OSLOREGIONEN. Fremtidens arbeidsplasser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSLOREGIONEN. Fremtidens arbeidsplasser"

Transkript

1 OSLOREGIONEN Et bilag som distribueres sammen med Aftenposten SKRUS SAMMEN Foto: Morten Brakestad Innovasjon i sentrum Osloregionen har mulighet til å hevde seg blant Europas mest innovative regioner en sjanse som nå gripes gjennom Hovedstadsprosjektet, skriver Erling Lae, byrådsleder i Oslo. Side 2 Fremtidens arbeidsplasser De mange kreative og høyt utdannede i Osloregionen vil i fremtiden kunne nyte godt av noen av verdens mest spennende og nyskapende arbeidsplasser. Nå satses det målrettet på fem sterke næringsklynger. Side 2 9 Foto: Morten Brakestad Foto: Tomra Foto: Morten Brakestad Foto: Morten Brakestad Foto: Amund Østbye MARITIM side 6 11 ENERGI & MILJØ side IKT side LIFE SCIENCE side KULTUR side INPRESS

2 02 OSLOREGIONEN PRESENTASJON AV KLYNGER Foto: SEA FEM NÆRINGSKLYNGER I OSLOREGIONEN Norge trenger en vekstkraftig hovedstadsregion Norske arbeidsplasser utfordres av stadig tøffere internasjonal konkurranse. Hvordan det går med næringslivet i Osloregionen, har stor betydning for både næringsliv og arbeidsplasser i resten av landet. Osloregionen tar sin motorrolle for næringslivet i Norge på alvor. Derfor er det bl.a. etablert et tett samarbeid mellom 56 kommuner og to fylkeskommuner innenfor samarbeidsalliansen Osloregionen. Visjonen er å styrke hovedstadsregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Gjennom Hovedstadsprosjektet har alliansen utviklet et godt samarbeid med fem sterke næringsklynger i regionen: maritim, energi og miljø, IKT, life science og kultur. Samarbeidet innenfor klyngene har allerede resultert i nye prosjekter og ideer. På papiret er Osloregionen en av regionene i Europa med størst potensial for innovasjon. I praksis er vårt næringsliv lite kjent i resten av verden. En vesentlig oppgave er derfor å øke kunnskapen om hva vår region representerer. For å bli kjent ute må vi også være kjent hjemme. Med dette bilaget håper vi at alle med interesse for næringsliv og utvikling i Osloregionen skal få en bedre oversikt over det som nå skjer. Som du vil se, er vi i gang med et krafttak for vår region! Erling Lae Byrådsleder SATSER PÅ DE B Tekst: Jorunn Nilsen Foto: Morten Brakestad M ålet er å ta vare på de sterke næringsmiljøene i Osloregionen og videreutvikle dem. Vi konkurrerer internasjonalt og kan ikke være gode på alt, sier daglig leder for Oslo Teknopol, Knut Halvorsen. Som et resultat av regjeringens planer om å gjøre Norge til et av verdens mest nyskapende land, ble Hovedstadsprosjektet igangsatt i fjor. Her ble fem næringsklynger identifisert. Gjennom satsing på disse skal Osloregionen om få år være en av de mest innovative i Europa. Mens Oslo Teknopol er regionens utviklingsselskap og fungerer som sekretariat for regionens fem klyngenettverk, er det Innovasjon Norge som sitter på de statlige virkemidlene. Sammen satser de nå på hovedstadsregionens sterke næringsklynger. Fem næringsklynger Følgende fem næringer peker seg ut som regionens sterkeste: den maritime, energi og miljø, life Direktør for Innovasjon Norges kontor for Oslo, Akershus og Østfold, Toril Mølmen, og daglig leder for Oslo Teknopol, Knut Halvorsen, samarbeider tett om å videreutvikle de sterke næringsmiljøene i Osloregionen. Norge har langt mer enn olje. I Osloregionen peker fem sterke næringer seg ut. Nå står regionen overfor et gjennombrudd i satsingen på næringsklynger. science, IKT og kultur. Innenfor flere av disse finnes det bedrifter og forskningsmiljøer som er blant verdens beste. Måten samhandlingen innad i hver enkelt næring fungerer på, har gitt dem betegnelsen næringsklynger. Det er et generelt problem at næringsklyngene i denne regionen er for lite synlige, og at både befolkningen og politikerne vet for lite om næringslivet her. Gjennom å stimulere til økt innovasjon og internasjonal konkurransekraft, skal vi bidra til at Osloregionen hevder seg internasjonalt og er attraktiv for næringsliv og forskning. Vi har mye å være stolte av, sier direktør for Innovasjon Norges kontor for Oslo, Akershus og Østfold, Toril Mølmen. Knut Halvorsen er enig: Hovedstadsregionen er på 6. plass blant europeiske regioner når det gjelder innovasjon og potensial for kunnskapsbasert næringsutvikling, sier han. Et bilag fra Vi takker våre samarbeidspartnere Innovasjon Norge og samarbeidsalliansen Osloregionen, intervjuobjekter og annonsører som har bidratt til realiseringen av bilaget. Ved spørsmål angående bilaget, kontakt: Knut Halvorsen, daglig leder. Malin Gjellestad, informasjons- og markedssjef. Intelligent kommunikasjon siden InPress, etablert av Conny Unéus 1984, er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. Prosjektledere: Anders Kronberg, Geir Wilter. Tekstansvarlig: Axel Revheim/Nucleus Grafisk form: Torill Haugen Repro: InPress. Trykk: Schibsted Trykk For informasjon om annonsebilag, kontakt Anders Kronberg, Oslo Teknopol

3 INNOVASJON NORGE Tilbyr produkter og tjenester som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. I Osloregionen tilbys kapital, kompetanse og nettverk med særlig fokus på forsknings- og kunnskapsbasert næringsliv med internasjonalt vekstpotensial. Overtok fra 1. januar 2004 oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd. ESTE I KLASSEN «Gjennom å stimulere til økt innovasjon og internasjonal konkurransekraft, skal vi bidra til at Osloregionen hevder seg internasjonalt og er attraktiv for næringsliv og forskning. Vi har mye å være stolte av.» OSLO TEKNOPOL IKS Er et interkommunalt selskap som driver næringsutvikling og profilering av Osloregionens sterke kunnskaps- og næringsmiljøer. Etablert av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Skiftet navn fra Næringslivssekretariatet for Oslo og Akershus til Oslo Teknopol i Er sekretariat for fem klyngenettverk som er etablert i regionen og for Næringslivsrådet for Oslo og Akershus. Servicekontor for utenlandske henvendelser om Osloregionen som kunnskaps- og næringsregion. Knut Halvorsen forteller at det alt på begynnelsen av 90-tallet ble forsket på hva som er regionens sterke miljøer. Konklusjonen var omtrent den samme som i dag. I mellomtiden er kulturklyngen lagt til, forklarer han. Halvorsen er glad for at sentrale myndigheter trekker i samme retning som de regionale. Mens Oslo Teknopol har daglig kontakt med klyngene som nå har etablert faste møteplasser har Innovasjon Norge mulighet til å støtte spennende prosjekter. I samarbeidet om utviklingen av Osloregionen synes jeg at vi utfyller hverandre godt, sier Mølmen. Halvorsen påpeker at satsingen hviler på nyere forskning, som øker forståelsen av hva som foregår i en klynge. En tilnærming som næringsliv og politikkutviklere i hele OECD-området har tatt til seg, men som foreløpig har kommet kort i Norge. Positive signaler fra regjeringen Knut Halvorsen påpeker at Osloregionens næringsklynger utgjør kjernen av hva vi skal leve av i fremtiden, noe som bør være et hett tema for alle med interesse for næringspolitikk. Vi er glad for at regjeringen nå gir full støtte til Hovedstadsprosjektet, og vi ser frem til hvordan dette konkretiseres i Hovedstadsmeldingen som kommer til høsten. Hvis ikke dette er aktiv næringspolitikk, så vet ikke jeg, fastslår Knut Halvorsen. NÆRINGSKLYNGER I OSLOREGIONEN MARITIM LIFE SCIENCE IKT ENERGI KULTUR KONGSBERG DRAMMEN HORTEN FORNEBU OSLO ÅS KJELLER LILLESTRØM FREDRIKSTAD GARDERMOEN SARPSBORG HALDEN Kartet illustrerer at de fem næringsklyngene har aktivitet over store deler av Osloregionen fra Horten i sørvest til Gardermoen i nord og Fredrikstad i sørøst. Lokale henvendelser om informasjon og veiledning knyttet til etablering av bedrifter rettes til Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune og Etablerersentrene i Akershus. SAMARBEIDSALLIANSEN OSLOREGIONEN Osloregionen ble etablert , og består av 56 kommuner, inkludert Oslo kommune og to fylkeskommuner; fylkene Akershus og Østfold med samtlige kommuner, samt kommuner i Buskerud, Vestfold og Oppland. Osloregionens overordnede mål er å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Det er en målsetting å skape grunnlag for en samordnet opptreden i saker som er viktige for regionen, og bidra til større forståelse for regionens felles interesser og utfordringer. Samarbeidsalliansen er en politisk medlemsorganisasjon, og et svar på en situasjon der Osloregionen opplever sterkt vekstpress i et nasjonalt perspektiv, og samtidig skjerpet konkurranse fra stadig sterkere europeiske storbyer. Hvorfor næringsklynger? Innovasjonsevne forutsetter at bedrifter makter å trekke på ideer, impulser og spesifikk kompetanser fra kunder, leverandører, forskningsinstitusjoner, konsulentmiljøer, finansieringsmiljøer med flere. Geografisk nærhet mellom aktørene blir stadig viktigere for effektiv flyt av kunnskap, tillitsbygging og informasjon. Dette er bakgrunnen for utvikling av næringsklynger, som er geografiske konsentrasjoner av bedrifter, spesialiserte tjeneste- og kunnskapsleverandører. Global iseringen forutsetter en spesialisering av disse, der bedriftenes ferdigheter, produkter og tjenester må være unike for å kunne hevde seg i konkurransen. I Osloregionen har man gjennom Hovedstadsprosjektet identifisert fem næringsklynger; maritim, energi og miljø, IKT, life science og kultur. De viktigste strategiområdene for samarbeid og styrket innsats omfatter utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon, kompetanse og verdiskaping, nasjonal og internasjonal profilering samt sosial infrastruktur. Oslo Teknopol 3

4 04 OSLOREGIONEN PRESENTASJON AV KLYNGER Nye bekjentskaper og meningsutveksling preget mottakelsen etter debatten under Oslo Talent Forum i mai. Arrangementet er et ledd i Osloregionens satsing på talentutvikling. Brasilianske Rodrigo Cid og russiske Dmitry Akimov fra Aker Kværner, her sammen med norske Stine Irgens fra DNV, savner alle møteplasser for utenlandske ansatte, og gir initiativet terningkast seks. Blant underholdningsinnslagene var den kreative dansegruppen CRE_8 og trioen Eple. EU-KONFERANSE OM ENTREPRENØRSKAP TIL OSLO I oktober blir Oslo arena for en EU-konferanse om utdanning innen entreprenørskap. Norges innsats på området blir presentert for nærmere 300 ledende fagfolk og beslutningstagere fra Europa. Tekst: Jorunn Nilsen Foto: Morten Brakestad 26. og 27. oktober arrangeres EU-konferansen Entrepreneurship Education in Europe Fostering Entrepreneurial Mindsets thorugh Education and Learning i regi av EU-kommisjonen i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet. Konferansen er lagt til Oslo med Oslo Teknopol som teknisk arrangør. EU har som mål å bli en av de mest konkurransedyktige økonomiene i verden innen Derfor satser EU på å styrke entreprenørskapskulturen gjennom utdanning og læring. Konferansen vil diskutere hvordan programmer for entreprenørskapsutdanning best kan iverksettes nasjonalt og lokalt, og presentere forslag og anbefalinger fra EU-kommisjonen. Økt satsing i Norge En god satsing på læring og utdanning innen entreprenørskap er nødvendig for å skape nye bedrifter og sikre fremtidig verdiskaping i kunnskapsøkonomien. Konferansen gir også Norge muligheten til å presentere sin satsing på området for resten av Europa, sier kunnskapsminister, Øystein Djupedal. Det er ventet omkring 300 deltagere fra hele Europa til konferansen. Blant disse inngår representanter på departementsnivå fra EU-landene, samt representanter fra relevante organisasjoner, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer. EU-kommisjonen vil også være representert med sin ansvarlige kommisjonær, som etter all sannsynlighet vil være kommisjonær for utdanning, Ján Figel. Stadig flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har studietilbud innen innovasjon og entreprenørskap, og det er all grunn til å tro at søkningen til disse utdanningene vil øke kraftig i årene fremover. I 2005 ble Forum for Entreprenørskap stiftet av sentrale norske utdanningsmiljøer for å bidra til faglige diskusjoner, utveksling av informasjon og økt samarbeid om slike utdanningstilbud. I Osloregionen ble det også igangsatt et eget talentutviklingsprogram i 2006 for å styrke det regionale samarbeidet om talentutvikling og entreprenørskap. I mai var Oslo rådhus arena for Oslo Talent Forum en storstilt kick-off for samarbeidsprosjektet. Uten en skikkelig satsing på å utvikle nye talenter og entreprenører, samt å tiltrekke oss utenlandske talenter, vil verken bedriftene eller forskningsmiljøene i Osloregionen være i stand til å levere optimale resultater. Planen er å gjøre Oslo Talent Forum til en årlig markering som bidrar til å sette temaet på dagsordenen, sier prosjektleder for talentutviklingsprogrammet hos Oslo Teknopol, Dilek Ayhan. På Oslo Talent Forum stilte både politikere og representanter fra næringslivet og utdanningsmiljøene. Mange av de fremmøtte var utlendinger som har funnet arbeid i norske kunnskapsbedrifter. Osloregionen en magnet på høyt utdannede Befolkningen i Osloregionen er blant Europas høyest utdannede. Det er kombinasjonen av mange kunnskapsintensive arbeidsplasser og byens kvaliteter som trekker kompetansen hit. Nesten 40 prosent av den yrkesaktive befolkningen i Oslo og Akershus har høyere utdannelse. Dette er på nivå med London som topper EU-statistikken med 41,7 prosent, og dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU-regionene på 21,5 prosent. Arne Isaksen, professor ved Institutt for industriell økonomi ved Høgskolen i Agder og forsker ved NIFU STEP, deltar i et europeisk prosjekt som viser at Osloregionen også har en høyere andel med utdannelse på minst bachelornivå enn andre nord-europeiske hovedstadsregioner. 28 prosent av de yrkesaktive i Osloområdet har minst bachelor-grad, og ser en kun på Oslo kommune er tallet 40 prosent. Den eneste som synes å komme opp på Oslos nivå, er Amsterdam, mens for eksempel London, Stockholm og Helsinki har langt lavere andel utdannede med minst bachelor-grad, sier Isaksen. Osloregionen dominerer også i norsk sammenheng, ifølge Isaksen, og viser til Trondheimsregionen der drøyt 20 prosent av arbeidsstyrken har høyere utdanning på dette nivået. I sin studie har Isaksen funnet to mulige forklaringer på hvorfor Osloregionen virker som en magnet på høyt utdannede. For det første huser regionen mange virksomheter, både private og offentlige, med behov for høyt kvalifiserte medarbeidere. Den andre mulige forklaringen er at personer med høy utdanning flytter til Oslo uavhengig av jobb på grunn av stedets kvaliteter. Den høyt utdannede, kreative klassen blir tiltrukket av byer med gode bokvaliteter, som stort kulturtilbud, mangfold og toleranse. Og når kompetansen kommer, flytter bedriftene etter, fordi de vet at det er relativt enkelt å finne medarbeidere, sier Isaksen. Med fokus på å skape verdier Tschudi Shipping Company AS er et privat eid rederi med røtter tilbake til Selskapet har fokus på aktivt eierskap og langsiktig verdiskapning gjennom fullt eiede investeringer eller investeringer gjennom partnere. Tschudi Shipping Company dekker et bredt spekter innen shipping og offshore med spesielt fokus på transport og logistikk på Baltikum og Russland. Selskapet er representert gjennom datterselskap i flere europeiske land. Tschudi Shipping Company AS Telefon / Direkte: Oslo Teknopol

5 OSLOS STØRSTE ENKELTSATSING PÅ PROFILERING NOENSINNE: Bilaget er en annonse fra Oslo Teknopol Utstillingen Oslo The Fjord City Expo ble for første gang vist i Shanghai Urban Planning Exhibition Centre i mai. Neste stopp for utstillingen er Beijing i november. OSLO ER PÅ VERDENSTURNÉ I kraft av bedrifters og forskningsmiljøers internasjonale satsinger eksporteres mye norsk kompetanse til utlandet. Nå reiser hovedstaden selv ut i verden for å vise seg frem. Tekst: Siv L. Seljevold Foto: Dinamo U tstillingen Oslo The Fjord City Expo skal vandre verden rundt de neste tre årene. Målsettingen er å profilere hovedstaden som en blå-grønn, moderne byregion og vise utviklingen av byen med vekt på sjøfronten, havnen og elvene. I tillegg vil hovedstadens kulturliv og sterke kompetansemiljøer trekkes inn i profileringen. Kombinasjonen av den urbane, moderne kunnskapsbyen omkranset av naturen og fjorden gjør Oslo og omegn til noe unikt. Vi skal vise verden at det er godt å være her, og bygge relasjoner mellom kompetansemiljøer og byer, sier byråd for byutvikling Grete Horntvedt i Oslo kommune. Det er Oslo kommune som står bak utstillingen i samarbeid med en rekke partnere, inklusive Innovasjon Norge og Oslo Teknopol, som er henholdsvis statens og Osloregionens utviklingsaktør. Reklamebyrået Dinamo har hatt oppdraget med å utvikle konseptet for utstillingen. Publikum vil være spesielt inviterte gjester, men utstillingen er også åpen for alle. Profilering av norsk kompetanse I tilknytning til utstillingen vil norske bedrifter og kompetansemiljøer være til stede med foredrag, seminarer og andre arrangementer. Målet er at utstillingen skal være en arena for å utvikle eksisterende relasjoner og skape nye kontakter i de byene som besøkes. Oslo Teknopol arbeider med internasjonal profilering av Osloregionens kunnskaps- og næringsmiljøer og deltar aktivt i programarbeidet. Utstillingen gir en god mulighet til å profilere norsk kompetanse internasjonalt. Derfor blir det viktig å se mulighetene i byene og landene som besøkes, og invitere bedrifter og FoU-miljøer til å delta med sine arrangementer underveis, sier informasjons- og markedssjef Malin Gjellestad i Oslo Teknopol. Både internasjonalisering av norsk næringsliv og profilering av Osloregionen som en attraktiv kunnskapsregion står sentralt, og Oslo Teknopol samarbeider tett med blant annet Oslo kommune og Innovasjon Norge i planleggingen av aktiviteter under utstillingen, ifølge Gjellestad. Åpning i Kina Utstillingen ble åpnet i Oslos vennskapsby og Kinas finansielle sentrum, Shanghai, 29. april i år. En rekke norske bedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner deltok i programmet under utstillingen som varte i tre uker. Et av arrangementene var et match making event i regi av den ideelle norske stiftelsen Seed Forum som kobler selskaper med investorer. På sitt første arrangement i Kina fikk Seed Forum et rekordstort oppmøte. Totalt 120 investorer og potensielle partnere i Shanghai var til stede under presentasjonene av seks norske og et islandsk selskap. Målsetningen er å få finansiert etablering av norsk virksomhet i Kina, men også eventuelt å trekke interesser mot Osloregionen. Vanligvis er det vestlige bedrifter som etablerer seg med egen kapital i Kina, så vi snur det hele på hodet ved å jakte på kinesisk kapital, sier styreleder Steinar Hoel Korsmo i Seed Forum Norway. Etter suksessen i Shanghai ønsker Korsmo å satse på et nytt Seed Forum i Beijing til høsten. Der gjenåpnes utstillingen i november i år. I 2007 skal Oslo The Fjord City Expo vises i Europa. THERE IS SOMETHING ABOUT OSLO er slagordet bak Oslo The Fjord City Expo. Parkene, skogen og fjorden danner rammen rundt det urbane. Utstillingen dekker cirka 400 kvm og avgrenses av en tre meter høy vegg som buktende former flere avdelinger for ulik eksponering av byens mange sider. Inngangen er som en innseiling til Oslo, med film av landskapet på hver side. Rett forut ligger en panoramavegg på 15 kvm med byens sjøfront. Videre kan du boltre deg i ulike audiovisuelle og delvis interaktive fremstillinger av byens historie, natur, kunst, kultur, geografi, næringsliv, innbyggere og aktuelle prosjekter. Dette er en opplevelsesutstilling. Eksempelvis finnes en vannbar med rent, norsk vann, et Room With a View der tre LCD-skjermer gir inntrykk av å se ut på landskaper i skiftende årstider, og SayOoo! der du trykker på en knapp som sender ut en kjølig luftstråle og avfotograferer deg med munnen formet som en Ooo for Oslo. Bildet får du som et postkort av deg selv med Oslolandskap i bakgrunnen. Les mer på Oslo Teknopol 5

6 06 MARITIM KLYNGE I OSLOREGIONEN MARITIM PRESENTASJON AV KLYNGER Rederiene utgjør kjernen i det maritime miljøet. Samspillet mellom rederiene og leverandører innen et bredt spekter av skipsfartstjenester særpreger den maritime klyngen i Osloregionen. Maritime tjenesteleverandører REDERIER Meglere og finansforetak FoUorganisasjoner Klasseselskaper Offentlig virkemiddelapparat Skips- og utstyrsleverandører Utdanningsinstitusjoner Ventureselskaper, inkubatorer Det maritime miljøet i Osloregionen er et av de sterkeste i verden. Nå samler klyngen seg i kampen mot stadig tøffere konkurranse. STAKER UT KURSEN FOR KLYNG Tekst: Jorunn Nilsen Foto: Morten Brakestad M ange av bedriftene i den maritime klyngen er verdensledende på sitt felt, påpeker administrerende direktør i I. M. Skaugen, Morits Skaugen. Han er lederen av samarbeidsforumet Oslo Maritime Network (OMN). Nå blir oppgaven å utnytte klyngens fortrinn best mulig for å styrke evnen til å konkurrere. Klyngen er nært knyttet sammen med det maritime miljøet ellers i landet, samtidig orienterer den seg mot hele verden. Etterlyser nasjonal strategi Den maritime virksomheten i Osloregionen skiller seg ut ved å være i verdensklasse innen shipping og spesialiserte tjenester. Den har utviklet en kompetansebase og innovasjonsevne som er unik. Ikke minst gjelder dette for maritime tjenester som skipsmegling, finans, klassifisering, forsikring, sjørett, utdanning og forskning. Over halvparten av norske arbeidsplasser i maritim tjenesteyting ligger i Osloregionen, og i sum fremstår miljøet som solid Mitt budskap er først og fremst at myndighetene bør satse på denne næringen fordi den kaster mye av seg. Når olje og gass ikke lenger er avgjørende, vil dette være en næring for framtiden. Her har vi kompetanse og ressurser, sier administrerende direktør Morits Skaugen. og komplett. Denne posisjonen er opparbeidet gjennom det siste århundret, men det krever stor innsats å forbli i tet. Morits Skaugen forklarer at den maritime klyngens ambisjon i Osloregionen i første omgang er å sørge for at forvitringen ikke fortsetter, og at de maritime bedriftene forblir i Norge. Det kan man klare ved å gi bedriftene muligheter til å lykkes her. Dessuten er det et mål å bli attraktive for utenlandske bedrifter, slik at de ønsker å etablere seg i Osloområdet, forklarer han. Vi ser allerede at maritime bedrifter har flyttet fra Norge. Derfor er vi i første omgang opptatt av at tidligere ad hoc-tilnærminger erstattes med en nasjonal strategi for hvordan den maritime klyngen skal forbli i landet, sier han, og påpeker at ringvirkningene av den maritime klynges virksomhet er stor. Både olje- og gassnæringen samt fiskerinæringen har sine røtter i denne klyngen. Kapital fra skipsfarten er med på å bygge opp aktiviteter i disse næringene. Ifølge analyseselskapet Menon er maritim Norges tredje største næring med en verdiskaping som passerte NOK 60 milliarder i Det maritime miljøet er en viktig kilde til kompetanse innen global næringsvirksomhet, som andre bedrifter i flere ulike næringer nyter godt av. Behov for felles identitet Den maritime klyngens visjon på sikt er at Osloregionen og Norge internasjonalt skal være kjent Maritim næring med miljøfokus Norge er pådriver i det internasjonale arbeidet for strengere miljøkrav til sjøs. En samlet næring står bak kravene. Tekst: Jorunn Nilsen Foto: Morten Brakestad Administrerende direktør i Rederiforbundet konstaterer stolt at cruiseskipet som norske Aker Yards har bygget, er blant verdens mest miljøvennlige. Verdens største cruiseskip Freedom of the Seas er også et av verdens mest miljøvennlige skip. I slutten av april gjestet skipet hovedstaden. Aker Yards ASA har bygget skipet, mens delvis norskeide Royal Caribian Cruise Line eier det. Som gjest om bord vil du se at alt avfall blir sortert og levert til gjenvinning, sier prosjektdirektør Toivo Ilvonen i Aker Yards Finland. Skipet har et avansert system for rensing av spillvann ombord, og i tillegg bruker det lite energi i forhold til størrelsen. Freedom of the Seas er et godt eksempel på arbeidet den norske maritime næringen legger ned i å være miljøvennlig. Norge er og skal være helt i front i utviklingen av en enda mer miljøvennlig næring, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Marianne Lie. Pådriver Norsk maritim næring har for lengst erkjent at miljøutfordringene må tas på alvor. Gjennom FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) er Norge og norsk skipsfartsnæring en pådriver for en mer miljøvennlig skipsfart. Skipsfarten erkjenner at de må ta sin del av miljøansvaret. Dessuten er det å være miljøvennlig et konkurransefortrinn, sier Lie. Rederiforbundet er med i den norske delegasjonen til IMO, og har dermed en aktiv rolle i utformingen av kravene 6 Oslo Teknopol

7 Foto: Morten Brakestad Oslo Maritime Network er en del av Hovedstadsprosjektet, der Osloregionen utformer sine bidrag til økt innovasjon og nyskaping i Norge. Samarbeidsforumet består av bedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og offentlige myndigheter som ønsker å styrke Osloregionens internasjonale konkurranseevne og synliggjøre kompetansefortrinn og muligheter innen maritim sektor. Oslo Teknopol er sekretariat for nettverket. Kontakt for mer informasjon. Bilaget er en annonse fra Oslo Teknopol GIR TRAINEE-PROGRAM TOPPKARAKTER Unge maritime traineers dom er klar: Maritim næring er utrolig spennende! Tekst: Jorunn Nilsen Foto: Morten Brakestad Vi kunne ikke fått noen bedre start på yrkeslivet, samstemmer fire unge traineer rundt et kafébord på Aker brygge. Alle sammen er en del av det toårige programmet Maritim Trainee et program som startet opp i fjor sommer i regi av Norges Rederiforbund. 21 bedrifter er med på ordningen, som gir 25 nyutdannede økonomer, ingeniører og jurister en unik mulighet til å bli allroundere i den maritime næringen. E I VERDENSKLASSE som stedet hvor de mest innovative og lønnsomme løsninger, og den høyeste standard for maritim kvalitet, skapes og kommersialiseres. Da jeg først ble bedt om å lede den maritime delen av Hovedstadsprosjektet, var min første reaksjon her har vi nok et prosjekt som ender opp i en rapport, og deretter rett i papirkurven, forteller Morits Skaugen. Men etter å ha tenkt over alvoret i saken, fant han ut at han ville gi konseptet en sjanse. Etter hvert som Skaugen tok kontakt med andre i eller relatert til det maritime miljøet i Osloområdet, fant han ut at det eksisterte et behov for en samlende møteplass. Det var flere felt bedriftene ønsket samarbeid på. En felles identitet var dessuten i stor grad fraværende, og det vil Skaugen gjøre noe med. Ønsker økt samspill Så langt har arbeidet med klyngen ført til defineringen av behovet for en innovasjonsplattform et sted der gode ideer lettere og raskere kan finne veien ut i fra organisasjonen. Blant tiltakene som Norge har vært med på å jobbe fram, er krav til dobbelt skrog, håndtering av ballastvann, forbud mot å bruke miljøskadelig bunnstoff samt ulike utslippskrav. For å få bukt med miljøutfordringene har norsk teknologi ofte kommet opp med gode løsninger. Blant eksemplene er Jotun, som lanserte et alternativt bunnstoff som er bedre for miljøet, og nyvinningen OceanSaver som har løsningen på ballastvannproblematikken. Motorvei til sjøs Blant miljøsakene norske myndigheter jobber med for tiden og som Rederiforbundet støtter, er krav om påbudte seilingsleder mellom Vardø og Røst. Det betyr at store skip må frakte godset langs en slags motorvei til sjøs, et godt stykke ut fra kysten. Det vil øke sikkerheten i kystsonen fordi bergingsbåter da vil ha bedre tid på å bringe skipet i sikkerhet om markedet, forklarer Morits Skaugen. Dessuten blir det utarbeidet en plan for hva slags kompetanse klyngen trenger i fremtiden. Et samspill med BI, Universitetet i Oslo, NTNU og Høyskolen i Vestfold er viktig framover, understreker Skaugen. I løpet av våren var rederiskatteordningen og det offentliges rolle i næringspolitikken oppe til debatt i media. Skaugens oppfordring til myndighetene er å gi det norske maritime miljøet vilkår som er konkurransedyktige internasjonalt sett. Han påpeker at dynamisk politikk og nasjonal satsing har gjort land som Danmark, Nederland og Singapore verdensledende i den maritime sektoren i løpet av kort tid. Og det fra et beskjedent utgangspunkt. Mitt budskap er først og fremst at myndighetene bør satse på denne næringen fordi den kaster mye av seg. Når olje og gass ikke lenger er avgjørende, vil dette være en næring for framtiden. Her har vi kompetanse og ressurser, sier Morits Skaugen. det skulle få motorstopp, forklarer Lie. Hun påpeker imidlertid at dersom Norges stemme skal telle internasjonalt, er det viktig at Norge fortsetter å være en stor flaggstat. Sjøfartsdirektoratet uttalte i fjor at norske miljøpolitikere burde være svært opptatte av å sikre Norge som stor skipsfartsnasjon, sier hun. Heyerdahl-prisen I 1999 ble Heyerdahl-prisen etablert av Thor Heyerdahl og Norges Rederiforbund. Annet hvert år får en maritim bedrift cirka dollar for sin innsats for miljøet. Heyerdahl hadde selv sett hvilken skade utslipp av olje gjør, og ville oppmuntre næringen til å være miljøvennlig, derfor ble prisen opprettet, forklarer Lie. I fjor vant det japanske rederiet NYK Line. Målet er at prisens prestisje skal øke i fremtiden, avslutter Lie. Internasjonalt En utrolig spennende bransje å være i. Shipping driver tross alt all handel. Det er ikke mye som kan sendes med fly, slår Jens-Julius Ramdahl Nygaard (27) fast. Et spennende trainee-program og muligheten til å jobbe i et internasjonalt miljø fristet de fire. Vi møter mange kompetente mennesker, og miljøet er morsomt, forteller Elise Heidenreich (26). Programmet har gitt henne mersmak på maritim sektor. Absolutt en bransje jeg vil jobb mer i, sier Jens-Julius, og påpeker at mye spennende skjer hele tiden. I tillegg er næringen solid. Det er ganske imponerende å tenke på at Nordea og DnB Nor er blant de beste shippingbankene i verden. Og hovedkontorene ligger jo her i Oslo, sier Jannicke Haugerud (25). Fire traineer i fire ulike bedrifter gir programmet Maritim Trainee full pott. F.v.: Elise Heidenreich er i Aker Yards, Per Kristian Knutsen holder til hos Wilh. Wilhelmsen ASA, Jens-Julius Ramdahl Nygaard er i Awilco, mens Jannicke Haugerud til daglig befinner seg hos Nordea. Bygger nettverk Hospitering hos en annen bedrift, et fem måneders opphold i utlandet og 35 dager med faglige samlinger er en del av programmet. De har plukket ut en gjeng som passer utrolig godt sammen. Ettersom vi representerer ulike arbeidsplasser og har forskjellig bakgrunn, lærer vi mye av hverandre. Dessuten er det fint å ha noen å spørre dersom en lurer på noe, sier Jannicke. Per Kristian Knutsen (28) forklarer at hensikten med programmet er at traineene skal bygge nettverk i tillegg til å lære mest mulig om bransjen. De faglige samlingen har hatt fullt program fra morgen til kveld. Det morsomme er at vi får mulighet til å jobbe hos konkurrenten, sier Jens-Julius. Han mener bedriftene som er med, har vært flinke til å legge forholdene til rette. Foreløpig er ingen ikledd dobbeltspente blazere med gullknapper. Ha ha! Nei, men det forventer vi nesten at vi får når vi er ferdige med programmet, ler de. Foto: Nancy Bundt/IInnovasjon Norge Foto: Nancy Bundt/IInnovasjon Norge Foto: Morten Brakestad Oslo Teknopol 7

8 08 MARITIM PRESENTASJON AV KLYNGER Om kort tid skal vi få fart på salget av OceanSaver, sier administrerende direktør i OceanSaver, Stein Foss (t.v.) og direktør for forskning og utvikling i datterselskapet Metafil, Aage Bjørn Andersen. NORSK OPPFINNELSE RENSER BALLASTVANNET Ballastvann regnes som den største kilden til forurensning av havet. OceanSaver har funnet løsningen som også sparer redere og verft for store utgifter. MTekst: Jorunn Nilsen Foto: Morten Brakestad ye hardt arbeid ligger bak. Nå ser vi imidlertid at det bærer frukter, smiler administrerende direktør i OceanSaver, Stein Foss. For kort tid siden vant systemet som behandler ballastvann, prestisjeprisen Seatrade Awards 2006 i London. Oppfinnelsen sørger for bedre miljø til havs. I tillegg reduseres korrosjonen i ballasttankene noe som koster rederiene mange penger i tillegg til å være et miljøproblem i seg selv. Tre trinn Skipsfarten frakter årlig tusenvis av arter som blindpassasjerer i ballastvannet. Disse havner i miljø der de ikke hører hjemme og skaper trøbbel. Av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) rangeres denne ufrivillige overføringen av fremmede arter som den aller største trusselen mot det marine biologiske mangfoldet. Redere blir etter hvert tvunget til å investere i utstyr for rensing av ballastvann gjennom en internasjonal konvensjon, forteller Foss, som sammen med tre andre gründere har funnet løsningen: Først separeres større organismer ut ved filtrering. Deretter overmettes vannet med nitrogen, slik at organismer som fremdeles er i vannet, blir kvalt av mangelen på oksygen. De som fremdeles er igjen, blir utsatt for hydrodynamisk kavitasjon en ekstrem påkjenning Fire glade gründere: Kjell Varenhed (f.v.), Aage Bjørn Andersen, Stein Foss og Gunnar Bærheim. som river cellemembraner i stykker. Ved utslipp av ballastvannet tilsettes luft slik at rent, tilnærmet normalt sjøvann slippes ut. Viktige samarbeidspartnere De fire gründere har til sammen mer enn 100 års erfaring fra maritim virksomhet. Det hele startet i Først og fremst fordi markedet for det tidligere forretningsområde, isolering av kjøleskip forsvant for flere av gründerne. Det har kostet tid og egne penger å satse på oppfinnelsen. Men folk har hatt tro på oss, sier Foss. I dag har de både Innovasjon Norge, Statoil, Kongsberg Innovasjon, Campus Kjeller, Sumitomo Corporation og rederiene Fednav Limited og Leif Höegh & Co i ryggen. To skip seiler for tiden med deler av systemet installert ombord. Om kort tid skal resten av systemet installeres. Sertifisering må på plass og så må vi få fart på salget, sier Foss. Kontakter og nettverk i Kina og Japan er der allerede. Tilstedeværelse i Asia blir en nødvendighet i fremtiden, men for øvrig blir vi her. Det maritime miljøet i Norge er verdenskjent og det er en stor fordel for oss, avslutter Stein Foss. FAKTA OM BALLASTVANN Når et fartøy ikke går med vanlig last, tar det inn ballast, oftest i form av vann eller olje i bunntankene, for å øke stabiliteten. Skipet sies da å gå i ballast. Årlig transporteres det globalt over 10 milliarder tonn ballastvann. I ballastvannet følger det med en mengde blindpassasjerer. Mer enn 3000 forskjellige a r t e r f r a k t e s m e l l o m v e r d e n s h a v e n e h v e r e n e s t e d a g. Kilde: Caplex og IMO Takker det norske shippingmiljøet for suksessen Uten det sterke norske shippingmiljøet ville det vært langt tøffere å etablere et internasjonalt sjøforsikringsselskap. Tilhørigheten til Norge gir en aksept og en legitimitet som er uvurderlig internasjonalt, sier Bjørn Hildan. Som sjøfartsnasjon er det viktig at Norge også har sterke miljøer som gjør det skarpt internasjonalt på området sjøforsikring. I dag er det norske miljøet faktisk nest størst i verden, bare slått av London, sier Bjørn Hildan administrerende direktør i Bluewater. Hildan leder selskapet Bluewater Insurance, som på få år er blitt et av landets tre største selskaper på sjøforsikring og storkasko. Siden selskapet ble etablert , har selskapet vokst fra 2 til 21 personer, og i løpet av 2006 regner Hildan med å ansette ytterligere 4 5 personer. I dag forsikrer vi tank-, bulk- og containerskip i 45 land spredt over hele verden. Våre største markeder er å finne i Hellas, Tyskland og Norge. Vi dekker fysisk skade på skrog og maskiner, samt tidstap, forteller Hildan. Hildan trekker frem den sterke merkevaren som Norge har som sjøfartsnasjon som en av de viktigste grunnene til at de fikk innpass i internasjonale miljøer, selv om de konkurrerte med selskaper som var langt større. Det gjorde at finansielle miljøer, fortrinnsvis innenfor shippingmiljøet, hadde tro på oss. Bluewater Insurance ASA Haakon VIIs g 1 Postboks 1413 Vika 0115 Oslo, tlf Oslo Teknopol

9 FORSKNING OG UTVIKLING SOM FUNDAMENT Konseptskipet E/S Orcelle går på vind-, sol- og bølgeenergi. Wilh. Wilhelmsen ønsker i fremtiden å implementere deler av denne teknologien på skipene sine. Foto: Wallenius Wilhelmsen Logistics Hvordan er det mulig for en global maritim gruppe i i et lite høykostland langt nord å være en ledende, internasjonal aktør? Vi har skipsfartstradisjonene, kunnskapen og erfaringen som et sterkt fundament i bunnen. Kompetansen er det viktigste vi har, så den må vi forvalte riktig, sier Arild B. Iversen, konserndirektør for shipping og logistikk i Wilh. Wilhelmsen ASA (WW). WW satser mye på forskning og utvikling i samarbeid med Mitsubishi Heavy Industries, Marintek og sin svenske partner Wallenius, for å nevne noen. Forebyggende miljøtiltak utvikles også i samarbeid med Bellona og Det Norske Veritas. Nyskapende konseptskip Shipping regnes som en av de mest miljøvennlige fraktmåtene. Forbedringspotensialet ligger blant annet i optimaliserte skrog, propelldesign, lasteplanlegging og alternative energikilder. I Wallenius Wilhelmsen Logistics har WW sammen sin svenske partner blant annet utviklet et konseptskip, E/S Orcelle, som skal kunne drives av solenergi, vind- og bølgekraft. Verdenshavene er sensitive miljøer. Derfor er vi raskt ute med å benytte den miljøvennlige teknologien vi kan få tak i, og bidrar stadig til videreutvikling, sier Iversen. Fra shipping til logistikk Wilh. Wilhelmsens fokus har tidligere vært å bringe gods fra en havn til en annen. Dette dreies mer og mer mot en dør til dør -tenkning, og den maritime gruppen seiler allerede i medvind. Tradisjonsrike Wilh. Wilhelmsen (WW) har de siste årene utviklet seg til å bli en ledende internasjonal leverandør av maritime tjenester til et globalt marked. Med forgreninger til alle verdensdeler er de raske til å fange opp trender og tendenser. Shipping er i ferd med å utvikle seg til logistikk. Med globalisering av markeder og bransjer endres verdikjedene i takt med at kundekravene øker. Tidspresset er én ting, men det blir også stadig viktigere å kunne levere fra dør til dør fremfor kun fra havn til havn, mener Ingar Skaug, konsernsjef i WW. WW som årlig frakter 4,6 millioner biler og annen tung, rullende last, satser mye på utvikling av logistikktilbudet. Shipping er i ferd med å utvikle seg til logistikk. Med globalisering av markeder og bransjer endres verdikjedene i takt med at kundekravene øker, sier Ingar Skaug, konsernsjef i WW, og Arild B. Iversen, konserndirektør Shipping & Logistic (til venstre). Viktig norsk kompetansebygger Transportløsninger via underleverandører på land gjør at WWs kunder kan få fraktet varene sine fra fabrikk til skip, på skip og videre fra kai til forhandler. WW tilbyr den helhetlige logistikken hovedsakelig via eierskap i transportselskapene, og styrer i tillegg hele verdikjeden. Logistikk er kunnskap om styring og kontroll av vareflyt. Dette krever ulik spesialisert kunnskap. Kompetansen er vanskelig å finne i Norge. Men med vår multinasjonale stab tilfører vi ny kunnskap fra Tyskland, England, USA og Asia som er sterke på feltet. Logistikkompetanse er også svært viktig for andre norske industrier, som fisk, olje og gass, sier Skaug. For at bransjen skal kunne bidra med slik kompetanse til Norge, må den forbli i landet. Da må de statlige rammebetingelsene være i orden, noe Skaug mener de ikke er. Våre forutsetninger må være like de i EU. Vi er spesielt opptatte av at vi skal ha samme handlefrihet til reinvesteringer innen selskapet. Dagens skatteregler knebler oss i forhold til dette. Like forutsetninger motvirker utflytting Den norske politiske linjen er på god vei til å vanne ut det maritime miljøet ved at rederiene rømmer landet. Meglerapparat, bank og forsikring er godt etablert i utlandet allerede. Andre utsatte deler av klyngen er de ulike leverandørene. Skaug poengterer at øvrige samarbeidspartnere innen forskning og utvikling, juss og andre tjenesteytere vil flytte med rederiene om de flagger helt ut. Vi ønsker å forbli i Osloregionen, men vi må ikke være her. Vi tilpasser oss verden, presiserer konsernsjefen. Oslo Teknopol 9

10 Skal vokse innen IT-sikkerhet Det Norske Veritas skal ansette mer enn 1000 nye medarbeidere i året som kommer. Mange av dem skal arbeide med IT-sikkerhet. Det Norske Veritas skal ansette en rekke nye medarbeidere innen IT-sikkerhet i år. Det Norske Veritas er godt kjent, både her til lands og ute i verden, som en av verdens fremste klassifiseringsselskap innenfor den maritime sektoren og som eksperter på risikoanalyse. Nå skal DNV satse på IT-sikkerhet, og tar mål av seg til å bli den foretrukne partneren også på dette området. Samfunnet er sårbart for feil i programvare, IT-systemer og utstyr. I dag omgir vi oss med IT-løsninger uansett hva vi gjør og hvor vi er, og derfor er et viktig at sikkerheten ivaretas og kontrolleres på en tilfredsstillende måte, sier nyutnevnt konsernsjef i DNV, Henrik Madsen. Mange av feilene som rammer det moderne samfunnet, produktene vi bruker, eller løsningene vi benytter, har sin årsak i programvarefeil, forteller Madsen. Det er flere eksempler på telekommunikasjon som har brutt sammen på grunn av en programvarefeil, og bilindustrien sliter med milliardkostnader som følge av programvarefeil. De aller fleste tilbakekallingene av biler skyldes programvarefeil under konstruksjonen. Denne kostnaden er det mulig å redusere gjennom en metodisk tilnærming til risiko, sier han. Energisektoren Energisektoren er et viktig vekstområde for DNV. Målsetningen er å styrke posisjonen i Norge samt befeste stillingen i verdens viktigste oljeprovinser. Også når det gjelder olje- og gassutvinning blir profesjonell risikostyring stadig viktigere. Ubemannede plattformer og utvikling av olje- og gassfelt på store havdyp setter nye og strengere krav til risikohåndtering. DNV har hovedkontor på Høvik utenfor Oslo. Her arbeider 1400 mennesker, mens over 4000 ansatte har sin arbeidsplass i verden for øvrig. DNV er altså langt større i utlandet enn her hjemme, og har DET NORSKE VERITAS ANSETTER NÅ MENNESKER INNENFOR FØLGENDE FAGOMRÅDER: Subsea/Drilling Rørledningsteknologi Materialteknologi Drift-, prosess- og inspeksjonsteknologi Energi Risikostyring IT Matsikkerhet flere kontorer internasjonalt enn Utenriksdepartementet. Vi ser at våre tjenester er etterspurt. 140 års erfaring med risikostyring og analyse har gitt en unik posisjon. Vi ser etter nye medarbeidere som vil være med å forme Det Norske Veritas i fremtiden. Det nærmeste året håper vi å kunne øke med omkring 1000 nye medarbeidere, sier Madsen. 10 Oslo Teknopol

11 I tet på sjørett Advokatfirmaet Vogt & Wiig bistår hele det maritime miljøet i Norge. Firmaet følger til enhver tid med på utviklingen i bransjen, slik at de på best mulig måte kan bistå klienter og samarbeidspartnere. Vi har erfaring med hele spekteret av problemstillinger relatert til shipping, sier partner i Vogt & Wiig, Frithjof Herlofsen. Firmaet har siden starten for vel hundre år siden hatt shipping som kjernevirksomhet. I dag er Vogt & Wiig landets ledende advokatfirma på sjørett, og firmaet utgjør en naturlig del av den maritime klyngen i Osloregionen og det maritime miljøet i Norge for øvrig. Vi er imidlertid blant dem som har videreutviklet denne delen av vår virksomhet, og er stolte av at vi til og med har klart å doble antallet medarbeidere med shipping som arbeidsfelt på noen få år, fortsetter Rødsæther. Årsakene til veksten er flere, men den viktigste er at Vogt & Wiig har klart å bygge opp og opprettholde et team som kan ta seg av alle sider ved shipping. Helt i tet Sjørett har aldri vært så sammensatt og kompleks som i dag. For industrien er det svært viktig å ha advokater som er helt oppdatert. For det maritime miljøet er det viktig å ha norske shippingadvokater som har kjennskap til alle sider ved maritim virksomhet, sier partner i Vogt & Wiig, Christine Rødsæther, som har spesialisert seg på shippingtransaksjoner. Den maritime næringen er i stadig utvikling ikke minst fordi det maritime miljøet i Norge er blant de fremste i verden. I løpet av de siste ti årene har det også skjedd endringer blant advokatfirmaene som har sjørett som sitt felt. På grunn av internasjonal konkurranse har flere advokatfirmaer sluttet med sjørett. Kontor i Singapore Singapore har befestet seg som et av de viktigste sentrene innen internasjonal shipping, og har lykkes med å tiltrekke seg norske interesser. I januar 2007 åpner også Vogt & Wiig kontor der. Vi ønsker å yte best mulig service overfor våre klienter og samarbeidspartnere. Derfor vil vi være på plass i Singapore, sier Herlofsen. Dette vil være med på å styrke Vogt & Wiigs posisjon som ledende advokatfirma innen shipping og sjørett. Det er avgjørende for oss at vi stadig utvikler vår virksomhet, og at vi hele tiden er i forkant både når det gjelder våre kunders behov og utviklingen generelt, avslutter Herlofsen og Rødsæther. Partnere i advokatfirmaet Vogt & Wiig AS, Frithjof Herlofsen og Christine Rødsæther, er en del av et bredt team av medarbeidere som har shipping som arbeidsfelt. NOR-SHIPPING 2007 JOIN THE LEADERS Norges maritime utstillingsvindu Med over deltakere fra mer enn 80 land er Nor-Shipping Norges desidert viktigste utstillingsvindu som sjøfartsnasjon. Arrangementet arrangeres hvert annet år og neste Nor-Shipping er lagt til Norges Varemesse juni deltakere fra mer enn 80 land deltar på Nor-Shipping. Ingen arrangement representerer og profilerer den norske maritime klynge bedre internasjonalt. Ingen arrangementer representerer og profilerer den norske maritime klynge bedre enn Nor-Shipping. Messen er anerkjent som en av de viktigste internasjonale arenaene og er dermed et unikt sted for å vise frem norsk maritim ekspertise og kompetanse. Den norske maritime klyngen er ikke bare en av de viktigste og største industrier i Norge. Den norske klyngen er også en av de viktigste drivkreftene i den internasjonale maritime utviklingen, forteller Tollef Schiander, Exhibition Director for Nor-Shipping. Møt lederne! Gjennom en hel uke vil arrangementet være navet i et miljø som også representerer ledende kompetanse innen maritim jus, maritim forsikring, megling, finansiering, design, klassifisering m.m. Nor-Shipping er ikke minst stedet hvor man møter de maritime lederne, rederne og beslutningstagerne. Derfor blir Nor-Shipping 2007 profilert under slagordet JOIN THE LEADERS. Dette inkluderer ledere, teknologi og forretningsdrift, opplyser Schiander. Schiander mener Norge har mye å vise frem. Vår store leverandør- og verftsindustri bygger og leverer til de mest kompliserte og teknologisk avanserte skipene, vi har de største operatørmiljøene og selskapene leder an utviklingen av shipservicetjenestene. Fagmessen er fokusert på de teknologiske løsningene og systemene som inngår i skipsbyggingsindustrien, men er også svært aktuell for andre enn teknisk fokusert personell. På konferansen LEADING VOICES som begynner med åpningsseremonien 12. juni 2007 kl , vil en rekke representanter fra den maritime verdenseliten møtes for å diskutere sentrale maritime temaer og internasjonal shipping, avslutter Schiander. Velkommen til Oslo og Lillestrøm juni 2007! Oslo Teknopol 11

12 12 Foto: Statoil Foto: Statoil ENERGI OG MILJØ PRESENTASJON AV KLYNGER Foto: Statoil Hensynet til miljøet og naturressursene står sentralt når energiressursene i nord skal utvikles. Norske bedrifter og politiske miljøer legger lista svært høyt når energiressursene i nordområdene skal utvikles. Et hardt klima og sårbar natur fordrer de strengeste krav til løsninger og holdninger. Osloregionen sitter på spisskompetanse som vil bli svært verdifull for utviklingen. OSLO RETTER BLIKKET NORDOVER igjen på 90-tallet. Nå produserer feltet like mye som på topp-nivåene sent på 70-tallet. Statfjord-feltet har hatt en lignende utvikling. Fellesnevneren for det som gjør dette mulig, er en interaktiv prosess mellom det operative fagmiljøet og forskning. Dessuten et samspill mellom rettighetshaverne, norske myndigheter, forskningsinstitusjoner og leverandørindustrien. Et godt eksempel på hvordan samarbeidsånden har resultert i verdensledende produkter, er OLGA, en programvare som simulerer flerfasestrømning i rørene som frakter olje og gass til lands. OLGA er et av verdens ypperste modelleringverktøy, og det er tvilsomt om Troll-, Ormen Lange- eller Snø- UTekst: Axel Revheim Foto: Morten Brakestad og Statoil tenriksminister Jonas Gahr Støre har kalt Nord-Norge for optimismens landsdel, og Statoils konsernsjef Helge Lund kaller like godt nordområdene for verdens nye energiregion. Forventningene til hva energiutviklingen kan gi regionen, er store, helt fra Nordland til Finnmark. Det er krevende hensyn som må tas, når fiskeri, miljø og energi skal leve side om side. Hvis vi skal utvikle olje- og gassressursene i nordområdene i samspill med naturforvaltningen på en bærekraftig måte, må vi ha det ypperste av teknologisk kompetanse. Det er derfor scenariene i nordområdene er så spennende for norske bedrifter, for her ligger vi langt fremme, sier Sven Mollekleiv, direktør for samfunnskontakt i Det Norske Veritas og leder for Oslo Energy Network. Norske myndigheter har utad lagt mye vekt på sårbarheten i nordområdene. Det er og vil være naturlig for både myndigheter og norske bedrifter å ta denne sårbarheten på alvor, og utvise ansvar i utviklingen og forvaltningen av både energi- og fiskeriressursene i området. Lista ligger høyt Vi har gode tradisjoner for å finne en riktig balanse mellom næringsutvikling, miljøhensyn og lokal verdiskaping. Dette vil være et av norske bedrifters sterkeste kort for å få delta i utviklingen også på russisk side, mener Mollekleiv. I og rundt Oslo har vi ressurser og mye kompetanse på dette området som vil være til beste for hele landets utvikling, inkludert distriktene, fastslår Mollekleiv. Det er dessverre få steder i verden energiselskapene legger igjen verdier til lokalbefolkningen etter utvinning av energiressursene i et område. Norge er i denne sammenhengen et unntak. Selv om energiog miljøklyngen har sitt geografiske tyngdepunkt rundt Oslo, er ikke dette til hinder for lokal verdiskaping i nord, sier Mollekleiv. Ledende på undervannsteknologi Ingen kommer utenom norsk teknologi og kompetanse når olje- og gassfelt langt til havs, på dypt vann, skal utvikles. Mye av æren for dette må tilskrives samarbeidsånden mellom oljeselskaper, forskningsmiljø og leverandørindustrien i Osloregionen. Tekst: Axel Revheim Foto: Morten Brakestad Illustrasjon: Norsk Hydro P å strekningen Lillestrøm-Oslo-Kongsberg finnes et miljø av bedrifter som er verdensledende på undervannsteknologi knyttet til olje- og gassutvinning. Institutt for energiteknikk (IFE) og Scandpower Petroleum Technology holder til i teknologimiljøet på Kjeller ved Lillestrøm. I Subsea Valley mellom Skøyen og Kongsberg finnes bedrifter som Aker Kværner, Vetco Gray, NGI, Technip, FMC og Det Norske Veritas, samt Kongsberg Maritime og FMC Kongsberg Subsea. Grunnen til at disse bedriftene dominerer feltutbygginger på store havdyp verden over, er at selskapene, forskerne og leverandørene har gitt hverandre rom og mulighet til å utvikle løsninger for morgendagen, parallelt med at det norske oljeeventyret har vokst frem. Samhandling, tillit og gjensidig respekt har vært nøkkelordene. Miljøet har vært enig om de langsiktige satsningsområdene slik at vi alle har kunnet trekke i samme retning, sier Liv Lunde, som er forskningsdirektør på Institutt for energiteknikk. Nyvinninger og teknologiske fremskritt på 80- og 90-tallet har vært helt avgjørende for å opprettholde oljeproduksjonen på norsk sokkel. Få steder er dette mer tydelig enn på Ekofisk-feltet. Produksjonen falt gradvis på 80- tallet før forsøk med vanninjeksjon blåste liv i feltet 12 Oslo Teknopol

13 FAKTA OM SNØHVIT OG STOCKMAN NORSKEHAVET SNØHVIT MELKØYA HAMMERFEST STOCKMAN BARENTSHAVET Statoil er operatør for Snøhvit-feltet i Barentshavet, som blir en stor utbygging på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Ved hjelp av en fjernstyrt havbunnsutbygging og rørtransport skal enorme mengder naturgass bringes til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG (Liquified Natural Gas). Utbyggingen av driftsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest er i gang med planlagt driftsstart i Snøhvit vil bidra til mange nye arbeidsplasser og har skapt optimisme i området. KIRKENES MURMANSK KVITSJØEN Stockman-feltet er verdens største gassfelt til havs og uten tvil det mest spennende energiprosjektet i nord på russisk side. Russiske Gazprom er operatør, og Hydro og Statoil er blant de aktuelle kandidatene til å utvinne gassfeltet. Både Hydro og Statoil gjennomfører prosjekter med avansert undervannsteknologi som har stor betydning for utviklingen av det russiske gigantfeltet. Hydro leder Ormen Lange-prosjektet, mens Statoil har Snøhvit. I tillegg jakter flere norske leverandørbedrifter på kontrakter og samarbeid med russiske partnere. OSLO Teknologi og kompetanse fra Osloregionen blir aktuell når energiressursene i Barentshavet skal utvikles. Snøhvit på norsk side og Stockman på russisk er de mest sentrale feltene i området. Det er en forutsetning for lokal verdiskapning nasjonalt og internasjonalt at vi bruker det beste ved kompetansen til energi- og miljøklyngen i hovedstadsregionen. Lokal næringsutvikling Norge og Russland har felles interesser av å ha en god miljøforvaltning i nordområdene. Det øker blant annet sikkerheten i regionen, noe kjøperne av energi- og fiskeriressursene er opptatt av. Russiske myndigheter har allerede signalisert at de vil legge seg opp mot norske miljøstandarder i utviklingen av energiressursene i Barentshavet. Russland er også like interessert som lokalbefolkningen i Nord-Norge i lokal næringsutvikling på russisk side. Både miljøperspektivet og lokal næringsutvikling gir muligheter for norske selskaper til å vinne kontrakter og finne partnerskap på begge sider av grensen. Det er voldsomme forskjeller i levevilkårene i Norge og Russland, og jeg håper og tror at norske bedrifter også kan bidra til en sosial utvikling i nordområdene. Dette vil ha en stor samfunnsmessig og sikkerhetsmessig verdi for begge land, sier Mollekleiv. Olje- og gassressursene i nordområdene må utvikles med det ypperste av tek nologisk kompetanse for å skje på en bærekraftig måte, sier Sven Mollekleiv. Oslo Energy Network er en del av Hovedstadsprosjektet, der Osloregionen utformer sine bidrag til økt innovasjon og nyskaping i Norge. Samarbeidsforumet består av bedrifter, FoUinstitusjoner og offentlige myndigheter som ønsker å styrke Osloregionens internasjonale konkurranseevne og synliggjøre kompetansefortrinn og muligheter innen energi- og miljøteknologi. Oslo Teknopol er sekretariat for nettverket. Kontakt for mer informasjon. hvit-feltene hadde vært utviklet uten OLGA. I dag er OLGA nærmest enerådende på verdensmarkedet for dynamisk simulering av flerfasetransport. Når det russiske kjempefeltet Stockman skal utvikles, vil det kreve enda bedre modeller. Sammen med seks internasjonale oljeselskaper utvikler IFE og SPT neste generasjons flerfasemodeller som forventes å gi vesentlig bedre presisjon i utforming og drift av olje- og gasstransport over store avstander. Det er viktig at vi fortsetter å investere i utvikling av ny teknologi slik at vi ikke sakker akterut. Norge har en unik posisjon, men det ligger mye hardt arbeid bak dette. Vi er nødt til å satse sterkere på både realfagsutdanning og innovasjon for å forbli et ledende miljø også i fremtiden, sier Lunde. I juni ble IFE, NTNU og SINTEF utnevnt av Forskningsrådet som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor flerfaseteknologi. I et spleiselag med det offentlige og oljeindustrien skal det nye senteret drive et åtteårig forskningsprogram som vil gjøre det mulig å styrke forspranget til den norske næringsklyngen innen undervannsteknologi. IFE blir vertsinstitusjon for SFI-satsingen. Vi er kanskje best i verden på undervannsutbygging av olje- og gassfelt, forteller Liv Lunde, forskningsdirektør i IFE. Illustarsjon: Norsk Hydro Illustrasjonen er fra Ormen Lange-feltet som Norsk Hydro er operatør for i utbyggingsfasen. Både Ormen Lange-feltet nordvest av Møre-kysten og Snøhvit-feltet som utvikles utenfor Hammerfest, har tatt i bruk grensesprengende undervannsteknologi som i hovedsak er utviklet i Norge. Oslo Teknopol 13

14 14 ENERGI OG MILJØ PRESENTASJON AV KLYNGER Patentert teknologi. Når flaskene slippes ned i resirkuleringssenteret, analyseres flasken for å bestemme hvilken type materiale den består av. Det er avgjørende for at avfallet havner i riktig beholder etter at den er kvernet. Kjernen i dette unike og patenterte gjenkjenningssystemet, som Tomra har utviklet i samarbeid med Sintef, er DOE-brikken (Diffractive Optical Element). INTERNASJONAL MILJØINNOVASJON KVERNER EMBALLASJEN PÅ STEDET Med det nye resirkuleringssenteret til Tomra kan emballasje sorteres og kvernes på stedet, noe som både reduserer volumet og transportbehovet betydelig. Ved at avfallet bearbeides kan også rene materialer med høy verdi sendes direkte til resirkulering uten fordyrende mellomledd. Tekst: Sven Øvergaard Foto: Tomra og Morten Brakestad D enne innovasjonen har et enormt potensial internasjonalt, da både verdien av resirkulerte råvarer og kostnadene forbundet med avfallshåndtering stadig stiger. Dette gjelder ikke minst i markeder som ikke har innført et pantesystem med andre ord de aller fleste land, sier Terje Hanserud, direktør for Recycling Center i Tomra. Et senter = 80 glassigloer Løsningen som Tomra har utviklet, reduserer volumet på emballasjen dramatisk. Hanserud opplyser at et eneste resirkuleringssenter erstatter hele 80 glassigloer og sparer dermed 90 prosent av logistikken rundt disse. Resirkuleringssenteret tar i mot alle typer glass- og plastflasker, store plastkanner, og bokser i både aluminium og stål. Et eneste resirkuleringssenter erstatter 80 glassigloer og sparer dermed 90 prosent av logistikken rundt disse, forteller Terje Hanserud, direktør for Recycling Center i Tomra. Fulle glassigloer og butikker som er overfylt med tomgods, medfører hyppig lastebiltransport. Et resirkuleringssenter trenger bare tømming et par ganger i måneden hvis det er mye i bruk, vel å merke. Trolig rekker det med færre tømminger, opplyser Hanserud. England i gang De nye resirkuleringssentrene er foreløpig kun i bruk i England, der seks pilotinstallasjoner er utplassert på supermarkedene til Tesco, verdens 3. største supermarkedkjede. Siden England ikke har noe pantesystem, og engelskmennene derfor ikke er vant til å få noe igjen når de leverer inn tomme flasker eller bokser, har de løst denne utfordringen med å tilby alle som leverer inn emballasje, andre former for gevinster. Når du leverer inn tomgods, kan du enten gi penger til et godt formål, være med i et lotteri eller få en verdikupong. Spesielt deltakelse i lotteriet har vært svært populært og medført at resirkuleringssentrene er godt brukt. Et annet marked som Tomra er i ferd med å få et gjennombrudd i, er Japan, men foreløpig lar Norge vente på seg. Hanserud forteller at de har en positiv dialog med Oslo kommune, men noen beslutning er enda ikke tatt. FRA OSLO TIL STAVANGER PÅ HYDROGEN I Drammen fyller du drivstoff produsert av søppel, i Grenland fra overskuddshydrogen og vel fremme i Stavanger fylles bilen med hydrogen fra naturgass. Hydrogenveien HyNor er på alle måter et internasjonalt unikt og banebrytende prosjekt. Tekst: Sven Øvergaard Foto: Morten Brakestad Illustrasjon: Hydro V Rundt 40 ulike aktører, med Hydro i spissen, står bak prosjektet HyNor. På listen over involverte partnere finnes flere større buss- og transportselskaper, kommuner, fylkeskommuner, utviklingsselskaper, avfallselskaper og høgskoler. eien strekker seg i dag fra Stavanger til Oslo, men allerede er det planer om å forlenge strekningen til København. Prosjektet går i enkelthet ut på å bygge opp en hydrogen-infrastruktur. Det vil si at som bilist skal du finne bensinstasjoner med hydrogen på hele ruten. Produserer drivstoff på stedet Prosjektet er enestående på mange måter, men ikke først og fremst på grunn av infrastrukturen. Slike veistrekninger finnes både på vestkysten av Canada og USA. Det er ingen kunst å bygge opp hydrogenstasjoner langs veien for deretter å frakte hydrogen til disse. Ideen med vårt prosjekt selve kongstanken er å produsere hydrogen på stedet, forteller Christopher Kloed, som har ledet HyNor-prosjektet. Dermed består prosjektet av en rekke underprosjekter med flere parter, som hver for seg produserer HyNor-prosjektet har utrolig mange positive synergieffekter. Ikke bare sørger vi for miljøvennlig bilkjøring, vi utnytter lokale forhold, vi utvikler nye produksjonsmåter og vi driver lokal sysselsetting og næringsutvikling, forklarer Christopher Kloed, som har ledet HyNor-prosjektet. hydrogen gjennom ulike produksjonsprosesser fra ulike energikilder. I Drammen lages hydrogen fra deponert husholdningsavfall, i Oslo produseres hydrogen fra vann, fra tungindustrien i Grenlandsregionen hentes industrielt overskuddshydrogen og i Stavanger skal hydrogenet produseres fra naturgass. Slike hydrogenstasjoner vil det bli flere av i fremtiden. SLIK FUNGERER HYDROGENMOTOREN Hydrogenforbrenningsmotorer fungerer i prinsippet som en vanlig forbrenningsmotor. Utfordringene ligger i innsprøytning, tenning, tetninger m.m. Gode løsninger finnes allerede på markedet, og det er flere leverandører av slike motorer. 14 Oslo Teknopol

15 Utvikler verdens mest innovative dykkerløsninger Technip utvikler undervannteknologi som er fremst i verden og avgjørende for full utnyttelse av oljefeltene. Nå utvikles organisasjonen og teknologien videre med mål om at Technip skal bli den ledende dykkeroperatøren på norsk sokkel en aktivitet som var spådd liten fremtid bare for noen få år siden. Stadig mer skjer på havbunnen. Kompliserte og effektive undervannsnettverk bestående av undervanns brønner og rørinstallasjoner, krever vedlikehold og reparasjons beredskap for sikrere og bedre utnyttelse av olje- og gassressursene. Produksjons aktiviteten styres ofte fra land, flere mil unna selve installasjonene, mens moderne spesialbygde fartøyer utfører de nødvendige installasjons og vedlikeholds operasjonene offshore. Technip bygger verdens mest innovative dykkerskip ved Aker Yard Søviknes. Skipet forventes å være ferdig høsten Renessanse for dykking. Det viser seg at dykkerbaserte operasjoner i mange tilfeller, der havdypet tillater det, er mer effektivt enn helautomatiserte løsninger. Det var det ikke mange som trodde for ti år siden. Flere mente at vi aldri ville få se dykkere på norsk sokkel igjen, minnes Hasselknippe og Strømsnes i Technip. Innovasjon gjennomsyrer vår offshoreaktivitet. Stadige forbedringer av produkter, tjenester og installasjonsmetoder er selve kjernen for å oppnå lønnsomhet innenfor olje- gassindustrien, forteller Hallvard Hasselknippe. Innovasjon er nøkkelen Han leder Technip Offshore Norge, datter av et av verdens ledende selskaper innen olje, gass og petrokjemisk engineering, konstruksjon og service. Med selskaper spredt over hele verden mener Hasselknippe Technip er godt posisjonert til å dyrke frem nye innovative løsninger. Et av områdene hvor Technip satser tungt er dykkerbaserte undervannsoperasjoner. En viktig drivkraft er den 5-årige ramme-kontrakten som selskapet ble tildelt av Statoil for dykking og beredskap. Rammekontrakten er basis for at vi nå bygger et helt nytt dykkerskip, det første i sitt slag på 25 år. Med sin innovative dykkerteknologi vil skipet bli en pionér på arbeidsmiljø og sikkerhet i forbindelse med dykking, opplyser Odd Strømsnes, salgs- og markedsleder i Technip Offshore Norge. VI REKRUTTERER! Stor ordrepågang gjør at vi ønsker å ansette flere, se under noen av våre ledige stillinger: Erfarent personell for offshore prosjektarbeid (Oslo/Stavanger) Materials Discipline Supervisor (Oslo) Engineering Manager (Stavanger/ Haugesund)) Kontraktsingeniører (Oslo/Stavanger) Facilities Engineer (Oslo) Project Services Manager IMR (Stavanger) Procurement Manager (Stavanger) Procurement/Sales Engineer (Stavanger) Senior Planner (Oslo) Senior Procurement Engineer (Oslo) Helpdesk medarbeider (Oslo) Cost Controller/Planner (Haugesund) Søknad og CV på engelsk sendes til Vennligst merk søknaden med stillingsbetegnelsen. Ønskes mer informasjon, vennligst kontakt oss på telefon Technip Offshore Norge AS Holtet 45, Postboks 193,NO-1321 Stabekk Telefon: , Telefaks: Oslo Teknopol 15

16 16 Oslo Teknopol

17 Foto: Ole Musken og Kai Myhre Flyter du på lang erfaring i jobben din? Flyter du like godt som før? Bachelor of Management på BI: Lederutdanning for deg som har erfaring og ønsker oppdatert kompetanse. Bachelor of Management lar deg bygge videre på tidligere utdanning, og formalisere og videreutvikle lederferdighetene dine. Undervisningen gir deg praktisk nytteverdi gjennom utstrakt bruk av deltakernes erfaringer fra næringslivet, i tillegg til at du får gode muligheter for nettverksbygging. Les mer på Financial Times har nylig kåret BI til en av Europas fremste handelshøyskoler, med særlig vekt på den brede forskningsvirksomheten vår, og på utviklingen av bedriftsinterne programmer. Nettopp denne kombinasjonen av forskning og tett samarbeid med næringslivet gjør at BIs studietilbud alltid er tilpasset reelle behov i arbeids markedet. Som privat stiftelse kan Handelshøyskolen BI dessuten drive kontinuerlig innovasjon, ved at alt overskudd investeres i mer forskning og i bedre studier. GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE Oslo Teknopol 17

18 18 IKT PRESENTASJON AV KLYNGER Få bruker mobiltelefonen flittigere enn nordmenn, og knapt noen er så raske til å omfavne ny teknologi som oss. En så moden brukergruppe gir de beste forutsetninger for at IKT-bedriftene skal lykkes, mener forskningsdirektør ved Sintef IKT og leder av Oslo ICT Network, Ernst H. Kristiansen. Høy kjøpekraft, vår iboende nysgjerrighet og teknologisult gjør Norge til et levende laboratorium for utvikling av mobile og trådløse produkter og tjenester. FREMTIDEN ER TRÅDLØS NTekst: Sven Øvergaard Foto: Morten Brakestad orge har spesielt gode utviklingsmuligheter innen elektronikk og sensorer og sluttbrukerapplikasjoner knyttet til disse. Vi har kompetansen, miljøet og kundene. Få bruker mobiltelefonen mer flittig enn nordmenn, og knapt noen er så kjappe med å omfavne ny teknologi. Med en så moden brukergruppe bokstavelig talt rett utenfor utviklingslokalene har våre IKT-bedrifter de aller beste forutsetninger for å lykkes, sier Ernst H. Kristiansen, forskningsdirektør ved Sintef IKT og leder av Oslo ICT Network. I samarbeid med nettverket Trådløs framtid ønsker Oslo ICT Network å bidra til å utvikle en sterk norsk næring innen mobile og trådløse tjenester og produkter. Her inngår bedrifter og forskningsinstitutter fra hele regionen. Ifølge analyseselskapet Menon hadde Osloregionen vel 70 prosent av landets totalt sysselsatte innenfor IKT i I tillegg har regionen en stor innholdssektor, og trådløse og mobile tjenester utgjør en stadig viktigere del av næringen, forteller Kristiansen. Mens 80- og 90-tallet på mange måter tilgjengeliggjorde datateknologien med PC og bruk av Internett, er det mye som tyder på at de nærmeste tiårene vil bli preget av mikro- og nanoteknologien. Skal vi tro Kristiansen, er Norge allerede godt posisjonert her. Synlige bevis på dette er alle nyetableringene på området, og ikke minst det faktum at stadig flere tunge internasjonale aktører legger deler av utviklingen sin til Norge for å oppnå gode og stabile utviklingsmuligheter. Et eksempel er Texas Instruments, som i begynnelsen av 2006 kjøpte opp Oslo-bedriften Chipcon. Sensonor er en av pionerene på området. Vi har drevet med mikroteknologiforskning siden tidlig på 60-tallet, og har i dag sterke miljøer både i Oslo, Trondheim og Vestfold. Nå jobber vi for å knytte miljøene tettere sammen. Et av de konkrete tiltakene er det nye mikro- og nanoteknologiske laboratoriet i Gaustadbekkdalen, forteller Kristiansen. At fremtiden er trådløs, er det ingen tvil om. Først fikk vi bankkortene som supplement til kontantene, men nå er mobiltelefonen for mange den enkleste Norge fikk aldri en Ericsson eller Nokia, men det trenger ikke bety så mye. Vi har olje- og gassindustrien, og vi har fantastiske muligheter til å kunne utvikle fremtidens trådløse produkter og tjenester, sier Ernst H. Kristiansen, forskningsdirektør ved Sintef IKT og leder av Oslo ICT Network. veien til betaling. Kinobilletter, parkering, heiskort og mye annet kan i dag betales via mobilen: Karttjenester, informasjon om når bussen kommer eller for eksempel en guidet tur gjennom Akershus Festning? Norge er blitt verdensledende i utvikling av smsbaserte mobiltjenester, og norske fagmiljøer holder høy kvalitet. Umulig å spå om produktene Også innenfor mikroteknologi skjer det en rekke spennende nyutviklinger. Sensorer kan opereres inn i kroppen eller festes på Etablerer ny IT-campus i Det nye informatikkbygget representerer Norges største enkeltsatsing på IKT noensinne. Et løft som vil bety mye for rekruttering til studiene og for studentenes og forskernes kontakt med næringslivet, spår Morten Dæhlen. Tekst: Sven Øvergaard Foto: Morten Brakestad Etablerer informatikk-campus. Et toppmoderne bygg vil bidra til at trivselen øker for både studenter og ansatte. Gaustadbekken som i dag ligger i rør, skal også frem i lyset, forteller instituttleder Morten Dæhlen. Dæhlen leder Institutt for Informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo, og mener tiden er overmoden for en samlokalisering av instituttets aktiviteter i det nye informatikkbygget. Bygget vil samle utdanning og forskning som i dag pågår i en rekke forskjellige bygg rundt om på Blindern. Samarbeidet og dialogen miljøene imellom vil øke betraktelig. Jeg er overbevisst om at instituttet vil bli mer attraktivt både for studenter, forskere og eksterne samarbeidspartnere, sier Dæhlen. Innen forskning og utvikling står Universitetet i Oslo med IFI som den største utdanningsinstitusjon for IKT i Osloregionen. Rundt 2000 studenter gjennomfører kurs på instituttet hvert år, og drøyt 100 av disse er doktorgradsstudenter. I tillegg til IFI er sentrale IKT-institusjoner som Norsk Regnesentral, SINTEF og Forskningsparken lokalisert i Gaustadbekkdalen. 18 Oslo Teknopol

19 huden for å overvåke hjertet etter en bypass-operasjon. På sokkelen overvåker sensorer olje- og gassproduksjonen og kan varsle om feil på nøkkelkomponenter. Oljebransjen selv mener at intelligent bruk av trådløs teknologi vil være fremtidens viktigste bidragsyter til økt lønnsomhet og driftsikkerhet på sokkelen. Det er umulig å forestille seg hvilke nye trådløse produkter og tjenester vi vil få, men det som er helt sikkert, er at det vil skje store endringer. Se for eksempel på hva en mobiltelefon kan brukes til. Den er i realiteten en bærbar computer, som inneholder avanserte programmer og kan håndtere og overføre store mengder informasjon. Dette åpner for nye bruksmønstre og behov, og programvaren i mobiltelefonen og andre trådløse produkter blir stadig viktigere for denne utviklingen, opplyser Kristiansen. Trådløs ID For å utmerke oss mener Kristiansen at vi må spisse forskningen innenfor enkelte områder. Vi kan ikke være gode på alt. Et av områdene hvor Norge Gaustadbekkdalen allerede utmerker seg, er innenfor RFID-teknologi, det vil si radiofrekvent identifikasjonsteknologi. Kort fortalt kan vi si at RFID er en digital variant av strekkoder, og over tid vil trolig RFID erstatte strekkodene. Slike databrikker åpner for bedre sporing og kontroll med eiendeler, dyr, varer eller mennesker. I dag brukes systemet på en rekke felt, fra sporing av stjålne biler til enkelte kasinoer i Las Vegas som brukes RFID til å avsløre falske spillebrikker. En annet bruksområde kan være bedre kontroll med personell på risikable oppdrag ute i Nordsjøen. Det er svært viktig at Norge henger med i denne utviklingen. Sintef IKT har derfor etablert RFID Innovasjonssenter AS sammen med Dataforeningen, GS1 Norway, Den Norske Emballasjeforening og Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon. En viktig målsetning for senteret skal være å bygge opp og videreutvikle allerede eksisterende norsk kompetanse på området, samt fremme dialog om forretningsmuligheter. Superlaboratorium. Veien å gå for Norge er å spisse vår innsats innenfor enkelte områder, for eksempel på trykkmålere og strålingssensorer. Her ser vi Sintefs og Universitetets nye superlaboratorium innenfor nano- og mikroteknologi. Laboratoriet, som er et av Europas mest avanserte, ligger strategisk plassert midt i Gaustadbekkdalen i gangavstand til forskningsmiljøene på Gaustad og Blindern. Oslo ICT Network er en del av Hovedstadsprosjektet, der Osloregionen utformer sine bidrag til økt innovasjon og nyskaping i Norge. Samarbeidsforumet består av bedrifter, FoUinstitusjoner og offentlige myndigheter som ønsker å styrke Osloregionens internasjonale konkurranseevne og synliggjøre kompetansefortrinn og muligheter innen IKT. Oslo Teknopol er sekretariat for nettverket. Kontakt for mer informasjon. SIMULASENTERET Robuste nettverk Vi er helt avhengig av stabil og sikker teleinfrastruktur. Ved Simulasenteret på IT Fornebu høster de internasjonal anerkjennelse for sin banebrytende forskning på motstandsdyktige nett. Tekst: Sven Øvergaard Foto: Morten Brakestad Årsakene til nettverksbrudd kan være gravemaskiner som sliter kabler, branner, hacking, virusangrep og feil på ulike komponenter. Mens brudd forårsaket av gravemaskiner, er forholdsvis lett å finne, er det langt verre å oppdage feil i komponenter som tilsynelatende fungerer som de skal. Komponenter som ikke fungerer etter boken, påvirker ofte resten av nettverket, og konsekvensen kan være at nettverket slutter å fungere, forklarer professor Olav Lysne, forskningsdirektør for Nettverk og distribuerte systemer i Simula. Som eksempel trekker Lysne frem Netcoms Blant de fremste i verden. Vi gjør det skarpt internasjonalt. Blant annet nevnes vi av standardiseringsorganet for Internett, IETF, som en av de tre viktigste forskningssentrene som driver forskning på robust ruting i Internett, opplyser Olav Ly sne ved S i mulas en t er e t. omfattende sammenbrudd i 2005, hvor kun en liten konfigureringsfeil førte til at tusenvis av mobilkunder mistet forbindelsen i lang tid. Totalt er opp mot 3000 mennesker involvert på FoU-området, noe som gjør Gaustadbekkdalen til et av de største sentrene for teknologi i Norge. IFI2 blir i denne sammenhengen et viktig tilskudd. Bygget er som skapt for utstillinger, seminarer og foredrag som vil bidra til å skape kontaktflater og relasjoner mellom studenter, forskere og næringslliv. Kort og godt en yngleplass for kreativitet og innovasjon, fastslår Dæhlen. Det nye informatikkbygget skaper begeistring. Universitetsstipendiat Matija Puzar har bygget en lego-modell av IFI2. Bygget vil stå ferdig i løpet av millioner til robuste nett Det blir derfor stadig mer viktig å lage robuste nett som både har en iboende motstandsdyktighet i seg, og hvor man lett kan identifisere og utbedre feilene når de først har oppstått. Det nettopp det Lysne og hans kollegaer ved Simulasenteret forsker på, og nå får de ytterligere vind i seilene. Bevilgningen fra Samferdselsdepartementet på 27 millioner til prosjektet Robuste nett betyr svært mye for oss. Med disse pengene kan vi rekruttere flere dyktige kollegaer, forteller Lysne. Oslo Teknopol 19

20 20 IKT PRESENTASJON AV KLYNGER NYTT NORSK IT-EVENTYR? Ved at kroppen automatisk sender kritisk informasjon til helsepersonell, vil mange oppleve en vesentlig høyere livskvalitet og økt trygghet i hverdagen, tror Eirik Næss-Ulseth, her omgitt av forsker Karl Øyri og professor Ilangko Balasingham fra Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet som foretar testing og utprøving av sensorene. KROPPEN ONLINE MED LEGEN Se for deg at legen overvåker hjertet ditt trådløst 24 timer i døgnet. Bare hvis legen merker noe spesielt, blir du innkalt. Slik trådløs overvåking blir en del av fremtidens helsetilbud, og danner dermed grunnlaget for et mulig nytt norsk industrieventyr. Tekst: Sven Øvergaard Foto: Morten Brakestad D e helsemessige utfordringene blir mange i årene fremover. Eldrebølgen slår til for fullt etter 2010, og stadig flere sliter med kroniske sykdommer som diabetes II og ulike hjerte- og karsykdommer. Det vil medføre at ressursene som går til behandling og overvåking, vil øke dramatisk. Det er også hemmende for livskvaliteten å stadig måtte møte opp på sykehuset for kontroller. Ønsket om behandling og medisinsk overvåking i sitt eget miljø, samt full bevegelsesfrihet, står nok høyt på listen for mange pasienter, tror Eirik Næss- Ulseth i det norske selskapet Novelda AS. Kritisk informasjon gjennom sensorer Sensorer, som trådløst er koblet til legen via en sender, kan løse noen av problemene. Næss-Ulseth har derfor tatt initiativet til et omfattende norsk-svensk prosjekt med fokus på pasientnær kommunikasjon med overvåking og medisinering. I prosjektet er Intervensjonssenteret (IVS) ved Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF en sentral aktør. IVS driver forskningsbasert aktivitet innen teknologi, anestesi, radiologi og klinisk behandling. Sensorteknologigruppen ved IVS jobber med å identifisere nye markører og utvikle nye, smarte sensorer og avanserte kommunikasjonsløsninger som kan brukes i diagnostikk, behandling og monitorering. Helse- og omsorgstjenesten belastes stadig mer av ikke-omsorgskrevende pasienter. Det vil si personer som ikke er akutt syke, men som likevel må komme til helseinstitusjoner for prøvetaking, kontroll og medisinering. Med teknologi som gjør det mulig for pasienten selv eventuelt via en overvåkingssentral å gjennomføre nødvendige kontroller og medisinering, vil helsetjenesten avlastes betydelig, mener Næss-Ulseth. En annen potensiell gevinst er økt effektivisering ved at man unngår unødvendige innleggelser på sykehus, tidligere mobilisering med trådløs teknologi og kortere liggetid for pasienter. I kroppen eller på kroppen Sensorene vil bli mange, varierte og vil enkelt kunne tilpasses den enkeltes diagnose. Sensorene kan måle puls, blodsukker, kroppstemperatur, blodtrykk, pust osv. De kan festes på huden som et slags plaster eller opereres inn i kroppen. Noen utfordringer er det likevel. Blant annet må vi forske mer på stabilitet, sikkerhet, nettverk, vekt og størrelse. Næss-Ulseth mener Norge og Sverige kan bli ledende i verden på dette feltet. Regionen har høy kompetanse, spesielt innenfor mikroteknologi, og det er en lav terskel i de nordiske land for å ta i bruk ny teknologi. Det er også nære relasjoner mellom medisinske og tekniske miljøer som betyr at løsninger kan utvikles og settes i produksjon raskt. BIOMEDICAL WIRELESS SENSOR NETWORK Biomedical Wireless Sensor Network er et tverrfaglig prosjekt med deltagelse fra ledende bedrifter i Oslo-, Stockholm- og Gøteborgregionen. Initiativet kommer fra samarbeidsforumet Oslo Bio og vil bidra med de første anvendelsene inn i det større norsk-svenske prosjektet Wireless Life Science Testbed and Network. TRÅDLØS MILJØBY: Færre privatbiler og bedre trafikkflyt STekst: Sven Øvergaard Foto: Morten Brakestad tort sett alle større byer i verden sliter med forurensning og for mye trafikk. Våre innovasjoner Smart Share og Smart Signboard reduserer antall privatbiler og gir bedre muligheter for trafikkstyring, forteller daglig leder Richard Fossum i ITS Tellus. Ordningen med bysykler i Oslo har vært en kjempesuksess. Nå ser Fossum og medgründer Jan K. Nielsen på hvordan de kan få til et tilsvarende system med miljøvennlige bybiler. Smart Share Fremfor å sette ut masse biler, slik som det ble gjort med bysyklene, inviterer ITS Tellus til samarbeid med transportmyndigheter og kollektivtransportselskaper. Selv om du reiser kollektivt, er du ofte avhengig av alternativ transport i tillegg. Dette medfører at mange likevel ender opp med å bruke privatbilen. Som medlem av vårt konsept kontakter du sentralen med mobiltelefonen og får deretter beskjed om hvor nærmeste ledige bil befinner seg. Du kan samtidig reservere bilen, og du får også tilgang til bruk av bilen med mobiltelefonen, forklarer Fossum. Smart Signboard Smart Signboard er digitale informasjonstavler, hvor informasjonen ved hjelp av trådløs teknologi kan endres på bare noen sekunder. Informasjonstavlene kan brukes på en rekke områder, men et av de mest spennende områdene vil være å informere og dirigere trafikken. Fremfor å senke hastigheten permanent hele vinteren for å spare miljøet, kunne man for eksempel regulere hastigheten dag for dag, alt etter hvor sterk forurensningen er. En annet bruksområde er å ha lavere hastighet i enkelte tidsperioder for å hindre kødannelse, opplyser Fossum. Internasjonalt potensial. Med sine to konsepter, Smart Share og Smart Signboard, ønsker gründerne av det lille selskapet ITS Tellus, Richard Fossum og Jan K. Nielsen, å bruke moderne trådløs teknologi for å forbedre transporteffektiviteten og bymiljøet. 20 Oslo Teknopol

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Øyvind Såtvedt, Direktør Sekretariatet for Osloregionen Hvorfor profilere Osloregionen? 2 Hva er det som forbinder oss? Integrert

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Buskeruds fortrinn Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold En internasjonal organisasjon Distriktskontor Lokalkontor

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Profileringsprosjektet i Osloregionen Sekretariatet for Osloregionen

Profileringsprosjektet i Osloregionen Sekretariatet for Osloregionen Profileringsprosjektet i Osloregionen Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Omfatter 72 (75) kommuner (inkl. Oslo), 3 (4) fylkeskommuner totalt nesten 2 millioner innbyggere. Etablert 1. januar 2005.

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til?

Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til? Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Vestlandsk Vidsyn Sola Strand Hotell, 17.09.2014 Tre Globale Megaslag 1. Klima 2. Ressurser 3. Menneskesinnene

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer