmiske vendinger: Å forandre på rytmen i en låt. Rørforsterker: En forsterkertype som benytter radiorør til å forsterke opp lydsignalet. Brukes i gitar og bassforsterkere. Samarbeidsevne: Å være flink til å samarbeide med andre. Samspill: Å spille sammen. Samspillserfaringer: Det man lærer av å spille sammen med andre. Sanganlegg: Et lydanlegg for øvingsbruk. Først og fremst brukt av vokalister. Scene: Stedet under en konsert hvor bandet spiller. Sceneopptreden: Hvordan man beveger seg, oppfører seg og hva man sier på scenen. Sensorisk: Å bruke sansene. Syn, hørsel, smak, lukt, balanse etc. Skapende evner: At man klarer å lage noe selv, f.eks en god tekst eller en god melodi uten å kopiere andre. Solo: Å spille alene. I bandsammenheng oftest gitaristen som spiller en melodi på høyere volum midtveis eller i slutten av låta når det ikke synges. Solotranskripsjoner: Vanskelig ord for å skrive ned alle tonene som er i en solo. Sosiale ferdigheter: Hvordan du oppfører deg sammen med andre mennesker. Sosiale omgivelser: Menneskene du treffer ofte. Soundcheck: Engelsk ord for lydprøve. Speakon: Kraftig plugg som egner seg godt for bruk i større høyttalersystem Spinal Tap: Legendarisk film om et rockebands karriere. Pensum for alle som spiller i band. Stand-by: Bryter som kutter lydsignalet. Mye brukt på gitar og bassforsterkere. Stemme gitarer: Det første og viktigste dere gjør før hver øving og konsert. Kjøp dere en stemmeboks (tuner) før dere kjøper noe annet. Stilarter: Forskjellige måter å spille på, og forskjellige måter å arrangere låter på. Strategier: Vanskelig ord for planer. Strukturert: Å være våken og ryddig, og ikke glemme ting, og holde det man lover. En strukturert vokalist har alle tekstene i en perm som han har med seg på hver øving. En strukturert gitarist har alltid ekstra med strenger i kofferten etc. Studieplaner: Dokumenter på et vanskelig språk som forteller hva dere skal øve på og hvordan dere skal øve. Studietimer: Antall timer dere øver. Studioarbeid: Innspilling, miksing og mastering. Studioinnspilling: Å spille inn hvert instrument på et eget spor og mikse dette sammen etterpå. Styrke: Hvor høyt eller hardt man spiller

37 Sub-bass: Svært dype bassfrekvenser- under 100hz. Brukes også om et basskabinett som leverer disse frekvensene (Da bare kalt "sub") Surroundlyd: Flerkanals lydsystem. Vanlig i kinosammenheng. Synkope: Et anslag (gitargrep, trommeslag etc.) som kommer litt før det skal i forhold til takten i låta. Søknadsskjema: Det man fyller ut opplysninger på i papirform eller på nettet for å få penger til kjøpe bedre instrumenter eller utgi en plate. Teknisk skolering: Å lære seg til å bli flinkere ved å øve på sitt eget instrument. Tekniske hjelpemidler: Sanganlegg, PA, Forsterkere, CD-spiller, mp3- spiller, etc. Teknologi: Alt vi har rundt oss av hjelpemidler som gjør det lettere å spille. Tekster: Flere ord som til sammen gir en mening man kan synge på en låt. Tempo: Hvor fort man spiller låta. Teori: Å lære noe ved å lese eller se på DVD. Det motsatte av praksis hvor man lærer ved å gjøre noe. Tidsramme: En begrenset periode på f. eks en uke, en måned, et år, før man må være ferdig. Tidsrammen på å sende rapport for å få øvingspenger er et halvt år. Tone: En lyd som spilles alene. F. eks en ensom tangent på piano, eller en ensom streng på gitaren. Flere toner etter hverandre gir en melodi, og flere toner samtidig gir en harmoni eller dur eller grep. Tonearter: Forskjellige toner som hører sammen i forskjellige skaler. I tonearten C-dur finner du tonene CDEFGAHC. Tonekontroller: Lyd kan korrigeres ved å variere mengden av et frekvensområde. Eks. bass, diskant. Kalles også EQ. Tonelengde: Hvor lenge man spiller den ene tonen. Tradisjonelt: Å gjøre ting på en vanlig gammel måte. Transkripsjoner: Å skrive ned noter/toner fra det man hører. Treklang: Å spille tre toner samtidig. Det samme som et grep eller en akkord med tre toner. Triol: Å spille tre toner eller tre slag så de passer inn i en takt. Trommesett: En samling av trommer. Består som oftest av basstromme, skarptromme, tre tammer, hi-hat og to cymbaler. Blir også kalt slagverk eller batteri av folk som ikke spiller i rockeband. Turné: Å spille flere konserter etter hverandre i løpet av kort tid på forskjellige steder. Tålmodighet: Å ikke bli sint når andre gjør dumme ting, eller når du selv må gjøre noe som tar utrolig lang tid. Ubalansert signal: Kun en leder til signal pluss jording. Gir som regel mer støy enn et balansert signal. Uformelle: Ting som ikke er så altfor stive, regelbundne og vanskelige. I denne sammenhengen prater vi om uformelle læringsplaner for rockeband som er ment å være litt enklere enn læringsplanene man har på skolen. Undervisningsmetodikk: Måten man lærer bort det som er viktig og gjør dette på en riktig måte. Undervisningsprogresjon: Å lære bort de enkle tingene først, og så lære bort vanskeligere og vanskeligere ting når dere har lært det enkle

38 Utgangsforsterker/sluttrinn: Forsterker opp signalet fra forforsterkeren til et høyttalersignal. Visuell profil: Hvordan dere velger at ting skal se ut. F. eks logoen til bandet eller platecoveret eller plakaten. Kan også være hvordan dere velger at bandmedlemmene skal kle seg. Visuelle: Det man kan se. Vokabular: Å kunne mange ord, spesielt fremmedord. Vokalisten: Den som synger i bandet. Voksenopplæringsloven: Lov som blant annet sier at dere har krav på penger for å øve i rockebandet hvis dere er over 14 år og er mer enn 5 personer i bandet. Vurderingsform: Forskjellige måter å si hvor bra eller dårlig noe er. Terningkast og karakterer er to forskjellige vurderingsformer. Watt: Måleenhet for elektrisk styrke, også brukt om lydsignaler. Utgangseffekten for en forsterker måles i watt. Bomull i ørene hjelper mot for mye watt. XLR: Plugg som brukes til mikrofon og diverse signalkabler. Som oftest et balansert signal

39 Kilder - Jørn Dalchow: Hjelp, Jeg er i popbransjen! - - Akershus musikkråd: Bomtikk Bandkontoret i Akershus: Diverse artikler

40 - 40 -

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:

Detaljer

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg. info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og

Detaljer

Elevbedrift med enkel lydproduksjon

Elevbedrift med enkel lydproduksjon TITTEL Elevbedrift med enkel lydproduksjon BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget er gjort i samarbeid med Stig Rune Holien, Nordland fylkeskommune. Holien har lang praksis og erfaring når det gjelder sceneproduksjoner

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk. Uke 34-36 Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler.

Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler. Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler. Veiledningene er utarbeidet i samarbeid med Håvard Christensen, Stormen Konserthus Stig Rune Holien, Nordland Fylkeskommune Arild Johnsen, Nasjonalt senter

Detaljer

Lyd kurs PA begynnernivå

Lyd kurs PA begynnernivå Lyd kurs PA begynnernivå Av Håvard Christensen Bodø Kulturhus Innledning Ordet PA er forkortelse for Public Address og betyr til henvendelse til publikum. Et PA anlegg er et lydanlegg ment for at mange

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett) Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett) Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Aktuell litteratur 1.4. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

BOMTIKK 2 Et kurs i å spille rock, trinn 2

BOMTIKK 2 Et kurs i å spille rock, trinn 2 BOMTIKK 2 Et kurs i å spille rock, trinn 2 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, september 1989 Revidert av Roy

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Lavrans 9 år og har Asperger

Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Blues for barna Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Blues for barna programmet - Dette er en sang om sånne dager da du aldri skulle

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard»

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard» Oktober - 2015 M 5 Hodet 12 Mage, rygg og armer 19 Tema:Kroppen Bein og tær 27 Sansene våre T 6 13 20 28 O 7 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. 14 Turdag: I skogen og plukke høstblader 21 Turdag:

Detaljer

www.facebook.com/ungdomshusetg60

www.facebook.com/ungdomshusetg60 www.facebook.com/ungdomshusetg60 www.drammen.kommune.no/g60 HØSTPROGRAM 2013 G60 er en møteplass for ungdom som ønsker å gjøre noe kreativt på fritiden. Her finner du møteplass, seks bandrom, lydstudio,

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Kommunen svikter populært musikktilbud

Kommunen svikter populært musikktilbud Sørnett - Kommunen svikter populært musikktilbud http://www.sornett.no/page.php?mtid=6&elid=1127 Side 1 av 2 Semesterprosjekt 22.02.07 kl. 14:20 Kommunen svikter populært musikktilbud Sound of Happiness

Detaljer

Fagplan for slagverkundervisning

Fagplan for slagverkundervisning Fagplan for slagverk Målet med elevens undervisningsforløp i kulturskolen er at eleven blir kjent med musikk og spilling av instrumenter. At ved hjelp av lek, herming og selvstudier opplever eleven fysisk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

Teknisk raider for OMPAKARA

Teknisk raider for OMPAKARA Teknisk raider for OMPAKARA DEL 1 PA HØYTALERSYSTEMET: 3- el. 4-way system av profesjonell standard i støyfri og god stand. Må være tilpasset lokalets størrelse med tanke på ytelse. MIKSER (FOH): Skal

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse! Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Støy er skadelig for hørselen. Det er derfor blant andre bygg- og anleggsarbeidere bruker hørselsvern

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1 BOMTIKK 1 Et kurs i å spille rock, trinn 1 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller. Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, mars 1989 Revidert av Roy Botten,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Elevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1

Elevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Elevoppgaver med fasit Patty og ulven Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012 www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Oppgaver som passer både før og etter konserten Hva er vi?

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Det ytre øret Hammer Stigbøyle Buegangene Hørselsnerve Ambolt Sneglehuset ang Støy er skadelig

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Fet kulturskole Sammen skaper vi! Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN i Musikk FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Gjertrud B. Sund Læreverk: UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 Just dance Innøving av sanger

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk.

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk. Skien videregående skole Opptaksprøvehefte for musikk. 1 Til deg som søker Musikk, dans, drama med fordypning Musikk. Vi vet av erfaring at forkunnskapene deres er veldig forskjellige. Noen av dere har

Detaljer

SCENETEKNIKK. Arena for sceneproduksjon www.arenascene.no

SCENETEKNIKK. Arena for sceneproduksjon www.arenascene.no SCENETEKNIKK Arena for sceneproduksjon www.arenascene.no Av Mikael Karlsen InTune Music Innledning Vi skal i dette kurset se på ulike oppgaver man ofte kommer innom når man skal jobbe som scenetekniker.

Detaljer

F O R M - F L I N K!

F O R M - F L I N K! - Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Twitter for musikanter

Twitter for musikanter Twitter for musikanter En kort innføring og noen enkle regler Innhold Hvorfor Twitter? Å komme igang Twitterbegreper du må kunne Du bør... Du bør ikke... Hvorfor Twitter? Promotion, Nettverk, Insideinfo

Detaljer

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM Da jeg var ny bruker av uridom for flere tiår siden, så hadde jeg svært mye lekkasjer. Hvis jeg skulle fortsette med dette hjelpemiddelet, så måtte jeg finne

Detaljer

Aspirant i Lyderhorn Skolebrass.

Aspirant i Lyderhorn Skolebrass. Aspirant i Lyderhorn Skolebrass. Velkommen som ny aspirant i Lyderhorn Skolebrass! Lyderhorn Skolebrass består av 2 korps, Nygårdslien Skolekorps og Kjøkkelvik Skoles Musikkorps. Det er mye nytt å lære

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer