Tittel FORSTUDIE TROMS OG FINNMARK I FORBINDELSE MED NEO II 1.0

Transkript

1 Tittel FORSTUDIE TROMS OG FINNMARK I FORBINDELSE MED NEO II Forfatter(e) Ellen Brox Sigurd Sjursen Oppdragsgive Troms Fylkeskommune Oppdragsgivers Ref Bjørn Berg ISSN ISBN Dokumentnr 14/2005 Dokumenttype IT-Rapport Tilgjengelighet Åpen P7 Prosjektnavn Prosjektnr 363 Dato Versjonsnr 1.0 Antall sider 8 Emneord Noter Distribusjon Oppdragsgiver Rapportsensor Faglig ansvarlig Lars K. Vognild Resymé

2 Innhold 1 INNLEDNING HVA VILLE VI MED FORPROSJEKTET? HVORDAN VI HAR GÅTT FREM TEKNOLOGIMILJØER OG SAMTALER MILJØER OPPSUMMERING AV SAMTALENE KONLUSJONER OG OPPSUMMERING VEDLEGG - NÆRINGS- OG FORSKNINGSPARKER I TROMS OG FINNMARK HERMETIKKEN NÆRINGSHAGE HAMMERFEST NÆRINGSHAGE KIRKENES NÆRINGSHAGE HALTI NÆRINGSHAGE MÅLSELV NÆRINGSHAGE SENJA NÆRINGSHAGE FORSKNINGSPARKEN I TROMSØ ANNET...8

3 1 INNLEDNING I Nord-Sverige og Nord-Finland har man definert poliser dvs. geografiske clustre med teknologimiljøer - og et fungerende nettverk mellom disse. Norge var med i et interregprosjekt, NEO (Northern Enterprise Operations), for å knytte seg opp mot dette nettverket. Man har ikke klart å få norske miljøer aktivt med i dette samarbeidet, bortsett fra IT-forum i Bodø. En oppfølger, NEO 2, er nå i gang, men Norge er ikke med, bortsett fra Bodø. Troms fylkeskommune ønsker å vite om det er noen teknologi-miljøer eller clustre som kunne tenke seg å delta i et slikt nettverk fra Troms og Finnmark. og har bedt Norut IT se på mulighetene for dette gjennom et forprosjekt. En rekke miljøer i fylket er blitt kontaktet i løpet av høsten Noen av disse var med i NEO 1, noen var det ikke. En overordnet konklusjon synes å være at det nok er en viss interesse for en slik nettverksdannelse, spesielt hvis det ledes fra kompetanse- og forskningsmiljøene, men det må være finansiering for bedrifter og kompetansemiljøer også, og ikke bare for konsulenter. 1.1 HVA VILLE VI MED FORPROSJEKTET? I prosjektbeskrivelsen sto det at vi skulle se på muligheten for å samle teknologimiljøer Nord- Norge i et grenseoverskridende samarbeid med tilsvarende miljøer på Nordkalotten. Oppgaver var å: 1. Avgrense et utvalg av teknologi-miljøer/clustere i Troms og Finnmark. 2. Avklare samarbeidsintensjoner/-behov i disse 3. Avklare relevans i forhold til Interreg-prosjektet NEO 2 4. Forslag for tilknytning til NEO 2 (Mål, organisering, aktiviteter, budsjett, finansiering, etc) 5. Prosjektrapport 1.2 HVORDAN VI HAR GÅTT FREM Vi startet med å danne oss et bilde av kunnskaps- og teknologimiljøer i Troms og Finnmark. Vi hadde også et møte med Geir Lorentzen som arbeider med forskningsbasert kompetansemekling for om mulig å samordne aktiviteter. Da en av oss var i Luleå i annet ærende, hadde vi også et møte med Birgitta Forsberg og Hans Sundvall i NEO-prosjektet. Mesteparten av arbeidet har foregått med telefonen som verktøy. Vi har ringt både til partnere som var involvert i NEO 1, og til kunnskaps- og kompetansemiljøer i Troms og Finnmark. Ettersom det ganske tidlig ble klart at det ikke vil være interesse for et prosjekt med de rammevilkår man har i NEO, har vi ikke utformet budsjett eller gitt forslag til tilknytning til NEO. Vi har heller ikke foretatt planlagte reiser, ettersom vi ikke så det formålstjenlig med de reaksjonene vi fikk. Man må først diskutere om det er mulighet for å organisere seg annerledes på norsk side, og ikke minst finne en annen finansieringsmodell. 1

4 2 TEKNOLOGIMILJØER OG SAMTALER 2.1 MILJØER Innledningsvis identifiserte vi noen miljøer, og utfordringen var da å sile ut de som kunne være aktuelle å snakke nærmere med. Kapittel 4 gir en litt mer detaljert oversikt over noen miljøer i Troms og Finnmark. I Finnmark har vi identifisert følgende potensielle miljø for nærmere vurdering: Vadsø: Hermetikken næringshage Hammerfest: Hammerfest næringshage og Snøhvit næringsforening Kirkenes: Kirkenes næringshage Alta: Miljø rundt Norut NIBR Finnmark og høgskolen (Origo kunnskapsparken, ElTele nord, andre bredbåndsleverandører,) I Troms har vi identifisert følgende potensielle miljø: Tromsø: Forskningsparken i Tromsø Tromsø: FoU-miljøet for øvrig: rom v. Kongsberg-gruppen/Norut IT, telemedisinmiljø, IT-bedrifter, marin bioteknologi Nordreisa: Halti næringshage Målselv: Målselv næringshage Finnsnes og omegn: Senja næringshage Lyngen: miljøet på Furuflaten Harstad: Miljøet rundt høyskolen Dyrøy Demas Hålogaland verkstedsindustri? Samtaler med følgende personer gir grunnlag for vårt inntrykk av ønsket om å delta i NEO2: Jan Dølør, Alut i Alta Karl Johan Jakola, forskningsparken i Tromsø Harald Karlstrøm, Origo, kunnskapsparken i Alta Bjørn Bjørgve, Hammerfest næringshage Lillian Mathisen Sund i Harstad utvikling Geir Øverland i Øverland vekst i Harstad Heidi Øyvann i Bodø daglig leder for Innovasjon Salten (var aktiv i NEO) Arve Tannvik, Kirkens næringshage Kjell Furu i Næringshagn i målselv Birgitta Forsberg og Hans Sundvall i NEO 2 i Luleå Arvid Øvergård, norsk ansvarlig i NEO OPPSUMMERING AV SAMTALENE Vi ønsker ikke å sitere enkeltpersoner, men likevel få frem en del viktige synspunkter. Det som står i følgende avsnitt, er fremkommet i samtaler med informanter. 2

5 2.2.1 NEOS INNRETNING De som hadde vært med i NEO 1, var stort sett enige i at det ikke er tilstrekkelig å bare ha finansiering til de konsulentene som leder prosjektet, men det må også være midler til kompetanse- og kunnskapsmiljøer og deltakende bedrifter. Mange deltok aktivt i NEO 1, og bidro både med mye tid og reisepenger gratisarbeid som noen uttrykte det. I løpet av NEO 1 var det ikke kommet mange konkrete resultater, fikk vi høre, og bedriftene var ikke veldig motiverte til å fortsette for bare egeninnsats. Vi fikk også en del sterke tilbakemeldinger om at dette virket som prosjekt laget for konsulenter, og ikke det næringslivet de skulle betjene ( jeg har ikke sett noe prosjekt som virket mer konstruert for konsulenter enn for det næringslivet det skal betjene ). Det er ikke midler i norske næringshager og forskningsparker til å delta gratis i slike prosjekt, og bedriftene har i alle fall ikke midler til en utstrakt nettverksaktivitet uten at de har helt klare mål med det. Et nettverk hvor man kanskje en gang i fremtiden kan få til et samarbeid, er ikke nok, hevdes det. Det koster også mer å reise fra Norge til Nord-Sverige og Nord-Finland enn mellom Nord-Sverige og Nord-Finland, så reisekostnadene blir betydelige for norske deltakere NEOS MÅLSETNING OG NÆRINGSLIVETS STRUKTUR Flere av våre informanter ga oss et helt klart inntrykk av at hvis de skulle være med videre, så måtte de norske deltakerne få være med på målformuleringer, og det måtte organiseres annerledes. De som skal delta, må se klare fordeler for seg selv. Vi fikk høre at det virket som om vi i Norge fikk et ferdig opplegg som ikke passet for næringslivet her, og også strukturen med poliser virket unaturlig. Næringslivet i Norge har en annen struktur. Det var også noen tilbakemeldinger på at Nord-Sverige og Nord-Finland kanskje ikke er de mest naturlige samarbeidspartnerne. De som har internasjonalt samarbeid, samarbeider gjerne med miljøer i andre land, eller med bedrifter i andre deler av Sverige og Finland FORANKRING Vi fikk også flere tilbakemeldinger på at en eventuelt norsk NEO-deltakelse må være forankret i kunnskaps- og forskningsmiljøene i Nord-Norge. Kunnskaps- og forskningsparkene på sin side, sier de har sine egne nettverk og ikke jobber på den måten, så en eventuell deltakelse må i alle fall være betalt. Det var også en informant som sterkt anbefalte å starte med å jobbe med nettverk og organisering på norsk side, og forankre det i de store kunnskapsmiljøene. Ut fra flere av de innspillene vi har fått, kan det synes som en fornuftig fremgangsmåte. Flere var veldig positive til deltakelse hvis kompetansemiljøene var med. Flere sa at de ønsket et samarbeid med Norut. En grunn til at Norut ble spesifikt nevnt, kan være at vi ringte fra et Norut-selskap. Verken Forskningsparken i Tromsø eller Origo i Alta er umiddelbart interesserte i å delta ( vi har våre egne nettverk, vi arbeider ikke på den måten, hvis vi skal være med, må det følge med finansiering for oss også ) ANDRE POENG Det ble poengtert at man kanskje ikke bør ha for store ambisjoner til å begynne med. Man bør ikke forvente å få til prosjektsamarbeid med en gang. For mange bedrifter kan det også være positivt å få nettverk i EU-land. Det ble egentlig oppnådd en del på norsk side i NEO 1, men det ble innrapportert lite. 3

6 NEO 1 virket som å være uten klare mål (annet enn at konsulenter skulle tjene penger), og det er viktig at det defineres klare mål i Norge. Det beste hadde vært om man klarte å samarbeide i alle miljøene i Nord-Norge og selv kunnet vært med på å definere utformingen (begynne på begynnelsen i stedet for å arbeide som i Finland og Sverige). Og det må være penger i det for dem som er med å jobbe i prosjektet. Som en digresjon kan det nevnes at Norut IT gjennom forprosjektet, har truffet en bedrift som vi har startet samarbeid med. 3 KONLUSJONER OG OPPSUMMERING Det synes klart at det er interesse for å samarbeide i nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Spesielt er det interesse i næringshagene for et tettere samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljø i Norge. Interessen kan synes noe større i Troms enn i Finnmark. Det er også interesse for å samarbeide mot bedrifter i Nord-Sverige og Nord-Finland, selv om mange har mer samarbeid med bedrifter lenger sør. Når et slikt nettverksarbeid skjer i regi av prosjekt, må det også være midler til de som skal delta i prosjektet. Hvis det skal defineres en norsk del inn i NEO 2, må man definere egne mål og behov i Norges ut fra næringslivets interesser, og både forskningsparker, kunnskapsparker og næringshager må delta. Ettersom verken Forskningsparken i Tromsø eller Origo er interesserte i å delta i NEO2 uten at prosjektets målsetning og organisering endres, ser vi det ikke formålstjenlig å lage planer og budsjett på det nåværende tidspunkt. Rammene for pkt. 4 og 5 i kapittel 1.1 må derfor avklares nærmere mellom oss og oppdragsgiver (Troms Fylkeskommune) før neste trinn i dette arbeidet gjøres. 4 VEDLEGG - NÆRINGS- OG FORSKNINGSPARKER I TROMS OG FINNMARK Denne oversikten har fungert som et arbeidsverktøy i prosjektet ut fra hva vi har funnet på nettet, og er ikke en komplett oversikt eller riktig. 4.1 HERMETIKKEN NÆRINGSHAGE Vadsø En næringshage for kunst og kultur Det mest teknologiske er et nytt forlag. Denne næringshagen er neppe en aktuell samarbeidspartner for NEO. 4.2 HAMMERFEST NÆRINGSHAGE Hammerfest næringshage har ennå ikke fått egen hjemmeside. Kort informasjon finnes på: 4

7 Kontaktperson: Bjørn Bjørgve, Telefon: /mobiltlf , Hammerfest Næringshages kompetansemiljø er sterkt innenfor energirelatert virksomhet. Vindkraft-, tidevannskraft- og naturgass-relatert virksomhet er representert i form av teknologiaktører, investeringsaktør, utviklingsaktører og driftsaktører. Hammerfest er interessant, og det er sannsynligvis også flere bedrifter utenfor næringsparken det er vel verd å ta kontakt med. 4.3 KIRKENES NÆRINGSHAGE her ligger informasjon om næringshagen og bedrifter i hagen. Kirkenes Næringshage ble fusjonert med Kirkenes Servicehavn i Vi fremstår nå som en av nord-norges største næringshager, med over 40 medlemsbedrifter. Daglig leder: Arve Tannvik Kontorleder: Eli Bugge Aktuelle bedrifter i næringshagen: BAREL Barel is specialised in electronics technology for the International Lighting and Heating industry. Barel mainly designs and market own products, but also act as a partner for OEM customers within these product segments DATAKORTET 9917 Kirkenes, Tlf: , datakortet@datakortet.no KIMEK reperasjon, nybygging, offshore (mek. verksted) KGI Lervering av industriteknikk i nord office@kgi.no NORSK TEST Utspring i datakortet. Automatisk testing av kompetanse. 4.4 HALTI NÆRINGSHAGE 5

8 Ser ikke ut til å være noen bedrifter som er aktuelle for NEO II 4.5 MÅLSELV NÆRINGSHAGE SENJA NÆRINGSHAGE AEROQUIP AeroQuip Engineering AS satser på å levere tjenester og utstyr til flyindustrien med høy kvalitet og til konkurransedyktige priser. Vi har nylig utviklet en egen nettbasert programvare for JAR OPS SubPart M 1/3 og JAR 145 Organisasjoner som gir en høy gevinst i besparelser av administrative kostnader. Tjenester: 1. Nettbasert Organisasjonsløsninger for JAR OPS 1/3 SubPart M og JAR 145 Organisasjoner 2. Komplette Ingeniørtjenester for fly og helikopter selskap. Design og konstruksjon av nye produkter inklusivt sertifisering. Tekniske Administrasjons Tjenester for JAR OPS 1/3 SubPart M Gangtidsutviklings løsninger og pålitelighets programmer for fly og helikopter EK AUTOMASJON ENERGI OG KLIMA Totalleverandør ved automatisering, drift og sikring av bygninger. 4.7 FORSKNINGSPARKEN I TROMSØ EL TELE NORD Nett, bredbånd, osv 6

9 4.7.2 IMED imed Norwegian Telemedicine AS ble etablert i 2002 som et utspring fra Nasjonalt Senter for Telemedisin, men med private investorer. Selskapet er basert på behovet for å sette sammen og selge komplette løsninger som forenkler og effektiviserer prosesser i helsevesnet. imed hadde fra starten av fokus på Maritim Telemedisin og Pleie og Omsorg. I tillegg ble det utført rene konsulentoppdrag for å undersøke markedet og anbefale løsninger. Det siste året har imed fokusert alt på det Maritime segmentet og bygget opp gode produkter i samarbeid med partnere. Disse løsningenene vil nå bli videreutviklet og tilpasset andre markedssegmenter INVENIA Målet med Invenia var å tilby kunnskapsbaserte tjenester innen rådgivning og systemutvikling for bedrifter og offentlig virksomhet i Nord-Norge. Selskapet har kontinuerlig utviklet seg i takt med rådende trender og teknologier, og er i dag det fremste kunnskapsmiljøet innen sitt område i Nord-Norge. Bedriften har sitt hovedkontor i Tromsø med en utviklingsavdeling på Bardufoss, og har de siste årene ekspandert sterkt. Invenia har etablert betydelige kundeforhold også nasjonalt, i og med at en vesentlig del av omsetningen er mot kunder plassert i Oslo-regionen INVENIA INNOVATION Invenia Innovation AS har utspring fra Universitetet i Tromsø og Internett-bedriften Invenia AS. Invenia Innovation AS ble etablert av tre forskere fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tromsø og av leder og gründer i Invenia AS. I tillegg til dette har Invenia Innovation AS i dag tre systemutvikler ansatt på full tid og fire doktorgradsstudenter tilknyttet på timebasis. Invenia Innovation AS har spisskompetanse innenfor tre viktige felt: internett, mellomvare og sikkerhet. En slik kombinasjon av kompetanse danner basisen for fremtidens nettbaserte systemer og applikasjoner. Vi kan bidra til å bygge morgendagens tjenestebaserte Internettløsninger KGS SYSTEMER AS KGS Systemer leverer fleksible og gode løsninger for elektroniske måle- og styresystemer basert på bruk av PC. Bruk av PC til måling og styring i industrien øker, og våre produkter er beregnet på tøff bruk i industrimiljø. Kombinasjonen av PC, fleksibel og brukervennlig programvare samt nøyaktige sensorer, datainnsamlingsmoduler og styresystemer er fremtidens verktøy både til industriautomatisering, bygningsautomasjon, laboratorier og generelle overvåkingsformål. 7

10 4.7.6 ELLERS I TROMSØ Kongsberg Spacetec Kongsberg Satellite services IT-miljø 4.8 ANNET Alta: GeoFinnmark Har nasjonale, ikke internasjonale, ambisjoner. Alta: Røkenes AS Røkenes AS til et svært allsidig firma med både sveising, smiing og dykking som arbeidsmetoder. Røkenes AS smir i dag utstyr til skiferindustrien i Alta på gamlemåten med esse og kull, de setter opp topp moderne stålkonstruksjoner i forskjellige bygg og gjør digitale undervannsinspeksjoner med nyinnkjøpt videoutstyr. Bedriften har per i dag 5 fast ansatte. Lyngen i Troms: Miljøet på Furuflaten i Lyngen 8