Handlingsplan mot mobbing

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing

2 Definisjon: HVA ER MOBBING? Mobbing er når en eller flere personer undertrykker en person fysisk og/eller psykisk, gjentatte ganger, over tid. Mobberen prøver å heve sin posisjon ved å nedverdige andre i miljøet rundt seg. Det er ofte en tynn balansegang mellom hva som kan se ut som mobbing og hva som er erting. Skjemaet nedenfor kan tydeliggjøre forskjellen. ERTING Erting er vennskapelig moro, der hensikten er god. En kan se erting i forbindelse med forelskelse/kjærlighet, men også vennskapelig tull og kos, ofte ønsket av begge parter. Erteren uttrykker et ønske om delaktighet i en sosial prosess. - En gang/kortvarig - En mot en/like sterke - Tilfeldig - Ufarlig - Ubevisst - Sosialisering Ønske om SAMHANDLING MOBBING Mobbing er ondsinnet, og hensikten er å volde skade psykisk eller fysisk. Mobbing er uønsket av den ene parten. Mobberen ønsker ved hjelp av undertrykking og overmakt å framheve sin egen posisjon. - Mange ganger/langvarig - Mange mot en/overmakt - Planlagt/systematisk - Skader - Bevisst - Isolering Ønske om UTESTENGING Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

3 3 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Overordnet mål: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Matteus 6:12 Mål: At alle elever trives og opplever et trygt og godt skolemiljø, og at skolen tar ansvar for å forebygge og stoppe mobbing. Klassemøter Virkemidler til forebygging av mobbing Viktige tema: Gjennomgang av de fire mobbereglene i klassene. Vi skal ikke mobbe andre Vi skal forsøke å hjelpe dem som blir mobbet Vi skal være sammen med elever som lett blir alene Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til en voksen på skolen og hjemme. (Gjelder hvis en selv blir mobbet også.) Hvor går grensen mellom sladder og det å ta ansvar ved å si fra om mobbing og ordne opp som medelev? Mobbeofferet og alle andre skal vite hva som skjer når de sier ifra. De skal oppleve at det er trygt og riktig å si ifra. Det er viktig at alle klasser hver høst utarbeider klasseromsregler der følgende tre områder er vektlagt: oppførsel, orden og arbeidsinnsats. Disse reglene bør være slik at skolens, klassens, lærerens og den enkelte elevs interesser balanseres så godt som mulig. Det kan også være aktuelt å sette opp regler for konsekvenser av brudd på klassens regler. Det kan være positivt å presentere/drøfte klasseromsreglene på første foreldermøte om høsten. Mål for klassereglene Elevene skal vite forskjellen på ondsinnet plaging og godsinnet erting. Elevene skal lære hva empati betyr, og de skal kunne sette seg inn i andres følelser. De skal lære seg at andre eier sine følelser og akseptere at andre kan synes at noe er ubehagelig eller vondt. Vi reagerer ikke alle likt. Vi ønsker at tilskuerne skal ta avstand i fra ondsinnet plaging og mobbing. Det innebærer at de sier i fra og/eller henter hjelp når de ser at noen blir plaget. Når noen spør om å få være med på leken, er det et mål at alle elevene svarer ja. Selv om det innebærer at de må endre på planene sine eller utsette noen behov.

4 4 Elevsamtaler Elevsamtalen er et godt verktøy for å ta opp personlige spørsmål og er en god arena for veiledning både faglig, sosialt og åndelig. Dette skal gjennomføres minst en gang pr halvår med hver enkelt elev. Jf Forskrift til Privatskolelova 3-11, 3. ledd. I alle elevsamtaler ved skolen skal lærer stille spørsmål om trivsel og mobbing. Elevens svar skal dokumenteres av lærer. Teamarbeid Teamarbeidet skal utvikle et åpent og konstruktivt team rundt klassen. Ulike lærere har forskjellige definisjoner og krav til hva et godt arbeidsklima innebærer. Alle klassens lærere må kunne enes om et sett av klasseregler som alle er villige til å gjennomføre konsekvent. Dersom dette skal kunne gjennomføres, bør det avholdes minst to klasselærerråd om klassen. Datoer for klasselærerråd legges ved årets start av ledelsen. Refleksjon Først kan man gi elevene tid til selv å tenke over et gitt tema uten å måtte si noe om det. For eksempel: Hva er mitt ansvar i klassen? Har jeg overkjørt/vært ekkel mot noen i dag? Kan/bør jeg si noe om det, be om unnskyldning? Har jeg opplevd noe urettferdig i klassen/skolemiljøet i dag? Gjorde jeg i så fall noe? Tok jeg ansvar? Aksepterer jeg at andre har lov til å være som de vil, ikke som jeg vil? Bør brukes i samhandling med klassesamtale/elevsamtale. Rollespill Rollespill kan trene elevene i å sette seg inn i en annens situasjon og utvikle empati. Metodiske forslag for dette finnes i eget vedlegg til planen. Klassesamtale, elevsamtale og klasselærråd er obligatoriske virkemidler, de andre virkemidlene kan brukes etter behov. God klassestart på høsten Fadderordning. Fra og med høsten 2012 er elever på 6. trinn er faddere for 1. trinn. Fortsetter til og med 8. trinn (for 3. trinn). Dette evalueres i juni Førskoledag. 6. trinn møter førskolebarna samlet. Bli kjent-dag cirka 14 dager etter skolestart. Høstaktivitetsdag fredag før høstferien for hele skolen med grupper på tvers av klasser og trinn. Spesielt tiltak for 8. trinn som er nye på u-trinnet. Friluftstur i kroppsøvingsfaget legges til de to første ukene etter skolestart om høsten for trinn. Vakt- og tilsynsordninger Lærere som har inspeksjon skal: bruke vest være raskt ute ha et våkent øye for hva som skjer bry seg om elevene og ta dem på alvor melde fra til kontaktlærer og ledelsen om episoder som er bekymringsfulle etterlyse eventuelle manglende medvakter ved vaktbytte, og sjekke at en blir avløst betjene sine respektive områder/soner.

5 5 Faglig oppdatering av personalet Faglig oppdatering av personalet skjer i plenum og/eller på team månedlig. F. eks gjennomgang av rollespill, klassemøteledelse, gjennomgang av elever som må følges opp, osv. Kan være korte samlinger på 20 min. Kurs og etterutdanning ivaretas gjennom utarbeidelse av årlige virksomhetsplaner og etter lærernes behov. Eksterne kursholdere på årlige fellesforeldremøter på høsten for alle foresatte ved skolen. Dette planlegges av ledelsen på våren i samarbeid med FAU. Samarbeidsrelasjoner skole hjem Samarbeidsavtale mellom hjem og skole som signeres ved aksept av skoleplass. Kontakt med hjemmet ved behov Utviklingssamtaler 2 ganger årlig. Klasseforeldermøter 2 ganger årlig Storforeldermøter/trinnforeldermøter årlig i samarbeid med FAU Informasjon til foreldre og skolemiljø om handlingsplan mot mobbing. En handlingsplan forplikter. Den skal derfor gjennomgås rutinemessig på følgende måte: For elevene i elevråd og et klassemøte tidlig i skoleåret (elevrådsrepr og kontaktlærere) For lærere og andre tilsatte ved skolestart og i januar (rektor/inspektør) Planen nevnes for foreldrene på foreldermøtene på høsten (kontaktlærere/skoleledelse) Planen vises frem for representantene i FAU på høsten (FAU-leder) Planen skal ligge tilgjengelig på skolens hjemmeside og læringsplattform It s Learning. Prosedyre ved mistanke om mobbing 1. Undersøk Ved mistanke om mobbing skal læreren samle inn så mye informasjon/dokumentasjon som mulig. Dette gjør man ved å snakke med den som blir mobbet, med elever, den som mistenkes for mobbing, andre lærere, foresatte og ved å sjekke i elevmappen. Det er viktig å ikke skape rykter og stress mens man undersøker. Det er viktig at informasjonsjakten ikke kan føres tilbake til en bestemt person. Det kan derfor lønne seg å stille generelle spørsmål først til flere personer, og på den måten skaffe seg flere kilder. Selvfølgelig må læreren kunne garantere anonymitet til de som gir ut opplysninger. Når man skal snakke med foresatte er det viktig at man ikke skaper unødvendig stress ved å snakke om en potensiell mobbesituasjon. Snakk heller om trivsel/mistrivsel på dette stadiet. Skaff deg informasjon om mobbingen i denne rekkefølgen: a) spør den som blir mobbet. b) spør noen voksne som kan ha sett / kjenner til mobbingen. c) spør andre elever (helst uten å forsterke problemet / avsløre offeret.)

6 6 2. Samtale med den som blir mobbet Dersom det viser seg å være en mobbesak, skal man gjennomføre individuelle samtaler med både den som mobber og den som blir mobbet. Disse to skal aldri behøve å snakke sammen eller sitte og vente på samtale i samme rom. Samtalen med den som blir mobbet skal være strukturert: - Fortell den som blir mobbet hva samtalen skal handle om (dempe stress) - Gi den som blir mobbet emosjonell støtte og forsikre vedkommende om at mobbingen skal stoppes. - Fortell den som blir mobbet hva du skal gjøre for å stoppe mobbingen. - Sørg for at den som blir mobbet lover å informere om eventuelle nye episoder med en gang. - Avtal nytt møte. Det er viktig å presisere at vi (voksne på skolen) kommer til å følge nøye med mobberen og at vi kommer til å sette i verk tydelige konsekvenser dersom forbedring ikke skjer. Den som følger opp saken skal ha jevnlige samtaler med den som blir mobbet. 3. Dokumentasjon Når situasjonen er definert som mobbing skal saken, samtalene og tiltakene registreres i eget skjema. (Se under.) I tillegg skal man informere ledelsen. Rektor fatter og signerer alle enkeltvedtak i mobbesaker. 4. Stoppe Mobbing (samtale med mobber). Gjennomfør en samtale med mobberen(e) og still følgende spørsmål: Hva har skjedd? Når hendte det? Hva skjedde rett før situasjonen oppstod? Hvem gjorde hva? Uansett om mobberen innrømmer forholdet eller ikke, skal du gjøre det klart at vi ikke aksepterer mobbingen. Vi kommer til å sette inn konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører umiddelbart. Det er også viktig å poengtere at vi kommer til å følge med for å sjekke at det faktisk blir slutt på mobbingen. Avtal møte for ny samtale Tips: - Ikke spør om hvorfor. Det setter kun i gang følelser, sjikanering av offeret eller inviterer til å konstruere unnskyldninger for ugjerningen. - Ikke ta med/legg vekt på hendelser som er særlig eldre enn et par uker. Mobberen bryr seg ikke om dem lenger og vil ikke ta de alvorlig. - Ikke kontakt foreldrene med en gang. Sørg for at du først har god oversikt over situasjonen og en plan for hvordan mobbingen skal stoppes (er stoppet). - Sørg for at alle som kommer med opplysninger blir beskyttet og forblir anonyme. Dette gjelder spesielt offeret. Hevnaksjoner forekommer ofte og skolen er helt avhengig av at elevene stoler på at lærerne kan ta vare på dem.

7 7 5. Kontaktlærer informer foresatte til alle involverte Foresatte bør få nøktern informasjon om: - Hva som har skjedd. - Hva har blitt gjort. - Hva forventes av foreldrene i denne situasjonen. - Hva forventes av elevene i denne situasjonen - Hvordan skolen har planlagt å takle situasjonen i tiden fremover. Enkeltvedtak som fattes, sendes til foresatte til den som blir mobbet. Foresatte opplyses om klageadgang og frister. De signerer og godtar eller godtar ikke skolens vedtak. 6. Konsekvenser ved mobbing Det er vanlig å gi en advarsel først og sette inne konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører. Noen ganger kan det være fordelaktig å sette inn konsekvenser med en gang. Dette gjelder i situasjoner hvor man mistenker at mobberen ikke tar saken alvorlig, at man må skjerme offeret, eller at saken har pågått så lenge at den er blitt en viktig del av mobberens rolle/identitet. Dersom flere har prøvd å løse saken før deg kan det også være en god grunn til å sette inn konsekvenser umiddelbart. Konsekvenser kan være: Nivå 1 Timeout i friminutt. Dvs være inne med lærertilsyn. Mobberen kan miste et privilegium eller aktivitet Konsekvenser i hjemmet etter avtale med foresatte Eleven går inspeksjon med lærer Elev må melde seg til lærer x antall ganger i friminutt. Brev og telefon hjem Møte med skolens ledelse og kontraktskriving Nivå 2 Parade (mobberen må starte tidligere på skolen, slik at offeret ikke plages på skoleveien.) Gjensitting (mobberen må sitte igjen slik at offeret ikke plages på hjemveien) Foreldre til stede på skolen Klassebytte Nivå 3 Konfliktrådet og/eller helsesøster kobles inn Kontakte PPT-Pedagogis-psykologisk tjeneste Ved svært alvorlige hendelser og kun etter avtale med ledelsen; bekymringsmelding til barnevernet Midlertidig klassebytte for mobberen Permanent klassebytte for mobberen Mobberen får undervisning utenfor klassen i en periode Mobberen får hjemmeundervisning i en periode Nivå 4 Skolebytte for mobberen Kontakt med politiet

8 8 Rapportskjema for mobbesaker ved Grunnskolen Oslo Kristne Senter Arkiv/saksnr. Dato Saksansvarlig HENVENDELSER VEDR. DET PSYKOSOSIALE MILJØET Enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 9a-2 Melders navn Elev Foresatt Ansatt Andre Henvendelsen gjelder Daglig leders vurdering Umiddelbare tiltak Vedtak Videre saksgang Konklusjon Endringer settes i verk umiddelbart Sak fremmes for skolestyret Endringer settes ikke i verk, henvendelsen registreres i rapport til skolestyret. Vedtak kan ankes i henhold til Forvaltningsloven Kap. 6 Dato: Rektor: Vi er informert om vedtaket og godtar/godtar det: Dato: Foresatt:

9 9 MOBBEUNDERSØKELSE Metodiske føringer for de forebyggende tiltakene (kun for lærere) Elevundersøkelsen gjennomføres for hele skolen fom 5. trinn i april hvert år. Ledelsen avgjør hvilke uker undersøkelsen skal gjennomføres. Elever på trinn gjennomfører en tilpasset trivselsundersøkelse i mai og november årlig. Inspektør/sosiallærer er ansvarlig for undersøkelsen. Det skal være en fast ekstra voksenperson tilstede i alle klasser under undersøkelsen. Kontaktlærer gjennomgår spørsmålene i undersøkelsen med elevene på forhånd. Alle lærerne og elevrådet skal ha sett spørsmålene på forhånd. Inspektør/sosiallærer bearbeider resultatene. Inspektør har ansvar for presentere resultatet for personalet når rapportene fra Utdanningsdirektoratet og skolens rapporter er klare tidlig på høsten. Kontaktlærer opplyses om klassens resultat før den legges fram for hele personalet. Trivsel er diskusjonstema på foreldremøtene på høsten. Hvis resultatet i en klasse er svært negativt, tas mobbing som tema opp i et eget foreldremøte. Resultatet presenteres for styret, elevrådet og FAU. KONTINUITET OG ANSVAR Ansvarskjede på skolen Gjennomføring av forebyggende tiltak må skje på alle klassetrinn. ALLE (i teamet rundt klassen) har ansvar. Bruk av tolærer/assistenter til observasjon. Dersom en mobbesak oppstår, må klasselærerne diskutere hvem som skal ta samtalene. Den som først får en henvendelse eller gjør observasjoner av mobbing, er ansvarlig for å registrere dette i henvendelsesskjemaet. (Annet sted i planen). Ved behov kan sosiallærer/inspektør trekkes inn. Skolens administrasjon informeres om mobbetilfeller, men går ikke aktivt inn i første fase av arbeidet. Rektor holdes løpende orientert via inspektør/sosiallærer. Rektor godkjenner og signerer alle enkeltvedtak vedr. det psykososiale miljøet. Årsplan for arbeid mot mobbing Revisjon av mobbeplanen høsten 2011 av komité bestående av en fra ledelsen, to lærere, to foresatte og to elever. Presentasjon i ledelsen januar Presentasjon for hele personalet januar Presentasjon i elevråd, FAU og styret innen mars Årlig revisjon av planen hvert 3. år. Ledelsen leser planen årlig og avgjør om revisjon er nødvendig oftere.