8TIPS EN HJELPENDE HÅND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8TIPS EN HJELPENDE HÅND"

Transkript

1 Mikrokreditt Små lån utgjør store forskjeller for fattige ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET Grenseløse leger På medisinsk oppdrag for en bedre verden EN HJELPENDE HÅND Nr. 2 / April 09 8TIPS SLIK KAN DU BIDRA TIL Å GJØRE VERDEN TIL ET BEDRE STED Det siste ønsket Ikke vent til det siste med å sette opp testamentet Ensomhet Savnet av sosial kontakt kan gi en følelse av mindreverdighet FOTO: STAR OF HOPE Hjelpetelefoner Slå på tråden til en som vil lytte DET ER OFTE SÅ LITE SOM SKAL TIL Ditt bidrag er viktig, skriver Kjell Magne Bondevik, leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. FOTO: OSLOSENTERET FOR FRED OG MENNESKERET- TIGHETER FADDERPROGRAM GIR MULIGHETER Lyse fremtidsutsikter: Argentinske Veronica fikk støtte fra et fadderprogram til å gå på skolen. Nå ser den lille familien lyst på fremtiden. BLI MER BEVISST! Våre studier gir kunnskap som utfordrer til refleksjon, og gjør deg mer bevisst på ulike livstolkninger og virkelighetsforståelser. Søknadsfrist 15. april (bachelor) og 1. juni (master) for ytterligere informasjon: Studieresepsjonen t: e: kontaktpersoner Våre studieveiledere vil gjerne hjelpe deg med en utdanningsplan tilpasset din studiesituasjon.

2 2 ANNONSEINNSTIKK UTFORDRINGER Det er ofte små og enkle grep som kan bidra til å gi mennesker et bedre liv. I slummen i Kenya kan et lite lån gi grunnlag for et nytt og mer verdig liv. I ditt nabolag kan et ukentlig besøk bety alt for noen. Ditt bidrag er viktig VI ANBEFALER SIDE 06 Ingrid K. Lund Web-redaktør hos Redd Barna. Frivillige i Redd Barna arbeider for barns rettigheter. Blant annet arrangerer de aktiviteter for barn og unge i asylmottak. I 2005 besøkte jeg Kenya og fikk med egne øyne se noe av det arbeidet som gjøres i Mathareslummen i landets hovedstad Nairobi. Her bor om lag en halv million fattige mennesker under uverdige forhold. Arbeidsløsheten er stor, boligforholdene elendige og kriminaliteten høy. Det hele kan virke ganske håpløst. Nye muligheter Jeg møtte en familie som lenge hadde vært uten jobb og 1 hvor de to sønnene var beryktet for kriminalitet. Gjennom et mikrokredittlån tilsvarende noen få hundre norske kroner, fikk faren i familien mulighet til å starte et lite skomakerverksted. Senere ble virksomheten utvidet, og de to sønnene ble engasjert til å drive en skobutikk. Slik fikk familien inntekt, og to gutter fikk noe positivt å gjøre istedenfor å bedrive kriminalitet. Store kontraster Dette var ikke det eneste oppløftende eksemplet jeg fikk 2 se. Jeg besøkte også en systue etablert ved mikrokredittlån hvor fem unge kvinner sydde vakre, fargerike kjoler og slik tjente til livets opphold. Tidligere livnærte de seg ved prostitusjon. Kontrasten var stor: Jentenes tilværelse var forandret fra et nedverdigende liv på gata og i bakgårder til et verdig liv med inntektsbringende arbeid og et sosialt kollegafellesskap. Mikrokreditter Gjennom små lån mikrokreditter skaper fattige 3 mennesker sin egen arbeidsplass. Og de betaler renter og avdrag på lånene, tar opp nye lån, utvider virksomheten og skaper arbeid til flere. Det nytter å gi en hjelpende hånd. Hjelp til selvhjelp er noe av nøkkelen til en vellykket utviklingspolitikk. Flere norske hjelpeorganisasjoner jobber på denne måten, og det virker. Nødhjelp er ofte nødvendig for å berge liv. Bistand er nødvendig for å bedre levekårene. Helse og utdanning er grunnleggende for enhver fremgang. Dernest er det muligheten til arbeid som skaper varig endring. Det genererer inntekt og bidrar til økonomisk utvikling. Det er viktig å huske på at det nytter å hjelpe. 500 millioner mennesker er løftet ut av ekstrem fattigdom de siste 25 årene. Gi noen en hjelpende hånd. Det å bry seg, betyr ofte mer enn du tror. Kjell Magne Bondevik Leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Skap håp med enkle grep Ofte er det lite som skal til for å 4 endre menneskers liv til det bedre. Det er ikke bare i utviklingsland enkle grep kan skape håp om en bedre fremtid. Din mulighet til å utgjøre en forskjell, finnes også i ditt eget lokalmiljø. Det kan være en nyinnflyttet familie fra et annet land som ville satt enormt stor pris på en kaffe- eller middagsinvitasjon. Det kan være barn og unge som trenger et aktivitetstilbud eller leksehjelp. Og det kan være ensomme eldre som vil få økt livskvalitet og noe å glede seg til dersom du tok deg tid til å komme innom for en prat en gang i uken. Gi noen en hjelpende hånd. Det å bry seg, betyr ofte mer enn du tror. Mine tips Slik kan du gi noen en hjelpende hånd: 5 Støtt mikrofinansprosjekter i regi av norske bistandsorganisasjoner. Inviter noen som er nye i nabolaget på middag eller en kaffekopp. Registrer deg hos Røde Kors Besøkstjeneste. Kjøp Fairtrade-produkter. Bli fadder til et fattig barn gjennom en norsk bistandsorganisasjon. Ekspertene svarer s Hjelpeorganisasjonene trenger din støtte - hva bør du tenke på? En hobby for livet s i Røde Kors Hjelpekorps kan din innsats bety forskjell på liv og død. Vi hjelper våre lesere å lykkes! EN HJELPENDE HÅND, 2.UTGAVE, APRIL 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Karl Olav G. Sørensen Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Øystein Isaksen Telefon: E-post: Distribueres med: Dagbladet, april 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Problemer med å lese vanlig trykt tekst? NLB tilbyr: Allmenn litteratur Studielitteratur Aviser og tidsskrifter Gratis Hvem kan låne Kontakt oss

3 SAMMEN REDDER VI LIV Leger Uten Grenser er en uavhengig medisinsk humanitær organisasjon som redder liv og lindrer nød, uansett menneskers politiske og religiøse tilhørighet. For å bedre situasjonen for mennesker i nød, varsler våre feltarbeidere om overgrep og urettferdighet. Ulike måter å støtte Leger Uten Grensers arbeid på: - Feltpartner (bidra med et månedlig valgfritt beløp) - Bryllupsgaver - Fødselsdagsgaver - Minnegaver - Testamentarisk gave (last ned brosjyre på vår hjemmeside) Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Kari Margrete Hansen på tlf 23 3l 66 l2 eller Foto: Leger Uten Grenser Barn utenfor en av Leger Uten Grensers mobile klinikker i Kayahregionen i Myanmar (Burma). Her får befolkningen i området tilgang til helsetjenester. Leger Uten Grenser har arbeidet i Myanmar siden l992.

4 4 ANNONSEINNSTIKK NYHETER SETT OPP 1TIPS SETT OPP TESTAMENTE TESTAMENTET DITT I TIDE Spørsmål: Når bør man lage et testament? Svar: Vi trenger ikke å vente til vi er gamle, sier generalsekretær Vidar G. Wilberg i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Wilberg forteller at dersom vi faller fra og ikke har slektsarvinger, arver staten hele vår formue. Hvis vi vil unngå dette, må vi sette opp et testament. Mange kvier seg for å lage testament og føler seg ikke gamle nok, men testamenter har angreknapp. Et testament er noe vi kan forandre hver dag hele året. Vi trenger ikke å vente til vi er veldig gamle. Enten vi er 25 eller 45, kan vi skrive testament. Spesielt er dette viktig når det er snakk om store verdier, sier Wilberg. Men desto eldre vi blir, desto mer haster det naturligvis. Wilberg forteller at det er blitt mer vanlig at yngre mennesker skriver testament. Så endrer de heller testamentet etter hvert som livet endrer seg rundt en, sier han. Wilberg oppfordrer alle som tenker på dette om å få det gjort. Testamentariske gaver Noen ønsker også å gi en testamentarsik gave. En testamentarisk gave er en gave vi får fra noen som har bestemt at når de forlater dette livet, så ønsker de at den formuen de har opparbeidet seg skal tilfalle en sak de synes noe om, som de er opptatt av eller som de mener trenger penger, sier Wilberg. Primært er det for enslige og par uten barn at testamentariske gaver til frivillige organisasjoner er aktuelt. Folk som ikke har livsarvinger, bør tenke gjennom hva som skal skje med formuen de etterlater seg, sier Wilberg. For folk med livsarvinger er ikke et testament så aktuelt å sette opp. Kjetil Straume Advokat hos Kreftforeningen. Arveavgiftsfritak Wilberg er utdannet jurist, og hjelper ofte mennesker med å sette opp et testament. En interessant utvikling er at det blir vanligere å fordele arven sin på flere organisasjoner, sier han. Det kan være at man sprer formuen sin på en kirkelig organisasjon, en lokal forening og en større landsomfattende humanitær organisasjon. Nå dør den generasjonen som har vært veldig opptatt av medmennesker gjennom et helt liv og som samtidig har bygd seg opp formuer, sier Wilberg. Siste ønske Det er ikke uvanlig at den som testamenterer, testatoren, spesifiserer mer konkret hva pengene skal brukes til. I åtte av ti testamenter er spesifikt formål oppgitt, sier Wilberg. Det vi får mest penger til, er hjertesaken, det vil si hjerte- og karforskning. Hovedsakelig ønsker testator at midlene da skal gå til forskningsvirksomhet. Også i Kreftforeningen går det meste av testamentariske gaver til forskning. Advokat Kjetil Straume forteller at foreningen hvert år mottar 100 millioner i testamentariske gaver. I 2007 ble 116 millioner brukt på forskning. Det er cirka 100 tilfeller med dødsbo per år, der Kreftforeningen er tilgodesett med testamentarisk arv, forteller Straume. Straume forteller også at vi ikke trenger å vente til vi dør med å gi. Vi kan også gi det her og nå. For litt siden fikk vi en hytte av en mann som ikke trengte den lenger. Og i stedet for å selge hytta, så ga han den til oss, sier Straume. METTE RYEN Laba Kamana (18) er en av mange kvinner som har lidd på grunn av den langvarige krigen i DR Kongo. Ved hjelp av Kirkens Nødhjelp får Laba syundervisning og hjelp til å starte et nytt og bedre liv. Foto: Bente Bjercke/Kirkens Nødhjelp

5 ANNONSEINNSTIKK 5 LA DIN SISTE VILJE SKJE Folk som ikke har livsarvinger, bør tenke gjennom hva som skal skje med formuen de etterlater seg, sier generalsekretær Vidar G. Wilberg i Nasjonalforeningen for folkehelsen. FOTO: ALEXANDERSYSOLIATIN /ISTOCK Støtt et godt formål Det er ikke bare organisasjoner assosiert med livreddende arbeid vi kan testamentere til. Det finnes en rekke foreninger og institusjoner som vil ha god nytte av midlene våre når vi faller fra. EKSEMPEL Mange som ikke har livsarvinger, ønsker å støtte en forening eller institusjon de har et forhold til i stedet for at pengene skal tilfalle staten. Mange formål Vi står fritt til å testamentere formuen vår til hvem vi vil, så det er også mange andre typer organisasjoner vi kan støtte. For arv og gaver som går til allmennyttige formål, betales det heller ikke arveavgift. Skatteetaten har på sin hjemmeside en liste over foreninger og institusjoner som er fritatt fra arveavgift. Andre foreninger kan søke om fritak for arveavgiften hos Skattedirektoratet. Det allmennyttige formålet skal i så fall presiseres, og det skal bekreftes at regnskap og revisjon er tilfredsstillende. Helse Blant lista til Skattedirektoratet finner vi ikke uventet en rekke helseorganisasjoner: Norges Parkisonforbund, som er en interesseorganisasjon for mennesker med Parkinsons sykdom, parkinsonisme og deres pårørende; Norsk Epilepsiforbund, som arbeider for å fremme mestring og livskvalitet for mennesker med epilepsi og bidra til å utvikle og spre kunnskap om tilstanden; Norges Diabetesforbund, som er for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Mange har et forhold til Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen eller Landsforeningen for folkehelsen, og ønsker å testamentere midlene sine som støtte til forskning på kreft eller hjerte- og lungesykdommer. Dette kan skyldes at noen av ens nærmeste har hatt kreft eller hjerteproblemer eller at en selv har slitt lenge med sykdom av denne typen. Verdt å merke seg, er at aldershjem, sykehjem og sykehus som eies av stat, fylke eller kommune er fritatt for arveavgift. Menigheter Mange har også et forhold til en bestemt menighet, og ønsker å støtte denne. Mange støtter Frelsesarmeens arbeid gjennom å testamentere formuen til dem, og andre støtter sin lokale menighet. Kirkelige organisasjoner fritatt på Skattedirektoratets liste er blant annet Fransiskushjelpen, som er en diakonal organisasjon knyttet til Fransiskanerordenen i Den katolske kirke, og Norges Samemisjon, som har som formål å formidle det kristne budskapet og å utføre kristent barmhjertighetsarbeid i det samiske bosetningsområdet. KILDE: SKATTEDIREKTORATET METTE RYEN 3 TIPS Pliktdelsarv 1 Det er gitt et særlig vern for livsarvingenes arverett ved lovregler om såkalt pliktdelsarv. Det betyr at dine foreldre ikke kan testamentere til andre det som du og andre livsarvinger skal ha som pliktdelsarv etter dem. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til 1 million kroner fra hver av dem til hvert barn eller barns linje. Mottakere 2 Bestem hvem du ønsker å testamentere formuen til. Det er lov å dele midlene på flere mottakere. Allmennnyttige organisasjoner og institusjoner er fritatt for arveavgift. Det finnes en liste over organisasjoner dette gjelder på Skatteetatens hjemmeside, Formaliteter 3 Skaff gjerne hjelp til å sette opp testamentet. Mange organisasjoner tilbyr bistand med dette. To vitner skal underskrive testamentet for å bekreftet at testator gjør testamentet av fri vilje og er ved full, normal dømmekraft. Husk å datere testamentet. Det er lov å ombestemme seg, og det er det siste testamentet som gjelder. Fender Kommunikasjon. Foto: Plan Du trenger ikke flere rom i huset for å ha plass for en til. Carlita, 5 år, Guatemala bare litt plass i hjertet. I Plan blir du fadder til én jente eller gutt du kan ha kontakt med og følge over tid. Pengene går imidlertid til hele lokalsamfunnet der barnet ditt bor. Derfor er det å være Plan-fadder en enkel og virkningsfull måte å hjelpe mange barn til et bedre liv. Det koster bare 240 kroner i måneden. Og pengene kommer frem. Plan jobber i 49 land, og minimum 8 av 10 kroner går til våre programmer. Vi ønsker at alle barn skal få oppfylt sin rett til å overleve, utvikle seg og få beskyttelse. Gjør plass for et barn til. Bli Plan-fadder i dag. telefon 03123

6 6 ANNONSEINNSTIKK NYHETER 2TIPS JOBB SOM FRIVILLIG! SPØRSMÅL OG SVAR Ingrid K. Lund Web-redaktør hos Redd Barna Den fattige verden som arbeidsplass Spørsmål: Hvorfor drive frivillig arbeid? Svar: Det er godt å arbeide med noe som oppleves så meningsfullt, sier Ellen Judith Kjølstad og Håkon Angell Bolkan. Kun 20 prosent av alle utsendte i Leger Uten Grenser er leger. Resten er blant annet sykepleiere, farmasøyter og administrative mennesker, økonomer og teknikere. Håkon og Ellen er imidlertid leger, og tjener gode penger på å utøve yrket sitt i Norge. I Leger Uten Grenser fikk vi honorar til å dekke utgifter, sier Ellen. Det var ikke lønnen som drev oss. Lange forberedelser Ellen og Håkon snakket lenge om å reise ut før de praktiske forberedelsene startet i Leger uten grenser hadde en profil som passet vår måte å arbeide på, sier Håkon. Blant annet fungerte vi her som sannhetsvitner for resten av verden. Håkon reiste til Indonesia våren Det var overveldende, sier han. Han skulle jobbe på et malariaprosjekt øst i landet. Et formål var å påvirke myndighetene til å skifte malariabehandling. De benyttet et gammelt medikament som hadde vært i bruk i årevis og som sykdommen for lengst var motstandsdyktig mot. Ellen måtte vente til august samme år. Hun dro til Liberia. Det var mitt første oppdrag, og det var en helt spesiell opplevelse å bidra på et feltoppdrag, sier hun. Hun arbeidet blant annet i flyktningeleirer, primærhelsetjeneste og på et kolerasenter. Konsultasjonene på et barnesykehus hvor det var mottak av jenter utsatt for overgrep, MENINGSFULLT ARBEID 1. Verden over finnes de som er prisgitt frivilliges arbeid. FOTO: POCO_BW/ISTOCK 2. Ellen Judith Kjølstad og Håkon Angell Bolkan. FOTO: LENA KNUTLI 3. Håkon jobber i fjellene i Kashmir etter jordskjelvet i Pakastian i FOTO: LEGER UTEN GRENSER gjorde sterkest inntrykk. Fellesoppdrag Som par bodde de ikke sammen på 11 måneder. Dette var utfordrende på mange plan, sier Ellen. Høsten 2007 reiste de sammen til Sierra Leone. Det var fint å få en felles opplevelse, sier Håkon. Mange pasienter som vi ikke kunne gjøre noe med, ga oss ekstreme påkjenninger. Dette er tungt å bære, og da er det godt å ha et fellesskap. METTE RYEN Hva gjør de frivillige? Frivillige i Redd Barna arbeider for barns rettigheter. Blant annet arrangerer de aktiviteter for barn og unge i asylmottak. Det kan være å ta barna med på kino, arrangere fotballturneringer, reise på hytteturer eller gå på skøyter. For små barn arrangeres det lekedager og juletrefest. Vi har også Redd Barnas informasjonskorps, som er et nettverk av frivillige som holder foredrag for elever i grunnskolen, blant annet om hvordan det er å være barn i land som Uganda eller Nepal, om Barnekonvensjonen og om Redd Barnas globale kampanje for å gi skolegang til barn i land rammet av krig og konflikt. Kan barn og unge gjøre noe? Det kan barn og unge absolutt! Mange barn samler inn penger. De holder basarer eller selger ting. Barn kan også vise solidaritet med barn i land i krig, for eksempel ved gå i fredstog. Vi har en egen ungdomsorganisasjon som heter Press. Barn og ungdom driver denne på eget initiativ, og kjemper for barn og unges rettigheter og påvirker politikerne på ungdommelig sprelsk vis. Dette er en selvstendig organisasjon i Redd Barna. Hvordan går vi frem når vi ønsker å yte frivillig arbeid? Da henvender du deg til nærmeste regionkontor. FRANSISKUSHJELPEN TRENGER FLERE FRIVILLIGE! Frivillige i Fransiskushjelpen får: meningsfulle oppgaver med eldre mennesker og mennesker i sorg etter et dødsfall Hjelpe, lindre og vœre tilstede hos mennesker i nød

7 din testamentariske gave til LHL gir mennesker et bedre liv LHL - Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en landsomfattende interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Vårt arbeid berører tusenvis hvert eneste år Alle kjenner vi noen som er rammet av hjerte eller lungesykdommer. ca nordmenn lever med en hjerte eller lungesykdom. LHL driver et omfattende arbeid med forebygging og behandling av hjerte- og lungesyke LHLs rehabiliteringssentra gir tilbud om opptrening og informasjon. Testamentariske gaver er en viktig bærebjelke i LHLs arbeid Takket være slike gaver har LHL de senere årene kunnet drive og bygge ut en rekke tilbud ved våre sykehus og institusjoner for mange tusen hjerte- og lungesyke. Nær 25 % av alle hjerteoperasjoner og utredninger i landet foregår ved Feiringklinikken. Glittreklinikken er landets største spesialsykehus for langtidsbehandling og rehabilitering av lungesyke. Enhver gave, stor eller liten, er et viktig bidrag, og vi er svært takknemlige overfor dem som ønsker å støtte LHL gjennom å nevne oss i testamentet. En testamentarisk gave til LHL er fritatt for arveavgift. Enhver bør sette opp testamente, uansett livssituasjon. Da kan du være trygg på at din vilje blir fulgt etter at du er borte. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om arv og testament. Ønsker du å testamentere til LHL, bidrar vi med gratis bistand. Vi sender deg gjerne vårt nye veiledningshefte om; Hvordan opprette et testamente. For nærmere informasjon, ta kontakt med: Rådgiver Hans Chr. Andersen på direkte telefon Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Sandakervn 99, 0402 Oslo Telefon

8 8 ANNONSEINNSTIKK 1 NYHETER 3TIPS VÆR INKLU- DERENDE TABUER Vær åpen om nedsatt hørsel Flere mennesker med nedsatt hørsel ser på dette som et tabu og istedenfor å ta i bruk et høreapparat, velger de heller å gå uten. Anders Hegre, avdelingsleder for samfunnskontakt i Hørselshemmedes Landsforbund, råder deg til å ta en test dersom du merker en forandring i hørselen. Gå til fastlegen din, som kan rekvirere time til en hørselssentral. Husk at dårlig hørsel ofte kommer gradvis og ikke nødvendigvis merkes så godt av dem som får det, forteller han. 2 Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det ca. 1,1 millioner nordmenn som plages av en hverdag i ensomhet personer plages ofte, mens resten kjenner på den vonde følelsen bare av og til. Rundt er isolerte. De fleste går altså inn og så ut av ensomheten igjen. Vi kan derfor si at de aller fleste av oss har kjent på følelsen en eller annen gang gjennom livet, sier Ellen M. Haaland, leder av Landsrådet for Røde Kors Omsorg. Usynlig Videre forteller hun at du ikke kan se på folk at de er ensomme, og mange gjør mye for å skjule sin ensomhet. Det er skremmende og kan gi en følelse av mindreverdighet i andres øyne. Det å ha venner mange venner er nok i langt større grad enn tidligere knyttet opp mot sosial status og skal fortelle andre hvor vellykket man selv er, fortsetter hun. Ifølge Haaland er det er tap, ikke alder, som gjør at eldre mennesker blir ensomme. Mens eldre menn fremdeles ofte har en frisk og rask kone som holder dem med selskap, har eldre kvinner kanskje mistet både mann, venner og helse. Eldre kvinner utgjør derfor den gruppen som er blant de mest ensomme i Norge. De er ofte fullstendig avhengige av at noen vil besøke dem, sier hun. SAVNET AV SOSIAL KONTAKT 1. Det er ofte tap, ikke alder, som gjør at eldre mennesker blir ensomme. FOTO: IMAGINEGOLF /ISTOCK 2. Eldre kvinner utgjør gruppen som er mest ensomme i Norge. FOTO: TEPIC /ISTOCK 3. Ellen M. Haaland, leder av Landsrådet for Røde Kors Omsorg. Den vonde følelsen av ensomhet Spørsmål: Hva er ensomhet? Svar: Å være ensom, innebærer ofte det å savne sosial kontakt. Opplevelsen av aldri å bli sett eller hørt. Å være den som alltid tar kontakt, men som aldri blir ringt opp igjen eller inkludert i sosiale sammenhenger. 3 Ulike grunner til ensomhet Marie Synnes, hovedstyreleder i De Ensliges Landsforbund, forteller at det er over enslige personer i Norge. Livssituasjonen er for de fleste et personlig anliggende, der ensomme må ta sin del av ansvaret. Det er ikke alle som har et like godt nettverk. Det er heller ikke alle som ønsker det. For noen er det selvvalgt. Man kan også være ensom i tosomheten det å leve sammen med noen og likevel føle seg alene, sier hun. SILJE RØNNE Overvinn frykten Hvis du er en av dem som ser på bruk av høreapparat som et tabu, råder Hegre deg til å tenke på at dette er det beste hjelpemiddelet hvis du har nedsatt hørsel. Har du såpass nedsatt hørsel at du har behov for høreapparat, kommer du mye bedre til din rett i familien, med venner og i jobbsituasjon hvis du overvinner den terskelen. Jeg synes jo at når folk kan sette glass og pinner på nesen for å se bedre, så kan man sette et apparat i øret for å høre bedre, påpeker han. Flotte apparater Nå finnes det flere ulike design på høreapparatene. Noe for ethvert hørselstap og nesten noe for enhver smak. Noen apparater er bitte små og synes ikke på utsiden av øret. Andre igjen er nette og lette og ligger diskré bak øret. For apparater som synes godt, blir leverandørene stadig flinkere til å legge vekt på estetikk i designet, avslutter Hegre. SILJE RØNNE FJELLVETTREGEL NR. 10 Med Phonak er du alltid i kontakt Phonak har løsninger for alle typer hørselstap og livsstiler Phonak Norge AS Hos oss får du ekspertise, fleksibilitet og de mest moderne løsningene, alt på samme sted. Kontakt oss gjerne for å høre hvilke løsninger vi kan tilby deg. Savia Art - et mesterverk av et høreapparat Phonak AS, Akersgaten 8 Postboks 525 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Telefaks:

9 ANNONSEINNSTIKK 9 FN får kritikk for resolusjon om ærekrenkelser mot religioner FNs menneskerettighetsråd ble opprettet i 2006, men har allerede måttet tåle kraftig kritikk. Spesielt har en resolusjon om ærekrenkelser mot religioner vakt oppmerksomhet i vestlige land. Det skriver Line Begby og Helge Årsheim, begge informasjonskonsulenter I FN, i en kronikk i Verdensmagasinet X i mars. Vern av menneskerettighetene er en sentral oppgave for FN, men i 2006 ble organisasjonens menneskerettighetskommisjon erstattet med et menneskerettighetsråd. Man ønsket et mer effektivt organ, som bedre gjenspeilte medlemslandenes geografiske sammensetning. Den tidligere kommisjonen hadde en overvekt av land fra Vest-Europa. Krenkende ytringer I mars 2008 gikk rådet inn for en resolusjon om forbyr ytringer som krenker religioner. Blant landene som støttet resolusjonen var Kina, Cuba, Egypt og Saudi-Arabia. - Tretten av landene i rådet er også med i Organisasjonen av islamske stater (OIC), som setter muslimsk sharia-lov over Verdenserklæringen for menneskerettigheter, skriver Begby og Årsheim. - Sammensetningen av rådet pr i dag gjør det enkelt for stater som ikke respekterer menneskerettighetene både å bli medlem av rådet, og å støtte opp om hverandre i kontroversielle saker, fortsetter de. Resolusjonen møtte mye motstand, og en rekke europeiske medlemmer av menneskerettighetsrådet stemte imot. Thorbjørn Jagland mente at resolusjonen snudde konseptet menneskerettigheter på hodet. - Religion og ideer har ingen form for beskyttelse i FNs menneskerettighetserklæring. Det som beskyttes er retten til å ha slike ideer, sa Jagland. TONJE ROBERTSEN Ditt bidrag - gir mennesker med revmatisme et bedre liv Minnegave En minnegave er et godt alternativ til blomster. I stedet for blomster, kan et kjært familiemedlem æres med en pengegave til Norsk Revmatikerforbund. Testamentarisk gave Har du verken ektefelle eller barn, kan du testamentere alt det du eier til hvem du vil. Dersom du har barn, kan du fritt testamentere en tredjedel av arven til et veldedig formål. Det er enkelt å gi en minnegave De pårørende kan oppfordre til at man i stedet for blomster, kan gi en minnegave til Norsk Revmatikerforbund. Dette kan opplyses om i dødsannonsen, gjerne sammen med kontonummer. Gaven kan også overrekkes direkte under gravferden. Norsk Revmatikerforbund arbeider for alle med revmatisme, muskel- og leddplager. Ditt bidrag hjelper! Kontakt oss på telefon eller les mer om hvordan du kan støtte på Støtt vårt arbeid for dem som har det vanskeligst i Oslo Kirkens Bymisjon Givertelefon: Rom for alle Gavekonto:

10 10 ANNONSEINNSTIKK NYHETER Ta et siste, verdig farvel med dine kjære Spørsmål: Hva kan gjøre det lettere å få tatt et siste farvell med en avdød som har fått skader i ansiktet? Svar: Rekonstruksjon av ansiktet gjør det mulig å ta avskjed på en verdig måte. Behovet er stort for å kunne se den avdøde når en nær person blir revet bort i en stygg ulykke eller ved selvmord. Mange pårørende er ikke klar over muligheten for rekonstruksjon og å få se og ta avskjed. Thorbjørn Aass rekonstruerer avdøde som har fått lemlestet ansiktet ved ulykker, som trafikkulykker og arbeidsulykker eller ved selvmord, som når avdøde har skutt seg selv. Jeg har jobbet med obduksjoner på St. Olavs hospital i 28 år og rekonstruksjon i 20 av disse, sier Aass. Da dette tilbudet ble nedlagt, startet jeg for meg selv i august i fjor. Modellering Aass mener å se et enormt behov for pårørende som har mistet sine i traumatiske ulykker. De bør få se et ansikt de kan kjenne igjen, sier han. Dette dekkes ofte av forsikring, spesielt ved trafikkulykker der det er store knusningsskader på ansiktet. Hensikten med rekonstruksjonen er å få ansiktet tilbake slik det var før ulykken. Aass fikser kraniedeler, benbiter og bygger ansiktet opp på nytt. Når stingene sys under huden, blir de gjemt. Det er en slags kosmetisk kirurgi, sier Aass. Til slutt brukes pudder, rouge og et spesielt stoff for å dekke det siste av sårkanter. TIPS Gråt og snakk Gråten virker 1 avspennende på kroppen og fjerner angsten. Du trenger forståelse for skremmende og forvirrende følel- ser som sorgen vanligvis har med seg. Det kan være fortvilelse, skyld, sinne, hevn, lettelse og skam. Forståelsen får du av en person som kan lytte og stille spørsmål og ikke bare trøste. Skaff hjelp Uten hjelp kan det i verste fall 2 føre til langvarige sykmeldinger og kanskje manglende mulighet til å vende tilbake til jobben. Oppsøk og del sorgen din med gode Det hender at pårørende må støttes inn på visningen, men de går rakrygget ut. Thorbjørn Aas Jobber med å rekonstruere avdøde som har fått skader i ansiktet. Det blir mulig for pårørende å kjenne igjen avdøde, sier Aass. De kan starte sorgarbeidet på en helt annen måte enn dersom de ikke får se avdøde etter en trafikkulykke eller et selvmord. Dette er enormt viktig i forhold til en sorgprosess som er både lang og krevende for pårørende. En rekonstruksjon tar mellom tre til åtte timer, avhengig av hvor hardt skadet ansiktet er. Det er en liten fordel å ha et bilde av hvordan avdøde så ut før ulykken, venner, familie, arbeidskamerater eller andre du har tillit til. Oppsøk profesjonelle Har du ingen nærmeste det er 3 naturlig å snakke med, kan du be legen din eller en annen profesjonell hjelper om hjelp. Legen skal også kontaktes hvis du går i stå og får økende uro, rastløshet eller angst. Uten bearbeidelse kan du reagere mer voldsomt uten at du forstår hvorfor neste gang du utsettes for sorg eller krise. Legen kan også gi sykmelding eller resept på sovemedikamenter. KILDE: NETTDOKTOR.NO 4TIPS KJENN MULIG- HETENE men Aass har gjort en del rekonstruksjoner uten bilder også. Det er egentlig ikke så mange måter å gjøre dette på, sier Aass. For å gjøre en god rekonstruksjon, er det viktig at alle bitene fra ansiktet er med. For eksempel hvis noe hud- eller kraniebiter ligger for seg selv etter en trafikkulykke, så er det viktig at utrykningspersonellet eller begravelsesbyrået på åstedet husker på at dette også bør være med, sier Aass. En takknemlig jobb Aass holder til i Trondheim, der han rekonstruerer ansikter fra Midt- Norge, men han reiser også på oppdrag til resten av landet. Med seg har han en spesialinnredet koffert med alt han trenger. Den inneholder pinsetter, fotoapparat, skalpeller, hårføner, pudder, sminke, lim og suturer, som vil si nål og tråd. Fotoapparatet bruker han til å ta bilde før og etter. Reaksjonene hos de pårørende i etterkant av rekonstruksjonen er enorm, sier Aass. De lurer på hvordan vi får det til, og er utrolig takknemlige for det vi gjør. Aass har fått mang en god klem etter visningene. Det hender at pårørende må støttes inn på visningen, men de går rakrygget ut. Det som gir Aass sterke inntrykk, er når han skal rekonstruere ansiktet til ungdommer som har valgt å ta sitt eget liv. Jeg har også rekonstruert barn i alle aldre, sier han. Dette gjør voldsomt inntrykk. METTE RYEN SORGARBEID Døden en del av livet Ved å se de døde i en visning eller ved åpen kiste under begravelsen, er det lettere å få fred med at døden har inntrådt. Spesielt når døden inntreffer plutselig og uventet, er det viktig at pårørende får mulighet til å se den døde, sier spesialist i psykiatri, dr. Michael Setsaas i Setsaas Medisinske Senter. Han mener det også er lettere for pårørende å få tatt skikkelig farvel med avdøde når denne kan ses, tas på og snakkes til. Du får avklart ditt forhold til avdøde og får sagt det du ikke rakk å si fordi vedkommende døde brått. Farlig fantasi Setsaas har klinisk erfaring med dette, og forteller at mange får problemer når døden bare overlates til fantasien. Det skaper usikkerhet og utrygghet, sier han. Folk spør seg om det virkelig er ens nærmeste som er død, om hvordan døden inntrådte og hvilke skader den døde ble påført. Fantasier av denne typen er verre enn virkeligheten, og ofte er sorgreaksjonen sykdomsfremkallende. Får man se, slipper man denne typen fantasier. Ved å se den døde, blir det abstrakte erstattet av det konkrete. Setsaas anbefaler derfor også at spesielt barn får mulighet til å se de nærmeste når de er døde. Jeg har solid erfaring med hvor viktig dette er for barn, sier han. En mer rettferdig verden. Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, men eier bare rundt 1 prosent av verdens jordeiendommer og mottar 10 prosent av verdens 70 samlete inntekter. Kvinner utgjør prosent av verdens fattige, og er eneforsørgere i 30 prosent av verdens hushold. Den beste måten å bekjempe fattigdom på er derfor å støtte verdens kvinner i deres arbeid for bedre levekår. FOKUS arbeider for en mer rettferdig verden der kvinners aktive deltakelse danner utgangs punkt for utviklingen av likestilte og bærekraftig samfunn. FOKUS Forum for Kvinner og Utviklings spørsmål er et samarbeidsorgan for 77 kvinneorganisasjoner i Norge og et kompetansesenter for internasjonale kvinne spørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid.

11 Brå død gir av og til store hodeskader. For familien er det en tilleggsbelastning å ikke få se avdøde. Vi tilbyr nå en landsdekkende tjeneste for rekonstruksjon ved store skader. Både pårørende og begravelsesbyråer i hele landet kan kontakte oss, vi har kort utrykningstid. Når solidaritet og engasjement er avgjørende! Fattige småbønder i utviklingsland blir hardest rammet av både matkrise, finanskrise og klimakrise. 100 millioner flere sulter i 2009 enn i Solidaritet og engasjement er avgjørende for mange av dem som strever for å overleve. De trenger din støtte. En gave fra deg går til miljøvennlige tiltak som styrker matsikkerheten, reduserer fattigdommen, skaper nye inntektsmuligheter og gjør småbøndene mindre sårbare. Din støtte til Utviklingsfondets prosjekter betyr at: * du viser solidaritet med mennesker som er blant de fattigste * du sår håp hos noen som strever for å overleve * du viser miljøengasjement og handlekraft * du gir nye muligheter og et bedre utgangspunkt til kommende generasjoner Du kan gi direkte støtte på nå eller gi et bidrag på kontonr Ønsker du å bli bedre kjent med Utviklingsfondet, er adressen vår grensen 9 B, 0159 Oslo, du ringe oss på tlf , eller du ikan lese mer på

12 12 ANNONSEINNSTIKK NYHETER I tillegg til noen å snakke med, kan vi få informasjon fra noen som forstår seg på nettopp denne problemstillingen. Noen av telefonene er også døgnåpne. Det finnes hjelpetelefoner for det meste. For eksempel finnes det en egen telefon for røykere. Røyketelefonen kan man ringe til selv om man ikke har bestemt seg for å slutte og selv om man ikke vet hva man skal spørre om. Det finnes også en arbeidslivstelefon. Målet med denne er å hindre at folk blir syke eller utstøtes fra arbeidslivet, og man kan ringe når man vil snakke om mobbing, trakassering, utbrenthet, frykt for oppsigelse, utstøting og rettigheter. Få tips, råd og støtte Et annet eksempel er når man selv eller noen av de nærmeste får kreft. Kreftlinjen ønsker å spre informasjon og gi støtte til mennesker som på ulike måter er rammet av kreft. Hos Kreftlinjen får man kontakt NOEN Å SNAKKE MED? Ved å ringe en hjelpetelefon får du både noen å betro deg til, samt relevant informasjon om problemet ditt. FOTO: NIKADA/ISTOCK Få støtte ved å ringe en hjelpetelefon Spørsmål: Trenger du noen å snakke med, men mangler en god venn å betro deg til? Svar: Ved å ringe en hjelpetelefon får du snakket ut om problemene dine. FAKTA De fleste hjelpetelefonene finner du med et kjapt søk på nettet. Tilbudene finnes for alle aldersgrupper. Les mer på! Internett: 5TIPS RING EN HJEL- PETELEFON med noen som kan lytte, forstå og gi svar. Avhengig av hva man lurer på, kan man få snakke med spesialsykepleiere, jurister og sosionomer. Spilleavhengige har også sin egen hjelpelinje. Her møter man personer som kan støtte mennesker i krise og få informasjon om hva som finnes av behandling for spilleavhengige. Denne hjelpetelefonen har informasjon om hvor det finnes selvhjelpsgrupper for spilleavhengige og støttegrupper for pårørende. METTE RYEN NYE HJELPEMIDLER Hjelp til demente Med en Alzheimer-diagnose har veien til aldershjemmet tradisjonelt vært kort. Med tilpassede hjelpemidler kan det være mulig også for disse pasientene å bo hjemme lenger. Hjelpemidler knyttet til demente vil spesielt være tekniske produkter, blant annet til planlegging av dagen og erindringsteknologi, sier arbeidsterapeut Carina Boström ved Landstinget Gävleborg i Sverige. Vi har jobbet mye med miljøet hjemme hos den enkelte pasient. I Gävleborg har de i tre år hatt prosjektet Teknik och Demens, som handler om å gjøre hverdagen enklere og tryggere for personer med demens og deres pårørende. Tradisjonelt har ikke demente fått så mye annen hjelp enn medisiner, sier hun. Hjemmetrygghet Vi har sett på hverdagsproblemer. I prosjektet har det blant annet vært jobbet mye med trygghet og sikkerhet og med ulike typer alarmer tilpasset demente. En dementpasient trenger en alarm som kan gå av automatisk ved visse hendelser. Eksempler på dette er at demenspasienten går ut døren eller ramler ut av sengen. Vi må se i hvert enkelt tilfelle hvilke tiltak som egner seg, sier Boström. Teknologitilpasning kan blant annet innebære en enkel mobiltelefon med bilder og et armbåndsur som minner pasienten på aktiviteter hun skal være med på. METTE RYEN Tryggere hverdag LHL Anledningsgave - en gave med mening Knappefobi? Med Universal Fjernkontroll trenger du bare èn fjernkontroll for å betjene din TV. Prisbelønnet av norsk designråd. Glemsk? MEMOplanner er en digital kalender som hjelper deg å huske dine avtaler året rundt. Hjelp når du trenger det? Armbåndssender varsler den som skal hjelpe. Ett trykk på knappen er nok. Har du jubileum, bryllupsdag eller en annen merkedag? Ønsker du at din gave skal gå til et veldedig formål? LHL arbeider for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Din gave hjelper mange! Vi har mange gode produkter for en tryggere tilværelse. Se vår hjemmeside, eller ring oss! Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker Falck Igel AS - Tlf: For mer informasjon se eller ta kontakt med oss på

13 Våre trossøsken lider, de trenger din støtte! Meld deg på til givertjeneste Bli en forkjemper for trosfrihet, du også! Forkjemper er den faste givertjenesten til Norsk Misjon i Øst. Ved å melde deg på er du en forkjemper for trosfrihet. Ved å benytte deg av AvtaleGiro sparer du deg selv og oss for arbeid. Sammen kan vi hjelpe flere! - fast givertjeneste forkjemper Vi trenger forkjempere for å overvåke situasjonen for kristne rundt om i verden slik som baptistpastoren Zulumbek i Kirgisistan som ble forsøkt jaget bort fra sitt eget hjem fordi han var kristen. forkjemper Vi trenger forkjempere for å protestere mot at kristne blir forfulgt, slik som de tre indonesiske kvinnene Eti, Rebekka og Ratne som ble dømt til 3 års fengsel for sitt kristne barnearbeid. Ikke bare la det bli med tanken, gjør alvor av det, meld deg på i dag! forkjemper Vi trenger forkjempere for å hjelpe utstøtte kristne slik som Mamma Maggie hjelper barna på Søppelfjeller i Kairo. Hun gir barna et håp om en bedre framtid. Dersom du ønsker å gi en enkeltgave, benytt kontonr eller gå inn på Her kan du også lese mer om arbeidet for forfulgte. Du kan også melde deg som forkjemper ved å ringe forkjemper Vi trenger forkjempere for å utruste forfulgte menigheter slik som pastor Tin i Vietnam støtter kirker blant minoritetsgrupper som forfølges for sin tro. Svarkupong Giveravtale med AvtaleGiro Mottaker-konto: Som forkjemper er du med på å: overvåke situasjonen for tros- og religionsfrihet i hele verden. protestere mot urettferdig behandling av kristne under press. hjelpe kirkesamfunn og enkeltpersoner som blir angrepet. utruste forfulgte menigheter med lederopplæring, bibler og nødvendig underhold. Som forkjemper får du: - Ropet fra Øst fritt tilsendt 7 ganger pr. år - Et par rapporter om arbeidet i året ANNONSE VL/Dagbladet Øst APRIL 2009 Jeg tegner herved en FORKJEMPER-avtale med Norsk Misjon i Øst og vil betale kr. 250,- pr. måned kr. 500,- pr. måned annet beløp kr. pr. måned Navn: Adr.: Sted/dato Postnr./sted: Belast mitt kontonr. Jeg vil heller få tilsendt giroblanketter Underskrift Personnr. 11 siffer: (Nødvendig hvis du ønsker skattefradrag) Tlf.: Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmånedene dersom annet ikke er oppgitt. Vi trekker kun det avtalte beløpet, men beløpsgrense til BBS settes til kr 9.999,-. For å spare gebyrer, vil trekket ikke bli varslet fra banken. Ønsker du endringer i avtalen, meldes det til Norsk Misjon i Øst. Skriv ikke her, fylles ut av NORSK MISJON I ØST: KIDNR: DATO SENDT BBS: - fast givertjeneste Ferdig utfylt kupong klippes fra og sendes i konvolutt til Norsk Misjon i Øst Postboks 6603, Rodeløkka 0502 Oslo

14 14 ANNONSEINNSTIKK NYHETER Spørsmål: Hva innebærer det å være fadder? Svar: Du er med på å gjøre en forskjell i barns liv ved å gi dem mulighet til skolegang og håp om en bedre fremtid. 6TIPS GI NOEN HÅP OM EN FREMTID FREMTIDEN ER I DINE HENDER Veronica, 23 år gammel fra Argentina, har alltid ønsket å bygge hus. På gymnaset tok hun eksamen i bygningsfag, og i dag studerer hun arkitektur på universitetet. For en tobaindianer fra Argentina er det en hard kamp for utdanning. Uten støtte fra min fadder, hadde det aldri gått bra. Utdanning i Argentina er riktignok gratis, men vi må selv betale skolebøker, skoleuniform og skolelunsj. Min familie forsørger seg ved å samle inn plastflasker som vi leverer til gjenvinning. Pengene vi får, rekker knapt nok til mat, sier hun. Ellen Hofplass Tekstredaktør i Redd Barna. Barna er selv med på å plukke ut hvem de vil skal representere dem. Nye muligheter For under ti kroner om dagen, kan du være med på å gi barn en mulighet til et bedre liv. Faddermidlene blir brukt der behovet er størst. Det at organisasjonene fritt kan benytte pengene der de trengs, gjør arbeidet mer effektivt slik at vi når mange barn, forklarer Ellen Hofplass, tekstredaktør i Redd Barna, som er en av organisasjonene som tilbyr fadderordninger. Som fadder kan du følge arbeidet i et av våre programland for å bli nærmere kjent med arbeidet i landet. Du kan følge utviklingen til et av barna du er med på å støtte. Barna er selv med på å plukke ut hvem de vil skal representere dem. Faddere som følger arbeid og barn i samme land får samme informasjon, og kan ikke ha direkte kontakt med barnerepresentanten. Slik ønsker vi å bidra til at alle barna i lokalsamfunnet skal føle at ordningen er rettferdig og at de er delaktige, sier hun. For dyrt med skolegang Veronica er oppvokst i en familie med ti barn, og hun forsto tidlig at familien aldri ville få råd til å la henne få noen videre skolegang. Da hun gikk på grunnskolen og senere i gymnaset, fikk hun støtte fra et fadderprogram, noe som innebar at hun fikk hjelp til å kjøpe skolemateriell og skoleuniform. Hver måned får familien en pakke med basisvarer og hygieneartikler. Dette er hun svært takknemlig for. Det ville vært umulig å finansiere den seks år lange utdanningen på egen hånd. Av 300 elever på kurset mitt, har allerede 150 hoppet av, først og fremst på grunn av at de ikke har råd til å fortsette. Det er ikke bare bøker og skolemateriell som trengs, jeg må jo også ha et sted å bo og spise, forteller hun. Rett til utdanning Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til en utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Rundt halvparten av de 72 millioner barn i verden som ikke går på skole, bor i land som er berørt av konflikter. Å gi barn som ikke går på skole tilgang til utdanning, er spesielt rettet inn mot jenter og andre sårbare grupper, som f.eks. barn fra fattige familier, barn i fjerntliggende områder, barn som er berørt av væpnede konflikter, barn med funksjonshemninger og minoritetsgrupper, sier Hofplass. Ser lyst på fremtiden Veronica trives godt på skolen og samarbeider godt med de andre elevene. Det morsomste med utdanningen er den praktiske biten. Jeg elsker å arbeide med virkelige ting. Teorien er kjedeligst, men man trenger den jo. Etter skolen tror jeg at jeg kommer til å få jobb ganske raskt. Hvis man er forberedt på å ta det som tilbys og eventuelt er villig til å flytte til et større sted, er det ikke noe problem å få jobb, avslutter hun. SILJE RØNNE 1 Over hele kloden er natur truet; av miljøgifter og skograsering, av overfiske, klimaendringer og mye annet. Mange steder er naturødeleggelsene en direkte årsak til sykdom, fattigdom og død. En testamentarisk gave til WWF hjelper oss til å ta vare på naturen som vi er så glad i. Foto: Arne Nevra Kontakt oss gjerne på: WWF-Norge Tlf: wwf.no

15 ANNONSEINNSTIKK 15 ENGASJEMENT Sammen for en bedre verden Lindorff startet et samarbeid med Plan Norge i 2003 fordi deltakerne på en nordisk samling for ansatte uttrykte et sterkt ønske om at bedriften skulle engasjere seg for å hjelpe andre. HJELP TIL UTDANNELSE 1. Argentiske Veronica studerer i dag arkitektur på universitetet - et sted hun aldri hadde nådd uten hjelp fra sin fadder. 2. Veronica med mann og barn, søster og mor. 3. Veronicas familie forsørger seg - som familien på bildet - ved å samle inn plastflasker som de leverer til gjenvinning. 4. Skolegang er gratis i Argentina, men elevene må selv betale skolebøker, -uniform og mat - noe mange ikke har råd til. FOTO 1-3: STAR OF HOPE FOTO 4: SBROGAN/ISTOCK De har valgt å gjøre det de føler de kan best å ta imot telefoner. De ansatte stiller opp gratis og tjenesten er verdt over en million kroner årlig. I 2005 hadde TV 2 en TV-aksjon for Plan, Fotball for Afrika. Anne-Karin Henning fra Lindorffs kundesenter i Trondheim var en av de lokale motivatorene for deres frivillige arbeid, og var også en av de to som ble trukket ut til å reise med Plan til Senegal for å se resultatet av arbeidet på nært hold. Reisen til Afrika Dette ble en tur jeg aldri vil glemme. Jeg sa til en av de ansatte i Senegal at jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg har slik overflod her hjemme. Han la hånden sin trøstende på skulder min og sa: Du skal ikke være trist eller føle skyld for at du er så heldig å være født i en rik verdensdel; du skal verdsette det og sette pris på det, og heller ta deg tid til å stoppe opp og gjøre det du kan gjøre i din situasjon. Det vil jeg aldri glemme, forteller Henning. Eget fadderbarn Kundesenteret i Trondheim har sitt eget fadderbarn. Et vinlotteri gir overskudd til å dekke den månedlige giroen. Fadderbarnet, Aly Abou Taleb Aly, har siden 2006 vært avbildet på pauserommet, sier hun. Et barn trenger din hjelp - Bli fadder Som Fadder hos Star of Hope gir du; utdannelse mat, klær og helsepleie utvikler barnas nærområde skaper varig og langsiktig forandring får regelmessig informasjon om vårt arbeid rundt om i verden formidler håp sprer glede effektiv hjelp støtter mennesker i nød gjennom en organisasjon grunnlagt i Skandinavia og som følger våre nordiske regler for seriøs innsamling Registrer deg i dag på eller ring oss på

16 16 ANNONSEINNSTIKK EKSPERTPANEL Rakel H. Ludviksen Nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser Johanna Lundereng Leder Oslo fylkeslag, Fransiskushjelpen Martha R. Skretteberg Leder i FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål Spørsmål 1: Hvis du har 1000 kroner som du skal gi bort til veldedige formål, hvordan ville du da fordelt pengene? Alt til én organisasjon eller lite til mange? Jeg ville først definere hvilket behovsområde jeg ønsker å støtte. Skole? Helse? Fred og forsoning? Hvilken gruppe? Barn? Kvinner? Et land? Ut fra dette ville jeg maksimalt velge to ulike formål. På denne måten vil jeg ha kapasitet til å følge opp det området eller den gruppen jeg valgte. Videre vil temaet jeg valgte bli mer interessant, og jeg vil fortsette støtten om jeg finner informasjon som gir meg mulighet til å forstå hva som gjøres og oppleve at mitt bidrag gjør en forskjell. Jeg mener at det er best å gi alt til én organisasjon. Tusen kroner er ikke så mye penger. For at det skal kunne gjøre en forskjell for noen, er det best at én organisasjon mottar hele beløpet. Det er mulig å øremerke hva pengene skal brukes til slik at summen ikke går i en stor pott for generell drift. Det kan handle om innkjøp av bestemt utstyr eller aktiviteter for barn eller eldre, alt avhengig av hvem du gir penger til. Jeg ville ha valgt å gi pengene til én organisasjon, fordi pengene samlet ville kunne ha en større effekt enn at pengene spres til mange ulike formål. Det er positivt med mange ulike organisasjoner som arbeider for ulike formål, der den enkeltes engasjement og rettighetsoppfatning burde være avgjørende for hvilket formål man velger. Spørsmål 2: Hvor flinke er vi i Norge til å delta i frivillig arbeid? Vi gjør mye, og har en opp-pfatning av at vi er svært aktive. Sammenlignet med andre land og kulturer, er det nok mange andre som er flinkere enn oss. Vi deltar nok bra i sammenhenger som er definert og etablert, og i definerte tidsrammer. Dog skulle jeg ønske at vi så mer av at oppriktige og følelsesmessige engasjement ble satt mer ut i praksis, basert på personlige overbevisninger. Vi reagerer på mange ting, men vi gjør ikke så mye med det, hvis ikke strukturen ligger klart foran oss. Få tips av ekspertene! Nordmenn er flinke til å delta i frivillig arbeid! En undersøkelse fra 1998 konkluderte med at 54 prosent av den norske be- folkningen utførte en eller annen form for frivillig arbeid. Det er flott! Frivillige er innstilt på å involvere seg i andres liv på godt og vondt, og dette gjør de i fritiden sin. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at frivillige selv får en berikelse i sine liv ved å lytte og være aktivt til stede for andre. Det er en god motivasjonsfaktor. Jeg er av den oppfatning at frivillig arbeid danner selve grunnsteinen i arbeidet for en mer rettferdig og likestilt verden. Det er mange kvinneorganisasjoner i Norge et eksempel på, i deres internasjonale engasjement for en styrking av kvinners rettigheter. Utfordringen er heller en større aksept og anerkjennelse av dette arbeidet som et viktig bidrag i norsk utviklingssamarbeid. Spørsmål 3: Hva skal man se etter når man skal velge hvilke organisasjoner man ønsker å støtte? Forvent at budskap og informasjon er klart og tydelig! Hva sier organisasjonen at den skal gjøre? Er organisasjonen profesjonell og seriøs? Hvem gjør hva? Hvordan organiseres arbeidet? Hvem gir pengene? Det bør ikke være problematisk for organisasjonen å sette seg klare mål, og det bør være en selvfølge at resultater er tilgjengelig. Ikke alt er like enkelt å måle, men alt bør kunne beskrives. Jeg vil som giver kreve at jeg uten å investere for mye tid kan få en oversikt over disse aspektene. De fleste velger å støtte en organisasjon som står for verdier de kan kjenne seg igjen i. Mange støtter også organisasjoner som driver med forskning og behandling for spesifikke sykdommer som rammer dem selv eller familie. For noen er det med tanke på spillegalskap vesentlig at innsamlede midler ikke stammer fra tippemidler. Et annet viktig element er at størst mulig andel av innsamlede midler går direkte til organisasjons formål, og at lite går til administrasjon. Utover seriøsitet og god forvaltning, ville jeg vurdert organisasjonens samhandling med partnere i sør og ivaretakelse av deres rettigheter i en globalisert verden. Et styrket partnerskap mellom aktører i nord og sør, og særlig sivilsamfunnsorganisasjoner, er en forutsetning for å lykkes i kampen mot fattigdom og diskriminering. LHL minnegave - en gave til livet LHL arbeider for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Din gave hjelper flere. Sammen er vi mindre alene Gjennom KABB får jeg venner og hjelp til å leve! Odd Martin, 24, blind For mer informasjon se eller ta kontakt med oss på telefon Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Gi oss mulighet til å hjelpe blinde og svaksynte! Kontonr Tlf: E-post:

17 NYHETER Store muligheter Økonomisk hjelp Det finnes en rekke metoder og varianter å organisere mikrokredittgivningen på. Noen får lån indivi- med små summmer Spørsmål: Hva er mikrokreditt? duelt, mens andre får lån i grupper. Noen ganger etablerer D-Miro små Svar: Små lån til fattige banker. Dette er typisk en gruppe mennesker som faller utenfor på kvinner som lærer å forvalte det vanlige banksystemet fordi pengene de låner av mikro- de mangler sikkerhet eller stabil kredittorganisasjonen. Gruppen inntekt. velger selv hvem som får være med i denne banken, og de trenes opp De fattige er ikke fattige fordi de er late, ressurssvake eller unyttige, sier visedirektør Andreas Andersen. Han er Misjonsalliansens representant i organisasjonen D-Miro i Ecuador. Mange er fattige fordi de er utestengt fra det finansielle systemet som hele den rike del BLID BUTIKKEIER. Emilsa har brukt lånene til å investere i utstyr og mer varer for til å ha et styre, hvordan pengene skal håndteres og hvordan kassererfunksjonen skal være. Et grunnleggende prinsipp er at de fattige ikke skal være avhengige av gaver og overføringer fra den rike delen av verden. Misjonsalliansen låner ut penger som organisasjonen av verden er en del av. å kunne øke omsetningen i butikken sin. FOTO: MISJONSALLIANSEN selv låner inn fra andre, og plasserer ut små beløp til mange kunder. Lik mulighet Andersen mener mange fattige verken trenger almisser eller hjelp, men samme muligheten som vi som er rike. Da klarer de å ta ansvar for sitt eget liv, sier han. Organisasjonen som velger ut kunder, analyserer folks betalingskapasitet og betalingsvilje. De fattige har ikke ressurser til å stille garanti. Derfor ses det på hva slags menneske lånesøkeren er, og om dette er et menneske som kan og vil komme seg ut av fattigdommen. Den viktigste drivkraften er menneskenes vilje til å komme seg ut av fattigdommen, sier Andersen. De aller fleste betaler tilbake og oppfyller sine forpliktelser. Da kan de i neste omgang få låne mer penger. At så mange fattige mennesker betaler tilbake lånene sine, tror Andersen skyldes at mikrokredittorganisasjonene har en sosial visjon i bunn som analyserer kundens behov og ikke er for ivrig med å plassere penger. Låntakeren får rådgivning underveis og oppfølging. Det er den sosiale avkastningen, og ikke den økonomiske, som er målet for slike organisasjoner, sier Andersen. I tillegg ser mange mennesker på dette som FAKTA Mikrokreditt Mikrokreditt er lån til 1 fattige og iderike mennesker som ikke får hjelp gjennom vanlig banksystem fordi de mangler sikkerhet eller stabil inntekt. Med tilgang til en rekke finansielle verktøy, kan familier investere etter egne prioriteringer: til skoleutgifter, sykeforsikring, foretak, husdyr, ernæring og bolig. Et viktig redskap Mikrokreditt fikk ordentlig fart 2 som et viktig redskap for utvikling på midten av 1970-tallet. Mot slutten av 2001 hadde 26,8 millioner sin eneste mulighet til å komme seg ut av fattigdommen. fattige tilgang til mikrokreditt. Dette utgjør likevel kun 6 prosent av det totale antallet fattige som trenger kreditter og relaterte finansielle tjenester, som sparekontoer, forsikringer og overføringstjenester. Nobels Fredspris Muhammad Yunus og Grameen Bank i Bangladesh fikk No- 3 bels Fredspris i 2006 for mikrokredittarbeidet, som skaper økonomisk og sosial utvikling nedenfra. Yunus utviklet mikrokreditt gjennom Grameen Bank til å bli et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom. KILDE: FN.NO OG NOBELPRIZE.ORG 7TIPS HJELP TIL SELVHJELP Får verdighet og respekt For hver kunde er det en lang prosess med å analysere, dra på hjemmebesøk og gi råd. Skal dette være bærekraftig, blir renta veldig høy i forhold til en vanlig norsk bank her hjemme. For de fattige betyr det mindre om renta er 10 eller 30 prosent, sier Andersen. Poenget er at de har gått i årevis uten å få tilgang til lån som gjør det mulig for dem å utøve yrket sitt, for eksempel ved å kjøpe en symaskin. En positiv bieffekt av mikrokredittfinansiering er at kundenes verdighet og selvrespekt ivaretas, sier Andersen. Kundene har vært fattige i generasjoner, og opplever så plutselig at de kan gjøre noe med sin egen situasjon og betale tilbake med renter. Kundens selvbilde og selvtillit blir styrket. METTE RYEN ANNONSEINNSTIKK 17 BARNESOLDATER Frarøvet barndommen Krigen i Den demokratiske republikken Kongo er den dødeligste siden andre verdenskrig, med over fem millioner ofre de ti siste årene. Halvparten er barn under fem år. Christian Relief Network har arbeidet i Øst-Kongo siden 1995 med blant annet flyktninger, helse, voldtektsofre og barnesoldater. Deres informasjonsleder Gro Bøckmann Randby forteller at over 20 forskjellige væpnede grupper har kriget de siste årene i Øst-Kongo, og alle har benyttet seg av barnesoldater. Sammen med en tidligere kommandant i en opprørsgruppe, startet vi i 2003 arbeidet med å få ungene ut av de væpnede styrkene. Stor lokalkunnskap og tillit gjennom mange års arbeid i området gjorde at vi lyktes. Vi bygde en landsby for de tidligere barnesoldatene, og begynte arbeidet med rehabilitering og reintegrering til et sivilt liv, sier hun. Skjør fred Drap, sult, frykt, seksuelt misbruk og terror er en del av hverdagen til barnesoldatene. Likevel har vi med enkle midler kunnet gi dem livet tilbake. Mer enn 4000 barn er tilbakeført til familiene sine; mange av dem har vært flere år i geriljaen, sier Randby. Etter en opptrapping av krigen høsten 2008, har myndighetene lyktes i å opprette en skjør fred. Det er lovfestet at det er forbudt å bruke barn i krigførende grupper. Barn blir nå i større grad frigitt fra opprørsgruppene. SILJE RØNNE Julio la Cruz driver snekkerverksted i Ecuador

18 18 ANNONSEINNSTIKK NYHETER 8TIPS DIN INNSATS NSAT BETYR NOE SPØRSMÅL OG SVAR Ellen Morch Haaland Leder av landsrådet for Røde Kors Omsorg. Hvorfor jobber du som frivillig? Først ble jeg frivillig fordi! jeg ønsket å gi noe tilbake til samfunnet, ettersom jeg har hatt et så godt liv. Nå har jeg forandret mening: Nå ser jeg på dette arbeidet som en berikelse i seg selv, og at det er jeg som er heldig. Jeg føler at jeg får så mye igjen, og jeg lærer mye av å møte så mange forskjellige mennesker og skjebner. Arbeidet er særlig givende nå som jeg er pensjonist man kan jo ikke bare spille golf og bridge. Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps, forteller at når man har gjennomgått grunnopplæring og bestått en test, blir man det de kaller et operativt mannskap. Du blir da en del av en utrykningsstyrke som er en forsterkningsressurs i Den Norske Redningstjenesten. Deretter blir man kalt ut til forskjellige oppdrag, avhengig av kompetansen hos det enkelte medlem, sier han. Ulike kursmuligheter Røde Kors Hjelpekorps har utdanninger innen mange fagområder fra fjord til fjell. Vi har spesialkurs innen operativ ledelse, mange typer fagkurs og instruktørutdanning. Totalt har vel hjelpekorpset ca. 80 forskjellige kurs med stort og smått. Dette er kurs som varer fra 1 til 10 dager, fortsetter han. I Hjelpekorpset finnes det alle typer mennesker. Det som er felles for alle, er at de er engasjerte mennesker som ønsker å tilegne seg kunnskap, for så å kunne dele denne både praktisk og teoretisk. Videre har man jo et ønske om det å kunne hjelpe til i situasjoner hvor det trengs. Mange av våre medlemmer er aktive brukere av naturen, sier han. Penger betyr ikke alt Ifølge Berentsen ser medlemmene først og fremst på dette som en hobby, på lik linje med mange andre interesser. Når man først engasjerer seg i EN INNSATS FOR LIVET Følelsen man får når man vet at innsatsen har bidratt til å gjøre en forskjell - den er nesten ubetalelig, sier Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekoprs. FOTO: OLAV A. SALTBONES/RØDE KORS Finn en hobby som gir mening Spørsmål: Hva gjør man i et hjelpekorps? Svar: Du lærer deg førstehjelp og det å drive søk og redning etter savnede personer. Røde Kors, treffer man flere mennesker som deler samme interesse. Det er nok mange som har en genuin interesse for dette, og da blir lønn ganske underordnet. Videre vet jeg av erfaring at den følelsen man får når man vet at innsatsen har bidratt til en stor forskjell ja, den er vel nesten ubetalelig. Slik får vi egentlig ganske god betaling gjennom kunnskap og erfaring, samt muligheten til å gjøre en forskjell, avslutter han. SILJE RØNNE Hva kan man gjøre som frivillig? Du kan blant annet være! en besøksvenn, hjelpe til med lekser, besøke folk i fengsel, bidra med aktiviteter for barn eller ha dialog med barn og unge over telefonen eller på nett. Hva gjør Røde Kors Omsorg? Vi har gjennom vår besøkstjeneste 60 års tradi-! sjon med å besøke mennesker i deres eget hjem og på institusjon, og over 8000 mennesker er aktivt med i Røde Kors for å skape kontakt og nettverk mellom mennesker utsatt for sosial eksklusjon. Organisasjonen er rettet inn mot å støtte opp under brukernes mestringsmuligheter og evne til å delta i samfunnet. Dette er alt fra aktiviteter som leksehjelp og PC-opplæring for eldre til samtaletrening med afasirammede m.m. CHRISTIAN RELIEF NETWORK

19

20 Testamentér til hjerteforskningen! En testamentarisk gave til hjerteforskningen er en gave til dine etterkommere. Stadig flere nordmenn velger å tilgodese den livsviktige hjerteforskningen i sitt testamente. Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Dødsårsaker i Norge Kreft Hjerte- og karsykdommer Omfattende hjerteforskning Kampen mot hjerte- og karsykdommer gir resultater. Takket være forskning og god behandling blir stadig flere friske, men fremdeles er hjerteog karsykdommer årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av disse sykdommene. Bidrag til fortsatt forskning er derfor av stor betydning. I 2009 er 29 forskere ansatt i Nasjonalforeningens hjerteforskning. Med flere forskere kan enda flere liv reddes. Fritatt for arveavgift Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk Personlig oppfølging Generalsekretær og jurist Vidar G. Wilberg stiller personlig opp for samtale og veiledning dersom du ønsker å tilgodese hjerteforskningen med en testamentarisk gave. Du får akkurat den samme hjelpen hos Nasjonalforeningen som hos et advokatfirma, bortsett fra at vi ikke tar betalt. Ta kontakt med oss på tlf for avtale om samtale eller for mer informasjon. Foto: Erik Norrud Lungesykdommer Andre dødsårsaker Visste du at: 36 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer mennesker lever med en hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Arveloven Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. For å få fremskritt også i fremtiden må vi forske i dag. Du gjør det mulig! Norsk hjerte- og karforskning, konto Testamentet skal være skriftlig. To vitner skal være til stede samtidig. Begge må være over 18 år, og skal skrive under på testamentet i påsyn av den som skal testamentere. Testamentariske gaver til hjerteforskningen i Nasjonalforeningen for folkehelsen er fritatt for arveavgift. Besøksadresse: Oscars gate 36 A Postadresse: Pb Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: E-post: Organisasjonnr

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Din testamentariske gave til LHL gir mennesker et bedre liv Det er med stor ydmykhet og takknemlighet jeg tenker på alle de som tilgodeser LHL med en

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Informasjon om arv og testament

Informasjon om arv og testament Informasjon om arv og testament SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT 2 Oslo, 20. oktober 2015 Humanitære organisasjoner mottar jevnlig henvendelser fra personer som har spørsmål om arv og det å opprette

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Spørsmålene er mange når et testamente skal settes opp. Frelsesarmeen ønsker å være til hjelp. Derfor har vi laget denne informasjonspermen.

Spørsmålene er mange når et testamente skal settes opp. Frelsesarmeen ønsker å være til hjelp. Derfor har vi laget denne informasjonspermen. Kjære venn! Frelsesarmeen har opp gjennom årene fått stor hjelp til sitt arbeid på grunn av testamentariske gaver. For de mange som har tilgodesett vår organisasjon, har vissheten om at de også etter sin

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE redningsselskapet.no 1 Denne brosjyren er ment som en veiledning til deg som går med tanker om å opprette et testament.

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Ungdom & Medier Bønnespalten Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier! NAVN: ADR: POSTNR./STED: TELEFON: E-POST: Kjære deg! Kan du tenke deg å bli fast giver til Familie & Medier? Vi ønsker å

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Bilder og rapport fra juleaksjonen som var i desember 2013. Fra aksjon barnevotter Takk til Gosh Respons. Flere barn har fått

Detaljer

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose Gave som redder liv Innledning s 3 Hvorfor opprette et testament? s 4 Hvem arver? s 5 Ektefeller med og uten barn s 6 Samboere med og uten barn

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor

BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor LHL - et bedre liv Hver dag opplever mange mennesker at livet blir forandret fordi de eller noen de er glad i blir rammet av hjerte- eller lungesykdom. LHL,

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer