MØTEINNKALLING SAKSLISTE BADEANLEGG/KULTURHUSPROSJEKT I SENTRUM 2. GANGS BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR GNR. 21 BNR. 3 - AUSTBØ

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. 6/09 Arkivsaksnr. Tittel 08/973 BADEANLEGG/KULTURHUSPROSJEKT I SENTRUM 7/09 06/ GANGS BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR GNR. 21 BNR. 3 - AUSTBØ 8/09 09/465 REVIDERT KOSTNADSSAMMENSTILLING OG FINANSIERINGSOG FREMDRIFTSPLAN FOR HELGELAND LOGISTIKKSENTER 9/09 09/466 FERDIGSTILLELSE AV BYGGETRINN 3.3 OG HOVEDANLEGG TERMINAL- OMRÅDE FOR KAI NR.1 OG ISPS SIKRING PÅ HELGELAND LOGISTIKKSENTER 10/09 07/531 TERMIK-ALSTAHAUG SAMARBEIDSAVTALER OG KONTORLOKALER Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: 37/08 24/08 81/08 57/08 90/08 13/09 6/09 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Edith Holand Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 08/973 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: D23 SAK: BADEANLEGG/KULTURHUSPROSJEKT I SENTRUM I Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Rica hotell datert Organisasjonsplan for kulturhus/badeland Prosjektrapport Mail fra Nordlandsbanken ASA datert Mail fra Helgeland Sparebank datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I kommunestyremøte den under sak 57/08, Badeanlegg/kulturhusprosjekt II ble det gjort følgende vedtak: 1. Skisseprosjektet for Folkebad i Sandnessjøen Sentrum, utarbeidet av Asplan Viak AS januar 2007, legges til grunn for det videre arbeidet med badeanlegget. Det arbeidet som per dags dato foreligger anses som tilstrekkelig for å igangsette hoved/detaljprosjektering. Totalkostnaden for prosjektet er satt til 85 millioner kroner (brutto). 2. Kulturhusprosjektet videreføres frem til og med forprosjekt. a. Det utarbeides og fremmes søknad på økonomisk tilskudd fra staten. 2

3 Sak 6/09 b. Det forutsettes en betydelig finansieringsandel fra eksterne kilder for å kunne realisere kulturhusprosjektet, og det forhandles videre med samarbeidspartnere for å komme frem til endelige avtaler for finansiering og drift. c. Kulturhusprosjektet fremlegges ved utført forprosjekt til godkjennelse for kommunestyret i februar 2009 for beslutning om eventuell iverksetting av hoved-/detaljprosjektering. 3. Det utarbeides driftskonsept for to alternativer. Et hvor både badeanlegg- og kulturhusdelen driftes i fellesskap, og ett som kun omhandler drift av badeanlegg. Arbeidet fremlegges for kommunestyret februar Det innarbeides i økonomiplanen en framdrift med start prosjektering i 2009 og byggestart i 2010, med forbehold om kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av hovedpunktene 2 og 3, februar Det nedsettes en styringsgruppe bestående av 3 representanter fra kommunestyret og inntil 3 representant fra næringslivet. Administrasjonssjefen stiller med sekretær. Kulturhusplan A/S v/rune Håndlykken engasjeres i det videre arbeidet. Arbeidet forutsettes finansiert av allerede tildelte midler til arbeidet. Saldo per dags kr Prosjektgruppas arbeid Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak ble det nedsatt en syringsgruppe som senere ble endret til prosjektgruppe bestående av to representanter for næringslivet/sponsorlauget: Steinar Folgerø og Sigsten Johansson. Tre politikere: Hanne Benedikte Wiig, Ann Karin Edvartsen og Bård Anders Lagø. To personer fra kommunens administrasjon: Svein-Harald Carlsen og Arve Berg. Prosjektgruppen hadde sitt første møte 18.desember Det er senere avholdt i alt 6 arbeidsmøter og deler av prosjektgruppen har vært på en studietur til Oppdal. Grunnen til at Oppdal ble valgt var at Oppdal nettopp har satt i drift et tilsvarende bygg med identiske funksjoner som er planlagt i vårt bygg, men uten hotell. I denne fasen av arbeidet har Kulturhusplan vært representert i ett møte med Jomar Ertsgaard. 1. Skisseprosjektet for Folkebad i Sandnessjøen Sentrum, utarbeidet av Asplan Viak AS januar 2007, legges til grunn for det videre arbeidet med badeanlegget. Det arbeidet som per dags dato foreligger anses som tilstrekkelig for å igangsette hoved/detaljprosjektering. Totalkostnaden for prosjektet er satt til 85 millioner kroner (brutto). Opprinnelig grunnlaget fra Asplan Viak er vurdert med hjelp av Asplan Viak 1.kv 08 og ble da prisjustert med 5% til kr , ble vedtak om badeanlegg til kr ,- fattet i kommunestyret. Vi er nå i 1.kv 2009 og prisendring siste året er vurdert til ca 3.6%. Ut fra siste justerte priser må funksjonene i badet gjennomgåes for å holde seg til vedtatte økonomiske rammer. 3

4 Sak 6/09 2. Kulturhusprosjektet videreføres frem til og med forprosjekt. a. Det utarbeides og fremmes søknad på økonomisk tilskudd fra staten. I flg. retningslinjer knyttet til søknad om midler til kulturbygg framgår det klart at: Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Prosjektgruppen kan pr. dato dermed ikke presentere en fullverdig søknad mot statlige midler. Den foreslåtte organiseringen med et ideelt AS som står for byggeprosjektet og et eget KF for driften må være besluttet. Videre må kommunens økonomiske forpliktelser være vedtatt. b. Det forutsettes en betydelig finansieringsandel fra eksterne kilder for å kunne realisere kulturhusprosjektet, og det forhandles videre med samarbeidspartnere for å komme frem til endelige avtaler for finansiering og drift. Det har det vært ført en dialog mot bankene, Nordlandsbanken, Sparebank1 Nord Norge og Helgeland Sparebank som alle er representert i Sandnessjøen. Her har en av bankene svart klart at de ikke vil gå med i et AS. Støtten her vil gå direkte i form av sponsortilskudd til gjennomføring av prosjektet, og banken har signalisert en mulig økning av allerede lovet sponsorbidrag. Videre vil banken gjerne bidra med finansiering gjennom lån eller en leasingavtale. En av bankene har pr. dato ikke gitt noe endelig svar. En bank er positiv, men har bedt om ytterligere informasjon, og har spesielt ønsket en grundigere informasjon om betjening av ansvarlig lån og betingelser knyttet til as kapitalen. Ut over bankene har det vært jobbet mot aktører innenfor næringslivet. Når det gjelder det stedlige næringsliv vil de fleste her gi sine bidrag gjennom sponsorlauget, mens en aktør har signalisert interesse for å kunne delta i et a.s med formål å realisere et kulturbygg. Fra BP er det gitt utrykk for vilje til å sponse konkrete aktiviteter som vil benytte kulturhuset som del av sin arena, og på denne måten bidra til sikring av driften. FG Eiendom er som tomteeier en sentral aktør knyttet til prosjektet. Resultatet så langt av forhandlinger med firmaet er en skisse med tre mulige løsninger. 1. FG Eiendom bygger bygget og leier ut bygget til Alstahaug kommune. 2. FG Eiendom selger tomten til et ideelt AS / Alstahaug kommune. 3. FG Eiendom benytter tomten som innskudd i et AS, og går inn som part i et AS som har som oppgave å realisere kulturhuset. 4

5 Sak 6/09 Alternativ 3 er for kommunen det mest interessante alternativet. Dette vil gi en aksjonær med kompetanse på gjennomføring av større byggeprosjekt og bidra til å sikre en økonomisk god gjennomføring. FG Eiendom har saken til vurdering og prosjektet har så langt ikke fått et endelig svar på hva de går for. Samtidig har FG Eiendom signalisert at det kan være mulighet for å stille en større del av bygget til disposisjon ved at man ikke krever arealer for dagligvareforretning i bygget. Dette vil gi muligheter for ca 1000m2 ekstra areal på gateplan. Byggekostnader knyttet til arealer for butikk er ikke medtatt i kostnadsvurderingen. Dersom dette arealet tilføres kulturhusprosjektet forutsettes det benyttet til funksjoner som forsvarer kostnadene gjennom husleie. Dette kan vær regionale funksjoner, hvor det allerede er signalisert interesse, samtidig er det dimensjonerte biblioteket et minimum i forhold til kommunestørrelsen og vil gjennom økte arealer kunne tilfredstile flere funksjoner. Det er fra Rica framlagt et konkret forslag til leieavtale for deler av kulturhusarealene, samt bekreftelse på at den delen av tomta som er eid av Rica kan inngå i prosjektet som innskudd. Videre vil Rica seksjonere ut 25 hotellrom som bygges som del av prosjektet. Det er fra Rica sin side ikke tatt endelig stilling til en ytterligere deltagelse i prosjektet. Samtidig har kommunen gitt tilsvar på foreslåtte samarbeidsavtale. En videre progresjon i samarbeide med Rica vil kreve en mer forpliktende avklaring fra kommunens side. Rica ønsker videre forhandlinger, men kan ikke gjennomføre dette nå på grunn av andre presiserende oppgaver. Videre framdrift er antydet i slutten av mars. Sponsorlauget Sponsorlauget har bekreftet overfor prosjektgruppen at de vil stå for et tilskudd på 10 millioner kroner. I denne sammenheng har det vært tatt kontakt med kommunen for en praktisk ordning knyttet til innkreving av pengene. I skissen fra sponsorlauget var er det lagt opp til at pengene skulle tilføres prosjektet over flere år. Det er ikke inngått en endelig avtale om det praktiske opplegget for dette. Sponsorlauget har satt som en forutsetning for deltagelse at både bad og kulturhus bygges, at anlegget plasseres i sentrum, samt at midlene fra lauget kanaliseres til kulturhuset. 3. Det utarbeides driftskonsept for to alternativer. Et hvor både badeanlegg- og kulturhusdelen driftes i fellesskap, samt et som kun omhandler drift av badeanlegg. Arbeidet fremlegges for kommunestyret februar Driftsbudsjett kulturdel eks. badeland Driftsbudsjettet tar utgangspunkt i organisasjon og erfaringstall fra Oppdal, samt Alstahaug kultursektors driftsbudsjett for Organisasjonskart følger som vedlegg I Felles / salg /markedsføring Kafé / info / billettsalg Bibliotek Kino Utgifter Inntekter Netto utgift Erfaringstall Oppdal Erfaringstall Oppdal Budsjett Budsjett

6 Sak 6/09 Storsal / utleie Byggdrift SUM DRIFT Erfaringstall Oppdal kr X 4070m Økt kinobesøk Omorganisering Budsjettert drift 2009 Tilskudd Erfaringstall Egen sektor Bibliotek og kino

7 Sak 6/09 Driftsbudsjett badeland eks kulturdel Driftsbudsjettet er basert på kalkyle utarbeidet av Asplan Viak jan 2007 Utgifter Felles / salg /markedsføring Kafè / info /billetering Billettsalg Inntekter Drift personale bad Energi / vann Byggdrift Forsikringer +div. SUM DRIFT Budsjettert drift 2009 Tilskudd Netto utgift Erfaringstall Andre bad Erfaring andre bad Basert på besøk Ansatte åpent alle dager Erfaringstall andre bad kr X 2000m Erfaring/ Asplan Viak Kostnadene er ikke justert i forhold til grunnlag jan. 07. Synergien knyttet til drift av begge prosjektene vil i hovedsak knytte seg til fellestjenester som markedsføring, billettsalg, kafedrift og noen driftsoppgaver relatert til byggdrift. Kostnad / Finansiering Totalkostnad inkl. mva: Totalkostnad inkl. mva: finansiert off tilskudd 13, mva ref 17 kommunalt låneopptak 55) Kostnad Kulturhus Fylkeskom /stat Sponsor (Privat 5 mill+ Næringsliv 5mill) AS kapital/ ansvarlig lån(5 mill x 3stk) Husleieinntekter Egenkapital (Salg av kommunal eiendom og kulturbygg ) Refusjon mva Kommunalt lån 210 mill 85 mill 125 mill 22 mill 10 mill 15 mill 8 mill 11 mill 25 mill 34 mill Kommentarer til finansieringen: For badeanlegget er finansieringen beskrevet i kommunens budsjett og økonomiplan vedtatt i des for perioden Når det gjelder kulturhuset er dette forutsatt finansiert ved fylkeskommunalt/statlig tilskudd på i alt kr 22 millioner hvorav 2 millioner kr. er prioritert fra fylkeskommunen i 2010, men hvor søknad mot staten først kan fremmes etter at drift og investeringsvedtak er spikret fra kommunens side. Aksjekapital/Ansvarlig lån. 7

8 Sak 6/09 Det er lagt til grunn en organisatorisk modell for gjennomføring av kulturhuset ved å stifte et ideelt AS. AS kapitalen i prosjektet vil være kommunal egenkapital og innskutt as kapital fra andre aktører. Størrelsen på as kapital er fra privat hold satt til kr. 3 millioner. Videre er det skissert tilførsel av 12 millioner kr. gjennom ansvarlige lån med avdragsfrihet fram til 5 år etter ferdigstillelse av bygget. Fra vil kommunen så overta /betjene lånene. Husleieinntekter. Deler av arealene på tegningen benevnt som møter/kongress, kulturverksted og trening vil bli leid ut til aktiviteter som skal betale ordinær husleie. Prosjektet er presentert i HALD iks hvor det var positiv interesse for å binde seg til leie av nødvendige lokaler. Kommunen er også i den situasjon at de lokalene som i dag benyttes til rehabilitering og Fysak på sykehjemmet er sterkt ønsket til annen drift, samtidig som fysak og rehabiliteringen ønsker tilgang til arealer i tilknytning til badeanleggene. Det er estimer at ca 800m2 kan leies ut for betjening av gjeld/låneopptak. Egenkapital. I tilknytning til prosjektutredningen er det foretatt taksering av eiendommer og bygninger som kan avhendes. Dette er bygg som i dag huser funksjoner som vil inngå i ett nytt bygg eller som i dag ikke nyttes til kommunal drift. Oversikt over potensielle salgbare eiendommer: Takster foretatt jan/ feb 09 kommunale eiendommer, Byggeår Takster Kommunale Avrundet til avgifter nærmeste Sorenskriver-gården Før Novikveien Barnehage Eiendom Forsikring spremie Vernestatus/ Div. ref til bestemmelse i reg.plan Ja/O6 Renovert Nei/O9 Festet tomt Reg endring? Reg. vernestatus Renovert Krever reg.endring Renovert 1989 Bøkslet tomt Kina Vann/avløp stengt Ja/BO3 Kinoen / Ja/O3 Grønnbygget Seksjon av bygget som i dag er bibliotek Lagerbygg Vågen Sum (vannmåler) Nei/HO Nei Refusjon mva som tilføres prosjektet direkte og låneopptak på kr. 34 millioner utgjør resterende finansiering. Kommunen garanterer videre for alle låneopptak. 8

9 Sak 6/09 Økonomisk oppsummering. Gjennomføring av kulturdelen av prosjektet vil kreve en øket ramme for drift kultur/nye oppgave på kr.3,3 millioner Et låneopptak på kr 34 millioner forutsatt 5 % rente vil belaste driften med kr. 2,4 millioner Samlet øket driftsbelastning kr. 5,7 millioner Ovenstående forutsetter at øvrige forutsetninger knyttet til finansieringsplanen for kulturhus holder. En tommelfingerregel kan være at for hver million kommunen må inn med økt finansiering så stiger driftsvolumet med kr ,- gitt 5 % rente og 40 års nedbetaling. 4. Det innarbeides i økonomiplanen en framdrift med start prosjektering i 2009 og byggestart i 2010, med forbehold om kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av hovedpunktene 2 og 3, februar Forutsetningene for pkt 4 er ikke gjennomført i gjeldende økonomiplan. Det må på den bakgrunn foretas en ny behandling av økonomiplanen dersom prosjektet skal innarbeides med økonomiske konsekvenser, og hvor nødvendige tiltak for gjennomføring av prosjektet framkommer. Administrasjonssjefens kommentarer: I pkt. 2 c i vedtak fattet av kommunestyret i sak 57 / 08 står følgende: Kulturhusprosjektet fremlegges ved utført forprosjekt til godkjennelse for kommunestyret i februar 2009 for beslutning om eventuell iverksetting av hoved-/ detaljprosjektering. Vedtakets pkt. 4 i samme sak fastslår følgende: Det innarbeides i økonomiplanen en fremdrift med start prosjektering i 2009 og byggestart i 2010, med forbehold om kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av hovedpunktene 2 og 3, februar Forutsetningene i punkt 4 i sak 57 / 08 er ikke innarbeidet i kommunens økonomiplan for perioden Dette er også påpekt av prosjektgruppen i deres rapport. En detaljprosjektering av kulturhus vil medføre en utgift på ca ut fra erfaringstall, og vil kreve politisk behandling. For å gå videre med kulturhusprosjektet må økonomiplanen tas opp til ny behandling for å se om det er mulig å fase inn ca. 6 millioner i økte utgifter i økonomiplanens driftsdel. Kommunelovens paragraf 44 er i denne forbindelse relevant: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 9

10 Sak 6/09 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkestinget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstilling til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Alstahaug kommunestyre vedtok kommunens økonomiplan for perioden i møte den Planen, sammen med årsbudsjettet for 2009 er oversendt Fylkesmannen i Nordland. Tilbakemelding er ikke mottatt. Kulturhusprosjektet er som sagt ikke prioritert i vedtatt økonomiplan, og er følgelig ikke oppført med verken investerings- eller driftsmidler. Følgende siteres fra økonomiplanens tekstdel: Gjennom store deler av 2008 har det vært arbeidet med et omstillingsprosjekt gjennom en forstudie og et forprosjekt. Målet med arbeidet har vært å oppnå nødvendig økonomisk handlefrihet. Gjennom forstudierapporten ble økonomitilstanden kategorisert gjennom fire hovedtilstander: A: Økonomisk handlefrihet Økonomi til å kunne gjennomføre større endringer i en strategisk retning og på kommunens premisser. B: Buffer for å håntere årlige svingninger Reserver til å håndtere uforutsette kostnader og ta grep for å unngå å la hendelser få for store negative konsekvenser for øvrig drift. C: Ivareta løpende finansielle kostnader. Årets driftsinntekter til dekning av nødvendige avsetninger og oppbygging og vedlikehold av soliditet, finansiell styrke og tilstrekkelig likviditetsreserve. D: Balanse mellom inntekter og kostnader. Årlige driftsinntekter som minst overgår årlige driftskostnader, samt inntekter til å dekke påløpte finansielle kostnader til lån og andre forpliktelser. Rapporten konkluderte med at kommunen over 4 år måtte omstille: 18 millioner for å opprettholde nivå D 10 millioner for å nå nivå C 11 millioner for å nå nivå B 5 millioner for å nå nivå A Sum 44 millioner kroner Kommunestyret behandlet forstudierapporten den 30. april og konkluderte med et omstillingsbehov på 44 millioner kroner i løpet av en fireårsperiode. Gjennom 4 delprosjekter skulle det foreslås tiltak i denne størrelsesorden. 10

11 Sak 6/09 Forprosjektrapporten ble overlevert 1. oktober og inneholdt innsparinger på 44 millioner kroner. Forprosjekt omstilling ble behandlet av kommunestyret i møte den 30. oktober. Total innsparing i løpet av økonomiplanperioden etter kommunestyrets vedtak ble ca. 32 millioner kroner. Det vil si at kommunen i 2012 vil være på nivå C, jfr. ovennevnte betraktninger om kategorisering av økonomiplanperioden. Målsettingen om økonomisk handlefrihet i økonomiplanperioden kan derfor ikke sies å være nådd. Deler av de foreslåtte strukturelle endringer er forkastet. Mange av tiltakene er av organisatorisk karakter og derfor forbundet med usikkerhet, da innfasing av tiltakene kan ta lengre tid enn forutsatt og / eller at en ikke nødvendigvis oppnår forventet full økonomisk effekt. Videre krever noen tiltak involvering eller godkjennelse fra andre parter, eksempelvis interkommunalt samarbeid og PPT. Følgende øvrige momenter nevnes fra økonomiplanen: - Badeland er budsjettert på investeringsbudsjettet med totalt 55 millioner kroner i kommunalt låneopptak i 2009 og Drifts- og kapitalutgifter med totalt ca. 4 millioner kroner er lagt inn i planens driftsdel fra og med Forprosjekt omstilling, jfr. kommunestyrets vedtak 30. oktober er innarbeidet i økonomiplanens driftsdel på de enkelte sektorer. - Det er lagt til grunn en økning av eiendomsskatten med 2,2 millioner kroner fra og med Avsettinger etter kommunestyrets vedtak i desember er budsjettert med 3,7 kr. i 2009, 4,8 kr. i 2010, 4,7 kr. i 2011, samt 5,8 kr. i Sitat fra økonomiplanen: Økonomiplanen er avbalansert mot avsetting av likviditetsreserve det enkelte år. P.g.a usikkerhet om en greier alle målsettinger i forhold til omstillingsprosjektet er det viktig at kommunen har budsjettert med en reserve hvis forutsetninger i det økonomiske opplegget skulle svikte, jfr. innledende kommentarer. For øvrig vil jeg nevne følgende momenter som kan / vil ha betydning: - Omstillingsprosjektets pkt vedr. fakturering og fakturagebyr er budsjettert med kr ,- i inntekt i Det er neppe realistisk med mer enn kr ,- i økte inntekter, dette p.g.a at det rent teknisk ikke er mulig å splitte faktureringsbeløp. - Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) for 2008 er anslått til 4,7 millioner. - I budsjettdokumentene ble det anslått ca. 8 millioner i regnskapsmessig merforbruk. - Som en følge av negativt regnskapsresultat innenfor området undervisning og oppvekst må det nedbemannes med rundt 10 stillinger fra høsten I budsjettet var det forutsatt ca. 7,5 stillinger. Det foreligger også en viss usikkerhet knyttet til Tjøtta eldresenter. Skal verbalforslaget følges opp med økonomi må det tilføres ca. 2 noe som gjør at de årlige avsetningene reduseres tilsvarende hvert år fremover. - Det er avdekket feil i budsjettet for tjenesten for funksjonshemmede, pleie-og omsorg som netto utgjør ca ,- i behov for økte bevilgninger. - Anslaget på frie inntekter for 2009 er ca. 1.8 millioner lavere enn budsjettert iflg. de siste prognosene fra Kommunenes Sentralforbund. Dette på bakgrunn av at kompensasjon for skattesvikt nasjonalt beregnes i makro og ikke for den enkelte kommune, samt at folketallet er gått ned og inntektsutjevningen beregnes ut fra skatt pr. innbygger. - Folketallet pr. 1. januar 2009 er iflg. publisert statestikk fra SSB , I økonomiplanperioden er det lagt til grunn samme folketall som pr. 1. juli 2008, dvs Rentenivået har gradvis blitt redusert siden i fjor høst. Kommunen har flytende rentenivå på alle sine innlån. Det er budsjettert med 5,5 % rente, mens den flytende 11

12 Sak 6/09 - renten kommunen nå betaler er på i underkant av 4 %. I henhold til kommunens økonomireglement skal det budsjetteres med 10 års fastrente. Denne fastrenten ligger nå på i underkant av 5 %. Strategien til nå har vært at en velger flytende rentetilknytning, foretar avsetting til rentefond når rentenivået er lavt og bruker av rentefondet når rentenivået er høyt. Det legges til grunn at denne strategien følges også framover. Kommunens finansielle stilling er fremdeles svak, jfr. indikatorer som netto driftsresultat, frie fond samt lånegjeld. Oppsummering: Ut fra foreliggende opplysninger kan jeg ikke se at det på nåværende tidspunkt er forsvarlig å øke de årlige driftsutgiftene med rundt 6 millioner kroner. Sett ut fra mitt ståsted vil jeg ikke kunne anbefale dette. Det er også knyttet en viss usikkerhet til om man greier å nå alle økonomiske målsettinger i omstillingsprosjektet. Man bør derfor avvente resultatene av implementeringen av omstillingsprosjektet i økonomiplanperioden, før det tas stilling til en videre utøkning av driftsnivået i kommunen. Konsekvensen av å øke driftsnivået uten å gjøre nødvendige tilpasninger i driften, vil kunne bety store reduksjoner i kommunens basistjenester ( helse og velferd og undervisning ) og / eller at kommunen etter hvert havner på ROBEK- lista. Realisering av badelandprosjektet ligger nå inne i økonomiplanen. Kommunen har gjennom flere år slitt med å finne rom for drift av dette viktige prosjektet, og endelig har vi lykkes slik at realisering av et badeland etter planen skjer i Realisering av badelandprosjektet er et stort løft for Alstahaug kommune, og er etter administrasjonssjefens vurdering det man greier å håndtere inneværende periode. Realisering av et badeland i kommunen har en positiv effekt ikke bare for barn / ungdom og øvrig befolkning i kommunen, men også for befolkningen på Ytre- Helgeland. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Med bakgrunn i kommunes økonomiske situasjon vedtar Alstahaug kommunestyre å ikke videreføre kulturhusprosjektet på nåværende tidspunkt. 2. Kulturhusprosjektet søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan for perioden 2010 / Sandnessjøen, den Edith Holand Administrasjonssjef Formannskapet den : Merknader til saken fremlagt av ordfører Stig Sørra: BADEANLEGG/KULTURHUSPROSJEKT I SENTRUM 12

13 Sak 6/09 Til arbeidsgruppas besvarelse på mandatet gitt av kommunestyret er punktene 1 3 besvart. Punkt 4 er ubesvart. Til punkt 1: Ingen merknader utover at det i perioden fra det opprinnelige grunnlaget for et badeanlegg fra Asplan Viak AS ble utarbeidet og frem til i dag har vært en generell prisstigning i samfunnet. Hvorvidt man kan forvente effekt av finanskrisen er usikkert. Svar på dette kan ikke forventes før anbud fra entreprenører er innhentet. Til punkt 2: a) Ingen merknader. Det statlige regelverket for tilskudd er klart. En søknad om økonomisk tilskudd fra staten kan ikke fremmes for alle andre forhold er klarert. b) Ingen merknader. Til punkt 3: Driftskonseptene for kulturhus og badeanlegget er utarbeidet med bakgrunn i erfaringstal. Det er synliggjort beløp til byggdrift både for kulturhus og badeanlegg. Et tilsvarende beløp bør også synliggjøres for de eiendommer/anlegg som søkes avhendet/inngå i prosjektet. Finanskostnaden for låneopptak på kr ,- er basert på et serielån og det årlige beløpet på kr ca ,- og er gjennomsnittlig årlig kostnad i økonomiplanperiode, dette iht til AK eget økonomireglement. Det 40. året vil gi en kostnad på ca kr ,-. Til sammenligning vil et tilsvarende lånebeløp basert som annuitetslån gi en årlig kostnad på ca kr ,-, men et annuitetslån er totalt sett dyrere enn et serielån. Til administrasjonssjefens kommentarer: Kostnadene til detaljprosjektering faller ikke på AK, men på det ASet som etableres. Videre vil ikke de løpende kostnadene bli påført AK i denne økonomiplanperioden. Det henvises til omstillingsprosjektet og det uttales at AK etter et nedtrekk på kr ,i 2012 vil måtte definere seg som en kommune på nivå C. Dette er feil, riktig nivå er B. I tillegg til beløpet på kr ,- kommer mulig innsparing på skolestruktur. Resultatet av dette arbeidet blir som kjent presentert kommunestyret ila 1. halvår Det stilles tvil om administrasjonen klarer å nå de mål som kommunestyret har satt for omstillingsprosjektet. Eventuelle avvik fra de mål kommunestyret har satt i omstillingsprosjektet skal eventuelt fremmes som egen sak til kommunestyret. Ved å besvare punkt 4 i arbeidsgruppens mandat vil de økonomiske konsekvensen av tiltaket bli vurdert opp i mot dagens økonomiplan. En stor svakhet med administrasjonssjefens kommentar/oppsummering er at ingen samfunnsmessige hensyn er vurdert. Det savnes en vurdering av de samfunnsmessige effektene en realisering av et kulturhus, med de tilleggsfunksjoner som er lagt inn i prosjektet, vil kunne 13

14 Sak 6/09 gi. Vil et moderne bibliotek og en kino, tilpasset dagens krav til universell utforming, gi et bedre tilbud enn det kommunen i dag gir? Vil en realisering at en kultur sal bidra positivt for bo-lysten til kommunens og regionens innbyggere? Videre vil en realisering av et badeanlegg, kulturhus og en utvidelse av hotellet kunne gi ca nye arbeidsplasser. Vil dette gi positive effekter? En vurdering om prosjektet og svarene på disse spørsmålene er i samsvar med de målsettingene som kommunestyret har nedfelt i Kommuneplan for Alstahaug langsiktige strategidel ville være formålstjenelig, og bør medtaes i denne sak når den legges frem for kommunestyret den 18. mars Forslag til innstilling til kommunestyret: 1. Skisseprosjektet for Kulturhus i Sandnessjøen sentrum, utarbeidet av Solem Hartmann AS og Kulturhusplan AS, legges til grunn for det videre arbeidet med kulturhuset. Det arbeidet som per dags dato foreligger anses som tilstrekkelig for å gå videre med prosjektet. Totalkostnaden for prosjektet er satt til 125 millioner kroner og det fremlagte forslaget på fordelingen av kostnaden/finansieringen legges til grunn for det videre arbeidet. 2 Kulturhusprosjektet innarbeides i kommunens økonomiplan for perioden 2010/2013. En synliggjøring av hvilke kostnader som inngår i denne periodens økonomiplan og de fremtidige økonomiplaner søkes synliggjort. 3 Alstahaug kommune oppretter, og får registret, et ideelt aksjeselskap snarest. Det arbeides videre med å finne med investorer etter de skisser som er synliggjort i prosjektet. Vedtekter for selskapet fremlegges for kommunestyret før selskapsstiftelse. 4 Administrasjonssjefen gies fullmakt til å kvalitetssikre dokumentene før hoved-/detaljprosjektering igangsettes. Kulturhusplan AS v/rune Håndlykkes kan leies inn til dette arbeidet ved behov. Kommunestyret ber om å få prosjektet fremlagt til behandling før detaljprosjektering iverksettes. 5 Votering: Administrasjonssjefens innstilling ble satt opp mot ordførerens forslag. Ordførerens forslag ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Representanten Siv Helen Sigerstad (AP) og representanten Tommy Johnsen (FRP) tok forbehold om at saken ikke var partibehandlet. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Skisseprosjektet for Kulturhus i Sandnessjøen sentrum, utarbeidet av Solem Hartmann AS og Kulturhusplan AS, legges til grunn for det videre arbeidet med kulturhuset. Det arbeidet som per dags dato foreligger anses som tilstrekkelig for å gå videre med prosjektet. Totalkostnaden for prosjektet er satt til 125 millioner kroner og det 14

15 Sak 6/09 fremlagte forslaget på fordelingen av kostnaden/finansieringen legges til grunn for det videre arbeidet. 2. Kulturhusprosjektet innarbeides i kommunens økonomiplan for perioden 2010/2013. En synliggjøring av hvilke kostnader som inngår i denne periodens økonomiplan og de fremtidige økonomiplaner søkes synliggjort. 3. Alstahaug kommune oppretter, og får registret, et ideelt aksjeselskap snarest. Det arbeides videre med å finne med investorer etter de skisser som er synliggjort i prosjektet. Vedtekter for selskapet fremlegges for kommunestyret før selskapsstiftelse. 4. Administrasjonssjefen gies fullmakt til å kvalitetssikre dokumentene før hoved-/detaljprosjektering igangsettes. Kulturhusplan AS v/rune Håndlykkes kan leies inn til dette arbeidet ved behov. 5. Kommunestyret ber om å få prosjektet fremlagt til behandling før detaljprosjektering iverksettes. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. 15

16 Alstahaug kommune Sak nr.: 73/08 44/08 12/09 7/09 Behandlende organ i saken: Fast utvalg for plansaker Fast utvalg for plansaker Fast utvalg for plansaker Kommunestyret Dato: Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 06/1160 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: L12 SAK: 2. GANGS BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR GNR. 21 BNR. 3 AUSTBØ I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til bestemmelser, datert Forslag til plankart (nedfotografert), datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 06/1160 III Saksutredning: Saken gjelder 2. gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for gnr. 21 bnr. 3 på Austbø. Planutvalget vedtok i møte å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med endringer som gjennomføres før ettersyn. Høringsperioden har vært fra til Under offentlig ettersyn fremmet fylkesmannen innsigelse til planen. Planutvalget behandlet saken , sak 73/08 og fattet vedtak om å ta innsigelse til følge. Det ble i tillegg foretatt mindre vesentlige endringer i bestemmelser for å imøtekomme en del av de øvrige innspillene. I tillegg ba planutvalget administrasjonen ta kontakt med Bioforsk for å avklare eventuell forekomst av Dynejordtunge i planområdet. Det er registrert forekomster av Dynejordtunge innenfor planområdet, disse blir ikke berørt av ny utbygging, og ligger i område avsatt til friluftsformål med åpning for beitebruk. Det er også funn av andre rødlista sopparter innenfor planområdet, men disse blir heller ikke berørt av utbygging. Området er imidlertid vurdert som spesielt rike og er høyt prioritert i kartlegging av lyngheiene på i Austbømarka og på Blomsøy. Planområdet vil trolig bli anbefalt som nasjonalt viktig kulturlandskap, og deler av dette har spesielle botaniske verdier. Med bakgrunn i at området er helt spesielt, bør det sikres at tomtene 1-3 ikke kommer i 16

17 Sak 7/09 konflikt med freda plantearter. Det foreslås derfor en tilleggsbestemmelse som skal sikre at utbygging ikke kommer i konflikt med eventuelle verneinteresser. Fylkesmannen har i brev av på bakgrunn av planutvalgets vedtak, trukket innsigelsen og opplyser at kommunen nå kan egengodkjenne planen. Tiltakshaver er informert om de foreslåtte endringene. Planforslaget slik det foreligger etter oppdatering i forhold til innspill og innsigelse legger til rette for utvidelse av eksisterende bebyggelsesplan for gnr. 21 bnr. 3 på Austbø ved at hele parsellen tilhørende gnr 21/3 reguleres, og at det derigjennom gis muligheter for etablering av ytterligere 3 tomter (nr 1-3) utover de 5 som allerede er godkjent i gjeldende plan. Felles naustområde og parkeringsplass er justert. Øvrige endringer gjelder etablering av gangvei, utvidelse av friluftsområder og oppdatering av bestemmelser. Det vises til sak 73/08 for nærmere oversikt over behandling av innspill til saken. Endringer til 2. gangs behandling er som følger; Plankart: - Tomt 1 og 8 på planforslag, datert , tas ut, ny nummerering av tomter - Fellesområde tiltenkt naustbebyggelse markeres med N - Byggegrense på 15 meter fra senterlinje fv 144. tegnes inn. Bestemmelser: 2 Byggeområder Første ledd tilføres; Før byggetillatelse gis på tomtene 1-3 skal det fremlegges dokumentasjon på at evt. rødlista arter ikke blir direkte berørt. Siste setning vedr. inngjerding tilføres; Gjerder skal ikke være til hinder for at tamrein kan trekke over området eller beite i friluftsområdet. Utnyttelsesgrad angis som BRA. 3 Spesialområder tilføres følgende; Friluftsområdet skal kunne benyttes som beiteområde for husdyr og tamrein. 4 Felles gangareal. Første setning erstattes med; Gangareal er felles for alle tomter innenfor planområdet. Det tilføres at gangvei kan opparbeides med maksimal bredde på 2 m 4 Felles naustområde N endres til følgende; På området tillates oppført naust/båthus for hytter innenfor området. Bebyggelsen kan oppføres i inntil 1 etasje. Maksimal gesimshøyde er 3 m og maks mønehøyde er 5 m. Generelt for høydefastsettelse er at høydene skal måles fra gjennomsnittelig terreng. Tillatt bruksareal BRA for området er 240 m2. Det kan totalt oppføres 8 naust. Før søknad om byggetillatelse behandles skal det foreligge en samlet plan for utbygging av området. Endringene er innarbeidet i det foreliggende planforslaget datert IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 vedtar kommunestyret privat forslag til reguleringsplan for gnr. 21 bnr. 3 med mindre vesentlige endringer slik dette framkommer på plankart og bestemmelser datert

18 Sak 7/09 Sandnessjøen, den John Mardal Arealplanlegger V Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Sektorleder VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Edith Holand administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Sektorleder Bjørn Frammarsvik orienterte. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 vedtar kommunestyret privat forslag til reguleringsplan for gnr. 21 bnr. 3 med mindre vesentlige endringer slik dette framkommer på plankart og bestemmelser datert Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. 18

19 Alstahaug kommune Sak nr.: 8/09 Behandlende organ i saken: Kommunestyret Dato: Saksbehandler: Evy Hesjedal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunstyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 09/465 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 250 SAK: REVIDERT KOSTNADSSAMMENSTILLING OG FINANSIERINGS- OG FREMDRIFTSPLAN FOR HELGELAND LOGISTIKKSENTER Saksutredning Revidert kostnadssammenstilling og finansierings- og fremdriftsplan for utviklingen av Helgeland Logistikksenter. 1. Innledning 1.1 Saksdokumenter (vedlagt): Revidert kostnadssammenstilling og finansierings- og fremdriftsplan for utviklingen av Helgeland Logistikksenter. 1.2 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0023/06 fra møte den (Behandling av 1 byggetrinn samt finansieringsplan) Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0051/06 fra møte den (Behandling av Forretningsplan) Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0046/08 i møte den (Godkjennelse av finansiering av industri kai 1, 2. byggetrinn) Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0061/08 i møte den (Behandling og godkjennelse av finansiering av hovedveg og VA- anlegg) Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0066/08 i møte den (Ferdigstillelse av elektroinstallasjoner i det offentlige terminalområde K1) 19

20 Sak 8/ Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0067/08 i møte den (Behandling og godkjennelse av byggetrinn 3 - kai 2) Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0068/08 i møte den (Behandling og godkjennelse av byggetrinn 4 - Klargjøring av område I2 og K2) Innledning - Forretningsplan - revisjon Kommunestyret fattet i forbindelse med k.sak 46/08 _ Finansiering av industri- kai 1, 2. byggetrinn - Helgeland Logistikksenter - under pkt. 3, følgende vedtak:. 3. Kommunestyret vedtar å øke låneopptaket med 3,5 MNOK, totalt 20 MNOK til grunnlagsinvesteringer knyttet til 2. byggetrinn, Kai 1- kaianlegg 80 m, og med avdragstid på 30 år. Forretningsplanen for Horvnes og prosjektregnskapet for Helgeland Logistikksenter legges frem for kommunestyret i forbindelse med budsjettarbeidet- budsjett Jeg beklager at jeg ikke maktet å legge frem en revidert forretningsplan for havnestyret og kommunestyret innen den frist for dette arbeid som kommunestyret satte i møtet I forbindelse med BPs anbudsutlysing ultimo 2008 for basefunksjoner knyttet til Skarv, har havnefogden hatt betydelig arbeid med funksjons- og avtaleavklaring med baseselskap som ønsker å etablere seg på Helgeland Logistikksenter for å kunne konkurrere om kontraktene i tilknytning til Skarv-/Idunutbyggingen. Anbudsfristen BP satte var BPs anbudsutlysing samt klargjøring av kaier og landareal som operatørselskapene etterspør i denne forbindelse, har medført et forsert arbeid for å kunne ferdigstille opparbeidelsesplaner samt foreta anbudsutlysinger med tilhørende kontraktsinngåelser. Alstahaug Havnevesen KF har ferdigforhandlet forslag til utbyggingsavtaler som vil gi mulighet for å ferdigstille offentlige hovedanlegg i den takt BP etterspør. På denne bakgrunn har jeg dessverre ikke maktet å ferdigstille en revisjon av forretningsplanen slik kommunestyret etterspør. Jeg vil legge til grunn i mitt videre arbeid at et slikt forslag til revisjon vil kunne forelegges kommunestyret i planlagt møte Bakgrunn Alstahaug kommunestyre vedtok i sak 0051/06 i møte den Forretningsplan for Helgeland Logistikksenter, sitat: Kommunestyret legger til grunn for sine beslutninger tidligere vedtak i denne saken. Kommunestyret vedtar den fremlagte forretningsplan som det 20

21 Sak 8/ overordnede planleggings- og styringsdokument for utvikling av Helgeland Logistikksenter. Kommunestyret legger til grunn for sitt vedtak at: forretningsmessige prinsipper skal gjelde for utvikling og drift av logistikksenteret Forretningsplanen skal være et levende dokument, i den forstand at den jevnlig bør revideres og justeres i tråd med de erfaringer som gjøres i utviklingen av Logistikksenteret Kommunestyret vedtar å delegere til styringsgruppen myndighet til å foreta løpende revisjon og fatte vedtak om mindre vesentlige justeringer og endringer i forretningsplanen som følge av erfaringer som gjøres underveis i utviklingsprosjektet. I de saker styringsgruppen fatter vedtak i henhold til delegert myndighet, skal vedtaket refereres for kommunestyret i første møte etter at vedtak er fattet Vedtatt forretningsplan inneholder kostnadssammenstilling og finansierings- og fremdriftsplan for første utbyggingsfase (9 byggetrinn) som omfatter tilskuddsberettigede tiltak i forbindelse med utvikling av offentlige hovedanlegg. Vedtatte planer legger opp til en trinnvis utbygging i perioden 2006 til Rekkefølge og fremdrift av de ulike byggetrinnene var basert på den kunnskap som forelå om behov, og ut fra en overordnet målsetning om å utvikle området i naturlige byggetrinn som kunne utløse gunstige fylkeskommunale utviklingstilskudd. Totalkostnad for hovedanleggene ble beregnet til kr. 149,4, fordelt med kr. 55,5 på oppgaver som Alstahaug kommune har ansvar for, og kr. 93,9 for oppgaver Alstahaug Havnevesen KF har ansvar for. I finansieringsplanen er det lagt opp til 57.9 kr. i tilskudd fra Nordland fylkeskommune (40 % av tilskuddsberettigede kostnader). I henhold til vedtatt fremdriftsplan ble da årlige investeringer: År Alstahaug kommune Alstahaug Havnevesen KF ,8 7,8 6,2 2,2 16,0 12,1 10,4 20,2 15,1 6,7 9,1 11,4 1,3 25,9 4,2. I ettertid er det meldt inn krav og behov fra oljeselskapet BP samt relevante næringslivsaktører som, for å kunne møte disse, nødvendiggjør en forsering av utbyggingen av Helgeland Logistikksenter. Eksempelvis har oljeselskapet BP satt som betingelse for utlysing og tildeling av basefunksjoner for feltet Skarv/Idun (anbudsfrist ) at operasjonell drift er i gang fra og med 1. januar BP har orientert om at de planlegger å tildele oppdrag med oppbygging og drift av basefunksjonene for feltet Skarv/Idun innen utgangen av mars Aktører som Helgelandsbase Eiendom AS og ASCO Norge AS har på bakgrunn av dette fremstilt krav til Alstahaug Kommune og Alstahaug Havnevesen om å fremskynde ferdigstillelsen av relevante offentlige hovedanlegg på Helgeland Logistikksenter. 21

22 Sak 8/09 For å sikre at Helgeland Logistikksenter kan møte og tilfredsstille de behov og krav som oljeselskapet BP samt sentrale og relevante næringsaktører har fremsatt, er det behov for å forsere gjennomføringen av de ulike byggetrinnene som omhandler de offentlige hovedanleggene på Helgeland Logistikksenter. 1.5 Kontakt med Nordland fylkeskommune Alstahaug Havnevesen KF og Nordland fylkeskommune gjennomførte et arbeidsmøte der alle kjente forhold knyttet til utvikling av Helgeland Logistikksenter ble tatt opp og drøftet. Denne saken - revidert kostnadssammenstilling, finansieringsog fremdriftsplan - fremmes på bakgrunn av dette møtet og i forståelse med fylkeskommunen. Sakens er utarbeidet for å imøtekomme de krav og behov som er signalisert av næringslivet på bakgrunn av BPs aktivitetsplan. I finansieringssøknaden som første gang ble innsendt til fylkeskommunen var det forutsatt at klargjøringen av Helgeland Logistikksenter skulle strekke seg over tidsperioden Den reviderte finansierings- og fremdriftsplan legger opp til en ferdigstillelse av hovedanlegg innen 2011 der det meste er klargjort i løpet av Det vil si en betydelig forsering i forhold til de opprinnelige planer. Dette kan få konsekvenser for det omfang fylkeskommunen evner å ta del i finansieringsmessig. 2. Status i utviklingen av Helgeland Logistikksenter For nærmere informasjon, se skisse under som viser de ulike utbyggingselementene 22

23 Sak 8/09 1. Byggetrinn 1 Avkjøring fra Rv 17, forsterkningslag vei B-D, omlegging av el/telekabler i K1, etablering av sjete E-F og grovplanering av offentlige arealer i terminalområde K1samt utsprengning og utlasting av grøfter for offentlige hovedanlegg (el/tele og VA) i terminalområde K1 er ferdigstilt i 2008, med unntak av noen mindre arbeider som ferdigstilles 1. kvartal Byggeregnskapet for byggetrinn viser at dette byggetrinnet vil gå med et overskudd i størrelsesorden 2,5-2,8 MNOK. Løpende prosjektstyring og kontroll underveis har muliggjort et positivt prosjektresultat i forhold til de kontrakter som er inngått. På denne bakgrunn og på bakgrunn av arbeidsmøte med Nordland fylkeskommune då. redegjort for under pkt. 5 foran, vil vi tilrå at hovedanlegg el-/teleanlegg, tidligere byggetrinn 3,4 og 6 med beregnet ferdigstillelse i 2011, nå finansieres under byggetrinn 1 som delbyggetrinn 1.2. Det må søkes om fylkeskommunal godkjennelse av denne forserte utbygging. Ettersom dette ikke medfører at de totale kostnader for tilskuddsgrunnlaget endres, har vi forventninger om at dette kan godkjennes av fylkeskommunen. I motsatt fall blir tilskuddet som det er gitt tilsagn om i tilknytning til byggetrinn 1 å bli redusert med %. 2. Byggetrinn 2 Kai 1 er påbegynt, og skulle i henhold til inngått kontrakt ferdigstilles ved årsskiftet 2008/2009. Forsinkelser hos entreprenøren på grunn av problemer med uttak av nisjer for kaipilarer under vann, medfører at kai 1 først forventes ferdigstilt i april

24 Sak 8/09 3. Nytt byggetrinn 3 - Ferdigstillelse av hovedanlegg; hovedvei, VA- anlegg, el/tele, elektro i K1 samt terminalområde for kai nr. 1 er planlagt utført og ferdigstilt i Byggetrinn 3.1 som omhandler forsert utbygging og finansiering av hovedvei D-E samt VA- anlegg i vedtatt forretningsplan er behandlet og godkjent av Alstahaug kommunestyre (sak 0061/08), og er under utførelse i regi av Alstahaug kommune. Bassengtappeledning (del av opprinnelig byggetrinn 3) samt høydebasseng (opprinnelig byggetrinn 9) utgår da det per dato ikke anses å være behov for disse anleggene. Byggetrinn 3.2 som omhandler ferdigstillelse av elektroinstallasjoner i terminalområde K1 er behandlet og vedtatt av Alstahaug kommunestyre (sak 0066/08). Anbudsmateriell er under utarbeidelse, og anbudsutlysing planlegges i månedsskiftet februar/mars Byggetrinn 3.3 som omfatter ferdigstillelse av terminalområde for kai nr. 1, legges frem for behandling i Alstahaug kommunestyret som egen sak, der utførelsen naturlig bør samkjøres med hovedvei og VA-anleggene i regi av Alstahaug kommune, da disse hovedanleggene skal lokaliseres i samme trasé og grøftesystem. Byggetrinn 3.4 som omfatter etablering av et ISPS-område (International Ship and Port Facility Security) vil også bli fremmet for behandling i Alstahaug kommunestyre som egen sak. ISPS-anlegget var i de opprinnelige planer lagt opp til å bli ferdigstilt under byggetrinn 5 i Men forsert krav til ferdigstillelse av hovedanlegg, kai, veg og tekniske anlegg, gjør at ISPS-anlegget må på plass i inneværende år. 4. Nytt byggetrinn 4 - Klargjøring av industriområde I2 og offentlig område K2 er behandlet og vedtatt av Alstahaug kommunestyre (sak 0068/08). Denne utbygging av opprinnelig planlagt å bli ferdigstilt etter Det er gjennomført anbudsutlysing, og kontraktstildeling for opparbeidelse av område I2 og K2 planlegges gjennomført primo mars 2009, med umiddelbar oppstart av anleggsarbeidene. Alstahaug Havnevesen KF har i denne forbindelse inngått avtale om bortfeste av store deler av sine eide arealer i område I2. Dette byggetrinnet er ikke omtalt i vedtatte forretningsplan og finansieringsplan, men er medtatt i revidert forslag til kostnadssammenstilling, finansierings- og fremdriftsplan. 5. Nytt byggetrinn 5 - kai 2 er behandlet og vedtatt av Alstahaug kommunestyre (sak 0067/08). Anbudsmateriale er under utarbeidelse. 6. Byggetrinn 6 omfatter videre ferdigstillelse av terminalområde for kai nr. 2. Finansiering og gjennomføring av dette delprosjekt er ennå ikke fremlagt for behandling i Alstahaug kommunestyre. Nytt byggetrinn 6 - omfatter også ferdigstillelse av hovedvei A-B og B-D. Finansiering og gjennomføring av disse delprosjektene er vedtatt av Alstahaug kommunestyre i sak nr. 0067/ Område I1 er solgt fra Alstahaug Havnevesen KF til Helgelandsbase Eiendom AS. En eventuell fremtidig videre utbygging av omrammingsjete vil dermed skje i regi av 24