mai årgang aktuelt om misjon og kirke ny giverordning: NMS ønsker faddere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mai 2007 162. årgang aktuelt om misjon og kirke ny giverordning: NMS ønsker faddere"

Transkript

1 mai årgang aktuelt om misjon og kirke ny giverordning: NMS ønsker faddere

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: s.6 Sør-Afrika er det landet i verden som har flest hiv-smittede. På Umpumulo lærer skolebarn om data og aidsfaren samtidig. Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Silje Kaldestad Maudal (60%) faste spalter i dette nummer Henrik Seglem Grydeland (vikar i 40%) 3 Kjære lesar 4 Fadderskapsordning i NMS Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 340,- Studenter kr 170, Utgangspunkt Nistepakken Misjonærkontakten Rundturen Sør-Afrika: Hvor er de voksne? Kes Hans: Tilbake i Etiopia som altmuligmann Vårt klima: Kirke og miljø på samme lag? Utlandet utenom Skandinavia kr 400,- 31 Bokomtaler 12 Forsoning, misjon & miljø (med fly kr 500,-) Lyd-cd: KABB A/S. 33 Nytt 13 Gjenbruksbutikk nr 30 Årsabonnement kr 340,- Bankgironr.: Nettverk 14 Fire uker med disippeltrening i Dountza Annonser: 35 Sprell 18 Misjonærmøter 2007 PromarkNorge tlf Gjensynsglede i Kamerun Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger. forside: jente fra mali fotograf: randi ryen

3 s.13 NMS ønsker å ha en tydelig miljøprofil. Og nå kan organisasjonen feire at gjenbruksbutikk nr. 30 har åpnet. Stoler, bord, lamper, serviser og annet brukt føyk ut på åpningsdagen i NMS- Gjenbruk Flekkefjord. s.14 I Mali har 13 ivrige studenter gått på en fireukers bibelskole. Dikel Bari fra Douentza var en av dem, og hun syntes kurset var fantastisk bra det skulle bare vart lengre. s. 18 Rapportering, bibeltimer, temabuilding, litt alvor og mye moro. Les glimt fra misjonærmøtene på Madagaskar, i Thailand, Brasil og Japan. Eller prøv å finne kjente fjes på gruppebildene! kjære lesar leiar ved redaktør eivind hauglid Eg har sikkert mange med meg når eg hevdar at våren er ei god tid. Dagane vert lengre, og nytt liv av daude gror som det heiter i songen. I det heile er vekslinga mellom årstidene noko som vi nordmenn set stor pris på og som vi gjerne saknar når vi oppheld oss i andre land. For ei tid tilbake var eg med på ein gudsteneste der vi saman vedkjende oss håpet. Vedkjenninga er skreve av Allan Boesak frå Sør-Afrika som ei veksellesing og står på trykk i songboka Syng håp! utgjeven av IKO. Vi veit at Sør-Afrika er eit av dei land som er hardast ramma av hiv/aidsepidemien, og vi kjenner godt til apartheidtida og kampen om fridom. I Sør-Afrika er det mange spor av norsk misjonshistorie. Sjølv om Det Norske Misjonsselskap formelt avslutta samarbeidet med Sør-Afrika i 1999, har vi framleis kontakt og samarbeid på prosjektnivå. Det kan du lese meir om i dette bladet. Og vi har mykje å lære av våre sysken i Sør. Som t.d. denne vedkjenninga: A: Det er ikkje sant at framtida for verda og folket som bur der, er død og undergang. B: Sanninga er: Så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3,16) A: Det er ikkje sant at vi skal finne oss i hjarteløyse og diskriminering, svolt og fattigdom, død og øydelegging. B: Sanninga er: Eg er komen for at de skal ha liv og overflod. (Joh. 10,10) A: Det er ikkje sant at vi er hjelpelause offer for dei vonde kreftene som prøver å rå over verda. B: Sanninga er: Eg har fått all makt i himmelen og på jorda og eg er med dykk alle dagar så lenge verda står. (Matt. 28,18-20) A: Lat oss derfor drøyme, lat oss profetere, lat oss sjå syner om kjærleik, fred og rettferd. Alle: Lat oss audmjukt sanne i glede, tru og mot: Jesus Kristus er lyset for verda! misjonstidende

4 nms ønsker faddere: Alle har det! T& F Mange av våre givere har savnet en fadderordning og vi har tatt dem på alvor. Til sommeren kan du bli fadder i NMS! tekst: ruth kjeldsen, informasjonskonsulent foto: randi ryen Til sommeren kan Det Norske Misjonsselskap (NMS) tilby fadderskapsordning til både nye og gamle givere. Mange av de store veldedige organisasjonene har hatt denne ordningen i flere tiår. Fra konseptet så dagens lys og til dags dato har det gjennomgått store endringer. Mens det tidligere var vanlig at pengene gikk til ett utvalgt barn, så er det nå i større grad vanlig at pengene kommer hele lokalsamfunnet til gode. Denne utviklingen ser NMS på som svært positiv. Organisasjonen mener at et fadderskapskonsept lett kan forenes med våre verdier og bli et godt supplement til eksisterende giverordninger. NMS har det Et velkjent argument fra et lite barn, og som passer inn i alle situasjoner, er enten at alle gjør det eller alle har det. Det er nok ikke dette argumentet NMS bruker i denne sammenhengen, men at så mange har fadderskapsordningen, viser at dette er noe som fungerer. Fadderskap er en effektiv og velfungerende måte å kommunisere og engasjere den yngre generasjonen på. Det er et språk de forstår. Fadderskap har også vist seg å være et konsept som gir resultater. Ifølge en artikkel i Dagsavisen blir det spådd gulltider for bistandsorganisasjoner som selger fadderskap. I 2006 var det flere faddere enn to år tidligere. Det blir estimert at det per i dag er over faddere i Norge, og det er en økende etterspørsel etter fadderskapsordninger. NMS i en global verden NMS arbeider med et verdensvidt perspektiv, vi ser på verden som vårt misjonsfelt og vårt felles ansvar. Til denne verden vil vi bringe det glade budskapet, gi bistand til de fattige og være med å bygge bærekraftige samfunn. Gjennom fadderskapsordningen vil dette skinne igjennom, vi ønsker ikke å endre på verken profil eller identitet. Vi vil være oss selv, bygge broer og formidle budskapet om kjærlighet og håp. Fadderskap skal være et supplement til de andre giverordningene vi har, og målgruppen vil være de yngre generasjonene, hovedsakelig barnefamilier. NMS har gode prosjekter, stabile arbeidsforhold og trofaste lokale medarbeidere. Vi jobber i og sammen med lokalsamfunnet, og har som mål at de lokale arbeiderne til slutt skal kunne overta og videreføre arbeidet vi starter. Vårt verdensvide engasjement er basert på gjensidig respekt og et ønske om å bedre dialogen mellom Nord og Sør. Her har 4 misjonstidende

5 NMS over hundre års erfaring og kompetanse på evangelisering og diakoni, og dette er med på å gjøre NMS og vårt arbeid helt unikt. Fadderskapskonseptet Ved utarbeidelsen av fadderskapskonseptet var det viktig å stille oss selv spørsmålet om hva som skal til for å sikre barn gode livsvilkår og en god framtid? Her kom en raskt fram til at det måtte være tilgang til rent vann, skole, helse og matvareproduksjon. Med dette som et utgangspunkt har vi inkludert prosjekter som kan møte disse behovene. Vårt verdensvide engasjement og samfunnsansvar gjenspeiler dette ved landene som er inkludert i konseptet; Etiopia, Madagaskar, Laos og Kina. Et fadderskap i NMS vil koste 200 kroner i måne- Fadder den, og for å gjøre det ringen vil bestå av historier om og bilder av enkelt for faddere og NMS, skal en slippe noen av barna/familiene å ta stilling til hvilket som har blitt berørt av land, barn eller prosjekt en vil støtte. Det i tillegg til faktainforma- fadderskapsprosjektene, du kan velge er hvor sjon om utviklingen i mange fadderskap du prosjektene. vil inngå. Ved inngåelse av et fadderskap vil en motta en forsending i posten med bilder av barn, historier og faktainformasjon fra prosjektene. Dette skal kunne henges opp på kjøleskap eller oppslagstavle. I fortsettelsen vil det bli sendt ut oppdateringer på e-post til givere èn gang i året. Innholdet i oppdate- vann skole helse mat Hvorfor fadderskap? Det er viktig å tenke fremover, gi scenarier, leke med tall og sette opp tabeller. De fleste profesjonelle bedrifter og organisasjoner setter seg mål, finner prognoser og stiller noen ganger diagnoser. På denne måten kan en sette rett kurs og eventuelt endre kurs om det viser seg at det bærer litt galt av sted. ill. foto: ingvild sørbø I NMS ser vi også på tall og tabeller, diagrammer og grafer, og uansett hvordan vi snur og vender på det, er det til tider litt dyster lesning. Det viser seg at de som er 40 år eller yngre bidrar med kun 10% av gaveinntektene til NMS. Derfor spør NMS seg selv om hvordan vi kan kommunisere ansvaret vi har i en global verden og de utfordringer det gir, til nettopp denne aldersgruppen. Når vi ikke den yngre generasjonen, er det ikke noen som kan ta over stafettpinnen fra de eldre. Fadderskap har vist seg å være en slitesterk måte å kommunisere med denne gruppen på, som resulterer i giverglede og engasjement. Derfor er det med glede og forventning NMS ser frem til å lansere en fadderskapsordning til sommeren! Ønsker du å bli NMS-fadder? Ta kontakt med NMS infosenter: eller e-post: ill. foto: k. f. tjelle ill. foto: k. f. tjelle ill. foto: j. e. furunes misjonstidende

6 Hvor er de voksne? T& F Liturgien og salmene har kjente melodier. Likevel er det annerledes. Det synges firstemt, uten akkompagnement. Det er så vakkert at det går frysninger nedover ryggen. Men det er ikke bare sangen som gir frysninger. tekst & foto: ragnhild mestad Barna som har vært samlet til søndagsskole under det store treet, kommer inn i kirken. Det samme gjør besteforeldrene deres. Men hvor er de andre? Hvor er de mellom 25 og 50, de som skulle ha fylt de tomme benkeradene? Vi blir sittende og undre oss i den gamle kirken på Umpumulo, i Maphululo distrikt. Kirken er bygget etter gammel norsk byggeskikk, med tjukke murer og hvitkalkede murvegger. Umpumulo ble etablert som den første misjonsstasjonen til Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Sør-Afrika. Senere ble også presteskolen etablert her. Den er nå flyttet til Universitetet i Pietermaritzburgh. Båndene til Norge er merkbare. Hardt rammet Sør-Afrika er det hardest rammede landet i verden av aids. Det vil si, Swaziland har en høyere prosentandel hiv-positive, men Sør-Afrika utgjør antallsmessig flest. KwaZulu- Natal er den hardest rammede provinsen i Sør-Afrika. Det er også den fattigste provinsen i landet. Området er preget av mye arbeidsmigrasjon, det vil si at mange pendler mellom hjemmet og arbeidsstedet. Ungdomssenter på Umpumulo NMS har støttet oppbyggingen av et ungdomssenter i lokalene til den tidligere presteskolen på Umpumulo. På ungdomssenteret får ungdom fra Maphululo et fritidstilbud samtidig som senteret tilbyr rådgivningstjenester for ungdom. I løpet av 2006 har NMS, med støtte fra Norad, bidratt med et sett med pcer. Disse brukes til opplæring av både skoleelever og voksne som nylig har avsluttet skolen. For tiden sender fire skoler barn til dataundervisning og holdningsskapende opplæring i forhold til hiv/aids. Til opplæringen i data brukes en såkalt Life skills manual, eller en manual om livsmestring. Det vil si at ungdommene får dataopplæring gjennom arbeid med egne holdninger i forhold til seg selv og andre. De forventes også å lære basiskunnskaper om hiv og aids. For å bestå dataeksamen må de også bestå en kunnskapstest om hiv og ha 6 misjonstidende

7 Søndagsskole utenfor kirken på Umpumulo. Thulani Msomi gjennomgått bestemte opplæringsmoduler. Livsmestring I forbindelse med holdningsskapende arbeid i Afrika i forhold til hiv/aids snakkes det ofte om livsmestring. Ungdommene diskuterer hvordan de kan leve sammen, hvilke holdninger de har til andre og hvordan hiv smitter, slik at de kan ta ansvar for seg selv og andre. De fleste av barna som er med på opplæringen har selv aidssyke i nær familie. Derfor er det også viktig å lære barna hvordan de skal forholde seg til de syke, både for å ta vare på dem, og for å unngå å bli smittet. Det er lett å tenke at den som bli smittet er skyld i det selv. Undersøkelser viser at en stor andel av de som blir smittet, enten blir smittet av ektefellen eller gjennom voldtekter. I Sør-Afrika er vold mot jenter et stort problem. Gjennom arbeidet på ungdomssenteret og dataprogrammene håper en at flere ungdommer endrer sine holdninger. Thulani Msomi er til daglig entreprenør i Durban, men reiser til hjembyen Maphululo hver helg. I menigheten i Umpumulo er han valgt til eldste, og bruker mye av sin tid i kirken. Thulani Msomi har tatt initiativ til å bygge opp ungdomssenteret i lokalene til presteskolen på Umpumulo for å bidra til å stoppe aids-epidemien. Sjetteklassingene på Joel Primary School. De sendes på dataundervisning til Umpumulo en gang i uken. Skolen har plassproblemer, og derfor er det to klasser i dette klasserommet. For barna er dette en fin mulighet til å lære mer både om data og om livet. Ofte begravelser På vei til flyplassen i Durban kommer jeg i snakk med taxisjåføren, og vi kommer inn på aidsepidemien. Vi er i begravelse hver søndag, forteller sjåføren. Først er det gudstjeneste, så er det begravelse. Noen ganger må vi dele oss, for det er to begravelser jeg burde gått i. Vil du støtte bistand i Sør-Afrika? Gi til prosjektnr misjonstidende

8 Tilbake i Etiopia som altmuligmann T& F Da Hans Birger Neergård i juni 2006 tok farvel etter 16 års tjeneste som sogneprest i Sparbu prestegjeld, var det ifølge Trønder-Avisa knapt et tørt øye i menigheten. tekst & foto: kristin fjelde tjelle Avisen meldte videre: Den populære og meget godt likte presten har bestemt seg for noe så verdslig som å gå av med avtalefestet pensjon. Skjønt han har ingen planer om å ligge på latsiden. I høst reiser han til Etiopia i Afrika hvor han skal virke som prest og det han selv beskriver som altmuligmann. Jeg er nå en av mange ulønnede i Det Norske Misjonsselskap (NMS), sier en smilende Hans Birger, som høsten 2006 arbeidet to måneder i Etiopia. Våren 2007 skal han igjen tjenestegjøre noen måneder, og denne gang får han følge av kona Åse Neergård. Åse og Hans Birger er tilbake på gamle trakter, også i periodene , og var de misjonærer for NMS i Etiopia. Praktikeren på skolebenken Hans Birger kjente tidlig et kall til å bli misjonær. Men han var skoletrøtt, og valgte etter avsluttet framhaldsskole å arbeide to år som gårdsdreng hjemme på Inderøy i Nord- Trøndelag. Dette var et arbeid han stortrivdes med, og drømmen var å bli bonde. Han klarte likevel ikke å legge bort misjonærkallet, og skrev til Misjonsselskapet i Stavanger for å forhøre seg om de ikke trengte en jordbruksmisjonær. Svaret han mottok, var hardt å svelge. Ville han bli misjonær, måtte han belage seg på å lese latin. Dermed ble det mange års skolegang for den praktisk anlagte Hans Birger, først språklinje på gymnaset og deretter misjonsskole i Stavanger. Alle årene med studier gjorde noe med meg. I mine første år i Etiopia var jeg veldig opptatt av å være en god evangelistmisjonær, forteller Hans Birger. Å forkynne lov og evangelium, det var det store for meg. Jeg husker at jeg på en flytur ble sittende ved siden av en amerikansk misjonærkollega som var engasjert i brønngraving i Assosa, et sted helt på grensen til Sudan. Stakkars mann, tenkte jeg. Året etter var det jammen jeg som fikk ansvar for å følge opp arbeidet hans. Og gradvis fant jeg tilbake til bondegutten i meg. I bunn og grunn er jeg en mis- 8 misjonstidende

9 Hans Birger Neergård har vært på tomåneders tjeneste for NMS som prest og altmuligmann i Vest-Etiopia. Etiopia jonær som trives med å være skitten på nevan. Prest og utviklingsarbeider Kes Hans (kes betyr pastor) skulle etter hvert bli kjent i Mekane Yesus-kirken som en misjonær med særskilte praktiske nådegaver, og det var ikke få prosjekter han satte i gang. Hånd i hånd med evangelisering og forkynnelse drev han med utviklingsprosjekt som brønnboring, skogplanting, forbedring av hønsehold og støping av jordblokker. Vogn-prosjektet er noe han fremdeles brenner for. Dette prosjektet, som inkluderer omsorg for både mennesker og dyr, kan han tenke seg å videreutvikle. Overalt hvor jeg kom i Vest-Etiopia så jeg at mennesker og dyr led under tunge bører. Esel og muldyr gikk konstant med store gnag-sår. Jeg tenkte at hvis en bare kunne sette hjul under sekkene, kunne en klare flere sekker, og kraften som går med er minimal. Jeg begynte å eksperimentere med å lage enkle hestevogner med gummihjul, tok i bruk gamle bilhjul med kulelager. Dette ble en stor suksess. I tillegg til at børene bokstavelig talt ble lettere, fikk bøndene en ny forståelse for helt enkel teknikk, og etter hvert så de også behovet for forbedrede veier. Politisk turbulente år Årene familien Neergård hadde i Etiopia var politisk turbulente. Vi kom til Etiopia i 1974 og fikk oppleve å være der de to siste månedene av keiser Haile Selassies regime. I februar brøt revolusjonen ut, og vi fikk beskjed om å ha koffertene klare til å kunne evakuere på en halvtime. Den usikre situasjonen førte til at motivasjonen for språkstudiene var heller svak, vedgår Hans Birger, som i dag bruker tolk når han preker. Til tross for revolusjon og kommunistisk terrorregime, var årene i NMS-sammenheng preget av en betydelig utvidelse av misjonærstaben og stor optimisme i arbeidet. I Hans Birger Neergård (63 år) og Mikael Hundesa (53 år) har stått side om side i gode og vanskelige tider. Beghi, helt vest i landet, hvor NMS hadde etablert en misjonsstasjon i 1971, var kirkeveksten eventyrlig. Åse og Hans Birger flyttet vestover i 1975, og de fikk ansvar for den nye stasjonen i Gidami, fire mil sør for Beghi. Også dette arbeidet var svært lovende. Men den politiske situasjonen hardnet til, og av hensyn til misjonærenes sikkerhet avgjorde NMS hjemmeledelse i 1977 at alle skulle hjemkalles. Å få den beskjeden var som å dø, sier Hans Birger. Jeg trodde jeg hadde et kall til å være i Etiopia, og så skulle veien bli stengt. Det var helt uforståelig. Ville jeg noen gang komme tilbake? Ekteparet Neergård med to små sønner forlot Gidami, og første stopp på veien hjem var Beghi. Der havnet de i trefninger mellom regjeringssoldater og lokale geriljagrupper. Under de verste skuddvekslingene måtte de, sammen med misjonærene Bodil Rettedal og Gunnhild Glømmen og flere andre ansatte på misjonsstasjonen, søke tilflukt i en stor grop som var gravd utenfor et av husene. Kjøreturen på landeveiene østover mot Addis Abeba ble dramatisk. NMS-misjonærene kunne reise tilbake til Etiopia i Men fremdeles var situasjonen i landet ustabil, og i 1983 måtte familien Neergård for andre gang forlate en lidende kirke i Beghi. Denne gangen skulle de hjem på ordinært hjemmeopphold, men de opplevde at myndighetene konfiskerte kirkens klinikk, at kirken ble omgjort til soldatkaserne, at området ble stengt for utlendinger, og at de etiopiske kristne gjennomgikk forfølgelser og fengslinger. Mikael Hundesa overtok ansvaret for kirken i Beghi etter at misjonærene reiste. I dag er han kanskje bedre kjent som Kes Mikael og synodepresident i Beghi-Gidami synode. Kes Mikael satte livet på spill for å hjelpe oss misjonærer, og jeg skal aldri glemme han for dette. Den dag i dag er det et helt spesielt forhold mellom Kes Mikael og meg, sier Hans Birger. Tilbake på feltet Misjonæren som ikke er redd for å bli skitten på hendene, er nå tilbake på feltet. Han er stadig på farten for å fikse tak på misjonærboliger, stanse termittangrep på kirkebygg, reparere radiosamband og solcellepanel. Men det viktigste for Kes Hans er likevel å være prest i menighetene i Vest-Etiopia. Jeg ønsker å sette mot i folk. Det er tøft å være kristen og kirkeleder i områder hvor de kristne føler at de utgjør en liten øy i et stort muslimsk hav. Vi som representerer søsterkirkene må vise at de kristne i Etiopia ikke er alene. Vi står sammen med dem. misjonstidende

10 vårt klima: kirke og miljø - på samme lag? Global oppvarming er også kirkens ansvar T& F Ernst Baasland, biskop i Stavanger, er glad for at Den norske kirke allerede i mange år har vært opptatt av miljøproblematikk, men han tror også at den kan gjøre mye mer og være enda tydeligere. tekst: Basert på biskop i stavanger, ernst baasland, sitt innlegg på stavanger-konferansen om økoteologi som ble holdt på misjonshøgskolen i samarbeid med kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd mars foto: silje k. maudal Vi trenger ikke se Al Gores film for å se utfordringene som vi står overfor i forhold til blant annet den globale oppvarmingen og de konsekvenser som den fører med seg. I en tid hvor velstanden vokser i hele verden, vet vi om mye som har gått og går galt. Jeg ble engasjert i miljøspørsmål for vel 35 år siden. Ved å tenke tilbake slår to ting meg: Hvor likt mye er, og samtidig hvor mye som har forandret seg. Når vi den gangen snakket om for eksempel temperaturforandringer, fryktet vi en ny istid, mens vi i dag snakker om oppvarming, bresmelting og ekstremvær, uttaler Baasland. Leietakere Stavangerbiskopen mener at kirkens engasjement blant annet gjennom prosjektet Grønne menigheter har lang erfaring med å sette miljøvern på dagsorden. Jeg opplever at kirken lenge har prøvd å være tydelig i sine holdninger. Ja, faktisk så sterkt at kjente miljøtalsmenn litt ufortjent har utropt kirken til den største miljøbevegelsen i Norge. Det kan være mye riktig i det, men andre miljøorganisasjoner har kjempet mer effektivt, og kirkens gjennomslag i forhold til folks mentalitet har ikke lykkes særlig godt. Den enkle livsstil mange levde og prekte, har for de fleste av oss blitt atskillig mindre enn enkel. Men ordet forsakelse, villigheten til å gjøre noe med vårt forbruksmønster, er fremdeles til stede i kirken. Helt enkelt fordi Bibelen utfordrer oss til det, uttaler biskopen, som er opptatt av at Bibelen er og bør være et naturlig utgangspunkt for kirkens miljøengasjement. Vi er satt til å passe på jorden. Som en del av Guds skaperverk er jorden egentlig Guds, og han har gitt oss oppgaven å ta vare på hans skaper- 10 misjonstidende

11 vårt klima 3 Kan prege debatten Stavangerbiskop Ernst Baasland mener kirken alene har begrensede muligheter til å påvirke i miljødebatten. Men ved å samarbeide med næringsliv, organisasjoner og politiske myndigheter, nasjonalt og globalt, kan kirken likevel være med å bidra. verk. Du kan sammenligne det med en leiekontrakt på et hus. Dersom en leier noe, da har en ansvar for å holde det ved like og være varsom med det. Baasland ser at denne formen for argumentasjon er begrenset. I et stadig mer sekularisert samfunn der troen hører til privatlivet, har ikke Bibelen den samme autoritet som før blant befolkningen. Likevel mener Baasland at kirken lettest kan være med og prege enkeltpersoners miljøbevissthet. Pål Kjetil Botvar viste i en undersøkelse for seks år siden at menighetsaktive var langt framme i miljøarbeidet. De viste mer interesse, hadde tydeligere holdninger og en bedre praksis i forhold til naturvern enn folk flest. Jeg tror at kirken kan prege enkeltpersoner gjennom blant annet å være modell for forbruksreduksjon og ved å våge å preke og praktisere en alternativ livsstil til den materialisme som utbrer seg i dag. Som menigheter må vi ha det ambisiøse mål å gjøre alle menigheter og kontorer grønne. Jeg tror også vi trenger en mer systematisk analyse av all virksomhet i kirken. Er det i måten vi arrangerer møter lokalt, nasjonalt og internasjonalt, tenkt inn miljø? Jeg håper at vi snart kan få et bedre analyseredskap og gode forsøk på dette, gjerne i samarbeid med kommune og stat. miljøvernminister helen bjørnøy Baasland er opptatt av at kirkens kanskje viktigste rolle i den større miljøkampen er å være en støttespiller for blant annet politikere, organisasjoner og ulike selskaper. Kirken har i seg selv begrensede muligheter. Den har få utredere, den skal ikke gi lover, ikke foreslå løsninger og kan ikke overprøve beslutninger. Men kirken må ikke defineres for snevert. Kirken er også de mange i politikk og næringsliv som tenker og vil handle etisk ut fra kristne standarder. Disse er tettere på prosessene. Men også utenfra har kirken muligheter og kan så absolutt være med å prege den offentlige debatt gjennom å bidra til å skape nettverk som kan påvirke i retning av noe mer bærekraftig, preke allmennetiske holdninger og handlinger som er gode for miljøet, og bidra til å formulere en naturtenkning som appellerer til tanker og følelser (som Hustavle). Dessuten kan kirken gi ryggdekning for politikere som skal ta upopulære avgjørelser, arbeide for at miljøvern blir overordnet andre sektorer i samfunnet, støtte industri som satser på miljøtiltak og forskning som tar sikte på å redusere skadene på miljøet. Kort sagt kan vi være naturens advokater ved å ivareta dens egenrett og rett på beskyttelse, hevder biskopen og erkjenner at utfordringene er mange og enorme, men han håper likevel at: Selv små seire kan gi store virkninger. FNs klimapanel (IPCC) har aldri vært sikrere på at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Kirken har en unik mulighet til å påvirke og informere folk om klimatrusselen. I mange land er kirkeledere viktige politiske aktører. Miljø H U S T A V L E ROPET FRA EN SÅRET JORD Menneske, du som har kunnskap om godt og ondt: Livet er truet, ta ditt ansvar! OPPDAG HELHETEN Jorden er et vev uten sømmer som ingen har rett til å rive i stykker. SANS HELHETEN En hellig duft hviler over alt som er til. Livet skal verdsettes, vernes og elskes. GLED DEG OVER SKJØNNHETEN Skaperverket eier sin egen rikdom. Ingen ting er bare råvarer. Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk. DYRK SAMMENHENGEN Ditt liv er innfelt i jordens liv. Alt er gitt deg til låns. Alt skal du overlate til dem som følger etter. KJEMP FOR RETTFERDIGHETEN Moder jord har nok til alles behov, Men ikke til alles grådighet. Misforholdet mellom fattig og rik er forakt for menneskeverdet. LEV I FORSONINGEN Menneske, du som har makt til å ødelegge jordens vev: Du er kalt til et liv i forsoning! finn wagle/eyvind skeie misjonstidende

12 T& F vårt klima: kirke og miljø - på samme lag? Forsoning, misjon & miljø Kva har misjon med miljøvern å gjera? I mars arrangerte Misjonshøgskolen i samarbeid med NMS og Den norske kyrkja eit seminar der m.a. dette temaet vart drøfta. Det er ingen tvil om at problemet møter vi som misjonsorganisasjon kvar dag. tekst: kjetil aano Etiopia 2004: Støvskya var synleg fleire kilometer unna. Vi visste kva som kom. I god tid rulla vi opp alle vindauga på bilen og la oss godt ut mot høgre. Så kom dei: ei lang kolonne med lastebilar, fulllasta med menneske. I kvar lastebil sto dei tettpakka, stuva saman, barn, kvinner og menn. I meir enn tre dagar hadde dei stått der. I støvet, og sola. Utan mat og vatn anna enn ved kvar stopp. Og dei var det ikkje mange av. Bakgrunnen for programmet var enkel: Der dei kom frå, fanst det ikkje lenger eksistensgrunnlag. Derfor vart dei tvangsflytta av etiopiske styresmakter til Wollega, ein av dei mest frodige og fruktbare provinsane lengst vest i landet. Fleire titusen menneske skulle flyttast på denne måten i løpet av få år. Bibelen stadfester at dette er eit ansvar vi har. Vi trur at Jorda og det som fyller henne, verda og dei som bur der, alt høyrer Herren til. (Salme 24,1) Her legg Skrifta gunnlaget for at vi skal skjøna at vi ikkje eig jorda, men be og arbeid for klimaet vårt Miljø ill.foto fra etiopia: kjetil aano skal forvalta henne i tråd med Skaparens vilje. Og vi trur at ( ) ved han [Kristus] ville Gud forsona alt med seg, det som er i himmelen, og det som er på jorda, då han skapte fred ved hans blod på krossen. (Kol 1,19-20) Jesu gjerning var å leggja grunnlaget, forsoning mellom Gud og menneske. Ved Jesu liv, død og oppstode er basisen lagt. Men forsoninga er ikkje avgrensa til det individuelle perspektivet. Tvert imot ser Bibelen menneskeslekta og heile skaparverket i eit forsoningsperspektiv. Som misjonsorganisasjon inviterer vi menneske til å la seg forsona og kallar dei til å leva som forsoningsagentar. (2. Kor 5,18) Åleine kan vi ikkje skapa æva. Vi veit at på eit tidspunkt skal Gud gripa inn for å endra på dei grunnleggande tilhøva også i skaparverket. Men her og nå skal vi leggja til rette for at forsoning kan skje mellom menneske og Gud, menneske imellom og mellom menneske og skaparverket. Vissa om at Gud ein gong skal gripa inn og skapa ein ny himmel og ei ny jord fritek oss ikkje frå ansvaret. Men det gjev oss inspirasjon og håp i arbeidet med å pleia den vidunderleg vakre jorda Gud har gjeve oss som ramme for menneskeleg liv her på jorda. Jo, det er samanheng mellom misjon og miljø. Vi vet at skaperverket, vår felles, skjønne jord, er såret og i ubalanse. Vi vet at vi bærer ansvar for dette. Vi vet at dersom vi ikke gjør noe med våre utslipp av klimagasser og annen forurensing, blir dette verre for oss alle og for våre etterkommere. Vi vet at mye av det som skjer, først rammer dem som har det vanskelig fra før. Vi vet at dersom vi nå tar store tak, både som enkeltmennesker og som fellesskap, kan det nytte. Politiske ledere, i Norge og internasjonalt, må nå våge å ta de riktige og kanskje upopulære grep på vegne av oss alle. Nå er det tid for å be og arbeide. Vi oppfordrer til bønn for vår sårede jord. La oss takke Gud for skaperverket, Guds gave og vårt livsgrunnlag. La oss be om at jorden fortsatt kan bære oss og våre etterkommere. La oss be om at vi hver for oss og sammen har vilje og evne til å gjøre det vi kan for å snu utviklingen. La oss be for våre politikere og for næringslivet, om klarsyn og mot til å gjøre det som nå må gjøres. biskop olav skjevesland og generalsekretær olav fykse tveit i mellomkirkelig råd for den norske kirke. kilde: kirken.no 12 misjonstidende

13 Fortauet var svart av forventningsfulle folk mens de tradisjonelle innslagene med hilsener og snorklipping fant sted. Gjenbruksbutikk nr. 30 åpnet i Flekkefjord tekst: anne margete seland & eivind hauglid Jeg håper at butikken vil bli til glede og nytte for folk i området, være positiv for miljøet og at den kan gi et godt økonomisk bidrag til arbeidet som Det Norske Misjonsselskap (NMS) driver, sa leder i interimsstyret Kari Bjelland under åpningen. Bjelland var strålende fornøyd og uttrykte glede over mange fremmøtte. Det første orienteringsmøtet ble holdt i oktober, og nå, bare fem måneder seinere, åpner vi butikken, sa hun. Ordfører Sigmund Kroslid hilste fra kommunen og ønsket nyetableringen velkommen. Gjenbrukstanken er en måte der vi alle kan være med å engasjere oss for miljøet, sa Kroslid. Ordføreren klippet den etter hvert velbrukte røde snora, og folkemengden kunne toge inn i lokalet, hvor de ble møtt med trompetfanfare framført av Arne Skage, og spesialkomponert for anledningen. Butikk nr. sju i Region Stavanger Regionleder Arne Sørås brukte en trapp for å få oversikt i den fullpakkede butikken da han hilste de frammøtte og ønsket til lykke. NMS er engasjert i mange prosjekter med god miljøprofil, blant annet et biogass-prosjekt i Kina og sikring av reint drikkevann til store befolkninger. Gjenbruksbutikkene står i denne sammenhengen, sa Sørås. Stor innsats De entusiastiske pådriverne har lagt ned et ukjent antall dugnadstimer og stor innsats med å klargjøre lokalene. Sverre Lindland (84) fra Moi har snekret spesialtilpasset kjøkkeninnredning. Flinke damer med teft og innsikt sorterer og danderer varer i utstillingsvinduene, på bord og i reoler. Og villige mennesker stiller opp og sørger for at alt blir gjort. Alle arbeider gratis, også de over 40 personene som har meldt seg som butikkmedarbeidere. Interimsstyre har vært Kari Bjelland (leder), Berit Erfjord og Sverre Jakobsen. Kasserer er Åse Lyseng. Det noe uvanlige her er at pådriverne er i yrkesaktiv alder. Nå kan pensjonister og andre hjemmeværende slippe til med det daglige arbeidet bak disken. Etter et rekordartet salg på hele kroner var det blitt glissent i hyllene, men flittige hender tok fatt igjen, og nye varer ble hentet fra lageret. Dermed var det nok å velge i dagen etter også. Med denne butikken har Flekkefjord fått en ny attraksjon! Gratis kaffe og delikat bløtkake til alle kunder på åpningsdagen! Det har blitt en tradisjon at gjenbrukskonsulentene i NMS er med på å etablere en butikk på hjemstedet. Så også for Anne Margrete Seland som kommer fra Flekkefjord. misjonstidende

14 T& F En drøm blir virkelighet Fire uker med intensiv skolegang for åtte ivrige studenter i den kristne tro begynner allerede å gi resultater. tekst & foto: stina neergård Vår drøm blir virkelighet, sa sørsør-misjonær Shaibu Idris fra Nigeria da erfaringene fra korttidsbibelskolen vi hadde her i Douentza i januar skulle oppsummeres og evalueres. Denne skolen var som å se inn gjennom et vindu til det vi har i vente. Vår vanligvis så sindige og avbalanserte misjonærpastor var både blank i øynene og ivrig i stemmen da han fortsatte: Ofte har jeg blitt skuffet over at resultatene av arbeidet vårt ikke blir slik jeg håpet, men denne gangen gikk det virkelig bra! Kadja Bari En (i brun kappe) drøm i dyp konsentrasjon over kladdeboka i alfabetiseringstimen. Abc for en kristen 8. januar kunne vi ønske tretten fulanier velkommen til korttidsbibelskole i Douentza. Ideen om å få i stand en slik skole kom fra sør-sør-misjonærene våre, som hadde erfaringer med slike konsept fra sine hjemland. Meningen med skolen var å drive disippeltrening og formidle til fulaniene hvordan det kristne livet leves i hjemmene, i menigheten og i samfunnet. På timeplanen stod temaer som Hvordan en skal lese og bruke Bibelen i hverdagen, Å vitne for andre, Hva er bønn? Synd og frelse, Hvordan troen kan vokse og Hva er en kristen menighet? Disse temaene ble fordelt mellom oss MELM-misjonærer. Sør-sør-misjonærene med Samuel Gouda i spissen underviste mest. Men Ketil Vestbøstad og Stina Neergård fikk også være med og undervise noen bolker. Undervisningen forgikk om formiddagene, og om ettermiddagene var det alfabetiseringskurs, siden ti av de tretten praktisk talt var analfabeter. I utgangspunktet var tanken at en måtte være døpt for å kunne bli med, men vi endte med å ta inn noen som ikke var døpt også, og til og med to stykker som enda ikke hadde noe klart kristent standpunkt. Åtte av studentene kom fra Koro, og hadde hørt om kurset gjennom et kanadisk misjonærpar som jobber blant fulanier der. Strevsomt, men verdt det Mye jobb må vi innrømme at det ble med denne skolen. I forkant var det mange praktiske ting å forberede. Et par uker før kursstart gikk det for ek- 14 misjonstidende

15 sempel opp for oss at det ikke fantes noe toalett i huset vi hadde leid som skolebygning og losji for tilreisende studenter. Dermed måtte vi sette i gang og grave et dohull. Et skyggetak utenfor huset var også nødvendig, og skolebenker, tavler, krukker til drikkevann og matter til å sove på måtte også skaffes til veie. Vi måtte dessuten sørge for at alle fikk mat to ganger om dagen, og at det fantes et tilbud om barnepass for at mødre skulle kunne delta på skolen. Men alle våre bestrebelser og alle timene som gikk med til forberedelser, var så absolutt verdt det. Erfaringene vi gjorde med denne skolen var udelt positive. Alt gikk som det skulle hele den måneden undervisningen varte. Det var en flott og ivrig elevgruppe som trofast møtte opp i rett tid til hver eneste time og som deltok aktivt i undervisningen. Siste dagen feiret vi med et stort festmåltid, taler og høytidelig overrekkelse av kursbevis til hver deltaker. Etterpå var det brus og peanøtter til alle. Da vi hadde evaluering sammen med studentene den siste dagen, var den eneste klagen som kom fram, at skolen ikke varte lenger enn fire uker. Den klagen kom til gjengjeld enstemmig fra hele flokken. Også vi som underviste var veldig fornøyde. Som Idris ga uttrykk for, gikk dette nesten enda bedre enn vi Det jeg ikke har skjønt selv, kan jeg heller ikke forklare for andre. Ali Bari fra Koro hadde håpet på og bedt om. Fra Koro har vi allerede hørt om en ny fulani som er blitt kristen i møte med den ivrige gruppa på åtte som deltok på kurset. Så nå er det i hvert fall ingen tvil om at dette skal vi gjøre om igjen! Vi satser på januar 2008 i Sevaré! De tretten studentene på korttidsbibelskolen med sine vitnemål. Det var åtte studenter fra Koro, fire fra Douentza og en fra Sevaré. Ali Bari var en av seks-sju kristne fulanier i Koro for fire år siden. I dag er det omtrent førti kristne fulanier i dette området, og mange av dem har blitt kristne i møte med Ali. Når jeg spør hvorfor han ville delta på bibelskolen, er det tydelig hvor han har fokus. For at jeg skal få mer kunnskap om Bibelen, sier han og fortsetter: Det jeg ikke har skjønt selv, kan jeg heller ikke forklare for andre! Ali Bari er kommet til bibelskolen sammen med kona og den minste av barna. Resten av barneflokken på fire tar slektninger seg av. En fetter av ham er også med til bibelskolen. Både kona og fetteren er blant dem som har blitt kristne i møte med hans vitnesbyrd. Ali er svært fornøyd med bibelskolen. Jeg har lært mye, sier han og beklager at de som er kommet fra Koro kunne så lite. Til og med å lese og skrive er vi dårlige til, konstaterer han, selv om han selv er en av de tre i klassen som kan lese så godt at han kan lese tekster rett fra Bibelen uten å ha øvd på forhånd. Men etter denne måneden med undervisning går det bedre, sier Ali. Jeg håper at vi kommer til å huske alt vi har lært. Han trekker fram tre ting han har satt spesielt pris på å lære: Hvorfor mennesker synder, og hvordan syndene våre blir visket bort. At Den Hellige Ånd er vår hjelper, så vi ikke skal jobbe i egen styrke. Og at det er kraft i bønn! Vi bør be for alt vi gjør, sier Ali Bari, som er klar til å reise hjem og fortsette med å fortelle andre om Jesus! misjonstidende

16 kjetil aano, generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: «En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.» NMS arbeid i Norge danner basis for misjonsarbeidet. NMS eier og driver Misjonshøgskolen (MHS). Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Kroatia, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2007: ca. 86,5 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Klimakrise, oppstandelseshåp og homofili Vi har nettopp feiret påske. I påsken taler Gud til oss om at døden og vondskapen ikke har det siste ordet. Kristus har overvunnet døden, fjernet muren som skiller oss fra Gud og lagt grunnlaget for Guds nyskaping av himmel og jord. I hele vår har vi vært veldig opptatt av klimakrisen. Vi ser at det skjer forandringer rundt oss, og vi blir engstelige. Påskebudskapet har også med dette å gjøre. Det gir oss håp, samtidig som det utfordrer oss til handling. Dette er noe vi som misjonsorganisasjon har tradisjon for. Kristus har forsont verden med seg selv. Det kan vi ikke forandre på. Men på det grunnlaget handler vi: Vi inviterer mennesker til å ta imot hans gave, til å vende om og til å leve et forsont liv i tro og etterfølgelse. Dette er vår oppgave. Frelsen er det Gud som skaffer til veie. Omtrent slik er det med klimakrisen også. Påsken sier at Gud fortsatt holder verden i sin hånd. Derfor pålegger han oss å være kloke forvaltere av sitt skaperverk. Vi skal bruke alle de gaver vi har fått, all vår kløkt, kunnskap, godhet og visdom i dette. Vi må vende om før det er for seint å snu. Vi skal like lite være passive tilskuere til at den verden Gud vil fornye, går under, som at vi skal være passive tilskuere til at mennesker avviser evangeliet. Dette dreier seg også om etterfølgelse og om å formidle tro og håp. Noen ganger står viktige saker i fare for å skygge for det viktigste. NMS vil være et redskap for å formidle kristen tro, håp og kjærlighet. Vi vil ikke at noen spørsmål skal ta fokus bort fra dette. Det er bakgrunnen for at vi har valgt å ikke holde en spesielt høy profil i diskusjonen om homofili. Men i det siste er det blitt stilt en del spørsmål om Det Norske Misjonsselskaps (NMS) syn. På sitt møte i Bergen mars besluttet landsstyret i NMS å komme med en kort uttalelse angående saken: NMS har ikke endret syn på homofili. I forkynnelse, i ansettelse og i relasjon til samarbeidskirker er det NMS sitt samlivsdokument som er gjeldende. Alle organisasjoner har til tider behov for å gjennomdrøfte hva de mener og hva som er de organisatoriske konsekvensene av det de mener. Under den kommende generalforsamlingen i Bergen i 2008 vil det være flere viktige saker til drøfting. En av disse er organisasjonens samlivsetiske profil, der også spørsmål om homofilt samliv vil komme opp. Et premiss for dette arbeidet er at det går an å leve i samme kirke og å arbeide for misjon uten at en tenker helt likt i spørsmålet vedrørende homofili. Det er likevel viktig å understreke at det går en grense for hva fellesskapet kan tåle, og at det er mulig å tilrettelegge dette spørsmålet på en slik måte at det kan få kirkesplittende karakter. 16 misjonstidende

17 arrangementskoordinator i nmsu terje espen johansen nistepakken Ved vår side Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: Hvor går du? For sorg har fylt hjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Joh 16,5 15 foto: inger marie k. stangeland Det første som slår meg når jeg leser disse versene fra Johannes evangelium, er at nok en gang tenker Jesus på det beste for sine disipler og for oss. Nok en gang forklarer han disiplene hvorfor han må forlate dem. Både før, under og etter dette avsnittet er fokuset på etterfølgerne, på tross av at han selv stod foran en svært vanskelig og tung oppgave. Umulig og utenkelig for et menneske alene. Jesus vet at både de første disiplene og vi står overfor utfordringer som ville vært umulige med menneskelig kraft alene. Han vet at han skal møte og seire i kampen mot synden, det onde og døden, men han vet også at det er en kamp som skal kjempes etterpå. Denne kampen er også tung å bære. Ja, Jesus forteller ikke alt, fordi det ville være for mye for disiplene å bære i den situasjonen de er i. Men derfor sender han Den Hellige Ånd, talsmannen, og han skal gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er. Den greske oversettelsen av talsmannen bruker et sammensatt ord, parakletos å kalle ved siden av/langsmed, altså å kalle på en ved siden av seg selv. Den latinske oversettelsen er advocatus, som vi igjen kjenner igjen i ordet advokat. Advokaten har som oppgave å enten forsvare eller anklage. Noen steder i Bibelen finner vi eksempler på Ånden som forsvarer, for eksempel Matt. 10, og Apg. 6,10, men hos Johannes fremstilles Åndens gjerning heller å anklage verden og være vitne for Jesus mot vantroen. Jesus har valgt mennesker, deg og meg, til å bære hans sak videre. Men vi skal ikke gå alene. Veiledningen til den fulle sannhet var ikke noe som var forbeholdt de første disiplene. Talsmannen, Den Hellige Ånd, virker ennå, og han taler til oss og gjør Jesu ord levende i dagens situasjon. Vi har den beste advokaten med oss hele tiden i møte med mennesker og verden. be for sommerens leirer, misjonærer som avslutter tjenesten og for de som forbereder seg til tjeneste. misjonstidende

18 Misjonærmøter Misjonærmøter 2007 Felles misjonærmøte for Madagaskar og Etiopia Hvert år arrangeres det et ukelangt misjonærmøte på Madagaskar. Da kommer alle misjonærene fra de ulike stasjonene over hele Madagaskar opp til Antsirabe. I år fikk vi også besøk av tre NMS-kollegaer fra Etiopia. Med tilreisende også fra NMS Norge, fra Danmisjon og Melcam (dansk og amerikansk misjon), ble vi en stor flokk. Professor Jan Martin Berentsen fra Misjonshøgskolen holdt flotte bibeltimer over temaet Se hva Gud gjør. Ellers var det faste og tradisjonelle innslag som fotokveld, basar, picnic, gudstjenester, rapportkveld og kaffebar. Vi hadde besøk fra Den gassiske lutherske kirken (FLM) og ellers interessante foredrag med tema fra misjonsarbeidet i Etiopia og fra gassisk politikk. Og selvfølgelig stilig Normannsforbunds-fest. I år med over 70 gjester! tekst: evy brun foto: arne morten rosnes 18 misjonstidende

19 Misjonærmøte i Mali MELM hadde sitt årlige misjonærmøte (MM) fra 26. februar til 2. mars. Som vanlig fikk vi besøk fra mange land i anledning møtet. I år kom gjestene fra Benin, Nigeria, Norge og Finland. 33 voksne og 30 barn var samlet i Sevaré. Møtet ble holdt i det nye radiostudiobygget på MELM-tomta i Sevaré, som også har en stor konferansesal. Årets MM ble dermed innvielsen av dette nye bygget, og det var forholdsvis hektisk aktivitet de siste dagene for å få alt i stand. Det er kjempeflott å ha fått et så egnet lokale til slike samlinger. Frikirkepastor Leif Gunnar Sandvand hadde morgenbibeltimene dette året, en bibeltimeserie fra Filipperbrevet. De første to dagene gikk med til rapportframlegging, og deretter brukte vi to dager på å diskutere MELMs nye strategiplan som er under utarbeidelse. Som vanlig hadde vi en piknik-ettermiddag for hele familien i løpet av uka, og en stor festkveld på fredag. I tillegg hadde barna sin egen fest, og onsdag kveld hadde de voksne café i måneskinnet på takterassen til det nye studiobygget. Været holdt seg forholdsvis kjølig etter Malis standard, og til tross for svært travle dager ble det et flott misjonærmøte med mye god mat og mange hyggelige mennesker samlet. 3 foto: stina m. aa. neergård Misjonærmøte i Japan 1. rekke f.v.: Knut Ola Topland, Ruth Kari Topland, Ingebjørg Mikaelsen, Yukiko Yamaoka Idland, Reidun Jørgensen, Anna Magni Larsen, Arne Jørgensen 2. rekke f.v.: Nathan Mikaelsen, Dagny Harkmark Straume, Orlaug Fukuzawa, Bjørg Sand, Ingrid Aske. 3. rekke f.v.: Bjørn Willoch, Jan Samuel Willoch, Åshild Furukawa, Kjersti Matre Haraldstad, Rebekka Sæter Gitlestad. Bakerst f.v.: Per Ragnar Haraldstad, John Olav Straume I tida februar 2007 hadde NMS- og Frikirke-misjonærene i Japan sitt felles misjonærmøte. Frikirken stilte med sju og NMS med ni deltakere. Det var vel første gang i historien at det ikke var barn med på misjonærmøtet. Fra Norge hadde vi med oss Bjørn Willoch med sønnen Jan- Samuel, samt en av våre pensjonerte misjonærer som for tida oppholder seg i Japan. Stedet var nytt for oss: Et retreatsted ved Japans største innsjø, Biwako. Stedet eies av et kristent universitet, og husreglene var nok litt preget av det. Vi kunne for eksempel ikke innta kaffen med medbrakt kaffemat hvor som helst! Men med et seminarrom til møtene, og en lounge som vi kunne bruke både til kaffepause, fest og samtale, fordi vi stort sett var de eneste gjestene, gikk det bra. Tradisjonen tro var det de sist ankomne som hadde ansvar for festkvelden. Den andre kvelden ble brukt som dele- og forbønnskveld. Bjørn Willoch holdt bibeltimer for oss med utgangspunkt i trosbekjennelsens tre ledd og foredrag om Misjon i fremmed kultur og etablert kirke. Alle arbeidsrapportene ble gjennongått i plenum, og ut fra dem samtalte vi og ba for den enkelte og for menighetene. Under kaffen andre dag tok vi høytidelig avskjed med Reidun og Arne Jørgensen (Frikirken), som avslutter en lang tjeneste i Japan i slutten av mars. Men vi kunne også med glede ønske velkommen et ungt par fra samme misjon: Ruth Kari og Knut Ola Topland, som skal ha sin tjeneste i Kawage, Mie fylke. tekst og foto: anna magni larsen misjonstidende

20 Felles misjonærmøte for Thailand og Hongkong/Kina I begynnelsen av mars møttes kollegaer fra Kina, Hongkong og Thailand til årets misjonærmøte. Temaet denne gangen var Teambuilding. Hvordan kan vi få frem det beste i hverandre? Hvordan kan vi som team og kolleger utnytte hverandres ressurser på best mulig måte? Kursholder Gunhild Andersen introduserte oss for personlighetsundersøkelsen Myer Briggs, og etter disse dagene har vi lært hverandre og oss selv bedre å kjenne. Ulike bokstavkombinasjoner som forteller litt om våre sterke og svake sider, har blitt et fint redskap som vi tar med oss videre. Etter samlingen i Bangkok gikk turen videre til idylliske Kanchanaburi som ligger tre timers kjøring mot vest. Midt i jungelen, omgitt av høye fjell og frodig natur, tilbragte vi de neste dagene. Selv om det ble god tid til avslapning, sto det flere teambuilding-aktiviteter på programmet. Det ble også tid til elefantridning, bading og båtturer på River Kwai-elva. Håkon Kalvenes hadde et supert opplegg for ungdommene. Misjonærmøtet var godt tilrettelagt for både store og små, og mange var enige om at dette kanskje var et av de beste misjonærmøtene noensinne! tekst: marit rousing 3 Misjonærmøter Misjonærmøte i Brasil Fra 18. til 21. januar var de to familiene Nyvoll og Bakke sammen med de to Hald-studentene Marte K. Kjelsvik og Ragnhild Øygard samlet til misjonærmøte for Brasil i Ubatuba. På programmet var det bibeltimer, fokus på de to menighetene i Santa Fé do Sul og São José do Rio Preto i tillegg til seminar om misjonærlivet, misjon på katolsk mark, NMS i Brasil pluss et lite innblikk i Team Nettverk og ferske inntrykk av Brasil fra de to Hald-studentene. Det hele ble avsluttet med en familiegudstjeneste søndag den 21. januar. I tillegg til det formelle opplegget fikk vi tid til litt strandliv, bursdagsselskap for Nora (Bakke) 8 år, maling av bilder og Ligrettospilling. Det var noen sosiale og kjekke dager. Vi to Haldstudentene konkluderer med at misjonærmøtelivet i Brasil slett ikke er verst! tekst og foto: ragnhild og marte, årets haldstudenter i brasil foto: kjartan sørheim 20 misjonstidende

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Håp Kjære deg som går med TO SKO! Det er alt august og ferien er over for mange. Skolebarna og studentene begynner å innstille seg på et nytt skoleår/studieår,

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer